Medlemsblad nr. 2.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medlemsblad nr. 2. www.ntgf.no"

Transkript

1 Medlemsblad nr

2 Norsk Nr Bladet Norsk utkom første gang i Bladet er et organ for Norsk Forening NTG, og utkommer 1 gang pr. år. Innhold Leder...side 3 Rasebeskrivelse...side 4 Ungdyrkåring...side 6 Embryoteknikk...side 8 Storfekjøttkontrollen...side 10 Vellykket dyrehold...side 14 Seminesessongen side 16 i Norge i tall...side 20 Landsutstillingen...side 22 Medlemsinformasjon... side 24 Kvalitetssikring ved kjøp og salg... side 24 Besetningsannonser... side 26 Salgsartikler... side 27 Forsidefoto: Mona Bøhle Ansvarlig redaktør: Mona Bøhle Nistuen Rudsar 2690 SKJÅK Tlf E-post: Medarbeider: Helene Hanset Willa 6320 ISFJORDEN Tlf E-post: Styret i Norsk Styreleder: Arild Fallingen Nistuen Rudsar 2690 SKJÅK Tlf E-post: Nestleder: Mathias Moen 7288 SOKNEDAL Tlf E-post Kasserer: Margit Stene Ry 7393 RENNEBU Tlf E-post: Sekretær: Dagfinn Skille 7623 RONGLAN Tlf E-post: Norsk Kjøttfeavlslag Norsk Kjøttfeavlslag Postboks HAMAR Tlf Faks E-post: Hjemmeside: Formann: Jorulf Lello 7620 SKOGN Tlf E-post Annonsesalg: Kjell Hauge Røstad 1730 ISE Tlf E-post: Grafisk produksjon: Idé Trykk AS Postboks Hamar Styremedlem: Kjell Hauge Røstad 1730 ISE Tlf E-post: Varamedlemmer: Ole Andreas Lerfald Mettistun 7520 HEGRA Helene Hanset Willa 6320 ISFJORDEN Webbredaktør: Mona Bøhle Nistuen Rudsar 2690 SKJÅK Tlf E-post: Daglig leder: Halvor Nordli Tlf E-post Avlssjef: Vegard Urset Tlf E-post Stambokfører: Christopher Lange Tlf (man, ons og tors) E-post: Lederens ord Et år går fort og et nytt medlemsblad er ferdig. Det er en stor fornøyelse å være styreleder for et raselag der det er så godt et miljø. Det er også artig å se hvor godt både eldre og yngre samarbeider for å skape et godt miljø i foreningen vår. Som følge av en oppegående hjemmeside og at vi har fått vårt eget medlemsblad og kalender har det blitt lettere å drive markedsføring. Vi har brukt en del midler på annonsering for å synliggjøre rasen, med dette har bidratt til at medlemstallet og seminsalget har gått opp mye det siste året, dette skal vi være tilfredse med folkens! Flere medlemmer har vært med på arrangement der livdyr av har vært presentert. En stor takk til dere alle sammen som har tatt dere tid til å syne frem dyra deres i den travle hverdagen. På årsmøtet i januar 2006 ble det bestemt at raselaget skulle jobbe med å skaffe aktuelle donorer for embryoskylling 2006/07. Det var to besetninger som viste sin interesse for skylling og valg av aktuelle donorer innen besetningene ble gjort i samarbeid med raselaget. Besetningene til Stene og Hauge har til sammen produsert 17 stk embryo som vi er svært godt tilfredse med. Det har blitt importert fem nye seminokser for seminsesongen Da det ble importert okser for denne sesongen har vi tatt en del hensyn til stamtavlen, men kravene for melk og kjøtt var også en selvfølge. I år har vi valgt å ta med mer informasjon om avkomsgranskinga på hver okse i medlemsbladet. Ellers får vi for første gang presentere to okser i Geno sin seminkatalog. Dette er meget positivt for rasen vår! Hvis vi oppsummerer året som har gått så mener jeg at det har vært et meget godt år for Norsk Forening. Nå må vi bare fortsette med det vi har jobbet så mye det siste året. Vi har sett at det er en stor fremgang for rasen og vi har stor etterspørsel av livdyr av båe kjønn. Seminbruken har gått opp mye det siste året, men vi ønsker at enda flere renavlere bruker sæd av de nye oksene så vi får inn nytt blod i renavlen. Det er også viktig at alle følger opp registreringer i Storfekjøttkontrollen så statistikkene blir så rette som mulig i kontrollen. Vi håper flere vil prøve å bli Aktiv Avlsbesetning da det er her mye av grunnlaget for avlen ligger. Det er svært viktig at vi har mest mulig informasjon om rasen den dagen det blir aktuelt med testkandidater og sædtapping av norske okser. Det gjelder å nyte tiden til vi får tappet norsk okse så godt som mulig, husk nå kan vi velge semin av øverste hylle fra Østerrike. Jeg vil ønske dere lykke til med storfeavlen i året som kommer. Ellers vil jeg takke alle som har skrevet og hjulpet til med medlemsbladet. Arild Fallingen Leder, NTG Leder 2 3

3 Rasebeskrivelse En allsidig rase for distrikts Norge Ønsker du å lese årsmeldingene til Norsk finner du disse på raselagets hjemmeside: kommer opprinnelig fra fjellene i Tirol i Østerrike. Rasen har eksistert i ca år og er veldig hardfør og er spesielt godt tilpasset de barske forholdene i Alpene i Østerrike. Deres oppringelige formål var å bli brukt som trekkdyr og til melkeproduksjon. Hvorfor velge? Melkebesetninger: Passer utmerket til kvigebedekker. Avkomma kan bli fine melkekyr. Gir bedre kjøttkvalitet Gir bedre klassifisering Kjøttfebesetninger: Har du problemer med fett trekk kan være til hjelp. Økologisk drift: er et meget godt alternativ i økologisk drift. Ønsker du å vite mer om rasen eller skaffe deg livdyr av Tiroler Grauvieh, finner du kontakter lenger bak i bladet. Foto: Else Engen er en harmonisk rase med god kjøttfylde av meget god kvalitet. I dag brukes som en kombinasjonsrase for både melk og kjøtt i Østerrike. Melkemengden på varier fra kg og tabeller fra Østerrike viser også gode tall på fett og protein prosenten. I dag finnes det ca stambokførte hunndyr i Østerrike. er kjent for å ha lette kalvinger og et god lynne, men det gamle urinstinktet kan lett merkes om de ikke får nok stell. Kalvene er lyse ved fødselen, men blir gradvis mørkere fra 2 3 måneders alderen. Fargen på dyra varierer fra lyse til mørke grå/gråsvart. Kyrnes gode melkeevne gjør at kalvene ved avvenning kan konkurrere med tyngre raser i vekt. Levende vekt for kyr ligger mellom kg og for en okse ligger den fra kg. Tiroler Grauvieh er hornet. Når vi ser på hvilke utmarksbeite vi har her i Norge, kan mye av det sammenlignes med landet der rasen opprinnelig kommer fra. Det vil med andre ord si at passer perfekt inn i naturen vår. Rasen har gode bein og klatrer fint i bratt terreng og de egner seg godt til landskapspleiere der andre dyr ikke trives. Norsk ble stiftet etter at de første dyra ble innført til Norge. Det var Arne Presthus og Nils Olav Moen som gjorde første importen fra Danmark i februar Etter denne importen ble det flere som ble fristet til å prøve denne rasen og flere dyr ble tatt inn fra Danmark allerede samme høsten. I dag er det registrert ca 170 stambokførte kyr i Storfekjøttkontrollen. I samarbeid med Norsk Kjøttfeavlslag importerer raselaget semin av 5 6 avkomsgransket okser for hver avlssesong. Når vi velger ut oksene ser vi på hva vi ønsker å forbedre i det norske avlsarbeidet, og nye blodslinjer er svært viktig da rasen vår er så liten. Norsk Forening har ennå ikke fått tappet norsk semin på grunn av at vi ikke har nok mordyr i landet ennå. Norsk Forening har kjøpt inn to filmer som presenterer rasen. Filmene leies ut til medlemmer og alle andre som er interesserte i å se mer om rasen. Leieprisen er kr 150,- som dekker all porto. Leietid er maks 3 uker. Ta kontakt på tlf eller mail for leie av filmene. 4 5

4 Ungdyrkårring Ungdyrkåring av kjøttfe Lars Skjennum mener at veiing av dyr er et av de viktigste hjelpemidler for å bedre økonomien. Foto Grethe Ringdal Ungdyrkåring er et objektivt vurderingssystem som gir den enkelte gårdbruker mulighet til å velge ut de beste dyra i egen buskap til eget påsett eller til eventuelt livdyrsalg. tekst og foto hans sandaker nortura Vurderingen blir gjort på grunnlag av kriterier som er viktig for det økonomiske utbyttet i produksjonen. Egenskaper som inngår i ungdyrkåringa er tilvekst, kjøttfylde og kalvingsvansker. Kåring i praksis I praksis innebærer kåringa at fagpersoner fra Nortura kommer ut på gården for å vurdere dyra. Kjøttfylde blir målt ved hjelp av et ultralydapparat, og kryssareal blir målt ved hjelp av målestav. Dyrets vekt registeres og dette bør gjøres ved hjelp av vekt. Dersom vekt ikke er tilgjengelig brukes målbånd. I tillegg blir det gjennomført en eksteriørbedømming av dyret. For medlemmer av storfekjøttkontrollen blir opplysninger fra storfekjøttkontrollen kobla sammen med kåringsregistreringene. Denne koblingen gjør at man har tilgang til alle tidligere registrerte data om dyra. Alle opplysninger fra kåringa legges inn i et dataprogram som beregner kåringspoeng og eventuelt en avlsverdi for dyret. Sum kåringspoeng er et resultat av ei beregning der kalvingsvansker, kryssareal og kjøttfylde inngår. Kåringssystemet er basert på at man sammenligner kvaliteten på alle de kåra dyra innen buskapen. På grunn av at det gjøres korrigeringer for kjønn, alder på dyret som kåres, alder på mor og rasetype (tung eller lett) kan man sammenligne dyr av ulikt kjønn innen samme rase. Kåringsresultatet gir en rangering av dyra innen buskapen, men kåringsresultatene kan ikke brukes for å direkte sammenligne ulike besetninger. Hvorfor er de målte egenskapene viktige? Tilvekst er viktig for det økonomiske utbyttet i alle former for kjøttproduksjon. Kjøttfylde gir et bilde av dyrets kjøttfylde som er viktig for slaktekvaliteten. Kalvingsvansker blir påvirket av kryssform og kryssareal, og kryssarealet blir derfor målt. Eksteriørvurdering og krav for å kunne kåre dyr Eksteriørvurderingen er ment som en tilleggsopplysning som blant annet kan være nyttig for kjøper ved eventuelt livdyrsalg. En best mulig eksteriørvurdering betinger at dyra står bundet eller i fanggitter og på fast underlag. Dyra som skal kåres må være i alder dager. For å få rangeringen innen buskap mest mulig korrekt bør flest mulig dyr, og både kviger og okser i dette aldersintervallet kåres samtidig. Minimum 3 dyr av samme rasetype (tung eller lett) må kåres. Dersom du ønsker mer informasjon om kåring kontakt Nortura medlemssenter i din region. Are Sæthre, rådgiver storfe i Nortura, måler Kjøttfylde ved hjelp av et ultralydapprat. Foto Grethe Ringdal. Er du interessert i Embryo? På årsmøtet i januar 2006 ble det bestemt at raselaget skulle jobbe med å skaffe aktuelle donorer for embryoskylling 2006/07. Raselaget vedtok å støtte per skylling med kr 2500,- med inntil to kyr pr besetning som hadde kandidater. Det var to besetninger som viste sin interesse for Foreldre Besteforeldre Oldeforeldre Detlev Deneus AUT AUT Schmucki AUT Far Devis NOR Mor Naxana av Ry NOR Foreldre Besteforeldre Oldeforeldre Dichter Dirus AUT AUT Gamsl AUT Far Dissu NOR Mor Belinda av Røstad NOR Norskproduserte gjerdeapparater Fra 899,- + mva. Leni AUT Naxos AUT NOR Ricki AUT Caruso NOR 9297 Madonna av Hyllan NOR skylling og valg av aktuelle individer innen besetningene ble gjort i samarbeid med raselaget. Besetningene til Stene og Hauge har til sammen produsert 17 stk. embryo for salg. Elefant AUT Leier AUT Nathan AUT Luna AUT 078,905,376 Andreas DNK Layla AUT Emil IT Rolle AUT Carolus AUT Schnippi AUT Karel av Hyllan NOR 7962 NOR GJETEREN AS Strømgjerder og landbruks rekvisita. Bånd, stolper, tråd, isolatorer i topp kvalitet og gode priser! 50 L M/flotør 690,- + mva 863 inkl.mva Fedrene til embryoene er seminokser som har høye indekser både for kjøtt og melk i Østerrike. Prisen er kr 3000,- per stk + distribusjon til GENO. Ta kontakt med GENO tlf ved interesse. Belinda fikk ni embryo i kombinasjon med Dissu Naxana fikk åtte embryo i kombinasjon med Devis Drikkekar i mange varianter med og uten flotør. Gjeteren AS, PB. 134, 1334 Rykkinn. Se våre internett sider Tlf: Ved bestilling oppgi kode: 12 Da får du en gratis hodelykt! 6 7

