Etnisitet og funksjonshemming

Transkript

1 Etnisitet og funksjonshemming Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn i møte med tjenesteapparatet Førsteamanuensis Berit Berg, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTN berit.berg@svt.ntnu.no 1

2 White middle-class Social science research has generally focused on White, middle-class populations, neglecting lower socioeconomic status groups and minority ethnic groups. With such culturally and ethnically homogenious samples, cultural and ethnic variations are unlikely to register as important, with the consequence that many social science theories ignore the roles of culture or ethnicity as influence on behavior. (Mink 1997) 2

3 Chris Hatton (2002): People with Intellectual Disabilities from Ethnic Minority Communities in the United States and the United Kingdom International Review of Research in Mental Retardation, Vol. 25 3

4 Hovedbudskap Lite forskning som fokuserer på etnisitet og utviklingshemming Den dominerende oppfatningen overser, mangfoldet i innvandrerbefolkningen: homogenisering, kulturalisering, stereotypisering, stigmatisering. Forskjeller som framkommer handler i første rekke om forskjeller i levekår, utdanningsnivå, helsestatus og bosituasjon Gjennomgående har etniske minoriteter mindre tilgang til offentlige tjenester med unntak av spesialundervisning, hvor de er overrepresentert Minoritetsbefolkningen har variabel familiestøtte, men gjennomgående lite annen nettverkstøtte 4

5 Vårt tgangspunkt Lite kunnskap Dårlig statistikk Underrepresentert i forskningen Store utfordringer Overrepresentert mht tiltak Rapporteres om samhandlingsproblemer 5

6 Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn Pilotstudie på initiativ fra bydelen Ettårig prosjekt finansiert av IMDI (2007) Nasjonal treårig studie ( ), finansiert av Helse og Rehabilitering Gjennomføres av NTNU Samfunnsforskning v/ Berit Berg, Torunn Fladstad, Anna Kittelsaa og Jan Tøssebro 6

7 Bakgrunn for prosjektet Minoritetsspråklige er overrepresentert blant barn med funksjonsnedsettelser, særlig sammensatte lærevansker Tjenesteapparatet (helsestasjon, barnehage, skole, sykehus, habiliteringstjenesten, sosialtjenesten mv) opplever samhandlingsproblemer i forhold til denne gruppa Vanskelig å få foreldre med i en aktiv dialog rundt opplæring og behandling Usikkerhet om hva dette skyldes, men man tror både språklige og kulturelle barrierer kan være noe av forklaringen Behov for mer kunnskap og utprøving av arbeidsformer som i større grad fanger opp gruppas særegne behov 7

8 Siktemål med prosjektet 1. Øke kunnskapen om utfordringer knyttet til minoritetsspråklige barn med funksjonshemming og deres familier 2. Utvikle samhandlingsstrategier i møte mellom tjenesteapparatet og denne brukergruppa 8

9 Litt nøkkelinformasjon Innvandrerbefolkningen i Norge: ulike nasjoner Politisk og religiøst mangfold Også annen heterogenitet: Kjønn, alder, utdanning, by/land, erfaringsbakgrunn mm Ulike innvandrergrupper: Asylsøkere og flyktninger (ca ) Arbeidsinnvandrere Familiegjenforente Etterkommere (ca ) 9

10 Marginalisering Høyere arbeidsledighet Større kjønnsforskjeller Flere fattige Flere syke Flere funksjonshemmete Flere i barnevernet Flere på krisesentrene Flere som er avhengig av velferdsordninger 10

11 Mottaksliv Venting Isolasjon Passivitet Trangboddhet Mangel på innflytelse Tap av status 11

12 Flyktningers tilpasning Påkjenninger Ekstreme opplevelser Tap Svik Usikkerhet Stuasjonen i hjemlandet Flyktningstatus Eksiltilværelsen Potensial Individuelle ressurser Ressurser i nettverket Ressurser i tjenesteapparatet SÅRBARHETSFAKTORER RISIKOFAKTORER BESKYTTELSESFAKTORER 12

13 Prosjektopplegget Individuelle intervjuer med foreldre Gruppesamtaler (fokusgrupper) Familiebesøk Deltakende observasjon i barnehage, skole, helsestasjon Intervjuer med fagpersoner (førskolelærere, lærere, assistenter, helsesøstere mv) med nær kjennskap til barna 13

14 Utvalget Vi har intervjuet 9 familier med til sammen 12 barn med funksjonsnedsettelser Familiene kommer fra Irak, Pakistan, Sri Lanka og Somalia. Barna er i alderen 2-7 år. De har ulike funksjonsnedsettelser fysiske, psykiske og sammensatte og uavklarte Mange har, ved siden av kroniske somatiske diagnoser, sammensatte lærevansker. 14

15 Sentrale tema Sykdomsforståelse Behandlingsformer Læringspotensial Forventninger til hjelpeapparatet Erfaringer med hjelpeapparatet Overgangen førskole/skole Nettverk 15

16 Hovedinntrykk De fleste utfordringene er de samme som for majoritetsfamilier, men forsterkes av minoritetsbakgrunn Det handler mer om våre forestillinger om dem enn om deres annerledeshet Familiene forteller om: Mangel på informasjon Lang vei fram til bekreftelse av hjelpebehov Et fragmentert hjelpeapparat som til dels krangler seg imellom Store utfordringer knyttet til overgangen barnehage skole 16

17 Vi ser i tillegg Flere segregerte tiltak for minoritetsbarn enn for andre Kulturalisering av problemer som har et materielt grunnlag Stor usikkerhet blant tjenesteyterne men også en vilje til å lære 17

18 Spesielle utfordringer Språkproblemer (og lite bruk av tolk) Informasjonsproblemer Liten kunnskap om helsevesen og velferdssystem Mangel på sosialt nettverk og rollemodeller Flyktningrelaterte problemer Uavklart migrasjonsstatus Problemer med språk og kommunikasjon blir forstått som kultur og religion 18