Medlemsblad nr. 3.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medlemsblad nr. 3. www.ntgf.no"

Transkript

1 Medlemsblad nr

2 Innhold Leder side 3 Rasebeskrivelse Tiroler Grauvieh side 4 Navnsetting på østerriske seminokser side 7 Uttøy i pelsen på storfe.. side 8 Tiroler Grauvieh i Østerrike side 9 Almhjell tyrolere side 12 Fotokonkurranse side 13 Seminokser side 16 Kvalitetssikring side 21 Tiroler Grauvieh i Norge - i tall side 22 Medlemsinformasjon... side 24 Salgsartikler side 26 Besetningsannonser.... side 27 Norsk Tiroler Grauvieh Nr Bladet Norsk Tiroler Grauvieh utkom første gang i Bladet er et organ for Norsk Tiroler Grauvieh Forening NTG, og utkommer en gang i året. Ansvarlig redaktør: Mona Bøhle Nistuen Rudsar 2690 SKJÅK Tlf E-post: Annonsesalg: Kjell Hauge Røstad 1730 ISE Tlf E-post: Styret i Norsk Tiroler Grauvieh Styreleder: Arild Fallingen Nistuen Rudsar 2690 SKJÅK Tlf E-post: Nestleder: Mathias Moen 7288 SOKNEDAL Tlf E-post Kasserer: Margit Stene Ry 7393 RENNEBU Tlf E-post: Sekretær: Mona Bøhle Nistuen Rudsar 2690 SKJÅK Tlf E-post: Grafisk produksjon: Dale-Gudbrands Trykkeri a.s 2635 Tretten Tlf E-post: Styremedlem: Kjell Hauge Røstad 730 ISE Tlf E-post: Varamedlemmer: Ole Andreas Lerfald Mettistun 7520 HEGRA Helene Hanset Willa 6320 ISFJORDEN Webbredaktør: Mona Bøhle Nistuen Rudsar 2690 SKJÅK Tlf E-post: Forsidefoto: Mona Bøhle. Norsk Kjøttfeavlslag Norsk Kjøttfeavlslag Postboks HAMAR Tlf Faks E-post: Hjemmeside: Formann: Erlend Røhnebæk Gjølstad Gård 2219 Brandval Tlf E-post Daglig leder: Halvor Nordli Tlf E-post Avlssjef: Vegard Urset Tlf E-post Stambokfører: Christopher Lange Tlf (man, ons og tors) E-post: 2

3 Lederens ord Et rolig år er omme for Norsk Tiroler Grauvieh forening. Det begrenser seg hvor mye man klarer å rekke over når man driver å bygger opp igjen setra som ligger 8 mil fra gården. Kyrne kom selvfølgelig i første rekke og fikk hus i I år går vi inn i det 3. året med melking på setra. I fjor høst fikk vi endelig opp to laftet hus så gjett om vi gleder oss til å flytte ut fra vår tohjulte venn, campingvogna! Vi bestemte allerede i fjor at en ny tur til Østerrike skulle komme for tur i Denne gangen ønsker vi å arrangere turen om sommeren, i setersesongen. Tanken er i månedsskifte juli-august, men dette vil vi komme tilbake til i et eget skriv. Håper så mange som mulig vil gi seg med på turen da vi Tiroler folk trenger å bli bedre kjent med hverandre, og ikke minst for å oppleve denne fine turen sammen! Østerrikerne er virkelig folkekjære og de som var med på turen vår høsten 2005 fikk virkelig merke at vi var satt godt pris på av våre utenlandske kollegaer. Alle er velkomne til å delta på turen vi skal arrangere, både medlemmer og ikke-medlemmer, be med venner og kjente! Leder Medlemstallet vokser jamt og trutt og har nå passert 56 stk. Årsmøtet ble avholdt på Otta i år også, da var det 4. gangen årsmøtet ble avholdt der. Noe må nok gjøres da kun 5 medlemmer møtte opp! Tanken rundt dette problemet har vel kommet frem til at vi må gjøre litt mer ut av det og kanskje arrangere det hele med en overnatting og et fagmøte eller gardsbesøk. Mange føler nok at det blir litt stresset og langt å reise når alt skal være ferdig i løpet av 5-6 timer. Tid og sted må medlemmene komme med forslag på, hvor i landet vil flest medlemmer møte opp? Tiroler Grauvieh vokser som rase i Norge og har etablert seg godt for å bli. Rasen vokser også i kvalitet da vi har blitt mer kresne selve på hva vi vil ha. Dårlige dyr blir utslaktet og flere bruker semin. Avlsoksene bør etter min mening slaktes ut etter to sesonger da vi må ha plass til nytt avlsmateriale. Å videre selge en gammel okse er heller ikke å anbefale da avlsfremgangen stopper opp og lynnet på gamle okser kan variere en del. I år er det også en del nasjonale begivenheter som utstillingene på Agrisjå i Stjørdal i august og Seljor i september. Her må vi benytte anledningen til å markedsføre rasen vår. Vi har også snakket om å arrangere felles tur til Herning i Danmark i slutten av juni, men da det skjer veldig mye både i juli, august og september har vi valgt å sette ut dette et år. Vegard Urset skal virkelig ha ros for artiklene han har skrevet til oss som finnes lengre bak i bladet, dette er virkelig interessant lesestoff for oss Grauvieh entusiaster. Ellers vil jeg takke alle andre også som har bidratt med stoff og bilder til bladet. Arild Fallingen Leder, NTG 3

4 RASEBESKRIVELSE En allsidig rase for distrikts Norge Tiroler Grauvieh Tiroler Grauvieh kommer opprinnelig fra fjellene i Tirol i Østerrike. Rasen har eksistert i ca år og er veldig hardfør og er spesielt godt tilpasset de barske forholdene i Alpene i Østerrike. Deres opprinnelige formål var å bli brukt som trekkdyr og til melkeproduksjon. Tiroler Grauvieh er en harmonisk rase med god kjøttfylde av meget god kvalitet. I dag brukes Tiroler Grauvieh som en kombinasjonsrase for både melk og kjøtt i Østerrike. Melkemengden på Tiroler Grauvieh varier fra kg og tabeller fra Østerrike viser også gode tall på fett og protein prosenten. I dag finnes det ca stambokførte hunndyr i Østerrike. Tiroler Grauvieh er kjent for å ha lette kalvinger og et god lynne, men det gamle urinstinktet kan lett merkes om de ikke får nok stell. Kalvene er lyse ved fødselen, men blir gradvis mørkere fra 2 3 måneders alderen. Fargen på dyra varierer fra lyse til mørke grå/gråsvart. Kyrnes gode melkeevne gjør at kalvene ved avvenning kan konkurrere med tyngre raser i vekt. Levende vekt for kyr ligger mellom kg og for en okse ligger den fra kg. Tiroler Grauvieh er hornet. Når vi ser på hvilke utmarksbeite vi har her i Norge, kan mye av det sammenlignes med landet der rasen opprinnelig kommer fra. Det vil med andre ord si at Tiroler Grauvieh passer perfekt inn i naturen vår. Rasen har gode bein og klatrer fint i bratt terreng og de egner seg godt til landskapspleiere der andre dyr ikke trives. Norsk Tiroler Grauvieh ble stiftet etter at de første dyra ble innført til Norge. Det var Arne Presthus og Nils Olav Moen som gjorde første importen fra Danmark i februar Etter denne importen ble det flere som ble fristet til å prøve denne rasen og flere dyr ble tatt inn fra Danmark allerede samme høsten. I dag er det registrert ca 170 stambokførte Tiroler Grauvieh kyr i Storfekjøttkontrollen. I samarbeid med Norsk Kjøttfeavlslag importerer raselaget semin av 5 6 avkomsgransket okser for hver avlssesong. Når vi velger ut oksene ser vi på hva vi ønsker å forbedre i det norske avlsarbeidet, og nye blodslinjer er svært viktig da rasen vår er så liten. Norsk Tiroler Grauvieh Forening har ennå ikke fått tappet norsk semin på grunn av at vi ikke har nok mordyr i landet. 4

5 Ønsker du å lese årsmeldingene til Norsk Tiroler Grauvieh finner du disse på raselagets hjemmeside: Hvorfor velge Tiroler Grauvieh? Melkebesetninger: Passer utmerket til kvigebedekker. Avkomma kan bli fine melkekyr. Gir bedre kjøttkvalitet Gir bedre klassifisering Kjøttfebesetninger: Har du problemer med fett trekk kan Tiroler Grauvieh være til hjelp. Økologisk drift: Tiroler Grauvieh er et meget godt alternativ i økologisk drift. Ønsker du å vite mer om rasen eller skaffe deg livdyr av Tiroler Grauvieh, finner du kontakter lenger bak i bladet. Foto: Mona Bøhle. Norsk Tiroler Grauvieh Forening har kjøpt inn to filmer som presenterer rasen. Filmene leies ut til medlemmer og alle andre som er interesserte i å se mer om rasen. Leieprisen er kr 150,- som dekker all porto. Leietid er maks 3 uker. Ta kontakt på tlf eller mail for leie av filmene. 5

6 Røstad Tiroler Grauvieh Røstad Tiroler Grauvieh Kjell Hauge tlf / Magnus Hauge tlf / Avlsoksen Dino av Røstad etter den østerriske seminoksen Capan mf. Nikodemus. Røstad Tiroler Grauvieh har kalvinger i året. Bruker avlsoksen Dino, resten ca. 50% er semin. Vi har nå avkom etter følgende seminokser: Dissu, Doldus, Dinos, Nicem, Stabo og Sekos. Etter embryoskylling har vi noen embryo igjen for salg, far Dissu, mor Belinda av Røstad, mf Caruso. Disse omsettes gjennom Geno. Ta gjerne kontakt med oss for en hyggelig Tirolerprat! e-post: e-post: Rudsar Tiroler Grauvieh Det er nå 10 år siden vi fikk kjennskap til rasen Tiroler Grauvieh. I dag har vi 20 stambokførte mordyr som vi bruker både i melk og kjøttproduksjon. Siden 2005 har vi brukt 100% semin så vi har godt utvalg av blodslinjer. Vi har vært Aktiv Godkjent Avlsbesetning siden Besøkende er alltid velkomne etter avtale. Vi har nå følgende grupper dyr for salg : Kvigekalver Kviger bed.klare juni Drektige kviger Drektige kyr Avlsokse emne Mona Bøhle & Arild Fallingen Nistuen Rudsar 2690 Skjåk Telefon: Mobil: E-post: 6

