Medlemsblad God jul og. Tema: Semin

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medlemsblad 6 2011. God jul og. Tema: Semin"

Transkript

1 TYRmagasinet Medlemsblad God jul og godt nytt år Tema: Semin

2 TYRmagasinet Medlemsblad God jul og godt nytt år Tema: Semin Forsidefoto: En Tiroler Grauvieh koser seg på beite. Foto: Vegard Urset medlemsblad for tyr Redaktør: Astrid Øversveen Tlf: E post: Annonsesalg: Arne Henrik Sandnes Tlf: E post: as.no Design og repro: idé trykk as, Hamar Trykk: idé trykk as, Hamar annonsefrist tyrmagasinet : 20. januar 2012 Postboks 4211, 2307 Hamar Tlf: E mail: Hjemmeside: Styret Styreleder: Erlend Røhnebæk, Gjølstad, 2219 Brandval Mob: Nestleder: Karl Roger Hegseth, 7500 Stjørdal, Mob: Styremedlemmer: Bjarte Nes, 2653 Vestre Gausdal, Mob: Erling Gresseth, 7520 Hegra, Mob: Berit C. Brændvang, Telneset, 2500 Tynset Mob: Leif Helge Kongshaug, 6530 Averøy, Mob: administrasjon Daglig leder: Halvor Nordli, Dir. tlf: konst. daglig leder: Ola Jordhøy, Dir. tlf: avlssjef: Vegard Urset Dir. tlf: organisasjonsog informasjonsansvarlig Astrid Øversveen Dir. tlf: medlemslag i tyr raselag: Leder Sekretær Norsk aberdeen angus Arne Petter M. Børresen, 2879 Odnes, tlf: Norsk Blonde d Nils Arne Borgaas, aquitaineforening 1708 Sarpsborg, tlf Norsk Charolais Øystein Finsrud, 2653 Vestre Gausdal, tlf: Norsk Dexterforening Erhard Martin, 6770 Nordfjordeid, tlf: Norsk Gallowayforening Sebastian Schmidt, 7340 Oppdal, tlf: Norsk Herefordforening Øyvind Utgården, 2219 Brandval, tlf: Norsk Høylandsfeforening Øystein Narjord, 3400 Lier tlf: Norsk limousin Helge Bjugstad, 2372 Brøttum, tlf: Norsk Simmentalforening Ole Jakob Berget, 2665 Lesja, tlf: Norsk tiroler Grauvieh Forening Tore H. Sætran, 6570 Smøla, tlf: regionlag: Leder Sekretær Buskerud kjøttfelag Hålogaland kjøttfeavlslag Sogn og Fjordane kjøttfeavlslag tyr Sørlandet tyr akershus tyr Hordaland tyr innlandet tyr møre og romsdal tyr Nordland tyr rogaland tyr telemark tyr trøndelag tyr Østfold Vestfold kjøttfeavlslag Per Hafnor, 3530 Røyse, tlf: Kjell Jensen, 8400 Sortland, tlf: Halvar Espeseth, 6919 Tansøy, tlf: Per Gunnar Kristensen, 4658 Tveit, tlf: Kristin Waaler, Dingsrud, 1930 Aurskog tlf: Bjørn Grindheim, 5936 Manger Tlf: Ståle Westby, 2353 Stavsjø, tlf: Per Helge Lindseth, 6391 Tresfjord tlf: Gunvald Jonassen, 8170 Engavågen, tlf: Njål Tveit, 4120 Tau, tlf: Jon Søli, 3719 Skien, tlf: Vidar Espenes, 7860 Skage i Namdalen, tlf: Ole Kristian Bergerud, 1735 Varteig, tlf: Tor Kristoffersen, Krokemoveien 148, 3223 Sandefjord, tlf: Halvor Nordli, TYR, tlf: Ingrid Solbakken, 7357 Skaun, tlf: Finn Arne Askje, 3881 Høydalsmo, tlf: Svein Lysestøl, 4520 Sør Audnedal, tlf Christin Jordbrudal, 4646 Finsland tlf: Ole Andreas Lerfald, 7520 Hegra, tlf: Morten Ueland, Nortura, 3170 Sem, tlf: Arild Horn, 8370 Leknes, tlf: Karl Vie, Nortura, Pb. 218, 6801 Førde, tlf: , mob: Arild Grødum, Nortura, 4790 Lillesand, tlf: Elisabeth Kluften, Nortura, tlf: Bjørn Ove Tuft, Nortura. Tlf: Nortura Rudshøgda, tlf: Halstein Grønseth, Nortura, 6415 Molde, tlf: Trine H. Myrvang, Nortura, tlf: Karl Ottar Jakobsen, Nortura Forus Are Sæthre, Nortura tlf: Nortura Malvik Pb 5661 Sluppen 7484 Trondheim, tlf: Nortura Tønsberg, tlf: Børge Slettebø, Nortura, tlf: / Stambokføring: Christopher Lange Dir. tlf: (man, ons og tors.) tyrmagasinet

3 innhold Leder...3 TYRmagasinet Medlemsblad Kjøttfekalenderen...4 Smånytt...4 Nye biffer i butikken...5 tema: Semin 100 prosent semin, ingen umulighet...6 Hvor fi nnes ulike typer sæd? Semin i krysningsbesetninger Kjønnsseparert sæd på kjøttfe SpermVital, en god mulighet for kjøttfe? Hvorfor semin? Nedgang i seminbruken!...20 National Show i Louisville, Kentucky...22 Fagdag TYR Akershus...26 Nils Bjørke på fagdag i TYR Akershus...27 Søknadsskjema Aktiv Avlsbesetning...29 Nye eliteokser fra februar Biffakademiet...35 Tips Storfekjøttkontrollen Web...36 Nytt fra Storfekjøttkontrollen...38 Besetningsannonser Dyrehelseportalen...44 Suksess gjennom avl og registrering Husdyravl har vært ett fag i tusener av år. Formålet har vært å tilpasse dyr det miljøet de er i, så de gir mest mulig utbytte til eierne sine. TYR har blitt delegert ansvaret for å drive avl på kjøttfe i Norge. For det får vi litt penger. Lite, sammenlignet med f.eks. Norsk Sau og Geit, men nok til at det er avgjørende for vår virksomhet. Nå har vi fått en stortingsmelding om landbruk som gir signal om at norsk landbruk slik vi kjenner det skal bestå. Også måten vi organiserer husdyravlen på. Det er betryggende, men det er nødvendig å fortsette å være offensiv i forhold til bruk av kjøttfesemin. Salget er fortsatt synkende og jeg velger å tolke det som en parameter på at vi ikke har et attraktivt nok produkt. Blir semintallene for lave, kan det rokke ved dagens ordninger. Styret vil når dette bladet kommer ut, ha ansatt en ny daglig leder. Vi har lett etter kandidater med egenskaper som kan snu nedgangen i sædsalget, og sette fart på omsetningen. Men hovedjobben må vi bønder gjøre selv. Alles innsats er viktig. Ved å inseminere noen kyr i din besetning er du en stor bidragsyter til å øke sikkerheten på avlsverdiene. Det samme gjelder å registrere avvenningsvekter. Det er det eneste tallet som gjør at vi kan avle på den viktige egenskapen melkeevne. At det er viktig for en ammeku ligger jo i selve navnet. Det er knyttet mye prestisje til det å kunne mønstre gode dyr. Staur er det største utstillingsvinduet vi har i vår næring. Og det har vi all grunn til å være stolte av. Testen og auksjonen vil fortsatt være under utvikling. Vi har hatt avlsverdier nå siden år Det er ikke lenge, så det er vel ikke så rart at det fortsatt er de åpenbare egenskapene som eksteriør og tilvekst som fortsatt er de mest populære egenskapene. Avlsverdiene har gjort det mulig å avle systematisk også på andre egenskaper som ikke er så synlige på oksen selv, men ikke mindre viktig. I de nye avlsplanene som fl ere raselag nå har til behandling gis disse egenskapene større plass og betydning. Det er i første rekke moregenskaper. Avkommets melkeevne og fødselsforløp. Jeg tror dette er avgjørende for å lykkes med salget av kjøttfesemin. Bør vi i denne sammenhengen ta en debatt om hvorvidt fokuset på slakteegenskapene skal tones noe ned? I Norge har vi organisert avlen i samvirkeselskaper. Medlemsnytten er først og fremst knyttet til det å kunne ta del i den avlsmessige framgangen som selskapet er med og skaper. I mange andre land er det knyttet store personlige interesser til avlsokser og sædrettigheter. At både Norsvin og Geno skulle lykkes i et internasjonalt marked er mot alle odds. Men det viser at med god organisering, høy kompetanse og ikke minst en nasjonal god dyrehelse fi nnes det muligheter. TYR kan i tillegg selektere for egenskapen grovfôrutnyttelse. Det er et nasjonalpolitisk fortrinn, men også noe som burde vekke interesse internasjonalt. De fl este kyr spiser gras. Jeg tror nettopp organiseringen er vårt største fortrinn. Vi kan aldri få store populasjoner å boltre oss i. Da blir det å samle ressursene, satse på kvalitet og kvantitet i registreringer, arbeide målrettet og markedsrettet, vårt suksesskriterium. Frankrike er et land som også driver sin avl etter samvirkeprinsippet, med suksess. Men siden de fl este avkomsgranskinger skjer i ren rase besetninger, vil uforutsette ting skje i krysningsbesetninger når heterosiseffekt og større variasjon i kustørrelse slår inn. Vi kan lykkes med å tilby enda sikrere okser fra Norge, men det betinger økt bruk av semin på mjølkeku, renrase og krysninger. Nå går det mot jul, og det er ikke mange av TYRs medlemmer som har savnet vinteren ennå. Til det husker vi den forrige for godt. Etter en vanskelig vekstsesong, har vi vært velsignet med en mild og behagelig høst, og de fl este er vel nå i mål med utearbeidet. Hos mange begynner neste års kalving allerede i januar, så om kun få uker så er kretsløpet på nytt i gang. Vi bør ta med oss inn i det nye året at landbruksmeldinga gir rom for forsiktig optimisme. Det er enighet om at visjonen om et landbruk over hele landet skal bestå. I det bildet er det plass til i alle fall ammekyr. Så blir nok jobben med å skape rammevilkår for det ikke noe mindre krevende. Men det er av stor betydning at lederen i Norges Bondelag nylig uttalte: «Norges Bondelag er svært opptatt av å gjøre det mest mulig lønnsomt for ammekuprodusenter». Vi tar med glede i mot den julegaven på forskudd. God jul! Erlend Røhnebæk Styreleder i TYR

