Medlemsblad nr. 1.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medlemsblad nr. 1. www.ntgf.no"

Transkript

1 Medlemsblad nr

2 Norsk Nr Bladet «Norsk» er et organ for Norsk Forening NTG, og utkommer 1 gang pr. år. Innhold Ansvarlig redaktør: Mona Bøhle Nistuen Rudsar SKJÅK Tlf E-post: Annonsesalg: Kjell Hauge Røstad 1730 ISE Tlf E-post: Kjære lesere Leder side side 4 Tur til Østerrike side 7 Stiklestad Bygdadag.... side 8 Tolv år i Norge hva har skjedd side 10 Her står vi. Hvor går vi... side 12 Hanndyrsida i en besetning med Tyroler Gråfe side 14 Seminsesongen side 16 På gardsbesøk i Rennebu. side 18 Medlemsinformasjon..... side 20 Kvalitetssikring ved kjøp og salg side 21 Besetningsannonser..... side 22 Salgsartikler side 23 Forsidefoto: Mona Bøhle Medarbeider: Helene Hanset Willa 6320 ISFJORDEN Tlf E-post: Styret i Norsk Styreleder: Arild Fallingen Nistuen Rudsar 2690 SKJÅK Tlf E-post: Nestleder: Mathias Moen 7288 SOKNEDAL Tlf E-post Kasserer: Margit Stene Ry 7393 RENNEBU Tlf E-post: Sekretær: Dagfinn Skille 7623 RONGLAN Tlf E-post: Norsk Kjøttfeavlslag Norsk Kjøttfeavlslag Postboks HAMAR Tlf Faks E-post: Hjemmeside: Formann: Jorulf Lello 7620 SKOGN Tlf E-post Grafisk produksjon: Idé Trykk AS Postboks Hamar Styremedlem: Kjell Hauge Røstad 1730 ISE Tlf E-post: Varamedlemmer: Ole-Jon Engeland 2651 ØSTRE GAUSDAL Leif Arne Ramvik 7257 SNILLFJORD Webbredaktør: Mona Bøhle Nistuen Rudsar 2690 SKJÅK Tlf E-post: Daglig leder: Halvor Nordli Tlf E-post Avlssjef: Vegard Urset Tlf E-post Stambokfører: Christopher Lange Tlf (man, ons og tors) E-post: Det er med stor glede at vi endelig kan presentere første nummer av Norsk s medlemsblad. Bladet vil komme ut en gang i året med bl.a. oppdatert raseinformasjon, artikler om rasen, besetnings intervju og hvilke seminokser som er tilgjengelige. Etter hvert som rasen vokser og vi får flere medlemmer kan det bli aktuelt å ha flere blad i året. Det å komme i gang med medlemsbladet er et viktig skritt fremover for Norsk Tiroler Grauvieh. Medlemsbladet vil være av stor verdi i markedsføring av rasen. Håper bladet blir satt pris på både av medlemmer og andre interesserte, og at innholdet vil falle i smak. Norsk har nå vært i Norge i 12 år og jeg vil dra frem noen synspunkter om avlsarbeidet som har vært gjort og hva vi står foran. Frem til 2005 har det blitt importert sæd av 11 okser fra Danmark og Østerrike. Først i 2005 kom de to første avkomsgranskede oksene fra Østerrike, Doldus og Nicem. I alle år har avlsoksene vært besetningens «trofaste venn» hos de fleste avlerne av Tiroler Grauvieh. Det er enkelt å bruke okse, men hvilke avls fremgang er det og hvilken verdier får vi i besetningene våre? Styret har i lengre tid fokusert veldig på å få fenotypetestet okser og produsere norsk semin. Det er viktig at vi nå tenker langsiktig og bygger rasen stein for stein. Når vi kan importere avkomsgransket semin fra Østerrike, ja da kan vi få lagt et godt grunnlag på kort sikt. I år har raselaget tatt inn sæd av fem avkomsgranskede okser som står presentert lenger bak i bladet. Fra nå av vil styret plukke ut minst fem nye seminokser hvert år i håp om at flere får interesse av å bruke semin da, og ikke alle disse gårdsoksene. Jeg syns det er i orden at noen ungokser kan bli tatt inn til Norge for å få inn nytt blod, men hvorfor ikke ta inn avkomsgransket semin når det finnes? Vi må huske at vi er en liten rase og at det fort kan bli innavl og derfor er semin nødvendig. Skal du kjøpe avlsokse til reinavl i dag, så er ikke det noen enkel oppgave da den sannsynligvis er i slekt med noen av dyra i besetningen din. Sjekk godt stamtavlene på dyra dine før du slipper oksen sammen med flokken din, du må også være oppmerksom når du skal velge seminokse. Hver kalv har stor betydning for rasen, og innavl bør unngås! Jeg håper mange andre gårdbrukere også ser mulighetene som har i norsk landbruk. Etterspørselen har vært stor, faktisk mye større en antall livdyr vi har til salgs. Med bakgrunn i dette vil raselaget jobbe med å produsere embryo våren 2006 som Geno vil ha til salgs/distribuere. Jeg vil takke avlssjef Vegard Urset og rådgiver Kristian Heggelund ved Gilde Hed-Opp for artiklene de har skrevet til bladet vårt. Vil også takke alle andre som har hjulpet til på alle måter med bladet. Håper alle får et godt år! Arild Fallingen Leder, NTG Leder 2 3

3 RASEBESKRIVELSE Ønsker du å lese årsmeldinga og årsmøtereferatet for 2005 finner du dette på raselagets hjemmeside: kommer opprinnelig fra fjellene i Tirol i Østerrike. Rasen har eksistert i ca år og er veldig hardfør og er spesielt godt tilpasset de barske forholdene i Alpene i Østerrike. Deres oppringelige formål var å bli brukt som trekkdyr og til melkeproduksjon. Hvorfor velge? Melkebesetninger: Passer utmerket til kvigebedekker. Avkomma kan bli fine melke kyr. Gir bedre kjøttkvalitet Gir bedre klassifisering Kjøttfebesetninger: Har du problemer med fett trekk kan være til hjelp. Økologisk drift: er et meget godt alternativ i økologisk drift. er en harmonisk rase med god kjøttfylde av meget god kvalitet. I dag brukes som en kombinasjonsrase for både melk og kjøtt i Østerrike. Melkemengden på varier fra kg og tabeller fra Østerrike viser også gode tall på fett og protein prosenten. I dag finnes det ca stambokførte hunndyr i Østerrike. er kjent for å ha lette kalvinger og et god lynne, men det gamle urinstinktet kan lett merkes om de ikke får nok stell. Kalvene er lyse ved fødselen, men blir gradvis mørkere fra 2 3 måneders alderen. Fargen på dyra varierer fra lyse til mørke grå/gråsvart. Kyrnes gode melkeevne gjør at kalvene ved avvenning kan konkurrere med tyngre raser i vekt. Levende vekt for kyr ligger mellom kg og for en okse ligger den fra kg. Tiroler Grauvieh er hornet. Når vi ser på hvilke utmarksbeite vi har her i Norge, kan mye av det sammenlignes med landet der rasen opprinnelig kommer fra. Det vil med andre ord si at passer perfekt inn i naturen vår. Rasen har gode bein og klatrer fint i bratt terreng og de egner seg godt til landskapspleiere der andre dyr ikke trives. Norsk ble stiftet etter at de første dyra ble innført til Norge. Det var Arne Presthus og Nils Olav Moen som gjorde første importen fra Danmark i februar Etter denne importen ble det flere som ble fristet til å prøve denne rasen og flere dyr ble tatt inn fra Danmark allerede samme høsten. I dag er det ca. 120 aktive morsdyr i foreninga. Det ble forbudt å importere livdyr av storfe til Norge i 1996, og da må vi importere sæd og embryo fra utlandet for å få nytt blod inn i avlsarbeidet vårt. Grunnen til at vi må importere all seminen vi bruker, er at vi ikke har fått tappet norske okser ennå. Norsk Kjøttfeavlslag krever 150 aktive morsdyr av rasen for at de kan tildele testplasser. Vi mener at vi er snart like rundt hjørnet til å nå morsdyr tallet og raselaget vil da jobbe intens med å få sæd på dunkene til veterinærene. Ønsker du å vite mer om rasen eller skaffe deg livdyr av, finner du kontakter lenger bak i bladet. Norsk Forening har kjøpt inn to filmer som presenterer rasen. Filmene leies ut til medlemmer og alle andre som er interesserte i å se mer om rasen. Leieprisen er kr 150,- som dekker all porto. Leietid er maks 3 uker. Ta kontakt på tlf eller mail for leie av filmene. FOTO: MONA BØHLE 4 5

4 STIKLESTAD 13. AUGUST 2005 Landsutstilling for kjøttfe i forbindelse med bygdadagen I mange år har Trøndelag Kjøttfeavlslag under Bygdadagen på Stiklestad arrangert kjøttfeutstilling. Mange eiere fant veien til Stiklestad for første gang i fjor høst da ble nest største rasen på utstillingen. TEKST MONA BØHLE Rundt 34 katalognummer fra i alt 7 raser var representert. hadde med 1 voksen okse, 4 ungokser, 2 kviger og 1 ku med kalv. Dommerne var Mogens Hansen fra Danmark og Christopher Lange fra NKA. Jorulf Lello var speaker under utstillingen. Ingrid Solbakken med Lilje av Vollum. Ingrid Solbakken fikk også utstillingens beste dyr som var ei Simmental ku. Utstillingen på Stiklestad har de siste årene vært den eneste i Norge. Vi har hørt rykter om at det ikke blir noen utstilling på Stiklestad neste år. Trøndelag Kjøttfeavlslag har fått ordnet med utstilling på landbruksmessen Agrisjå (tidligere kalt Trøndersk Landbruk) i Stjørdal som er august Håper mange interesserte finner veien også til Stjørdal i høst. Beste hanndyr av Katalog nummer 25 Mark av Ry 247 Født: 2. mai 2004 Far: Marco Morfar: Kumar av Hyllan Oppdretter: Margit og Sivert Stene. Eiere: Margit og Sivert Stene / Oksen ble solgt etter utstillinga. Dommerne sine kommentarer: Meget god bredde, litt krokete lemmer. FOTO MONA BØHLE Beste hunndyr av Katalog nummer 21 Lilje av Vollum 1043 Har med oksekalv etter Skovledet Ponto Født: 25. januar 1996 Far: Grædstrup Ivik (DNK) Morfar: Bergsteiger (DNK) Oppdretter: Nils Olav Moen. Eier: Ingrid Solbakken. Dommerne sine kommentarer: Flott kalv, noe feit, godt kjøttsatt, gode bevegelser. FOTO MONA BØHLE 6 7

