KRAVSPESIFIKASJON. for. Tjenestedesign for TIPS Sør-Øst, Klinikk psykisk helse og avhengighet, Hjelp meg, det haster -prosjektet

Transkript

1 Vedlegg 1 KRAVSPESIFIKASJON for Tjenestedesign for TIPS Sør-Øst, Klinikk psykisk helse og avhengighet, Hjelp meg, det haster -prosjektet Saksnummer: 2014/17661

2 Innholdsfortegnelse 1.0 BEHOV PROBLEMSTILLINGER ANSKAFFELSENS FORMÅL OG OMFANG RAMMER FOR PROSJEKTET FORMÅL BESKRIVELSE AV PROSJEKTET FASER I PROSJEKTET... 4 FASE 2: BRUKERE OG INNSIKT... 4 FASE 3: IDÉ- OG KONSEPTUTVIKLING... 5 FASE 4: TESTE OG VELGE ENDELIG KONSEPT... 5 FASE 5: IMPLEMENTERING SLUTTLEVERANSE FOR HELE PROSJEKTET

3 1.0 Behov Å bli psykotisk er noe av det mest skremmende en person kan oppleve. Psykoser rammer ofte mennesker i tidlig voksenalder. Det fører ofte til at de faller ut av skole, arbeid og sosiale nettverk. Schizofreni er den mest alvorlige psykoselidelsen og koster samfunnet 5,5 milliarder i året i direkte og indirekte kostnader. Det er mer enn kreft og hjertesykdommer tilsammen, og skyldes at det rammer i ung alder. Helsedirektoratet har utarbeidet en Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser. I denne vektlegges viktigheten av å komme tidlig til med riktig utredning og behandling. Tidlig behandling kan gi pasienter med psykoselidelse arbeidsevne og mulighet til å leve fullverdige liv, men i Oslo tar det i snitt over et halvt år fra man blir syk til man får hjelp. En av årsakene til dette er helsevesenets manglende evne til å fange opp og møte behovene til denne gruppen. Helsetjenesten baserer seg på at bekymring for egen helse er veien inn til behandling, men der kreftpasienter higer etter behandling, har psykosepasienter svært vekslende grad av sykdomsinnsikt og ønske om behandling. Samtidig stenges pårørende ute med henvisning til taushetsplikten, selv om de ofte er pasientens viktigste støttespiller. Filmen «Tankens kraft» kan anbefales for å få en større forståelse av den pasientgruppen vi ønsker å hjelpe: Etter sammenslåingen av sykehusene i hovedstadsprosessen, består Klinikk psykisk helse og avhengighet (PHA) av hele 48 ulike enheter. Størrelsen på klinikken er en utfordring for implementering av felles strategier for tidlig oppdagelse og behandling. I 2013 ble det gjort et grundig arbeid for å evaluere behandlingen til nyoppdagete pasienter med en psykotisk lidelse. Det viste seg å være relativt store forskjeller mellom ulike deler av OUS når det gjaldt evnen til å oppdage og behandle psykotiske lidelser tidlig nok. Enkelte ganger kunne det ta lang tid før en mer grundig utredning ble utført. En etterfølgende workshop oppsummerte flere barrierer når det gjaldt å kunne intervenere så tidlig som mulig: 1) Det er vanskelig å finne veien inn i systemet for pasienter og pårørende. Den digitale brukerflaten som skal støtte pasienter og pårørende er vanskelig å finne frem i, og brukererfaringer mangler helt. 2) Det første møtet med helsetjenesten er ofte avgjørende for det videre forløpet. Det er i mange tilfeller preget av tilfeldigheter. 3) Overgangen mellom 1. linje (fastlegen) og spesialisthelsetjenesten er problematisk (også for fastlegen). 4) Det er for lite fokus på hvordan man kan og bør involvere familien som ofte er den viktigste ressursen til pasienten. 5) Samarbeidet mellom enheter fungerer dårlig. Mange av disse pasientene har sammensatte problemstillinger som ofte krever kompetanse fra flere ulike spesialiteter. 6) Det er ingen klar strategi for hvordan man jobber med pasienter som ikke vil ha behandling, men hvor man mistenker at de er i ferd med å utvikle en alvorlig psykisk lidelse. 7) Pasienten opplever i mange tilfeller seg selv som koordinator av behandling mellom 1. og 2. linjetjenesten. 2

