Medlemsblad nr. 7.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medlemsblad nr. 7. www.ntgf.no"

Transkript

1 Medlemsblad nr

2 Norsk Nr Bladet Norsk utkom første gang i Bladet er et organ for Norsk Forening NTG, og utkommer en gang i året. Innhold Leder side 3 Rasebeskrivelse side 4 i Norge - i tall side 6 Ansvarlig redaktør: Mona Bøhle Nistuen Rudsar 2690 SKJÅK Tlf E-post: Annonsesalg: Kjell Hauge Røstad 1730 ISE Tlf E-post: Grafisk produksjon: Dale-Gudbrands Trykkeri a.s 2635 Tretten Tlf E-post: Lederens ord Tyroler i Sandnes side 8 Mineral- og vitaminbehov hos kjøttfe side 10 Agrisjå 2012 side 16 Satsing på Tiroler Grauvieh i Skjåk side 18 Seminokser side 20 Medlemsinformasjon side 25 Besetningsannonser side 26 Kvalitetssikring ved kjøp og salg side 27 Styret i Norsk Styreleder: Tore H. Sætran 6570 SMØLA Tlf E-post: Nestleder: Kjell Hauge Røstad 730 ISE Tlf E-post: Kasserer: Else Berit Engen Somrerudveien 2219 BRANDVAL Tlf E-post: Sekretær: Ole Andreas Lerfald Mettistun 7520 HEGRA Tlf E-post: Styremedlem: Arild Fallingen Nistun Rudsar/2690 SKJÅK Tlf E-post: Varamedlemmer: Geir Annerud Trevassvegen REINSVOLL Tlf Kristian Bakke Solliveien ASKER Hei alle ENTUSIASTER I år hadde vi god tro på å få igjennom ammeku på melkebruksaken vår. Både Bondelaget og Bonde og Småbrukarlaget frontet saka vår opp mot jordbruksforhandlingene. LMD gikk med på å ta et møte med oss og TYR i bakkant av jordbruksforhandlingene. I slutten av juli hadde jeg og Halvor Nordli et møte med LMD og SLF, der vi ble enige om at de ville se på saka vår, og komme med ei løsning. Etter ca 20 purringer, pluss at det ble lagt frem tall fra kukontrollen om at gråfekua i Norge har melket i snitt 3573 liter melk pr. laktasjon, fikk vi i januar beskjed om at de ikke hadde noen løsning på problemet vårt. Veien videre blir at vi søker bistand av sivilombudsmannen, advokat i bondelaget og at TYR prøver å påvirke igjennom et samarbeidsprosjekt med Nortura og Geno. Det ble importert sæd av 6 okser i år. Reimport av Cariger. 3 avkomstgranska okser; Diokus, Demiler og Festo. 2 ungokser som jeg har tro på; Econig og Cadinos. Vi har pr mordyr av rasen i Norge. Vi vil undersøke mulighetene for å begynne avlsarbeid i regi TYR. Leder TYR TYR Postboks HAMAR Tlf Faks E-post: Hjemmeside: Formann: Erlend Røhnebæk Gjølstad Gård 2219 Brandval Tlf E-post Daglig leder: Oddbjørn Flataker Tlf E-post Avlssjef: Vegard Urset Tlf E-post Stambokfører: Christopher Lange Tlf (man, ons og tors) E-post: I november ble det arrangert Kviga på Nes i Hedemark. Der ble det solgt 6 Tiroler Grauvieh kviger. Selv om prisene ikke ble rekordstore, synes jeg arrangementet må sees på som positivt for rasen. Alle dyr ble solgt, selvom raselaget vårt, kun klarte å stille med selgere. Ingen av de som kjøpte dyra er medlem i NTGF. Årsmøte ble avholdt i mars på Skifer hotel Oppdal. Der ble vi enige om å avholde årsmøte i forbindelse med Kviga Mener å ha hørt at Kviga 2012 ikke kommer til å bli arrangert, men avholdt i forbindelse med ei kumesse i begynnelsen av februar, på Telenor arena Fornebu. Prøver å få avholdt årsmøte i den forbindelse. Ønsker alle et godt år med gode resultater på Forsidefoto: Grethe Ringdal. Organisasjons- og informasjonsansvarlig: Astrid Øversveen Tlf E-post Tore H. Sætran Leder, NTG 2 3

3 RASEBESKRIVELSE En allsidig rase for distrikts Norge Ønsker du å lese årsmeldingene til Norsk finner du disse på raselagets hjemmeside: kommer opprinnelig fra fjellene i Tirol i Østerrike. Rasen har eksistert i ca år og er veldig hardfør og er spesielt godt tilpasset de barske forholdene i Alpene i Østerrike. Deres opprinne lige formål var å bli brukt som trekkdyr og til melkeproduksjon. Hvorfor velge? Holdbare kyr Bra melkemengde Kalver lett Livskraftige kalver God tilvekst Gir bra kjøttmengde i forhold til forinntak Klassifiserer seg meget godt, kan samenlignes med de største rasene på kjøttkvaliteten Har gitt mange gode resultat på kjøttklasifisering i krysningsbesetninger Lav fettklasse Jevnt over godt gemytt Dyra utnytter godt all slags beiter, fine kratt ryddere Med sin størrelse er dyra skånsome mot jorda i forhold til de tungre rasene Nøysomme dyr som passer fint i økologisk drift Ønsker du å vite mer om rasen eller skaffe deg livdyr av Tiroler Grauvieh, finner du kontakter lenger bak i bladet. Foto Anders Aas. er en harmonisk rase med god kjøttfylde av meget god kvalitet. I dag brukes Tiroler Grauvieh som en kombinasjonsrase for både melk og kjøtt i Østerrike. I dag finnes det ca stambokførte hunndyr i Østerrike. er kjent for å ha lette kalvinger og et god lynne, men det gamle urinstinktet kan lett merkes om de ikke får nok stell. Kalvene er lyse ved fødselen, men blir gradvis mørkere fra 2 3 måneders alderen. Fargen på dyra varierer fra lyse til mørke grå/gråsvart. Kyrnes gode melkeevne gjør at kalvene ved avvenning kan konkurrere med tyngre raser i vekt. Levende vekt for kyr ligger mellom kg og for en okse ligger den fra kg. er hornet. Når vi ser på hvilke utmarksbeite vi har her i Norge, kan mye av det sammenlignes med landet der rasen opprinnelig kommer fra. Det vil med andre ord si at passer perfekt inn i naturen vår. Rasen har gode bein og klatrer fint i bratt terreng og de egner seg godt til landskapspleiere der andre dyr ikke trives. Norsk ble stiftet etter at de første dyra ble innført til Norge. Det var Arne Presthus og Nils Olav Moen som gjorde første importen fra Danmark i februar Etter denne importen ble det flere som ble fristet til å prøve denne rasen og flere dyr ble tatt inn fra Danmark allerede samme høsten. I dag er det registrert 260 mordyr av kyr i Storfekjøttkontrollen. I samarbeid med TYR importerer raselaget semin av 5 6 avkomsgransket okser for hver avlssesong. Når vi velger ut oksene ser vi på hva vi ønsker å forbedre i det norske avls arbeidet, og nye blodslinjer er svært viktig da rasen vår er så liten. Norsk Forening har ennå ikke fått tappet norsk semin på grunn av at vi ikke har nok mordyr i landet. Norsk Forening har kjøpt inn to filmer som presenterer rasen. Filmene leies ut til medlemmer og alle andre som er interesserte i å se mer om rasen. Leieprisen er kr 150,- som dekker all porto. Leietid er maks 3 uker. Ta kontakt på tlf eller mail for leie av filmene. 4 5

