Habilitering og rehabilitering i Helse Sør-Øst Tema: «Selvstendighet og deltakelse»

Transkript

1 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Habilitering og rehabilitering i Helse Sør-Øst Tema: «Selvstendighet og deltakelse» Direktør medisin og helsefag Alice Beathe Andersgaard, Helse Sør-Øst RHF Regional ReHabiliteringskonferanse, 22. oktober 2014

2 Bredt samarbeid for å skape pasientens helsetjeneste Fokus på kvalitet, pasientsikkerhet og digital fornying

3 Kvalitet og pasientsikkerhet

4 Utvikling og ambisjon Én helsetjeneste Kvalitet og pasientsikkerhet Etablert RHF og foretaksgruppe Helse Sør og Helse Øst ( ) Etablering av foretaksmodellen Etablering av ny styringsmodell Første runde funksjons- og oppgavefordeling Færre og større helseforetak Utviklingsplaner for nye sykehus Bedre tilgjengelighet Bedre kontroll med økonomien Funksjons- og oppgavefordeling Rett behandling på rett sted Helse Sør-Øst Prinsipper for funksjons- og oppgavefordeling ( sentralisere det vi må, desentralisere det vi kan ) Etablering av sykehusområder Omstillingsprogrammet for hovedstadsområdet - etablering av OUS, Vestre Viken og Ahus Etablering av fellestjenester for IKT, innkjøp, HR Systematikk for økonomistyring inntektsmodell, økonomisk langtidsplan, helhetlig investeringsplan, rapportering Helse Sør-Øst Kvalitet, kompetanse og ledelse En drivkraft for kvalitet, pasientsikkerhet og samhandling i pasientbehandlingen Fortsatt vekst i forskning og innovasjon. Kunnskapsbasert praksis, helhetlige pasientforløp, samhandling og kontinuerlig kompetanseutvikling Utstillingsvindu for brukermedvirkning. Pasientens kunnskap og erfaring er ressurs for organisering og pasientforløp Gode og effektive fellestjenester innen IKT, innkjøp og eiendom Mobilisering av ledere/medarbeidere. Styrket lederskap, kompetanse og ressursstyring. Økt handlingsrom for en bærekraftig utvikling. Et internasjonalt referansepunkt for faglig kvalitet, pasientsikkerhet og forskning

5 To hovedområder for innsats fram mot 2020 Begge skal gi bedre kvalitet og pasientsikkerhet Helse Sør-Østs strategiske plan er organisert i to hovedområder: Et løft for kvalitet og pasientsikkerhet Fornyingsprogram for standardisering og teknologiske løsninger

6 Brukernes syn vektlegges Trygghet Åpenhet om kvalitet Informasjon og kommunikasjon

7 Styresak kvalitet og pasientsikkerhet Resultat og åpenhet Ledelse og styring Standardisering Bruker-medvirkning Kvalitet og Pasientsikkerhet Ansattes engasjement Pasientsikkerhetsprogrammet IKT, Digital fornying

8 Økende konsensus om kvalitetsmål

9

10

11

12 35,0 Trombolysebehandling ved blodpropp i hjernen 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 januar-april 2012 mai-august 2012 september-desember 2012 januar-april 2013 mai-august 2013 september-desember 2013 januar-april ,0

13 30 d overlevelse Sykehuset Østfold

14

15 30 dagers overlevelse ledelse

16 Være trygge og sikre Nasjonal pasientsikkerhetskampanje 1. Redusere antall pasientskader 2. Bygge varige systemer og kompetanse innen pasientsikkerhetsarbeid 3. Forbedre pasientsikkerhets-kulturen i helsetjenesten 9 ulike innsatsområder

17 Innsatsområder i programmetprogrammet 1 Bunntekst

18 GTT GTT resultater 2013 tall, nasjonalt fordelt på skadetype infeksjoner 1 Bunntekst

19 Trend: Utvikling av aktivitet 2002 til

20 Gjennomsnittlig liggetid i norske sykehus : ca : ca : ca : ca : ca.4

21 Styring av spesialisthelsetjenesten Stortinget Regjeringen Helse- og omsorgsminister Styreleder i Helse Sør-Øst Administrerende direktør i Helse Sør-Øst Styreleder i helseforetakene Administrerende direktør i helseforetakene Ledergrupper i helseforetakene Avdeling/enhet i helseforetakene

22 Regionale kompetansetjenester I Formålet: Styrke kvaliteten på tjenestene i regionen gjennom oppbygging og spredning av kompetanse både innen spesialisthelsetjenesten og til kommunene. Hovedfokus skal være å formidle og bygge opp kompetanse, samt bidra til kompetansespredning og implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis.