5 OKTOBER 2005 NTG på tur til Østerrike Midten i oktober dro ei gruppe Grauviehavlere og ammekuentusiaster til rasens utgangspunkt, Tirol i Østerrike. Stupbratte fjellsider, grønne dalbunner og løvskog kledd i alle flotte høstfarger lå badet i lav kveldssol da vi nærmet oss Innsbruck. På flyplassen ble vi møtt av to vennlige tirolere med hver sin minibuss som fraktet oss de 120 kilometrene til basen vår, Hotel Alpina i Sølden, mot grensa til Italia. TEKST ARILD FALLINGEN OG MONA BØHLE Vertskapet har på slike turer mye de vil ha vist sine gjester og da må en starte tidlig om morgenen. Sola lyste fra høstklar himmel på de majestetiske fjelltoppene rundt. Den trange dalen åpnet seg og alle hotellene og overnattingsstedene kom til syne. Den lille landsbyen Sølden har 1300 faste innbyggere, men ikke mindre enn hotellsenger. Mer eller mindre alle lokalsamfunnene i denne delen av Alpene er innrettet mot turismen. Det var imponerende å se hvordan jordbruket og turismen var samenspleiset. Krav om pasteurisering av melka var ukjent. Derfor ble melka servert rett fra tanken. Med den plassen turismen har i dette området varierte melkeleveransen til meieriet fra gang til gang. Brattlendt terreng Første dagen var vi på sju besetningsbesøk. Vi startet med å kjøre videre inn i alpelandet hvor dalbunnen lå nesten like høgt som Galdehøpiggen. Fjellsidene var bratte, tidvis stupbratte, dalbunnene var smale og husene plassert slik at snøskred ikke skulle knuse dem til pinneved. Åker og eng var vanskelig å få øye på, det fantes heller ikke i den forstand vi er vant til. Opp gjennom fjellsidene stod det fremdeles mange høybuer (eller løer som vi kaller det i Gudbrandsdalen), noen av dem fremdeles i bruk. Her var det så bratt at de eneste redskapene som kunne brukes var ljå og håndrive. Graset ble tørket på bakken og enten lagt inn i høybuene eller fraktet ned til gården med løpestreng når det var tørt. Bøndene ville gjerne vise av foret sitt og høylåven sin. Her var det just ikke noe timotei og svingel i høyet. Det var mest hva vi vil kalle ugras og forskjellige urtetyper. Marikåpe og løvetann fantes i rikelige mengder. Strukturen i fôret var svært fin og når en tok det mellom fingrene og gned på det var det så sprøtt at det ble mest som støv. Små besetninger Besetningene var små, 5 6 kyr hos de minste og opp mot hos de større. De fleste så ut til å sette på alle kukalvene mens oksekalvene levde et langt mer usikkert liv. Var det et godt fôrår ble de satt på, var ikke året så godt ble de enten slaktet eller solgt til liv. Alle de besetningene vi besøkte første dagen hadde som kombinasjonsdyr. Årsmelkeytelsen var relativt lav kilo, men må sees i sammenheng med fôrstyrken. Fjøsstellet var ikke spesielt lettvindt. De fleste så ut til å holde på med spannmelking ennå, men en del hadde rørmelkingsanlegg. Krav om løsdrift så ut til å ligge langt fram i tid i dette området. Fjellbeite I Mellom-Europa og spesielt i alpeområdene er alle arealene i bruk. Arealene over skoggrensa har på mange måter samme status som allmenningsområdene i Norge. De som sokner til de aktuelle bygdelagene har beiterett i fjellet. Alle med beiterett utnytter den og er med på å holde landskapet åpent. Dyrene beiter opp mot 3000 meters høyde. Terrenget er bratt, i mange områder svært bratt, og derfor blir dyra sterke til beins. Formann med pondus Lunchen første dagen ble servert hos formannen i den østerrikske Tiroler Grauviehforeningen. Erich Scheiber, han hadde nettopp passert 70 år og var litt av en herremann. Han hadde en fin besetning, dyrene var velstelte og i godt hold. Veggene i fjøset var flisbelagte. I tillegg til storfe hadde han også griser, sauer og hester. Sauene vi så krever et eget avsnitt. Det var en type sau vi ikke har i Norge. Ikke var de spesielt kjøttfulle heller, og med store, hengende ører og en voldsomt kraftig nese kan de prise seg lykkelig over at de ikke hadde anledning til å se seg selv i speilet. Da vi var der var det mange nyfødte lam å se. På spørsmål om hvorfor de ikke lammer om våren slik normale sauer i Norge gjør, fikk vi som svar at denne sauerasen får 3 sett med lam i løpet av to år. Scheiber oste av autoritet. Vi traff han igjen på dyreauksjonen den siste dagen og da så det ut til at han kontrollerte det meste. Da det var smått om bud så det ut til at han pekte på folk og mer eller mindre påla de å by for å få liv i en død forsamling. I hjemlandsbyen hans, Obergurgl, hadde han to hoteller. Vi ble bedt med på det nyeste og fineste, Hotell Edelweiss og fikk servert en nydelig lunch med rikelig både av mat og drikke. I tillegg til hotellene i landsbyen har han en finger med i spillet på flere av hotellene i Sølden. Fra fjell til lavland Turen videre gikk opp mot et fjellpass på grensa mot Italia. Nesten oppe på toppen stod det 2509 m.o.h. på et skilt. I disse områdene beitet dyr regelmessig. Kom det snøfall midtsommers kunne dyrene trekke over på italiensk side og ta seg videre ned i dalen på feil side av grensa. Både politi og tollmyndigheter måtte til for å få de tilbake og kunne være både byråkratisk og tidkrevende. Etter å ha kommet tilbake fra fjellpasset gikk turen ned mot låglandet. Etter som vi nå hadde kommet ned til et nivå hvor grovfôr kunne høstes maskinelt og arealene gjødsles med kunstgjødsel fikk vi også se dyr som var både større og mer velfôret. Samtidig med at størrelsen økte, økte også melkeavdråtten. Her kom vi inn i besetninger hvor årsytelsen var i nærheten av 6000 kg. Vi var innom fru Reinhold Hausegger. Her som over alt i Østerrike ble vi møtt med stor gjestfrihet. Et flott gårdsanlegg med nye hus og flislagte vegger i fjøset. Inne i dette fjøset så vi en ung okse som vi skulle få se igjen på auksjonen neste dag. Småkaren var knapt årsgammel og i meget god stand. I tillegg hadde han en bakende og rygg som gjorde at fruen i huset håpet han ville tilføre husholdningen en pen pengeslump dagen etter. Ammekyr Første stopp neste dag var en melkebesetning i utkanten av Innsbruck. Her var klimaet så godt at de kunne dyrke maisensilasje på egen grunn. Nesten uten unntak er det mulig å se med egne øyne hvor kraftig og næringsrik kost dette er. Alle dyrene var meget fine, og melkeytelsen lå på et nivå som nesten tilsvarer gjennomsnittet i Norge. Forskjellen var at det her var vesentlig mer kjøtt på dyrene enn hva vi finner i norske melkefjøs. Etter nok en runde med livets vann gikk ferden videre til den eneste rene ammekubesetningen vi besøkte. Dette var en relativt nyetablert beset- 8 9

6 ning med mordyr der det hovedsakelig var Grauviehblod. Ennå hadde de en håndfull Gallowayer men målet var å få en ren Grauvieh- besetning så snart som mulig. Å se disse dyrene, en skjønn forening av nyfødte kalver og stolte mødre, gå på et saftig høstbeite med bratte alpefjell og ei varmende formiddagssol var som manna for sjelen. Dyrene sørget for roen og harmonien, landskapet og været for de storslåtte kulissene. Kan det tenkes noe mer meningsfylt enn å holde på med ammekyr? Her så vi også et enkelt fjøs, krypinn som mange falt for. Det var bygd opp av rundbuer av stål som var forankret i bakken med spyd. Over stålrammen var det trekt presenning som var festet til underlaget med en kombinasjon av hemper og strammebånd. Huset var såpass stort at det var plass til et fôrbrett samt at det var liggeplass til alle dyrene der. Huset var produsert i Tyskland og det så ut til å være langt mer tilpasset dyrehold enn mange tilsvarende hus vi finner i Norge. Merkevarebygging I restauranten i toppen av Bergislbakken, kjent fra hoppuka, fikk vi servert en av de lokale delikatessene, Almosch, saltet og speket kjøtt i syltynne skiver. Råvaren kommer fra Gråfeokser som har vært på fjellbeite. De slaktes etter at de blir tatt ned fra fjellet tidlig om høsten. Etter å ha gått på fjellbeite er kjøttet meget mørkt samtidig som den varierte blandingen av urter og gras setter en helt spesiell smak. Vertskapet håpet at de kunne bygge et solid merkenavn på denne spesialiteten etter hvert. Målet var at det kunne bli en storfevariant av Parmaskinka. På seminstasjonen Birkenberg ble seks Grauviehseminokser leid fram på rekke og rad. Godt var det å se at de tenkte på smittefaren. Det var trukket en strek på asfalten. Dit og ikke Turdeltakerene. I alt var det 153 som skulle auksjoneres bort denne dagen. lengre var det lov å gå. Oksene var av litt varierende kvalitet, noen av de skikkelig gode, andre litt for melketypiske, men det var noe for ethvert ønske. Auksjon Hele tredje dagen var satt av til auksjonen. Dette er som folkeforlystelser å regne i Mellom-Europa. Her kommer gammel og ung, kjøpere og selgere i en skjønn forening. En visningsring i midten med oppbygd amfi rundt. Her var det viktig å komme til rett tid, for det ble smekkfullt før alle hadde kommet inn. Som ramme rundt disse auksjonene er det massevis av boder hvor en kan få kjøpt utstyr både til ku, hest og hund samt mye annet rart. Første post på programmet var kåring av salgsoksene. Her var det skikkelig spredning. Mange var virkelig fine, men også overraskende mange holdt ikke mål. De dårligste ble kåret som slakteokser. Det viste seg under den etterfølgende auksjonen at det var meget godt samsvar mellom hva som ble oppnådd i pris og kåringsresultat. Raselagsformann Erich Scheiber holdt en flammende appell og gjorde oppmerksom på at det var storfint besøk fra Norge. Samtidig sa han i klare ordelag at han ikke forstod hvorfor nordmenn hadde kjøpt sæd fra Danmark all den tid det var mulig å få, etter hans oppfatning, bedre avlsmateriale fra Østerrike. Men han håpet samtidig at nordmennene etter å ha fått sett dyrene i sine opprinnelige omgivelser ville kjøpe avlsmateriale i rasens hjemland. Høye priser Først ut i ringen var oksene. Det ble oppnådd høyst respektable priser på flere av oksene. To stykker gikk for 6000 Euro hvilket tilsvarer norske kroner. Den unge håpefulle fra fru Reinhold Hausegger gikk for fine Euro, om Ku som skal auksjoneres bort. lag norske. De beste oksenes videre skjebne er et framtidig liv som bedekningsokser hos forskjellige feavlslag rundt om i Tirol. Bak hvert av disse lagene står det om lag 300 kyr. Hver av disse heldige oksene skal derfor teoretisk få muligheten for en tur til himmels nesten hver eneste dag. De blir brukt i disse feavlsalgene i to sesonger. Gir de godt avkom, kan de bli solgt til et annet lag, hvis ikke blir de slaktet. Seminstasjonene kjøper også okser på slike auksjoner, men denne dagen var det ingen som ble solgt slik. Det som kanskje overrasket mest var prisen som ble oppnådd på slakteoksene. Disse gikk for 1000 Euro, en pris som etter min vurdering oversteg slakteprisen. Vi fikk fortalt at slaktepris for ung okse lå i størrelsesorden 1.5 Euro per kilo. Sannsynlig er det store tilskudd i forbindelse med antall dyr en har i besetningen ved årsskiftet. Byråkratene i Brussel har nok også sine telledatoer. Kyr Etter at oksene var solgt var det førstegangskalverne som kom inn i ringen Kjøperne her var en skjønn forening av italienske krøtterhandlere i svart dress og lokale bønder i loslitte gensre. Den best betalte kua hadde kalvet for tre uker siden og gikk for 3200 Euro hvilket tilsvarer nesten norske kroner. De dårligste gikk for vel 1000 Euro. Neste post på programmet var kvigeauksjon. Dette var kviger som nesten var kalveferdige. Store flotte dyr som helt sikkert vil gi den nye eieren mye glede. Den dyreste gikk for 3600 Euro, om lag norske kroner. Dette er priser en svært sjelden oppnår på kalveferdige norske kviger uavhengig av om de skal bli melkekyr eller ammekyr senere i livet. Tilbake til høsten Mett av storslåtte opplevelser og inntrykk ble vi neste morgen i nattemørket på veg til flyplassen stoppet av politi. Det var ikke bare å kjøre videre, for noen i baksetet hadde glemt å feste setebeltet og det kunne ikke gå upåaktet hen. Opprinnelig skulle hver passasjer betalt 35 Euro i bot, men vår lokale ledsagere greide å prute prisen ned til 35 Euro for hele bilen etter som det var storbesøk fra Norge som han hadde foran seg. Det er bra det er noen som passer på oss. Etter å ha tatt forvell med vertskapet vårt i Tyrol gikk turen heimover via Wien og videre til Gardermoen. Der var tåka tykk som en graut, så plutselig var vi tilbake til senhøsten med guffent vær hvor det er bedre å være inne enn ute. Samtlige i reisefølget var etter at vi var kommet tilbake på norsk jord skjønt enige om at det hadde vært en fin tur. Drømmevær og en enestående natur med massevis av trivelige folk og mange fine dyr. Det ble spandert mye god mat og drikke når vi var på besetningsbesøk. Mange unge var med og sette preg på auksjonen. Embryo interessert? Raselaget vil i løpet av våren/ sommeren 2006 prøve å produsere embryo. Dette vil skje i samarbeid med GENO. GENO vil distribuere og selge embryoene. For spørsmål og bestilling ta kontakt med: Arild Fallingen tlf eller GENO tlf For mer informasjon om embryo av besøk vår hjemmeside