7 Navnsetting på østerriske seminokser TEKST Vegard Urset, Avlssjef Norsk Kjøttfeavlslag I Østerrike gis seminoksene av Tiroler Grauvieh navn etter hvilken farlinje oksen kommer fra. Okser fra samme farlinje gis navn som begynner på samme forbokstav (evt. de to første bokstavene dersom flere farlinjer har samme forbokstav). De Østerrikske seminoksene er delt opp i 11 farlinjer som alle har hver sin forbokstav (evt. to første) for å skille oksene fra andre farlinjer. Det finnes forskjellige retningslinjer for navngiving av seminokser fra land til land og fra rase til rase. Navngiving etter fødselsår Hos kjøttfe er det mange land (for eksempel Norge, Sverige, Danmark og Frankrike) som gir seminoksene navn etter hvilket år de ble født. Okser født i 2005 har navn som begynner på A, mens okser født i 2006 har navn som begynner på B. Dette gjør det lettere å skille årgangene fra hverandre, men Nerlo er etter oksen Nervonii. sier ikke noe om slektskapet i mellom oksene. Navnsetting etter far-/morlinje Navnsetting etter far-/morlinje vil si at en tar utgangspunkt i en stamfar eller stammor og gir etterkommerne navn med likhetstrekk (for eksempel samme forbokstav eller samme forstavelse). Systemet brukes blant annet på seminokser av Simmental og Tiroler Grauvieh i Tyskland og Østerrike. Systemet ble også brukt på NRF en stund. For eksempel er 4000 U.Bjørhovde sønn av 3131 U.Okkelberg. De kom fra okselinjen hvor en satte bokstaven U foran gårdsnavnet som oksen kom fra. Seminokser født i 1991 var de siste oksene med slik navngiving. Mange norske mjølkebesetninger gir kyr navn med likhetstrekk etter hvilken kulinje de kommer fra. Dette kan være lik forbokstav (Marit er mor til Mette) eller like stavelser (Fagerløv er mor til Sommerløv). Tabellen viser de elleve farlinjene av Tiroler Grauvieh i Østerrike, hva navnet på avkom etter slike fedre skal starte med, eksempler på okser i de ulike linjene og de unntakene som finnes. Dogan kommer fra Dichter-linjen selv om navnet tilsier at han er etterkommer etter Dollar. Emil tilhører Elmolinja og skulle egentlig hatt navn som begynner på S. Farlinje Seminoksens navn Eksempel på navn Unntak fra regelen starter med Alex A Artano, Arti Bozen B Baskus, Basi Capri C Cado, Camus Dagobert Da Danegg, Dalfin Degen De eller G Demilo, Gerri Dichter Di Dirus, Dino Dogan Dollar Do eller F Doldus, Falko Elefant E Ecinus Emil Elmo S Status, Sekos Dom M Mori, Mister Neger N Nathan, Neger Unngå innavl Hensikten med å gi navn med fellestrekk til dyr fra samme stamfar/stammor er trolig for å lettere ha oversikt over ulike familier og dermed unngå paring mellom nært beslekta dyr. Har du en datter etter en okse med navn som begynner på A bør du ikke inseminere denne med en okse som begynner på A. Svakheter Det finnes imidlertid flere svakheter med systemet i et innavlsperspektiv. Systemet tar ikke hensyn til slektskap på morsiden. Dette gir to hovedsvakheter: 1. Navnsettingen gir ingen informasjon om for eksempel morfar. En kan dermed risikere å pare nært beslekta dyr. Ved å inseminere en Dinatdatter med Cadus, er det ikke noe ved navnet til oksen som forteller at hans morfar er Dinat. Et annet eksempel får man ved å se på de to nye importoksene Nortus og Artus. Her kan en fort tro at disse er ubeslektet Nortus har imidlertid Arter som morfar, den samme Arter som er far til Artus. 2. Halvbrødre kan få navn i forskjellig linje. Dersom ei ku får tatt ut flere sønner til semin vil navnene til sønnene bli bestemt av fedrene. Det er med andre ord ikke noe ved navnene som viser at disse er halvbrødre. Navnsettingen gir ingen informasjon om hvor nært beslektet de er. Okser med navn som begynner på N kan like gjerne være seksmenninger som halvbrødre. Paring mellom seksmenninger er ikke like kritisk som paring mellom halvsøsken. Navnsettingen sier ikke noe som slektskapet mellom linjene. De elleve stamoksene i de ulike farlinjene er neppe alle helt ubeslektet med hverandre. Oppsummering Navngiving etter farlinjer gjør det enklere å unngå paring av nære slektninger, men det er noen fallgruver. En kan derfor ikke kun bruke navnet på oksen for å unngå paring mellom slektninger, men kan være greit som en førstesortering. 7

8 Utøy i pelsen på storfe er et utbredt problem TEKST Eiliv Kummen Geno Ut over vinteren er det ikke uvanlig å se at storfe skubber seg mot stolper og innredning. Etter hvert kan det bli hårløse partier på nakken og ved halen. Det er ubehagelig å gå med kløe, og vi bør absolutt finne ut av årsakene og gjøre noe med det. Lus er den vanligste årsaken til problemene som beskrives her. Hos storfe har vi både pelslus og blodsugende lus. De er 2-3 millimeter lange og er lettest å oppdage ved å nappe ut noen hår som holdes opp mot lyset. Pelslus finner maten sin ved å gnage i de øverste cellelagene i huden. Blodsugende lus har evne til å stikke seg ned og finne blod. Begge gir kløe og ubehag. De blodsugende lusene kan faktisk føre til anemi og svekket almentilstand dersom de blir mange nok. Antall lus på et dyr svinger gjennom året. Om sommeren har de evne til å gjemme seg bort. Ut over seinhøsten øker de formeringen, og litt ut på vinteren når de toppen. Dyr som er svake av andre årsaker har lett for å være mer utsatt enn de friske. Dyr som er klipt har langt mindre lus enn dyr med lang pels. Lusangrep gir varig skade i huden. Dette forringer verdien av skinnet etter slakting. Med enkle rutiner kan vi holde dyra tilnærmet reine for lus. Vi må ta tak i det om høsten før kulda setter inn og lusene begynner vinteroppblomstringen. Alt storfe bør klippes. Dette er viktigste tiltak for å holde de reine også. Det er mange effektive medikamenter mot lus. De fleste i dag er såkalte påflekkingsvæsker. De skal helles i ei stripe langs ryggraden. Det er viktig å lese bruksanvisningen godt, slik at det blir riktig dosering og riktig tid mellom behandlingene, dersom de skal gjentas. Tilbakeholdelsesfrister for kjøtt og mjølk varierer. Les nøye på pakningene. Det er gjennomført tiltak for å utrydde lus fra besetningene på varig basis. Dette kan lykkes, og er særlig aktuelt i besetninger som aldri har dyrene sine i kontakt med andre. Innkjøp og fellesbeiter gjør det vanskelig å få til et varig resultat. Det er dyr-til-dyr kontakt som er den vesentligste smittevegen. Midd forekommer sjølsagt også hos storfe. Den er oftest uskyldig, men det hender vi ser symptomer på haleskabb med håravfall, flassing og kløe ved halerota og nedover baksiden av lårene. Dyrene har lett for å vri seg og skubbe seg. Det finnes i dag effektiv behandling mot dette også, dersom det er til tydelig plage. Flått brer seg ut over i landet. Denne er plagsom som blodsuger, og kan overføre sjukdom. I de områdene hvor flått opptrer i store mengder, bør det finnes behandlingsrutiner. Pelslus. Blodsugende lus. Angrep av halerotsmidd. 8

9 Tiroler Grauvieh i Østerrike Tiroler Grauvieh blir hovedsakelig holdt som en kombinasjonsku, det vil si både mjølk- og kjøttproduksjon. De siste par årene har det imidlertid blitt etablert noen besetninger med selvrekrutterende kjøttproduksjon med Tiroler Grauvieh. Selv om rasen fortsatt skal være en kombinasjonsrase med størst fokus på mjølk, ser raselaget at de største mulighetene for å øke i antall dyr i framtida ligger i selvrekrutterende kjøttproduksjon. TEKST Vegard Urset, Avlssjef Norsk Kjøttfeavlslag På grunn av det lave antallet dyr på verdensbasis, er Tiroler Grauvieh definert som en truet rase. Østerrike har som opprinnelsesland forvaltningsansvaret for rasen, tilsvarende som Norge har forvaltningsansvar for truede raser som Telemarksfe og Vestlandsk Fjordfe. Det er derfor innført statlig støtte på 150 EURO per ku per år for Tiroler Grauvieh. Hovedsakelig i Tyrol Det finnes 1033 besetninger med minst ei ku av Tiroler Grauvieh. Disse finnes hovedsakelig i alpeområdene Tyrol. Gjennomsnittsbesetningen består av tre til fire kyr. Gjennomsnittet dras ned av gårdbrukere som har en eller to kyr og som bruker mjølka til eget forbruk. Så mange som 81 % av gårdene har færre enn seks mjølkekyr. Om lag 82 % av gårdene som har Tiroler Grauvieh ligger på over 1000 meter over havet. Flesteparten av dyra er på fjellbeite (Alm) om sommeren. Tiroler Grauvieh har et sterkt flokkinstinkt, noe som gjør at flokken holder godt sammen mens de er på fjellbeitet. Kalvingen foregår stort sett om høsten (oktober til desember) etter at dyrene har kommet ned fra setra. I ammekubesetningene blir oksene avvendt når de kommer ned fra fjellbeitet, det vil si ved cirka ti måneders alder. Oksekalvene blir som regel kastrert etter som de skal gå på beite også etter at de har passert et halvt års alder. Tiroler Grauvieh som ammeku Det finnes ikke et eget avlsprogram for Tiroler Grauvieh som ammeku. Med den lille populasjonsstørrelsen og det kombinerte avlsmålet for rasen (mjølk og kjøtt), er nok dette mest fornuftig. Noen av de avkomsgranska oksene som ikke blir eliteokser fordi de er for dårlig på grunn av egenskaper i forbindelse med mjølkeproduksjon, markedsføres som anbefalt i ammekuproduksjonen. Disse er som regel veldig gode på kjøtt og kalvings- og fødselsforløp. Holdbare kyr Raselaget definerer rasen verken som en intensiv eller som en ekstensiv rase, men som en robust produksjonsrase. Statistikken viser at dyr av rasen har god helse og så å si ikke kalvingsvansker (97,3 % av kalvingene er uten kalvingsvansker og bare 0,4 % dødfødsler). Rasen markedsføres som at man kan ta ut en kalv mer per ku sammenlignet med andre raser på grunn av de lette fødslene og av at de er så holdbare. På mine besetningsbesøk i 2005 så jeg mange kyr som hadde fått fra åtte og helt opp til fjorten kalver, og det vistes nesten ikke på dem at de hadde fått så mange kalver. Egenskaper Gjennomsnittlig ytelse per ku er på 4681 kilo per år. Mjølka inneholder 3,95 % fett og 3,24 % protein. Gjennomsnittlig daglig tilvekst er blitt målt i et forsøk med 23 okser i aldersintervallet tolv til fjorten måneders alder og ble registrert til 1192 gram per dag. De færreste gårdbrukerne ønsker at kvigene skal kalve ved to års alder. Innkalvingsalder er vanligvis på måneder. Kalvingsintervallet er på 403 dager. Tabell: Vekter og tilvekster for hannkjønn og hunnkjønn av Tiroler Grauvieh. Vekt ved dagers alder, i kilo Tilvekst (g/dag) til til 365 dagers alder dagers alder º ª Registreringer Gårdbrukerne må registrere vekt ved fødsel og ved 200 og 365 dagers alder. I tillegg må hele besetningen veies både vår og høst (uavhengig hvor gamle kyrne er). Det siste pålegget gjelder bare for Tiroler Grauvieh, mens veiing ved 0, 200 og 365 dagers alder gjelder for alle raser i Østerrike, både mjølkeku og ammeku. Avlsopplegget Det finnes 3800 mjølkekyr av Tiroler Grauvieh i Østerrike. Av disse er 2650 kyr registrert i kontrollen. Fenomenet okseringer (tilsvarende væreringer i Norge) er fortsatt utbredt i Østerrike. Besetninger går sammen om å kjøpe avlsokser til naturlig bedekning. Oksen transporteres rundt mellom besetningene for å bedekke brunstige kyr. De 120 kyrne med høyest samlet avlsverdi (GZW) er potensielle okse- 9