4 2011 les mer om arrangementene på kjøttfekalenderen 13. januar Årsmøte i tyr Nordland 16. januar Frist for innsending av hårprøver til avstamningskontroll 21. januar Årsmøte tyr telemark, Århus Gård i Skien januar Biffakademiet modul 2 på Hamar februar Storfe 2013, telenor arena februar Biffakademiet modul 2 på Stjørdal februar er det Beitekonferanse på oppdal 13. februar Frist for innsending av hårprøver til avstamningskontroll 25. februar Årsmøte i Norsk Charolaisforening på Hamar (med fagdag på Staur dagen etter) mars er det årsmøte i tyr 29. mars Åpen dag på Staur, kl april auksjon på Staur 23. april Frist for innrapportering til avlsverdiberegningene 4. mai Påmeldingsfrist testomgang Årsmøte Norsk Dexterforening januar 2012 Thorbjørnrud Hotel AS, 3520 Jevnaker Faks Mobil Alle som er interessert i rasen er velkomne. Mer informasjon kjem snart på vår internetside. Hilsen Erhard Martin (leiar) Årsmøte i tyr trøndelag Tyr Trøndelag inviterer til årsmøte lørdag 28. januar 2012 i Mosvik. Før årsmøtet er det gårdsbesøk på Vinje Bruk hos Gunhild Jenssen og Marius Stene kl Årsmøtet holdes på Jækta Fjordstue kl hvor vi starter med lunsj. Noen faglige innlegg og vanlige årsmøtesaker før det hele avrundes med middag ca. kl. 18. Påmelding til Arnodd Kjennstadbakk, tlf tyrmagasinet

5 Nye biffer i butikken Fakta om ProSjektet Bogbiff Sitter på forparten, nærmere bestemt innsiden av bogsteken. Veldig godt egnet til carpaccio, kan også graves eller stekes som biff. Rund biff Dette er den møre delen av rundsteken som deles i to ved den naturlige hinnen som går igjennom stykket. Kan helstekes eller stekes som biff. Prøv å skjære den i 1 cm tykke skiver og stek som biff, ikke alle biffer må være 3 cm tykke! Flat Iron filet Sitter på forparten, nærmere bestemt innside og ytterside av bogbladet. Spesielt populært i USA og er tilnærmet likt ytrefilet i mørhet. Kjøttet bør stekes med litt svakere varme og over noe lengre tid enn ved tradisjonell biffsteking, da varmen trenger senere inn til kjernen av kjøttet. Dragebiff Sitter mellom ytrefileten og ryggbeinet. Dette er et veldig smakfullt og saftig kjøttstykke på grunn av marmoreringen. De som liker entrecôte vil også like dragebiffen. Stek den i pannen som biff. Dragebiffen er også en fulltreffer på grillen. Høyryggfilet Sitter på innsiden av høyryggen. Dett er en meget mør og smakfull muskel. Helstekes/grilles i panne eller ovn. Prosjektet «Saken er biff» ble avsluttet i fjor og ny teknologi, nye skjæremønster og nye produkter var sentrale deler i prosjektet. Nå har noen av resultatene også funnet veien til butikkhyllene. rådgiver animalia Tekst: mads opsahl Foto: animalia Biff er for mange ikke bare søndagsmiddager og festmat, men også mat for det gode hverdagsliv. Det er økende etterspørsel etter mørt kjøtt og forbrukernes krav til kvalitet øker. Gjennom prosjektet har det spesielt blitt sett på nye produkter fra storfe. En del av kjøttet, som normalt går til kjøttdeig, kan stykkes til nye biffer. Noen av disse kjøttstykkene er til og med mørere enn det tradisjonelle biffkjøttet. Dette er kjøttstykker som er velkjente i andre land, ikke minst i biffens hjemland, Argentina. I prosjektet ble de nye biffene ble skjært ut av Forsøksskjæreavdelingen i Animalia. Ytrefilet ble brukt som referansebiff fra det dyret som kjøttstykkene ble skjært ut av. Dette for å ha et utgangspunkt for mørheten på dyret. Det ble sett på følgende kjøttstykker: Stripe med kjøtt fra ytrefilet (kjøttet som sitter nærmest ryggsøyla men som ikke er Ytrefilet, Går i dag til 14 %). Den ene halvdelen av rundsteken Kjøtt stykke på innsiden av bogbladet uten sene. (Subscapularus) Bunnen av bogplommen (Triceps) Høyrygg u/b tyrmagasinet

6 Semin en tidlig morgen i november sitter tyrs medarbeider på flyet til Stavanger. Planen for dagen er å besøke tre unge bønder som alle har valgt å bruke semin i sin besetning, og hvor målet er å få til 100 prosent. to av dem har allerede klart det! Hvorfor har så disse tre produsentene valgt semin? Hva er det som gjør at de velger å gå for dette alternativet? jeg er spent på svarene, og gleder meg til å finne det ut. info.ansvarlig tyr Tekst og foto: astrid Øversveen tlf Gir oksen bedre resultat enn bruk av semin? Charolaiskvige hos Tore Kydland. 100 prosent semin, ingen umulighet! Bruken av kjøttfesemin har gått ned det siste året, og statistikken så langt i år viser at den trenden nok kommer til å fortsette også i Hovedsakelig skyldes dette at melkebønder reduserer bruken av kjøttfesemin. Blant kjøttfeprodusenter har bruken ligget mer stabilt, men nedgangen fra i fjor er relativt stor. Fra å bruke doser i fjor, er vi i år nede i kun doser. Dette er en nedgang på 15 prosent totalt sett. Hvorfor inseminerer ikke kjøttfeprodusentene mer enn de gjør? Eller sagt på en annen måte: Bør kjøttfebonden begynne å bruke semin i stedet for oksen? Når flyet lander på Sola flyplass er det fortsatt tidlig morgen, de hjemme har knapt kommet seg ut døra. Men på flyplassen venter en smilende og hyggelige Nortura rådgiver på meg, Karin Fuglestad. Hun har tatt på seg oppgaven å være sjåfør denne dagen, og jeg kjenner ut fra mottakelse og stemning at det skal bli en trivelig biltur. Vi kjører av gårde sørover til Brusand, og snart svinger vi inn på gården til Bjørn Emil Mattingsdal. En ung Charolaisbonde med 25 kalvinger i året, stort pågangsmot, enorm iver og 100 prosent semin på sin besetning. Da Bjørn Emil gikk over fra melkekyr til ammekyr, var han allerede så innarbeidet med inseminering at det var helt naturlig for han å fortsette med det. Det første som kom til gården var 11 Angus kyr, som kalvet vinteren 2005, og i 2006 kom det 13 Charolaiskyr og fire Charolaiskviger. Etter det har han nå ved bruk av semin opparbeidet seg en renraset Charolaisbesetning med 25 kyr. I god tid før insemineringsperioden starter gjør Bjørn Emil en vurdering av hvilken okse han skal bruke på hvilken ku, og ringer og bestiller sæddosene hos Geno. Valget av okse er viktig når man skal inseminere. Da man har mulighet til å velge hvilke egenskaper man ønsker inn i sin besetning, og man kan tilpasse et fødselsforløp basert på kuas egenskaper, sier Bjørn Emil. Og kanskje er produsentene litt for dårlige til å bruke Storfekjøttkontrollen og tall derfra. Der finner man alle tall for egne dyr (så fremt man har registrert), og ved hjelp av disse er det en enklere oppgave å skulle velge riktig okse. I tillegg er det jo interessant for egen del å følge med på tallene og se om utviklingen i besetningen går i riktig retning. For min egen del har jeg ikke sett at gode norske seminokser ligger noe etter de utenlandske. Ofte er fedrene til de norske oksene utenlandske, og da får man jo med seg friske gener derfra uansett. Så for meg er det ikke noe poeng i å skulle inseminere med en utenlandsk okse, men ofte finnes det gode kvigebedekkere blant de utenlandske oksene. 6 tyrmagasinet

7 Semin 100 prosent semin er ingen umulighet på kjøttfe bare man legger forholdene til rette for det. I insemineringsperioden går han fire runder i fjøset hver dag for å sjekke brunsttegn. I og med at dyrene fortsatt går inne, er det enklere å oppdage brunsttegn enn om de allerede var sluppet på beite. Dette er et bevisst valg han har gjort, og det fører til at han får konsentrert kalvingen til januar/februar. Han bruker også brunstkalenderen fra året før, hvor han får en oversikt over hvor lang brunstperiode de ulike dyrene har. Selve insemineringen gjør han når brunsttegnene begynner å avta. Han setter da de aktuelle kyrne fast i fanghekken og får de inseminert. Det at dyrene er godt oppstallet, at de ikke er stresset og at inseminøren enkelt kommer til med strået er viktige faktorer for å lykkes. Bjørn Emil har tatt Geno sitt inseminørkurs, og kan derfor inseminere egne kyr med sæddosene han har på egen dunk. Det at han inseminerer selv gir en fordel gjennom at han kan bestemme tidspunkt for inseminering uten å være avhengig av andre. Cirka 70 prosent av besetningen blir drektig ved første inseminering. De vanskeligste å få drektig er de som har kalvet kun en gang og som skal bedekkes igjen for andre gang. Disse må av og til insemineres en gang til. Bruken av kjøttfesemin gikk som kjent ned det siste året, men du bruker 100 prosent semin på din besetning. Hvorfor har du valgt å bruke semin? Jeg mener at man får en større gevinst både avlsmessig, og ikke minst produksjonsmessig ved å bruke semin. Man finner hvilke egenskaper man ønsker å ha i sin besetning, og kan avle fram disse ut i fra hvilke okser man velger å inseminere med. Har man riktige fedre, kan man få avkom med god tilvekst, slakteklasse og fôrutnyttelse. Dette er viktige faktorer også for å få en god økonomi på gården. Samtidig får man tatt hensyn til kuas fysiologi og dermed unngå problem under drektighet, kalving og like etter kalving. En annen grunn for at jeg har valgt semin er at jeg ønsker en variasjon av gener blant dyrene mine. Gjennom semin får jeg brukt flere okser, slik at jeg unngår innavl og at alle kalver får samme far. Dette er en god investering for årene framover. Jeg jobber med å få en renraset besetning noe som gjør at jeg av og til slakter dyr som egentlig er fine dyr, men som ikke er rene Charolais. Nå skal det også sies at jeg er ikke så sikker på om det er så fryktelig vanskelig å få drektighet på kjøttfe ved inseminering. Om man har en god oppstalling når inseminøren kommer, har ro blant dyrene og har fulgt med så man vet dyret er klar, så burde det egentlig være like lett som hos melkekyr. Det er mange som føler at de ikke får til det med å inseminere kjøttfe, at dyr ikke blir drektig og at de må slippe til oksen for å være sikre på resultat. Hva er den største utfordringen med inseminering av kjøttfe? Den største utfordringen er å finne riktig tidspunkt for insemineringen. Sånn sett er det mye tryggere med en okse som kan gjøre jobben til riktig tid, og som kan bedekke flere dager på rad. Insemineringen er av hengig av at jeg ser brunsten og inse minerer til riktig tidspunkt. Gjør jeg ikke det vil det ikke bli noe resultat. Før slapp jeg oksen til på beite etter første inseminering, men det har jeg sluttet med. Totalt sett er det nok billigere å bruke okse gjennom at alle dyrene blir med kalv, men jeg mener alle har en bonus med å inseminere selv om man allerede har en okse. Det er en stor gevinst det å få inn nye linjer i besetningen. En annen ting jeg har tenkt litt på, er om det kanskje er lettere å få kvigene drektige om de er litt større enn vanlig. Da har de litt mer å gå på, og er så å si ferdige med å vokse. Det er en teori jeg ikke har testet, men jeg tror det kanskje kan være noe i det. Om nå noen går med planer om å starte med semin på sin besetning, hvilke råd vil du gi dem? Hva mener du skal til for å lykkes med inseminering på kjøttfe? tyrmagasinet

