Et første skritt 2009/3/0424. Sluttrapport

Transkript

1 Et første skritt 2009/3/0424 Sluttrapport

2 Forord Prosjektet handler om cerebral parese i et flerkulturelt samfunn, og representerer et første skritt for CP-foreningen for å komme mer i direkte kontakt med minoritetsspråklige familier. Vi har i prosjektet hatt stor nytte av kontakt og samarbeid med Hilde Berge ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. Hun har bidratt med sin kunnskap og erfaring, og har gitt oss nyttige kontakter i forhold til å gjennomføre prosjektet. Vi vil takke for tilskudd fra Extrastiftelsen til å gjennomføre prosjektet. Uten denne prosjektstøtten ville prosjektet ikke vært gjennomført. Sammendrag Bakgrunn: Cerebral Parese-foreningen ønsket å inkludere også familier med minoritetsspråklig bakgrunn i organisasjonens arbeid og tilbud. Målsetting Prosjektet Et første skritt hadde som siktemål å utforske hvordan foreningen i større grad kan komme i direkte dialog med minoritetsspråklige. CP-foreningen ønsket å utvikle kompetanse i forhold til å møte behovene til denne for oss nye medlemsgruppen. Gjennomføring I gjennomføringen av dette 1 årige rehabiliteringsprosjektet har vi lagt vekt på å etablere et godt nettverk, sette oss mer inn i tilbud som allerede eksisterer og gjøre bruk av andres erfaringer. For å teste ut vårt tilbud overfor målgruppen gjennomførte vi en informasjonssamling tilrettelagt for minoritetsspråklige i en bydel i Oslo. Oppnådde resultater Resultatet av prosjektet er at vi har bygget opp et godt nettverk. Det gjør det lettere å fortsette arbeidet for å komme i kontakt med familier med minoritetsspråklig bakgrunn. Vårt informasjonsmateriell er oversatt til flere språk. Det vil bli publisert på vår nettside. Vi har i løpet av prosjektperioden satt oss inn i spørsmål knyttet til minoritetshelse, hjelpeapparatets kontakt med og strategi i forhold til minoritetsspråklige. Vi har tilegnet oss kunnskap om hvilke praktiske grep som må gjøres for å lykkes med å komme i kontakt med minoritetsspråklige familier med barn med CP. Videre planer CP-foreningen har allerede invitert til et nytt møte, som er tilrettelagt for språklige minoriteter. Vi vil i framtiden legge mer vekt på å tilby vår kompetanse og støtte på de arenaene der disse familiene allerede er. 2

3 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for prosjektet og målsetting Prosjektgjennomføring og metode Resultater og resultatvurdering Komme i direkte dialog med innvandrerbefolkningen Spre informasjon om CP foreningen Gjøre CP foreningen bedre rustet i møte med mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn Utvikle tiltak i regi av CP foreningen for å møte minoritetsspråkliges behov Gi rom for å delta i CP foreningens aktiviteter og beslutningsorgan Konklusjon og videre planer

4 1 Bakgrunn for prosjektet og målsetting CP- foreningen har få aktive medlemmer med ikke-etnisk norsk bakgrunn og vi har følgelig hatt lite kontakt med denne gruppen. CP- foreningen er en brukerorganisasjon som ønsker å nå fram til alle som er berørt av cerebral parese, uavhengig av deres etniske bakgrunn. CP-foreningen ønsket derfor gjennom prosjektet Et første skritt å legge til rette for at også ikke-etnisk norske med CP skal oppleve at CP-foreningen er relevant for dem. CP-foreningens brukerrepresentanter møter representanter fra ulike innvandrerorganisasjoner i brukerutvalg knyttet til helseforetak og NAV. Gjennom møte med noen av disse representantene fikk CP-foreningen innspill til innretningen på prosjektet. CP-foreningen har i tillegg undersøkt hvordan andre brukerorganisasjoner har arbeidet med å nå fram til mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn. Ved å søke på hjemmesidene og ved å snakke med representanter for andre brukerorganisasjoner, får vi bekreftet at dette er et arbeid hvor prosjektformen kan være nyttig som en oppstart. Det typiske er at minoritetsspråklige er lite synlige og lite deltakende i brukerorganisasjonene. Dette forklares på ulikt vis: Kulturelle koder som er ulike, den norske brukerorganisasjon virker fremmedartet Språklige barrierer Funksjonshemning er noe man ikke snakker om man ønsker ikke å framstille seg som hjelpetrengende eller funksjonshemning er skambelagt Brukerorganisasjonens typiske aktiviteter gir ikke mening for minoritetsspråklige eller oppfattes som uaktuelle Informasjon om brukerorganisasjonens tilbud når ikke fram, det man ikke vet om etterspørres følgelig heller ikke Ulikhet i helsetilbud En del faglige rapporter tyder på at personer som ikke er etnisk norske har dårligere tilgang til hjelpeordninger sammenlignet med personer med norsk bakgrunn. Sosial- og helsedirektoratet lanserte 31. januar 2005 en handlingsplan mot sosiale ulikheter i helse, kalt "Gradientutfordringen". Det er også andre faktorer som er relevante i denne sammenheng. For eksempel er mennesker med innvandrerbakgrunn overrepresentert i lavere sosiale lag i Norge, og det finnes klare geografiske forskjeller i utdanningsnivå. Videre er lavere sosiale lag en gjennomsnittlig eldre befolkning enn høyere sosiale lag, og funksjonshemmede er overrepresentert. Det at enkelte uttalte sosiale helseforskjeller er korrelert med andre variable, som for eksempel bosted, kan utnyttes i tiltakssammenheng, for å kanalisere tiltakene dit hvor de har størst effekt. Seleksjonsprosessene kan i noen sammenhenger bli oppfattet som 4