10 mødre. Disse blir inseminert/bedekt med de 9-10 tilgjengelige eliteoksene. Av eliteparingene fødes det om lag 60 aktuelle oksekalver. Av diverse grunner faller det imidlertid fra noen okser slik at det står igjen førti aktuelle seminokseemner. Det foregår ingen fenotypetest av seminokseemnene, men derimot foregår det en test av mødrene. De 40 aktuelle oksemødrene blir kjørt til et senter hvor de står i to døgn. Her blir de eksteriørbedømt og sjekket for utmjølkingsegenskaper. Etter denne testen står det igjen 20 aktuelle oksekalver som blir solgt ut til okseringene for naturlig bedekning. Etter første bedekningssesong blir de beste oksene tatt inn til Birkenberg seminstasjon for semintjeneste for så å sendes ut til okseringene igjen. Hver okse tappes for doser. På grunn av fare for innavl, er det ikke aktuelt å ta flere doser fra en okse. Dette har skjedd kun én gang; Doldus. Avlsorganisasjonen står som eiere av sæden og av oksen så lenge den er på stasjonen. Sæd fra ungoksene skal brukes på kviger. Førstegangskalvere er ikke aktuelle I avkomsgranskingen ligger følgende egenskaper inne Egenskap Eksteriør Mjølkeytelse Kjøtt Helse Kalvingsvansker Fruktbarhet Celletall Utmjølkingshastighet Dødfødsler Opplysninger om Kg mjølk, fettprosent, proteinprosent Daglig tilvekst, slakteklasse og kjøttprosent Sjukdom Fødselsforløp til avkom, kalvingsforløp til døtre Antall insemineringer/bedekninger med oksen per kalving Celletall i mjølka Andel dødfødte avkom og andel dødfødte av døtres avkom. På bildet ser dere Markus Peer med Fru. De var oppdretter av det som regnes av stammora til dagens Tiroler Grauvieh. Kua het Heidi. 10

11 som seminoksemødre. Dette fordi de ikke får beregnet egen avlsverdi før de har fullført en laktasjon. Hver avkomsgranska okse har registreringer fra 5-25 sønner og døtre. Dette er et veldig lite antall og gir lave sikkerheter på indeksene, særlig for lavarvbare egenskaper. Sikkerheten økes imidlertid av at det blir foretatt mange registreringer per dyr og at det er et omfattende registreringsprogram foretatt av eksterne rådgivere. Vektlegging av samleindeks (GZW): Avlsverdiberegning Med bakgrunn i avkomsgranskingen blir avlsverdier beregnet for enkeltegenskaper for oksene. Enkeltindeksene blir satt sammen til gruppeindekser for mjølk (MW), kjøtt (FW) og fitnes (bruksegenskaper). Disse gruppeindeksene utgjør til sammen en total avlsverdi (GZW). For at et hunndyr skal få egne avlsverdier kreves det at hun har fullført en laktasjon, mens oksene får egne avlsverdier når de er ferdig avkomsgransket. Mjølk (MW) Kjøtt (FW) Bruksegenskaper (Fitnes) 36 % 16 % 48 % Med 5-25 sønner per okse og døtre per okse, sier det seg selv at de fleste dyrene kommer fra okseringen hvor oksen gikk i naturlig bedekning. Det må derfor bli vanskelig å fjerne miljøeffekten når de fleste avkommene til en ungokse kommer fra noen få besetninger. Av de 20 nye seminoksene hvert år blir 4-5 okser godkjent etter avkomsgransking, mens bare 2-4 av blir akseptert som eliteokse. Disse skal brukes på elitekyr. De øvrige godkjente oksene blir brukt som bruksokser og til bulkeksport. Ønsker man å inseminere yngre kyr med eliteoksesæd må man betale 50 Euro ekstra. For å sikre en best mulig avkomsgransking har de innført dette gebyret slik at ungoksene blir nok brukt. Langsiktigheten av okseringer? Antallet kyr går nedover (særlig besetninger med en eller to kyr) samtidig som antallet besetninger går nedover. Det faller derfor stadig fra medlemmer i okseringene. Naboringer slås sammen, men geografiske avgrensninger gjør at de ikke kan slås sammen i det uendelige. En så stor økonomisk investering som å kjøpe en av de antatt beste oksene til okseringen forutsetter at medlemmene i ringen bruker oksen mye. Dette hemmer seminbruken, gjør avkomsgranskingen mindre sikker (de fleste avkommene i et fåtall besetninger) og svekker avlsverdiene (mindre genetiske bånd mellom besetningene). Seminandelen var på 72,5 %. Til sammen seksti okser gikk ute i okseringene. Min personlige vurdering er at det er på tide å oppløse okseringene og stimulere til å øke seminandelen til 100 %. Morlinjeavl Det er veldig stort fokus på morlinjeavl i Østerrike. Det kan se ut til at det er stor prestisje å ha ei stammor med svært gode resultater som hele besetningen er etterkommere av. Dette skaper flaskehalser i den genetiske variasjonen. I enkelte besetninger var alle kyrne halvsøstre, tanter eller nieser. Gårdbrukerne og avlsorganisasjonen påsto selv at de var veldig bevisste på innavlsproblematikken, men tok likevel stadig inn okser over en lav sko fra besetninger hvor alle dyrene var etterkommere etter ei stammor. Oksekalvene var da ofte halvbror og onkel til de fleste kyrne i besetningen i tillegg til at det fantes flere i semin fra besetningen fra før. Med den høye levealderen på disse kyrne er det ikke noe problem å få nok døtre til å fylle opp en hel besetning med en par-tre generasjoner etter ei stamku. Så lenge det ble brukt en lite beslektet far, var det helt i orden at mødrene til seminoksene var svært nære i slekt. Eksport Kosovo er det største eksportmarkedet for Tiroler Grauvieh i Østerrike, tett etterfulgt av Sveits. Det produseres omtrent ikke embryo av Tiroler Grauvieh i Østerrike. Produsentene vil heller selge livdyr. Oppsummering Antallet kyr av Tiroler Grauvieh, samtidig med at antallet er synkende er den største bremseklossen for avlsmessig framgang for rasen. Det omfattende registreringsprogrammet veier til en viss grad opp for dette. Det er også en styrke at erfarne folk drar rundt og foretar registreringene. De fleste avlsopplegg har sine utfordringer, så også Tiroler Grauvieh i Østerrike. Det er likevel her vi finner det desidert mest robuste avlsarbeidet med størst sikkerhet når en ser på rasen Tiroler Grauvieh. Bildet viser juret til ei mjølkeku med tolv kalvinger. 11

12 Almhjell Tyroler Gården Almhjell ligger i Sunndal kommune. Et trangt dalføre med høye fjell på hver side. Elva Driva, kjent for sitt ørretfiske, slynger seg gjennom dalen. Gårdsdrifta her kan by på utfordringer med sine relativt små åkerlapper, mangel på halm og bratte fjellsider som vanskelig lar seg beite. I tillegg kan man også beregne et noe høyt fôrforbruk på grunn av hjorten som gjerne deler fanghekken med dyra på gården, når snøen gjør skogen uframkommelig. Naturen her er en god grunn til valget av tyroler som rase. Dårlig grovfôrgrunnlag og sommerens utnyttelse av fjellet favoriserer en lett rase med gode bein. Mangelen på halm gjør sitt til at vi må ha en rase som også tåler litt sterk fôring. ungdyravdeling, mens et påbygg med plass til 23 liggebåser ble satt opp i tillegg. Ute var det støpt 350 m 2 og satt opp fôrhekker. Fram til i 2009 kommer målet til å være å få fram flest mulig reinrasa dyr fra den stammen vi i utgangspunktet hadde. Å krysse seg fram tar lang tid, og i dag har vi 7 stambokførbare hodyr. I 2009 kommer det til å skje et generasjonsskifte på gården, og da er forhåpentligvis antallet reinrasa kuer kommet over 10 og vi kan vurdere å bli aktiv avlsbesetning. Det blir flere ting som avgjør hva vi da kommer til å satse på, og det ene er selvfølgelig mulighetene for å få solgt avlsdyr. Det andre som vil være viktig for oss er å ha godlynte og rolige dyr. Dyra går på fjellbeite i turistområdet Lindalen hele sommeren. Det betyr at vi må ha en okse som ikke opptrer truende, og en flokk som er lett å håndtere i forhold til transportering. I tillegg vil også tilveksten bety ekstra mye for oss da vi bor i en sone med distriktstilskudd. Drømmen for framtida på Almhjell er få til en kraftfôrbasert produksjon i tillegg til ammekua. Da kan en være hjemme på heltid. Det vil ha en stor betydning både for kalvingsresultatet og lynne på dyra våre. Og ikke minst for trivselen for oss som skal ha dette som livsverk. Med hilsen Laila Almhjell-Ims Fram til januar 2001 var det fremdeles melkeproduksjon her på Almhjell. Valget var tatt: ingen var interessert i å ta over en gammeldagsog tungdrevet gård med en melkekvote på kg. Noen av kyrne var derfor allerede bedekt med kjøttfe. De beste melkedyra ble solgt eller byttet i kjøttfekrysninger. Det var derfor en salig blanding av raser her da vi ble introdusert for tyrolerrasen sommeren Våren 2002 kom den første tyroleroksen til gården. Samme høsten fikk vi tak i to stambokførte kviger, og det nye liggebåsfjøset kunne tas i bruk. Et lite redskapshus var gjort om til 12