5 EmBryoteknikk tekst av eiliv kummen geno Embryoteknikk (et) i produksjon av kalver Når vi snakker om embryo i storfeavlen, dreier det seg om et befruktet egg som er sju dager gammelt. Under mikroskop ser vi at det er en cellemasse med et tydelig skall rundt. Dette egget er det mulig å skylle ut fra mordyret, som vi kaller giver eller donor. Så kan det enten overføres i fersk tilstand til livmora i ei anna ku, eller vi kan fryse det ned i flytende nitrogen for lagring. Mottagerkua (recipienten) må være i samme stadium i brunstcyklus som giverkua var, når vi tok embryoene ut av henne. Donorkua skylles sju dager etter brunst, og recipienten tar i mot embryoet sju dager etter sin brunst. Embryo som er frosset ned, kan lagres i mange år, og det er også enkelt å transportere innenlands eller over landegrensene. Geno har hatt embryoskylling og embryoinnlegg som et tilbud i vel 20 år. Bortsett fra noen avlsforsøk har Geno(NRF tidligere) aldri benyttet ET i sitt avlsprogram. I de andre nordiske landene er teknologien brukt i avlsprogrammene. I dag har vi et ambulatorisk tilbud som utfører arbeidet på oppdrag fra enkeltpersoner eller avlslag. Embryooverføring er den tryggeste måten å transportere avlsmateriale over landegrensene. Dersom vi ønsker å importere storfe til Norge, er dette veien å gå. KOORIMP gir råd og godkjenner import av embryo. Geno kan ordne importpapirer og sikre en trygg og godkjent transport inn i landet. Det finnes også private aktører. Ved ET kan vi få flere avkom etter de beste mødrene i storfeflokken. Fra bruk av inseminasjon vet vi hvor mye antall avkom etter hver far har å si for sikkerheten i avlsarbeidet. Ved embryoproduksjon kan vi få mer kunnskap om morlinjene. I små raser (antallsmessig) er det nyttig, og det er en utstrakt bruk i avlsarbeidet i mange land. ET er en rask og kostnadseffektiv måte å gå over fra en rase til en annen. Interessen er derfor økende for ET når besetninger går over fra mjølkeproduksjon til produksjon av kjøtt. Produksjon av embryo krever god og langsiktig planlegging. Det er en tidkrevende prosess. Det er viktig at vi setter ressursene inn på dyr som erfaringsmessig egner seg. Giverkyrne skal være minst tre måneder etter kalving og ha vist minst to naturlige brunster med normalt intervall. De skal være i middels godt hold og i positiv energibalanse. Vi må vite at tilgangen på proteiner, mineraler og vitaminer følger vanlige normer. Kviger kan også være donorer. De må også være i middels godt hold og stå på en anbefalt, allsidig forrasjon. De må ikke være fete. Dyr med uregelmessigheter og sjukdommer i reproduksjonsysstemet egner seg ikke. Mottakerene av embryo skal vi stille de samme kravene til. I tillegg må vi vite at de store nok til å føde avkommet som er plassert i livmora. Embryoskylling gir i gjennomsnitt 5 7 befrukta embryo pr skylling. Men antallet varierer mye. Ved innlegg av ferske embryo blir % av mottakerene drektige. Frosne embryo gir % drektige. Kostnadene ved skylling og innlegg blir ca. kr 3500 per født kalv. Dette er gjennomsnittstall og vil selvsagt variere mye ettersom vi aldri kan forutsi hvor mange embryo donor-kua produserer. Det er Eiliv Kummen som har hovedansvaret for embryoskylling hos Geno, her sammen med hjelperen Karin Sørensen. ET er et ressurskrevende avlsverktøy, og resultatet bestemmes mye av god planlegging og at donorer og mottakere oppfyller anbefalte krav. Omfanget av virksomheten internasjonalt viser at det har sin plass for å få flere avkom etter de beste avlsdyrene. Ved utveksling av gener over landegrensene er det et trygt alternativ. Det er fra tid til annen interesse for embryo fra ulike raser. Tidligere gjorde Geno avtale med eiere av giverkyr om produksjon av embryo for lagring og salg. Dette gjør vi ikke lenger. Initiativet må nå komme utenfra, og så er vi behjelpelige med produksjon, lagring og distribusjon. De ulike raselagene er oppfordret til å plukke ut aktuelle kombinasjoner, dersom det er interesse for embryoomsetning i laget. Norsk forening har stimulert til embryoskylling av givere hos Ry og Røstad. Dette har resultert i 17 embryo på lager. GENO sin produksjonsavdeling kan kontaktes ved spørsmål om embryooverføring. 3 embryo som er ca. 7 dager gamle. Sikker merking av storfe COMBI 2000 For bestilling, kontakt Tine produsentrådgivning, ditt slakteri eller vår kundeservice. Patent nr Eneste godkjente øremerkesystem som utvikles og produseres i Norge Kjell Hauge er klar til skylling på Røstad gård. Tlf Os i Østerdalen V i m e r k e r l e v e n d e v e r d i e r w w w. h u s d y r m e r k e. n o 8 9

6 tekst Bruk Storfekjøttkontrollen i jakten på bedre økonomi Storfekjøttkontrollens årsoppgjør viser at det er store forskjelleri tilvekst og slakteresultater mellom dyr. Det er viktigå sette klare mål for produksjonen. Storfekjøttkontrollen er et svært nyttig hjelpemiddel for å nå målet. Kontrollen har også mye å tilby for besetningermed fôringsdyr. For avlsarbeidet er det helt nødvendig å ha et registreringsvektøy. grethe ringdal og cecilie ausland, animalia Økning i antall mordyr av Ved årsskiftet var det medlemmer i Storfekjøttkontrollen. Dette er en økning på 9 % i forhold til året før. Tallet på mordyr i kontrollen ved årsskiftet var For har mordyrtallet økt fra 135 dyr i 2005 til 192 dyr i 2006, en økning på 57 mordyr. I 2005 var det 122 stambokførte mordyr, i 2006 gikk stambokførte mordyr opp til 170. Beregning av antall mordyr gjøres ved å telle hvor mange hunndyr som det er registrert en eller flere kalvinger på i løpet av sitt liv og som ikke er utmeldt av kontrollen. Et annet og kanskje viktigere mål på antall dyr av en rase, er antall mordyr som det er registrert en kalving på i løpet av årsmeldingsåret. Dette tallet er betydelig lavere for alle rasene. For de mest tallrike rasene ligger andelen mordyr med kalvingsregistrering i 2006 på omtrent 80 % av alle registrerte mordyr av rasen, mens for de mer marginale rasene er tallet nede på %. 65 % av alle mordyr av Tiroler hadde minst én kalvingsregistrering i 2006 i Storfekjøttkontrollen. Dette tallet viser at det bør jobbes med å få flere til å registrere kalvinger raskere i kontrollen. Å få opp denne prosenten vil være svært positivt for rasen. Mattilsynets krav er at nyfødte kalver skal merkes senest 20 dager etter fødselen og at merkingen skal innrapporteres senest sju dager etter. med oppfôring til slakt. Det er mengden og kvaliteten på registrerte opplysninger som avgjør hvor mye du får ut av et medlemskap. Flere registeringer gir sikrere resultater og flere nyttige analyser får man tilbake. Det er viktig å være klar over at avl ikke er den eneste veien til bedre produksjonsresultater i en ammekubesetning. En godt driftsopplegget må være på plass først. Bruk resultatene dine og sammenlign deg med snittet for rasen i Storfekjøttkontrollen. Hva som er riktig å gjøre av tiltak må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Individoversikten Denne rapporten gir deg oversikt over besetningen din. Ved å velge utmeldte dyr i oppstartsbildet ser man antall mista dyr, antall slakta dyr i forhold til besetningsstørrelse, og eventuelt solgte dyr. Dette gir en viss oversikt over dyreflyten i besetningen. Se Figur 1.1 og 1.2, Individoversikt Figur 1.1: Individoversikt P-bevis (Produksjonsbevis) Dette er en rapport som viser alle opplysninger som er registrert på et dyr. P-beviset kan for eksempel brukes ved salg og kjøp. NB! Dette er ikke noe stambokbevis! Tilvekstliste Tilvekstlisten kan brukes til å rangerer dyrene etter tilvekst, se på snittet i besetningen og finne dyr som avviker i tilvekst. Hvorfor vokser det ene dyret mer enn det andre? Enkelte uforutsette hendelser som sjukdom og skader kan være en årsak, men også morsmjølkevne og dyrets vekstpotensiale er ofte noe av årsaken. Det finnes veldig få registrerte vektopplysninger for Tiroler i Norge og derfor er det vanskelig å si noe om rasens vekstpotensiale. En utfordring for rasen er å få flere registrerte veiinger. Se Figur 2: Tilvekstlistte Veiing gir mange fordeler Det er altfor få produsenter i Storfekjøttkontrollen som veier dyrene sine. Vektregistreringer er svært nyttige i daglig drift og ikke minst for fellesskapet gjennom det nasjonale avlsarbeidet. Prøv å finne løsninger som gjør det mulig å veie dyrene på din gard. Å starte med fødselsvekten er enklest. Kanskje har du mulighet til å låne en sauebøyle eller en sauevekt, eller finnes det på gården allerede? Da er du godt i dag. Husk å veie kalven innen fire dager etter fødsel for å få korrigert vekt. Neste trinn er veiing ved avvenning. Avenningsvekten er svært viktig for å kunne vurdere mødrenes mjølkeevne, beitekvalitet og avvenningstidpunkt. Hvis det selges livkalv fra gården, blir kalvene veid ved leveringstidpunkt. Husk da å registrere denne vekten i Storfekjøttkontrollen før dere melder ut dyret fra besetning deres. Har dere ikke tilgang på vekt kan dere ta brystmål. Dette er en mye usikrere måte å veie på, men bedre enn ikke å foreta seg noe. Årsvekten er også et nyttig bidrag for å vurdere dyrets eget vekstpotensiale. Da kan man sjekke hvordan fôringen har vært. Årsvekten bør brukes i planleggingen mot riktig slaktetidspunkt eller for å oppnå riktig Figur 2: Tilvekstlistte vekt på kviger som skal pares. Ved å legge vekten inn i Storfekjøttkontrollen vil du få svar på mange spørsmål og du kan sette deg nye realistiske mål framover. Avdråttsliste ku Avdråttsliste ku som finnes i Storfekjøttkontrollen er et godt hjelpemiddel for å finne de beste mordyrene. Rapporten viser hva alle avkommene til hver enkelt ku har prestert med tanke på vekter, tilvekster og slakteresultater. Her kan produsenten finne hvilke kyr som gir avkom med høy tilvekst i ammeperioden. Disse produserer antageligvis mye mjølk. Mens de som gir avkom med høy tilvekst fra dagers alder nok nedarver høy tilvekst. Dette krever imidlertid at 200-dagersvekten (avvenningsvekten) er registrert. Se Figur 3: Avdråttsliste ku. Hjelpemidler i daglig drift Storfekjøttkontrollen kan i praksis gi all informasjon du trenger i en ammekubesetning eller i en besetning som driver Figur 1.2: Individoversikt Jo flere registreringer, jo sikrere blir resultatene. Mona Bøhle og Arild Fallingen ønsker flere kyr av Tiroler Grauvieth med i kontrollen