7 Tolv år i Norge hva har skjedd? TEKST OG FOTO VEGARD URSET I følge avlsplanen for kom de første dyrene av rasen til Norge i Rasen er med andre ord veldig fersk her til lands. Det tok åtte år fra det første dyret tok sitt første steg på norsk jord til det ble vedtatt en avlsplan for rasen. Som for mange av de andre kjøttferasene har tiden fram til en vedtatt avlsplan vært preget av avlsarbeid på besetningsnivå. Dersom de enkelte medlemmene har ulike mål og ønsker for hvordan rasen skal være, vil man risikere at rasen totalt sett står «på stedet hvil» med tanke på avlsmessig framgang. I 2001 var antallet rasereine kyr i Storfekjøttkontrollen 61 mens det i 2004 var økt til 102. Dette er en prosentvis stor økning på så få år! Matadorer I en oppbyggingsfase vil enkeltavlere styre livdyrmarkedet, noe som fører til at de fleste besetninger er i nær slekt med disse. For etablerte raser er det viktig at det er genetiske bånd mellom besetningene for å få beregnet sikre avlsverdier (fjerne besetningseffekten). For raser som er i en oppbyggingsfase er det derimot en ulempe etter som alle er i nær slekt og man blir avhengig av å innhente ubeslektet materiale. For Tiroler Grauvieh har det hovedsaklig blitt importert sæd fra Østerrike og Danmark. Men i enkelttilfeller har denne importen ført til enda mindre genetisk variasjon, altså mot sin hensikt. For eksempel har det blitt brukt totalt 650 doser av Bergsteiger og 450 doser av Søgård Harbour i Norge. Sett i forhold til at det er i overkant av hundre reinrasa mordyr av Tiroler Grauvieh i Storfekjøttkontrollen (minst 15/16 raserein) sier det seg selv at disse to oksene vil komme igjen i slektstreet til de fleste dyrene to ekte matadorer med andre ord! Vi får bare håpe at de ikke innehar noen arvelige defekter som med tiden vil komme til uttrykk. Men det er heldigvis ikke ekstremt mange stambokførte sønner etter disse to oksene. Bergsteiger har fire stambokførte sønner mens Søgård Harbour har tre stambokførte sønner. Men dersom de i krysning blir brukt til framkryssing mot reinrasa er den omfattende bruken av disse likevel et problem. Bergsteiger er for eksempel far til 65 levende hunndyr og morfar til 46 hunndyr registrert enten i Kukontrollen eller Storfekjøttkontrollen. Genetisk variasjon Det finnes 160 stambokførte okser av i det norske stambokregisteret. Det vil si både importerte seminokser og norske bedekningsokser (levende og slakta). Av disse er 154 av oksene født etter Med et gjennomsnittlig generasjonsintervall for kjøttfe i Norge på i overkant av fem år vil det si at cirka 70 okser blir satt på til avl per generasjon. Det er ganske bra med tanke på genetisk variasjon. MEN mange av oksene er i nær slekt. Det er 62 fedre til de 160 stambokførte oksene. Det er med andre ord i gjennomsnitt 2 3 stambokførte sønner per far. Flest stambokførte sønner har 7963 Kumar av Hyllan. Han er far til ti prosent av de stambokførte oksene. Hvis jeg ikke tipper helt feil, går den oksen igjen i stamtavlene til mange kyr. Semin Sæden som har vært tilbudt har kommet fra østerrikske og danske okser. Det er to grunner til å bruke importsemin; øke den genetiske variasjonen (unngå innavl) og ikke minst forbedre det norske avlsmaterialet. En del av oksene det har vært importert sæd fra har vært ungokser. I disse tilfellene vet man ingen ting om avkommene til oksen, bare dyrets egne prestasjoner og andre slektninger. Skal man først importere bør man vite at oksen blant annet ikke gir kalvingsvansker eller avler arvelige skavanker. Import av sæd fra ungokse kan være dyrkjøpt erfaring. Heldigvis ser det ut til at ingen av de importerte «ikke avkomsgranska» oksene har hatt med seg ekstremt negative egenskaper. MEN det er et stort sjansespill! Avlskjerne Ved utgangen av 2004 fantes det 102 mordyr av i Storfekjøttkontrollen. Disse var minst 15/16 raserein (93,75 %). Av de 102 kyrne var 90 dyr stambokført. Sammenlignet med mange andre raser er dette en høy prosentandel. Men mange kyr er ikke registrert i Storfekjøttkontrollen, bare i husdyrregisteret. Disse bidrar ikke med noen ting i avlsarbeidet! Det finnes også en del kyr i Kukontrollen til Tine. Dette kan logisk forklares med at Tiroler Grauvieh er en kombinasjonsrase og at mange melker kyrne. De hører da logisk hjemme i Kukontrollen, men vil ikke bidra i noen statistikker i Storfekjøttkontrollen med mindre de blir registrert begge steder. For en rase som egner seg både som ammeku og mjølkeku er det et problem at det ikke finnes én kontroll for alt storfe i Norge. Fenotypetest av i Norge Det har to ganger blitt gjennomført fenotypetest av -okser i Norge. Testomgangen 2003/2004 var det plass til tre okser på grunn av at testkapasiteten på Staur ble utvidet med ti plasser uten at det var budsjettert med denne økningen. De «nye» rasene fikk da tilbud om å teste tre okser for egen regning. Den andre gangen var høsten 2005 da raselaget ba om å få en forkortet test slik nye raser har krav på i følge avlsplanen. Men hva er hensikten med en fenotypetest? I en fenotypetest setter man okser i et likt miljø for å avdekke de genetiske forskjellene hos dyrene for egenskapene som testes. Man rangerer så oksene ut fra hvor interessant de er som avlsdyr. Hva skjer så når man tester tre dyr slik det ble gjort det første året? Jo, en okse er rundt gjennomsnittet, en okse er bedre enn gjennomsnittet og en er under gjennomsnittet. I tillegg ble alle brukt videre i avl. Det man sitter igjen med etter en slik omgang er at vi vet fint lite om dyrene på grunn av at så få ble testet og etter som alle gikk videre til avl, er det ingen seleksjon (utvelgelse). Min påstand er at fenotypetesten i de to tilfellene mer har fungert som markedsføring og utstillingsvindu for rasen enn et reelt avlstiltak. Ingen av oksene har vært tatt ut til semin, noe jeg mener er riktig da disse ville fått veldig mange avkom i Norge og dermed økt fare for innavl i seinere generasjoner. Helt greit så langt På de tolv årene rasen har vært i Norge har antallet dyr steget kraftig, noe som tyder på at mange finner rasen interessant. Det er ingen som begynner med noe nytt uten å ha innkjøringsproblemer, det være seg å begynne å drive gård, starte eget firma, men også starte opp avlsarbeide på en ny rase. Mye har vært gjort bra, mens noe kunne vært gjort annerledes. Det har vært for stort fokus på å fortest mulig øke i antall dyr uten at det har vært stilt strenge nok krav til dyrene som har blitt formidlet, noe som er fristende ved stor etterspørsel. Det har vært litt for lite fokus på genetisk variasjon (enkeltokser som går igjen for ofte) og det har ikke vært noen tydelig og langsiktig strategi på hva det skal legges vekt på ved import