13 Fotokonkurranse Fotokonkurransen 2007 er nå over, og på vegne av NTG gratuleres Mona Bøhle så mye med vinnerbildet! Det var mange fine bilder som kom inn, men bildet for november med kviger fra Rudsar på beite stakk velfortjent av med seieren, og pryder derfor forsiden av årets medlemsblad. Vi ønsker å arrangere ny fotokonkurranse i år, og håper derfor at enda flere av våre medlemmer vil sende inn mange fine bilder. Vi mangler særlig vinterbilder, men motiv fra alle årstider mottas selvsagt med takk! Alle kan sende inn så mange bilder de vil. Fotokonkurransen 2008 vil bli organisert på samme måte som i fjor. Eneste krav til bildene er at motivene må være av dyr med innslag av rasen Tiroler Grauvieh. Fotografier av både renrasede dyr og krysningsdyr er derfor naturligvis like ønskelige. De 12 beste bildene blir av redaksjonen valgt ut til kalenderen, og det vil deretter bli kåring av vinnerbildet 2008 på NTG sine nettsider. Dette vinnerbildet vil bli forside på medlemsbladet 2009, og fotografen vil i tillegg bli premiert av raselaget. Blinkskuddene deres kan sendes både per og vanlig post. Innsendingsfrist settes til den Navn på fotograf og bildeinformasjon sendes sammen med bildet til: eller Mona Bøhle, Nistuen Rudsar, 2690 Skjåk. Raselaget NTG forbeholder seg retten til å bruke bildene som blir innsendt i markedsføring av rasen. Dette vil innebære at de beste bildene kan dukke opp både i kommende medlemsblad, på hjemmesidene og lignende. Håper flest mulig deltar i årets konkurranse! Lykke til alle sammen! 13

14

15 Adino av Rudsar e. Dio Eiere: Marte og Jarle Arvid Aase. Foto: Animalia v/grethe RIngdal.

16 Seminsesongen 2008 For årets seminsesong har vi tatt inn 8 nye seminokser. Oksene som er tilgjengelige er pressenter i medlemsbladet og du finner full informasjon med stamtavle på oksene på raselagets hjemmeside. Seminen av Tiroler Grauvieh må til dags dato spesialbestilles hos Geno. Ekspedisjonsgebyr på 400 kroner kommer i tillegg pr. bestilling. For spørsmål og bestilling - kontakt Geno tlf Du finner sædruten og mer informasjon på hjemmesiden vår: 30 kroner i rabatt på alle sæddoser til medlemmene i NTG. Styret har bestemt å videreføre rabattordning i 2008 til alle medlemmene i Norsk Tiroler Grauvieh Forening. Styret vurdere hvert år om det skal være en slik ordning for medlemmene i foreningen. Det eneste du trenger å gjøre for å få igjen rabatten din er å fylle ut et skjema som du finner på raselaget hjemmeside. Har du ikke tilgang på internett kan du få tilsendt skjema ved å ta kontakte med leder, Arild Fallingen tlf Send skjemaet utfylt med en kopi av kvitteringen fra GENO på at dosene er betalt til kasserer Margit Stene 7393 RENNEBU Om du foretar flere bestillinger i løpet av året, gjelder rabattordning for alle bestillingene. Alano NOR Dosepris kr. 275, Nasjonalt # AT Tilgjengelig første gang i Norge: 2007 Født Sam.Ind 98 Melk. Ind. 97 Kjøtt.Ind. 92 FIT 104 ADAR AT SCHATZ AT / ,95, 3, ,00 3, Melk Kg. mjølk 165 Fett % 0,06 Kg. fett 10 Protein % 0,12 Kg protein 0 Kjøtt Daglig tilvekst 98 Slakte % 97 EUROP-klasse 90 ALEX AT EULE AT DANDER NERV IT SCHNEGGI AT EMIL Bruksegenskaper Holdbarhet 101 Laktasjonskurve 106 Celletall 98 Fruktbarhet (pat./mat.) Kalv.vansker (pat./mat.) Dødfødsler (pat./mat,) Utmjølking 99 16

17 Artos NOR Dosepris kr. 385, Nasjonalt # AT Tilgjengelig første gang i Norge: 2008 Født Sam.Ind 107 Melk. Ind. 107 Kjøtt.Ind. 104 FIT 104 Eksteriør Ramme 95 Kjøttfylde 113 Konformasjon 125 Jur 117 Størrelse Liten Stor 95 Lengde Kort Lang 101 Bredde Smal Bred 121 Dybde Grunn Dyp 112 Bog Løs Fast 110 Overlinje Slak Stram 114 Kryssform Hellende Vipp 118 Hasevinkel Steil Normal 117 Hasevinkel Kroket Normal 111 Kode Mjuk Steil 117 Framjurslengde Lite Stort 119 Bakjurslengde Lite Stort 112 Jurfeste Dårlig Godt 117 Speneutforming Feilaktig God 110 Speneplassering Sprikende Loddrett 115 Ekstraspener Mange Få 102 ARTER AT HOLLA AT ARTUS AT MAUSI AT DICHTER AT STARUS AT HEIMAT AT DOGAN AT Melk Kg. mjølk 21 Fett % 0,23 Kg. fett 11 Protein % 0,10 Kg protein 4 Kjøtt Daglig tilvekst 95 Slakte % 103 EUROP-klasse 107 Bruksegenskaper Holdbarhet 108 Laktasjonskurve 96 Celletall 101 Fruktbarhet (pat./mat.) Kalv.vansker (pat./mat.) Dødfødsler (pat./mat,) Utmjølking 101 Dadis NOR Dosepris kr. 228, Nasjonalt # AT Tilgjengelig første gang i Norge: 2008 Født Sam.Ind 96 Melk. Ind. 95 Kjøtt.Ind. 102 FIT 97 Eksteriør Ramme 110 Kjøttfylde 95 Konformasjon 86 Jur 96 Størrelse Liten Stor 111 Lengde Kort Lang 107 Bredde Smal Bred 91 Dybde Grunn Dyp 93 Bog Løs Fast 97 Overlinje Slak Stram 91 Kryssform Hellende Vipp 99 Hasevinkel Steil Normal 92 Hasevinkel Kroket Normal 92 Kode Mjuk Steil 86 Framjurslengde Lite Stort 96 Bakjurslengde Lite Stort 91 Jurfeste Dårlig Godt 92 Speneutforming Feilaktig God 95 Speneplassering Sprikende Loddrett 98 Ekstraspener Mange Få 104 DALFIN AT RAUTL AT DIAMANT AT HILKA AT ADAM AT DONKO AT RAUTE AT NESTOR Melk Kg. mjølk 183 Fett % 0,02 Kg. fett 9 Protein % 0,04 Kg protein 4 Kjøtt Daglig tilvekst 103 Slakte % 100 EUROP-klasse 101 Bruksegenskaper Holdbarhet 103 Laktasjonskurve 104 Celletall 89 Fruktbarhet (pat./mat.) Kalv.vansker (pat./mat.) Dødfødsler (pat./mat,) Utmjølking 99 17

18 Dionus NOR Dosepris kr. 385, Nasjonalt # AT Tilgjengelig første gang i Norge: 2008 Født Sam.Ind 122 Melk. Ind. 122 Kjøtt.Ind. 101 FIT 112 Eksteriør Ramme 117 Kjøttfylde 105 Konformasjon 124 Jur 107 Størrelse Liten Stor 116 Lengde Kort Lang 117 Bredde Smal Bred 106 Dybde Grunn Dyp 108 Bog Løs Fast 112 Overlinje Slak Stram 124 Kryssform Hellende Vipp 121 Hasevinkel Steil Normal 105 Hasevinkel Kroket Normal 106 Kode Mjuk Steil 108 Framjurslengde Lite Stort 101 Bakjurslengde Lite Stort 105 Jurfeste Dårlig Godt 108 Speneutforming Feilaktig God 108 Speneplassering Sprikende Loddrett 106 Ekstraspener Mange Få 100 DIRIO AT LINDE AT DOGAN AT HEIDL AT DORIO AT DENEUS AT LAURA AT DONKO AT Melk Kg. mjølk 336 Fett % 0,28 Kg. fett 28 Protein % 0,16 Kg protein 20 Kjøtt Daglig tilvekst 101 Slakte % 101 EUROP-klasse 100 Bruksegenskaper Holdbarhet 110 Laktasjonskurve 104 Celletall 112 Fruktbarhet (pat./mat.) Kalv.vansker (pat./mat.) Dødfødsler (pat./mat,) Utmjølking 108 Sekos NOR Dosepris kr. 390, Nasjonalt # AT Tilgjengelig første gang i Norge: 2007 Født Sam.Ind 122 Melk. Ind. 122 Kjøtt.Ind. 103 FIT 112 STELO AT ESTHER AT / ,34 3, ,57, 3, EMIL IT ELDORA AT ECHO DIZEM AT ELBA AT DONKO Melk Kg. mjølk +609 Fett % 0,07 Kg. fett +21 Protein % +0,01 Kg protein +21 Kjøtt Daglig tilvekst 100 Slakte % 102 EUROP-klasse 103 Bruksegenskaper Holdbarhet 117 Laktasjonskurve 102 Celletall 108 Fruktbarhet (pat./mat.) Kalv.vansker (pat./mat.) Dødfødsler (pat./mat,) Utmjølking

19 Serger NOR Dosepris kr. 307, Nasjonalt # AT Tilgjengelig første gang i Norge: 2008 Født Sam.Ind 102 Melk. Ind. 99 Kjøtt.Ind. 99 FIT 105 STELO AT ENZI AT EMIL IT ELDORA AT ECHO AT LARGER AT ERIKA AT ADAR AT Melk Kg. mjølk 8 Fett % 0,17 Kg. fett 9 Protein % 0,04 Kg protein 2 Eksteriør Ramme 106 Kjøttfylde 113 Konformasjon 130 Jur 120 Størrelse Liten Stor 106 Lengde Kort Lang 113 Bredde Smal Bred 135 Dybde Grunn Dyp 121 Bog Løs Fast 121 Overlinje Slak Stram 126 Kryssform Hellende Vipp 126 Hasevinkel Steil Normal 119 Hasevinkel Kroket Normal 113 Kode Mjuk Steil 109 Framjurslengde Lite Stort 118 Bakjurslengde Lite Stort 118 Jurfeste Dårlig Godt 105 Speneutforming Feilaktig God 119 Speneplassering Sprikende Loddrett 119 Ekstraspener Mange Få 104 Kjøtt Daglig tilvekst 102 Slakte % 100 EUROP-klasse 97 UNGOKSER Bruksegenskaper Holdbarhet 101 Laktasjonskurve 93 Celletall 108 Fruktbarhet (pat./mat.) Kalv.vansker (pat./mat.) Dødfødsler (pat./mat,) Utmjølking 102 Cadus NOR Dosepris kr. 228, Nasjonalt # AT Tilgjengelig første gang i Norge: 2008 Født CADO AT CAROLUS AT SCHOLLE AT EDO AT DORIS AT DINAT AT DORNE AT DITLEV AT Fars sterkeste egenskaper er melkeproduksjon og størrelse. 19