5 uunngåelige prosesser. Det er imidlertid også hevdet at slike selektive prosesser i mange tilfeller dreier seg om dels usaklige diskriminerende praksiser og dels om manglende tilrettelegging av utdanningsinstitusjoner og arbeidsbetingelser, og at sosial seleksjon ofte verken er nødvendig, uunngåelig eller rettferdig. Dette rammer blant annet i stor grad personer med funksjonshemninger og personer med innvandrerbakgrunn, og også i noen grad kvinner. Helsedirektoratets rapport Migrasjon og helse. Brukerorganisasjonene for kronisk syke og personer med nedsatt funksjonsevne har i lang tid spilt en viktig rolle i utviklingen i helsesektoren og enkeltmenneskers velferd. Organisasjonene har fått økt betydning som offentlige samarbeidspartnere og er representert i en rekke offentlige utvalg og styrer og gir regelmessige bidrag til utformingen av helsepolitikken. De etablerte brukerorganisasjonene har få medlemmer med innvandrerbakgrunn og medvirkningsprosessene er ofte dårligere forankret i disse gruppene. Organisasjonene ønsker å nå ut til grupper og personer med innvandrerbakgrunn for å gi informasjon om rettigheter, diagnoser og aktiviteter. Noen er i gang med dette arbeidet og det supplerer det offentlige informasjonsarbeidet. Norges Blindeforbund og Norges Diabetesforbund er blant de organisasjonene som lenge har hatt en mangfoldsstrategi. Astma- og allergiforbundet har oversatt mye informasjonsmateriell til relevante språk. Mental helse har jobbet aktivt inn mot miljøer med innvandrerbakgrunn. Kreftforeningen har egen veiledningstelefon. Det nasjonale Lærings- og mestringssenteret ved Aker universitetssykehus HF har etablert egne læringsog mestringstilbud for minoritetsspråklige. LMS for barn ved Ullevål universitetssykehus har systematisert erfaringer i utvikling og etablering av læringstilbud til familier med minoritetsbakgrunn innen ulike diagnoser. SINTEF Helse har evaluert familierettede læringstilbud til minoritetsspråklige familier, og konkluderer blant annet med at det er nødvendig med tilrettelagte tilbud til minoritetsspråklige familier med funksjonshemmede barn (9). Frambu hadde 19. mai 2009 kurs for fagpersoner rundt minoritetsspråklige med sjeldne tilstander. Hensikten med kurset var å bevisstgjøre og bidra til kompetanseheving om forhold som er av betydning når fagpersoner samarbeider med familier med minoritetsspråklig bakgrunn. Her ble blant annet prosjektet Minoritetsfamilier med funksjonshemmede barn presentert, og i dokumentasjonen som er lagt fram av prosjektleder Berit Berg ved NTNU, Samfunnsforskning, Trondheim, framgår det at tjenesteyterne erfarer at: Minoritetsspråklige er overrepresentert blant barn med funksjonsnedsettelser, spesielt lærevansker Tjenesteyterne opplever samhandlingsproblemer i forhold til minoritetsgrupper Vansker med å få foreldre i aktiv dialog mht opplæring og behandling Usikkerhet mht årsaker til vanskene med samarbeid og dialog kan det være språklige eller kulturelle barrierer Behov for økt kunnskap og utprøving av samarbeidsformer 5