4 Klinikk psykisk helse og avhengighet har behov for å gjøre noe med denne situasjonen, og har fått tildelt midler til innovativ tenkning og bruk av tjenestedesign. Formålet med innovasjonsprosjektet er å frembringe et brukerorientert pasientforløp som fokuserer på veien inn til behandling, det vil si fra pasienter/pårørende merker symptomer til det igangsettes en målrettet utredning og behandling. Denne perioden består av flere ledd som kan danne grunnlag for forsinkelser. Nøkkelen til nye, innovative konsepter finnes trolig i krysningspunktet mellom uttalte og ikke-uttalte behov hos pasienter, pårørende, og ansatte som er tettest på pasientene Problemstillinger 1. PHA tar imot pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Det er stor variasjon når det gjelder innsikt i lidelsen og behov for hjelp. Ofte er det pårørende som tar det første skrittet for å søke behandling. Hvordan kan vi utvikle konsepter for pasientreiser ved alvorlig psykisk lidelse, både for de som erkjenner og for de som ikke erkjenner, behov for behandling? 2. PHA får henvisninger som dreier seg om alt fra lettere tilstander til de mest alvorlige psykiske lidelsene. Det er ofte ikke gitt i henvisningen hva som er riktig instans for den aktuelle pasienten ettersom flere av våre pasienter kan slite med diffuse symptombilder. Hvordan identifisere løsninger som bidrar til at RETT pasient får RETT behandling til RETT tid? 3. Psykotiske pasienter har symptomer i lang tid før de får hjelp. Årsaken til dette er sammensatt og til dels ukjent. Det kan for eksempel være at pasienten selv ikke tar kontakt, fastleger/helsesøstere fanger det ikke opp og det er liten informasjonsflyt mellom spesialisthelsetjenesten og 1. linjetjenesten. Hvordan redusere varigheten av ubehandlet psykose, det vil si tiden fra pasienten begynner å få psykotiske symptomer til de mottar riktig behandling? Målet er en reduksjon på 50 %. 4. Det er ingen konsensus mellom de ulike enhetene om hvordan man møter behovet for en vurdering ved mistanke om alvorlig psykisk lidelse. Det medfører ulik ventetid fra henvendelse til 1. vurdering avhengig av alder og hvor i opptaksområdet du bor. Hvordan redusere ventetiden fra henvendelse til spesialisthelsetjenesten ved psykosemistanke til første konsultasjon til 48 timer? 2.0 Anskaffelsens formål og omfang 2.1. Rammer for prosjektet Prosjektets varighet er beregnet til 6-7 måneder. Kostnadsrammen er på opp til kr ekskl. mva. 3

5 2.2. Formål Målet med anskaffelsen er å: 1. Utvikle verifisert og implementerbar løsningsbeskrivelse for pasientreisen fra pasienten/pårørende oppdager symptomer til pasienten kommer i behandling hos riktig instans. 2. Utvikle verifisert og implementerbar løsningsbeskrivelse for hvordan man skal nå riktige målgrupper med tilrettelagt informasjon om tjenestetilbudet. 3. Utvikle strategi for implementering av det valgte konseptet. Fokus for prosjektet skal være brukerens reise, fra første symptomer til rett kontakt innen spesialisthelsetjenesten/igangsetting av utredning og behandling. Involvering av brukere, pårørende og helsepersonell gjennom hele designprosessen skal bidra til å designe optimale tjenestekonsepter. Med utgangspunkt i prosjektets ulike faser (beskrevet under), er det ønskelig at leverandøren beskriver hvordan de vil løse oppgaven og estimere tidsbruken i med henblikk på de ulike fasene. 3.0 Beskrivelse av prosjektet 3.1. Faser i prosjektet Leverandøren skal forholde seg til følgende faser i prosjektet Fase 1: Oppstart I denne vil det bli nedsatt en prosjektgruppe og styringsgruppe/referansegruppe med representanter fra ulike deler av klinikken som berøres av problemstillingen. Prosjektleder og designleder lager en prosjektplan med klart beskrevet rammeverk og mål for prosjektet. o Leveranse: Beskrivelse av rammeverk og klare mål. Fase 2: Brukere og innsikt Avdekke uttalte og ikke-uttalte brukerbehov gjennom å involvere pasienter, pårørende, helsepersonell (fastlegen, de aktuelle avdelinger i klinikken og aktuelle samarbeidspartnere i kommunen) og eventuelt andre aktuelle i prosessen gjennom intervjuer og deltakende observasjon. Prosjektleder og prosjektgruppe bistår i denne delen av prosessen med utvelgelse av informanter. Det er flere enheter/instansers arbeid som må kartlegges i denne prosessen ettersom pasientene kan komme i kontakt med flere ulike instanser; fastlegerepresentant, 2 4

