STYREPROTOKOLL 25. juni 2015

Transkript

1 STYREPROTOKOLL 25. juni 2015 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad, Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola, Torill Helgerud John Skogmo Oddbjørn Flataker Melkefabrikken, Storhamargata 44, 2317 Hamar Leif Helge som styreleder ønsket velkommen til styremøte i nye lokaler. Sak : Godkjenning av innkalling og saksliste. Vi tar sak nr. 55 som siste sak i styremøte. Innkalling og sakliste godkjent. Sak Godkjenning av protokoll fra styremøte 24 april 2015 Innkomne kommentarer er tatt hensyn i den endelig protokollen Protokoll fra styremøte 24.april godkjennes og underskrives. Sak : Orienteringssaker 54 a Orientering om møter TYR har deltatt i. 54 b Rapport fra det organiserte avlsarbeidet 54 c Generell informasjon fra administrasjonen Orienteringene 54 a,54b og 54c tas til etterretning Orientering om bruk av informasjonssystemet Connections for styret i TYR. IT leder i Geno Tore Søgård ga en generell orientering om Connection og dens funksjoner som kan være aktuell for styre å ta i bruk. Styret i Geno bruker dette aktivt og mener de har god nytte av dette systemet. Fordelen er at en har et felles område som styresaker ligger og er tilgjengelig for de som er med i det definerte felleskapet. Kommentarer er synlig for alle. Man legger til kommentarer, og kan brukes i saksforberedelser. All informasjon til styret er tilgjengelig, inkl. historiske data over tid. Hensikten med et slikt system er at alle informasjon som styret har behov for et tilgjengelig for alle som styremedlemmer. Systemet brukes til å gi kommentarer, og vil da være synlig for alle. Det erstatter dagens målsystem for f.eks. Sakslister, saksdokumenter, protokoller etc. Kommentarer fra styret: Bra orientering 1

2 Dette kan være et nyttig hjelpemiddel for styret, og vi må det må vurderes om f.eks. nettbrett blir obligatorisk å bruke for alle i styret. Kostnader til de som i dag ikke har slik må vurderes om hvem som skal ta disse. Styret kan som en oppstart ta dette i bruk for å legge ut forslag til styreprotokoller. Sak Regnskap pr. mai 2015 Det var med sakspapirene lagt ved regnskapsoversikt pr mai og kommentert opp mot budsjett slik Inntekter: Totale inntekter er om lag 475 tusen bedre enn budsjett som skyldes i hovedsak: Økt seminsalg utgjør ca. 140 tusen kroner. Ikke korrigerte økte tilskudd med 300 tusen. Mindre fakturerte inntekter fra DNA analyse med om lag 50 tusen. Kostnader. Totale er kostnader om lag 440 tusen mindre enn budsjett som skyldes i hovedsak: Varekostnader er om lag 145 tusen lavere, som skyldes lavere kostnader DNA analyser, ref. mindre inntekter på samme område. Lavere lønnskostnader på om lag 200 tusen skyldes at det ble budsjettert full stilling avlsforsker fra januar. Økte kostnader lokaler skyldes at vi betaler husleie både for nye og gamle kontorer tom juni (Dette var en av grunnene at vi ikke justerte inntektssiden når vi fikk 300 tusen mer i tilskudd) Merkostnad årsmøte på om lag 70 tusen skyldes bla kurs for ledere i fylkeslagene dagen før årsmøte som ikke er budsjettert Reisekostnader om lag 50 tusen mindre enn budsjett, men vil jevne seg noe ut over året. Noe mindre utbetalinger til rase og fylkeslag vil og jevne seg noe ut over året, da midler prosjekter som inngår her kommer noe sener.. Styret tar orienteringen om regnskap pr. mai til etterretning Sak Søknad fra TYR Telemark støtte Dyrskun Saken skulle vært behandlet under sak Støtte til lokallag skal normalt tas over bevilgninger fra 150 tusen potten. Arrangement som Dyrskun, Dyregodagane, Agrissjå ol. er aktiviteter som kommer hele ammekunæringen til gode, og må derfor og vurderes spesielt. TYRs administrasjon deltar og på stand, lager materiell til auksjonskataloger, samt bidrar med beløp til TYR prisen. Kostnader som belastes sentralt er i størrelse tusen kroner. I og med at dette kan sees på som mer enn et lokalt arrangement er det ikke rimelig at et lokallag som TYR Telemark tar hele kostnadene. Styret hadde en god diskusjon om saken og gjorde slikt vedtak. TYR bevilger i inntil kr til TYR Telemark for inndekking av kostander i forbindelse med arrangementet Dyrskun. Kostnader dekkes opp mot dokumentert medgått kostnad fra TYR Telemark opp mot bevilget beløp. 2