20 Ernesto NOR Dosepris kr. 228, Nasjonalt # AT Tilgjengelig første gang i Norge: 2008 Født ECOSIL AT ECIMUS AT GRANA AT BASIL AT Fars sterkeste egenskaper er melkeproduksjon og jureksteriør. BABSI AT DIRKO AT BEGGY AT STAMBA AT Gemus NOR Dosepris kr. 228, Nasjonalt # AT Tilgjengelig første gang i Norge: 2008 Født DEWISO AT DENEUS AT DOLDI AT EMIL IT Fars sterkeste egenskaper er melkeproduksjon og slakteklasse. HELLENA AT CABEO AT HOLDE AT STELO AT Nortus NOR Dosepris kr. 228, Nasjonalt # AT Tilgjengelig første gang i Norge: 2008 Født NERLO AT NERVONI AT BELINA AT NARILLO IT Kjøtt Daglig tilvekst 94 Slakte % 98 EUROP-klasse 94 ROLLE AT ARTER AT RANKI AT DENEUS AT Bruksegenskaper Kalv.vansker (pat./mat.) 106 Dødfødsler (pat./mat,) 101 Forventes å gi lette kalvinger, men noe svar på tilvekst. Kjøtt.Ind

21 Kvalitetssikring ved kjøp og salg Skal du kjøpe livdyr bør du stille krav til dokumentasjon hos selger. For selger bør det være god reklame at man har dokumentasjon på avlsmaterialet sitt. Både stambokføring og Aktiv Avlsbesetning skal være med å kvalitetssikre kjøp og salg av livdyr. Stambokføring Det er de stambokførte dyrene som danner utgangspunktet for kommende generasjoner av Tiroler Grauvieh. En okse er ikke stambokførbar før begge foreldrene er stambokførte. Et dyrs stamboknummer skal være et kvalitetsstempel på at dyrets avstamning er korrekt og at de innrapporterte opplysningene stemmer overens med virkeligheten. For okser kan man med veldig høy sikkerhet si at avstamningen er riktig etter som dyret er blodtypet og sjekket mot opphavet. For hunndyr er det per i dag ikke krav om at avstamning skal bekreftes for at stambokbevis skal utstedes. Men juks vil uansett avsløres dersom sønner skal stambokføres. Da må nemlig også kua blodtypes. Dersom du skal kjøpe dyr som du har tenkt å bruke videre i avl bør du stille krav om å få kopi av stambokbeviset før kjøpet. Først da kan du være sikker på at avstamningsopplysningene ligger korekt inne og du vil spare deg selv for mye ekstraarbeid i ettertid. Aktiv Avlsbesetning Begrepet Aktiv Avlsbesetning kan brukes av de som kan dokumen?tere at de tilfredsstiller minimumskrav til registreringer, seminbruk og besetningsstørrelse. Det hjelper ikke at du påstår at du har verdens beste dyr dersom du ikke kan dokumentere påstandene. For å bli godkjent Aktiv Avlsbesetning kreves det at en viss andel av besetningen skal ha registrert vekt ved fødsel, samt 200 og 365 dagers alder. Kravet til besetningsstørrelse skyldes at det kreves et minsteantall dyr for at man kan si at det drives en utvelgelse og ikke MÅ sette på alt. Kravet til seminandel skyldes rett og slett at man bidrar til avlsframgang og øke genetisk variasjon. Kravene for å bli godkjent som Aktiv Avlsbesetning er langt fra uoppnåelige og burde vært et minimumskrav for å selge dyr. Foto: Ole Jon Engeland. 21

22 Tiroler Grauvieh i Norge i tall Norsk Tiroler Grauvieh har de siste årene jobbet målbevisst for størst mulig oppslutning i Storfekjøttkontrollen. Dette har gitt resultater. Fra 2003 har antallet reinrasa kyr av Tiroler Grauvieh fordoblet seg. Hele 92 % av de reinrasa registrerte kyrne er stambokførte. Samtidig øker bruken av Tiroler Grauvieh som farrase i krysningsbesetninger. TEKST Vegard Urset, Avlssjef Norsk Kjøttfeavlslag Etter raselagets iherdige jobbing og markedsføring de siste årene er antakeligvis de fleste som driver med reinrasa dyr av Tiroler Grauvieh nå med i Storfekjøttkontrollen. En kan derfor ikke vente en like stor økning i årene som kommer. Antall mordyr Grafen viser antall mordyr av Tiroler Grauvieh i Storfekjøttkontrollen de siste fem årene. Det siste året har mordyrtallet gått noe tilbake (fra 192 i 2006 til 177 i 2007). Det er ingen stor dramatikk i dette. Nedgangen er nemlig bare på femten dyr. Dette kan for eksempel være at enkeltbesetninger har avviklet. Antall mordyr i SFK Med generasjonsintervallet til storfe, kan ikke fordoblingen siden 2003 bare tilskrives en økning i antall dyr. Økningen i Storfekjøttkontrollen skyldes antakeligvis to grunner: Økt oppslutning. Flere og flere er medlemmer i Storfekjøttkontrollen. Økning i antall dyr. Begge deler er veldig positivt for rasen og for kjøttfeavlen generelt i Norge. Storfekjøttkontrollen er det viktigste verktøyet i storfekjøttproduksjonen, både for den enkelte gårdbruker, men også for den nasjonale avlen og for rådgivningsapparatet. Alle er helt avhengige av høy oppslutning. Uansett; Tiroler Grauvieh er den av de nyeste rasene som har økt mest de siste årene, både i antall dyr og i sædsalg. I 2007 var det 177 mordyr av Tiroler Grauvieh. Av disse var 163 stambokførte. Her er Tiroler Grauvieh i en klasse for seg. Hele 92 % av de reinrasa kyrne er altså stambokførte. Hos nest beste rase er 75 % av de reinrasa kyrne stambokført. Dette resultatet skal raselaget ha mye av æren for. Det siste året har de fått fram budskapet om at det er de stambokførte dyrene som danner utgangspunktet for neste generasjons avlsdyr. Oksebruk Til sammen 189 norske okser av Tiroler Grauvieh har blitt stambokført (22 nye okser i 2007). Den eldste ble født i Alle disse har vært, eller kommer til å bli fedre til kommende generasjoner, enten reinrasa eller krysningsdyr. Dette er med andre ord et stort antall hanndyr og er positivt for å sikre en stor genetisk variasjon. En skal imidlertid ikke la dette bli en sovepute! Selv om det finnes mange avlshanndyr, er det enkelte som har blitt brukt i for stort omfang og går igjen i mange slektstre. Siden 1994 er det blitt importert sæd fra 41 utenlandske okser. Dette har sikret en økt genetisk variasjon av det norske avlsmaterialet og har også vært ment å være med å forbedre det norske avlsmaterialet, noe det i de fleste tilfeller har gjort. Av de 31 raselagsimporterte har fire okser kommet fra Danmark, mens de 27 øvrige har kommet fra Østerrike. I Østerrike drives et nasjonalt avlsarbeid for rasen og det gjennomføres en avkomsgransking som stiller krav til et minsteantall innrapporteringer. Det er ingen andre land som når opp til et så omfattende avlsarbeid for Tiroler Grauvieh. Er det et ønske å ta inn sæd fra okser som er god for lavarvbare egenskaper som for eksempel fødselsvansker, kalvingsevne og dødfødsler er Østerrike det eneste reelle alternativet. Tiroler Grauvieh i 2007 La oss ta en titt på registrerte kalver i Storfekjøttkontrollen født i Jeg har sett på hvor mange kalver som har Tiroler Grauvieh som far, hvor mange av disse som også har Tiroler Grauvieh til mor og hvor mange av kalvene som har seminokse til far. Jeg har også sett på hvor mange fedre som har vært i bruk. Omfanget av fedre og mødre av Tiroler Grauvieh hos kalver født de tre siste år. Fødselsår Antall kalver med Tiroler Grauvieh far Antal kalver med stambokført TG-far Besetninger med fødte kalver med TG-far Antall kalver med TG far OG mor Antall besetninger med fødte kalver som både har TG-far OG mor

23 Tabellen viser at selv om mordyrtallet i kontroll har flatet ut, er bruken av Tiroler Grauvieh i krysningsopplegg sterkt økende. Det er stort sett krysninger eller Tiroler Grauvieh som mordyr, men det finnes også innslag av andre raser. Fordeling av morrase på fødte kalver med Tiroler Grauvieh som far Morrase Tiroler Grauvieh NRF Hereford Aberdeen Angus Charolais 3 13 Simmental 2 4 Limousin 4 3 Highland Cattle 4 7 Krysning/ukjent Blonde d Aquitaine 1 Kalver med Tiroler Grauvieh mor og far I 2007 ble det født 146 kalver hvor både mor og far var reinrasa Tiroler Grauvieh. Bare fire av disse kalvene hadde ikke stambokført okse til far. Det er bra! Det viser at reinavlerne jobber seriøst og sørger for å få stambokførbare dyr i framtida også. Kalver med både mor og far av Tiroler Grauvieh Fødte kalver Antall fedre Antall morfedre Kalver med seminokser til far Antall seminokser som far Det er bra spredning på oksebruken. I 2007 var det hele 38 fedre hos de fødte reinrasa kalvene. Dette er en økning på 58 % i forhold til året før. Hos morfedre er det også en solid økning i antall okser (50 %). Nesten en tredjedel av de fødte reinrasa kalvene har seminokse til far. Her er Søgård Harbor, Doldus og Dissu de mest brukte oksene. Antall avkom per seminokse (mor til kalv må være Tiroler Grauvieh). Morrase Skovledet Ponto Søgård Harbor Doldus Dio Dichuso Nicem Rejsby Unplugged Nalus Dinos Dissu Devis Capusso Alano Stabo Nibert Sterus Capan Niont Diolinus 3 3 Alle opplysninger er hentet fra Storfekjøttkontrollen. Foto: Else Engen. Den opprinnelig danske kua Graedstrup Julie hos Ole-Jon Engeland har fått mange norskfødte rasesøstre det siste tiåret. 23