8 Semin Det aller viktigste er å bruke tid i fjøset. Det er helt avgjørende å kjenne dyrene sine, observere når de har brunst og inseminere til riktig tid. Små detaljer kan være av gjørende for å oppdage brunst, og da gjelder det å være systematisk og ha gode rutiner. Bruk brunstkalenderen og det du har registrert i ulike system som for eksempel Storfekjøttkontrollen. Jeg tror også at god fôring med kraftfôr i inneperioden, gi dyra godt med lys og ha en god oppstalling er viktig. Har man lagt forholdene til rette på forhånd vil man lykkes. Du må også ha tro på det du gjør for å lykkes, og det gjelder både produsent og inseminør. For det er ingen grunn til at det skal bli dårligere resultat med semin på ammekyr enn på melkekyr. Selve prosessen med å skaffe semin er ikke vanskelig, sier Bjørn Emil. Det første man bør gjøre er å skaffe seg Oksekatalogen, eller gå inn på Geno sin oksekatalog på nettet. Der velger man hvilken okse, og antall sædoser man ønsker. Så slår man på tråden til Geno og bestiller. Når det er gjort vil inseminøren får beskjed, og henter dosene om du ikke har egen dunk. Om man har egen dunk henter man opp bestillingen på sædruta når den kommer. Dessuten kommer det nå to spennende produkter på markedet etter hvert: SpermVital og kjønnseparert sæd. Det kan være en fordel å bruke SpermVital når man starter opp med inseminering fordi man da ikke er så avhengig av å treffe riktig dag. Man har en dag ekstra å gå på. Når det blir mer vanlig er det helt klart noe som vil øke interessen for semin, mener Bjørn Emil. Etter en omvisning i det nye fjøset, er det på tide å reise videre. Det er flere som skal få besøk denne dagen, og det er greit å rekke alle før det blir mørkt og flyet går. Vi får med oss en siste oppfordring til alle som inseminerer på kjøttfe: Bruk stambokførte dyr som allerede er i systemet og Storfekjøttkontrollen, og fortsett og registrer! På den måten vil andre også kunne dra nytte av dine registreringer, og framtidige avkom vil bli mer attraktive for andre produsenter. Jo flere som registrerer, jo bedre resultat for alle! Etter en liten halvtime stanser Toyotaen på tunet til Tore Kydland i Vikeså. Også han en ung og svært motivert Charolaisbonde som virkelig brenner for kjøttfe og semin. Tore fikk tilbud fra sin far om å overta driften av gården da han var 16 år og skolelei. Faren hadde tidligere solgt melkekyrne og startet med Hereford, og hadde i tillegg jobb ved siden av gardsdriften. For at melkekvota ikke skulle Ønskede egenskaper kan enklere avles fram ved bruk av semin. forsvinne fra gården, måtte Tore begynne samme året. Mens han ennå gikk siste året på ungdomsskolen dro han altså på auksjon og kjøpte sine seks første melkekyr. I 2000 ble melkekvota solgt, og Tore valgte å gå over til å drive med sjølrekrutterende kjøttproduksjon. Flere raser ble vurdert før han kom over en Charolaisbesetning til salgs. Besetningen han kjøpte besto av 32 dyr, både renrasede og en del krysninger. Interessen for renavl er så stor at det i dag er ingen krysningsdyr igjen. Tore ønsker vårkalvinger fra sent februar til tidlig april, og planlegger insemineringen etter det. Fjorårets brunstkalender blir brukt, samt at han noterer ned brunst etter hvert som den blir synlig på kyrne. Men det aller meste har han i hodet. I tillegg får han veldig god hjelp av sin far, som tar flere runder på beitet hver dag i insemineringsperioden og ser etter brunsttegn. Når dyra er sluppet på beite er det vanskeligere å oppdage brunst, så farens hjelp er helt avgjørende for at Tore skal få gode resultat ved insemineringen. Alle dyra får gå to brunster før han inseminerer. Sæddosene bestiller han hos Geno og får dem levert på gården. Der har han en egen dunk stående, og når det skal insemineres bruker han en lokal veterinær. Når jeg skal velge ut semin okser til min besetning, er moregenskaper og kalvingsvansker de viktigste egenskapene jeg ser etter, sier Tore. Han er bevisst på å bruke kvigebedekkere på kvigene og velger konsekvent bort okser som ikke er avkomsgransket. Han er også interessert i å få variasjon i besetningen og synes det er morsomt å prøve litt forskjellig. Den dagen kua skal insemineres blir hun tatt inn fra beitet om morgenen før han drar på arbeid, og blir satt på insemineringsbås. Han har gjennom seminbruken avlet seg bort fra dårlig lynne, dermed kan veterinæren komme når det passer i løpet av dagen og gjøre insemineringen alene. Cirka prosent blir drektig på første inseminering, og resten tar seg som oftest på runde to. Flere mener at det å drive med semin på ammekua er vanskelig. Likevel har du valgt å gjøre det. Hvorfor? Jeg hadde hørt så mye om hvor vanskelig det var å drive med inseminering av ammeku, så det bestemte jeg meg for å få til, sier Tore. Da jeg startet opp sa mange til meg at å bruke semin på kjøttfe «var helt umulig», og dette trigget meg. Og jeg føler nå at jeg har fått det til. Samtidig ser jeg jo at det er en stor fordel å ha flere linjer inn i besetningen, slik at man kan avle bort uønskede egenskaper og skape seg den besetningen man ønsker. Dette er så å si umulig om man kun bruker okse. Så for meg er valget av okse svært viktig, både for ønskede egenskaper på avkom, men også som et hensyn til mordyrene og deres kapasitet. Kvigene er det litt vanskeligere å bruke semin på enn kyr, men det er ingen umulighet! Jeg driver med livdyrsalg, så det er viktig å få interessante avkom for salg. Det gjør jeg gjennom et meget bevisst valg av okse ved inseminering, og velger da egenskaper jeg vet er attraktive, som godt lynne, lette kalvinger, god tilvekst, osv. En annen ting som er viktig er at jeg gjennom bruken av semin slipper få nye livdyr inn i besetningen, og dermed unngår jeg smittepress. Hvis du skulle startet opp med semin nå, hvilke faktorer mener du er de viktigste for å få gode resultater og lykkes med det? Skal man starte med inseminering av kjøttfe, er det veldig viktig at man bruker tid på å bli kjent med dyrene. I tillegg er man avhengig av gode rutiner, som for eksempel når man skal skille dyrene og gjøre dem klar for inseminering. Dette er viktig både om 8 tyrmagasinet

9 Semin Skal man lykkes med semin er det viktig å lære dyrene å kjenne. dyrene står inne, eller om de er sluppet på beite ved insemineringstidspunktet. Og selvfølgelig er det viktig med gode rutiner for å sjekke brunst. Jeg mener at med mitt opplegg er det er fullt mulig med inseminering, men en må bruke litt tid for å lykkes. Brunsttegnene jeg ser etter er først og fremst sliming og rideaktivitet, og i tillegg merker jeg meg når de blør. Det er lettere å se brunst på kyrne enn på kvigene. Jeg startet med inseminering i 2004, og nådde mitt første mål om 100 prosent semin først i Så dette har tatt tid, med prøving og feiling, men når man først har fått det til er det verdt innsatsen! Skal man starte med semin, er det viktig og ikke forvente et knall resultat med en gang. Dette er noe som må jobbes med over tid, og bygge seg opp. Etter hvert vil man finne løsninger som passer seg, og kunne få de resultatene man ønsker. Så det å bruke tid i starten på gode og enkle rutiner, og ikke minst lære å kjenne dyrene sine godt, er alfa og omega. Uten det vil det ikke fungere, seier Tore. Ikke alle har samme drivkraften som deg for å bruke semin i besetningen sin. De går kanskje på noen smeller i starten. Hvilke utfordringer mener du semin har? Arbeidsmengde og rutiner. Det er jo helt klart enklere og mindre arbeid om jeg hadde brukt okse. Det er det ingen tvil om. Men jeg ønsker som sagt en god besetning, og oppnår da resultater raskere med semin. Skulle jeg bare sett på arbeidsmengde måtte jeg skaffet meg okse så fort som bare det. Samtidig var det en utfordring å gå fra inseminering på NRF til kjøttfe. Det tok meg lang tid å komme inn i alle rutinene som var annerledes enn på NRF, som for eksempel det at det kun var ungokser på sædruta, var ting jeg lærte gjennom prosessen. Kanskje kunne det vært lagt til rette for litt mer info fra Geno sin side rundt dette og andre forhold som er forskjellig fra NRFinsemineringen. Det savner jeg! Som melkeprodusent var jeg vant til at alle eliteoksene av NRF var tilgjengelig på dunken til inseminør og et tilfeldig utvalg av ungoksene. Den første sesongen jeg skulle inseminere ammekyrne mine, fant jeg fram oksekatalogen for kjøttfe og plukket ut hvilke okser jeg ville bruke, men så enkelt var det ikke, sier Tore. På dunken finnes bare minst en tilfeldig valgt ungokse av hver rase. Siden sædruta bare går hver femte uke, ble det lenge å vente på mer sæd, så da gikk mye av den sesongen, sier han. Den andre sesongen ville jeg bruke noen av de nye utenlandske oksene som det hadde blitt importert sæd av, men siden jeg hadde mye kalving på seinhøsten kom sæden for seint for disse, så da røyk den sesongen også, smiler Tore. Jeg forstår at systemet må være sånn, men skulle ønske det var mer informasjon til de som starter opp om hvordan systemet fungerer. Da slipper en å gå på slike tabber i flere år før en skjønner systemet. Under intervjuet har vi fått servert lunsj på kjøkkenet. To personer med sterke meninger om så mangt har hatt en interessant stund, og selv om vi ikke ble helt enige om alt, så er stemningen god når vi begir oss ut i fjøset for en omvisning. Fjøset er et gammelt melkefjøs som er tilpasset noe for å få inn ammekyr, men til tross for liten ombygging fungerer det bra for Tore og hans besetning. Enkelte ting er litt tungvindt, men alt i alt så fungerer det. Jeg spør han om det ikke er noe som er negativt med å bruke 100 prosent semin, og da kommer svaret kjapt. Det eneste minuset med dette, er at det hadde jo vært trivelig å ha en svær stut gående, smiler Tore. En travel, men svært interessant dag i Rogaland begynner å nærme seg slutten for undertegnede, men først skal vi ta turen innom Tom Tengesdal i Bjerkreim. Dit tar det ti minutter å kjøre, så vi rekker akkurat å få igjen varmen før vi stopper på gården. Tom Tengesdal driver en besetning på 18 mordyr av rasen Hereford og er en av våre Aktive Avlsbesetninger. Gården fikk sine første stambokførte Hereford i 1994, og det siste hunndyret som er kjøpt inn til gården kom i Med ett unntak. Tom var nemlig kjøper av rekord kviga på Kviga 2011, Texas Queen fra Gjermund Birkeli. Foreløpig har han ikke nådd målet om 100 prosent semin, men det er på vei, og han håper det skal la seg gjøre i løpet av kort tid. For Tom er valget av okse svært viktig, det er dette valget som legger grunnlaget for hvilken besetning han skal ha på gården. Jeg har vanligvis en mening om hvilke okser som skal brukes lenge før oksekatalogen er ute, men bruker katalogen for å forsikre meg om at valget blir riktig. Av norske okser brukes aller helst eliteokser, på grunn av høy sikkerhet bak tallene. Gjerne også tidligere kjente eliteokser som har gått ut, men som er godt brukanes den dag i dag. Ungokser brukes kun når jeg har en god tro på vedkommende. Valgene baseres på avlsverdier og min kjennskap til avstamning, og ikke minst det å finne rette okse til rette kua. Fram til nå har dette fungert bra, sier Tom. For min del er jeg litt usikker på å bruke utenlandske okser, da verdiene og sikkerheten bak tallene fra disse er ofte annerledes enn de norske. Selgere av sæd på det internasjonale markedet er opptatt å få fram de positive sidene, og holder ofte tilbake de negative. Men om man setter seg litt inn i oksens utenlandske tall og ikke minst avstamning, og vurderer dem opp i mot ens egne dyr, er det en interessant måte å få inn nytt dyrematerial på, både til kyr og kviger. Tom har konsentrert kalvingen til rundt mars, noe som betyr inseminering i mai. Når tiden er inne for å inseminere, bruker han mye tid på å observere dyra. Ofte er han på beitet 3 4 ganger om dagen, hvor han ser etter brunsttegn. Om han oppdager dette, tar han dyret inn i fjøset på morgenen og binder det på bås. Har det kalv, vil den få lov til å gå sammen med mor inne. Inseminøren kontaktes i kontortiden, og det gis beskjed om på hvilket tidspunkt insemineringen ønskes. Inseminøren fra Geno stikker da innom senere på dagen og ordner med insemineringen alene. Er det kviger som ikke har stått i bånd før som skal insemineres, er Tom hjemme og hjelper til. Fram til cirka 10. juni bruker han kun semin, men etter tyrmagasinet