8 TEKST OG FOTO VEGARD URSET Klare målsetninger Det første man må gjøre er å sette mål for rasen. Hvordan ønsker vi at ei ku av skal være i framtida? Skal det satses på kjøttproduksjonsegenskapene til rasen, eller reindyrke Tirolerkua som ei mjølkeku? Eller skal vi si som Ole Brum; «ja takk, begge deler»? Svaret dere gir må gjenspeiles i alt dere gjør alt fra hva slags type okser dere importerer sæd fra til hvilke kyr dere setter på til avl i egen besetning. Det samme gjelder for enkeltegenskaper. Det hjelper ikke å sette seg mål hvis man ikke gjør noe for å nå de. Men for å vite om man oppnår målene må man ha et verktøy for å måle dette. Storfekjøttkontrollen er dette verktøyet for kjøttfe i Norge. Økt oppslutning om Storfekjøttkontrollen er helt avgjørende for framgang i avlsarbeidet. 1. Oppslutning om kontroll Avlsarbeid går ut på å plukke ut dyrene som gjør kommende generasjoner best Her står vi. Hvor går vi? Forrige artikkel tok for seg de tolv årene rasen har vært i Norge. Denne artikkelen tar for seg Tiroler Grauvieh i årene framover. Hvilke ønsker har vi for rasen og hvordan skal vi nå disse målene? Viktige arbeidsoppgaver i årene framover 1. Oppslutning i kontroll 2. Registreringer av egenskaper 3. Import fra okser med gode og veldokumenterte egenskaper og 4. Bygge opp en mordyrstamme med bred variasjon i slektskap mulig. Den enkleste måten å finne ut hvilke dyr dette er, blir å se på dyrets egne prestasjoner. Men pretsasjonene skyldes både dyrets arveanlegg og forholdene dyret har levd under. To eneggede tvillinger oppstallet under helt forskjellige forhold vil kunne vise totalt forskjellige prestasjoner, både med tanke på tilvekst, lynne og helse. Men de har med seg de samme arveanleggene, noe som gjør at avkommene vil bli like gode. Derfor er det stor usikkerhet knyttet til å bare se på selve dyret. Det er med andre ord viktig å ta hensyn til slektningers prestasjoner ved utplukk av avlsdyr. Jo flere beslekta dyr det finnes opplysninger om, jo bedre blir det å avdekke hvor god dyret er for egenskapen genetisk sett. For kommende generasjoner er det bare arveanleggene som teller! Oppslutning om en felles kontroll er helt avgjørende for å lykkes med avlsarbeidet. Dyr som ikke er med i Storfekjøttkontrollen bidrar ingen ting til avlsarbeidet. 2. Registreringer av egenskaper Med oppslutning menes ikke bare at dyrene er registrert i Storfekjøttkontrollen, men også at det blir lagt inn opplysninger, som slakteopplysninger og vektopplysninger. er en rase som ikke avler ensidig for tilvekst. Egenskaper som kalvingsvansker, lynne, fruktbarhet og helse er viktig. Disse egenskapene er ikke like arvelig som tilvekst og slakteegenskaper og det trengs store mengder med registreringer for å få sikre tall. Det er derfor veldig viktig at slike opplysninger blir registrert hvis man noen gang i framtida har tenkt å ta egenskapene inn i avlsarbeidet. 3. Import Sæden som finnes av baseres på utenlandsk semin. Oksene det importeres sæd fra bør være god for de egenskapene dere ønsker å vektlegge. Selv om oksen har høy samlet avlsverdi i utlandet, er det ikke dermed sagt at det er slike dyr vi ønsker i Norge. Det kommer helt an på hvilke egenskaper som vektlegges i den samlede avlsverdien i hjemlandet. I tillegg til at oksen skal være god for de ønskede egenskapene, må det også være en viss sikkerhet på avlsverdiene. En ungokse har man svært lite informasjon om, mens man ved å vente noen år til oksen blir ferdig avkomsgransket vet betydelig mer. Siden oksen har fått egne avkom er det også lettere å avdekke om han er bærer av arvelige defekter. Det er bare Østerrike som har avkomsgransking på Tiroler Grauvieh. Det vil selvsagt finnes genetisk gode dyr i andre land som det kan være verdt å importere sæd fra. Men man må være klar over at en løper en langt større risiko og at avlsverdiene for «bruksegenskapene» har svært lav sikkerhet. Nå skal det sies at det stort sett er få avkom etter hver avkomsgranska okse i Østerrike, men det er bedre enn ingenting. I tillegg til å importere for å få avlsmessig framgang er det også viktig å tenke på genetisk variasjon (unngå innavl). Importér heller 50 doser fra fem okser per år enn 250 doser fra én okse i året! Motordeler! Det lønner seg å kjøpe reservedeler hos oss. Ring gjerne og spør om pris! 4. Større mordyrstamme For en rases langsiktige overlevelsesevne bør antall avlshunndyr være på minst 200 kyr og med stor variasjon i slektskap. Et avlshunndyr vil si ei ku som gir avkom som også går videre i avl. For som har enkeltokser som har gått igjen litt for ofte i stamtavlene bør tallet være høyere. Før man i det hele tatt skal begynne å tenke på et nasjonalt avlsarbeide for rasen bør kutallet i Storfekjøttkontrollen økes til godt over to hundre reinrasa kyr. Men ikke sats på å øke dette tallet fortest mulig! Dyr med uønskede egenskaper bør ikke settes på videre i avl. Nasjonalt avlsarbeid. Når? Når kan man begynne å beregne avlsverdier og når kan man begynne å tappe sæd i Norge? Det vil med andre ord si når kan vi begynne med et nasjonalt avlsarbeide? For å få avlsverdier som man kan stole på, bør det være minst 200 dyr. Det bør være genetiske bånd mellom besetningene for å beregne avlsverdier. Man er derfor avhengig av økt seminbruk for at fedre går igjen i flere besetninger. Er vannpumpe og slanger i orden? Hva med ny lastersentral? Vi har mange muligheter. Dersom norske okser skal gå i semin, bør det være med det formål at de også skal brukes i renavl, ikke bare på krysninger. Antallet dyr bør være såpass stort og med stor variasjon i slektskap at man unngår innavl dersom man setter en norsk okse i semin. Det mest kritiske med innavl er ikke slektskapsparingen i seg selv, men dens negative effekt på egenskapene. Først og fremst påvirker innavlen bruksegenskaper som overlevelsesevne, livskraft og fruktbarhet. Arvelige defekter vil komme til syne ved innavl mellom to som er bærere, men som selv ser friske ut. Med å sakte men sikkert bygge opp en mordyrstamme av tilfredsstillende antall dyr, stor spredning i slektskap og solid dokumentasjon har man fått et vanvittig godt utgangspunkt for å lykkes som framtidig rase i Norge. Bytt oljefilter, hydraulikkfilter, dieselfilter og luftfilter nå! Våren er her! fax Økonomi-deler AS

9 Hanndyrsida i en besetning Dette gjør at «alle» dyra har de samme sterke og svake sidene genetisk. Avlsarbeid blir dermed vanskelig, og import av gener er derfor helt nødvendig. med Tyroler Gråfe Som alle vet er Gråfe en rase med en liten mordyrstamme i Norge. Det er også dermed en rase det blir solgt mye livdyr mellom besetningene i. Dette gjør at det blir et smalt genetisk spekter, og at dyrene har nære slektskapsbånd. AV KRISTIAN HEGGELUND RÅDGIVER STORFE GILDE HED-OPP Avlsokse eller semin Alle som driver med gråfe må for sin egen del og for rasens del, bruke en del semin og importerte gener. De importerte genene må rasens avlslag sørge for at er av nødvendig kvalitet, og er ubeslektet med opprinnelig stamme. Det vil være en fordel for hver enkelt oppdretter at han sørger for å få så stor genetisk spredning som mulig på sine mordyr. Samtidig har vi den praktiske og økonomiske sida av dette, og det er at det ofte er noe vanskeligere å inseminere ei ammeku. Dette kan komme av oppstallingsforhold, og hormonelle påvirkninger grunnet en sugende kalv. Man bør av denne grunn ha en okse til å gå etter de som er inseminert. Et praktisk tips vil være å inseminere i to brunstperioder etter kalving, og så la oksen slippe til etterpå. Da er det selvsagt en fordel å ha så konsentrert kalving som mulig. Denne oksen bør være av god genetisk kvalitet, og helst ubeslektet med mordyra. Har du renraset gråfe og skal henge med på livdyrmarkedet, må semin brukes på 30 50% av mordyra for å få et variert genmateriale i mordyrstammen. Raselaget må ha 3 4 forskjellige seminokser å by sine medlemmer hvert år. Avlsoksen En avlsokse skal selvsagt være renraset og stambokført. Den bør også være av den beste tredjedelen i sin årgang fra den besetningen den kommer fra. For å få til en slik rangering må den være ungdyrkåret. Oksen skal være håndterbar og ikke vise nervøse eller aggressive tendenser. Dette blir også sjekket i ei kåring. I ei kåring blir oksen veid, ekstriørbedømt, og ultralydmålt på kjøtt. Kryssarealet blir også målt. Opplysningene blir så lagt inn i et dataprogram, og oksene i en besetning blir rangert etter rasens avlsmål. Med et så smalt genetisk spekter som Gråfe har, skal ikke en avlsokse brukes i en besetning mer enn to år. Deretter bør den slaktes eller selges til en krysningsbesetning, slik at den ikke får for stort innslag i rasen. Er det en meget god okse kunne den vært brukt videre selvsagt, men bør ikke bli det fordi det er så få dyr i Norge. Situasjonen hadde vært en helt annen hvis populasjonen i Norge hadde vært på ca. 500 mordyr. Egenskaper som bør vektlegges framover Gråfe har sine fordeler i at det er en rase som mjølker bra, det er også et lite dyr som dermed har små vedlikeholdskostnader. Det klassifiserer seg bra, og har relativ sen fettutvikling. Tall tyder på en gjennomsnittlig klassifisering på ca. R+, og ei anbefalt slaktevekt på 320 kg på okser. Disse egenskapene må minst holdes på dagens nivå. Mitt inntykk er at tilveksten har et forbedringspotensiale. Synes også å registrere at rasen har relativt høge fødselsvekter i forhold til størrelsen på mordyret. Det er også registrert en del kalvingsproblemer. Dette er ting som må vektlegges i egen besetning, men også av raselaget. I tillegg rapporteres det om en del trøbbel med voksne avlsokser, som blir revirhevdende og vanskelige å ha med å gjøre når de går med kuflokken. Rasen må derfor se på lynne nærmere. Det er mange hensyn å ta når man skal drive avlsarbeid, spesielt på en rase som ennå har såpass få dyr i Norge. Men med et godt grunnarbeid har jeg stor tro på at rasen vil få større utbredelse i Norge, og ikke minst bli en rase som er populær å bruke i krysningssammenheng. For det er nok krysningsbesetningene som er og vil bli de som produserer størst mengder av storfekjøtt på ammeku framover. Men god kryssingsavl er avhengig av genetisk framgang i de renrasede besetningene i Norge. KUHN MOBILE MASKINER FOR STRØING OG FÔRING Kuhn kan tilby et allsidig spekter av mobile maskiner for strøing og fôring. Fra enkle maskiner for strøing til selvgående maskiner med selvlessing og fôring. Dette er maskiner som er gjennomprøvd gjennom mange års erfaring og bruk i andre europeiske land. I god Kuhntradisjon er de bygget for å tåle daglig bruk. BE OM TILBUD! Primor Super. KUHN PRIMOR 3560 Kuhn Primor Strømaskin Primor strømaskiner finnes både som 3 pkt. montert og som slep. Primor 3560 kan både strø og fôre ut rundballer. Alle Primor strømaskiner leveres med standard utblåsnings rør som kan strø opptil 18 meter ut til siden. De kan også leveres med dreibart utblåsningsrør med kastelengde 13 meter. Maskinene kan også leveres med et spesielt kutteaggregat for oppkutting av halm inne i kyllinghus m.m. Snittelengde ca 7-8 cm. KUHN FULLFÔRVOGN KUHN Fullfôrvogner Euromix II er vogner i størrelsene og 18 m 3. De har alle 2 horisontale skruer med kuttekniver og motkniv. Leveres standard med bl.a. elevator på en side, elektrisk styring, veieprogram og hydrauliske bremser. Vognen kan lesse av på begge sider samtidig. 16