7 En god mor passer godt på kalven sin på Nistuen Rudsar. Slakt Det finnes flere rapporter i Storfekjøttkontrollen som viser slakteopp lysningene for besetningen samlet og for enkelt dyr. Planlegg slaktetidspunkt allerede når oksen er født og fôr oksen ut fra dette. Vurder resultatene og se om du leverer dyr av rett klasse, fettgruppe og vekt slik at du får best pris på slaktene dine. Leverer du til rett tid på året? Prisene vil svinge gjennom året ut fra hva markedet etterspør. Slakteriene gir en rekke tillegg (spesialproduksjoner, avtaler og puljetillegg). Hvis du har mulighet til å oppnå noe av dette vil det være en fordel. Tilskuddene har også betydning, så følg med på reglene. Slaktetilvekst per dag er et viktig nøkkeltall. Kanskje du kan øke tilveksten og bruke kortere framfôringstid? Dette er et poeng hvis det er et mål å utnytte fjøset maksimalt eller du har lite grovfôr og plass. Har du mye grovfôr og beite vil det kanskje lønne seg å fôre dyrene ekstensivt. Helseregistreringer Dessverre er det for få som registrerer helseopplysninger i kontrollen. Vi anbefaler alle å sende opplysninger til rådgiver eller registrerer selv inn alle sjukdoms- og forebyggende behandlinger som foretas på gården. Dette er nyttig informasjon både for deg selv og for fellesskapet. Ved å bruke notatmappen i programmet kan man skrive mer detaljer om sjukdommen som oppstår og slakte ut dyr og avkom etter dyr som har hatt spesielle problemer. Rapporten Fruktbarhet, ku- og kalvehelse viser en rekke nøkkeltall for fruktbarhet og gir samtidig en oversikt over helsetilstanden i besetningen. Rapporten viser statusen de siste fem årene. Hvis du har høye tall på enkelte av nøkkeltallene, kan du finne detaljer rundt dette ved å gå videre til andre rapporter. Har du hatt mye dødfødsler, kan du på Kvitteringsliste Kalving finne hvilke kalver som dør under hvilke mødre og når i sesongen det skjer. Er det problemer i besetningen med for eksempel mye børframfall, fødselsvansker eller kalver med diaré? Ved slike helseproblemer, ta kontakt med veterinær som kan hjelpe deg å finne forebyggende tiltak. Rådgivere ved slakteriene kan også være nyttige å oppsøke. Se Figur 4: Avdråttsliste ku Andre registreringer Avlsmålet til sier at rasen skal opprettholde sine gode bruksegenskaper som lynne og eksteriør. Lynne kan man registrerer i Storfekjøttkontrollen. I Storfekjøttkontrollen kan man også registrere drektighetskontroll. Det å drektighetsundersøke kyrne er viktig. Tomme kyr bør slaktes rett etter avvenning. Det er kostbart å fôre en ku som ikke skal kalve. Avlsarbeidet Storfekjøttkontrollen er grunnlaget for avlsarbeidet på kjøttfe i Norge. For å få stambokført dyr og få avlsverdier må dyrene være registrert i Storfekjøttkontrollen. Det er Norsk Kjøttfeavlslag som har ansvaret for avlsarbeidet. Bruk Storfekjøttkontrollen For å få mest mulig ut av egen drift, er det viktig å sette klare mål for produksjonen. Tidspunktet for levering av dyr til slakt er et viktig hjelpemiddel. Man må da ha en plan for dyrets levetid og se dette i sammenheng med fôringsregime. I tillegg er det store arvelige forskjeller mellom dyr. Godt stell og riktig fôring er nøkkelfaktorer. Rapportene i Storfekjøttkontrollen gir deg detaljene for din besetning og dermed bedre oversikt over hvor det er noe å hente. De kan hjelpe deg å finne ut hvilke dyr som vokser best og gir det beste slakteresultatet. Hvilke kyr som gir avkom med høy tilvekst og bra slakteresultater, kan du også finne ut. Riktig bruk av rapportene kan avdekke problemområder og vise forbedringspotensialet for besetningen. Dette krever at det ligger flest mulig og riktige registreringer i kontrollen. Da får du størst utbytte av tallene. Vei dyrene og bruk Storfekjøttkontrollen aktivt, da får du garantert en bedre oversikt og med det en bedre økonomi. Hva er Storfekjøttkontrollen? Storfekjøttkontrollen er husdyrkontrollen for de som driver med kjøttproduksjon på renrasede kjøttfe, krysninger eller fôringsdyr. Medlemmene kan enten registrere opplysninger selv eller de kan la rådgiver registrere opplysningene. Webversjon enklere registrering Webversjonen av Storfekjøttkontrollen som snart er klar, bygger på dagens pc-program, men det blir gjort en del endringer. Det legges stor vekt på å få et enklere og mer brukervennlig grensesnitt og bedre layout. Samtidig skal den nye løsningen inneholde de samme mulighetene som finnes i dagens pc-program. Dagens bondeversjon vil etter hvert utgå. I den nye løsningen blir det enklere for brukerne å få tilgang til egne data fra andre aktører, for eksempel slaktedata, avlsverdier, stambokopplysninger og semindata fra Geno. En webløsning vil også føre til en mye bedre samkjøring mellom Husdyrregisteret og Storfekjøttkontrollen. Webbasert registrering krever at brukerne har nettleser på sin pc (Internet Explorer), nettilgang og at man er oppkoblet mens man registrerer. Nye versjoner vil kunne lanseres umiddelbart på nettet uten at brukerne trenger å installere noe selv. Registrering kan foretas hvor som helst og når som helst, bare man har en pc tilgjengelig med nettilkobling og nettleser. Tidligere var man avhengig av å ha tilgang til den aktuelle pc-en der programmet var installert. Nå kan man dra til naboen som har nettilgang hvis pc-en ikke fungerer. Det vil fortsatt være fullt mulig å benytte seg av tilbudet med å sende inn lister til rådgiver og at han/hun registrerer. For mer informasjon kontakt ditt lokale slakteri eller Animalia. Tlf.: E-post: Les mer på Figur 3: Avdråttsliste ku Figur 4: Avdråttsliste ku Hos Margit og Sivert Stene bruker de Storfekjøttkontrollen aktivt, da får de en god oversikt over besetningen

8 Interesse er nøkkelen til et vellykket dyrehold Arild Fallingen og Mona Bøhle er to driftige og dyktige storfeprodusenter som ivrer for rasen. Arild er leder for Norsk Forening og Mona drifter den fine websiden til raselaget. tekst og foto grethe ringdal Mona og Arild setter dyrestellet i fokus på Nistuen Rudsar. Maken til rolige og tillitsfulle dyr skal du lete lenge etter. Skjåk en bygd med lange tradisjoner Lengst vest i Ottadalen, mellom Breheimen og Nord-Ottadalsområdet i Oppland fylke, ligger fjellbygda Skjåk. Jordbruk har vært basisen for bosettingen i Skjåk. Bygda er kjent særlig for intensivt husdyrhold der mjølkeproduksjon og gris tradisjonelt har stått sterkt og gjør det fremdeles. Videre er Skjåk kjent for tradisjonene innen kunstig vanning. Planteproduksjonen er avhengig av kunstig tilført vann og avlingene Rolige kalver er det mange av på Nistuen Rudsar. innen gras og bygg er av de høyeste i landet. Dette er vanskelig å forstå for mange, men tidlig våronn kombinert med lav temperatur (sammenlignet med sentrale deler av Østlandet) og relativt lang vekstsesong gjør dette mulig. Ellers er kvaliteten på planteproduktene god fordi det er lite behov for plantevernmidler. I Skjåk er det i praksis ikke areal som ligger brakk. Lite beiteareal i bygda har også gitt tradisjoner for seterdrift og utnytting av fjellet som en viktig beiteressurs. Gården Nistuen Rudsar blir i dag drevet av Arild Fallingen og Mona Bøhle. Arild kjøpte gården høsten 1996, mens Mona flyttet inn på Rudsar vinteren 2001/02. Da Arild kjøpte gården fantes det ikke dyr på gården. De driver i dag med mjølkeproduksjon, ammekyr og hester. I dag har de 90 storfe, hovedsakelig, men også noen NRF-kyr. Arild og Mona driver mjølkeproduksjonen på en litt spesiell måte. Vi ønsker å avle oss frem til en ren melkebesetning. I dag plukker vi ut de beste kvigene til melkeproduksjon, sier Mona. Hun fortsetter: Vi bruker i dag kun inseminering med importert semin som er avkomsgransket i Østerrike og har ca 50 insemineringer i året. Arild og Mona jobber begge aktivt for få flere til å se de fordelene rasen har. Like viktig er det at de som har Tiroler registrerer dem i Storfekjøttkontrollen. Slik som situasjonen er i dag er det vanskelig å drive avlsarbeid på en rase som er så marginal. Gledelig er det at antall mordyr har økt betraktelig fra 2005 til 2006 i Storfekjøttkontrollen. Satser på seterdrift Gårdene i bygda har lange tradisjoner for å utnytte fjellbeite, da det er lite med beite i bygda. Nistuen Rudsar har beiterett i Finndalen som ligger i Lom kommune. Det er langt å kjøre fra Skjåk til Finndalen, så Mona og Arild som ønsker å drive med sommermelk, har bygd seg seterfjøs som de startet å bruke sommeren Vi skal sette opp to laftekasser/hus sommeren 2007, og disse vil være ferdige i løpet av 2008, sier Mona. Kyrne blir kjørt de åtte milene til Finndalen, mens Mona og Arild går fjellet tilbake med dyra. Det er en flott dagstur over fjellet og ned til gården i bygda etter at dyrene er blitt skikkelig spreke av en hel sommer i fjellet. Vi har mange planer for hvordan vi ønsker å ha det hjemme også, sier Mona. Hun ønsker å få slutt på utedriften slik den er i dag. Planen er å bygge et isolert fjøs med fôrbrett og liggebåser for ammekyrne. Kalvene vil da gå på tallearealet som vi allerede har bygd. Vi synes talle er den beste løsningen for kalver og ungdyr, sier Arild. Vi føler det er viktig at fjøset er isolert i vårt distrikt, da vi kan ha kalde vintrer med mye vind, sier Mona Hun er ikke særlig begeistret for kalving på vinteren, men det er det de har i dag. I dag fôrer de kun med rundballer, men har planer om bygge silo for å få jevnere fôrkvalitet. Rolige dyr en nødvendighet Som gjest på gården er det en utrolig god følelse å rusle blant kyr og kalver på Nistuen Rudsar. Maken til tillitsfulle dyr skal man lete lenge etter. Dyrene er rolige og kalvene kommer lunkende bort til meg som er fremmed og lar seg villig klappe. At disse dyrene har fått mye stell fra de kom til, er det liten tvil om. Dette er god reklame for norsk dyrehold. Jeg blir nysgjerrig og spør Mona og Arild hva de gjør for å få dyrene så tamme. Arild sier de bruker mye tid på dyrene fra dag én. Vitenskapelig er det bevist at ved å stelle mye med kalvene de første fem dager etter fødsel og ved avvenning kan man prege dyrene veldig bra. Dyra med dårlig lynne må slaktes, da de preger sine kalver negativt, sier Mona. De synes utedrift er dårlig løsning for å få snille dyr. Vi selger en del livdyr og da er det uaktuelt å selge eller vise fram dyr med dårlig lynne, sier Mona. Det er dårlig reklame både for driften vår og rasen. Semin er tingen Arild var på seminkurs våren 2006 og inseminerer alle dyra på gården selv. Når vi velger okser så ser vi mye på stamtavlen og egenskapene deres. De mener at innavl kan være et problem på norske dyr da gårdsokser har vært den trofaste venn til mange renavlere, kanskje samme oksen i flere år. Mona viser hvordan kalvene blir viss de blir håndtert mye fra dag en. Mona og Arild har den eneste godkjente aktiv avlsbesetningen innen rasen i Norge. I alt ble det godkjent 44 besetninger på landsbasis. Vi er av den oppfatning at avlsbesetningene (her alle raser) må stå for innføring av nytt blod. Derfor har ikke en avlsokse noe å gjøre i en slik besetning som driver aktivt med avlsarbeidet. Vi synes seminkravet for aktiv avlsbesetning burde vært minst 50 %, slår Arild fast. Medlemmer i to kontroller For å drive avlsarbeid må man ha registreringer. Jo mer opplysninger som registreres jo bedre er det. Storfekjøttkontrollen er nødvendig for en besetning som vi har. Her får vi satt alle dyredata i system, men vi kunne ønske at kukontrollen og Storfekjøttkontrollen hadde vært mer samkjørt. Det ville forenkle registreringen for oss som driver med mjølk og kjøtt, sier Arild. Fokus på de rette tingene Norsk Forening må sette fokus på de rette tingene og jobbe langsiktig med avlsarbeidet. Foreningen må også jobbe med å få flere medlemmer. Medlemmene skal føle at de har igjen noe for å være medlem hos oss. Rasens fortrinn må markedsføres og synligjøres, sier Arild. Mona legger til at raselaget vil importere avkomsgransket avlsmateriale hvert år og satse på kvalitet i stedet for kvantitet på sædsalget. Det viktigste for en ammekuprodusent er at han får ut levende kalv, derfor er det viktig å tenke på dette både i avlsarbeidet og i forhold til driftsopplegget på gården, avslutter Arild. Mona og Arild trives med å jobbe med dyr og har en spesielt stor avlsinteresse både på storfe og hest. Miljøet for kjøttfe i Skjåk er lite og dette gjør at det er viktig å ha et nært og godt miljø i Tiroler Foreningen. Undertegnede var TINE rådgiver på denne gården for 15 år siden, og det er moro å komme tilbake og se at yngre krefter tar over og bygger opp gården. Med et slik pågangsmot, interesse og engasjement som Mona og Arild viser, er det ingen tvil om at de får til nær sagt det meste. Tusen takk for ett kjempe trivelig besøk. Mødre som tar seg godt av kalven og viser gode morsegenskaper er viktige i driften Arild viser fram en av de flotte Tiroler kvigene som skal inn i mjølkeproduksjon