4 Flere kyr, men nedgang med semin i reinavl Som spådd i 2011 ble dette året hvor man for første gang hadde over tre hundre mordyr av Tiroler Grauvieh. I følge Storfekjøttkontrollen var det 348 mordyr av rasen. Dette er en svært gledelig utvikling med tanke på et framtidig robust avlsarbeid for rasen. Det som er mer bekymringsverdig er at seminbruken i reinavl går ned og at bruken av ikke stambokført okse går opp i reinavl TEKST Vegard Urset, Avlssjef TYR I 2011 ble det født 707 kalver registrert i Storfekjøttkontrollen hvor far var av. Dette er en nedgang på 69 fra året før, mens antallet reinrasa kalver holder seg stabilt. Det er altså omfanget av Tiroler i krysning som går noe ned. Kanskje har det negative fokuset på at de som har både ammeku og mjølkeku ikke får tilskudd hvis de har mordyr av mjølkerase i ammekuproduksjonen dempet bruken av i krysning. Det er da viktig å huske på at mange som driver kun med ammeku på gården vil kunne få effekt av å bruke i krysningsopplegget. Kanskje skal man heller flytte fokuset over mot disse besetningene for å få en positiv vinkling? Antall mordyr Grafen viser antall mordyr av i Storfekjøtt kontrollen de siste ni årene. I 2007 gikk mordyrtallet noe tilbake (fra 192 i 2006 til 177 i 2007), mens det de fire siste årene igjen har vært en økning. I 2008 passerte antall mordyr av i Storfekjøttkontrollen 200 dyr for første gang. I 2009 passerte rasen en ny milepæl. Da var det for første gang over 250 mordyr av i Storfekjøttkontrollen, nemlig 251 mordyr. I 2011 passerte vi enda en milepæl; nemlig over tre hundre mordyr. Av de mordyrene i Storfekjøttkontrollen utgjør reinrasa nå 0,7 % av det totale kutallet. Vi ser at rasen jobber seg jevnt og trutt oppover. At rasen øker jevnt er et sunnhetstegn. En alt for rask økning kunne ha tydet på at alt hadde blitt satt på i en periode, noe som kunne betydd at dyr som det slettes ikke burde vært avlet på blir satt inn i avl. Dette gir et godt grunnlag for et framtidig robust avlsarbeid på rasen. En stor andel av de stambokførbare kyrne av er stambokført, men prosentandelen går noe ned fra året før. Til sammen 258 av de 348 mordyrene i Storfekjøttkontrollen i 2011 var stambokførte. Videre er det viktig å ha så bredt avlsmateriale som mulig for å danne et godt grunnlag for videre avlsarbeid uten innavlsproblemer. Her er for mye bruk av enkeltokser den største trusselen. Dette er en utfordring for en så liten rase som, både nasjonalt og internasjonalt. Vi ser at mange av oksene det kjøpes inn Graf: Utvikling antall mordyr i Storfekjøttkontrollen. semin av fra Østerrike har mye lik avstamning. Det man imidlertid må huske på med oksene fra landene med større populasjon av rasen er at her kan de få til høyere sikkerhet bak tallene enn vi kan få til her i Norge i overskuelig framtid. Dette er svært viktig for en bærekraftig avl. Oksebruk Til sammen 269 norske okser av har blitt stambokført opp gjennom årene. I 2011 ble det stambokført 18 nye okser av rasen (mot 15 i 2010 og 27 i 2009). Den eldste er født i 1994 og var oksen Julius av Lello. De stambokførte oksene har vært, eller kommer til å bli fedre til kommende generasjoner, enten reinrasa eller krysningsdyr. Det er svært viktig å ha et stort antall hanndyr som fedre til neste generasjon for å sikre en stor genetisk variasjon. En skal imidlertid ikke la dette bli en sovepute! Selv om det finnes mange avlshanndyr er det enkelte som har blitt brukt i for stort omfang og går igjen i mange slektstre. Per i dag er det Doldus som går igjen mest som morfar til dyrene i Storfekjøttkontrollen, men går man lenger bak i stamtavlene til de stambokførte dyrene er det nok Bergsteiger og Sögård Harbour som går igjen mest. Siden 1994 er det blitt importert sæd fra 53 utenlandske okser. Importen fra disse utenlandske oksene har sikret en økt genetisk variasjon av det norske avlsmaterialet og har også vært med å forbedre det norske avlsmaterialet. Fire av seminoksene er danske okser, mens øvrige kommer fra Østerrike. Storfeavl er langsiktig jobbing. Det er derfor viktig at kriteriene for utvelgelse av okser (og avlsdyr generelt) ikke skifter for ofte. En bør sette seg mål for hva en ønsker oppnådd for rasen i Norge (både som ammedyr, slaktedyr og som mjølkeku) og hvilke kriterier som skal brukes for utvelgelsen av avlsdyr for å nå disse målene. En kommer ikke fort framover dersom man velger å kjøre fra grøft til grøft. En rase med liten populasjon og få avlere blir sårbar for skifter i sentrale posisjoner dersom det ikke legges en strategi for på hvilket grunnlag seminoksene skal velges ut etter. Kanskje er tiden kommet for at det vedtas en litt mer konkret avlsplan som mer detaljert beskriver kriteriene for utvelgelse av importokser? Gjennom en avtale inngått i 2008 fikk Norsk Tiroler Grauvieh tilgang til billigere sæd fra Østerrike enn hva tidligere var tilfelle. Dette er en femårig avtale som gir oss en billigere dosepris mot at vi forplikter å ta inn et gitt antall doser over en femårsperiode. Denne avtalen har sikret de som inseminerer med en billigere dosepris enn hva som var tilfelle tidligere (samme pris som medlemmene i den østerrikske medlemsorganisasjonen). At det for rasene som har få mordyr i Norge er blitt valgt å basere seminbruken på utenlandske okser i stedet for norske har gjort at en har langt flere okser å velge blant enn dersom en hadde satt norske okser i produksjon. For at det skal være økonomisk forsvarlig å begynne seminproduksjon på norske okser av rasen må det produseres opp mange doser per okse. Det hadde betydd at denne enkeltoksen måtte ha blitt brukt mye før en hadde satt en ny okse i seminproduksjon. Dette vil gi store innavlsutfordringer og videre en økt risiko for å ødelegge rasen dersom oksen viser seg å inneha uønska egenskaper. Det er skummelt å utsette hele rasen for risiko ved å satse alt på ett eller få kort bare for å øke tilgjengeligheten på semin av rasen. Omfanget av fedre og mødre av hos kalver født de tre siste år. Fødselsår Antall kalver med far Antall kalver med stambokført TG-far Besetninger med fødte kalver med TG-far Antall kalver med TG far OG mor Antall besetninger med fødte kalver som både har TG-far OG mor Kalver med både mor og far av Fødte kalver Antall fedre Antall morfedre Kalver med seminokser til far Antall seminokser som far Antall avkom per seminokse (mor til kalv må være ). Morrase Skovledet Ponto Søgård Harbor Doldus Dio Dichuso Nicem Rejsby Unplugged Nalus Dinos Dissu Devis Capusso Alano Stabo Sekos Nibert Sterus Cadus Nortus Serger Artos Dionus Dadis Ernesto Gemus Sagan Ninuso Fektor Dichulo Dinelo Artan Cariger Setho Donold Capan Niont Diolinus Difant 3 Kalver med både mor og far av. Stamboknr. Navn Far Morfar til ant. kalver Engeland Karolus Naxos (AUT) Marco Elezus (AUT) Dino av Røstad Capan (AUT) Doldus Dolf (AUT) Skovledet Ponto Elezus (AUT) 10 Alle opplysninger er hentet fra Storfekjøttkontrollen. Det er derfor viktig å minne om at vi mangler opplysninger fra mjølkeprodusenter som registrerer dyrene i Kukontrollen. De oksene som er markedsført i Genos oksekatalog og importert med tanke på bruk i mjølkebesetninger har muligens en større bruk i disse besetningene, noe vi ikke har fått avdekt i denne artikkelen. i 2011 La oss ta en titt på registrerte kalver i Storfekjøttkontrollen født i Jeg har sett på hvor mange kalver som har som far, hvor mange av disse som også har til mor og hvor mange av kalvene som har seminokse til far. Jeg har også sett på hvor mange fedre som har vært i bruk. Tabellen viser at etter det var en liten nedgang antall fødte kalver hvor far var av i 2011 sammenlignet med året før. Når en ser på antallet reinrasakalver så er det uforandret fra året før som var et rekordår(nedgang på en født kalv). Det som imidlertid er verdt å merke seg er nedgangen i andelen av kalver etter stambokført far. I 2011 var 90,5 % av kalvene med til far etter en stambokført far. De foregeånde årene var andelen på henholdsvis 95,5 %, 96,4 % og 94,7 %. At bruken av (og salget av) ikke stambokførte avlsokser av øker er noe man bør ta tak i. Når man benytter en ikke stambokført okse har man ingen garanti for at oksen har den avstamningen som faktisk står oppført. Det er kun de stambokførte oksene som er avstamningskontrollerte. Har dyret en annen avstamning enn det som er oppført kan det også inneha helt andre egenskaper enn det man tror. Å falle for fristelsen å kjøpe seg en billig avlsokse ved å kjøpe en ikke stambokført okse kan være dyrekjøpt. Jeg vil i hvertfall påstå at det ikke er noe som heter et billig og bra avlsdyr. Enten så er det billig, eller så er det bra! I 2010 ble det satt en grundig rekord i antall fødte reinrasakalver. Denne rekorden tangeres i 2011 (tilbakegang med en født kalv). Her opprettholdes også antallet besetninger. Kalver med mor og far I 2011 ble det som tidligere skrevet født 252 kalver hvor både mor og far var reinrasa. Av disse var 32 kalver etter en ikke stambokført far, noe som er en tredobling fra i fjor. At fortsatt 230 av 252 fødte kalver er etter stambokførte fedre viser at reinavlerne jobber seriøst og sørger for å få stambokførbare dyr i framtida også, men det er synd å se at bruken av ikke stambokført okse øker i reinavl. Selv om det ble født like mange reinrasakalver i 2011 som året før så er andelen fødte kalver etter inseminering gått ned betydelig. Det samme gjelder spredningen på antall fedre. I 2010 var det 52 forskjellige stambokførte fedre til de fødte kalvene, mens i 2011 var det nede i 40. At både seminbruken går ned og antallet fedre går ned er ikke et bra utgangspunkt for en rase som på sikt ønsker å etablere et nasjonalt avlsarbeid. Å bruke mindre semin og å bruke færre okser er å rygge inn i framtiden. 6 7