10 Semin den tid slipper han til oksen. I år var det 15 av de 18 dyra som ble inseminert, de siste tre ble det brukt naturmetoden på. Det har vært flere okser innom gården til denne oppgaven; egne okser, det er blitt kjøpt gamle seminokser og gårdsokser fra andre besetninger. Felles for de innkjøpte oksene er at de ofte blir solgt igjen på sommeren. Dermed unngår han å måtte fôre på oksen en hel vinter og Tom har dermed små kostnader ved å bruke oksen. Hans erfaring er at Nortura er flinke til å formidle livdyr for salg, dermed er det ikke noe problem å selge dyrene når han har behov for det. Jeg mener derimot at man alltid skal sende de dårligste dyrene til slakt, ikke selge rubbel å raka, for noen dyr er av så dårlig kvalitet at det heller bør slaktes, sier Tom. Mange mener at det å bruke okse er en enklere måte å bedekke dyrene på, samtidig som det ofte gir bedre resultat på antallet drektige. Mens du prøver å oppnå 100 prosent semin. Hvorfor har du valgt å inseminere? For meg er det helt naturlig å inseminere dyra mine. Jeg ønsker meg framgang i besetningen slik at jeg får den beste besetningen, og det får jeg bare ved å bruke semin. Min besetning er også relativt liten, noe som gjør sjansen for innavl større enn om jeg hadde flere mordyr og flere okser. Det å få inn nye linjer i besetningen er noe alle burde være opptatt av, for det gir et større mangfold genetisk og større muligheter i neste ledd igjen. Alle besetninger burde bruke semin, også krysningsbesetninger. Jeg tror alle innerst inne er opptatt av å ha gode dyr, både på lynne, fødselsvansker, tilvekst og andre egenskaper, og dette får man enklest til gjennom å bruke ulike fedre til avkommene. Fedre som er tilpasset både ku og kalv. Seminoksene er jo de beste genene vi har tilgjengelig! Om du skulle peke på utfordringene med semin på kjøttfe, hva ville du satt fokus på? Der er det to stikkord: tid og penger. For det første går det med mye tid på å bli kjent med dyrene slik at man kan oppdage brunst og inseminere til riktig tidspunkt, og tid er ikke noe alle har for mye av. Man må regne med å bruke mye tid på dette, og på tross av det er det ikke alltid man lykkes, sier Tom. En annen viktig faktor er at man må ha på plass enkle rutiner for hvordan man tilpasser seg rent fysisk ved insemineringen. Det er nok en utfordring å se brunst når dyra er på beite, og det kan også være en utfordring å skille dyra når de går ute og få fiksert dyr til inseminering. Men dette er ting som kommer etter hvert som man driver med det. Jeg mener alle må lage seg rutiner som fungerer for seg og sitt, men huske at det kan ta litt tid dette også. Dersom man ikke har dette på plass, kan man fort tape penger gjennom omløp og flere insemineringer på samme dyr. For de som har startet med semin og ikke føler de får det til, har du noen råd å komme med til dem? Hva kan de gjør for å lykkes med semin på kjøttfe? Det viktigste for en ammekuprodusent er jo å få kua drektig og få ut en levende kalv. For å lykkes med det må man først og fremst lære dyra sine å kjenne, slik at man fanger opp når de er i brunst, sier Tom. Det finnes kurs i det å se brunsttegn, kanskje er det en ide for de som er helt ferske på semin? Det er mange ulike tegn man kan se etter, og som man kan lære seg til å oppdage. Deretter er det smart å bruke brunstkalender for inneværende år, men også skjele til fjorårets kalender. Ikke alle dyr har like lang syklus, og da er det greit å vite hvilke man skal forvente i brunst når. Jeg tror også at for å skulle lykkes med semin, er man avhengig av å ville det 100 prosent. Det nytter ikke å ha ammekua som «hobby» om man skal få det til. Jeg sier ikke at man ikke kan ha jobb ved siden av, men man må kunne sette av tid og ressurser i insemineringsperioden for å klare det. Kontakt gjerne folk som har greie på inseminering av kjøttfe, fagfolk i Nortura eller andre produsenter som har lykkes. Det kan være en god investering å bruke tid sammen med dem. Men det som etter min mening er aller viktigst, er å ta de riktige valgene av okse. Man må se på avlsverdier og egenskaper til de ulike oksene og velge ut i fra hva man vil med besetningen. Den muligheten semin gir til å avle frem egenskaper man ønsker, gjør at semin er noe alle burde drive med, uansett besetning. Kaffen vi har fått servert gjennom intervjuet har gitt oss varmen i kroppen, så vi er klare for en tur i fjøset. Tom viser oss rundt i det gamle melkefjøset, og forklarer hvorfor han har delt det opp som han har. Det er viktig å skape en god logistikk i et ammekufjøs hvor det brukes semin, og det har han klart å få til med små endringer i det opprinnelige fjøset. Før vi reiser fra gården er det en ting Tom vil si til alle som vurderer å starte med semin: Det er egentlig ikke noe å tenke på, det er bare å starte. Mulighetene er mange, og det er ingen tvil om at man ender opp med en bedre besetning ut i fra egenskaper og ønskede kvalifikasjoner enn om man kun skal bruke gårdsokse. På veien til flyplassen får jeg pratet gjennom dagen med Nortura rådgiver Karin Fulgestad. Hun har gjort en flott jobb med å legge opp turen for meg! Dagen har inneholdt produsenter som er like i den grad at de alle ønsker å kun bruke semin, men samtidig svært ulike på områder som for eksempel hvordan og hvorfor de gjør det. Så på flyet hjemover gjør jeg meg følgende oppsummering av dagen: Alle kan, og bør begynne med semin på kjøttfe! Skal vi ha de beste egenskapene i vår besetning, er inseminering en unik mulighet. Det gjelder å bruke tid med dyra, velge riktig okse og sørge for en god logistikk i fjøset, så er det ingen umulighet å få kalv i ammekua gjennom bruk av semin. 10 tyrmagasinet

11 tyrmagasinet

12 Semin Bestill sæd i god tid, så får du den oksen du vil ha, på det tidspunkt du har tenkt. Hvor finnes ulike typer sæd? Planlegg hvilke okser du ønsker å bruke på hver enkelt ku i god tid før inseminasjonssesongen begynner. Da er du sikret å få ønskene dine oppfylt! Du finner nemlig ikke sæd fra alle okser på dunken til inseminøren. avlssjef tyr Tekst: Vegard Urset tlf Ungokser Det finnes sæd fra minst en ungokse av hver rase i dunken til inseminør. Ønsker du sæd fra en bestemt ungokse, kan du få dette ved å be inseminør hente dette fra sædruta uten å betale noe ekstra for dette. eliteoksene Sæd fra eliteoksene får du ved å be inseminør hente denne fra sædruta uten å betale noe ekstra for dette. okser under avkomsgransking Disse oksene har man like lite informasjon om som ungoksene. Vi ønsker heller at ungoksene brukes for å sikre nok avkom til avkomsgranskingen. Sæd fra disse oksene finnes derfor bare på GENOs sæddepot. Denne sæden må spesialbestilles. Ekspedisjonsavgiften for spesialbestilling er 400 kroner. importokser For rasene med nasjonalt avlsarbeide (norskprodusert sæd) er importsæd kun et supplement til det norske avlsarbeidet. Sæden skal brukes i reinavlsbesetninger for økt genetisk variasjon og avlsmessig framgang. Antallet importerte doser blir bestemt ut fra en forhåndsbestillingsrunde hos de aktive avlerne (medlemmene i det aktuelle raselaget). Å være sikret importsæd er derfor en medlemsfordel. I tillegg blir det importert noen doser ekstra for de som ikke fikk med seg bestillingsrunden. Sæden må spesialbestilles fra GENOs sæd depot. For raser uten nasjonalt avlsarbeide finnes det kun importert sæd. Denne sæden må også spesialbestilles fra GENOs sæddepot. Ekspedisjonsavgiften per spesialbestilling er 400 kroner. Spesialbestilling av sæd skjer på følgende nummer: Bestilling av sæd skal være gjort minst sju uker før forventet inseminasjon! Sædruta går cirka hver femte uke. For å se når sædruta går i ditt område, se «Sædrutene», i menyen til høyre. 12 tyrmagasinet

13 Semin Fra valgkomiteen Vi i valgkomiteen har nå startet vår jobb fram mot årsmøtet Denne uken får vi en oversikt over hvilke som ønsker gjenvalg, og hvilke som stiller på valg. Den videre prosessen blir som følger: 1. Oversikt over hvilke som stiller til gjenvalg og hvilke som trekker seg, sendes til rase og regionslag uke Det er satt frist til 8. januar 2012 for rase og regionslag til å komme med forslag på kandidater. Begrunnelse må legges ved. 3. Den 10. januar vil valgkomiteen starte arbeidet med å sette samme sitt forslag til årsmøtet i mars. Valgkomiteen oppfordrer alle TYR sine medlemmer til å engasjere seg gjennom sine rase og regionslag for å fremme sine ønsker på kandidater til valget Med hilsen Valgkomiteen i TYR tyrmagasinet