10 Seminsesongen 2006 Raselaget har foretatt ny import av fem avkomsgransket okser fra Østerrike for kommende inseminasjonssesong. NALUS NOR Nasjonalt # AT Født: F: Natusso (AUT) FF: Nathan (IT) MF: Carolus (AUT) Avkomsgransket okse som gir lette kalvinger, men døtre som ofte har kalvingsvansker. Gir døtre med høy melkeproduksjonsevne. Gir sønner med tilvekst rundt middels, men god EUROP-klassifisering Pris kr 365,- DINOS NOR Nasjonalt # AT Født: F: Dogan (AUT) FF: Dichter (AUT) MF: Donko (AUT) Avkomsgransket produksjonsokse som gir døtre med høy melkeavdrått og sønner med gode kjøttproduksjonsegenskaper. Anbefales ikke brukt på kviger da den gir noe kalvingsvansker, men døtrene kalver lett. Sterke eksteriørindekser. Pris kr 405,- DISSU NOR Nasjonalt # AT Født: F: Dirus (AUT) FF: Dichter (AUT) MF: Emil (IT) Avkomsgransket jevnt over god okse uten spesielle svakheter. Kalvingsvansker og frukbarhet rundt gjennomsnitt. Bedre enn gjennomsnittet for melk- og kjøttproduksjonsegenskaper. Pris kr 295,- For spørsmål og bestilling ring GENO på tlf Bestillingsgebyr på kr 250,- kommer i tillegg pr. bestilling. Du finner sædruten og mer informasjon på alle seminoksene på hjemmesiden vår: DEVIS NOR AT Født: F: Deneus(AUT) FF: Detlev (AUT) MF: Elefant (AUT) Avkomsgransket okse med sterke avlsverdier for melkeproduksjonsegenskaper. Gir noe kalvingsvansker, men døtrene kalver lettere enn gjennomsnittet. Noe under middels for kjøttproduksjonsegenskaper. Pris kr 295,- CAPUSSO NOR Nasjonalt # AT Født: F: Caper (AUT) FF: Capri (AUT) MF: Natusso (AUT) Avkomsgransket okse med positive kjøttproduksjonsegenskaper. Noe svake avlsverdier for melkeproduksjonsegenskaper,eksteriør og døtrenes kalvingsvansker. Gir lette kalvinger. Pris kr 295,- Tidligere importerte okser som er tilgjengelige: DOLDUS NOR Nasjonalt # AT Født: F: Dolf (AUT) FF: Damos (AUT) MF: Emil (IT) Østerriksk stjerneokse som spesielt utmerker seg med god morfarseffekt. Gir døtre med særdeles god melkeevne og lette kalvinger. Gir avkom med god kjøttproduksjonsevne. Oksen gir svært lette kalvinger. Pris kr 275,- REJSBY UNPLUGGED NOR Nasjonalt # DNK Født: F: Søgård Polle (DNK) FF: Lillevang Heros (DNK) MF: Ilsted Halifax (DNK) Ny lovende dansk okse. Har satt rekord for tilvekst i test for rasen (1864 g/dag) Forventes å gi avkom med høy tilvekst og døtre med høy melkeproduksjonsevne. Oksen er positiv på døtrenes kalvingsvansker, men noe svak for døtrenes fruktbarhet. Vekt ved 13 måneders alder: 728 kg Pris kr 270,

11 På gardsbesøk i Rennebu TEKST OG FOTO HELENE HANSET WILLA Rennebu kommune ligger i Sør-Trøndelag med Berkåk som kommunesentrum. For å komme til tettstedet Rennebu må en ta av fra Berkåk og kjøre ned mot Orkdal. Målet for turen var å besøke besetningen til Magne Jostein Hoel og besetningen til Margit og Sivert Stene. Her diskuteres rasen tirolerbønder mellom i driftsbygningen til Magne Jostein Hoel. Fra venstre Magne Jostein Hoel, Sivert Stene og Jan Einar Willa. Margit Stene steller i fjøset på gården Ry, mens små og store dyr følger intresserte med. utlandet i 1996, har de lagt inn embryo med jevne mellomrom. Bevisst avlsarbeid er viktig for å unngå innavl, fornye avlsmaterialet, og avle frem mange nye gråfe med gode kvaliteter. Etter enda mer Tiroler prat bønder i mellom, deilig middag og dessert, innså vi at vi begynte å få dårlig tid med tanke på gardsbesøket hos Magne Jostein Hoel. Margit og Sivert kjørte foran og viste vei, mens vi fulgte på hjul. Bilen vår ville ikke opp bakken mot gården til Hoel, til tross for at han hadde brøytet den opp og stødd flere ganger denne dagen, i påvente av vårt besøk i snøføyken. Vi fikk sitte på med Sivert siste biten opp. Magne Jostein Hoel og kona Torild hadde også en veldig flott gård, og bodde i et stort rødt trønderlån på en liten bakketopp. Når det blåser mindre snø må det være en nydelig utsikt nedover dalen derifra. Gården heter Øver- Hoel og også denne gården er mange hundre år gammel. Ekteparet Hoel har drevet den siden Magne Jostein er i slutten av 60 årene, men driver fortsatt med. Alle dyrene hans er renrasede gråfe, og alle var særdeles flotte og rolige dyr. Han forteller at han lenge har hatt 10 ammekyr og 1 okse, mens han nå har igjen bare 6 ammekyr og oksen. Likevel var det mange dyr i fjøset hans, mest oksekalver. Forrige vår hadde han nemlig bare fått oksekalver, hvilket nesten er godt gjort! Likevel var ikke dette så gunstig, med tanke på livdyrsalg. Det vil gå sakte å øke antall mordyr av rasen hvis dette blir en vane, så dersom det ble slik i år også måtte han ta seg en alvorsprat med oksen sin! Hoel har prioritert bruk av egen okse i mange år, og synes dette har fungert godt. Han har en okse han kjenner godt og kan stole på, hvilket forenkler mye av arbeidet omkring parringen o.l. Om sommeren har han alle dyrene sammen på eget beite, og oksen får gjøre jobben sin. På denne måten får han kalvinger på vårparten hovedsaklig i april. Også på denne gjeve gården blir vi invitert inn og får tilbud om kaffe. Ute har vinden tiltatt i styrke utpå ettermiddagen, så det er dessverre ikke mulig å få tatt bilder fra gården utvendig. Magne Jostein var av de første som startet med gråfe her i landet. Han var ikke av dem som importerte dyr, men han fikk kjøpe førstegenerasjons kalver fra de importerte Tiroler kyrne til Nils Olav Moen. Hoel har over hodet ikke noe negativt å si om rasen, og nevner de samme fordelene med Tiroler Grauvieh som det ekteparet Stene trekte frem. Etter en altfor kort stund på besøk måtte vi starte på hjemturen. Denne dagen gikk uhørt fort og tiden ble noe feilberegnet, men slik er det vel når en er i hyggelig selskap! Det er slett ikke usannsynlig at vi tar turen innom flere ganger, for vi føler oss hjertens velkomne tilbake til begge de vakre gårdene. Spennende var det utvilsom å se ulike fjøsløsninger, mange flotte renrasede gråfe, bli litt bedre kjent med andre NTG medlemmer, og få snakket om rasen med andre som er brennende engasjert i den. Hjemturen kunne starte, og vi var enda sikrere på at er rasen det er verdt å satse på! Magne Jostein Hoel har vært leder for NTG-foreningen i en årrekke og sitter per i dag i valgkomiteen. Sivert Stene sitter også i valgkomiteen og Margit Stene er nåværende kasserer. Alle er derfor hva vi kan kalle aktive og engasjerte medlemmer i Norsk. På gården til Margit og Sivert Stene skinte solen og himmelen var klar og blå, og det flotte stedet viste seg frem. Alle kom seg likevel raskt innomhus, da det blåste kaldt gjennom dalen så snøføyken sto denne dagen i februar. Inne var det derimot varmt og godt, hjemmelaget bakst og drikke ble servert, og praten gikk løst fra første stund. De kjøpte gården Ry i 1979, og bygde seg nytt bolighus noen år senere. Selve gården kan spores minst tilbake til tallet, og er et imponerende skue med gamlehuset inn mot vegen; et stort svart trønderlån i tømmer. Ekteparet Stene er i midten av 60-årene, men det skulle en slett ikke tro! Ikke bare har de en fjøs full av dyr, nei de har i tillegg en leiefjøs ved ett av nabobrukene hvor det også er mange flotte dyr. Ved årsskiftet hadde de ca. 20 ammekyr av i tillegg til en rekke okser, noen kviger, og småkalver. Rett og slett imponerende, selv om de snart vurderer å trappe ned litt grunnet arbeidsmengden. På slutten av 90-tallet ble melkekvoten solgt, og de første renrasede gråfedyrene kom på plass i De hadde kikket på disse artige dyrene hos Magne Jostein Hoel, og etter mange lovord om rasen bestemte de seg for å satse på den. Vi lurer på hvorfor dette var et naturlig valg for dem, og svaret lar ikke vente på seg mange positive faktorer blir forklart oss. er en lett kjøttferase og derfor ikke av den største på størrelse. Dette gjorde at den passet veldig fint inn i fjøset deres. Samtidig har de noe brattlendte og steinete beiteområder, hvilket gråfe utnytter godt og uproblematisk. Tyngre raser ville kanskje fått mer problemer på de tilsvarende beiteområdene. Dyrene har i tillegg gitt gode resultater på slakteoppgjørene, med meget lite fettrekk og god klassifisering. Dessuten lever gråfe lenge og kan ha opptil kalvinger gjennom livet. Ei ku i Østerrike levde til hun var 17 år og fikk 13 kalver! De statlige tilskuddene per dyr er forresten også de samme uavhengig type rase og størrelse. Det blir sagt at er en godlynt rase, og dette er de begge enige i. Likevel nevnes det at godlyntheten ikke alltid kommer helt av seg selv. Opprinnelig er dette en kombinasjonsrase fra Østerrike med både gode kjøtt- og melkeegenskaper, og den er et beskyttende flokkdyr av natur. Det kreves derfor regelmessig menneskelig kontakt for at de skal være folkekjære. Dyrene prioriterer også de menneskene de ser oftest og viser litt mer tilbakeholdenhet overfor såkalt «ukjente». Nettopp dette med lynne er noe ekteparet Stene prioriterer svært høyt i sitt avlsarbeid. De avler videre på de godlynte dyrene, mens de sender til slakt de dyrene som har mer uheldige tendenser. Dette arbeidet mener de er særdeles viktig siden de i tillegg driver med salg av livdyr. Det å selge livdyr som ikke er rolige og greie er ikke aktuelt i deres øyne. Det fører ikke noe positivt med seg verken for kjøper, selger, eller rasen som helhet. Heldigvis er de aller fleste dyrene rolige og godlynte. Vi besøkte begge fjøsene deres og fikk sett på alle de flotte dyrene. Mesteparten var renrasede, men de hadde i tillegg kjøpt inn noen andre kviger der de hadde tenkt å legge inn embryo av gråfe. Den ene av disse skulle få satt inn embryo neste kveld, så de gikk en spennende tid i møte fremover. En vet nemlig ikke om innsettingen har gått bra før ca 3 uker senere. Hovedsakelig har de brukt ulike okser og semin ved parring, men for å få inn nye blodlinjer etter at det ble ulovlig å importere livdyr fra Margit Stene sammen kyrne på Ry gård sommeren FOTO: SIVERT STENE 20 21