6 Dette er erfaringer som går igjen i de få internasjonale studiene som er gjort. Erfaringene fra prosjektet er oppsummert på følgende måte av Berit Berg: De fleste utfordringene er de samme som for majoritetsbefolkningen, men forsterkes av minoritetsbakgrunn. Familiene forteller om: mangel på informasjon, lang vei fram til bekreftelse av hjelpebehov, et fragmentert hjelpeapparat, store utfordringer knyttet til overgangen barnehage - skole. Dette er utfordringer vi kjenner igjen fra våre medlemmers fortellinger om hvordan det er å ha et funksjonshemmet barn. Når det gjelder spesielle utfordringer, lister Berit Berg opp følgende: språkproblemer (lite bruk av tolk), informasjonsproblemer, liten kunnskap om helsevesen og velferdssystem, mangel på sosialt nettverk og rollemodeller, flyktningrelaterte problemer, uavklart migrasjonsstatus. Berit Berg oppsummer til slutt slik: Problemer med språk og kommunikasjon blir forstått som kultur og religion. For CP-foreningen framstod dette som at CP-foreningen har viktige ting å bidra med i forhold til minoritetsspråklige familier, men at det må utvikles tiltak og kommunikasjonsformer som gjør at vi kommer i kontakt og dialog. Dette antok vi også betydde at vi måtte gå i oss selv m.h.t. holdninger og kunnskap om etniske minoriteter. Prosjektets målsetting: Prosjektets målsetting var å komme i kontakt med innvandrerbefolkningen, og utvikle kompetanse i forhold til å møte behovene til denne for oss nye medlemsgruppen. Komme i direkte dialog med innvandrerbefolkningen Spre informasjon om CP-foreningen Gjøre CP-foreningen bedre rustet i møte med mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn. Utvikle tiltak i regi av CP-foreningen for å møte minoritetsspråkliges behov Gi rom for å delta i CP-foreningens aktiviteter og beslutningsorgan 2 Prosjektgjennomføring og metode Prosjektets organisering Prosjektleder Generalsekretær har fungert som prosjektleder. I tillegg har særlig to av de øvrige ansatte i administrasjonen bidratt i vesentlig grad til gjennomføringen. Prosjektgruppe Det var planlagt å etablere en prosjektgruppe bestående av ansatte i administrasjonen i CP-foreningen, samt to deltakere fra fylkesavdelingen i Oslo og Akershus. Det lyktes ikke å få rekruttert noen til å delta fra fylkesavdelingens side. Det ble sendt 6

7 henvendelse via mail til styreleder, og spørsmålet ble tatt opp i et møte med fylkesavdelingen, men det var ingen som meldte sin interesse. Arbeidet i våre fylkesavdelinger er basert på frivillig deltakelse, og det ble ikke gjort noe ytterligere tiltak for å motivere til deltakelse. I denne perioden har det vært gjennomført en større organisasjonsdebatt, og det kan derfor ha blitt opplevd slik at det på det tidspunkt ikke var kapasitet til å gå inn i nye prosjekter. Styringsgruppe Prosjektets styringsgruppe har vært CP-foreningens sentralstyre, som er kjent med prosjektsøknaden. Prosjektet har vært godt forankret i CP-foreningens øverste beslutningsorgan og administrasjon. Forankring i fylkesavdelingen har i gjennomføringen fått mindre oppmerksomhet. Gjøre bruk av allerede etablerte møteplasser Møter i regi av PMV primærmedisinsk verksted, som drives av Kirkens bymisjon Seniorrådgiver i CP-foreningens administrasjon, Margaretha Nicolaysen, deltok på åpning av PMVs nye lokaler den 8. mars I tillegg deltok hun på åpen dag den 16. mars fra kl Innholdet i åpen dag var konsentrert om å vise hvordan PMV arbeider. Det ble satt fokus på faglige refleksjoner ved hjelp av enkeltsaker, der de naturlige hjelperne ved PMV delte noen av sine erfaringer. Videre ble det gjennomført gruppearbeid for å vise deres metodologiske tilnærming. Hensikten var å knytte kontakter for å få tips og råd om hvordan vi kan jobbe videre med prosjektet. Også andre brukerorganisasjoner for funksjonshemmede deltok på disse møtene, noe som viser at flere av brukerorganisasjonene har engasjert seg i forhold til minoritetsbefolkningen. Møte med Islamsk råd I forbindelse med forarbeidet til prosjektet ble det gjennomført møte med daværende generalsekretær i Islamsk råd, Shoaib Sultan. Han var også medlem i brukerutvalget ved Oslo universitetssykehus. Hensikten med møtet var å drøfte innretning av prosjektet vårt. Vi fikk støtte på at det er hensiktsmessig å gjøre bruk av allerede etablerte møteplasser som minoritetsspråklige bruker. Hans oppfatning var at språk i mindre grad virker hindrende for deltakelse i brukerorganisasjoner, men at arbeidsformen kan virke uvant for minoritetsspråklige. Seminar ved Oslo universitetssykehus Kunnskapsrik og trygg i møte med minoritetsspråklige familier Generalsekretær Eva Buschmann og seniorrådgiver Margaretha Nicolaysen deltok begge på seminar den 3. november ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. Innholdet i seminaret inneholdt fagtema som belyste temaet fra ulike vinklinger, ispedd filmsnutter som var egnet til refleksjon over temaet. Førstelektor, Flerkulturell forståelse, Høgskolen i Oslo, Tone Horntvedt delte med forsamlingen refleksjoner rundt det flerkulturelle Norge. Den absolutt største minoritetsspråklige gruppen i Oslo er østeuropeere. Hege Linnestad og Inger Daae-Quale fortalte om kulturveilederutdannelsen på Oslo universitetssykehus. Forsker ved Universitetet i Oslo, Benadette Kumar snakket om innvandreres helse, og viste hvilke utfordringer vi står overfor. Et stikkord i denne sammenheng er mangfold i utfordringene, avhengig 7