24 Medlemskontingent 2008 Norsk Tiroler Grauvieh Forening er medlem i overbygningsorganisasjonen Norsk Kjøttfeavlslag (NKA) som er en organisasjon for produsenter som driver kjøttproduksjon med kjøttfe og kjøttfekryssing. Ønsker du å bli medlem i Norsk Tiroler Grauvieh Foreninga (NTG) kreves det også medlemskap i Norsk Kjøttfeavlslag (NKA). Medlemskontingenten i 2008 koster kr ,- NKA kr. 700,- og NTG kr. 350,-. Du bestemmer selv om du ønsker å være medlem i fylkeslag. Medlemskapet vil blant annet gi deg følgende: Mulighet for deltagelse i faglig og sosial nettverk på flere plan: - Gjennom sentralorganisasjonen og raselaget. Aktiv deltakelse i det norske avlsarbeidet på Norsk Tiroler Grauvieh. Rabatt på stambokføring. Medlemsbladet "Kjøttfeavl" fire ganger i året. Norsk Kjøttfeavlslags oksekatalog tilsendt årlig. Norsk Tiroler Grauviehs medlemsblad en gang i året. Norsk Tiroler Grauviehs kalender årlig. 30 kroner i rabatt pr. kjøpte sæddose. Om ønskelig kan du få tilsendt en gratis informasjonspakke om Norsk Tiroler Grauvieh og Norsk Kjøttfeavlslag med innbetalingsblanket for medlemskap. For bestilling eller spørsmål kan du gå inn på raselagets hjemmeside eller ta kontakt med Norsk Kjøttfeavlslag tlf Medlemskontingenten betales til: Norsk Kjøttfeavlslag Postboks HAMAR Kontonummer: Husk å markere at det er medlemskap i NTG du ønsker. Foto: Helene Hanset Willa. Foto: Jan Einar Willa. 24

25 Medlemsliste 1. mars 2008 ALMHJELL OLA 6612 GRØA BRENDSDAL ASLAUG 6947 LAVIK DAHLE SISSEL TONE & STAURSTAD ARILD DALE 6363 MITTET DAHLEN INGVAR 7357 SKAUN ENGAN ANITA OG PER MORTEN 7236 HOVIN I GAULDAL ENGELAND OLE JON 2651 ØSTRE GAUSDAL ENGEN ELSE BERIT SORMERUDVEIEN 2219 BRANDVAL FALLINGEN ARILD 2690 SKJÅK FLADSRUD ARNFINN ØVRE VEG SNERTINGDAL FORBORD JOHAN FISKVIK 7510 SKATVAL FORBRIGD NILS ELSTAD 2642 KVAM GUSTERUD TORE HARALD 2220 ÅBOGEN HAMMERSBORG ØYVIND ÅSLANDVEIEN HÆRLAND HAUGE KJELL BØRTEVANNSV ISE HAUGE MAGNUS BØRTEVANNSVEIEN ISE HEED FRANK RUUD 1870 ØRJE HOLMEN INGOLF AUST-HELLAN 7660 VUKU HØIDALEN SIGBJØRN HANTOV LUNDE KOFSTAD KARI 3632 UVDAL LARSEN LEIF TANGEN 1860 TRØGSTAD LERFALD OLE ANDREAS METTISTUN 7520 HEGRA LINDVIK OLE KRISTIAN BJØRKMOEN 2150 ÅRNES LØKEN TOR OG KNUT BLÆSE 1903 GAN LØVAAS TIROLER GRAUVIEH MAI OG GEIR AANNERUD LØVAAS 2840 REINSVOLL MELBY PER GUSTAV KJÆRNSMO GÅRD 1929 AULI MIDTLYNG KÅRE OLAV /WOLDEN ANNE SIRI MØLLINGEN 7232 LUNDAMO MOEN MATHIAS 7288 SOKNEDAL MOEN NILS OLAV 7288 SOKNEDAL NORDLAND NILS OVE NOREDALEN SANDNES PEDERSEN ARNHILD MELKEDALEN 8540 BALLANGEN PINSLI TROND SØRKEDALEN OSLO PRESTHUS MARGRETHE POSTBOKS TRONDHEIM RANES OLA GULLA 6650 SURNADAL RODAL INGVAR 6650 SURNADAL ROKSTAD BRITA A. & SÆTRAN TORE H. ROKSTAD 6570 SMØLA ROMSLO MEKANISKE AS LOKREIMSHAUGEN 2973 RYFOSS RAASOK AUD RAASOKVEIEN 1900 FETSUND SANDE KAI ROGER MORKAHAUGEN 6360 ÅFARNES SKILLE DAGFINN 7623 RONGLAN SKOGLAND ANNE REIDUN HALSEIDVEGEN HAUGESUND SOLBAKKEN INGRID 7357 SKAUN STENBY OLE ANDERS 1925 BLAKER STENE MARGIT OG SIVERT RY 7393 RENNEBU STUESTØL KNUT BIRKELAND 4588 KVÅS SYLTE JORID KARLHAUGEN 6650 SURNADAL SØRLIEN KJØTT ANS V/JO HÅVARD NERSETH 2847 KOLBU THARALDSEN FINN OMHOLT 4824 BJORBEKK THON OLAF GUDBRAND 2843 EINA VADDER MARIANNE DAHLE 3841 FLATDAL VIKA OTTO 5580 ØLEN WADAHL ANDERS GRAFFER GÅRD 2647 SØR-FRON WASSÆTHER TOM WASSÆTHERA 7250 MELANDSJØ WILLA JAN EINAR HENSENGAN 6320 ISFJORDEN AANNERUD MAI OG GEIR TREVASSVEGEN REINSVOLL AAS GUDMUND ÅSVEIEN FETSUND AASE HANS JØRGEN GAVLESJÅVEGEN NOTODDEN AASE JARLE ARVID SMYLMEHAUG 6975 SKILBREI 25

Medlemsblad nr. 5. www.ntgf.no

Medlemsblad nr. 5. www.ntgf.no Medlemsblad nr. 5 www.ntgf.no 2010 Norsk Innhold Leder............... side 3 Rasebeskrivelse........ side 4 Fra Norsk Landbruk..... side 6 i Norge - i tall................ side 8 Dyregoddagane i Batnfjordsøra.........

Detaljer

Medlemsblad nr. 2. www.ntgf.no

Medlemsblad nr. 2. www.ntgf.no Medlemsblad nr. 2 www.ntgf.no 2007 Norsk Nr. 2 2007 Bladet Norsk utkom første gang i 2006. Bladet er et organ for Norsk Forening NTG, og utkommer 1 gang pr. år. Innhold Leder...side 3 Rasebeskrivelse...side

Detaljer

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 1,vedtatt av TYRs styre 17.desember 2013 Innledning TYR er tildelt ansvaret for det organiserte avlsarbeidet på kjøttfe i Norge. Avlsplanen gjelder for

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Medlemsblad nr. 7. www.ntgf.no

Medlemsblad nr. 7. www.ntgf.no Medlemsblad nr. 7 www.ntgf.no 2012 Norsk Nr. 7 2012 Bladet Norsk utkom første gang i 2006. Bladet er et organ for Norsk Forening NTG, og utkommer en gang i året. Innhold Leder side 3 Rasebeskrivelse side

Detaljer

Kjøttfeavl i Norge. Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR. Gardermoen

Kjøttfeavl i Norge. Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR. Gardermoen Kjøttfeavl i Norge Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR Gardermoen 12.01.2017 Disposisjon TYRs roller Utvikling av ammekutallet i Norge Stambokføring Nasjonalt avlsarbeid Avlsverdier Fenotypetest Avkomsgransking

Detaljer

Endringer i Avlsverdiberegningene

Endringer i Avlsverdiberegningene Endringer i Avlsverdiberegningene 2016 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker I november 2015 ble det oppdaget en mindre feil i avlsverdiberegningen for vekst- og slakteegenskaper. Individer som var tvilling

Detaljer

Endringer i Avlsverdiberegningene

Endringer i Avlsverdiberegningene Endringer i Avlsverdiberegningene 2016-2 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker Ved avlsverdiberegningen i oktober 2016 ble det for første gang publisert del- og totalindekser på norsk kjøttfe! Indeksene

Detaljer

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard HVA ER AVLSPLANLEGGING? Lage / ha en plan som sikrer tilgang på gode dyr i framtida.

Detaljer

Krysningsavl - bruksdyrkrysning

Krysningsavl - bruksdyrkrysning Krysningsavl - bruksdyrkrysning Storfe 2016 10.-11. november 2016 Ole H. Okstad Fagrådgiver - Storfe Dyrematerialet Her til lands har vi fem kjøttferaser i det nasjonale avlsarbeidet Viktig med reinraseavl,

Detaljer

Avlsplan Norsk Limousin

Avlsplan Norsk Limousin Avlsplan Norsk Limousin Vedtatt 11. mars 2011 Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger for å oppnå best mulig effekt. Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres på følgende

Detaljer

Storferasene representert på Storfe 2013

Storferasene representert på Storfe 2013 Storferasene representert på Storfe 2013 Ei ku er ikke bare ei ku! På Storfe 2013 er det representert mange ulike raser med ulike spesialiteter. Det vil stå alt fra kjøttferaser med nasjonalt avlsarbeid,

Detaljer

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i 1 I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i salget på 1 %. 2 Omsetningen har økt med 13 millioner

Detaljer

Medlemsblad nr. 1. www.ntgf.no

Medlemsblad nr. 1. www.ntgf.no Medlemsblad nr. 1 www.ntgf.no 2006 Norsk Nr. 1 2006 Bladet «Norsk» er et organ for Norsk Forening NTG, og utkommer 1 gang pr. år. Innhold Ansvarlig redaktør: Mona Bøhle Nistuen Rudsar SKJÅK Tlf. 61 21

Detaljer

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL:

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger

Detaljer

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir

Detaljer

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag Oppstart Ammeku Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Agenda for kvelden. Valg av driftsopplegg/info om raser Dekningsbidrag/Driftsplan Bygge opp produksjon

Detaljer

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura O+ 2 Kvalitetstilskudd storfe Avtaleåret 2015/2016 Klasse O og bedre + 4,- pr kg Avtaleåret 2016/2017 Klasse O +3,- pr kg Klasse O+ og bedre +7,- pr kg På et okseslakt

Detaljer

Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015

Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015 Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015 Innhold i foredrag: Utvikling av de norske storfepopulasjonene de neste 15 år. Organisering Glåmdal Biffring Suksesskriterier

Detaljer

Importokser Simmental

Importokser Simmental Importokser Simmental Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING Excalibur Pp Født 04.04.2006. Hetrozygot kollet okse fra Tyskland. En okse som gir kalver med middels stor ramme, godt kjøttsatte med høy slakteklasse

Detaljer

Genressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr

Genressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr Genressursarbeidet for husdyr framover Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 Strukturutvikling i Norge Antall årskyr pr besetning 1982 1984 1986 1988

Detaljer

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT Vedtatt i Fagrådet for geit 10.10.2013 Godkjent av styret i NSG xx.xx.2013 Innholdsfortegnelse 1 Virkeområde og definisjoner... 2 2 Organisering... 2

Detaljer

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag

Detaljer

Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker

Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker VELKOMMEN Leder Arne Petter M. Børresen ønsker velkommen. Innkallingen blir godkjent. Valg av: Møteleder: Arne Petter M Børresen Underskrive

Detaljer

Avkommets fødselsforløp

Avkommets fødselsforløp Avkommets fødselsforløp Beskriver forventet fødselsforløp når oksen er brukt på ei kvige. Avlsverdi over 100 vil si forventet lettere forløp enn gjennomsnittet for rasen. Avkommets fødselsforløp Forventet

Detaljer

Importokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING

Importokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING Importokser kjøttsimmentaler Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 9. OKTOBER 2015 Dette er en presentasjon av importert kjøttsimmentaler semin.