6 barne- og ungdomspsykiatriske enheter (BUP nord og TIPS-ung syd), 3 enheter som jobber primært med tidlig psykose (TIPS Søndre Oslo og TIPS Josefinesgate, Enhet for tidlig behandling av psykoselidelser, Barne- og ungdomspsykiatrisk akuttenhet og Rusakuttmottaket. Det er viktig å kartlegge, dokumentere og visualisere funn f.eks. gjennom brukerreiser. o Leveranser: Dokumentasjon og presentasjon av prosess og funn fra innsiktsfasen. Brukes som grunnlag for idegenerering. o Plan for idé- og konseptutvikling Fase 3: Idé- og konseptutvikling Designerne oversetter innsikten som presenteres og bearbeides i tverrfaglige arbeidsgrupper i en eller flere sekvenser. Designerne skal her utfordre gjeldende sannheter og bruke sin faglighet til å få deltagerne til å se muligheter for innovasjon ved å tenke «ut av boksen». Målet er å stimulere til etablering av en ny pasientreise basert på innsikt. Designerne prioriterer, begrunner og visualiserer ideer som har kommet frem, og lager utkast til nye tjenestekonsepter. o Leveranser: Visualisering av ulike tjenestekonsepter i form av nye brukerreiser. Skisser av nye tjenestekontaktpunkter mellom spesialisthelsetjenesten og relevante brukergupper i forhold til eksisterende løsning. Fase 4: Teste og velge endelig konsept Målet er å teste ut ett eller flere av konseptenes sentrale kontaktpunkter med relevante brukergrupper for å se om de tilfredsstiller behovene og er implementerbare. Her er det viktig å trekke inn OUS drift. Designerne foretar eventuelle justeringer på bakgrunn av testene, og et endelig konsept velges. o Leveranser: Testresultater. Justerte, verifiserte tjenestekonsepter med beslutningsgrunnlag. Løsningsbeskrivelsene skal kunne beskrive hvordan man kan nå riktig målgruppe med tilrettelagt informasjon om tjenestetilbudet. Fase 5: Implementering Utforme plan for implementering. Det er nødvendig å utarbeide effektmål underveis i prosjektet som kan dokumentere effekten av den valgte løsningen. o Leveranse: Plan for implementering og effektmål. Utarbeidelse av verktøy for å måle nytteverdien under implementeringsprosessen. 5

7 3.2. Sluttleveranse for hele prosjektet Generell prosessdokumentasjon for hele prosjektet. Det er ønskelig med video, animasjon eller lignende. En presentasjon av valgt tjenestekonsept som skal egne seg til å markedsføre konseptet både internt og eksternt. Plan for implementering og anbefalinger for videre arbeid. Oppdragsgivers kontaktperson: Navn : Anne Sofie R. Valskar E-postadresse : avalsk@ous-hf.no Eventuelle spørsmål skal rettes til kontaktpersonen per e-post. Spørsmål angående anbudet kan rettes til nevnte kontaktperson. 6