8 av hvilken pasientgruppe vi ønsker å fokusere på. En ung jente som nå går på videregående skole, fortalte om sine erfaringer. Avslutningsvis var barneombud Reidar Hjermann invitert til å peke på noen utfordringer sett fra barneombudets ståsted. Møtet ble åpnet av Tove Strand, som understreket at temaet er svært aktuelt for Oslo universitetssykehus, som har en stor gruppe pasienter med minoritetsspråklig bakgrunn.. Egenerfaring inngir autoritet Gjennom disse samtalene fikk vi støtte for at det kan være lurt å gjøre bruk av personer i CP-foreningen som har erfaring som foreldre til barn med cerebral parese. Egen erfaring inngir trygghet og autoritet, ble det hevdet. Seniorrådgiver Randi Væhle i CP-foreningens administrasjon har slik erfaringsbakgrunn. Hun er mor til en nå voksen mann med cerebral parese, og har flere års erfaring som den som svarer på CP-foreningens rådgivningstelefon. Hun fikk derfor en aktiv rolle i gjennomføring av et åpent møte tilrettelagt for minoritetsspråklige familier. I forarbeidet med prosjektet var CP-foreningen i kontakt med flere andre instanser for å få innspill om hva som er vesentlig for å komme videre med et slikt prosjekt. Kort oppsummert viste det seg at det erfaringsmessig handlet om å nå fram med informasjon og konkrete tilbud. De erfaringer andre har gjort med lignende prosjekter tilsier at dette må gjennomføres som en arbeidsprosess, hvor det er viktig å etablere relasjoner mellom CP-foreningen som organisasjon og de som skal bruke våre tiltak og tilbud. Det innebærer å etablere dialog for å kunne møte brukernes behov, skape tillit og trygghet og kanaler for å nå fram med informasjon. Etablere samarbeid med Oslo universitetssykehus CP-foreningen har i forbindelse med prosjektet hatt flere møter med Hilde Berge, ved Lærings- og mestringssenteret barn, Oslo universitetssykehus, Ullevål. Hun har gitt oss tilgang til sitt nettverk, og har formidlet informasjon videre i sitt nettverk og informert CP-foreningen om tiltak og tilbud rettet mot minoritetsspråklige. I møter med Hilde Berge har CP-foreningen fått verdifulle tips om praktiske grep i forbindelse med gjennomføring av informasjonsmøte tilrettelagt for minoritetsspråklige lørdag den 4. desember på Mortensrud skole i Oslo. Vi har fått vite hvor vi kan få tolker, hvor vi kan bestille egnet catering-mat. Dette har vært svært nyttig for oss, fordi vi slapp å bruke mye tid på å finne fram til de som var egnet og kompetent. CP-foreningen har gjort bruk av hefte som LMS har utarbeidet: Minoritetsbakgrunn og pasientopplæring, og som vi fikk tilsendt elektronisk fra LMS nasjonalt kompetansesenter, Aker sykehus. Utarbeide skriftlig og nettbasert informasjonsmateriell på urdu, somalisk, arabisk og polsk Flere brukerorganisasjoner har oversatt informasjonsmateriell til andre språk. Vårt prosjekt hadde ikke det som et hovedmål, men så at det kan være nyttig å utvikle noe enkelt skriftlig materiell som kan fungere som en støtte i direkte dialog. Oversettelsen av skriftlig materiell skjedde gjennom at prosjektet lønnet eksterne tolker som kunne påta seg slikt oppdrag. Vi har fått oversatt en oversiktsartikkel om 8