14 Semin Semin i krysningsbesetninger Det er ikke bare i reinrasebesetninger at det lønner seg å inseminere kyrne. Det er mange fordeler med semin. et viktig argument er at semin oksene genetisk sett er de beste fedrene i landet og dermed gir de mest lønnsomme avkommet. et annet argument er at en lettere kan bruke okser som passer bedre til den enkelte ku. avlssjef tyr Tekst: Vegard Urset tlf En bedekningsokse vil aldri bli bedre enn det beste kompromiss. Kyrne i en besetning er veldig forskjellige. Det skal derfor mye til å finne en okse som er den perfekte match med hele buskapen særlig ikke i en krysningsbesetning hvor det i tillegg til forskjeller innen rase også kan finnes et uttall rasekombinasjoner. Også krysningsbesetninger vil ha god nytte av å bruke semin. FOTO: VEGARD URSET to typer krysningsbesetninger Norske ammekubesetninger kan grovt deles inn i to hovedkategorier; de som går i et intensivt driftsopplegg og de som går i et ekstensivt driftsopplegg. Et intensivt driftsopplegg innebærer sterk fôring, bruk av gode beiter med høyt næringsinnhold, utstrakt bruk av tilskuddsfôring og forutsetter høy arbeidsinnsats for å få maksimale inntekter. Et ekstensivt driftsopplegg kan karakteriseres av utstrakt bruk av utmarksbeite, lite tilskuddsfôring og trenger mindre oppfølging enn et intensivt driftsopplegg. Hovedmotivasjonen er maksimalt utbytte med få innsatsfaktorer. Dyrene i et ekstensivt driftsopplegg bør klare seg mest mulig selv da de som har et slikt driftsopplegg ofte har andre jobber ved siden av. Lite kalvingsvansker og god helse er særlig viktig her, men er også avgjørende i et intensivt driftsopplegg for at alt skal gå på skinner. rangeringslister I et forsøk på å komme med anbefalinger om hvilke seminokser som egner seg best som fedre i de to typene driftsformer, har Nortura og TYR utarbeidet to rangeringslister: Biff NatUr rangerer oksene som egner seg best som fedre i et ekstensivt driftsopplegg. Høyt grovfôropptak, tidlig slaktemodenhet og god klassifisering er verdsatte egenskaper i denne rangeringen. Biff maxx rangerer oksene som egner seg best som fedre i et intensivt driftsopplegg. Lavt fôrforbruk per kilo tilvekst, høy tilvekst og god klassifisering er verdsatte egenskaper i denne rangeringen. Her sammenlignes oksene på tvers av raser. For å komme på denne rangeringslisten, kreves det at seminoksen er avkomsgransket. Dette fordi lette kalvinger er en viktig egenskap i ammekuproduksjonen. Okser med negativt avvikende resultater for egenskapen blir fjernet fra listen. Grønn kalvingskode betyr at oksen har gitt lette kalvinger i mer enn nittitre prosent av tilfellene i krysning med NRF kyr. Rød kalvingskode betyr at i mer enn sju prosent av tilfellene har det vært noen eller store kalvingsvansker. Disse må ikke brukes på kviger og dårlig utviklede kyr. Rutiner for brunstkontroll Fordel at en person har hovedansvar Brunstrunde når dyra ligger: Morgen/formiddag/kveld NB! Sen kveldsrunde Sjekk kalenderen for aktuelle kyr før du går inn Stopp i døra for å få overblikk mens det ennå er ro i fjøset Gå runde og se på enkeltdyr Gjør enkle notater! (kalender/ notisbok) Husk å sjekke for brunst 3 og 6 uker etter inseminasjon! Ikke glem drektighetskontrollen! 14 tyrmagasinet

15 Tid for fjøs Fjøssystemer Bygg bruker mye tid på fjøs, slik at du kan bruke litt mindre. Vi vet hvordan effektive fjøs bygges og driftes. Og gode fjøs gir mer tid. Derfor har vi blitt bonden og alle dyrenes førstevalg. Vi planlegger, prosjekterer, innreder og bygger komplette fjøs fra gulv til tak. Stålbygg Limtrebygg Massivtrefjøs Sandwichpaneler til vegg og tak Betongelementer Dører, vinduer og porter Se for våre løsninger til landbruk og industri. Øst 2634 Fåvang Tlf Sør 3174 Revetal Tlf Vest 4365 Nærbø Tlf Nordvest 6770 Nordfjordeid Tlf Midt 7473 Trondheim Tlf Bygg 2634 Fåvang Tlf tyrmagasinet

16 Semin kjønnsseparert sæd på kjøttfe markedet etterspør kjønnsseparerte hannceller av kjøttfe, og da spesielt på Charolais og limousin. Geno har denne høsten lykkes å få separert sæd av to okser, Felix av Finsrud og Fabian av Gorseth Felix av Finsrud. FOTO: VEGARD URSET, TYR Fabian av Gorseth. FOTO: VEGARD URSET, TYR avd.sjef marked&fag Geno Tekst: Hans Storlien Kjønnsseparerte hannceller av Charolais gikk som «varmt hvetebrød» og dosene som akkurat har kommet til Norge er allerede bortbestilt. Vi har fortsatt tilgjengelig hannceller av Limousin oksen Fabian av Gorseth. Kjønnsseparerte hannceller er ikke noen «stor butikk» internasjonalt foreløpig. Produktet finnes på markedet, men i Norge har vi kun hatt sporadiske importer. Kjønnsseparering av sæd krever i utgangspunktet svært god sædkvalitet for å lykkes. Derfor ser vi på mjølkerasene at det tilbys kun etter enkeltokser avhengig av sædkvaliteten på oksene. Dette er også ei utfordring om ikke større utfordring på kjøttfe da seleksjon for sædkvalitet ikke har vært så sterk som den har vært på NRF. Dagen system for kjønnseparering er preget av mye logistikk. Kjønnseparering skjer hos det engelske seminselskapet Cogent UK. Vårt første kjennskap med kjønnsseparert NRF sæd var et resultat av at to NRF okser ble sendt ned til Cogent. Dette viste seg å være en dårlig og svært kostbar løsning. Cogent har utviklet et transportmedium som gjør at sæden kan samles på Store Ree om morgenen for deretter å fraktes direkte til England for separering hos Cogent. Separering starter samme dag og resulterer i et ulikt antall doser avhengig av kvalitet på sæden. For de to kjøttfeoksene fikk vi ut et lite antall per okse, hhv. 44 doser og 60 doser. På NRF oksene ligger antallet på ca. 250 doser, med en rekord på 700 doser. Dosene må stå i karantene en måned før de er tilgjengelige på det norske markedet, og opplegget er per i dag at vi sender ned sæd en gang i måneden. Dosene spesialbestilles hos Geno sitt kundesenter telefon Prisen på dosene er lik på NRF og kjøttfe, kr 460, per dose. I tilegg kommer et bestillingsgebyr på kr 400, per bestilling. Her kan man selvsagt «henge på» doser av andre ordinære okser i tilegg. Mange synes sikkert dette kunne vært tilgjengelig direkte fra dunkene til insemin ørene. Ulempen med dette er flere enn fordelene. Kjønnseparerte doser er av et svært lite antall, og med 750 beholdere over hele landet er det vanskelig å fordele doser riktig ut fra dagens system. En bestilling medfører at Geno garanterer dosen helt til den er brukt det er dermed en forsikring hvis det skulle skje noe med dosen underveis. En bestilling reduserer svinnet og som gjør at vi kan holde en lavere pris på produktet enn hvis vi må kalkulere inn svinnet i doseprisen. Men, et system lever bare til det avløses av noe bedre. Kanskje vil framtida gjøre oss i stand til å distribuere doser mer nøyaktig enn det som er mulig per i dag. Kjønnseparerte doser bør benyttes på dyr som viser god brunst og helst på antatt gode kviger. Kyr som har høy mjølkeproduksjon kan være krevende å få kalv i og er dermed ikke helt riktig målgruppe for kjønnseparert sæd. Resultater fra NRF kjønnseparert sæd ligger i gjennomsnitt 13 % lavere en vanlig sæd. Dette skyldes blant annet at antallet spermier i hvert strå er 2 millioner mot 15 millioner i konvensjonelle sædstrå. Treffsikkerheten på kvigekalv ligger på omkring 90 prosent. Det vil ikke bli produsert mer kjønnseparert kjøttfesæd før neste kjøttfesesong som starter i juni Årets kjøttfeokser er nå sendt tilbake fra Hallsteingården til sine respektive kjøpere. 16 tyrmagasinet

17 Semin SpermVital utvider tidsrommet med befruktningsdyktige spermien etter inseminering med opptil 24 timer. FOTO: VEGARD URSET SpermVital, en god mulighet for kjøttfe? Genos datterselskap SpermVital as er nå i ferd med å ta spranget ut i den store verden. Selskapet har nå fått på plass en stab som skal konsentrere seg om å lansere SpermVitalproduktet internasjonalt og man har fått på plass frisk egenkapital i selskapet, slik at man har finansielle muskler nok til å kunne foreta en internasjonal lansering. Daglig leder SpermVital Tekst: Nils Christian Steig Interessen rundt SpermVital er stor internasjonalt. Geno Global har markedsført sæd fra NRF okser hvor man har benyttet SpermVital teknologien i fl ere land og særlig i Sør Europa har interessen vært stor og man skal nå i gang med et større feltforsøk med Holstein kyr for å skaffe solid dokumentasjon på virkningen av teknologien på denne rasen. Kjernen i teknologien er at SpermVitalsæden er behandlet slik at spermiene sparer energi ved at de er immobilisert i en alginatgel, og de vil først begynne å bruke av energien når de frigis fra gelen etter inseminering. De vil frigis gradvis, noe som medfører at befruktningsdyktige spermier er til stede i hunndyret i lengre tid enn vanlig etter inseminasjon. SpermVital er i dag et produkt med god dokumentasjon fra fl ere tidligere forsøk. Man mener at SpermVital sæd per i dag ut vider tidsrommet med befruktningsdyktige spermier etter inseminering med 24 timer. Dette er dokumentert både gjennom labora torieforsøk og feltforsøk på NRF kyr med inseminasjon antatt en dag for tidlig. Per i dag ser man for seg fi re forhold der SpermVital sæden er særlig velegnet. Ved usikre brunsttegn Symptomløse omløpere Ved synkronisert brunst Besetninger med lav ikke omløpsprosent På normale kyr som viser god brunst og blir inseminert til normal tid er det usikkert om du vil oppnå bedre resultat med SpermVital sæd sammenlignet med ordinær sæd. Er du sent ute med inseminasjonen er det ikke behov for en gradvis frigjøring av spermiene slik det skjer ved bruk av Sperm Vital sæd. Tvert imot er det viktig at et tilstrekkelig antall befruktningsdyktige spermier når fram til egget så snart som mulig, og det oppnås sannsynligvis best eller like bra ved å bruke ordinær sæd. Man antar at SpermVital teknologien vil være svært velegnet ved hormonell brunstsynkronisering, men dette kan det ikke garanteres før man har foretatt et større feltforsøk med dette spesielt for øyet. For NRF kyr er det nå solid dokumentert at SpermVital teknologien fungerer slik man antok. SpermVital sæden er minst like god som ordinær sæd når inseminasjon foretas til det bonden mener er optimal tid i brunsten. Dette er viktig dokumentasjon når vi vet at interessen for SpermVital er formidabel internasjonalt. Resultatene fra utlandet der Sperm Vital er brukt på Holsteinkyr har vært nærmest utrolig gode, med en forbedring av drektighetsresultatene med omkring 100 prosent. Det sier seg selv at potensialet for forbedring er langt større når drektighetsprosenten ligger på under 30 som vi fi nner mange steder i utlandet. Det er foretatt et lite feltforsøk på kjøttfe. Hovedkonklusjonen her var den samme som på NRF kyr, men pga et lite antall dyr og at det samtidig er vanskelig å observere brunst på kjøttfe, vil man kjøre et større feltforsøk på før man gir noen klare anbefalinger om bruk av SpermVital sæd på kjøttfe. Et større antall sæddoser med SpermVital sæd fra kjøttfe er allerede produsert opp ved Hallsteingården i Trondheim. Det vil derfor komme mer stoff om SpermVital teknologien så snart dette er gjennomført. tyrmagasinet