9 Seminsesongen kroner i rabatt på alle sæddoser til medlemmene i NTG i 2007 All semin av må til dags dato spesialbestilles hos GENO. Ekspedisjonsgebyr på kr 400,- kommer i tillegg pr. bestilling. For spørsmål og bestilling kontakt GENO på tlf Du finner sædruten og mer informasjon på hjemmesiden vår Styret har bestemt å innføre en rabattordning til alle medlemmene i Norsk Tiroler Grauveieh Forening. I 2007 vil raselaget gi en rabatt på kr 30,- på alle seminoksene som er tilgjengelige for salg. Oksene som er tilgjengelige seminsesongen 2007 er presentert i medlemsbladet og du finner full informasjon med stamtavle på oksene på hjemmesiden vår Styret vil vurdere hvert år om det skal være en slik rabattordning for medlemmene og hvor stor rabatten skal være. Alano NOR Sam.Ind. 98 Melk.Ind. 97 Kjøtt.Ind. 92 FIT 104 Exterieurwerte Størrelse 96 Kjøtfylde 105 konformasjon 95 Jur 90 Hight 96 Lendge 101 Bredde 105 Dypde 108 Shoulder 94 Back 98 Kryssform 100 Hasevinkel 102 Hasevinkel 93 Haseutvikling 100 Kode 94 Hoof height 97 Klauenschuß 100 Framjurslengde 94 Bakjurslengde 93 Eutersitz 87 Spene 87 Speneplassering 92 Ekstraspener 95 Det eneste du må gjøre for å få igjen rabatten din er å fylle ut et skjema som du finner på raselagets hjemmeside. Har du ikke tilgang på internet kan du få tilsendt skjema ved å ta kontakt med leder, Arild Fallingen tlf Send skjemaet utfylt med en kopi av kvitteringen fra Geno på at dosene er betalt til kasserer Margit Stene, 7393 Rennebu. Om du foretar flere bestillinger i løpet av året gjelder rabattordningen for alle bestillingene. Melk Kg Mjølk 165 Fett % 0,06 Kg Fett 10 Protein % +0,12 Kg Protein 0 Kjøtt Daglig tilvekst 98 Slakte% 97 EUROP-klasse 90 Dosepris kr 275, Nasjonalt # AT Tilgjengelig første gang i Norge: 2007 Født Duglighet Holdbarheit 01 Laktasjonskurve 106 Celletal 98 Utmjølking 99 Fruktbarhet (pat./mat.) Kalv.vansker (pat./mat.) Dødfødsler (pat./mat.) Dinos NOR Nasjonalt # AT Tilgjengelig første gang i Norge: 2006 Født Sam.Ind. 123 Melk.Ind. 124 Kjøtt.Ind. 109 FIT 104 Nalus NOR Melk Kg Mjølk +416 Fett % +0,38 Kg Fett +36 Protein % +0,10 Kg Protein +24 Sam.Ind. 111 Melk.Ind. 115 Kjøtt.Ind. 107 FIT 101 Melk Kg Mjølk +509 Fett % 0,03 Kg Fett +20 Protein % 0,10 Kg Protein +15 Exterieur Størrelse 117 Kjøtfylde 116 konformasjon 101 Jur 125 Hight 117 Lendge 121 Bredde 116 Dypde 113 Shoulder 95 Back 98 Kryssform 101 Hasevinkel 95 Hasevinkel 98 Haseutvikling 91 Kode 108 Hoof height 108 Klauenschuß 103 Framjurslengde 121 Bakjurslengde 115 Eutersitz 121 Spene 124 Speneplassering 124 Ekstraspener 105 Kjøtt Daglig tilvekst 05 Slakte% 03 EUROP-klasse 07 Dosepris kr 405, Duglighet Holdbarheit 02 Laktasjonskurve 102 Celletal 03 Utmjølking 09 Fruktbarhet (pat./mat.) Kalv.vansker (pat./mat.) Dødfødsler (pat./mat.) Exterieur Størrelse 94 Kjøtfylde 100 konformasjon 95 Jur 102 Hight 95 Lendge 96 Bredde 104 Dypde 102 Shoulder 101 Back 86 Kryssform 92 Hasevinkel 111 Hasevinkel 94 Haseutvikling 110 Kode 90 Hoof height 102 Klauenschuß 103 Framjurslengde 105 Bakjurslengde 100 Eutersitz 101 Spene 101 Speneplassering 102 Ekstraspener 102 Kjøtt Daglig tilvekst 99 Slakte% 03 EUROP-klasse 0 Dosepris kr 365, Nasjonalt # AT Tilgjengelig første gang i Norge: 2006 Født Duglighet Holdbarheit 96 Laktasjonskurve 108 Celletal 0 Utmjølking 07 Fruktbarhet (pat./mat.) Kalv.vansker (pat./mat.) Dødfødsler (pat./mat.)

10 Nibert NOR Dosepris kr 340, Stabo NOR Dosepris kr 275, Nasjonalt # AT Tilgjengelig første gang i Norge: 2007 Født Sam.Ind. 124 Melk.Ind. 134 Kjøtt.Ind. 88 FIT 106 Exterieurwerte Størrelse 100 Kjøtfylde 73 Konformasjon 103 Jur 122 Hight 101 Lendge 91 Bredde 80 Dypde 83 Shoulder 112 Back 106 Kryssform 105 Hasevinkel 102 Hasevinkel 98 Haseutvikling 101 Kode 113 Hoof height 112 Klauenschuß 105 Framjurslengde 125 Bakjurslengde 132 Eutersitz 118 Spene 112 Speneplassering 115 Ekstraspener 93 Nasjonalt # AT Tilgjengelig første gang i Norge: 2007 Født Sam.Ind. 115 Melk.Ind. 117 Kjøtt.Ind. 106 FIT 102 Exterieurwerte Størrelse 88 Kjøtfylde 98 Konformasjon 98 Jur 97 Hight 87 Lendge 91 Bredde 102 Dypde 98 Shoulder 110 Back 89 Kryssform 97 Hasevinkel 98 Hasevinkel 105 Haseutvikling 100 Kode 103 Hoof height 98 Klauenschuß 104 Framjurslengde 106 Bakjurslengde 95 Eutersitz 99 Spene 97 Speneplassering 91 Ekstraspener 115 Melk Kg Mjølk +974 Fett % +0,02 Kg Fett +40 Protein % 0,01 Kg Protein +31 Kjøtt Daglig tilvekst 94 Slakte% 97 EUROP-klasse 88 Duglighet Holdbarheit 07 Laktasjonskurve 95 Celletal 03 Utmjølking 99 Fruktbarhet (pat./mat.) Kalv.vansker (pat./mat.) Dødfødsler (pat./mat.) Melk kg Mjølk +792 Fett % 0,23 Kg Fett +19 Protein % 0,16 Kg Protein +17 Kjøtt Daglig tilvekst 98 Slakte% 04 EUROP-klasse 09 Duglighet Holdbarheit 06 Laktasjonskurve 86 Celletal 03 Utmjølking 3 Fruktbarhet (pat./mat.) Kalv.vansker (pat./mat.) Dødfødsler (pat./mat.) Sekos NOR Sam.Ind. 122 Melk.Ind. 122 Kjøtt.Ind. 103 FIT 112 Dosepris kr 390, Nasjonalt # AT Tilgjengelig første gang i Norge: 2007 Født Exterieurwerte Størrelse 120 Kjøtfylde 99 Konformasjon 116 Jur 122 Hight 120 Lendge 119 Bredde 109 Dypde 109 Shoulder 125 Back 117 Kryssform 104 Hasevinkel 99 Hasevinkel 115 Haseutvikling 111 Kode 106 Hoof height 108 Klauenschuß 98 Framjurslengde 114 Bakjurslengde 117 Eutersitz 111 Spene 124 Speneplassering 118 Ekstraspener 107 Sterus NOR Nasjonalt # AT Tilgjengelig første gang i Norge: 2006 Født Sam.Ind. 105 Melk.Ind. 101 Kjøtt.Ind. 100 FIT 105 Dosepris kr 285, Exterieurwerte Størrelse 101 Kjøtfylde 107 konformasjon 106 Jur 108 Hight 100 Lendge 100 Bredde 102 Dypde 101 Shoulder 117 Back 110 Kryssform 94 Hasevinkel 103 Hasevinkel 99 Haseutvikling 102 Kode 92 Hoof height 95 Klauenschuß 106 Framjurslengde 110 Bakjurslengde 105 Eutersitz 118 Spene 104 Speneplassering 105 Ekstraspener 104 Melk Kg Mjølk +609 Fett % 0,07 Kg Fett +21 Protein % +0,01 Kg Protein +21 Kjøtt Daglig tilvekst 00 Slakte% 02 EUROP-klasse 03 Duglighet Holdbarheit 07 Laktasjonskurve 102 Celletal 08 Utmjølking 06 Fruktbarhet (pat./mat.) Kalv.vansker (pat./mat.) Dødfødsler (pat./mat.) Melk Kg Mjølk +250 Fett % 0,03 Kg Fett +8 Protein % 0,18 Kg Protein 1 Kjøtt Daglig tilvekst 02 Slakte% 00 EUROP-klasse 98 Duglighet Holdbarheit 05 Laktasjonskurve 101 Celletal 09 Utmjølking 06 Fruktbarhet (pat./mat.) Kalv.vansker (pat./mat.) Dødfødsler (pat./mat.)