9 cerebral parese til urdu, somalisk, arabisk og polsk, samt en brosjyre om organisasjonen. For de som er andregenerasjonsinnvandrere vil neppe språk være den største barrieren. Det er grunn til å tro at disse på samme måte som etnisk norske søker etter informasjon via internett. CP-foreningen vil derfor publisere dette materiellet på vår hjemmeside. Informasjonsmøte om cerebral parese tilrettelagt for minoritetsspråklige den 4. desember på Mortensrud skole, Oslo Det ble sendt ut informasjon via nettverket til LMS-barn ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. Habiliteringstjenester for barn videreformidlet invitasjonen til aktuelle familier. CP-foreningen sendte i tillegg invitasjoner via bydelene Søndre Nordstrand, Grorud, Alna og Gamle Oslo. Samtidig tok vi kontakt med to radiostasjoner som har sendinger for minoritetsspråklige på urdu og arabisk og somalisk, og fikk kringkastet informasjon om møtet. Møtet ble også kunngjort via CP-foreningens nettside, samt Facebook-siden. Invitasjonen var oversatt til urdu, somalisk og arabisk, og det var engasjert tolker som deltok i informasjonsmøtet. Tolkene fikk med seg informasjonsmateriell, og rapporterte om at de fant det nyttig å bli mer kjent med fagtemaet i forhold til deres arbeid. Det møtte to familier, som begge behersket norsk språk godt. I tillegg kom det en etnisk norsk familie. Innholdet i møtet, som foregikk i tidsrommet kl 11-15, var informasjon om cerebral parese, og behandlingstilbud for barn med CP. Foredragsholdere var lege Finn Sommer ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Han innledet om hva cerebral parese er, ulike typer cerebral parese og årsaken til CP. Fysioterapeut og forsker Reidun Jahnsen, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, holdt innledning om behandlingstilbudet til barn. Generalsekretær Eva Buschmann i CP-foreningen åpnet møtet, og inviterte interesserte til oppfølgende møte i lokalene til CP-foreningen på Berg gård i Oslo den 16. februar Seniorrådgiver Randi Væhle snakket om erfaringene som mor, og orienterte om tilbudene til CP-foreningens fylkesavdeling i Oslo og Akershus. Det var satt av god tid til samtale og spørsmål. Det møtte opp en voksen med cerebral parese fra CP-foreningens fylkesavdeling i Oslo og Akershus, som kunne bidra med egne erfaringer i forhold til temaet. Møtet var tilrettelagt ved at det var engasjert barnevakter som gikk i 7. klasse ved Mortensrud skole. Det var kjøpt inn aktivitetsmateriell slik at barna hadde noe å holde på med mens møtet pågikk. Det var bestilt mat som var tilpasset ikke-etnisk norske. 9