5 på gården Tyroler i Sandnes Avlingsnivået etter omlegging har vore overraskande godt etter omlegging. Her er eng sådd i år med Natura Surfor Normal kor det er bra innslag av kløver. Foto: Ane Harestad Fakta Nordland Sandnes kommune i Rogaland Karensstart 2008 Økologisk godkjende dyr 1/ daa utmarksbeite 250 daa eige innmarksbeite 90 daa eige fulldyrka med grasproduksjon FKRA Natura Surfor Normal: - 45% timotei Grindstad - 30% engsvingel Fure - 7% engrapp Knut/Oxford * - 10% raudkløver Lea * - 8% kvitkløver Vivendel * ikkje økologisk 10 Tyroler Gråfe ammekyr 3 Charolais ammekyr 3 NRF ammekyr om lag 1 kalv/ku/år 50 vinterfora sau, om lag 2 lam/sau Nils Ove Nordland meiner Tyroler Gråfe har særleg godt lynne, er gode beiteryddarar og produserer kjøt om lag som Aberdeen Angus både i mengd og kvalitet. Foto: Ane Harestad Sjølv om bruken av kjemisk plantevern har vore liten, var det greitt å kunne kutte dette arbeidet heilt ut. Etter å ha drive konvensjonelt i mange år, er det elles interessant å prøva ein ny vri på drifta. Ane Harestad NLR Rogaland Nils Ove Nordland og Ann Elin Tveita har drive garden Nordland i Sandnes kommune i Rogaland sidan For 5 sidan slutta dei med mjølkeproduksjon og gjekk over til ammekuproduksjon med Tyroler Gråfe, Charolais og NRF. Norsk kvit sau har det alltid vore på garden. Dei starta omlegging til økologisk av alt areal i Dyra vart økologisk godkjende 1. januar Nøgde med Tyroler Gråfe Nordland og Tveita kjøpte 9 Tyrolerungdyr for 5 år sidan med tanke på sal av livdyr, noko det ikkje har blitt mykje av. Det er betre marknad for livdyrsal av Tyroler i Midt-Noreg, men lang frakt gjer det lite aktuelt. Tyroler Gråfe har synt seg å ha storleik og kvalitet om lag som Aberdeen Angus. Dei er minst like gode beiteryddarar som Angus og taklar godt å ha lang veg til matfatet. I tillegg har dei ekstra godt lynne og gode morseigenskapar. På Nordland er dei difor godt nøgde med val av rase. Planen er å kutte ut NRF og Charolais halde fram med berre Tyroler. NRF-kyrne kalvar inne i mars medan Tyroler kalvar ute i mars til mai. Beitetilgang året rundt I vinter vart det svidd 100 av 300 daa utmarksbeite. Dyra har tilgang heile året på dette utmarksarealet i tillegg til 250 daa innmarksbeite. Dyra føretrekk å bruka vegane på beitene. Dette skånar grasdekket og gir mindre trakkskader, særleg på hausten og vinteren. Ei arbeidssparande side med økologisk drift har vore å sleppa kunstgjødsling for hand på kronglete beite. År med raigras mot kveke og høymole Planen er å fornya enga kvart år. Etter eitt år med eitt-årig raigras, blir det lagt igjen med 3 kg bygg som dekkvekst og FKRA sin Natura Surfôr Normal. Året med åker har særleg god effekt på høymole og kveke. Høymole er hovudugras i enga. I beite er tistel ei utfordring. Høymole og tistel blir luka kvart år. Å hoppe over eit år kan gi eit tungt etterslep. Eldste enga er 7 år gammal og har endå ikkje vore fornya etter omlegging. Her er det ikkje kløver att, svært låg avling og fornying står for tur. På nyare eng med kløver har avlingane etter omlegging vore overraskande gode. Seinare slått Slåttetidspunkt er ei veke seinare i høve til då det var mjølkekyr på bruket. Det er rikeleg med fôr og vanlegvis 2 slåttar følgd av haustbeite med lam. Arronderinga av slåttearealet er god med 200 meter som lengste avstand frå bygningen. Innleigd slåmaskin og snittar gjer difor unna slått av 70 daa på 3,5 timar. Promblem med varmgang Det har vore problem med varmgang, truleg på grunn av få dyr og lite uttak av fôr. Sal av fôr for å auke det daglege uttaket har hjelpt. I år er også presset på siloen ekstra stort 10 tonn på siloane som har 5 og 6 meter i diameter. Ensileringsmiddelet til no har vore Ensil Lacto. Etter forbodet mot ensileringsmiddel med natriumformiat frå 2010, blir det brukt maursyre. Det blir gjødsla med eiga økologisk storfe- og sauegjødsel i tillegg til konvensjonell, tilkøyrd grisegjødsel. All eng og mykje innmarksbeite får 2,5 tonn/ daa om våren samt at enga får 2 tonn etter 1. slått. Husdyrgjødsla blir spreidd med ein gammal Doff på 4 m3. Open fjøsdør Driftsbygningen er eit båsfjøs frå NRF står på bås om vinteren og blir lufta jamnleg. Etter ei kort tilvending går luftinga smidig og greit. Fjøsdøra står derimot open for både Tyroler og Charolais slik at dei kan gå ut og inn som dei vil med fri tilgang på innmarks- og utmarksbeite. I vinter treivst dei godt i snøen og det kalde veret. Fôring med silo skjer inne. Der får dei også litt Drøv 17. I den spesielt kalde vinteren som var, fraus flyterenna. Det heldt akkurat til varmegradene kom. Vurdere direktesalg av kjøt I år tok Nordland og Tveita i retur kjøt frå ein 3 år gammal Tyroler-okse samt 2 Tyroler-kviger. Salget av kilos porsjonar med stykke frå heile dyret ordna dei sjølve. Tilbakemeldingane har vore gode, men det har vore mykje arbeid med kjøtomsetnaden. Dei vurderer difor om dette er noko dei skal halde fram med. Tyroler Gråfe trivest godt ute heile året. Fjøsdøra i fjøset til venstre sto open for dei i vinter. Foto: Ane Harestad 42 Nr Nr

6 Mineral- og vitaminbehov til kjøttfe. Behov og hvilke type? TEKST Siv Andersbakken, Norgesfôr Ottadalen God mineral- og vitamindekning er livsviktig for dyra. De ulike mineralene har ulike oppgaver i kroppen som byggesteiner, opprettholde væskebalanse, nervefunksjoner, sentrale i enzymsystem med mer. Mangel på vitaminer og mineraler kan gi redusert tilvekst, dårlige bein, kramper, mistrivsel, reproduksjonsproblem osv. Til større avkastning vi vil ha frå dyret til dess mer viktig blir god mineral og vitamindekning. Det er også viktig å være klar over at for høy dosering heller ikke er bra, og kan være direkte giftig. Optimal tilførsel etter dyras behov er derfor svært viktig. Hvor mye mineraler og vitaminer grovfôret tilfører varierer ut i frå gjødsling, geografi, artssammensetning og klimaforhold. Det er derfor vanskelig å gi gode svar på om det er tilstrekkelig med mineraler og vitaminer i grovfôret. I vart det gjennomført en undersøkelse der det vart tatt leverprøver av både sau og kjøttfe som var hadde vært på beite og slakta om høsten (Sivertsen, T. Lierhagen S., Waal-er T., Bernhoft A., Garmo T., og Steinnes E Sporelementer i lever fra sau, lam og kjøttfe i Norge - variasjon etter beitested og andre faktorer). I undersøkinga kom det fram at 30 % av ammekuene hadde vesentlig for lite kopper og nær halvparten hadde for lågt Selen-innhold i levra. Undersøkelsen tyder på at vi kan bli betydelig flinkere til å gi dyra tilstrekkelig med mineraler. Vi skal også huske på at vi har høyere produksjonskrav til dyra våre nå enn tidligere. I tillegg så er nok fôrrasjonene ofte mer ensidige enn tidligere. Eg vil derfor anbefale mineralblanding til kjøttfe både på beite og inne. På markedet nå er det mange ulike produkter å velge mellom når det gjeld mineral- og vitamintilskudd. I tillegg så fins ulike saltsteiner å velge i, så det er ikke rart at enhver kan gå seg vill i det markedet. Det som er viktig å få på plass ved spørsmål om behov for mineraltilskudd er om behovet blir dekt med de formidlene som gis. Dersom fôringsdyra får tradisjonell fôring med kraftfôr og surfôr blir vanligvis mineral og vitaminbehovet dekt. Generelt gjelder regelen om at dersom dyret får mindre enn 2-3 kg kraftfôr trenger det tilskuddsfôr. Brukes det alternative fôrmidler, for eksempel brød eller mask, er det en fordel å ha vite om lag hvor mye og hvilke mineraler og vitaminer det tilfører. Mineralblandingene er tilpassa til ulike behov. Kalsiumrik blanding er aktuell der det fôres med mye eget produsert korn, det finnes en egen blanding til beite og det er Mg-rik blanding som anbefales der det er problem med graskramper. Storfe i vekst har stort behov for kalsium og fosfor. Både mengde og forholdet mellom kalsium og fosfor er viktig for utviklingen og funksjonene til dyret. Dyr med høg tilvekst har større dagsbehov for kalsium, fosfor og magnesium enn dyr med moderat tilvekst. Ammekuer treng lite kraftfôr, men de har behov for å få tilført mineraler og vitaminer. Dyr i vekst og ammekuer har ulikt behov for sammensetting av mineraler og vitaminer. Det er derfor laget egen mineralblanding til ammekuer. De ulike mineralene og vitaminene kan ofte dekkes gjennom andre mineralblandinger også, men det kan bli dyrere løsning på grunn av behov for høyere dosering. I tillegg blir det ofte ikke optimal sammensetting. I tillegg til mineralblandinger fins det ulike vitamintilskudd. De inneholder enkelte vitaminer og mineraler som det er mangel på i forskjellige situasjoner. Det er viktig å være klar over at vitaminblandinger inneheld få mineraler, og særlig av de mineralene som kroppen treng i større mengder av. Saltsteiner inneheld Natrium som er viktig for bl.a. væskebalansen i kroppen. Dyra skal ha tilgang på saltstein så lenge ikke saltbehovet blir dekt av kraftfôr. Men saltstein inneheld ikke tilstrekkelig med andre mineraler til at vi kan vite at behovet blir dekt. Derfor anbefaler vi at dyra både får saltstein og mineraler. Ta gjerne en prat med en fôringsrådgiver for å høre hva slags mineralblanding du skal bruke. De vanlige mineralblandingene fins i form av både granulat (pulverform), pellets og slikkestein. Hva type man kjøper bør være ut i fra pris og at det er praktisk mulig å gjennomføre på den enkelte gard. Det mest viktige er at dyra får nødvendige mineralblandinger i en eller annen form. På bildet ser vi en microfeeder i bruk. I den kan granulerte (i pulverform) mineralblandinger gis etter appetitt. Riktig fôring gir friske dyr Friske dyr gir bedre økonomi 10 11