11 i Norge tekst vegard urset norsk kjøttfeavlslag De første dyrene av kom til Norge i Rasen er derfor ganske ung i Norge. For en rase i en slik situasjon er det veldig viktig at raselaget er sitt ansvar bevisst og sørger for et godt grunnlag for en framtidig robust stamme av rasen. Med dette menes en populasjon hvor man kan drive et bærekraftig avlsarbeid og få til avlsmessig framgang. Raselagets medlemmer har et stort ansvar når de plukker ut hvilke okser det skal importeres sæd av, hvilke dyr de setter på videre til avl og ikke minst hvilke dyr som selges til nye oppdrettere. Det er viktig å være klar over hvilke egenskaper dyrene innehar og hvor god dokumentasjonen er for disse egenskapene. Antall mordyr Tall fra Storfekjøttkontrollen viser at antallet mordyr av i Storfekjøttkontrollen har fordoblet seg fra 2003 til Dette er veldig gledelig å se. Med generasjonsintervallet til storfe, kan ikke dette bare tilskrives en økning i antall dyr. Økningen i Storfekjøttkontrollen skyldes antakeligvis to grunner: Økt oppslutning. Flere og flere er medlemmer i Storfekjøttkontrollen. Økning i antall dyr. Begge deler er veldig positivt for rasen og for kjøttfeavlen generelt i Norge. Storfekjøttkontrollen er det viktigste verktøyet i storfekjøttproduksjonen, både for den enkelte gårdbruker, men også for den nasjonale avlen og for rådgivningsapparatet. Alle er helt avhengige av høy oppslutning. Uansett; er den av de «nyeste» rasene som øker mest, både i antall dyr og i sædsalg. I 2006 var det 193 i tall er en rase med relativt få dyr i Norge og med en kort historie. Lojal oppslutning om raselagets mål og om registreringer er viktig for en rase i en slik situasjon. Det er også svært viktig å få storgenetisk variasjon for en rase under oppbygging. Skal man få til avlsmessig framgang kan ikke alle dyrene være genetisk like. mordyr av. Av disse var 170 stambokførte, noe som er en svært høy andel. Dette resultatet skal raselaget ha mye av æren for. Det siste året har de fått fram budskapet om at det er de stambokførte dyrene som danner utgangspunktet for neste generasjons avlsdyr. Oksebruk Det finnes 167 stambokførte norske okser av. Den eldste ble født i Alle disse har vært, eller kommer til å bli fedre til kommende generasjoner, enten reinrasa eller krysningsdyr. Det er med andre ord et stort antall hanndyr, noe som kan sikre en stor genetisk variasjon. Dette er veldig positivt. En skal imidlertid ikke la dette bli en sovepute. Selv om det finnes mange avlshanndyr, er det enkelte som har blitt brukt i for stort omfang og går igjen i mange slektstre. Siden 1994 er det blitt importert sæd fra trettitre utenlandske okser. Dette har sikret en økt genetisk variasjon av det norske avlsmaterialet og har også vært ment å være med å forbedre det norske Antall mordyr A n ta ll m o rd y r i S F K avlsmaterialet, noe det i de fleste tilfeller har gjort. Tjueen av oksene har blitt importert i raselagsregi gjennom Geno, mens resten har vært privatimporter. Av de tjueen raselagsimporterte har fire okser kommet fra Danmark, mens de sytten øvrige har kommet fra Østerrike. I Østerrike drives et nasjonalt avlsarbeid for rasen og det gjennomføres en avkomsgransking som stiller krav til et minsteantall innrapporteringer. Det er ingen andre land som når opp til et så omfattende avlsarbeid for Tiroler Grauvieh. Er det et ønske å ta inn sæd fra okser som er god for lavarvbare egenskaper som for eksempel fødselsvansker, kalvingsevne og dødfødsler er dette landet det eneste reelle alternativet. I Østerrike er det imidlertid et avlsarbeid for en kombinasjonsrase (både som mjølkeku og ammeku). I Danmark er det mulig å finne seminokser med høyere kjøttproduksjonsevne, men det er lavere sikkerhet på tallene, noe som særlig er negativt for bruksegenskapene. Først i 2005 ble det importert sæd av en avkomsgransket okse (i følge fjorårets Tall fra Storfekjøttkontrollen viser at antallet mordyr År av i Storfekjøttkontrollen har fordoblet seg fra 2003 til Dette er veldig gledelig å se! lederartikkel). Dette er en viktig endring. Produksjonsegenskaper med høy arvbarhet er det lett å avle på i Norge. Vi har imidlertid liten mulighet til å avle på egenskaper med lav arvbarhet og som krever mye registreringer. Vi har for få dyr til dette i dag. En annen viktig endring som har skjedd de siste årene, er at det har blitt importert sæd fra flere okser per år enn tidligere. Å importere færre doser sæd av hver okse, men fra flere okser er en riktig dreining for en rase under oppbygging. i 2005 og 2006 La oss ta en titt på kalver født i 2005 og 2006 og som er registrert i Storfekjøttkontrollen. Se tabell 1. Jeg har sett på hvor mange kalver som har Tiroler Grauvieh som far, hvor mange av disse som også har til mor og hvor mange av kalvene som har seminokse til far. Jeg har også sett på hvor mange fedre som har vært i bruk. Tabellen viser at i de fleste tilfellene blir det brukt stambokført okse. Tabellen viser også at ¾ av de fødte kalvene med som far har en mor av en annen rase. Rasen ser ut til å være ganske utbredt i krysningsopplegg. Morrasene varierer veldig, men er sjelden av intensiv rase. Se tabell 2. Kalver med mor og far I løpet 2005 og 2006 ble det født 236 kalver hvor både mor og far hadde rasekode. Bare fire av disse kalvene hadde en ikke stambokført okse til far. Det er bra! De fire kalvene kom fra en og samme besetning. Se tabell 3. Foto: Ola Almhjell Det er bra spredning på oksebruken når en ser på kalvene født disse to årene. Hos morfedre hadde det imidlertid vært ønskelig med litt større variasjon. Årsaken ligger nok i at de første årene ble gode enkeltokser brukt i stort omfang (matadorer) noe som gjør at en ser igjen disse i litt for mange stamtavler nå. For eksempel kan det nevnes at NOR 7963 Kumar av Hyllan er morfar til cirka femten prosent av de fødte kalvene med mor og far disse to årene. Andre okser som går igjen mye som morfar er NOR 9290 Bergsteiger, 9288 Skovledet Ponto og Søgård Harbor. Se tabell 4. Tida framover I en oppbyggingsfase er det som nevnt viktig å ha klare målsetninger og lojal oppslutning fra medlemmene. Raselaget har de siste årene vært veldig flinke til å sette seg klare mål og handle ut fra disse. Blant annet har de begynt å importere avkomsgranskede okser med god dokumentasjon, og de har jobbet for større genetisk variasjon i avlsmaterialet ved å importere sæd fra flere okser, men færre doser av hver okse. Samtidig støtter medlemmene opp om det raselaget foretar seg. Tall fra Storfekjøttkontrollen viser imidlertid at det er noe å hente på registreringer; 91 av 120 kalver ble veid ved fødsel i fjor. Av disse var det bare 21 som ble veid ved 200 dagers alder. Når det gjelder 365-dagersvekt var det bare 14 av de 106 fødte kalvene i 2005 som ble veid i fjor. Det positive er at oppslutningen er økende, både i antall dyr i kontroll og registrering av egenskaper. Tabell 1: Omfanget av fedre og mødre av hos kalver født i 2005 og Fødselsår Antall kalver med TG far Antall kalver med stambokført TG far Besetninger med fødte kalver med TG-far Antall kalver med TG far OG mor Antall besetninger med fødte kalver som har både TG far OG mor Tabell 2: Fordeling av morrase på fødte kalver med som far Morrase NRF Hereford Aberdeen Angus Charolais 3 Simmental 2 Limousin 4 Highland Cattle 4 Krysning/ukjent Tabell 3: Kalver med både mor og far av Fødte kalver Antall fedre Antall morfedre Kalver med seminokser til far Antall seminokser som far 8 6 Tabell 4: Antall avkom per seminokse (mor til kalv må være ) Skovledet Ponto Søgård Harbor Doldus Dio Dichuso Nicem Rejsby 2 Unplugged Capan Niont Diolinus

12 Landsutstillingen for kjøttfe 18. august 2006 Landsutstillingen for kjøttfe Beste hanndyr av Katalognummer 42 Frigg av Røstad Født: Far: Diolinus Morfar: Grædstrup Lumacari Oppdrettere: Kjell Hauge Eiere: Margit og Sivert Stene Kommentarer: Arbeidsantrekk, ok bein. Beste hunndyr av Katalognummer 45 Lilje av Vollum Født: 25. januar 1996 Far: Grædstrup Ivik (DNK) Morfar: Bergsteiger Oppdretter: Nils Olav Moen Eier: Ingrid Solbakken Kommentarer: Bra bein, utrolig bredt kryss, meget bra lår. Markedets eneste SPALTEGULV med vektfordeling tekst og foto helene hanset willa Agrisjå åpnet portene for publikum kl fredag, nøyaktig da kjøttfeutstillingen skulle starte. Messeområdet ble tidlig fullt av skuelystne besøkende, og de fleste av disse svippet nok innom kjøttfeutstillingen i løpet av dagen. De fikk garantert kikket på flotte kjøttfe! Med finværet på sin side i tillegg, fikk nok alle representerte raser reklamert godt for seg selv denne dagen. I år var det 49 katalognummer fra åtte ulike raser, men ikke riktig alle stilte opp. Totalt ble sju ulike raser representert ved utstillingen, og drøyt 40 dyr bedømt. var representert med sju dyr; to okser, tre kviger, og to kyr. Disse konkurrerte i fem ulike klasser. Slik ble noen av resultatene Beste dyr av rasen ble også i år Lilje av Vollum, som eies av Ingrid Solbakken. Årets dommere, Christopher Lange fra NKA og Per Mårtenson fra Sverige, understreket at de var mektig imponert over hvor flott kua var, særlig med tanke på at hun er i sitt ellevte leveår. Lilje av Vollum har deltatt på disse utstillingene i Trøndelag alle år fra 1997, altså var det niende året på rad nå i Desto mer imponerende er det at hun har fått første pris i sin klasse alle disse årene, og at hun i tillegg har blitt tirolerrasens beste dyr på utstillingene flere ganger. Lilje av Vollum venter sin niende kalv desember 2006, og vi håper hun holder seg godt Tidligere har landsutstillingen for kjøttfe funnet sted under Bygdadagen på Stiklestad, men dette året ble utstillingen holdt i forbindelse med Agrisjå i Stjørdal en av Norges største landbruksmesser. Arrangøren var fremdeles Trøndelag Kjøttfeavlslag, og hvilken dag det ble! nok til å stille opp på kåring i 2008 også. Jorulf Lello gjorde et godt stykke arbeid som speaker også i år, og loste tilskuerne gjennom hele showet, som varte frem til kl var ca med premieutdeling og gratulasjoner. Denne gang var det ei flott Aberdeen Angus kvige fra Meråker; Virma, som stakk av med den gjeveste tittelen «Utstillingens Beste Dyr». Vi håper dog at et Tirolerdyr seirer neste gang. Vi kan bare gratulere Trøndelag Ingrid Solbakken sammen med vinnerkua si, Lilje av Vollum Kjøttfeavlslag med nok en fantastisk utstilling, og oppfordre enda flere av NTG sine medlemmer til å ta turen neste gang dette arrangeres, og gjerne ta med egne dyr i tillegg. Arrangementet var svært vellykket, og det er sosialt og morsomt å være en hel dag sammen med andre engasjerte kjøttfeavlere. Det blir en ny Landsutstilling for kjøttfe under Agrisjå i august Bli med da vel alle som kan! ocem.no - gir bedret styrke-/vektforhold selv ved bruk av enkel spalteplank - våtstøpes for å sikre tettere og mer bestandig betong - lengder opptil 4,8 meter - lang levetid enkel montering ANIMALIA: STORFEKJØTTKONTROLLEN Gode resultater bygger på god oversikt! Storfekjøttkontrollen gir deg den kunnskapen du trenger om: fruktbarhetsresultater helsestatus tilvekst slaktekvalitet Dette gjør at du kan planlegge for bedre resultater. Meld deg inn og få tilgang til våre verktøy. Webversjon lanseres i 2007! Tlf: Her står beste hanndyr av, Frigg av Røstad, i oppstillingsteltet like før han skal gå sin første runde på utstillingen. Snart to år gamle Naxana av Ry ble beste kvige av Tiroler Grauvieh. Hun eies av Margit og Sivert Stene, og er ei av tirolerkyrne det blir skylt egg fra til danning av embyro i Absolutt et praktfullt eksemplar av rasen Overhalla Tlf Fax E-post: WEB: Takk - Berre BRA as 22 23