12 Gildebonde - og stolt av det 40 års merkevarebygging har gjort Gilde til landets desidert mest kjente og best likte merkevare på kjøtt. For andre året på rad ble Gilde kåret til Norges tredje best likte bedrift. 66 prosent av forbrukerne har Gilde som sitt favorittmerke på kjøtt og kjøttvarer Våre tilbud til medlemmer med storfe: Norsk Kjøttfe - eget varemerke for ammekuprodusenter Landskuet i Herning Danmarks nasjonale og internasjonale dyreskue 29. juni 1. juli 2006 er det 14. gang Danmark arranger sin største landskue i Herning mennesker har brukt å besøke utstillingen i løpet av de tre dagene. I 2005 var det over 2000 dyr og deriblant ca storfe. I fjor var det 14 forskjellige kjøttferaser pressenter og deriblant 12 + noen kalver. Herning utstillingen kan også by på mer en 300 utstillere av maskiner og redskap. Det er også mye show og oppvisninger med hester, og det er mange små dyr som kaniner, geiter, sauer, høner osv., så her er det rett og slett mye å se på. Du kan lese mer om utstillingen i Herning på denne siden: Lederen i den Danske Foreningen Pernille Rosborg har vært i kontakt med det Norske styret om vi vil komme til Landskuen i Herning i sommer. Pernille vil ordne med flere gardsbesøk om vi er interessert i det. Fint om medlemmene i NTG kan melde sin interesse om vi skal prøve å få til et opplegg til Danmark i sommer. Følg med på raselagets hjemmeside for mer informasjon. I 2004 ble Rejsby Uno kåret til beste kjøttfeokse. Oksen er født Far: Mor: Nydam Romeo Tanja av Allebrud Morfar: Bergsteiger Eiere: Pernille Rosborg og Per Christiansen Gilde Norsk Kjøtt har tjenester som bidrar til bedre produksjonsøkonomi og økt medlemsnytte. Ta kontakt med fagansvarlig for storfe i Rådgivning - faglig oppfølging innen foring, avl, hus og dyreflyt - storfekjøttkontroll og SAMPLAN Livdyr - omsetning av livdyr med dokumentasjon på helse og avl Avlsarbeid - pålitelig samarbeidspartner i avlsarbeidet som eier av testingsstasjonen på Staur - ungdyrkåring som avlstiltak. Lyst til å være med på laget? 22 23

13 Medlemskontingent 2006 Norsk Forening er medlem i overbygningsorganisasjonen Norsk Kjøttfeavlslag (NKA) som er en organisasjon for produsenter som driver kjøttproduksjon med kjøttfe og kjøttfekryssing. Ønsker du å bli medlem i Norsk Foreninga (NTG) kreves det også medlemskap i Norsk Kjøttfeavlslag (NKA). Medlemskapet vil blant annet gi deg følgende: Mulighet for deltagelse i faglig og sosial nettverk på flere plan: Gjennom sentralorganisasjonen og raselaget. Om ønskelig kan du få tilsendt en gratis informasjonspakke om Norsk og Norsk Kjøttfeavlslag med innbetalingsblanket for medlemskap. Fotokonkurranse Aktiv deltakelse i det norske avlsarbeidet på Norsk. Stambokføring. Norsk Kjøttfeavslags tidsskrift Kjøttfeavl fire ganger pr. år. Norsk Kjøttfeavlslags oksekatalog tilsendt årlig. Norsk s medlemsblad en gang i året. For bestilling eller spørsmål kan du gå inn på hjemmesiden vår eller ta kontakt med Norsk Kjøttfeavlslag tlf Medlemskontingenten i NKA og NTG for 2006 koster totalt kr 750,- Medlemskontingenten betales til: Norsk Kjøttfeavlslag Postboks HAMAR Kontonummer: FOTO: KJELL HAUGE Kvalitetssikring Alle medlemmene i NTG kan delta i s fotokonkurranse. Vi trenger flere bilder både til medlemsbladet og kalenderen I den forbindelse ønsker vi å kjøre i gang en fotokonkurranse. Bildene må være av eller kryssingsdyr med innslag av rasen. FOTO: MAGNE JOSTEIN HOEL Norsk s kalender årlig. Husk å markere at det er medlemskap i NTG du ønsker. Medlemsliste 1. januar 2006 Almhjell Ola 6612 Grøa Bjørhovde Svein Arve Bjørhovde 6770 Nordfjordeid Engeland Ole Jon 2651 Østre Gausdal Fallingen Arild 2690 Skjåk Fladsrud Arnfinn Øvre veg Snertingdal Garli Sigurd Gårli Gård 7288 Soknedal Hauge Kjell Røstad 1730 Ise Hauge Magnus Børtevannsveien Ise Hoel Magne Jostein 7392 Rennebu Kjeka Rolv 2690 Skjåk Larsen Leif Tangen 1860 Trøgstad Lindvik Ole Kristian Bjørkmoen 2150 Årnes Moen Mathias 7288 Soknedal Moen Nils Olav 7288 Soknedal Pedersen Arnhild Melkedalen 8540 Ballangen Presthus Margrethe Postboks Trondheim Ramvik Leif Arne Fenes 7257 Snillfjord Ranes Ola 6650 Surnadal Rodal Ingvar 6650 Surnadal Skille Dagfinn 7623 Ronglan Skogland Anne Reidun Halseidvegen Haugesund Solbakken Ingrid 7357 Skaun Stene Margit og Sivert Ry 7393 Rennebu Sylte Jorid Karlhaugen 6650 Surnadal Willa Jan Einar Hensengan 6320 Isfjorden Aase Hans Jørgen Gavlesjåvegen Notodden Aase Marthe Hauge Smylmehaug 6975 Skilbrei ved kjøp og salg Skal du kjøpe livdyr bør du stille krav til dokumentasjon hos selger. For selger bør det være god reklame at man har dokumentasjon på avlsmaterialet sitt. Både stambokføring og Aktiv Avlsbesetning skal være med å kvalitetssikre kjøp og salg av livdyr. Stambokføring Det er de stambokførte dyrene som danner utgangspunktet for kommende generasjoner av. En okse er ikke stambokførbar før begge f- oreldrene er stambokførte. Et dyrs stamboknummer skal være et kvalitetsstempel på at dyrets avstamning er korrekt og at de innrapporterte opplysningene stemmer overens med virkeligheten. For okser kan man med veldig høy sikkerhet si at avstamningen er riktig etter som dyret er blodtypet og sjekket mot opphavet. For hunndyr er det per i dag ikke krav om at avstamning skal bekreftes for at stambokbevis skal utstedes. Men juks vil uansett avsløres dersom sønner skal stambokføres. Da må nemlig også kua blodtypes. Dersom du skal kjøpe dyr som du har tenkt å bruke videre i avl bør du stille krav om å få kopi av stambokbeviset før kjøpet. Først da kan du være sikker på at avstamningsopplysningene ligger korekt inne og du vil spare deg selv for mye ekstraarbeid i ettertid. Aktiv Avlsbesetning Begrepet Aktiv Avlsbesetning kan brukes av de som kan dokumentere at de tilfredsstiller minimumskrav til registreringer, seminbruk og besetningsstørrelse. Det hjelper ikke at du påstår at du har verdens beste dyr dersom du ikke kan dokumentere påstandene. For å bli godkjent Aktiv Avlsbesetning kreves det at en viss andel av besetningen skal ha registrert vekt ved fødsel, samt 200 og 365 dagers alder. Kravet til besetningsstørrelse skyldes at det kreves et minsteantall dyr for at man kan si at det drives en utvelgelse og ikke MÅ sette på alt. Kravet til seminandel skyldes rett og slett at man bidrar til avlsframgang og øke genetisk variasjon. Kravene for å bli godkjent som Aktiv Avlsbesetning er langt fra uoppnåelige og burde vært et minimumskrav for å selge dyr. Har du fine bilder så send dem inn til oss! Det er ingen begrensninger for hvor mange bilder hver enkelt kan sende inn. Navn på fotograf og bildeinformasjon sendes inn sammen med bildet til: eller Mona Bøhle, Nistuen Rudsar, 2690 SKJÅK. Tidsfrist for innsending av bilder som kan trekkes ut til trykk i Kalenderen 2007 må være oss i hendene før Styret vil kåre neste års forsidebilde til Medlemsbladet 2007 ut fra alle bildene som kommer inn i løpet av dette kalenderåret. Innsenderen av forsidebildet vil bli belønnet med en premie. Alle bildene som blir sendt inn til fotokonkurransen vil bli lagt inn på raselagets hjemmeside. Raselaget har rett til å bruke bildene som blir innsendt til markedsføring av rasen