7 Rudsar Nytt ammekufjøs med plass til 50 kjyr har gjort det mulig for oss å gjøre en enda bedre jobb med rasen. Kalvene går i talleavdeling med mennskelig kontakt opp til flere ganger daglig. Vi har siden 2005 brukt kun semin i besetningen vår. Vi har et utrolig sprett genmateriell om du vil skaffe deg avlsdyr. Vi har vært Aktiv Godkjent Avlsbesetning siden Rokstad På Rokstad driver vi kombinert med ammeku på gråfe og melk på NRF. Vi er aktiv godkjent avlsbesetning. Ta gjerne kontakt for besøk og en gråfeprat. Ta deg gjerne en tur og hils på dyra våre! Om sommeren sætrer vi og det er mulighet for overnatting! Mona Bøhle & Arild Fallingen Nistun Rudsar, 2690 Skjåk Telefon: E-post: Brita Annie Rokstad Tlf Tore H. Sætran Tlf E-post: Røstad Røstad Kjell Hauge tlf / Magnus Hauge tlf / Vi har lang erfaring med og har nå kalvinger i året. Godt utvalg av stambokførte dyr for salg. Ta gjerne kontakt med oss for en hyggelig Tirolerprat! e-post: e-post: 12 13

8 Agrisjå 2011 Auksjon og Tirolertreff åringsoksen. Maria og Ole Andreas Lerfald hadde med seg en eldre avlsokse på 4 år som og var tilgjengelig i auksjonsringen. Det var mye folk til stades når auksjonen pågikk, men det var nok mest for å sjå hvordan det heile foregikk, for så mye bud ble det ikke gitt Blant rasen vår gjorde det ene individet seg til totning. Den flotte oksekalven Gottfred av Ry ble solgt til Mai og Geir Aannerud for kroner. Der skal han gå som avlsokse, så han kan glede seg til neste sommer! På de eldre oksene var det desverre ikke noe budgivere. Om kvelden var medlemmene i foreningen invitert på gardsbesøk og grillfest hos Maria og Ole Andreas Lerfald! Vi fikk omvisningen i det nye ammeku/foringsdyr fjøset som akkurat var ferdigbygd. Tirolerdyra var innsatt fra beite for anledningen så vi skulle få sjå dem. Vi storkoste oss denne helga og håper vi snart kan ha en treffning igjen! TEKST Mona Bøhle I august var det på nytt arranger Agrisjå i Stjørdal. TYR Trøndelag hadde laget en fin ramme rundt arrangementet og i alt var det utstilt 35 kjøttfe av i alt sju raser. stilte med seks dyr fra to besetninger. Ekteparet Margit og Sivert Stene hadde med seg i alt to kjyr med kalv og en ett års gammel okse. Kun to av disse var tilgjengelige til auksjonen, det var en oksekalv og Sivert med oksekalven Gottfred av Ry som er et avkom etter seminoksen Serger. Foto Grethe Ringdal. Engeland Maud. Foto Mona Bøhle. Devus av Rudsar. Foto Mona Bøhle. Devus i mønstringsringen. Foto Mona Bøhle. Naxana av Ry har pyntet seg for anledningen. Naxana er mor til Gottfred. Foto Mona Bøhle. Åringsoksen Ferdinand av Ry. Foto Mona Bøhle

9 Kviga 2011 TEKST: Anders Aas Siv Andersbakken, Norgesfôr Ottadalen FOTO: Anders Aas og Astrid Øversveen Kviga 2011 ble arrangert på Nes i Hedmark lørdag 29. oktober Drøyt tre hundre personer var innom i løpet av auksjonsdagen. Det var utstillinger fra raselag, og leverandører i tillegg til dyra som skulle auksjoneres bort. Før auksjonen startet ble tiden brukt til å gå rundt, se på dyra, prate med nye og gamle kjentfolk, besøke de ulike standene, spise hamburger og bestemme seg for hvilke dyr man event. skulle by på. Alle som var tilstede ble ønsket velkommen av styreleder i TYR, Erlend Røhnebæk, og prisen for Årets ammekuprodusent ble delt ut. Den gikk til Aslaug Merket og Svein Jensrud fra Ørland, de samme to som vant i fjor! Det står det respekt av, og de to fikk en rungende applaus fra publikum! Auksjonen ble ledet av Håkon Marius Kvækten som (meget pratsom) auksjonarius og Kristian Heggelund fra Nortura som presenterte dyras sterke og svake sider. Både Gråfe som rase og de dyra som var for salg fikk meget bra skussmål av både auksjonarius og Heggelund. Dette gjaldt både egenskaper som kjøttfe og spesielt lynne. Dyra oppførte seg også eksemplarisk i «ringen» og så ut til å «kose» seg, i motsetning til en del andre dyr fra andre raser som så ganske stresset ut. De fleste dyra på auksjonen ble solgt og årets dyreste ble ei embryokvige av Hereford som gikk for ,-. Det var tilsammen 6 gråfe til salgs fra besetningenen Engeland, Røstad og Aas. De 2 bedekte kvigene gikk for ,- og ,- mens de 4 som ikke var bedekt hadde en gjennomsnittspris på litt over ,-. Dette står ikke noe tilbake for de andre rasene som ble auksjonert bort. Tar man med utgiftene ved transport og kommisjon blir likevel nettoen litt lavere enn hva man kunne ønsket. Det var uansett en bra arena for å vise fram rasen! Oppfordrer flere produsenter til å stille med dyr på neste auksjon. KOLLET TEVLING PÅ TIROLER GRAUVIEH Norske Forening er interessert i å få fram kolla linjer. Vi vil derfor utlove en 1. premie på kr ,- for den første som får fram en kolla Tiroler Grauvieh okse, minimum 31/32 raseren og 2. og 3. premie på kr 5 000,- 1. premie potten stiger med kr 1.000,- pr år, 2. og 3. premien stiger med kr 500,- pr år. I første omgang tidsavgrenset til 5 år. Blir opp til senere styre å bestemme om premiepotten skal fortsette å stige Tidspunkt for kalving, blir mnd og år. Ved dødt løp blir genetik i oksen vurdert for å kåre vinneren, semin blir foretrukket. Forutsetning for at premien blir utbetalt er medlemskap i TYR og Norsk Forening Foto: Mona Bøhle

10 Satsing på i Skjåk korleis lykkast dei med å få god til tilvekst på kalven? TEKST Siv Andersbakken, kraftfôrkonsulent Norgesfôr Ottadalen På garden Rudsar i Skjåk held Mona Bøhle og Arild Fallingen til. Begge er interessert i gardsdrift og legg mykje arbeid i at dyra skal ha det godt. Mona og Arild bruker som ammekyr og er svært tilfredse med den rasa. Etter fleire år med ombygging har dei endeleg fått eit driftsopplegg til ammekyrne som fungerar bra. Nyfjoset vart teke i bruk 1. november. Der kan dei dele dyra opp i grupper, og det er enkelt fange alle dyra i fanghekken. Kalvane får eige trekkfritt kalvegøyme der dei får ligge i fred og tilgang på kraftfôr. Ammekufjoset har plass til 50 ammekyr. I tillegg har dei eigne avdelingar for mjølkekyr og sau. Mona og Arild har kjempa lenge for at Tiroler Grauvieh skal bli godkjent som ammekyr i tilskotssamanheng, men det er tungt å komme gjennom. I vinter gjekk det så langt at dei søkte om geitkvote, men meir ombygging frista likevel ikkje. Dei takka nei til avtala om å konvertere kukvota til geitkvote. Så må kampen for å få godkjent som ammeku fortsette. Fullt tilskot på ammekyr har veldig mykje å si for økonomien i husdyrhaldet. Kyrne bær preg av godt stell. Blanke og runde kyr som vil prate med oss. Her blir alle kyr klippa og lusbehandla. Det blir brukt minst like lang tid på ammekyrne som på mjølkekyrne. Håpet er at det skal bli så god økonomi at dei kan klare å fortsette å bruke like lang tid på dyra. Godt dyrestell tek tid. Kyrne kalvar i februar/mars og da er det ei hektisk tid. Kyrne blir sendt på fjellbeite i juni. Da reiser heile gjengen til Finndalen. Mona og Arild mjølkar kyrne på setra om sommaren. Ammekyrne går fritt i Finndalen og kalvane har vakse bra. God kalvestart er viktig for å oppnå god tilvekst utover sommar og haust. Mona vil gjerne høre kva anbefalingar vi i Norgesfôr har når det gjeld kraftfôr til kalv som går med mora. Vi har da fylgjande kommentar: Når det gjeld driftsopplegget til Mona og Arild så har vi god tru på det. Muligheit for å gruppere dyr, kalvegøyme og fanghekk gir gode sjansar til rett fôring av dyr og godt avlsarbeid. Kalven er født einmaga og skal utvikle seg til å bli drøvtyggjar. For god utvikling av fordøyingssystemet er det viktig at kalven får både kraftfôr og grovfôr frå den er 1-2 veker. Kor store mengder kraftfôr som skal gjevast er avhengig av ynskt tilvekst, grovfôrmengde og grovfôrkvalitet. Er det fleire kalvar per mor, så er det også større behov for meir kraftfôr til kalvane. Dette vil og variere med mjølkemengda til mora. DRØV Gromkalv er det beste kraftfôret til unge drøvtyggjarar, men det mest viktige er at dei får i seg litt kraftfôr. Ein annan faktor som er viktig for å få livskraftige og friske kalvar er fôringa av mora, særleg siste del av drektigheit og i råmjølkperioda. Viktige mineralar og vitamin blir overført til fosteret under drektighetstida og etter fødsel gjennom råmjølka. Selen og E-vitamin er eksempel på mineral og vitamin som er livsviktige for unge drøvtyggjarar. Konservert grovfôr dekker vanlegvis ikkje behovet til ammekyr. Bruk derfor mineraltilskot heile året. I tillegg skal drøvtyggjarar alltid ha tilgang på salt for å regulere væskebalanse. Siste månad før kalving bør kua få 1 kg kraftfôr. Etter kalving er kraftfôrbehovet på innefôring 1-3 kg avhengig av grovfôrmengde og kvalitet, tal kalvar, ynskt tilvekst og alder på mora. Etter mjølkeperioda er det ikkje nødvendig med kraftfôr så lenge ikkje det er grovfôrmangel eller halm som einaste grovfôr. Vi anbefaler DRØV Middelslått til ammeku på beite eller med vanleg grovfôr. Er det mykje halm i rasjonen anbefaler vi å bruke DRØV Seinslått. Eit mål å strekke seg mot er ein viktig motivasjon for mange. Eit slikt mål i kjøttfeproduksjon er mange gonger god tilvekst. For å ha god kontroll med tilvekst så anbefaler vi tilvekstmålingar undervegs i livsløpet til kalven. Da kan det etter kvart bli avdekt kva for ei periode tilveksten ikkje er god nok eller du ser konkret at du lykkast i ulike periodar. Er det periodar du ikkje lykkast i så er det viktig med gode tiltak i den aktuelle perioda. Ta gjerne kontakt med oss for spørsmål om fôring. Kraftfôr til kjøttproduksjon Ammekua Drøv Middelslått er en velegnet kraftfôrblanding til ammekyr. Inngår det mye halm i fôrrasjonen anbefales Drøv Seinslått. Vi anbefaler fri tilgang på tilskuddsfôr hele året. Kalven Drøv Gromkalv er et smakelig og næringsrikt tilleggsfôr til kalvene. Tilsatt et naturprodukt som fremelsker de snille bakteriene i tarmen. Oksene Drøv fe og Drøv Middelslått er begge gode alternativer til framfôring av okser. Brukes det forholdsvis lite kraftfôr anbefales et tilskuddsfôr i tillegg. Kraftfôr - Tilskuddsfôr - Saltslikkestetin - Melkeerstatning - Gjerdeutstyr Norgesfôr Ottadalen Mølle 2686 Lom, tlf , avd. Vågå, tlf ,