13 Medlemskontingent 2007 Norsk Forening er medlem i overbygningsorganisasjonen Norsk Kjøttfeavlslag (NKA) som er en organisasjon for produsenter som driver kjøttproduksjon med kjøttfe og kjøttfekryssing. Ønsker du å bli medlem i Norsk Foreninga (NTG) kreves det også medlemskap i Norsk Kjøttfeavlslag (NKA). Medlemskapet vil blant annet gi deg følgende: Mulighet for deltagelse i faglig og sosial nettverk på flere plan: Gjennom sentralorganisasjonen og raselaget. A ktiv deltakelse i det norske avlsarbeidet på Norsk. Rabatt på stambokføring. Medlemsbladet Kjøttfeavl fire ganger i året. Norsk Kjøttfeavlslags oksekatalog tilsendt årlig. Norsk s medlemsblad en gang i året. Norsk s kalender årlig. 30 kroner i rabatt pr. kjøpte sæddose. Kvalitetssikring ved kjøp og salg Skal du kjøpe livdyr bør du stille krav til dokumentasjon hos selger. For selger bør det være god reklame at man har dokumentasjon på avlsmaterialet sitt. Både stambokføring og Aktiv Avlsbesetning skal være med å kvalitetssikre kjøp og salg av livdyr. Om ønskelig kan du få tilsendt en gratis informasjonspakke om Norsk og Norsk Kjøttfeavlslag med innbetalingsblanket for medlemskap i Medlemskontingenten i 2007 koster kr 850, NKA kr 500, og NTG kr 350, Du bestemmer selv om du ønsker å være medlem i fylkeslag. For bestilling eller spørsmål kan du gå inn på raselagets hjemmeside eller ta kontakt med Norsk Kjøttfeavlslag tlf Medlemskontingenten betales til: Norsk Kjøttfeavlslag Postboks HAMAR Kontonummer: Husk å markere at det er medlemskap i NTG du ønsker. Stambokføring Det er de stambokførte dyrene som danner utgangspunktet for kommende generasjoner av. En okse er ikke stambokførbar før begge foreldrene er stambokførte. Et dyrs stamboknummer skal være et kvalitetsstempel på at dyrets avstamning er korrekt og at de innrapporterte opplysningene stemmer overens med virkeligheten. For okser kan man med veldig høy sikkerhet si at avstamningen er riktig etter som dyret er blodtypet og sjekket mot opphavet. For hunndyr er det per i dag ikke krav om at avstamning skal bekreftes for at stambokbevis skal utstedes. Men juks vil uansett avsløres dersom sønner skal stambokføres. Da må nemlig også kua blodtypes. Dersom du skal kjøpe dyr som du har tenkt å bruke videre i avl bør du stille krav om å få kopi av stambokbeviset før kjøpet. Først da kan du være sikker på at avstamningsopplysningene ligger korekt inne og du vil spare deg selv for mye ekstraarbeid i ettertid. Aktiv Avlsbesetning Begrepet Aktiv Avlsbesetning kan brukes av de som kan dokumentere at de tilfredsstiller minimumskrav til registreringer, seminbruk og besetningsstørrelse. Det hjelper ikke at du påstår at du har verdens beste dyr dersom du ikke kan dokumentere påstandene. For å bli godkjent Aktiv Avlsbesetning kreves det at en viss andel av besetningen skal ha registrert vekt ved fødsel, samt 200 og 365 dagers alder. Kravet til besetningsstørrelse skyldes at det kreves et minsteantall dyr for at man kan si at det drives en utvelgelse og ikke MÅ sette på alt. Kravet til seminandel skyldes rett og slett at man bidrar til avlsframgang og øke genetisk variasjon. Kravene for å bli godkjent som Aktiv Avlsbesetning er langt fra uoppnåelige og burde vært et minimumskrav for å selge dyr. Medlemsliste 1. mars 2007 Almhjell Ola 662 Grøa Birkeland Storfe As V/Torbjørn Bjorvatn 4760 Birkeland Bjørhovde Svein Arve Bjørhovde 6770 Nordfjordeid Dahle Sissel Tone & Staurstad Dale 6363 Mittet Engan Anita Og Per Morten 7236 Hovin i Gauldal Engeland Ole Jon 265 Østre Gausdal Engen Else Berit Sormerudveien 229 Brandval Fallingen Arild 2690 Skjåk Fladsrud Arnfinn Øvre Veg Snertingdal Forbord Johan Fiskvik 750 Skatval Gusterud Tore Harald 2220 Åbogen Hammersborg Øyvind Åslandveien Hærland Hauge Kjell Børtevannsv Ise Hauge Magnus Børtevannsveien Ise Hoel Magne Jostein 7392 Rennebu Holmen Ivar Aust-hellan 7660 Vuku Iversen Frank 2843 Eina Kjeka Rolv 2690 Skjåk Larsen Leif Tangen 860 Trøgstad Lerfald Ole Andreas Mettistun 7520 Hegra Lindvik Ole Kristian Bjørkmoen 250 Årnes Løken Tor Og Knut Blæse 903 Gan Melby Per Gustav Kjærnsmo Gård 929 Auli Moen Mathias 7288 Soknedal Moen Nils Olav 7288 Soknedal Nordland Nils Ove Noredalen Sandnes Pedersen Arnhild Melkedalen 8540 Ballangen Pinsli Trond Sørkedalen Oslo Presthus Margrethe Postboks Trondheim Ramvik Leif Arne Fenes 7257 Snillfjord Ranes Ola Gulla 6650 Surnadal Rodal Ingvar 6650 Surnadal Rokstad Brita A. & Sætran Tore Rokstad 6570 Smøla Sande Kai Roger Morkahaugen 6360 Åfarnes Skille Dagfinn 7623 Ronglan Skogland Anne Reidun Halseidvegen Haugesund Solbakken Ingrid 7357 Skaun Stene Margit Og Sivert Ry 7393 Rennebu Stuestøl Knut Birkeland 4588 Kvås Sylte Jorid Karlhaugen 6650 Surnadal Sørlien Kjøtt Ans V/jo Håvard Nerseth 2847 Kolbu Tharaldsen Finn Omholt 4824 Bjorbekk Thon Olaf Gudbrand 2843 Eina Willa Jan Einar Hensengan 6320 Isfjorden Aas Gudmund Åsv Fetsund Aase Hans Jørgen Gavlesjåvegen Notodden Aase Marthe Hauge Smylmehaug 6975 Skilbrei Fotokonkurranse Tekst: Helene Hanset Willa Fotokonkurransen 2006 er nå over, og på vegne av NTG gratuleres Mona Bøhle så mye med vinnerbildet! Det var mange fine bilder som kom inn, men bildet for mai med Nikoda av Rudsar stakk velfortjent av med seieren, og pryder derfor forsiden av årets medlemsblad. Verdt å nevne er det at alle de 2 kalender bildene som deltok i konkurr ansen fikk stemmer. Totalt kom det inn 67 stemmer, hvilket vi synes var ganske bra deltakelse. Vi ønsker å arrangere ny foto konkurranse i år, og håper derfor at enda flere av våre medlemmer vil sende inn mange fine bilder. Vi mangler særlig vinterbilder, men motiv fra alle årstider mottas selvsagt med takk! Alle kan sende inn så mange bilder de vil. Fotokonkurransen 2007 vil bli organisert på samme måte som i fjor. Eneste krav til bildene er at motivene må være av dyr med innslag av rasen. Fotografier av både renrasede dyr og krysningsdyr er derfor naturligvis like ønskelige. De 2 beste bildene blir av redaksjonen valgt ut til kalenderen, og det vil deretter bli kåring av vinnerbildet 2007 på NTG sine nettsider. Dette vinnerbildet vil bli forside på medlemsbladet 2008, og fotografen vil i tillegg bli premiert av raselaget. Blinkskuddene deres kan sendes både per og vanlig post. Innsendingsfrist settes til den Navn på fotograf og bildeinformasjon sendes sammen med bildet til: eller: Mona Bøhle, Nistuen Rudsar, 2690 Skjåk. Raselaget NTG forbeholder seg retten til å bruke bildene som blir innsendt i markedsføring av rasen. Dette vil innebære at de beste bildene kan dukke opp både i kommende medlemsblad, på hjemmesidene og lignende. Håper flest mulig deltar i årets konkurranse. Lykke til alle sammen! 24 25

14 Besetningsannonser Et kvalitetsstempel på reinrasa kjøttfebesetninger som overholder NKAs spesielle krav til seminbruk, produksjonsdokumentasjon og helse. Birkeland Storfe AS Torbjørn Bjorvatn Furubakken 4760 Birkeland Telefon: Mobil: E-post: Hanset Willa Helene og Jan Einar Willa 6320 ISFJORDEN Telefon: Mobil: E-post: NTG Salgsartikler Bok fra Østerrike Boka er på 127 sider og inneholder mye fakta og bilder av rasen. Boka står på tysk, men det følger med et eget hefte med engelsk tekst. Pris kr 270,- Myra Gård Rudsar Ry Caps fra Østerrike Pris kr 130, Leif Arne og Elisabeth Ramvik 7257 SNILLFJORD Tlf: Mobil: E-post: Mona Bøhle & Arild Fallingen Nistuen Rudsar 2690 SKJÅK Telefon: Mobil: E-post: Margit og Sivert Stene Ry 7393 RENNEBU Telefon: Mobil: E-post: Klistermerke fra Østerrike A4 størrelse Pakke med 2 stk. for kr 40,- Pakke med 10 stk. for kr 150, Røstad Magnus Hauge Børtevannsveien ISE Mobil: E-post: Smylmehaug Marthe og Jarle Arvid Aase Smylmehaug 6975 SKILBREI Telefon: Mobil: E-post: Solbakken Ingrid Solbakken 7357 SKAUN Telefon: Mobil: Fax: Følgende krav må være oppfylt for å bli: AKTIV GODKJENT AVLSBESETNING 2007 Veiing 1. Minst 80 % av fødte kalver i 2006 skal være veid med vekt ved fødsel, 200 og 365 dagers alder så lenge det står i besetningen det er født i. Gjenbruk 2. Minimum 20 % av besetningens stambokførte hunndyr skal være inseminert eller bedekket med norsk seminokse i For raser uten norskprodusert sæd skal det insemineres med importert sæd. Fenotypetest 3. Besetningen forplikter å stille minst én godkjent testkandidat til disposisjon for raselaget testomgangen dersom det drives et nasjonalt avlsarbeide for rasen. Besetningsstørrelse 4. Minst ti stambokførte hunndyr i Storfekjøttkontrollen i Import 5. Ikke levende importerte dyr til besetningen siste tre år. 6. KOORIMPs regelverk skal være fulgt ved privatimport av sæd og embryo For besetninger som har flere raser gjelder punkt 1 4 for rasen det søkes status som Aktiv Avlsbesettning for. Søknadsfristen var 1. februar Plakat fra Østerrike A2 størrelse Pakke med 2 stk. for kr 40,- Pakke med 10 stk. for kr 150,- Belte fra Østerrike Pris kr 390,- Alle priser er inkludert mva. og frakt. Styret jobber med å få laget norsk produserte salgsartikler. Giro blir lagt med i pakken. Du kan bestille varene direkte fra hjemmesiden vår: eller bestillingen kan sendes til: Mona Bøhle Nistuen Rudsar 2690 SKJÅK * FORMEL Biff setter stadig nye rekorder Stadig flere har oppdaget fordelene med FORMEL Biff. Amadeus av Solnes vokste over 2300 gram per dag. Rekorden ble satt vinteren 2006, og på menyen sto FORMEL Biff! Grafen viser salgstall i antall tonn de siste 4 år. * Prognose for 2006 OKTAN Trondheim. Foto: Petter Nyeng 26 27

15 NORTURA - norske eiere og norske råvarer Gilde Norsk Kjøtt har fusjonert med Prior og blitt til Nortura BA. Det nye selskapet eies av kjøtt og eggprodusenter. Med 7000 ansatte, og anlegg spredt rundt i 41 kommuner og 18 fylker, er Nortura en av Norges desidert største næringsmiddelbedrifter. Størrelse er ikke noe mål i seg sjøl. Men vi tror dette kombinert med eierformen er den beste måten å sikre norske bønder trygghet for salg av sine råvarer til en best mulig pris også i framtida. Bondens økonomi er også avhengig av en effektiv og lønnsom drift på egen gård. Nortura tilbyr rådgivning på høyt faglig nivå innen fagområdene fôring, dyrehelse, driftsopplegg og husløsninger. Mer informasjon om våre tilbud finner du på: ww w.medlem.nortura.no

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL:

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger

Detaljer

Medlemsblad nr. 3. www.ntgf.no

Medlemsblad nr. 3. www.ntgf.no Medlemsblad nr. 3 www.ntgf.no 2008 Innhold Leder............... side 3 Rasebeskrivelse Tiroler Grauvieh........ side 4 Navnsetting på østerriske seminokser........... side 7 Uttøy i pelsen på storfe..