14 Et kvalitetsstempel på reinrasa kjøttfebesetninger som overholder NKAs spesielle krav til seminbruk, produksjonsdokumentasjon og helse. Solbakken Besetningsannonser Rudsar Mona Bøhle & Arild Fallingen Nistuen Rudsar 2690 SKJÅK Telefon: Mobil: E-post: Røstad Ry Margit og Sivert Stene Ry 7393 RENNEBU Telefon: Mobil: E-post: Hanset Willa NTG Salgsartikler Bok fra Østerrike Boka er på 127 sider og inneholder mye fakta og bilder av rasen. Boka står på tysk, men det følger med et eget hefte med engelsk tekst. Pris kr 270,- Caps fra Østerrike Pris kr 160,- Saken er Biff Ingrid Solbakken 7357 SKAUN Telefon: Mobil: Fax: Magnus Hauge Børtevannsveien ISE Mobil: E-post: Helene og Jan Einar Willa 6320 ISFJORDEN Telefon: Mobil: E-post: Klistermerke fra Østerrike A4 størrelse Pakke med 2 stk. for kr 50,- Pakke med 10 stk. for kr 200,- FORMEL Biff -veien til lønnsom kjøttproduksjon Smylmehaug Marthe og Jarle Arvid Aase Smylmehaug 6975 SKILBREI Telefon: Mobil: E-post: Øver-Hol Magne Jostein Hoel 7393 RENNEBU Telefon: Følgende krav må være oppfylt for å bli: AKTIV GODKJENT AVLSBESETNING 2006 (Søknadsfrist var 1. februar) Veiing 1. Minst 80 % av fødte kalver i 2005 skal være veid med vekt ved fødsel, 200 og 365 dagers alder så lenge det står i besetningen det er født i. Gjenbruk 2. Minimum 20 % av besetningens stambokførte hunndyr skal være inseminert eller bedekket med norsk seminokse i For raser uten norskprodusert sæd skal det insemineres med importert sæd. Fenotypetest 3. Besetningen forplikter å stille minst én godkjent testkandidat til disposisjon for raselaget testomgangen dersom det drives et nasjonalt avlsarbeide for rasen. Besetningsstørrelse 4. Minst ti stambokførte hunndyr i Storfekjøttkontrollen i Plakat fra Østerrike A2 størrelse Pakke med 2 stk. for kr 50,- Pakke med 10 stk. for kr 200,- Belte fra Østerrike Pris kr 480,- Alle priser er inkludert mva. og frakt. Styret jobber med å få laget norsk produserte salgsartikler. Giro blir lagt med i pakken. Du kan bestille varene direkte fra hjemmesiden vår: eller bestillingen kan sendes til: Mona Bøhle Nistuen Rudsar 2690 SKJÅK Mange slakt holder idag ikke mål med hensyn til kjøttfylde og fettinnhold. Felleskjøpet har utviklet et fôr spesielt tilpasset produksjon av storfekjøtt. FORMEL Biff er spesiallaget til intensiv oppfôring av okser, men er også utmerket til ammekyr og mellomkalv. Gir god tilvekst Gir høg slaktekvalitet Protein og mineralinnhold tilpasset oppfôring av okser Sikrer godt vom-miljø og stabil mage Økt lønnsomhet for bonden Import 5. Ikke levende importerte dyr til besetningen siste tre år. 6. KOORIMPs regelverk skal være fulgt ved privatimport av sæd og embryo

15

Medlemsblad nr. 2. www.ntgf.no

Medlemsblad nr. 2. www.ntgf.no Medlemsblad nr. 2 www.ntgf.no 2007 Norsk Nr. 2 2007 Bladet Norsk utkom første gang i 2006. Bladet er et organ for Norsk Forening NTG, og utkommer 1 gang pr. år. Innhold Leder...side 3 Rasebeskrivelse...side

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL:

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger

Detaljer

Avlsplan Norsk Limousin

Avlsplan Norsk Limousin Avlsplan Norsk Limousin Vedtatt 11. mars 2011 Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger for å oppnå best mulig effekt. Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres på følgende

Detaljer

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i 1 I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i salget på 1 %. 2 Omsetningen har økt med 13 millioner

Detaljer

Medlemsblad nr. 3. www.ntgf.no

Medlemsblad nr. 3. www.ntgf.no Medlemsblad nr. 3 www.ntgf.no 2008 Innhold Leder............... side 3 Rasebeskrivelse Tiroler Grauvieh........ side 4 Navnsetting på østerriske seminokser........... side 7 Uttøy i pelsen på storfe..

Detaljer

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen

Detaljer

Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING

Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016 Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 3. JANUAR 2016 I denne katalogen kan ungokser, eliteokser og importokser fra kjøttsimmentaler

Detaljer

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard HVA ER AVLSPLANLEGGING? Lage / ha en plan som sikrer tilgang på gode dyr i framtida.

Detaljer

Avkommets fødselsforløp

Avkommets fødselsforløp Avkommets fødselsforløp Beskriver forventet fødselsforløp når oksen er brukt på ei kvige. Avlsverdi over 100 vil si forventet lettere forløp enn gjennomsnittet for rasen. Avkommets fødselsforløp Forventet

Detaljer

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT Vedtatt i Fagrådet for geit 10.10.2013 Godkjent av styret i NSG xx.xx.2013 Innholdsfortegnelse 1 Virkeområde og definisjoner... 2 2 Organisering... 2

Detaljer

Væreringene i Hordaland

Væreringene i Hordaland Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon

Detaljer

Importokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING

Importokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING Importokser kjøttsimmentaler Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 9. OKTOBER 2015 Dette er en presentasjon av importert kjøttsimmentaler semin.

Detaljer

Storferasene representert på Storfe 2013

Storferasene representert på Storfe 2013 Storferasene representert på Storfe 2013 Ei ku er ikke bare ei ku! På Storfe 2013 er det representert mange ulike raser med ulike spesialiteter. Det vil stå alt fra kjøttferaser med nasjonalt avlsarbeid,

Detaljer

Importokser Simmental

Importokser Simmental Importokser Simmental Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING Excalibur Pp Født 04.04.2006. Hetrozygot kollet okse fra Tyskland. En okse som gir kalver med middels stor ramme, godt kjøttsatte med høy slakteklasse

Detaljer

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag

Detaljer

Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker

Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker VELKOMMEN Leder Arne Petter M. Børresen ønsker velkommen. Innkallingen blir godkjent. Valg av: Møteleder: Arne Petter M Børresen Underskrive

Detaljer

Sikkerhet i avlsarbeidet

Sikkerhet i avlsarbeidet Sikkerhet i avlsarbeidet Geitedagene, 23. august 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet Avlsframgang: Den nye generasjonen er bedre enn den forrige To hovedoppgaver 1. Skape

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Store Ree Møtedato/tid : 27. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : Antall innkalte tillitsvalgte Antall frammøtte tillitsvalgte Kjønnsfordeling

Detaljer

Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura)

Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura) Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura) 27 Nor-X er en farrase ment til bruk i bruksdyrkryssing med søyer av norsk

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

Dagens produksjon på Telemarkskua!

Dagens produksjon på Telemarkskua! Dagens produksjon på Telemarkskua! Hvilke dri7sformer har vi? Melkeprodusent med egne produkter (smør, rømme, ost osv.) for videresalg. Melkeprodusent tradisjonell med levering Bl meieri/tine. Ammeku produsent

Detaljer

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Elisabeth Kluften Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Norturas rolle Litt om ideen Biffring Igangssetting innledende prosess Etablering Oppfølging Hva er en biffring?? En samarbeidsløsning

Detaljer

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir

Detaljer

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag Oppstart Ammeku Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Agenda for kvelden. Valg av driftsopplegg/info om raser Dekningsbidrag/Driftsplan Bygge opp produksjon

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Rådgivning fra TeamStorfe

Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,

Detaljer

Hvor kommer maten vår fra?

Hvor kommer maten vår fra? Hvor kommer maten vår fra? Jobben til den norske bonden er å skaffe god mat TIL ALLE. I denne boka kan du lære mer om hvordan dyr og planter på gården blir om til mat til deg og meg. På gården jobber bonden.

Detaljer

Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt)

Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt) Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt) 31 Nor-X farrase Nor-X er en sammensatt farrase (Norsk

Detaljer

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere)

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) En liten kalv er født! Er ku og kalv heldige, har fødselen skjedd i en egen

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Seminnr. Navn Avlsverdi 71020 VL Mysil 109 ***

Seminnr. Navn Avlsverdi 71020 VL Mysil 109 *** Rangering Seminnr. Navn Kjøttindeks 71022 Anton av Søndre Mo 111 71015 Victor av Skjatvet 104 71020 VL Mysil 102 Rangering av eliteoksene etter kjøttindeks i kryssing med NRF. Lette kalvinger Seminnr.

Detaljer

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Besetningsstørrelsen har økt betydelig de siste årene ikke minst i Danmark og Sverige som hadde henholdsvis 110 og 51,3 kyr i kontrollerte besetninger

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Medlemsblad nr. 5. www.ntgf.no

Medlemsblad nr. 5. www.ntgf.no Medlemsblad nr. 5 www.ntgf.no 2010 Norsk Innhold Leder............... side 3 Rasebeskrivelse........ side 4 Fra Norsk Landbruk..... side 6 i Norge - i tall................ side 8 Dyregoddagane i Batnfjordsøra.........

Detaljer

Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015. Nytt fra Geno

Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015. Nytt fra Geno Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015 Nytt fra Geno Lysbilde 2 NASJONALT OG INTERNASJONALT SALG AV SÆD-DOSER 1 000 000 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 Nasjonalt Globalt Totalt 300

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

00:20 2. Arv og avl: Når to blir en

00:20 2. Arv og avl: Når to blir en BIOTEKNOLOGISKOLEN - TEKSTUTSKRIFTER FILM 2 - Arv og avl: Når to blir en 00:18 Bioteknologiskolen 00:20 2. Arv og avl: Når to blir en 00:26 Dette er en biologisk familie. 00:30 Øyefargen min kommer fra

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Møte nr 4/2009 i Avlsrådet for sau

Møte nr 4/2009 i Avlsrådet for sau Referat Møte nr 4/2009 i Avlsrådet for sau Tid: Tirsdag 20. oktober 2009 kl 15.30 onsdag 21. oktober kl 12:00 Sted: Best Western Oslo Airport Hotell og Garder Kurs- og konferansesenter, Gardermoen Deltakere:

Detaljer

REFERAT FRA SMÅRASEMØTE 2007

REFERAT FRA SMÅRASEMØTE 2007 REFERAT FRA SMÅRASEMØTE 2007 Sted: Randsvangen hotell, Jevnaker Tid: Tirsdag 14. mars kl. 10.30 onsdag 15. mars kl. 13:00 Deltakere: Representanter fra raselag av sau og geit, Animalia (Sauekontrollen),

Detaljer

STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015

STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015 Til stede fra: Styre: STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015 Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad, Magnus Johnsen Ordfører: Hallstein Flesland deltok under sak 36-2015

Detaljer

STYREPROTOKOLL 25. juni 2015

STYREPROTOKOLL 25. juni 2015 STYREPROTOKOLL 25. juni 2015 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad, Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola, Torill Helgerud John Skogmo Oddbjørn

Detaljer

TYR Medlemsinformasjon nr 1-2016

TYR Medlemsinformasjon nr 1-2016 TYR Medlemsinformasjon nr 1-2016 STYRELEDEREN HAR ORDET På neste styremøte vil jeg foreslå at det bevilges penger til ikke bare en, men to flaggstenger. En som vi skal bruke til TYR-vimpel og en som vi

Detaljer

Vi i avlsrådet har som mål å få til ett nedfrysnings prosjekt av sæd. Dette er for å bevare genmaterialet.