11 Seminsesongen 2012 Seminen av må til dags dato spesialbestilles hos Geno. Ekspedisjonsgebyr på 400 kroner kommer i tillegg pr. bestilling. For spørsmål og bestilling - kontakt Geno tlf Du finner sædruten på genos hjemmeside: 30 kroner i rabatt på alle sæddoser til medlemmene i NTG. Styret har bestemt å videreføre rabattordningen i 2012 til alle medlemmene i Norsk Forening. Styret vurderer For årets seminsesong har vi tatt inn 5 nye okser. hvert år om det skal være en slik ordning for medlemmene i foreningen. Det eneste du trenger å gjøre for å få igjen rabatten din er å fylle ut et skjema som du får tilsendt på mail ved å ta kontakt med leder, Tore H. Sætran, tlf: Send skjemaet utfylt med en kopi av kvitteringen fra GENO på at dosene er betalt til kasserer Else Berit Engen, Somrerudveien, 2219 BRANDVAL, evnt. mail: Om du foretar flere bestillinger i løpet av året gjelder rabattordningen for alle bestillingene. Vi gjør oppmerksom på at det er begrenset lager av seminoksene. Artan NOR Dosepris kr. 335, Nasjonalt # AT Tilgjengelig første gang i Norge: 2010 Født Sam.Ind 105 Melk. Ind. 86.Ind. 112 FIT 112 Eksteriør Ramme 94 fylde 122 Konformasjon 122 Jur 109 Størrelse Liten Stor 94 Lengde Kort Lang 102 Bredde Smal Bred 122 Dybde Grunn Dyp 111 Bog Løs Fast 104 Overlinje Slak Stram 116 Kryssform Hellende Vipp 119 Hasevinkel Steil Normal 111 Hasevinkel Kroket Normal 113 Kode Mjuk Steil 119 Framjurslengde Lite Stort 110 Bakjurslengde Lite Stort 106 Jurfeste Dårlig Godt 118 Speneutforming Feilaktig God 107 Speneplassering Sprikende Loddrett 103 Ekstraspener Mange Få ARTER AT ELENA AT Melk Kg. mjølk 490 Fett % 0,22 Kg. fett 10 Protein % 0,01 Kg protein 17 Daglig tilvekst 95 Slakte % 105 EUROP-klasse 114 ARTUS AT MAUSI AT ALEX DICHTER DOGAN AT ELFA AT DICHTER EROS Holdbarhet 113 Laktasjonskurve 99 Celletall 103 Fruktbarhet (mat.) 101 Kalv.vansker (pat./mat.) Dødfødsler (pat./mat,) Utmjølking 94 Cariger NOR Dosepris kr. 335, Nasjonalt # AT Tilgjengelig første gang i Norge: 2010 Født Sam.Ind 97 Melk. Ind. 94.Ind. 111 FIT 95 CAPLY AT MUTTI AT CAPRI AT LAURISSA AT CHARIS ELEFANT ARTUS AT MARIZA AT ALEX EROS Melk Kg. mjølk 12 Fett % 0,19 Kg. fett 10 Protein % 0,14 Kg protein 8 Eksteriør Ramme 105 fylde 115 Konformasjon 104 Jur 105 Størrelse Liten Stor 104 Lengde Kort Lang 111 Bredde Smal Bred 119 Dybde Grunn Dyp 112 Bog Løs Fast 93 Overlinje Slak Stram 108 Kryssform Hellende Vipp 106 Hasevinkel Steil Normal 109 Hasevinkel Kroket Normal 99 Kode Mjuk Steil 103 Framjurslengde Lite Stort 107 Bakjurslengde Lite Stort 109 Jurfeste Dårlig Godt 97 Speneutforming Feilaktig God 102 Speneplassering Sprikende Loddrett 104 Ekstraspener Mange Få Daglig tilvekst 101 Slakte % 103 EUROP-klasse 104 Holdbarhet 97 Laktasjonskurve 83 Celletall 93 Fruktbarhet (mat.) 88 Kalv.vansker (pat./mat.) Dødfødsler (pat./mat,) Utmjølking 88 Febus NOR Dosepris kr. 260, Nasjonalt # AT Tilgjengelig første gang i Norge: 2011 Født Sam.Ind 103 Melk. Ind. 97.Ind. 97 FIT 108 DOLDUS AT NATALIE AT DOLF IT DOLDI AT DAMOS EMIL STELO AT NUSSI AT EMIL BASIL Melk Kg. mjølk 13 Fett % 0,03 Kg. fett 2 Protein % 0,06 Kg protein 3 Eksteriør Ramme 98 fylde 111 Konformasjon 102 Jur 90 Størrelse Liten Stor 98 Lengde Kort Lang 102 Bredde Smal Bred 111 Dybde Grunn Dyp 109 Bog Løs Fast 103 Overlinje Slak Stram 99 Kryssform Hellende Vipp 104 Hasevinkel Steil Normal 99 Hasevinkel Kroket Normal 103 Kode Mjuk Steil 97 Framjurslengde Lite Stort 95 Bakjurslengde Lite Stort 96 Jurfeste Dårlig Godt 101 Speneutforming Feilaktig God 86 Speneplassering Sprikende Loddrett 90 Ekstraspener Mange Få Daglig tilvekst 103 Slakte % 105 EUROP-klasse 115 Holdbarhet 109 Laktasjonskurve 96 Celletall 99 Fruktbarhet (mat.) 105 Kalv.vansker (pat./mat.) Dødfødsler (pat./mat,) Utmjølking

12 Diokus NOR Dosepris kr. 381, Nasjonalt # AT Tilgjengelig første gang i Norge: 2012 Født Sam.Ind 123 Melk. Ind. 114.Ind. 102 FIT 119 DIRIO AT HOLDE AT DOGAN AT HEIDI AT DICHTER DORIO STELO AT HELLEN AT EMIL ECKHART Melk Kg. mjølk +47 Fett % +0,44 Kg. fett +24 Protein % +0,17 Kg protein +10 Eksteriør Ramme 107 fylde 103 Konformasjon 107 Jur 107 Størrelse Liten Stor 106 Lengde Kort Lang 109 Bredde Smal Bred 108 Dybde Grunn Dyp 107 Bog Løs Fast 104 Overlinje Slak Stram 105 Kryssform Hellende Vipp 105 Hasevinkel Steil Normal 108 Hasevinkel Kroket Normal 94 Kode Mjuk Steil 104 Framjurslengde Lite Stort 97 Bakjurslengde Lite Stort 102 Jurfeste Dårlig Godt 107 Speneutforming Feilaktig God 110 Speneplassering Sprikende Loddrett 110 Ekstraspener Mange Få Tilvekst, okse 100 Tilvekst, kalv 103 Slaktekl. okse 95 Slaktekl. kalv 103 Holdbarhet 117 Laktasjonskurve 102 Celletall 104 Fruktbarhet (mat.) 110 Kalv.vansker (pat./mat.) Dødfødsler (pat./mat,) Utmjølking 110 Demiler NOR Dosepris kr. 260, Nasjonalt # AT Tilgjengelig første gang i Norge: 2012 Født Sam.Ind 92 Melk. Ind. 84.Ind. 108 FIT 95 DEMILUS AT MARBI AT DENEUS AT HELDIN AT DETLEV EMIL ARTER AT MECKI AT ARTUS BRENNO Melk Kg. mjølk 112 Fett % 0,30 Kg. fett 19 Protein % 0,21 Kg protein 14 Eksteriør Ramme 95 fylde 111 Konformasjon 98 Jur 106 Størrelse Liten Stor 96 Lengde Kort Lang 99 Bredde Smal Bred 113 Dybde Grunn Dyp 108 Bog Løs Fast 92 Overlinje Slak Stram 95 Kryssform Hellende Vipp 111 Hasevinkel Steil Normal 101 Hasevinkel Kroket Normal 94 Kode Mjuk Steil 96 Framjurslengde Lite Stort 108 Bakjurslengde Lite Stort 99 Jurfeste Dårlig Godt 104 Speneutforming Feilaktig God 103 Speneplassering Sprikende Loddrett 112 Ekstraspener Mange Få Tilvekst, okse 103 Tilvekst, kalv 105 Slaktekl. okse 105 Slaktekl. kalv 105 Holdbarhet 98 Laktasjonskurve 94 Celletall 95 Fruktbarhet (mat.) 99 Kalv.vansker (pat./mat.) Dødfødsler (pat./mat,) Utmjølking 98 Festo NOR Dosepris kr. 304, Nasjonalt # AT Tilgjengelig første gang i Norge: 2012 Født Sam.Ind 109 Melk. Ind. 101.Ind. 99 FIT 111 DOLDUS AT SCHATZ AT DOLF IT DOLDI AT DAMOS EMIL ARTER AT SCHNALLE AT ARTUS NERVEX Melk Kg. mjølk 356 Fett % 0,17 Kg. fett +5 Protein % 0,25 Kg protein 2 Eksteriør Ramme 121 fylde 97 Konformasjon 104 Jur 115 Størrelse Liten Stor 122 Lengde Kort Lang 116 Bredde Smal Bred 104 Dybde Grunn Dyp 100 Bog Løs Fast 102 Overlinje Slak Stram 90 Kryssform Hellende Vipp 105 Hasevinkel Steil Normal 103 Hasevinkel Kroket Normal 101 Kode Mjuk Steil 95 Framjurslengde Lite Stort 117 Bakjurslengde Lite Stort 114 Jurfeste Dårlig Godt 112 Speneutforming Feilaktig God 106 Speneplassering Sprikende Loddrett 115 Ekstraspener Mange Få Tilvekst, okse 99 Tilvekst, kalv 95 Slaktekl. okse 106 Slaktekl. kalv 97 UNGOKSER Holdbarhet 111 Laktasjonskurve 106 Celletall 98 Fruktbarhet (mat.) 99 Kalv.vansker (pat./mat.) Dødfødsler (pat./mat,) Utmjølking 112 Calino NOR Dosepris kr. 260, Nasjonalt # AT Tilgjengelig første gang i Norge: 2011 Født CARIGER AT Tilvekst, okse 93 Tilvekst, kalv 194 Slaktekl. okse 101 Slaktekl. kalv 103 FIT 100 BLUME AT CAPLY AT MUTTI AT CAPRI ARTUS DELINO AT BERNI AT DENEUS ARMIL Kalv.vansker (pat.) 100 Dødfødsler (pat.)