Detaljer

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i 1 I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i salget på 1 %. 2 Omsetningen har økt med 13 millioner

Detaljer

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard HVA ER AVLSPLANLEGGING? Lage / ha en plan som sikrer tilgang på gode dyr i framtida.

Detaljer

Rådgivning fra TeamStorfe

Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,

Detaljer

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT Vedtatt i Fagrådet for geit 10.10.2013 Godkjent av styret i NSG xx.xx.2013 Innholdsfortegnelse 1 Virkeområde og definisjoner... 2 2 Organisering... 2

Detaljer

Storfekjøttkontrollen

Storfekjøttkontrollen Storfekjøttkontrollen Årsmelding 2012 Innhold Om Animalia... 3 Forord... 4 Storfekjøtt kontrollens formål... 5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Storfekjøttkontrollen... 7 Aktiviteter i Storfekjøttkontrollen

Detaljer

Medlemsblad nr. 5. www.ntgf.no

Medlemsblad nr. 5. www.ntgf.no Medlemsblad nr. 5 www.ntgf.no 2010 Norsk Innhold Leder............... side 3 Rasebeskrivelse........ side 4 Fra Norsk Landbruk..... side 6 i Norge - i tall................ side 8 Dyregoddagane i Batnfjordsøra.........

Detaljer

Medlemsblad nr. 1. www.ntgf.no

Medlemsblad nr. 1. www.ntgf.no Medlemsblad nr. 1 www.ntgf.no 2006 Norsk Nr. 1 2006 Bladet «Norsk» er et organ for Norsk Forening NTG, og utkommer 1 gang pr. år. Innhold Ansvarlig redaktør: Mona Bøhle Nistuen Rudsar SKJÅK Tlf. 61 21

Detaljer

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Elisabeth Kluften Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Norturas rolle Litt om ideen Biffring Igangssetting innledende prosess Etablering Oppfølging Hva er en biffring?? En samarbeidsløsning

Detaljer

Storferasene representert på Storfe 2013

Storferasene representert på Storfe 2013 Storferasene representert på Storfe 2013 Ei ku er ikke bare ei ku! På Storfe 2013 er det representert mange ulike raser med ulike spesialiteter. Det vil stå alt fra kjøttferaser med nasjonalt avlsarbeid,

Detaljer

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag

Detaljer

Medlemsblad nr. 7. www.ntgf.no

Medlemsblad nr. 7. www.ntgf.no Medlemsblad nr. 7 www.ntgf.no 2012 Norsk Nr. 7 2012 Bladet Norsk utkom første gang i 2006. Bladet er et organ for Norsk Forening NTG, og utkommer en gang i året. Innhold Leder side 3 Rasebeskrivelse side

Detaljer

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag Oppstart Ammeku Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Agenda for kvelden. Valg av driftsopplegg/info om raser Dekningsbidrag/Driftsplan Bygge opp produksjon

Detaljer

Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008

Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008 REGLeR for storfekjøttkontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008 FORORD Reglene for Storfekjøttkontrollen er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G.

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra gardens ressurser. Dvs. å finne det driftsopplegget som gir

Detaljer

Storfekjøttkontrollen

Storfekjøttkontrollen Storfekjøttkontrollen Årsmelding 2009 Innhold Om Animalia... 3 Forord...4 Storfekjøttkontrollens formål...5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Storfekjøttkontrollen... 7 Aktiviteter i Storfekjøttkontrollen

Detaljer

Væreringene i Hordaland

Væreringene i Hordaland Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon

Detaljer

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Besetningsstørrelsen har økt betydelig de siste årene ikke minst i Danmark og Sverige som hadde henholdsvis 110 og 51,3 kyr i kontrollerte besetninger

Detaljer

STYREPROTOKOLL 25. juni 2015

STYREPROTOKOLL 25. juni 2015 STYREPROTOKOLL 25. juni 2015 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad, Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola, Torill Helgerud John Skogmo Oddbjørn

Detaljer

Avlsplan Norsk Limousin

Avlsplan Norsk Limousin Avlsplan Norsk Limousin Vedtatt 11. mars 2011 Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger for å oppnå best mulig effekt. Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres på følgende

Detaljer

Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker

Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker VELKOMMEN Leder Arne Petter M. Børresen ønsker velkommen. Innkallingen blir godkjent. Valg av: Møteleder: Arne Petter M Børresen Underskrive

Detaljer

STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015

STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015 Til stede fra: Styre: STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015 Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad, Magnus Johnsen Ordfører: Hallstein Flesland deltok under sak 36-2015

Detaljer

Medlemsblad 6 2011. God jul og. Tema: Semin

Medlemsblad 6 2011. God jul og. Tema: Semin TYRmagasinet Medlemsblad 6 2011 God jul og godt nytt år Tema: Semin TYRmagasinet Medlemsblad 6 2011 God jul og godt nytt år Tema: Semin Forsidefoto: En Tiroler Grauvieh koser seg på beite. Foto: Vegard

Detaljer

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere)

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) En liten kalv er født! Er ku og kalv heldige, har fødselen skjedd i en egen

Detaljer

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 28.august 2013

PROTOKOLL STYREMØTE. 28.august 2013 PROTOKOLL STYREMØTE 28.august 2013 Til stede fra: Styre : Forfall: Adm : Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Bjarte Nes, John Skogmo, Sissel Aandstad Lerud, Vermund Lyngstad Inger Johanne

Detaljer

Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura)

Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura) Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura) 27 Nor-X er en farrase ment til bruk i bruksdyrkryssing med søyer av norsk

Detaljer

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Økt storfekjøttproduksjon i Norge Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole Juul-Hansen (Kjøtt-

Detaljer

Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn

Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn Behandlinger Utvide rapport Ønske om å endre navn til Helsestatus, samt inkludere flere helseresultater i rapporten. Behandlinger

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING

Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016 Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 3. JANUAR 2016 I denne katalogen kan ungokser, eliteokser og importokser fra kjøttsimmentaler

Detaljer

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB FOR LANDSVIN FOREDLINGSBESETNINGER MED OG UTEN RÅNETEST DUROC FOREDLINGSBESETNINGER FORMERINGSBESETNINGER 1 LANDSVIN FOREDLING OG DUROC FOREDLING

Detaljer

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova FoU prosjekt Elghund 13.06.2015 Marte Wetten Geninova Hovedprosjekt Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Hovedmål Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 20. JANUAR 2011

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 20. JANUAR 2011 PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 20. JANUAR 2011 Til stede: Erlend Røhnebæk, Tor Kristoffersen, Berit C. Brændvang, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Karl Roger Hegseth, Øyvind Utgården (ordfører), Halvor Nordli

Detaljer

REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12

REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12 REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12 Vedtatt av Avlsrådet for sau i NSG 20.10.2011 1 Formål Væreringer og væreholdslag er organisasjoner der medlemmene samarbeider om

Detaljer

Seminnr. Navn Avlsverdi 71020 VL Mysil 109 ***

Seminnr. Navn Avlsverdi 71020 VL Mysil 109 *** Rangering Seminnr. Navn Kjøttindeks 71022 Anton av Søndre Mo 111 71015 Victor av Skjatvet 104 71020 VL Mysil 102 Rangering av eliteoksene etter kjøttindeks i kryssing med NRF. Lette kalvinger Seminnr.

Detaljer

Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt)

Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt) Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt) 31 Nor-X farrase Nor-X er en sammensatt farrase (Norsk

Detaljer

STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014

STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014 STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014 Til stede fra: Styre: Forfall: Adm: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Vermund Lyngstad, Inger Johanne Bligaard, Magnus Johnsen Celina Lindeborg, John Skogmo Oddbjørn

Detaljer

Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015. Nytt fra Geno

Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015. Nytt fra Geno Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015 Nytt fra Geno Lysbilde 2 NASJONALT OG INTERNASJONALT SALG AV SÆD-DOSER 1 000 000 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 Nasjonalt Globalt Totalt 300

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske

Detaljer

Importokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING

Importokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING Importokser kjøttsimmentaler Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 9. OKTOBER 2015 Dette er en presentasjon av importert kjøttsimmentaler semin.

Detaljer

Sikkerhet i avlsarbeidet

Sikkerhet i avlsarbeidet Sikkerhet i avlsarbeidet Geitedagene, 23. august 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet Avlsframgang: Den nye generasjonen er bedre enn den forrige To hovedoppgaver 1. Skape

Detaljer

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008). Beregning av genetiske parametere for kjøtt, fett og ben målt ved ultralyd, CT, EUROP klassifisering og disseksjon, og korrelasjoner mellom egenskapene Bakgrunn Forskning har vist at AVL er et svært sentralt

Detaljer

Avkommets fødselsforløp

Avkommets fødselsforløp Avkommets fødselsforløp Beskriver forventet fødselsforløp når oksen er brukt på ei kvige. Avlsverdi over 100 vil si forventet lettere forløp enn gjennomsnittet for rasen. Avkommets fødselsforløp Forventet

Detaljer

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen

Detaljer

HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER

HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER Brunstovervåkning 24 timer i døgnet Hjelp til å bestemme riktig insemineringstidspunkt Den travle bonden sparer tid 1 HVORDAN FUNGERER AKTIVITETSMÅLING? Aktivitetsmåling

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis

Detaljer

REGLaR for. Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra 01.01.2008

REGLaR for. Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra 01.01.2008 REGLaR for sauekontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra 01.01.2008 FORORD Reglene for Sauekontrollen er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter for medlemmene. Reglene

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Drammen Møtedato/tid : 26. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Clarion hotell Tollboden : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 15

Detaljer

REFERAT FRA SMÅRASEMØTE 2007

REFERAT FRA SMÅRASEMØTE 2007 REFERAT FRA SMÅRASEMØTE 2007 Sted: Randsvangen hotell, Jevnaker Tid: Tirsdag 14. mars kl. 10.30 onsdag 15. mars kl. 13:00 Deltakere: Representanter fra raselag av sau og geit, Animalia (Sauekontrollen),

Detaljer

For det enkelte medlem og for fellesskapet er det viktig at vi kan stole på de opplysninger som er registrert i kontrollen.

For det enkelte medlem og for fellesskapet er det viktig at vi kan stole på de opplysninger som er registrert i kontrollen. Forord Reglene for Ingris er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter medlemmene har i forhold til medlemskapet. Reglene definerer også ansvarsforholdene i drift av kontrollen. For det enkelte

Detaljer

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt//

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// //Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// Jeg er smågrisprodusent, hva kan jeg forvente? LYD er en svært robust smågris.