Vi i avlsrådet har som mål å få til ett nedfrysnings prosjekt av sæd. Dette er for å bevare genmaterialet. Info fra avlsrådet for finskstøver Avlsrådet for finskstøver er et valgt organ på RS i NHKF etter forslag fra FFN. De som er valgt inn sitter der på frivillig basis. Avlsrådet sin oppgave er å forbedre

Detaljer

Medlemsblad 6 2011. God jul og. Tema: Semin

Medlemsblad 6 2011. God jul og. Tema: Semin TYRmagasinet Medlemsblad 6 2011 God jul og godt nytt år Tema: Semin TYRmagasinet Medlemsblad 6 2011 God jul og godt nytt år Tema: Semin Forsidefoto: En Tiroler Grauvieh koser seg på beite. Foto: Vegard

Detaljer

Medlemsblad nr. 7. www.ntgf.no

Medlemsblad nr. 7. www.ntgf.no Medlemsblad nr. 7 www.ntgf.no 2012 Norsk Nr. 7 2012 Bladet Norsk utkom første gang i 2006. Bladet er et organ for Norsk Forening NTG, og utkommer en gang i året. Innhold Leder side 3 Rasebeskrivelse side

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Drammen Møtedato/tid : 26. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Clarion hotell Tollboden : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 15

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET

BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET // BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET // BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET 01 s. 02 INNLEDNING www.dyrevern.no/dyrevelferd 05 s. 04 GRØNDALEN GÅRD: melkekyr 09 s. 06 INVESTERING & DYREVELFERD 02 s. 03 ÅMOT GÅRD:

Detaljer

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura 100 95 90 Utvikling av produksjon og engrossalg for storfe/kalv siden 1980 Tusen tonn 85 80 75 70 65 60

Detaljer

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg

Detaljer

Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år?

Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år? Rønn & Rudi Lam Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år? Minkende rekruttering Stor risiko for ulykker Få formelle krav til kompetanse Stor avstand til kunden = Lav lønnsomhet

Detaljer

Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge.

Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge. Seminar Dansk Landbrugsmuseum, Gl. Estrup. Gamle husdyrracer: Mad med merverdi og til bruk i Naturplejen. Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge. Utegangersau av gammel norrøn

Detaljer

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import Ingrid Melkild KOORIMP KOORIMP Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Storfe, småfe,

Detaljer

TUR TIL ITALIA FRA DEN 30. SEPTEMBER TIL DEN 7. OKTOBER 2007 SAN ZENO DI MONTAGNA

TUR TIL ITALIA FRA DEN 30. SEPTEMBER TIL DEN 7. OKTOBER 2007 SAN ZENO DI MONTAGNA TUR TIL ITALIA FRA DEN 30. SEPTEMBER TIL DEN 7. OKTOBER 2007 SAN ZENO DI MONTAGNA Dette var en tur som Anne Berit vant fra bladet Nytt & Nyttig. De kalte det tur til Verona. Jeg kunne være med hvis jeg

Detaljer

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova FoU prosjekt Elghund 13.06.2015 Marte Wetten Geninova Hovedprosjekt Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Hovedmål Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr

Detaljer

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Økt storfekjøttproduksjon i Norge Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole Juul-Hansen (Kjøtt-

Detaljer

Avlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012

Avlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012 Avlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012 Denne avlsplanen erstatter avlsplan for NBK for perioden 2002 2007, og er vedtatt av Årsmøtet i 2007. Avlsplanen inneholder en vurdering av effekten

Detaljer

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal. Bygninger til ammeku: I Norge har vi en del forskrifter for oppstalling av storfe, selv om Angus klarer seg under ekstreme forhold i andre deler av verden er det vanskelig å få dispensasjon fra minimums

Detaljer

Klaver og helder. I. Dyrene blir bundet fast inne

Klaver og helder. I. Dyrene blir bundet fast inne Norsk etnologisk gransking Emne nr. 22 Mars 1950 Klaver og helder Før i tiden og framleis binder en husdyra i fjøs og stall, eller også ute, for å hindre dem i å gå for langt bort eller tråkke for meget

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

4 Avlskriterier. 4.1 Begrunnelse for innføring av nye avlskriterier

4 Avlskriterier. 4.1 Begrunnelse for innføring av nye avlskriterier 4 Avlskriterier. Som et tiltak for å gjøre noe med den situasjonen KLML er mht. innavlsproblematikk og faren for reduksjon av den genetiske variasjonen, foreslår AR forandringer i avlskriteriene. 4.1 Begrunnelse

Detaljer

DRONENE BIFOLKETS HANNBIER

DRONENE BIFOLKETS HANNBIER DRONENE - BIFOLKETS HANNBIER 1 DRONENE BIFOLKETS HANNBIER Bifolkets hannbier dronene blir av de fleste birøktere sett på som en belastning i bisamfunnet, idet de spiser mye honning uten å bidra med noe

Detaljer

30.11.11. Lene Nilssen

30.11.11. Lene Nilssen 30.11.11 Lene Nilssen Dokumentasjon Mottakskontroll Tillatelse frø Gjødsel Plantevernmiddel Parallellproduksjon planter Fôr Veterinærbehandling, journal Parallellproduksjon husdyr Husdyrrom Innkjøp av

Detaljer

tilbehør. Disse rettene var nydelige!

tilbehør. Disse rettene var nydelige! Bremen uke 2 Hei igjen, i uken som har gått har vi jobbet fra tirsdag til fredag. Mandag var vi ut på tur med Torstein og flere av de tyske lederne, vi besøkte fem plasser som produserer lokale råvarer.

Detaljer

RIMFAKSE. SØLVFARGEHYSTERI??? Sølvfargenes forklaring og historie Av Gudrun Bøhler

RIMFAKSE. SØLVFARGEHYSTERI??? Sølvfargenes forklaring og historie Av Gudrun Bøhler SØLVFARGEHYSTERI??? Sølvfargenes forklaring og historie Av Gudrun Bøhler De vakre sølvfargene på nordlandshest/lyngshest er blitt veldig populære, og noen velger avlsdyr bevisst for å forsøke å få fram

Detaljer

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G.

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra gardens ressurser. Dvs. å finne det driftsopplegget som gir

Detaljer

REFERAT FRÅ STYREMØTE 26.04.13 Staur Gård

REFERAT FRÅ STYREMØTE 26.04.13 Staur Gård 1 REFERAT FRÅ STYREMØTE 26.04.13 Staur Gård Desse møtte: Avlsutvalet, styret og varamedlemmar var innkalla til møte. Styret: Inge G. Kristoffersen, Kjell Olav Kaurstad, Celina Lindeborg, Hallstein Flesland

Detaljer

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Foto:Jørgensen Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Anna Rehnberg, Sola, 22.03.2015 Organisasjonskart for arbeidet med genetiske ressurser i Norge Landbruks- og matdepartementet (LMD) Norsk institutt

Detaljer

Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008

Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008 REGLeR for storfekjøttkontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008 FORORD Reglene for Storfekjøttkontrollen er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014

STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014 STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014 Til stede fra: Styre: Forfall: Adm: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Vermund Lyngstad, Inger Johanne Bligaard, Magnus Johnsen Celina Lindeborg, John Skogmo Oddbjørn

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Referat fra møte i Landsrådet for saueavl 18. 19. juni 2003

Referat fra møte i Landsrådet for saueavl 18. 19. juni 2003 Referat fra møte i Landsrådet for saueavl 18. 19. juni 2003 Møtested: Lagskontoret i Parkveien 71, Oslo. Landsrådets faste medlemmer møtte på onsdag etter kl 16:00 i Parkveien 71 for diskusjoner. Deltakere:

Detaljer

ÅRSMØTE RING 41/AVLSUTVALGET I OPPLAND QUALITY STRAND HOTEL, GJØVIK 17/2-12

ÅRSMØTE RING 41/AVLSUTVALGET I OPPLAND QUALITY STRAND HOTEL, GJØVIK 17/2-12 ÅRSMØTE RING 41/AVLSUTVALGET I OPPLAND QUALITY STRAND HOTEL, GJØVIK 17/2-12 Det møtte 25 stk. på årsmøtet, av disse var det 16 stemmeberettiget. Saksliste: 1. Godkjenning av innkalling og saksliste 2.

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Gentisk fremgang Hver generasjon står på skulderne til forrige generasjon Fremgangen er varig Selv om avlsarbeidet skulle stoppe

Detaljer

Storfekjøttkontrollen

Storfekjøttkontrollen Storfekjøttkontrollen Årsmelding 2012 Innhold Om Animalia... 3 Forord... 4 Storfekjøtt kontrollens formål... 5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Storfekjøttkontrollen... 7 Aktiviteter i Storfekjøttkontrollen

Detaljer

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 . Torleif Bjella konserndirektør for salg, Nortura SA Om Nortura (tall for 2012) Omsetning: ca 19 milliarder kroner

Detaljer

REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12

REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12 REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12 Vedtatt av Avlsrådet for sau i NSG 20.10.2011 1 Formål Væreringer og væreholdslag er organisasjoner der medlemmene samarbeider om

Detaljer

Referat fra spælsaumøte

Referat fra spælsaumøte Foretaksregisteret: 970 134 808 MVA Saksbehandler, innvalgstelefon og elektronisk postadresse Siv Heia Uldal, 23 08 47 73 / 41412799 siv.uldal@nsg.no Oslo, 29. mars 2005 Referat fra spælsaumøte Tid: 25.

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

Fagdag Geit. Lemonsjøen Fjellstue. 10. juni 2010. Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG

Fagdag Geit. Lemonsjøen Fjellstue. 10. juni 2010. Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG Fagdag Geit Lemonsjøen Fjellstue AVL 10. juni 2010 Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG Gjennomgang av: Avlsbesetninger Bruksbesetninger Kaseingen Avlsnivå i øst Avlsframgang Avlsmodell Avlsbesetninger Bukkeringer

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. SSS2001 Markedsføring og salg HØSTEN 2013. Privatister. Vg2 Salg, service og sikkerhet

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. SSS2001 Markedsføring og salg HØSTEN 2013. Privatister. Vg2 Salg, service og sikkerhet OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen SSS2001 Markedsføring

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 28.august 2013

PROTOKOLL STYREMØTE. 28.august 2013 PROTOKOLL STYREMØTE 28.august 2013 Til stede fra: Styre : Forfall: Adm : Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Bjarte Nes, John Skogmo, Sissel Aandstad Lerud, Vermund Lyngstad Inger Johanne

Detaljer

Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn

Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn Behandlinger Utvide rapport Ønske om å endre navn til Helsestatus, samt inkludere flere helseresultater i rapporten. Behandlinger

Detaljer

Referat. Møte i Avlsrådet for sau. Sakliste: Tid: 27. oktober 2005, kl 10:00-12:00 Sted: Thon Hotel Arena, Lillestrøm

Referat. Møte i Avlsrådet for sau. Sakliste: Tid: 27. oktober 2005, kl 10:00-12:00 Sted: Thon Hotel Arena, Lillestrøm Referat Møte i Avlsrådet for sau Tid: 27. oktober 2005, kl 10:00-12:00 Sted: Thon Hotel Arena, Lillestrøm Tilstede: Medlemmer Bjørn Høyland - leder Øivind Gurandsrud Per Liahagen Rolf Aass Tormod Åndnøy

Detaljer