13 Semut NOR Dosepris kr. 260, Nasjonalt # AT Tilgjengelig første gang i Norge: 2011 Født FIT 92 SEKOS AT BLUME AT Econig NOR Dosepris kr. 260, Nasjonalt # AT Tilgjengelig første gang i Norge: 2012 Født ECOSIL AT STELO AT ESTHER AT EMIL DIZEM DELINO AT BERNI AT DENEUS ARMIL ECIMUS AT GRANA AT BASIL GANS Tilvekst, okse 92 Tilvekst, kalv 100 Slaktekl. okse 96 Slaktekl. kalv 99 Kalv.vansker (pat.) 102 Kalv.vansker (mat.) 97 Dødfødsler (pat.) 102 Tilvekst, okse 106 Tilvekst, kalv 107 Slaktekl. okse 100 Slaktekl. kalv 101 Medlemskap i Norsk Forening Norsk Forening er medlem i overbygningsorganisasjonen TYR som er en organisasjon for produsenter som driver med kjøttproduksjon. Du får følgende fordeler med å være medlem i Norsk Forening: Mulighet for deltagelse i faglig og sosial nettverk på flere plan: - gjennom sentralorganisasjonen og raselaget. Aktiv deltakelse i det norske avlsarbeidet på. Du kommer i kontakt med andre Tiroler Grauvieh brukere- til gjensidig hjelp og utveksling av erfaring. Rabatt på stambokføring. 30 kr rabatt pr. kjøpte sæddose. Foreningens medlemsblad som gis ut en gang i året. Foreningens kalender. Medlemsbladet TYRmagasinet 6 ganger i året. TYRs oksekatalog tilsendt årlig. For 2012 koster medlemskap kr. 500,- i Norsk Forening og i tillegg kommer medlemskap i TYR på kr. 1000,-. Om ønskelig kan du få tilsendt en gratis informasjonspakke om Norsk og TYR med innbetalingsblanket for medlemskap. For bestilling eller spørsmål kontakt TYR på tlf: evnt. mail eller lederen for foreninga Tore Sætran tlf: Vi beklager at hjemmesiden til foreningen har ligget nede i en lengre periode. Det jobbes med ny side og vi håper at den kommer på beina innen kort tid! DIRIO AT GRAEFIN AT DOGAN DAGRUB Kalv.vansker (pat.) 100 Dødfødsler (pat.) 101 FIT 101 Cadinos NOR Dosepris kr. 304, Nasjonalt # AT Tilgjengelig første gang i Norge: 2012 Født CADO AT CAROLUS AT SCHOLLE AT CAPRI EDO Tilvekst, okse 106 Tilvekst, kalv 110 Slaktekl. okse 101 Slaktekl. kalv 104 FAUNA AT DINOS AT FLORA AT DOGAN DENEUS Laktasjonskurve 96 Celletall 94 Kalv.vansker (pat.) 100 Dødfødsler (pat.) 101 Utmjølking 104.Ind

14 Besetningsannonser Følgende krav må være oppfylt for å bli: Aktiv godkjent avlsbesetning 2012 Kvalitetssikring ved kjøp og salg Et kvalitetsstempel på reinrasa kjøttfebesetninger som overholder NKAs spesielle krav til seminbruk, produksjonsdokumentasjon og helse. Ry Margit og Sivert Stene Ry 7393 RENNEBU Telefon: Mobil: E-post: Veiing 1. Minst 80% av fødte kalver i 2011 skal være veid med vekt ved fødsel, 200 og 365 dagers alder så lenge det står i besetningen den er født i. Gjenbruk 2. Minimum 20% av besetningens stambokførte hunndyr skal være inseminert eller bedekt med norsk seminokse i Fenotypetest 3. Besetningen forplikter å stille minst en godkjent testkandidat til disposisjon for raselaget testomgangen dersom det drives et nasjonalt avlsarbeid for rasen. Røstad Magnus Hauge Børtevannsveien ISE Mobil: E-post: Besetningsstørrelse 4. Minst 10 stambokførte mordyr i Storfekjøttkontrollen i Import 5. Ikke levende importerte dyr til besetningen siste tre år. 6. KOORIMPs regelverk skal være fulgt ved privatimport av sæd og embryo. For besetninger som har flere raser gjelder punkt 1-4 for rasen det søkes status Aktiv Avlbesetning for. Aas Anders Aas Åsveien Fetsund Telefon: Mobil: E-post: Skal du kjøpe livdyr bør du stille krav til dokumentasjon hos selger. For selger bør det være god reklame at man har dokumentasjon på avlsmaterialet sitt. Både stambokføring og Aktiv Avlsbesetning skal være med å kvalitetssikre kjøp og salg av livdyr. Stambokføring Det er de stambokførte dyrene som danner utgangspunktet for kommende generasjoner av. En okse er ikke stambokførbar før begge foreldrene er stambokførte. Et dyrs stamboknummer skal være et kvalitetsstempel på at dyrets avstamning er korrekt og at de innrapporterte opplysningene stemmer overens med virkeligheten. For okser kan man med veldig høy sikkerhet si at avstamningen er riktig etter som dyret er blodtypet og sjekket mot opphavet. For hunndyr er det per i dag ikke krav om at avstamning skal bekreftes for at stambokbevis skal utstedes. Men juks vil uansett avsløres dersom sønner skal stambokføres. Da må nemlig også kua blodtypes. Dersom du skal kjøpe dyr som du har tenkt å bruke videre i avl bør du stille krav om å få kopi av stambokbeviset før kjøpet. Først da kan du være sikker på at avstamningsopplysningene ligger korekt inne og du vil spare deg selv for mye ekstraarbeid i ettertid. Aktiv Avlsbesetning Begrepet Aktiv Avlsbesetning kan brukes av de som kan dokumentere at de tilfredsstiller minimumskrav til registreringer, seminbruk og besetningsstørrelse. Det hjelper ikke at du påstår at du har verdens beste dyr dersom du ikke kan dokumentere påstandene. For å bli godkjent Aktiv Avlsbesetning kreves det at en viss andel av besetningen skal ha registrert vekt ved fødsel, samt 200 og 365 dagers alder. Kravet til besetningsstørrelse skyldes at det kreves et minsteantall dyr for at man kan si at det drives en utvelgelse og ikke MÅ sette på alt. Kravet til seminandel skyldes rett og slett at man bidrar til avlsframgang og øke genetisk variasjon. Kravene for å bli godkjent som Aktiv Avlsbesetning er langt fra uoppnåelige og burde vært et minimumskrav for å selge dyr. GJETEREN AS Strømgjerder og landbruks rekvisita. Solbakken Ingrid Solbakken 7357 SKAUN Telefon: Mobil: Fax: Rokstad Brita Annie Rokstad & Tore H. Sætran 6570 Smøla Telefon: Mobil Brita Annie: Mobil Tore: E-post: Rudsar Mona Bøhle & Arild Fallingen Nistuen Rudsar 2690 SKJÅK Telefon: Mobil: E-post: Norskproduserte gjerdeapparater Fra 1090,- + mva. Batteriapparater i mange forskjellige utgaver. Med og uten solcelle! Priser fra mva. Klippemaskiner fra Hauptner og Tyske AIRcool (Lister). Klippemaskiner fra 1790,- eks.mva. Løvaas Mai og Geir Aannerud Løvaas, Trevatn 2840 REINSVOLL Telefon: Mobil Mai: Mobil Geir: E-post: Nytt bilde? Bånd, stolper, tråd, isolatorer i topp kvalitet og gode priser! Ny nettbutikk, følg med der for gode tilbud. Registrer deg også på vår Facebook side der annonseres nyheter og tilbud! 50 L M/flotør 790,- + mva. 988 inkl.mva Drikkekar i mange varianter med og uten flotør. Frostfritt drikkekar med flotør. Trenger ikke strøm! Gjeteren AS, PB. 134, 1334 Rykkinn. Se våre internett sider Tlf: Gjeteren AS har forhandlere over store deler av Norge ta kontakt for din nærmeste forhandler! Foto: Mai Aannerud

15 Hvorfor Nortura Bondeeid har som formål å bidra til best mulig økonomi for bonden på kort og lang sikt Nortura er nødvendig for å opprettholde pris til bonden og den eneste varemottaker som har som formål å gi bonden best mulig pris uavhengig av produksjonssted Det aller viktigste for bondens økonomier et marked i balanse den jobben gjør Nortura mest effektivt Nortura er garantisten for at det fortsatt kan drives kjøttproduksjon i hele landet Tilgang til de desidert sterkeste varemerkene i bransjen Høy markedsandel gir markedsmakt!