Detaljer

Kukontroll som redskap for management Tone Roalkvam, TINE Produsentrådgivning

Kukontroll som redskap for management Tone Roalkvam, TINE Produsentrådgivning NØK-Nordisk Økonomisk Kvægavl Brønderslev, Danmark, 21.-24. juli 2002 Kukontroll som redskap for management Tone Roalkvam, TINE Produsentrådgivning Innledning Kukontrollen som redskap for management for

Detaljer

Friske dyr gir god produksjon!

Friske dyr gir god produksjon! Friske dyr gir god produksjon! Råd for god helse, dyrevelferd - en lønnsom investering I Helsetjenesten for storfe samarbeider veterinærer med spisskompetanse på forebyggende helsearbeid, med TINEs spesialrådgivere

Detaljer

4 Avlskriterier. 4.1 Begrunnelse for innføring av nye avlskriterier

4 Avlskriterier. 4.1 Begrunnelse for innføring av nye avlskriterier 4 Avlskriterier. Som et tiltak for å gjøre noe med den situasjonen KLML er mht. innavlsproblematikk og faren for reduksjon av den genetiske variasjonen, foreslår AR forandringer i avlskriteriene. 4.1 Begrunnelse

Detaljer

Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år?

Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år? Rønn & Rudi Lam Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år? Minkende rekruttering Stor risiko for ulykker Få formelle krav til kompetanse Stor avstand til kunden = Lav lønnsomhet

Detaljer

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Gentisk fremgang Hver generasjon står på skulderne til forrige generasjon Fremgangen er varig Selv om avlsarbeidet skulle stoppe

Detaljer

Avlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012

Avlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012 Avlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012 Denne avlsplanen erstatter avlsplan for NBK for perioden 2002 2007, og er vedtatt av Årsmøtet i 2007. Avlsplanen inneholder en vurdering av effekten

Detaljer

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import Ingrid Melkild KOORIMP KOORIMP Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Storfe, småfe,

Detaljer

Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon

Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon Økologisk landbruk NORSØK Småskrift Nr. 1/2005 Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon Norsk senter for økologisk landbruk Tittel: Forfatter: Økologisk landbruk Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon

Detaljer

Fagdag Geit. Lemonsjøen Fjellstue. 10. juni 2010. Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG

Fagdag Geit. Lemonsjøen Fjellstue. 10. juni 2010. Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG Fagdag Geit Lemonsjøen Fjellstue AVL 10. juni 2010 Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG Gjennomgang av: Avlsbesetninger Bruksbesetninger Kaseingen Avlsnivå i øst Avlsframgang Avlsmodell Avlsbesetninger Bukkeringer

Detaljer

Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk

Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk NOTAT april 2014 tittel: Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk Tabellen gir oversikt over økologiske tilleggsregler, med utgangspunkt i vanlig norsk produksjon. Bioforsk Økologisk har bidratt med

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Store Ree Møtedato/tid : 27. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : Antall innkalte tillitsvalgte Antall frammøtte tillitsvalgte Kjønnsfordeling

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF 052 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 1. Grunnopplysninger Søknadsfrist 20.1.2010 Søknaden kan ikke sendes før registreringsdato

Detaljer

Referat fra. Referat fra. telefonmøte. i Norsk. Simmental, 13.01.2015. [Dokumentundertittel] Kristin Stølan NORSK SIMMENTALFORENING

Referat fra. Referat fra. telefonmøte. i Norsk. Simmental, 13.01.2015. [Dokumentundertittel] Kristin Stølan NORSK SIMMENTALFORENING [Få leserens oppmerksomhet med et engasjerende utdrag. Det er vanligvis et kort sammendrag av dokumentet.. Når du er klar til å legge til innholdet, er det bare å begynne å skrive.] Referat fra Referat

Detaljer

FOKUS. Økologisk selvrekrutterende storfekjøttproduksjon. kort innføring

FOKUS. Økologisk selvrekrutterende storfekjøttproduksjon. kort innføring www.bioforsk.no FOKUS Bioforsk I Vol. 7 I Nr. 5 I 2012 Økologisk selvrekrutterende storfekjøttproduksjon kort innføring Turid Strøm, Bioforsk Økologisk Grethe Ringdal og Ola Nafstad, Animalia Tore Stokke

Detaljer

REGELVERK FOR FENOTYPETESTING AV KJØTTFE I NORGE Versjon 17

REGELVERK FOR FENOTYPETESTING AV KJØTTFE I NORGE Versjon 17 REGELVERK FOR FENOTYPETESTING AV KJØTTFE I NORGE Versjon 17 Testomgangen 2015-2016 TYR Hamar, juni 2015 Endringer i kursiv / gjennomgått i Avlsrådet sak 01-2015 (telefonmøte 21.04) med unntak av pkt 1.

Detaljer

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norsk storfe? I forhold til andre dyreslag er storfe totalt sett MAGRE Storfe Lam Gris 12,2 % fett (750 slakt)

Detaljer

Dagens produksjon på Telemarkskua!

Dagens produksjon på Telemarkskua! Dagens produksjon på Telemarkskua! Hvilke dri7sformer har vi? Melkeprodusent med egne produkter (smør, rømme, ost osv.) for videresalg. Melkeprodusent tradisjonell med levering Bl meieri/tine. Ammeku produsent

Detaljer

Tine Produksjonsplan - ØRT

Tine Produksjonsplan - ØRT Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer

Detaljer

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura 100 95 90 Utvikling av produksjon og engrossalg for storfe/kalv siden 1980 Tusen tonn 85 80 75 70 65 60

Detaljer

Telemarkfeseminar. Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord.

Telemarkfeseminar. Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord. Telemarkfeseminar Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord. Hovedpunkter Hva er genressurser Norsk genressursarbeid Storferasehistorien i Norge Bevaringsverdige storferaser

Detaljer

Ungdyr beiter eller fores med silo, og lever bekymrings fritt blant likesinnede. Ungdyrslakt kommer fra dyr som er mellom 15 og 18 måneder gamle.

Ungdyr beiter eller fores med silo, og lever bekymrings fritt blant likesinnede. Ungdyrslakt kommer fra dyr som er mellom 15 og 18 måneder gamle. Horgen gård Horgen gård ligger i Nes kommune, Akershus omkring 40 minutters kjøretur nord for Oslo. Gården er på omkring 750 daa, hvorav 672 er dyrket. I dag drives det hovedsakelig kjøttproduksjon på

Detaljer

Møtereferat. : Heia Gjestegård

Møtereferat. : Heia Gjestegård Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Grong Møtedato/tid : 28. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Heia Gjestegård : Mari Bjørke Sted Dato Grong 28.10.14 Antall innkalte

Detaljer

00:20 2. Arv og avl: Når to blir en

00:20 2. Arv og avl: Når to blir en BIOTEKNOLOGISKOLEN - TEKSTUTSKRIFTER FILM 2 - Arv og avl: Når to blir en 00:18 Bioteknologiskolen 00:20 2. Arv og avl: Når to blir en 00:26 Dette er en biologisk familie. 00:30 Øyefargen min kommer fra

Detaljer

$YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU

$YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU $YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU *XQQDU.OHPHWVGDO,QVWLWXWWIRUKXVG\UIDJ 1RUJHVODQGEUXNVK JVNROH ;;9,,, 1.NRQJUHV%U QGHUVOHY'DQPDUN MXOL Storfeavl med nordisk profil kan defineres

Detaljer

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014 FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP OG KVALITET Versjon: Mai 2014 FÔRING AV UNGPURKER Fôring av ungpurker i oppdrettsperioden Norsvin Landsvin og hybridkrysningen Norsvin LZ er magre dyr

Detaljer

Referat fra Starum 20.- 21. april 2013: Utforming av Norsk Lundehund Klubbs nye avlsstrategi. Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord

Referat fra Starum 20.- 21. april 2013: Utforming av Norsk Lundehund Klubbs nye avlsstrategi. Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord Referat fra Starum 20.- 21. april 2013: Utforming av Norsk Lundehund Klubbs nye avlsstrategi Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord Introduksjon Norsk Lundehund Klubb (NLK) startet i

Detaljer

Rundskriv nr 3/2006 til væreringene

Rundskriv nr 3/2006 til væreringene Til væreringene v/kontaktperson Kopi: Regionutvalgene (alle medlemmene) Avlsrådet for sau NSG Sauekontrollen www.nsg.no Saksbehandler: Thor Blichfeldt Telefon: 901 99 560 E-post: tb@nsg.no Vår referanse:

Detaljer

Importokser Simmental

Importokser Simmental Importokser Simmental Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING Excalibur Pp Født 04.04.2006. Hetrozygot kollet okse fra Tyskland. En okse som gir kalver med middels stor ramme, godt kjøttsatte med høy slakteklasse

Detaljer

Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF

Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF HEGE HOPEN AMUNDAL¹, MORTEN SVENDSEN² OG BJØRG HERINGSTAD¹, ² ¹IHA, UMB, ²GENO Innledning Drektighetslengde er perioden fra kua

Detaljer

FORMEL for suksess i fjøset!

FORMEL for suksess i fjøset! STORFEKJØTT STORFEKJØTTPRODUKSJON FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig med forsking

Detaljer

Antall slakt levert i løpet av året

Antall slakt levert i løpet av året 06 INNLEDNING 01 FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER HUSDYRPRODUKSJON KJØTTETS TILSTAND 2012 Norske husdyrbesetninger blir færre og større. Den underliggende trenden er at hvert dyr produserer mer, men 2011

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Sikker håndtering av storfe

Sikker håndtering av storfe Sikker håndtering av storfe Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Kristian Heggelund, Nortura Menneskelig preging av storfeet Mye kontakt med mennesker allerede fra fødselen. TILLIT.

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 28. november 2013

PROTOKOLL STYREMØTE. 28. november 2013 PROTOKOLL STYREMØTE 28. november 2013 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Bjarte Nes, John Skogmo, Sissel Aandstad Lerud, Inger Johanne Bligaard Vermund

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 15 juni 2012

PROTOKOLL STYREMØTE. 15 juni 2012 PROTOKOLL STYREMØTE 15 juni 2012 Til stede fra : Styre : Adm : Møtested: Erlend Røhnebæk, Karl Roger Hegseth, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Leif Helge Kongshaug, John Skogmo, Chatrine Tveita Oddbjørn Flataker,og

Detaljer

Kraftig vekst i 1. kvartal 2015 Av Ståle Gausen

Kraftig vekst i 1. kvartal 2015 Av Ståle Gausen 1-2015 De første månedene har gitt oss en svært stor vekst i slaktingen. Størst volumvekst har det vært på gris, hvor vi så langt i år har en volumvekst på 43,3 % (kg) i forhold til i fjor. Noe av dette

Detaljer

Charolaisnytt. Norsk Charolais 40 år i Norge

Charolaisnytt. Norsk Charolais 40 år i Norge Charolaisnytt Norsk Charolais 40 år i Norge Charolaisnytt Medlemsblad for NCH Redaksjon: Per Øivin Sola 412 37 312 / sola@kjottfe.no Jahren gård, 3070 Sande Odd Grundt 918 05 850 / ogrundt@online.no Imsroa,

Detaljer

Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin

Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin avlsselskaper i verdensklassen? Sverre Bjørnstad Adm.dir i Geno Eksportstatus i de to selskapene Norsvin SA Omsetning 260 mill, ca 30 mill pr år på FoU Eksport fra

Detaljer

STYREPROTOKOLL 26-27. august 2015

STYREPROTOKOLL 26-27. august 2015 STYREPROTOKOLL 26-27. august 2015 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad,John Skogmo, Torill Helgerud Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola

Detaljer

Helseundersøkelsen 2013 for oppdrettere

Helseundersøkelsen 2013 for oppdrettere for oppdrettere I disse dager er det sendt ut et spørreskjema til alle som har oppdrettet et eller flere kull siden 2006. Spørreskjemaet er sendt ut i tre puljer så det er ikke sikkert at alle har mottatt

Detaljer

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avlsmetoder. Reinavl Krysningsavl Betinger heterosis Innavl Fører til innavlsdepresjon Reinavl.

Detaljer