Detaljer

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G.

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra gardens ressurser. Dvs. å finne det driftsopplegget som gir

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON. Hans Storlien, Marked Norge, Geno

AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON. Hans Storlien, Marked Norge, Geno AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON Hans Storlien, Marked Norge, Geno STORFEGENOMET Genomisk seleksjon - ny teknikk - nye muligheter Består av 30 kromosompar Genotyping Leser av hvilke basepar som

Detaljer

Storfekjøttkontrollen

Storfekjøttkontrollen Storfekjøttkontrollen Årsmelding 2012 Innhold Om Animalia... 3 Forord... 4 Storfekjøtt kontrollens formål... 5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Storfekjøttkontrollen... 7 Aktiviteter i Storfekjøttkontrollen

Detaljer

Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING

Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016 Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 3. JANUAR 2016 I denne katalogen kan ungokser, eliteokser og importokser fra kjøttsimmentaler

Detaljer

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Elisabeth Kluften Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Norturas rolle Litt om ideen Biffring Igangssetting innledende prosess Etablering Oppfølging Hva er en biffring?? En samarbeidsløsning

Detaljer

Væreringene i Hordaland

Væreringene i Hordaland Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon

Detaljer

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Grunnlag for oppstart Oppvokst med mjølk-ku Nummer 3 i søskenflokken Landbruksutdanning Jobbet 6 år som skogsarbeider og 6 år som utmarkskonsulent/oppsyn

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

Oksekatalogen kommer etter hvert eliteokseuttak, 3 ganger i året (mars, juni og oktober)

Oksekatalogen kommer etter hvert eliteokseuttak, 3 ganger i året (mars, juni og oktober) 1 2 Oksekatalogen kommer etter hvert eliteokseuttak, 3 ganger i året (mars, juni og oktober) 3 Tallene viser semintall per februar 2016 sammenlignet med samme periode i fjor. Denne statistikken viser fødte

Detaljer

Sikkerhet i avlsarbeidet

Sikkerhet i avlsarbeidet Sikkerhet i avlsarbeidet Geitedagene, 23. august 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet Avlsframgang: Den nye generasjonen er bedre enn den forrige To hovedoppgaver 1. Skape

Detaljer

Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt)

Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt) Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt) 31 Nor-X farrase Nor-X er en sammensatt farrase (Norsk

Detaljer

Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015. Nytt fra Geno

Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015. Nytt fra Geno Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015 Nytt fra Geno Lysbilde 2 NASJONALT OG INTERNASJONALT SALG AV SÆD-DOSER 1 000 000 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 Nasjonalt Globalt Totalt 300

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

Medlemsblad 6 2011. God jul og. Tema: Semin

Medlemsblad 6 2011. God jul og. Tema: Semin TYRmagasinet Medlemsblad 6 2011 God jul og godt nytt år Tema: Semin TYRmagasinet Medlemsblad 6 2011 God jul og godt nytt år Tema: Semin Forsidefoto: En Tiroler Grauvieh koser seg på beite. Foto: Vegard

Detaljer

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere)

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) En liten kalv er født! Er ku og kalv heldige, har fødselen skjedd i en egen

Detaljer

Rundskriv 35/2008. Fylkesmannen Kommunen. For kommunen: Fylkesmannen

Rundskriv 35/2008. Fylkesmannen Kommunen. For kommunen: Fylkesmannen Rundskriv 35/2008 Fylkesmannen Kommunen Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Kontaktperson: For kommunen: Fylkesmannen For fylkesmannen: Jon Løyland (24131083),

Detaljer

STYREPROTOKOLL 25. juni 2015

STYREPROTOKOLL 25. juni 2015 STYREPROTOKOLL 25. juni 2015 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad, Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola, Torill Helgerud John Skogmo Oddbjørn

Detaljer

Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura)

Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura) Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura) 27 Nor-X er en farrase ment til bruk i bruksdyrkryssing med søyer av norsk

Detaljer

Seminnr. Navn Avlsverdi 71020 VL Mysil 109 ***

Seminnr. Navn Avlsverdi 71020 VL Mysil 109 *** Rangering Seminnr. Navn Kjøttindeks 71022 Anton av Søndre Mo 111 71015 Victor av Skjatvet 104 71020 VL Mysil 102 Rangering av eliteoksene etter kjøttindeks i kryssing med NRF. Lette kalvinger Seminnr.

Detaljer

Avlsframgangen på geit de siste 20 årene

Avlsframgangen på geit de siste 20 årene NSG - Norsk Sau og Geit Avlsframgangen på geit de siste 20 årene Forfatter Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Sammendrag Beregning av avlsframgangen for alle geitene i Geitkontrollen født 1990-2010 viser

Detaljer

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Økt storfekjøttproduksjon i Norge Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole Juul-Hansen (Kjøtt-

Detaljer

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt//

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// //Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// Jeg er smågrisprodusent, hva kan jeg forvente? LYD er en svært robust smågris.

Detaljer

Avlsmålet for geit. Avlskonferansen for geit Gardermoen, desember Thor Blichfeldt. Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit

Avlsmålet for geit. Avlskonferansen for geit Gardermoen, desember Thor Blichfeldt. Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsmålet for geit Avlskonferansen for geit Gardermoen, 3.-4. desember 2016 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsframgang per år ( R * I ) G = A * ------------- L G : Avlsframgangen

Detaljer

STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014

STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014 STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014 Til stede fra: Styre: Forfall: Adm: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Vermund Lyngstad, Inger Johanne Bligaard, Magnus Johnsen Celina Lindeborg, John Skogmo Oddbjørn

Detaljer

Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF

Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF HEGE HOPEN AMUNDAL¹, MORTEN SVENDSEN² OG BJØRG HERINGSTAD¹, ² ¹IHA, UMB, ²GENO Innledning Drektighetslengde er perioden fra kua

Detaljer

Dagens produksjon på Telemarkskua!

Dagens produksjon på Telemarkskua! Dagens produksjon på Telemarkskua! Hvilke dri7sformer har vi? Melkeprodusent med egne produkter (smør, rømme, ost osv.) for videresalg. Melkeprodusent tradisjonell med levering Bl meieri/tine. Ammeku produsent

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Drammen Møtedato/tid : 26. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Clarion hotell Tollboden : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 15

Detaljer

Rådgivning fra TeamStorfe

Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,

Detaljer

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen

Detaljer

Referat fra. Referat fra. telefonmøte. i Norsk. Simmental, 13.01.2015. [Dokumentundertittel] Kristin Stølan NORSK SIMMENTALFORENING

Referat fra. Referat fra. telefonmøte. i Norsk. Simmental, 13.01.2015. [Dokumentundertittel] Kristin Stølan NORSK SIMMENTALFORENING [Få leserens oppmerksomhet med et engasjerende utdrag. Det er vanligvis et kort sammendrag av dokumentet.. Når du er klar til å legge til innholdet, er det bare å begynne å skrive.] Referat fra Referat

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 20. JANUAR 2011

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 20. JANUAR 2011 PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 20. JANUAR 2011 Til stede: Erlend Røhnebæk, Tor Kristoffersen, Berit C. Brændvang, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Karl Roger Hegseth, Øyvind Utgården (ordfører), Halvor Nordli

Detaljer

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norsk storfe? I forhold til andre dyreslag er storfe totalt sett MAGRE Storfe Lam Gris 12,2 % fett (750 slakt)

Detaljer

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Besetningsstørrelsen har økt betydelig de siste årene ikke minst i Danmark og Sverige som hadde henholdsvis 110 og 51,3 kyr i kontrollerte besetninger

Detaljer

Sikker håndtering av storfe

Sikker håndtering av storfe Sikker håndtering av storfe Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Kristian Heggelund, Nortura Menneskelig preging av storfeet Mye kontakt med mennesker allerede fra fødselen. TILLIT.

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 28.august 2013

PROTOKOLL STYREMØTE. 28.august 2013 PROTOKOLL STYREMØTE 28.august 2013 Til stede fra: Styre : Forfall: Adm : Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Bjarte Nes, John Skogmo, Sissel Aandstad Lerud, Vermund Lyngstad Inger Johanne

Detaljer

Storfekjøttkontrollen

Storfekjøttkontrollen Storfekjøttkontrollen Årsmelding 2009 Innhold Om Animalia... 3 Forord...4 Storfekjøttkontrollens formål...5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Storfekjøttkontrollen... 7 Aktiviteter i Storfekjøttkontrollen

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Store Ree Møtedato/tid : 27. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : Antall innkalte tillitsvalgte Antall frammøtte tillitsvalgte Kjønnsfordeling

Detaljer

Møtereferat. : Heia Gjestegård

Møtereferat. : Heia Gjestegård Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Grong Møtedato/tid : 28. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Heia Gjestegård : Mari Bjørke Sted Dato Grong 28.10.14 Antall innkalte

Detaljer

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova FoU prosjekt Elghund 13.06.2015 Marte Wetten Geninova Hovedprosjekt Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Hovedmål Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr

Detaljer

10 mest brukte navn ; jenter/kvinner. * betyr at flere skrivemåter er slått sammen

10 mest brukte navn ; jenter/kvinner. * betyr at flere skrivemåter er slått sammen 10 mest brukte navn 1880-2010; jenter/kvinner * betyr at flere skrivemåter er slått sammen 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 1880 Anna Marie Karen Ingeborg Inga Anne Marta* Karoline* Kristine* Johanne 1881 Anna Marie

Detaljer

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Landbruksforum Snåsa 02.12.2014 Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Prognose 2015 pr november 2014 Produksjon % Anslag import Salg % Markedsbalanse Storfe/kalv 79 400 100 7 570 (1) 95 200 101-8

Detaljer

Avl på Norsk melkegeit

Avl på Norsk melkegeit Avl på Norsk melkegeit Friskere geiter, 22. november 2011 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet - grunnleggende Kvantitative egenskaper Avlsarbeidet utnytter genetisk variasjon

Detaljer

UTVIDA AVLSPLAN

UTVIDA AVLSPLAN UTVIDA AVLSPLAN 11.11. 2013 DISPOSISJON Kartlegge hva brukeren vil ha Ulike ønsker i ulike systemer Egenskaper i avlsarbeidet på NRF avlsmål, arvegrader, sammenhenger Jur- og beinindeksen Oksebruk NRF-okseprodukter