Medlemsblad nr. 5. www.ntgf.no

Medlemsblad nr. 5. www.ntgf.no Medlemsblad nr. 5 www.ntgf.no 2010 Norsk Innhold Leder............... side 3 Rasebeskrivelse........ side 4 Fra Norsk Landbruk..... side 6 i Norge - i tall................ side 8 Dyregoddagane i Batnfjordsøra.........

Detaljer

Medlemsblad nr. 3. www.ntgf.no

Medlemsblad nr. 3. www.ntgf.no Medlemsblad nr. 3 www.ntgf.no 2008 Innhold Leder............... side 3 Rasebeskrivelse Tiroler Grauvieh........ side 4 Navnsetting på østerriske seminokser........... side 7 Uttøy i pelsen på storfe..

Detaljer

Medlemsblad nr. 2. www.ntgf.no

Medlemsblad nr. 2. www.ntgf.no Medlemsblad nr. 2 www.ntgf.no 2007 Norsk Nr. 2 2007 Bladet Norsk utkom første gang i 2006. Bladet er et organ for Norsk Forening NTG, og utkommer 1 gang pr. år. Innhold Leder...side 3 Rasebeskrivelse...side

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard HVA ER AVLSPLANLEGGING? Lage / ha en plan som sikrer tilgang på gode dyr i framtida.

Detaljer

Storferasene representert på Storfe 2013

Storferasene representert på Storfe 2013 Storferasene representert på Storfe 2013 Ei ku er ikke bare ei ku! På Storfe 2013 er det representert mange ulike raser med ulike spesialiteter. Det vil stå alt fra kjøttferaser med nasjonalt avlsarbeid,

Detaljer

VitaMineral in.no norm

VitaMineral in.no norm VitaMineral - En liten del av VitaMineral fôrrasjonen, en stor del av resultatet! Er det nødvendig å gi tilskuddsfôr? Dagens melke- og kjøttproduksjon kjennetegnes av kravet til høy avkastning og økt lønnsomhet.

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag

Detaljer

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i 1 I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i salget på 1 %. 2 Omsetningen har økt med 13 millioner

Detaljer

FORMEL for suksess i fjøset!

FORMEL for suksess i fjøset! STORFEKJØTT STORFEKJØTTPRODUKSJON FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig med forsking

Detaljer

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr

Detaljer

Avlsplan Norsk Limousin

Avlsplan Norsk Limousin Avlsplan Norsk Limousin Vedtatt 11. mars 2011 Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger for å oppnå best mulig effekt. Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres på følgende

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker

Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker VELKOMMEN Leder Arne Petter M. Børresen ønsker velkommen. Innkallingen blir godkjent. Valg av: Møteleder: Arne Petter M Børresen Underskrive

Detaljer

Rapport prosjekt «høy til hest»

Rapport prosjekt «høy til hest» 2009-2011 Rapport prosjekt «høy til hest» Forfattarar: Ragnvald Gramstad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Postvegen 211, 4353 Klepp st. Tlf: 51 78 91 80 Fax: 51 78 91 81 Web: http://rogaland.lr.no/

Detaljer

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag Oppstart Ammeku Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Agenda for kvelden. Valg av driftsopplegg/info om raser Dekningsbidrag/Driftsplan Bygge opp produksjon

Detaljer

Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING

Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016 Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 3. JANUAR 2016 I denne katalogen kan ungokser, eliteokser og importokser fra kjøttsimmentaler

Detaljer

Medlemsblad nr. 1. www.ntgf.no

Medlemsblad nr. 1. www.ntgf.no Medlemsblad nr. 1 www.ntgf.no 2006 Norsk Nr. 1 2006 Bladet «Norsk» er et organ for Norsk Forening NTG, og utkommer 1 gang pr. år. Innhold Ansvarlig redaktør: Mona Bøhle Nistuen Rudsar SKJÅK Tlf. 61 21

Detaljer

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G.

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra gardens ressurser. Dvs. å finne det driftsopplegget som gir

Detaljer

STYREPROTOKOLL 25. juni 2015

STYREPROTOKOLL 25. juni 2015 STYREPROTOKOLL 25. juni 2015 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad, Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola, Torill Helgerud John Skogmo Oddbjørn

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL:

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger

Detaljer

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg

Detaljer

Utvikling i dyretall

Utvikling i dyretall Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

Rådgivning fra TeamStorfe

Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,

Detaljer

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen

Detaljer

Importokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING

Importokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING Importokser kjøttsimmentaler Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 9. OKTOBER 2015 Dette er en presentasjon av importert kjøttsimmentaler semin.

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske

Detaljer

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar 1 Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar. Mål for undersøkinga I forsøksplanen for denne serien vart

Detaljer

Stikkord frå Fagtur til Vest- og Østfold, 24. og 25. november 2010, Auka øko i Rogaland

Stikkord frå Fagtur til Vest- og Østfold, 24. og 25. november 2010, Auka øko i Rogaland Stikkord frå Fagtur til Vest- og Østfold, 24. og 25. november 2010, Auka øko i Rogaland Erling Gjesing og Solveig Svalestad, Sande i Vestfold Starta med 130000 liter for 11 år sidan. Samdrift med passiv

Detaljer

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!!

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! Pressemelding: Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! fører rekneskapen for i alt 1.500 gardsbruk i regionen, og i løpet av ein 30- årsperiode har ein fylgt utviklinga på

Detaljer

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere)

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) En liten kalv er født! Er ku og kalv heldige, har fødselen skjedd i en egen

Detaljer

STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014

STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014 STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014 Til stede fra: Styre: Forfall: Adm: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Vermund Lyngstad, Inger Johanne Bligaard, Magnus Johnsen Celina Lindeborg, John Skogmo Oddbjørn

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 15 juni 2012

PROTOKOLL STYREMØTE. 15 juni 2012 PROTOKOLL STYREMØTE 15 juni 2012 Til stede fra : Styre : Adm : Møtested: Erlend Røhnebæk, Karl Roger Hegseth, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Leif Helge Kongshaug, John Skogmo, Chatrine Tveita Oddbjørn Flataker,og

Detaljer

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 2 Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe Vonde klauver

Detaljer

Tine Produksjonsplan - ØRT

Tine Produksjonsplan - ØRT Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer

Detaljer

REFERAT FRÅ STYREMØTE 26.04.13 Staur Gård

REFERAT FRÅ STYREMØTE 26.04.13 Staur Gård 1 REFERAT FRÅ STYREMØTE 26.04.13 Staur Gård Desse møtte: Avlsutvalet, styret og varamedlemmar var innkalla til møte. Styret: Inge G. Kristoffersen, Kjell Olav Kaurstad, Celina Lindeborg, Hallstein Flesland

Detaljer

STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015

STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015 Til stede fra: Styre: STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015 Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad, Magnus Johnsen Ordfører: Hallstein Flesland deltok under sak 36-2015

Detaljer

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Grovfôrgrunnlaget på Vestlandet Grovfôr ueinsarta vare Prisen på grovfôr kjøp på marknaden

Detaljer

TYR Medlemsinformasjon nr 1-2016

TYR Medlemsinformasjon nr 1-2016 TYR Medlemsinformasjon nr 1-2016 STYRELEDEREN HAR ORDET På neste styremøte vil jeg foreslå at det bevilges penger til ikke bare en, men to flaggstenger. En som vi skal bruke til TYR-vimpel og en som vi

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 20. JANUAR 2011

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 20. JANUAR 2011 PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 20. JANUAR 2011 Til stede: Erlend Røhnebæk, Tor Kristoffersen, Berit C. Brændvang, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Karl Roger Hegseth, Øyvind Utgården (ordfører), Halvor Nordli

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 28.august 2013

PROTOKOLL STYREMØTE. 28.august 2013 PROTOKOLL STYREMØTE 28.august 2013 Til stede fra: Styre : Forfall: Adm : Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Bjarte Nes, John Skogmo, Sissel Aandstad Lerud, Vermund Lyngstad Inger Johanne

Detaljer

Væreringene i Hordaland

Væreringene i Hordaland Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon

Detaljer

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor Kraftfôr til storfe Fornyet sortiment tilpasset NorFor Mer effektiv produksjon med FASEFÔRING Kjære mjølkeprodusent Den 1. november tas det nye fôrmiddelvurderingssystemet NorFor Plan i bruk i Norge. Men

Detaljer

Økoplan plan for økologisk jordbruk

Økoplan plan for økologisk jordbruk Økoplan plan for økologisk jordbruk Økoplan del 1 Denne skal driftsansvarlig sende til Debio sammen med vedlegg 5. A, B og C før første revisjonsbesøk Navn og adresse Produsent nr Gnr Bnr Org nr e-post

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR. 14.-15. DESEMBER 2011 (forslag)

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR. 14.-15. DESEMBER 2011 (forslag) PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 14.-15. DESEMBER 2011 (forslag) Til stede: Erlend Røhnebæk, Karl Roger Hegseth, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Leif Helge Kongshaug, Marit Heide Romsås, Ola Jordhøy, Halvor

Detaljer

Dagens produksjon på Telemarkskua!

