Lærerkjennetegn og elevprestasjoner. Pål Schøne, Institutt for samfunnsforskning (i samarbeid med Ines Hardoy og Arne Mastekaasa)

Transkript

1 1 Lærerkjennetegn og elevprestasjoner Pål Schøne, Institutt for samfunnsforskning (i samarbeid med Ines Hardoy og Arne Mastekaasa)

2 Innledning «Alle» er enige om at kvaliteten på lærere varierer og at kvalitet ved læreren er viktig for elevprestasjoner. I dette delprosjektet undersøker vi om vi kan bruke observerte kjennetegn ved læreren for å identifisere variasjon i lærerkvalitet og måle effekter på elevprestasjoner i videregående skole. 2

3 Tidligere litteratur Stor og voksende kvantitativ empirisk litteratur. Virker å være enig om to ting: Lærerkvalitet er viktig, både på kort og lang sikt. Se for eksempel: Chetty mfl (2014), «Measuring the Impacts of Teachers II: Teacher Value-Added and Student Outcomes. AER. Fortsatt sprikende resultater når det gjelder hvilke kjennetegn som best fanger opp lærerkvalitet. Mye amerikansk litteratur. 3

4 Metode Tre viktige spørsmål i denne litteraturen: 1. Hvordan måle lærerkvalitet? To hovedmetoder: indirekte og direkte måling. Vi benytter observerte kjennetegn. 2. Hvordan måle elevprestasjon? Karakterer eller ulike «test-scores». Vi bruker karakterer. 3. Kan vi klare å måle en kausal sammenheng? Tja, vi prøver men krevende. 4

5 Data Registerdata på individnivå. Panelstruktur. Generelt veldig gode registerdata i Norge, men ikke informasjon om koblingen: Lærer-elev (klasse), kun Lærer-skole. Aggregerer opp lærerkjennetegen for hver skole. Populasjon: Alle elever (16-åringer) som begynte på videregående skole (studieforberedende) Alle lærere som arbeider på disse skolene i denne perioden. Lærere indentifisert vhja stilling. Variabler: Avhengig variabel: Eksamenskarakterer fra det siste året i videregående skole. Forklaringsvariabler lærere: i) Gjennomsnittlig karakternivå fra universitet/høgskole, ii) Andel med hovedfag/mastergrad, iii) Gjennomsnittlig antall års ansiennitet, iv) Gjennomsnittlig antall års yrkeserfaring. Kontrollvariabler: kjønn, laggede standpunktkarakterer, grunnskolepoeng, foreldrenes utdanning og inntekt, skolestørrelse, elev/lærer-rate. 5

6 Resultater Først; hvordan henger våre mål på lærerkvalitet sammen med lærernes timelønn? Vi estimerer en lønnsregresjon for å se på det. Resultatene viser at både bedre karakterer, utdanning på hovedfag/mastergradsnivå, lengre ansiennitet, og mer yrkeserfaring henger positivt sammen med høyere timelønn. Så disse indikatorene på lærerkvalitet henger alle sammen med høyere timelønn. 6

7 Resultater Hva viser resultatene på elevprestasjoner? Regresjonsmodellen som estimeres: Eksamenkar it 1T t 2Stpunkt it 1 3Stpunkt it 2 4X e Først kontrollvariablene: For det første finner vi (ikke overraskende) at eksamenskarakterer i år 3 henger positivt sammen med grunnskolepoeng, standpunktkarakterer i år 1 og 2, foreldrenes utdanningsnivå, og foreldrenes inntekt. For det andre finner vi ingen sammenheng mellom skolestørrelse, antall elver per lærer og eksamensresultater. 7

8 Resultater Hva viser hovedresultatene? Vi finner: i) en positiv sammenheng mellom lærernes karakternivå og elevenes eksamenskarakterer ii) en positiv sammenheng mellom lærernes utdanningsnivå og elevenes eksamenskarakterer. ii) en positiv sammenheng mellom lærernes yrkeserfaring og elevenes eksamenskarakterer. 8

9 Resultater Kausalitet eller korrelasjon? Tja, vi er ikke helt sikre. Støtter oss på kontroll på observerte kjennetegn. Seleksjon på uobserverte kjennetegn. Men, kjører en analyse for en gruppe elever «som ikke har noe valg» mht skole. Stort sett de samme resultatene for denne gruppen. 9

10 Avslutning Kan vi fange opp «lærerkvalitet» ved hjelp av observerte kjennetegn ved lærerne? De foreløpige resultatene viser at det er en positiv sammenheng mellom lærernes utdanning, karakterer, yrkeserfaring og elevprestasjoner. Kontrollerer godt for observerte kjennetegn og tidligere elevprestasjoner, men uobservert seleksjon kan fortsatt spille en rolle. 10

11