Detaljer

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008). Beregning av genetiske parametere for kjøtt, fett og ben målt ved ultralyd, CT, EUROP klassifisering og disseksjon, og korrelasjoner mellom egenskapene Bakgrunn Forskning har vist at AVL er et svært sentralt

Detaljer

GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET. Øyvind Nordbø og Håvard Tajet

GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET. Øyvind Nordbø og Håvard Tajet GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET Øyvind Nordbø og Håvard Tajet GENOMISK SELEKSJON Oversikt Grunnkurs i genetikk Hvordan utnytter vi genotypedata i avlsarbeidet? Genomisk seleksjon øker den

Detaljer

Fagdag Geit. Lemonsjøen Fjellstue. 10. juni 2010. Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG

Fagdag Geit. Lemonsjøen Fjellstue. 10. juni 2010. Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG Fagdag Geit Lemonsjøen Fjellstue AVL 10. juni 2010 Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG Gjennomgang av: Avlsbesetninger Bruksbesetninger Kaseingen Avlsnivå i øst Avlsframgang Avlsmodell Avlsbesetninger Bukkeringer

Detaljer

Avlsarbeidet på sau i Norge

Avlsarbeidet på sau i Norge Avlsarbeidet på sau i Norge Internorden 2010 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Raser i norsk sauehold Norsk Kvit sau (NKS): ca 75 % Lang hale. Crossbred, hvit ull. Spælsau: ca 15 % Kort

Detaljer

Møte nr 4/2009 i Avlsrådet for sau

Møte nr 4/2009 i Avlsrådet for sau Referat Møte nr 4/2009 i Avlsrådet for sau Tid: Tirsdag 20. oktober 2009 kl 15.30 onsdag 21. oktober kl 12:00 Sted: Best Western Oslo Airport Hotell og Garder Kurs- og konferansesenter, Gardermoen Deltakere:

Detaljer

Avlsmessig framgang Avlskonferanse geit november

Avlsmessig framgang Avlskonferanse geit november Avlsmessig framgang Avlskonferanse geit 2012 1.-2. november Ingrid R. Østensen rådgiver geit Norsk Sau og Geit Disposisjon Avlsframgang i avlsbesetningene Indekstall Faktiske enheter Fenotypisk endring

Detaljer

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal. Bygninger til ammeku: I Norge har vi en del forskrifter for oppstalling av storfe, selv om Angus klarer seg under ekstreme forhold i andre deler av verden er det vanskelig å få dispensasjon fra minimums

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske

Detaljer

Sikkerhet i avlsverdivurderingene. Avlskonferanse på geit 1-2 november 2012 Leiv Sigbjørn Eikje Avlsforsker

Sikkerhet i avlsverdivurderingene. Avlskonferanse på geit 1-2 november 2012 Leiv Sigbjørn Eikje Avlsforsker Sikkerhet i avlsverdivurderingene Avlskonferanse på geit 1-2 november 2012 Leiv Sigbjørn Eikje Avlsforsker Avlsmessig framgang G/år = i r GI L G i r L GI G seleksjonsintensitet sikkerhet påberegnede generasjon

Detaljer

Hedmark. Storfekjøttsatsingene. Oslo/Akershus. Vegard Urset Koordinator for satsingene

Hedmark. Storfekjøttsatsingene. Oslo/Akershus. Vegard Urset Koordinator for satsingene Storfekjøttsatsingene Hedmark Oslo/Akershus Storfekjøttproduksjonen i Hedmark skal øke med 20 % innen 2020 og med bedret lønnsomhet Vegard Urset Koordinator for satsingene Storfekjøttproduksjonen i Oslo

Detaljer

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit Telefonmøte i Fagrådet for geit Tidspunkt: Mandag 2. mars, 2009 REFERAT Til stede: Forfall: Ingrid Arneng (leder), Magnhild Nymo, Ola Søgnesand, Helga Kvamsås, Tormod Ådnøy, Thor Blichfeldt og Trine Bjørnerås

Detaljer

Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn

Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn Behandlinger Utvide rapport Ønske om å endre navn til Helsestatus, samt inkludere flere helseresultater i rapporten. Behandlinger

Detaljer

REGELVERK FOR FENOTYPETESTING AV KJØTTFE I NORGE Versjon 17

REGELVERK FOR FENOTYPETESTING AV KJØTTFE I NORGE Versjon 17 REGELVERK FOR FENOTYPETESTING AV KJØTTFE I NORGE Versjon 17 Testomgangen 2015-2016 TYR Hamar, juni 2015 Endringer i kursiv / gjennomgått i Avlsrådet sak 01-2015 (telefonmøte 21.04) med unntak av pkt 1.

Detaljer

NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017

NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017 NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017 2016 tidenes okseårgang! Overgangen til Genomisk Seleksjon (GS) har gitt oss tidenes årgang i vårt avlsmateriale! Et stort utvalg okser gir store valgmuligheter

Detaljer

Friske dyr gir god produksjon!

Friske dyr gir god produksjon! Friske dyr gir god produksjon! Råd for god helse, dyrevelferd - en lønnsom investering I Helsetjenesten for storfe samarbeider veterinærer med spisskompetanse på forebyggende helsearbeid, med TINEs spesialrådgivere

Detaljer

Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt. Hans Thorn Wittussen Nortura SA

Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt. Hans Thorn Wittussen Nortura SA Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt Hans Thorn Wittussen Nortura SA Mandat Det nedsettes en ekspertgruppe med mandat å gi statsråden råd om hvordan produksjonen av storfekjøtt kan økes. Rådene

Detaljer

Storfekjøttkontrollen

Storfekjøttkontrollen Storfekjøttkontrollen Årsmelding 2003 2 Årsmelding 2003 Innhold Storfekjøttkontrollens formål... 4 Organisering og finansiering... 5 Bondeversjon av Storfekjøttkontrollen...7 Veiledende priser for medlemsskap...

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 15 juni 2012

PROTOKOLL STYREMØTE. 15 juni 2012 PROTOKOLL STYREMØTE 15 juni 2012 Til stede fra : Styre : Adm : Møtested: Erlend Røhnebæk, Karl Roger Hegseth, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Leif Helge Kongshaug, John Skogmo, Chatrine Tveita Oddbjørn Flataker,og

Detaljer

Temahefte. En sikker vei til oppstart ammeku

Temahefte. En sikker vei til oppstart ammeku Temahefte En sikker vei til oppstart ammeku Hereford Aberdeen Angus OPPSTART MED AMMEKU I ammekuproduksjonen nyttes tradisjonelle, lokale ressurser som ulike typer beiter og grovfôr. Pleie av kulturlandskapet

Detaljer

STORFEKJØTTKONTROLLEN ÅRSMELDING

STORFEKJØTTKONTROLLEN ÅRSMELDING STORFEKJØTTKONTROLLEN 2015 ÅRSMELDING INNHOLD OM ANIMALIA 3 FORORD 4 STORFEKJØTTKONTROLLENS FORMÅL 5 ORGANISERING OG FINANSIERING 6 MEDLEMSKAP I STORFEKJØTTKONTROLLEN 7 AKTIVITETER I STORFEKJØTTKONTROLLEN

Detaljer

Robin Sjøgård. 24 År Samboer og 1 barn Driver gård med melk og kjøttproduksjon, storfe i Hemnes kommune Vi skaper liv!

Robin Sjøgård. 24 År Samboer og 1 barn Driver gård med melk og kjøttproduksjon, storfe i Hemnes kommune Vi skaper liv! Robin Sjøgård 24 År Samboer og 1 barn Driver gård med melk og kjøttproduksjon, storfe i Hemnes kommune. 21.12.2016 Vi skaper liv! FORMÅL Norges Bondelag har som mål å «samle alle som er, eller kjenner

Detaljer

Protokoll fra årsmøte i

Protokoll fra årsmøte i [Få leserens oppmerksomhet med et engasjerende utdrag. Det er vanligvis et kort sammendrag av dokumentet.. Når du er klar til å legge til innholdet, er det bare å begynne å skrive.] Protokoll fra årsmøte

Detaljer

Referat fra spælsaumøte

Referat fra spælsaumøte Foretaksregisteret: 970 134 808 MVA Saksbehandler, innvalgstelefon og elektronisk postadresse Siv Heia Uldal, 23 08 47 73 / 41412799 siv.uldal@nsg.no Oslo, 29. mars 2005 Referat fra spælsaumøte Tid: 25.

Detaljer

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Gentisk fremgang Hver generasjon står på skulderne til forrige generasjon Fremgangen er varig Selv om avlsarbeidet skulle stoppe

Detaljer

TYRmagasinet. Tema: Økonomi. Medlemsblad 2 2011

TYRmagasinet. Tema: Økonomi. Medlemsblad 2 2011 TYRmagasinet Medlemsblad 2 2011 Tema: Økonomi TYRmagasinet Medlemsblad 2 2011 Medlemslag i TYR Tema: Økonomi Forsidefoto: Limousinku nyter havbrisen hos Evy og Arve Linningsvoll, Sandøy. Foto: Vegard Urset

Detaljer

REFERAT FRÅ STYREMØTE 26.04.13 Staur Gård

REFERAT FRÅ STYREMØTE 26.04.13 Staur Gård 1 REFERAT FRÅ STYREMØTE 26.04.13 Staur Gård Desse møtte: Avlsutvalet, styret og varamedlemmar var innkalla til møte. Styret: Inge G. Kristoffersen, Kjell Olav Kaurstad, Celina Lindeborg, Hallstein Flesland

Detaljer

4 Avlskriterier. 4.1 Begrunnelse for innføring av nye avlskriterier

4 Avlskriterier. 4.1 Begrunnelse for innføring av nye avlskriterier 4 Avlskriterier. Som et tiltak for å gjøre noe med den situasjonen KLML er mht. innavlsproblematikk og faren for reduksjon av den genetiske variasjonen, foreslår AR forandringer i avlskriteriene. 4.1 Begrunnelse

Detaljer

00:20 2. Arv og avl: Når to blir en

00:20 2. Arv og avl: Når to blir en BIOTEKNOLOGISKOLEN - TEKSTUTSKRIFTER FILM 2 - Arv og avl: Når to blir en 00:18 Bioteknologiskolen 00:20 2. Arv og avl: Når to blir en 00:26 Dette er en biologisk familie. 00:30 Øyefargen min kommer fra

Detaljer

Forklaring på slakteoppgjør for storfe

Forklaring på slakteoppgjør for storfe Forklaring på slakteoppgjør for storfe Avregningen er "kvitteringen" du som produsent får fra slakteriet når du leverer slaktedyr. Under kan du se et eksempel på en storfe avregning fra Nortura. Priser

Detaljer