18 Semin Hvorfor semin? Ved bruk av semin har man flere okser å velge blant til kyrne i besetningen. Ved inseminering får du tilgang til det beste avlsmaterialet som finnes på markedet når det gjelder kjøttfe dersom vi har gjort jobben vår riktig i avlsarbeidet. et annet moment er at du får muligheten til å velge blant flere fedre til neste års kalver enn ved bruk av gårdsokse. konsekvensene blir derfor ikke så store dersom det viser seg at en okse nedarver uønska egenskaper. avlssjef tyr Tekst: Vegard Urset tlf Dersom man setter på dårlige avlsdyr, blir avkommene deretter. Seminoksene har vært gjennom omfattende testing og passert flere nåløyer før de ble satt i semin. Man vet mer hva man får ved bruk av seminokser. Det kan helt sikkert finnes gårdsokser ute på markedet som er like bra, men det er langt mindre dokumentasjon bak disse oksenes egen skaper. konsekvensen av å satse alt på ett kort Det er ingen tvil om at det kreves en betydelig ekstrainnsats å inseminere. Diende kalv hemmer brunsten, samtidig er det nok også mulig at kjøttferasene har svakere brunsttegn enn for eksempel NRF kua. Videre har mange ammekuprodusenter andre inntektskilder utenom storfekjøttproduksjonen og dermed mindre tid til å følge opp brunst. Avlsoksen er nok flinkere til å observere brunsttegn på kyrne enn de fleste av oss. Det er imidlertid viktig å minne om konsekvensene av å bruke én okse på hele flokken. Hvis oksen har uønska egenskaper kan dette få store konsekvenser. Uønska egenskaper Vi hører av og til om produsenter som et par måneder før de venter kalver oppdager at alle kyrne er tomme. Da må vi først minne om viktigheten av å drektighetsundersøke tidlig. Da rekker en å bytte ut oksen dersom han ikke fungerer. Dårlig fruktbarhet er egentlig en lite dramatisk skavank for en avlsokse sammenlignet med andre uønska egenskaper. Egenskapen overføres jo ikke til neste generasjon siden det ikke blir født noen avkom. Verre er det med egenskaper som først vises på døtrene når de har fått egne avkom. Da har en fått spredt genene videre til avkom og til avkommenes avkom. Det blir da mer om fattende å kvitte seg med avlsmaterialet fra besetningen. Det er ikke større sannsynlighet at en gårdsokse har slike skavanker enn en seminokse, men ved bruk av semin har man muligheter til å velge flere fedre til neste års kalver og dermed redusere risikoen for at en arvelig sykdom påvirker hele besetningen. tilpasse okse Semin gir større muligheter for å tilpasse okse til hver enkelt ku. Ved bruk av gårdsokse får man ensartede avkomsgrupper, men oksen skiftes ofte ut etter et par år for ikke å brukes på egne døtre. Det tar derfor ikke lang tid før mordyrene i besetningen er ganske genetisk ulike. Å finne en avlsokse som passer til alle kyrne vil bli vanskelig og blir ikke bedre enn «det beste kompromiss». Mange ønsker ofte å bruke avlsokser som gir kalver med bra kjøttproduksjonsegenskaper. Bra kjøttproduksjons egenskaper kan komme i konflikt med lette kalvinger siden det er en uønsket sammenheng mellom tilvekst og fødselsvekt. Ved å inseminere de minste kvigene med en okse som forventes å gi lette kalvinger, kan man bruke en produksjonsokse på resten av besetningen. 18 tyrmagasinet

19 Tid for storfe Fjøssystemer bruker mye tid på storfe, slik at du kan bruke litt mindre. Vi har plukket ut de beste produktene fordi vi vet hvordan effektive fjøs bygges og driftes. Og gode fjøs gir mer tid. Derfor har vi blitt bonden og alle dyrenes førstevalg. Vi planlegger, prosjekterer, innreder og bygger komplette fjøs fra gulv til tak. Lely melkerobot skraperobot fôrskyver kalveautomat Innredning Gjødselhåndtering Fôring Agrilight Ventilasjon Gummimatter for gang- og liggeareal Vannopplegg Betongspalter Se for våre løsninger til storfe. Øst 2634 Fåvang Tlf Sør 3174 Revetal Tlf Vest 4365 Nærbø Tlf Nordvest 6770 Nordfjordeid Tlf Midt 7473 Trondheim Tlf Bygg 2634 Fåvang Tlf tyrmagasinet

20 Nedgang i seminbruken! Seminåret endte med en nedgang på 15 prosent i antall inseminerte kjøttfedoser. Dette viser at det er en synkende interesse for bruk av kjøttfesemin, og at vi har redusert bruken i forhold til fjoråret med over doser. Skal målet på doser innen 2020 nås, må vi jobbe aktivt for en økning i antall doser hvert eneste år framover, også på hjemmebane. info.ansvarlig tyr astrid Øversveen tlf Endring i % Aberdeen Angus Blonde d'aquitaine Charolais Dexter Galloway Hereford Highland Cattle Limousin Piemontese Simmental Tiroler Grauvieh Sum Melkesimmental Tabellen viser antall inseminerte kjøttfedoser per rase i seminåret Seminåret ga oss totalt sett en nedgang på 15 prosent, og per i dag har vi ikke nådd de dosene vi satte oss som mål dette året. Vi kom bare opp i ca doser. Tallet er hentet ut i november slik at et mulig etterslep kan komme inn, men det vil uansett ikke utgjøre så mange doser. Dette vil med andre ord si at vi ikke når målet om doser. Hvorfor denne nedgangen? Vi ser at det er i bruken av kjøttfesemin på melkebruket at vi har den desidert største nedgangen. Geno hadde våren 2011 en kunde undersøkelse hvor ca produsenter svarte på en del spørsmål. Ett av spørsmålene var: «Det har de senere årene vært en generell nedgang i bruken av kjøttfesæd til bruksdyrkrysning. Hva tror du er årsaken til denne nedgangen?» Til sammen 2330 personer svarte på dette spørsmålet. Det var sju svaralternativer. Her er for delingen på de sju svaralternativene (tabell neste side): 20 tyrmagasinet

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker

Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker VELKOMMEN Leder Arne Petter M. Børresen ønsker velkommen. Innkallingen blir godkjent. Valg av: Møteleder: Arne Petter M Børresen Underskrive

Detaljer

EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN

EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN www.geno.no EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN Tilslutningen til semin er i dag på 86 prosent, målet er 90 prosent! Bruken av semin er med å kvalitetssikre at besetningene til enhver tid er av den

Detaljer

Oksekatalogen kommer etter hvert eliteokseuttak, 3 ganger i året (mars, juni og oktober)

Oksekatalogen kommer etter hvert eliteokseuttak, 3 ganger i året (mars, juni og oktober) 1 2 Oksekatalogen kommer etter hvert eliteokseuttak, 3 ganger i året (mars, juni og oktober) 3 Tallene viser semintall per februar 2016 sammenlignet med samme periode i fjor. Denne statistikken viser fødte

Detaljer

Endringer i Avlsverdiberegningene

Endringer i Avlsverdiberegningene Endringer i Avlsverdiberegningene 2016 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker I november 2015 ble det oppdaget en mindre feil i avlsverdiberegningen for vekst- og slakteegenskaper. Individer som var tvilling

Detaljer

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir

Detaljer

Kjøttfeavl i Norge. Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR. Gardermoen

Kjøttfeavl i Norge. Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR. Gardermoen Kjøttfeavl i Norge Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR Gardermoen 12.01.2017 Disposisjon TYRs roller Utvikling av ammekutallet i Norge Stambokføring Nasjonalt avlsarbeid Avlsverdier Fenotypetest Avkomsgransking

Detaljer

NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017

NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017 NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017 2016 tidenes okseårgang! Overgangen til Genomisk Seleksjon (GS) har gitt oss tidenes årgang i vårt avlsmateriale! Et stort utvalg okser gir store valgmuligheter

Detaljer

Krysningsavl - bruksdyrkrysning

Krysningsavl - bruksdyrkrysning Krysningsavl - bruksdyrkrysning Storfe 2016 10.-11. november 2016 Ole H. Okstad Fagrådgiver - Storfe Dyrematerialet Her til lands har vi fem kjøttferaser i det nasjonale avlsarbeidet Viktig med reinraseavl,

Detaljer

Avlsplan Norsk Limousin

Avlsplan Norsk Limousin Avlsplan Norsk Limousin Vedtatt 11. mars 2011 Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger for å oppnå best mulig effekt. Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres på følgende

Detaljer

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i 1 I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i salget på 1 %. 2 Omsetningen har økt med 13 millioner

Detaljer

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 1,vedtatt av TYRs styre 17.desember 2013 Innledning TYR er tildelt ansvaret for det organiserte avlsarbeidet på kjøttfe i Norge. Avlsplanen gjelder for

Detaljer

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Grunnlag for oppstart Oppvokst med mjølk-ku Nummer 3 i søskenflokken Landbruksutdanning Jobbet 6 år som skogsarbeider og 6 år som utmarkskonsulent/oppsyn

Detaljer

Endringer i Avlsverdiberegningene

Endringer i Avlsverdiberegningene Endringer i Avlsverdiberegningene 2016-2 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker Ved avlsverdiberegningen i oktober 2016 ble det for første gang publisert del- og totalindekser på norsk kjøttfe! Indeksene

Detaljer

AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON. Hans Storlien, Marked Norge, Geno

AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON. Hans Storlien, Marked Norge, Geno AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON Hans Storlien, Marked Norge, Geno STORFEGENOMET Genomisk seleksjon - ny teknikk - nye muligheter Består av 30 kromosompar Genotyping Leser av hvilke basepar som

Detaljer

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Elisabeth Kluften Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Norturas rolle Litt om ideen Biffring Igangssetting innledende prosess Etablering Oppfølging Hva er en biffring?? En samarbeidsløsning

Detaljer

Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015

Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015 Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015 Innhold i foredrag: Utvikling av de norske storfepopulasjonene de neste 15 år. Organisering Glåmdal Biffring Suksesskriterier

Detaljer

Seminnr. Navn Avlsverdi 71020 VL Mysil 109 ***

Seminnr. Navn Avlsverdi 71020 VL Mysil 109 *** Rangering Seminnr. Navn Kjøttindeks 71022 Anton av Søndre Mo 111 71015 Victor av Skjatvet 104 71020 VL Mysil 102 Rangering av eliteoksene etter kjøttindeks i kryssing med NRF. Lette kalvinger Seminnr.