23 Regionale kompetansetjenester II Helse Sør-Øst RHF finansierer i dag 10 regionale kompetansetjenester- hvorav: Regional kompetansetjeneste for habilitering av barn og unge(rhabu)-oslo universitetssykehus HF - fra 2013 Regional kompetansetjeneste for rehabilitering (RKR)- Sunnaas sykehus HF/Samhandlingsarena Aker - fra 2013

24 RHABU- Utdrag handlingsplan Utarbeide retningslinjer for Down syndrom, utviklingshemning og Cerebral parese. Regional fagkonferanse annet hvert år Årlig basiskurs i habilitering Dagsseminar med aktuelle tema habu Store Torungen fyr

25 RKR Utdrag handlingsplan Pågående utviklingsarbeid av felles funksjonsmål innen rehabilitering Pågående arbeid med etablering av fagnettverk under RKR etjeneste-rehabilitering- (rkr)

26 Regionale fagråd Mandat: Faglige råd til det regionale helseforetaket Basert på mandat og konkrete oppdrag fra fagdirektør i Helse Sør-Øst Råd om regional faglig koordinering Råd om raskere implementering av nasjonale og regionale retningslinjer

27 Regionale fagråd versus Regionale kompetansetjenester.. Hvordan linke disse tjenestene sammen og sikre synergieffekt.

28 28 Samhandlingsreformen. Overordnet avtale om ansvars- og oppgavefordeling innen habilitering og rehabilitering er etablert Jfr. spesialisthelsetjenesteloven 2-1 e og helse- og omsorgstjenesteloven 6-1 Men er dagens avtaler tilpasset barn og unges behov?

29 29 Veileder for brukerutvalg.

30 Tilbudet i Helse Sør-Øst ReHabiliteringstjenester i spesialisthelsetjenesten ytes som: døgn-, poliklinisk-/dagtilbud, eller ambulante tjenester Tilbudene gis i: helseforetak spesialsykehus private helse- og rehabiliteringsinstitusjoner sykehus med avtale med Helse Sør-Øst RHF

31 31 Nye samarbeidsavtaler innen spesialisert rehabilitering fra

32 Skal inngås løpende avtaler mer langsiktighet Løpende avtaler gir: større forutsigbarhet, både for pasientene, institusjonene og Helse Sør-Øst RHF bedre faglig og administrativ oppfølging større fleksibilitet for å utvikle tjenestene i tråd med de behovene som kommer etter hvert, og med tanke på at ansvaret skal overføres fra spesialisthelsetjenestene til kommunene

33 Hva legger vi i kvalitet? bemanning og kompetanse at institusjonene i større grad kan ivareta pasienter med hjelpebehov økt kompetanse for blant annet å ivareta pasienter med tilleggsproblematikk innen rus/psykiatri nødvendig etter- og videreutdanning av helsepersonell bruk av faglig anerkjente og dokumenterte metoder systemer for å melde uønskede hendelser, samt lære av disse og minske risiko for gjentakelse

34 Mer kommunalt ansvar Ny veileder for rehabiliteringsfeltet og samhandlingsreformen innebærer at kommunene skal få en sterkere rolle med hensyn til ansvar og oppgaver Ved overføring av tjenester til kommunene er det et overordnet prinsipp at tilbud i spesialisthelsetjenesten ikke nedlegges før kommunen har etablert tilbud I en overgangsperiode, inntil kommunene har etablert tilbud, blir det kjøpt tjenester som i fremtiden blir kommunens ansvar Ytelsesavtalene i årene framover kan bli justert

35 Regional koordinerende enhet

36 Vi skal ha en rehabiliteringstjeneste som gir den enkelte pasient med rehabiliteringsbehov en tjeneste der kommune, spesialisthelsetjeneste og andre tjenesteytere samhandler med pasienten for å gi et sammenhengende tjenestetilbud etablert gode systemer som ivaretar pasientens behov for koordinering tilgengelige tjenestetilbud og informasjon om tilbudene lett tilgjengelig tilbud som er tuftet på kunnskapsbasert praksis og tilstrekkelig kapasitet og ressurser til å dekke behovet.brukermedvirkning på individ, tjeneste og systemnivå

37 Videre arbeid.. vurdering av kapasitetsbehov på basis av sykehusområdenes områdeplaner og regionens samlede sørge -for ansvar..utvikling av kvalitetsindikatorer innenfor rehabilitering.utvikling av gode og synlige koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering, og økt bruk av individuell plan.utarbeide kunnskapsbaserte retningslinjer, som inkluderer brukerkunnskap og brukermedvirkning.

38 Visjon Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og personlig økonomi.