3 Sak Kriterier for nasjonalt avlsarbeid på kjøttfe i Norge endringer. Kriterier for det nasjonalt avlsarbeid er et av de styrende dokumentene knyttet til TYRs overordna avlsplan som ble vedtatt av styre i sak , og senere revidert i sak Styret vedtok og i sak å oppnevne en arbeidsgruppe for å evaluere testregimet på Staur med slikt mandat: Mandatet fra styret: Arbeidsgruppa skal ha en evaluering/gjennomgang av dagens testregime med bakgrunn i Regelverket for Fenotyptesten, med spesielt fokus på. 1. Mål og virkemiddel for fenotypetesten. 2. Prioriteringer knyttet til fôrregimet. 3. Grunnlag og krav for uttak av testkandidater, med utgangspunkt i raselagets avlsplan og markedets behov for semin. 4. Gjennomgang av dagens regelverk for tildeling av testplasser. Arbeidsgruppa har bestått av: Fra styret: Erlend Røhnebæk og Magnus Johnsen. Fra raselagene Charolais og Limousin: Runar Bakke, fra raselagene Hereford, Angus og Simmental: Halvor Midtsundstad. Sekr.: administrasjonen Arbeidsgruppa har hatt 2 møte og levert sin innstilling til Avlsrådet i sak Arbeidsgruppa hadde en grundig diskusjon rundt forslag som var sendt med sakspapirene og Oppsummering / konklusjon. Forslag til endringer ble oversendt Avlsrådet som behandlet saken i sak Seminokser. 1. Minsteantall seminokser pr. rase er 2, og totalt antall seminokser beholdes på dagens nivå 16. Dette medfører at det allerede er tildelt 10 seminokser av det totale antallet. 2. Det defineres et minsteantall bruk/salg av semindoser pr rase for hver å få en seminokse. Salg av semin med utgangspunkt i tall fra 2014 settes til Gjenbruk av semin skal tas inn i modellen, slik at og dette kan påvirke antall seminokser. Indeksår settes til Teksten i regelverk vedr semin, ordet førstegangsinsemineringer erstattes med insemineringer. Tetplasser: 1. Dagens regelverk der antall seminokser og gjenbruk vektes med 80/20 endres til å vektes med 70/ Konsekvenser for endringer gjennomgås i avlsrådet hvert år i mai, og det gjøres vurderinger mellom raser knyttet til: 1.1 Antall påmeldte okser pr. rase 1.2 Antall testplasser kan og måles opp mot antall medlemmer som har påmeldte okser til test, slik tidligere regel om må ha et minsteantall oppdrettere for pr. testplass. (Eks minst en oppdretter pr testplass). 1.3 Hvis et raselag ikke greier å fylle testplasser skal disse tildeles andre raselag etter innstilling fra administrasjonen. Forenklet test tas bort. I og med at det for kommende testomgang blir endringer anbefaler arbeidsgruppa at Avlsrådet gjør justeringer mellom Hereford og Simmental, slik at Hereford får nesten like mange som for testomgangen Forslag til nye kriterier. (Foreslåtte endringer i kursiv) I følge avlsplanen av 2001 skal prinsippet om en differensiering av testplasser for de fem store raser videreføres etter utvidelsen av testkapasiteten i Differensiering av testplasser mellom rasene er videreført jfr. Avlsplanen. 3