Detaljer

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 4 vedtatt av TYRs styre 17.12.13 Revidert av TYRs styre sak 75 14.11.14, sak 95 08.12.2015, sak 38 20.03.2017 Endringer vises i kursiv Innledning TYR

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Drammen Møtedato/tid : 26. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Clarion hotell Tollboden : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 15

Detaljer

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag

Detaljer

GENO Avler for bedre liv

GENO Avler for bedre liv www.geno.no GENO Avler for bedre liv GENO SA Geno SA er et samvirkeforetak, eid av om lag 9000 norske storfebønder, stiftet i 1935. Vi har felles lokale produsentlag sammen med TINE SA. Hovedoppgavene

Detaljer

STYREPROTOKOLL 25. juni 2015

STYREPROTOKOLL 25. juni 2015 STYREPROTOKOLL 25. juni 2015 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad, Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola, Torill Helgerud John Skogmo Oddbjørn

Detaljer

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura O+ 2 Kvalitetstilskudd storfe Avtaleåret 2015/2016 Klasse O og bedre + 4,- pr kg Avtaleåret 2016/2017 Klasse O +3,- pr kg Klasse O+ og bedre +7,- pr kg På et okseslakt

Detaljer

Auksjonskatalog. Auksjon av Charolais, Aberdeen Angus, Hereford og Highland Cattle. Fredag 8. September 2017, kl Plass: Ridebanen, område D

Auksjonskatalog. Auksjon av Charolais, Aberdeen Angus, Hereford og Highland Cattle. Fredag 8. September 2017, kl Plass: Ridebanen, område D Auksjonskatalog Auksjon av Charolais, Aberdeen Angus, Hereford og Highland Cattle Fredag 8. September 2017, kl 13.00 Plass: Ridebanen, område D Auksjonarius: Håkon Marius Kvæken Auksjonssalær Alle priser

Detaljer

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL:

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger

Detaljer

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard HVA ER AVLSPLANLEGGING? Lage / ha en plan som sikrer tilgang på gode dyr i framtida.

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 20. JANUAR 2011

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 20. JANUAR 2011 PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 20. JANUAR 2011 Til stede: Erlend Røhnebæk, Tor Kristoffersen, Berit C. Brændvang, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Karl Roger Hegseth, Øyvind Utgården (ordfører), Halvor Nordli

Detaljer

Mailinformasjon oktober 2017

Mailinformasjon oktober 2017 Mailinformasjon oktober 2017 VERVEKAMPANJE For tiden pågår det en vervekampanje i fylkeslagene, men du som enkeltmedlem i TYR kan også delta for at vi skal nå målet om 2000 medlemmer innen årsskiftet!

Detaljer

Storferasene representert på Storfe 2013

Storferasene representert på Storfe 2013 Storferasene representert på Storfe 2013 Ei ku er ikke bare ei ku! På Storfe 2013 er det representert mange ulike raser med ulike spesialiteter. Det vil stå alt fra kjøttferaser med nasjonalt avlsarbeid,

Detaljer

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag Oppstart Ammeku Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Agenda for kvelden. Valg av driftsopplegg/info om raser Dekningsbidrag/Driftsplan Bygge opp produksjon

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 28.august 2013

PROTOKOLL STYREMØTE. 28.august 2013 PROTOKOLL STYREMØTE 28.august 2013 Til stede fra: Styre : Forfall: Adm : Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Bjarte Nes, John Skogmo, Sissel Aandstad Lerud, Vermund Lyngstad Inger Johanne

Detaljer

HJELP PÅ VEGEN FRA FORSKNING TIL FORRETNINGSUTVIKLING. Elisabeth Kommisrud

HJELP PÅ VEGEN FRA FORSKNING TIL FORRETNINGSUTVIKLING. Elisabeth Kommisrud HJELP PÅ VEGEN FRA FORSKNING TIL FORRETNINGSUTVIKLING Elisabeth Kommisrud - Increasing possibilities Den grunnleggende idéen forlenge livet til spermier Viability 45,00% 40,00% 35,00% 30,00% 25,00% 20,00%

Detaljer

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Landbruksforum Snåsa 02.12.2014 Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Prognose 2015 pr november 2014 Produksjon % Anslag import Salg % Markedsbalanse Storfe/kalv 79 400 100 7 570 (1) 95 200 101-8

Detaljer

Praktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe

Praktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe www.geno.no Praktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe Foto: Jens Edgar Haugen Tilrettelegging for inseminering, drektighetskontroll og sykdomsbehandling i fjøset er viktig. Ulike praktiske løsninger

Detaljer

FOTO: GRETHE RINGDAL 1. PRODUKTUTVIKLING

FOTO: GRETHE RINGDAL 1. PRODUKTUTVIKLING FOTO: GRETHE RINGDAL 1. PRODUKTUTVIKLING KJØTTETS TILSTAND 2011: Produktutvikling MER MANGFOLD I KJØTTDISKEN GIR ØKT VERDISKAPNING I Norge har det lenge vært økende etterspørsel etter biffer og fileter

Detaljer

Importokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING

Importokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING Importokser kjøttsimmentaler Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 9. OKTOBER 2015 Dette er en presentasjon av importert kjøttsimmentaler semin.

Detaljer

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR. 14.-15. DESEMBER 2011 (forslag)

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR. 14.-15. DESEMBER 2011 (forslag) PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 14.-15. DESEMBER 2011 (forslag) Til stede: Erlend Røhnebæk, Karl Roger Hegseth, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Leif Helge Kongshaug, Marit Heide Romsås, Ola Jordhøy, Halvor

Detaljer

TYR Medlemsinformasjon nr 1-2016

TYR Medlemsinformasjon nr 1-2016 TYR Medlemsinformasjon nr 1-2016 STYRELEDEREN HAR ORDET På neste styremøte vil jeg foreslå at det bevilges penger til ikke bare en, men to flaggstenger. En som vi skal bruke til TYR-vimpel og en som vi

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Referat fra. Referat fra. telefonmøte. i Norsk. Simmental, 13.01.2015. [Dokumentundertittel] Kristin Stølan NORSK SIMMENTALFORENING

Referat fra. Referat fra. telefonmøte. i Norsk. Simmental, 13.01.2015. [Dokumentundertittel] Kristin Stølan NORSK SIMMENTALFORENING [Få leserens oppmerksomhet med et engasjerende utdrag. Det er vanligvis et kort sammendrag av dokumentet.. Når du er klar til å legge til innholdet, er det bare å begynne å skrive.] Referat fra Referat

Detaljer

Avlsplan. Avlsplan for Norsk Limousin. Norsk Limousin Versjon 2

Avlsplan. Avlsplan for Norsk Limousin. Norsk Limousin Versjon 2 Avlsplan Norsk Limousin Versjon 2 Vedtatt 11. mars 2011. Sist revidert 11.02.2017 Godkjent av styret i TYR 20.0.2017 Endringer står i kursiv Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger

Detaljer

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I NORSK ABERDEEN ANGUS, RICA AIRPORT HOTEL STAVANGER, 6. NOVEMBER 2010

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I NORSK ABERDEEN ANGUS, RICA AIRPORT HOTEL STAVANGER, 6. NOVEMBER 2010 PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I NORSK ABERDEEN ANGUS, RICA AIRPORT HOTEL STAVANGER, 6. NOVEMBER 2010 17 deltakere til stede, herunder æresmedlem Niels Jørgen Aarvik. Leder Elisabeth B. Haugarne ønsket velkommen

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Agenda Utvikling i produksjonen Valg av strategi Fôringsrelaterte faktorer og økonomien 2 Svak økning i

Detaljer

Dagros banker børsen Kveg er kåret til en av årets beste investeringer. (E24 29.12.2011)

Dagros banker børsen Kveg er kåret til en av årets beste investeringer. (E24 29.12.2011) Dagros banker børsen Kveg er kåret til en av årets beste investeringer. (E24 29.12.2011) Dagros på børs I USA har bøndene ikke bare sendt kyrne sine ut på anbud. Det har sendt Dagros på børs. På råvarebørsene

Detaljer

STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014

STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014 STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014 Til stede fra: Styre: Forfall: Adm: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Vermund Lyngstad, Inger Johanne Bligaard, Magnus Johnsen Celina Lindeborg, John Skogmo Oddbjørn

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 15 juni 2012

PROTOKOLL STYREMØTE. 15 juni 2012 PROTOKOLL STYREMØTE 15 juni 2012 Til stede fra : Styre : Adm : Møtested: Erlend Røhnebæk, Karl Roger Hegseth, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Leif Helge Kongshaug, John Skogmo, Chatrine Tveita Oddbjørn Flataker,og

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Store Ree Møtedato/tid : 27. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : Antall innkalte tillitsvalgte Antall frammøtte tillitsvalgte Kjønnsfordeling

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING

Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016 Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 3. JANUAR 2016 I denne katalogen kan ungokser, eliteokser og importokser fra kjøttsimmentaler

Detaljer

Rådgivning fra TeamStorfe

Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 28. november 2013

PROTOKOLL STYREMØTE. 28. november 2013 PROTOKOLL STYREMØTE 28. november 2013 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Bjarte Nes, John Skogmo, Sissel Aandstad Lerud, Inger Johanne Bligaard Vermund

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 13-14 desember 2012

PROTOKOLL STYREMØTE. 13-14 desember 2012 PROTOKOLL STYREMØTE 13-14 desember 2012 Til stede fra : Styre : Adm : Forfall : Møtested: Erlend Røhnebæk, Karl Roger Hegseth, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Leif Helge Kongshaug, John Skogmo, Oddbjørn Flataker

Detaljer

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Fagmøter Rendalen, Folldal og Tynset 7. og 8.februar 2016 Kristoffer Skjøstad, Tine Når er det aktuelt å tenke kjøtt som et alternativ?