Dagens produksjon på Telemarkskua! Dagens produksjon på Telemarkskua! Hvilke dri7sformer har vi? Melkeprodusent med egne produkter (smør, rømme, ost osv.) for videresalg. Melkeprodusent tradisjonell med levering Bl meieri/tine. Ammeku produsent

Detaljer

OBS! linking med passordinngang

OBS! linking med passordinngang Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Sikker håndtering av storfe

Sikker håndtering av storfe Sikker håndtering av storfe Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Kristian Heggelund, Nortura Menneskelig preging av storfeet Mye kontakt med mennesker allerede fra fødselen. TILLIT.

Detaljer

Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015. Nytt fra Geno

Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015. Nytt fra Geno Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015 Nytt fra Geno Lysbilde 2 NASJONALT OG INTERNASJONALT SALG AV SÆD-DOSER 1 000 000 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 Nasjonalt Globalt Totalt 300

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Hvorfor se på denne forskjellen? Politiske mål om økt økologisk produksjon og forbruk

Detaljer

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter.

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter. RAPPORT FRÅ STRANDEBARM SKULE TYSDAG 18/10-05 Gruppa vart delt i 3. Det me skulle gjera i dag var: gjera klar grønsaker til marknad, stell i fjøset og steike pannekaker på stormkjøkken. Poteter og gulrøter

Detaljer

Forskrift om gjødslingsplanlegging

Forskrift om gjødslingsplanlegging Forskrift om gjødslingsplanlegging - og litt anna gjødselaktuelt. Øyvind Vatshelle. 1 Foto: Ø. Vatshelle Tema Dispensasjon til å ikkje ha gjødslingsplan: 3 regneeksempel for å knekke koden. Årleg gjødslingsplan

Detaljer

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden

Detaljer

Innkalling til årsmøte i Osterøy Sau og Geit 2012

Innkalling til årsmøte i Osterøy Sau og Geit 2012 Innkalling til årsmøte i Osterøy Sau og Geit 2012 Det vert med dette kalla inn til årsmøte i Osterøy Sau og Geit onsdag 8. februar kl.19.30 i Ungdomshuset på Grønskaret. Ingvill Jørgensen frå medlemssentert

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk Matthias Koesling Molde Fjordstuer 30. Oktober 2014 Melkeproduksjon på gardene Gard Antall årskyr Kg melk EKM/ Årsku Kg EKM levert Utskiftings-% Gjennsn alder

Detaljer

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir

Detaljer

Referat fra. Referat fra. telefonmøte. i Norsk. Simmental, 13.01.2015. [Dokumentundertittel] Kristin Stølan NORSK SIMMENTALFORENING

Referat fra. Referat fra. telefonmøte. i Norsk. Simmental, 13.01.2015. [Dokumentundertittel] Kristin Stølan NORSK SIMMENTALFORENING [Få leserens oppmerksomhet med et engasjerende utdrag. Det er vanligvis et kort sammendrag av dokumentet.. Når du er klar til å legge til innholdet, er det bare å begynne å skrive.] Referat fra Referat

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Elisabeth Kluften Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Norturas rolle Litt om ideen Biffring Igangssetting innledende prosess Etablering Oppfølging Hva er en biffring?? En samarbeidsløsning

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 28. november 2013

PROTOKOLL STYREMØTE. 28. november 2013 PROTOKOLL STYREMØTE 28. november 2013 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Bjarte Nes, John Skogmo, Sissel Aandstad Lerud, Inger Johanne Bligaard Vermund

Detaljer

STYREPROTOKOLL 26-27. august 2015

STYREPROTOKOLL 26-27. august 2015 STYREPROTOKOLL 26-27. august 2015 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad,John Skogmo, Torill Helgerud Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola

Detaljer

Importokser Simmental

Importokser Simmental Importokser Simmental Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING Excalibur Pp Født 04.04.2006. Hetrozygot kollet okse fra Tyskland. En okse som gir kalver med middels stor ramme, godt kjøttsatte med høy slakteklasse

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Medlemsblad 6 2011. God jul og. Tema: Semin

Medlemsblad 6 2011. God jul og. Tema: Semin TYRmagasinet Medlemsblad 6 2011 God jul og godt nytt år Tema: Semin TYRmagasinet Medlemsblad 6 2011 God jul og godt nytt år Tema: Semin Forsidefoto: En Tiroler Grauvieh koser seg på beite. Foto: Vegard

Detaljer

Skjervheim 279 1/6. Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet. Myrkdalen Voss kommune

Skjervheim 279 1/6. Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet. Myrkdalen Voss kommune Skjervheim 279 1/6 Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet Myrkdalen Voss kommune Kulturlandskapsprisen for Hordaland 2012 Garden Historie Gardsnamnet Skjervheim med endinga heim vitnar om gamal busetnad.

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Setring ved Håbakkselet Hareid

Setring ved Håbakkselet Hareid Håbakkselet. Erling Hovlid og Einar Jacobsen Setring ved Håbakkselet Hareid Håbakkselet Steinar Hovlid (f. 1926) fortel til Leif Arne Grimstad om Håbakkselet i Vikebladet/Vestposten laurdag 22. desember

Detaljer

Virkning av vitamin- og mineralmangel hos dyr og i fôr

Virkning av vitamin- og mineralmangel hos dyr og i fôr Virkning av vitamin- og mineralmangel hos dyr og i fôr Tilskudd av vitaminer og mineraler til dyr I konvensjonelle kraftfôrblandinger er det tilsatt ekstra mineraler og vitaminer. Derfor vil dyr som får

Detaljer

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Rapport 2015 Sluttrapport Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Torbjørn Ruud Håkon Pedersen Samarbeidspartar Prosjektet er eit samarbeid mellom Aksjon Vatsvassdrag og Haugaland

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013. Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR

Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013. Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013 Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR Hva er det? Spydspiss og pådriver Formidling av kunnskap og erfaringer En av satsingene i regjeringas

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet.

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet. Frå Den Norske Veterinærforening Til Norges Bondelag v/ forhandlingsutvalget til jordbruksforhandlingane 05.03.14 Kontaktmøte før jordbruksforhandlingane 2014 Moderne husdyrproduksjon skjer i tett samarbeid

Detaljer

AU - Nasjonalparkstyre for Reinheimen

AU - Nasjonalparkstyre for Reinheimen Arbeidsutvalet Utvalg: Møtested: Telefon Dato: 22.03.2013 Tid: 10:00 11:30 Del 2 1 Saksliste Saksnr Innhold Lukket PS 9/13 Arild Fallingen. Søknad om bruk av snøskuter - retur av utstyrskasser. 2 Saksutredning

Detaljer

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA I BALESTRAND 2011-2013 Ei nasjonal omlegging av forvaltning av vilt- og fiskeressursane har pågått dei siste åra. Den langsiktige målsettinga er at innan 2006 skal

Detaljer

MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET

MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET JÆRLAPPEN Nr. 2, 2015 Meldingsblad for Vennelaget for Jærmuseet - Vitengarden 15. årgang MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET På statsbudsjettet fekk Jærmuseet midler til magasin og restureing. Det vil mellom anna

Detaljer

Referat - Leiarmøte 15. og 16. oktober 2010. Velkommen en til Suldal v/leiar for Suldal Sau og Geit og leiar for LMT Suldal

Referat - Leiarmøte 15. og 16. oktober 2010. Velkommen en til Suldal v/leiar for Suldal Sau og Geit og leiar for LMT Suldal Rogaland Sau og Geit Referat - Leiarmøte 15. og 16. oktober 2010 Velkommen en til Suldal v/leiar for Suldal Sau og Geit og leiar for LMT Suldal Suldal er ein stor kommune med heile 1.730 kvadrat km og

Detaljer

REGELVERK FOR FENOTYPETESTING AV KJØTTFE I NORGE Versjon 17

REGELVERK FOR FENOTYPETESTING AV KJØTTFE I NORGE Versjon 17 REGELVERK FOR FENOTYPETESTING AV KJØTTFE I NORGE Versjon 17 Testomgangen 2015-2016 TYR Hamar, juni 2015 Endringer i kursiv / gjennomgått i Avlsrådet sak 01-2015 (telefonmøte 21.04) med unntak av pkt 1.

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

TYRmagasinet. Tema: Økonomi. Medlemsblad 2 2011

TYRmagasinet. Tema: Økonomi. Medlemsblad 2 2011 TYRmagasinet Medlemsblad 2 2011 Tema: Økonomi TYRmagasinet Medlemsblad 2 2011 Medlemslag i TYR Tema: Økonomi Forsidefoto: Limousinku nyter havbrisen hos Evy og Arve Linningsvoll, Sandøy. Foto: Vegard Urset

Detaljer

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT Vedtatt i Fagrådet for geit 10.10.2013 Godkjent av styret i NSG xx.xx.2013 Innholdsfortegnelse 1 Virkeområde og definisjoner... 2 2 Organisering... 2

Detaljer

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal. Bygninger til ammeku: I Norge har vi en del forskrifter for oppstalling av storfe, selv om Angus klarer seg under ekstreme forhold i andre deler av verden er det vanskelig å få dispensasjon fra minimums

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 13-14 desember 2012

PROTOKOLL STYREMØTE. 13-14 desember 2012 PROTOKOLL STYREMØTE 13-14 desember 2012 Til stede fra : Styre : Adm : Forfall : Møtested: Erlend Røhnebæk, Karl Roger Hegseth, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Leif Helge Kongshaug, John Skogmo, Oddbjørn Flataker

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 2 og 5 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett svar

Detaljer

Haugaland landbruksnytt, 2014

Haugaland landbruksnytt, 2014 Haugaland landbruksnytt, 2014 Boks 38. 5588 Ølen Tlf: 948 51 010 Bankgiro: 3330-20-32438 Org.nr.: 988 094 781 MVA Internett: http://haugaland.nlr.no Nummer 37 29. september 2014 Grovfor-formidling Meld

Detaljer