4 Økonomiske hensyn Styret i TYR ser ingen mulighet til å benytte fellesskapsmidler på raser som ikke har over 1000 førstegangsinsemineringer på årsbasis. Dette fordi TYRs utgifter ved driften av Staur i stor grad finansieres av inntekter fra sædsalget. Avlsmessige hensyn I avkomsgranskingen kreves det minst 250 kalvinger på NRF-kyr med mer enn én kalving for at en okse kan avkomsgranskes med tilfredsstillende sikkerhet. Om lag halvparten av kjøttfeinsemineringene foregår på ammeku, mens den andre halvparten foregår på mjølkeku. Det vil si at det må være minst fem hundre insemineringer som gir drektighet for at det skal bli 250 kalver i krysning med NRF. Videre er cirka 15 prosent av kalvingene i krysning med NRF etter førstegangskalvere av NRF. Her blir tallene for usikre til at de kan brukes og kan derfor ikke bli med i beregningene. I tillegg er noen av krysningskalvene etter eliteokser av kjøttfe. Det må derfor bli født cirka 300 kalver i krysning med NRF for å gi stor nok avkomsgruppe etter én seminokse. Det bør være minst to seminokser av en rase per år for å ha noe å sammenligne med. Da det må bli født minst 300 kalver per okse i kryssing med NRF per år vil det si minst 600 kalver for to okser. Og dermed minst 1200 kalver totalt (ammeku og mjølkeku som mødre til kalvene) per år etter inseminering. Øvrige hensyn Dersom en rase skal få tilgang på testplasser må den vise seg å være interessant for norske ammekuprodusenter, TYRs medlemmer og storfenæringen for øvrig. I forutsetningene som er listet opp under er det derfor satt klare krav til mordyrtall og seminbruk. Testing kan med bakgrunn i disse grunnprinsipper foregå på to forskjellige nivåer; fullverdig test og forenklet test. FULLVERDIG TEST o Minimum 500 mordyr i SFK o Minimum 1000 insemineringer på årsbasis o Krav til påmeldte dyr og besetninger/fedre o Antall plasser tildeles etter gjeldene regler o Test i henhold til Avlsplan (semin) Beregningsmodellen er satt opp av avlsmessige og markedsmessige hensyn. Antall seminokser av en rase bestemmes ut fra forbruket av rasen. Forbruket er viktig av økonomiske hensyn men minst like viktig å få store nok avkomsgrupper bak en okse. Videre er det ikke noe avlsmessig poeng å ha store avkomsgrupper bak en okse dersom det ikke er noe gjenbruk av de norske seminoksene. Det hadde vært billigere å produsere all sæden fra én okse. Det må derfor være et poeng at sæden skal brukes igjen i renavlen dersom det skal tas ut flere seminokser av en rase. Gjenbruk tas derfor med i modellen. Modell for fordeling av testplasser: 1. Antall testokser tatt ut til semin 70% 2. Gjenbruk av norsk semin i renavl 30% Totalt antall seminokser fra raser med nasjonal avl skal totalt være 16. Antall testokser pr. rase må minst være 2. Seminsalg pr ny 1000 kan utløse en ny seminokse, men med semintall for 2014 som indeksår. 4

5 Tallene fra SFK er pr. 31. desember hvert år (årsoppgjør i Storfekjøttkontrollen). Krav til antall påmeldte testkalver og antall påmeldte besetninger/ fedre er: - Antall påmeldte testkandidater Minst dobbelt så mange påmeldte testkandidater* som antall tildelte testplasser - Antall påmeldte besetninger Testkalver fra minst like mange besetninger som antall tildelte testplasser. * Testkandidat = oksekalv innrapportert til Storfekjøttkontrollen innen gjeldende frist i mai og påmeldt ved P-bevis til TYR innen gjeldende frist. Forslåtte endringer i «Kriterier for nasjonalt avlsarbeid på kjøttfe», behandlet i arbeidsgruppe Evaluering av testregimet for Staur og sak i Avlsrådet gjøres gjeldene som kriterier fra nasjonale avlsarbeidet fra testomgangen Sak Regelverk for Fenotypetesten endringer Saken knyttet til revidering av Regelverk Fenotypetesten har vært behandlet tidligere av styret i sake , Med henvisning til sak , sak og sak der styret behandlet sak knyttet til pkt. 12.1, pkt nytt pkt i styret i sak var slik: Foreslåtte endringer i Regelverk for Fenotypetesten versjon 17, pkt. 11 Pris selge oksen til TYR, samt pkt og nytt pkt gjøres gjeldene for testomgangen Regelverket har nå vært grunnlagsdokumentet som ble behandlet i arbeidsgruppe: Evaluering av testregimet på Staur, ref. vedlegg i sak Forslag til endringer i regelverket for Fenotypetesten versjon 17, ble behandlet av Avlsrådet i sak og fra referatet gjengis. Sak 13: Endringer i regelverket for fenotypetest Avlsrådet har tidligere anbefalt og styret i TYR har vedtatt at ikke auksjonsgodkjente okser på Fenotypetesten ikke skal brukes i avl og dermed slaktes. Limousin kom med ønske i møtet om å endre dette i punkt 10 i Fenotyperegelverket at ikke auksjonsgodkjente okser skal være mulig å tas hjem. Avlsrådet diskuterte forslaget, men avviste forslaget. fenotyperegelverket for testomgangen vedtas slik forslaget foreligger. Styret har gjennomgått foreslåtte endinger, slik det kommer fram i tidligere vedtak og nå med endelig versjon, og godkjenner regelverket for fenotyptesten, versjon 17 som gjeldene regelverk for testomgangen