Detaljer

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere)

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) En liten kalv er født! Er ku og kalv heldige, har fødselen skjedd i en egen

Detaljer

Brunst og brunstkontroll. www.geno.no

Brunst og brunstkontroll. www.geno.no Brunst og brunstkontroll www.geno.no For å oppnå et best mulig økonomisk resultat i melkeproduksjonen, ønsker de fleste at kua skal kalve en gang i året. Dette betyr at kua må være drektig senest 5 dager

Detaljer

Møtereferat. : Heia Gjestegård

Møtereferat. : Heia Gjestegård Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Grong Møtedato/tid : 28. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Heia Gjestegård : Mari Bjørke Sted Dato Grong 28.10.14 Antall innkalte

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015

STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015 Til stede fra: Styre: STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015 Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad, Magnus Johnsen Ordfører: Hallstein Flesland deltok under sak 36-2015

Detaljer

Genressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr

Genressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr Genressursarbeidet for husdyr framover Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 Strukturutvikling i Norge Antall årskyr pr besetning 1982 1984 1986 1988

Detaljer

Fagdag Geit. Lemonsjøen Fjellstue. 10. juni 2010. Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG

Fagdag Geit. Lemonsjøen Fjellstue. 10. juni 2010. Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG Fagdag Geit Lemonsjøen Fjellstue AVL 10. juni 2010 Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG Gjennomgang av: Avlsbesetninger Bruksbesetninger Kaseingen Avlsnivå i øst Avlsframgang Avlsmodell Avlsbesetninger Bukkeringer

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Tema: jakten på DeT gode MoRDyReT. Medlemsblad 3 2013

Tema: jakten på DeT gode MoRDyReT. Medlemsblad 3 2013 TYRmagasinet Tema: jakten på DeT gode MoRDyReT Medlemsblad 3 2013 TYRmagasinet Tema: JAKTEN PÅ DET GODE MORDYRET Medlemsblad 3 2013 Medlemslag i TYR Forsidefoto: Dyr på beite hos Seming Undseth. Foto:

Detaljer

Mer og bedre biff. Avlsarbeid og NIR målinger av mørhet på slaktelinja for å oppnå mer og bedre storfekjøtt. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno

Mer og bedre biff. Avlsarbeid og NIR målinger av mørhet på slaktelinja for å oppnå mer og bedre storfekjøtt. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Mer og bedre biff Avlsarbeid og NIR målinger av mørhet på slaktelinja for å oppnå mer og bedre storfekjøtt Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Avlsmål, NRF 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % Health Fertility Exterior,

Detaljer

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Besetningsstørrelsen har økt betydelig de siste årene ikke minst i Danmark og Sverige som hadde henholdsvis 110 og 51,3 kyr i kontrollerte besetninger

Detaljer

REFERAT FRÅ STYREMØTE 14.09.12. Lårdal

REFERAT FRÅ STYREMØTE 14.09.12. Lårdal 1 REFERAT FRÅ STYREMØTE 14.09.12 Lårdal Desse møtte: Styret, varamedlemmar og avlsutvalet var innkalla til møte. Styret: Øyvind Utgården, Inge G. Kristoffersen, Celina Lindeborg, Tom Tengesdal og Finn

Detaljer

REFERAT FRÅ STYREMØTE 26.04.13 Staur Gård

REFERAT FRÅ STYREMØTE 26.04.13 Staur Gård 1 REFERAT FRÅ STYREMØTE 26.04.13 Staur Gård Desse møtte: Avlsutvalet, styret og varamedlemmar var innkalla til møte. Styret: Inge G. Kristoffersen, Kjell Olav Kaurstad, Celina Lindeborg, Hallstein Flesland

Detaljer

Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal»

Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal» Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal» 16.MARS 2017 MATHILDE SOLLI EIDE Bakgrunn for prosjektet M&R Bondelag inviterte høsten 2012 forvaltning og næring til møte

Detaljer

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norsk storfe? I forhold til andre dyreslag er storfe totalt sett MAGRE Storfe Lam Gris 12,2 % fett (750 slakt)

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER

HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER Brunstovervåkning 24 timer i døgnet Hjelp til å bestemme riktig insemineringstidspunkt Den travle bonden sparer tid 1 HVORDAN FUNGERER AKTIVITETSMÅLING? Aktivitetsmåling

Detaljer

Storfekjøttkontrollen

Storfekjøttkontrollen Storfekjøttkontrollen Årsmelding 2012 Innhold Om Animalia... 3 Forord... 4 Storfekjøtt kontrollens formål... 5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Storfekjøttkontrollen... 7 Aktiviteter i Storfekjøttkontrollen

Detaljer

Importokser Simmental

Importokser Simmental Importokser Simmental Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING Excalibur Pp Født 04.04.2006. Hetrozygot kollet okse fra Tyskland. En okse som gir kalver med middels stor ramme, godt kjøttsatte med høy slakteklasse

Detaljer

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg

Detaljer

Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015. Nytt fra Geno

Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015. Nytt fra Geno Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015 Nytt fra Geno Lysbilde 2 NASJONALT OG INTERNASJONALT SALG AV SÆD-DOSER 1 000 000 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 Nasjonalt Globalt Totalt 300

Detaljer

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G.

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra gardens ressurser. Dvs. å finne det driftsopplegget som gir

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Økt storfekjøttproduksjon i Norge Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole Juul-Hansen (Kjøtt-

Detaljer

Dagens produksjon på Telemarkskua!

Dagens produksjon på Telemarkskua! Dagens produksjon på Telemarkskua! Hvilke dri7sformer har vi? Melkeprodusent med egne produkter (smør, rømme, ost osv.) for videresalg. Melkeprodusent tradisjonell med levering Bl meieri/tine. Ammeku produsent

Detaljer

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser. Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse

Detaljer

Sikker håndtering av storfe

Sikker håndtering av storfe Sikker håndtering av storfe Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Kristian Heggelund, Nortura Menneskelig preging av storfeet Mye kontakt med mennesker allerede fra fødselen. TILLIT.

Detaljer

Organisasjonsnummer 970 142 223

Organisasjonsnummer 970 142 223 ÅRSmelding 2008 Organisasjonsnummer 970 142 223 1 INNHOLDSFORTEGNELSE PROGRAM FOR ÅRSMØTET 2009 SIDE SAKSLISTE 1. STYRETS MELDING FOR 2008... 4 2. REGNSKAP 2008... 12 3. RAPPORT FRA KONTROLLUTVALGET I

Detaljer

Tilbake til oss i Vestfold; det er viktig at vi holder humøret og samholdet oppe, slik vi er gode på, så skal dette går bra!

Tilbake til oss i Vestfold; det er viktig at vi holder humøret og samholdet oppe, slik vi er gode på, så skal dette går bra! ÅRSMELDING 2012 Lederen har ordet Til alle Norsvin Vestfolds medlemmer. Nå har jeg vært leder for Norsvin Vestfold i ett år, og det har vært spennende, utfordrende og lærerikt. Å skulle ta over etter Anne

Detaljer

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT Vedtatt i Fagrådet for geit 10.10.2013 Godkjent av styret i NSG xx.xx.2013 Innholdsfortegnelse 1 Virkeområde og definisjoner... 2 2 Organisering... 2

Detaljer

TYRmagasinet. Tema: Økonomi. Medlemsblad 2 2011

TYRmagasinet. Tema: Økonomi. Medlemsblad 2 2011 TYRmagasinet Medlemsblad 2 2011 Tema: Økonomi TYRmagasinet Medlemsblad 2 2011 Medlemslag i TYR Tema: Økonomi Forsidefoto: Limousinku nyter havbrisen hos Evy og Arve Linningsvoll, Sandøy. Foto: Vegard Urset

Detaljer

Avkommets fødselsforløp

Avkommets fødselsforløp Avkommets fødselsforløp Beskriver forventet fødselsforløp når oksen er brukt på ei kvige. Avlsverdi over 100 vil si forventet lettere forløp enn gjennomsnittet for rasen. Avkommets fødselsforløp Forventet

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12

REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12 REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12 Vedtatt av Avlsrådet for sau i NSG 20.10.2011 1 Formål Væreringer og væreholdslag er organisasjoner der medlemmene samarbeider om

Detaljer

Referat fra møte for vurdering av islandspælsauen

Referat fra møte for vurdering av islandspælsauen Foretaksregisteret: 970 134 808 MVA Saksbehandler, innvalgstelefon og elektronisk postadresse Siv Heia Uldal, 23 08 47 73 / 41412799 siv.uldal@nsg.no Oslo, 29. mars 2005 Referat fra møte for vurdering

Detaljer

Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn

Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn Behandlinger Utvide rapport Ønske om å endre navn til Helsestatus, samt inkludere flere helseresultater i rapporten. Behandlinger

Detaljer

Drifta i ammekubesetningen gjennom året Elisabeth Kluften

Drifta i ammekubesetningen gjennom året Elisabeth Kluften Drifta i ammekubesetningen gjennom året Elisabeth Kluften Mål i storfekjøttproduksjonen Optimalt driftsopplegg Optimal drift Optimal arbeidsdag Økonomisk resultat 3 Hva har egentlig mest å bety for å lykkes?

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

REGELVERK FOR FENOTYPETESTING AV KJØTTFE I NORGE Versjon 17

REGELVERK FOR FENOTYPETESTING AV KJØTTFE I NORGE Versjon 17 REGELVERK FOR FENOTYPETESTING AV KJØTTFE I NORGE Versjon 17 Testomgangen 2015-2016 TYR Hamar, juni 2015 Endringer i kursiv / gjennomgått i Avlsrådet sak 01-2015 (telefonmøte 21.04) med unntak av pkt 1.

Detaljer

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty?

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? TIPS! Lever ut kataloger med din kontaktinformasjon. Gi alltid minst to alternativer på dager og klokkeslett. Husk at det er viktig å fastsette dato og klokkeslett

Detaljer

MARKEDSRAPPORT FRA NHR. MAI OG ÅRETS SÅ LANGT PR

MARKEDSRAPPORT FRA NHR. MAI OG ÅRETS SÅ LANGT PR MARKEDSRAPPORT FRA NHR. MAI OG ÅRETS SÅ LANGT PR. 31.05. SEKSJON 2 SOM VISER TABELLER MED KOMMENTARER TIL ALLE FYLKENE. Hyggelighets i rapporten: Aller først bør man huske på at mai 2016 var store deler

Detaljer

Robin Sjøgård. 24 År Samboer og 1 barn Driver gård med melk og kjøttproduksjon, storfe i Hemnes kommune Vi skaper liv!

Robin Sjøgård. 24 År Samboer og 1 barn Driver gård med melk og kjøttproduksjon, storfe i Hemnes kommune Vi skaper liv! Robin Sjøgård 24 År Samboer og 1 barn Driver gård med melk og kjøttproduksjon, storfe i Hemnes kommune. 21.12.2016 Vi skaper liv! FORMÅL Norges Bondelag har som mål å «samle alle som er, eller kjenner

Detaljer

Første kontakt med god potensiell kunde

Første kontakt med god potensiell kunde Jobb med meg skjema Steg 1 av 4 Første kontakt med god potensiell kunde I denne leksjonen skal du lære hvordan du effektivt får de svar du trenger fra en potensiell kunde, slik at du kan vurdere om dere

Detaljer