10 3 Resultater og resultatvurdering 3.1 Komme i direkte dialog med innvandrerbefolkningen På ulik måte har CP-foreningen forsøkt å komme i direkte dialog med innvandrerbefolkningen. Deltakelse på andres møteplasser har vært en strategi for først og fremst å knytte kontakter og skape et nettverk for å komme i direkte dialog. Vårt informasjonsmøte den 4. desember hadde til hensikt å få til et direkte møte mellom CP-foreningen og innvandrerbefolkningen. Det var derfor bevisst at vi la møtet til bydel Søndre Nordstrand, der det er bosatt en betydelig andel med minoritetsspråklige. Via vårt nettverk var vi forberedt på at det kanskje ikke ville møte opp så mange. Det viste seg å være riktig. Vår vurdering er at møtet var svært vellykket for de som var der. Vi fikk gjennomført møtet innholdsmessig på en god måte, de som var møtt fram fikk stille spørsmål og fikk informasjon om vår organisasjon. I ettertid ser vi ikke at vi kunne spredt informasjon og invitasjon på en mer treffende måte. Vi vil anta at det å komme i direkte dialog, handler om å gjennomføre flere møter og holde fast ved tilnærmingen til minoritetsspråklige. 3.2 Spre informasjon om CP-foreningen CP-foreningen har spredt informasjon via de kanalene vi er blitt kjent med, og ved å gjøre aktiv bruk av våre egne kanaler. Vi har oversatt oversiktsartikkelen Hva er cerebral parese?, og informasjonsbrosjyre om foreningen. Materiellet vil bli publisert og spredt. Vår vurdering er at det å arbeide med prosjektet har ført til en endring av praksis, ved at vi nå inviterer jevnlig til informasjonsmøte der vi tilbyr tolk til de som måtte ha behov for det. På denne måten ønsker vi å vise at CP-foreningen er en forening for alle med cerebral parese og deres bakgrunn, uavhengig av etnisk bakgrunn. 3.3 Gjøre CP-foreningen bedre rustet i møte med mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn. Vi er seks ansatte i CP-foreningens administrasjon. Tre av disse har vært aktive i gjennomføringen av prosjektet Et første skritt. Gjennom deltakelse i kurs, møter og ved å gjennomgå fagmateriale har vi utviklet mer kompetanse om minoritetsspråkliges situasjon. Ved at CP-foreningen har arbeidet med prosjektet, har foreningen blitt mer bevisst problemstillinger knyttet til inkludering av minoritetsspråklige i forbeningens arbeid. 3.4 Utvikle tiltak i regi av CP-foreningen for å møte minoritetsspråkliges behov Når det gjelder tiltak for å møte minoritetsspråkliges behov, så er vi fortsatt spørrende til hva som bør gjøres. Det vi har fått bekreftet i dette prosjektet, er at minoritetsspråklige ikke er noen homogen gruppe. Det er derfor vår vurdering at det må ulike tiltak til for å møte de ulike behovene. Vi er blitt styrket i vår antagelse om at også minoritetsspråklige familier har behov for å få tilpasset informasjon, og må gis mulighet til å lære om 10

11 cerebral parese for å kunne gjøre gode valg som passer for den enkelte familie. Dette vil vi arbeide videre med. 3.5 Gi rom for å delta i CP-foreningens aktiviteter og beslutningsorgan Når det gjelder å gi rom for å delta i foreningens aktiviteter, er det typiske aktivitetsspekteret familiesamlinger, leirtilbud, ungdomssamlinger og temamøter. Vårt inntrykk er at familiesamlinger, leirtilbud og ungdomssamlinger i beskjeden grad søkes av minoritetsspråklige familier. Det virker som dette er tilbud som ikke treffer. Når det gjelder temamøter vil vi anta at det er mer interesse for det, avhengig av behov og tilrettelegging. Når det gjelder å delta i besluttende organ i CP-foreningen, vil første skritt måtte være å melde seg inn som medlem. Utgangspunktet vårt da prosjektet startet var at vi har få medlemmer med minoritetsspråklig bakgrunn. Prosjektet har ikke endret på denne virkeligheten. 4 Konklusjon og videre planer Konklusjonen er at CP-foreningen har hatt stor nytte av å arbeide med prosjektet Et første skritt. Vi kjenner at vi har lært mye av å arbeide med prosjektet, har blitt kjent med nye mennesker og fått innsikt i hvor mye som faktisk skjer. Det gjør at vi har mulighet for å spille på dette nettverket i vår oppfølging. Et direkte resultat av prosjektet er at vi nå har invitert til et nytt informasjonsmøte, tilrettelagt for minoritetsspråklige den 16. februar. Vi har fått innblikk i mange ulike aktiviteter som gjennomføres, både lavterskeltilbud og spesialisthelsetjenestens arbeid og kompetansebygging på dette feltet. Vi er fortsatt nysgjerrig på hvordan minoritetsspråklige oppfatter en brukerorganisasjon som den vi representerer. Det er åpenbart vanskelig for dem å komme på våre arrangementer. Vi vil derfor anta at for å nå fram og komme mer i direkte dialog, vil det kreve at vi i større grad i framtiden deltar på arenaer der minoritetsspråklige allerede deltar. For eksempel kan det være ved å delta på møter som LMS barn arrangerer for minoritetsspråklige, som vi nå får invitasjon til. For oss har prosjektet virkelig vært Et første skritt. Arbeidet med prosjektet har inspirert oss til å gå videre. Oslo, den 15. februar 2011 Eva Buschmann Prosjektleder 11