6 Sak Oppsummert konsekvenser årets jordbruksoppgjør. Hva nå? Det var med sakspapirene laget en oppsummering knyttet til prosessen for TYRs kravdokument til jordbruksoppgjøret Styre hadde en grundig diskusjoner rundt prosessen, utformingen av krav, kommunikasjon om kravet til fylkeslag osv. Selv om de fleste gir uttrykk for at det er ammekua som er løsningen for et stadig voksende underskudd av storfekjøtt i Norge, så er det ikke like tydelig å se at dette bli konsekvens av kravet til faglaga som presenteres over for departementet. Resultater for året, når en ser bort i fra økt priser fra markedet og skatte og rente effekter at netto økte inntekter fra jordbruksoppgjør slik endringer Ordning / tilskudd Antall Dagens sats Endring Ny sats Sum endring Dyr /areal Kvalitetstillegg 7500 kg 3,70 0,30 4, Driftstilskudd Husdyrtilskudd (1-25) Husdyrtilskudd (25-50) Beitetilskudd Utmarksbeit SUM ENDRING TOTALT Kr 3000 Sum endring pr.ammeku Kr 100 Omregnet til pr.kg levert slakt Kr 0,40 TYR mener at årets jordbruksoppgjør ikke gir nødvendige signaler om økt produksjon av norsk storfekjøtt med basis i norske ressurser. Det er derfor nødvendig med en helt annen strategi for økt matproduksjon i Norge, og derfor må det tas nye grep for å stimulere til at dette skjer. Å ikke utnytte Norge som et grasland for å produserer det som vi har de beste forutsetninger for, er svært defensiv holdning. TYR har derfor utfordret faglaga skriftlig, i forhold til om de har en strategi for økt storfekjøttproduksjon på norske ressurser. Det er helt nødvendig at et samlet norsk landbruk tar dette på alvor, og derfor må det et samarbeid til slik at vi kan få en felles strategi for økt norsk storfekjøttproduksjon med basis i ammekua. Hvis ikke blir situasjonen den at vi importerer nesten halvparten av det storfekjøttet norske forbrukere har behov for framover. Innlegg i media tyder at det der er fortsatte en stor vei å gå, for at alle kan enes om hva er den største Styret hadde en god diskusjon og konkluderte slik Krav knyttet til neste års oppgjør blir et sentralt tema på Ledersamlingen. Økonomiutvalget bør lage noen konkrete problemstillinger som kan bli tema som er grunnlag for utforming. Årets kravdokument kan være grunnlaget for diskusjonen i møtet. Styret tar gjennomgang av TYRs kravdokument for jordbruksoppgjøret til etterretning. Økonomiutvalget kommer med innspill til oppgjøret til Ledersamlingen i oktober 6

7 Sak Valg av varerepresentant til årsmøte i Geno TYR har ifølge Geno sine vedtekter en utsending til deres årsmøte. Styret hadde saken opp i sak og gjorde slikt vedtak: Styreleder velges som TYRs utsending til Genos årsmøte. Årsmøte til Geno er i 2016, mars som og kolliderer med TYRs årsmøte. Styret hadde en prinsipiell diskusjon rundt representasjon i Geno årsmøte. Tidligere vedtak om at styreleder representerer TYR står, men at det velges en vararepresentant. Nestleder i styret er varerepresentant i Genos årsmøte. Sak 62 Utnevnelser av deltakere i Økonomiutvalget i TYR Det er styret som oppnevner deltakere i Økonomiutvalget som normalt gjøres på 1. styremøte etter årsmøte. Dagens deltakere er: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Konshaug fra styret. Øystein Finsrud og Hans Gunstad fra medlemmene. Styret hadde en prinsipiell diskusjon rund sammensetning av Økonomiutvalget. Konklusjon er at styreleder må være representert i utvalget. Økonomiutvalget kan konstituere seg selv på første møte, og styreleder kaller inn til første møte. Økonomiutvalget vil bestå av følgende medlemmer: Leif Helge Kongshaug og Magnus Johnsen fra styret. Øystein Finsrud, Erling Gresseth og Svein Eberhard Østmo fra medlemmene. Sak 63 Ramme årets lønnsoppgjør Administrasjonen hadde med sakspapirene foreslått en ramme for årets lønnsjusteringer, med bakgrunn i at det er flere nyansatte som har avtale om lønnsjusteringer etter 6 mnd. Administrasjonens forslag til ramme for lønnsjusteringer 2015 vedtas. Sak Eventuelt Ingen saker meldt Sak Åpen post /evaluering av styremøte Styret hadde en god evaluering av styremøte Hamar 25. juni 2015 Leif Helge Kongshaug Magnus Johnsen Torill Helgerud Inger Johanne Bligaard Vermund Lyngstad Per Øyvin Sola Kopi sendes: John Skogmo Neste styremøte august Nord Rogaland 7