LOKAL LÆREPLAN I NATURFAG FOR HAUKÅS SKOLE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LOKAL LÆREPLAN I NATURFAG FOR HAUKÅS SKOLE"

Transkript

1 LOKAL LÆREPLAN I NATURFAG FOR HAUKÅS SKOLE

2 FORORD TIL PLANEN FORSKERSPIREN I Kunnskapsløftet står det under forskerspiren at: «Naturvitenskapen fremstår på to måter i naturfagundervisningen: Som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag og som en prosess som dreier seg om naturvitenskapelige metoder for å bygge kunnskap. Prosessene omfatter hypotesedanning, eksperimentering, systematiske observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon og begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen.» På Haukås skole ønsker vi at elevene skal gjennomføre et prosjekt ut fra Nysgjerrgpers arbeidsmetode hvert år. Denne metoden er en svært forenklet variant av den hypotetisk-deduktive metode. Elevene setter opp mulige forklaringer om årsaken til et problem (hypoteser), og samler opplysninger som de stiller opp mot hypotesene. Når opplysningene er grundig diskutert og vurdert, skal elevene trekke konklusjoner om hva som kan være årsaken til fenomenet de har observert. Hver lærer skal ha et eksemplar av heftet «Nysgjerrigpers arbeidsmetode Vitenskapelig prosjektarbeid i grunnskolen. Veiledning for lærere.» Her står det mer utførlig om de ulike delene av metoden. På nysgjerrigper.no kan både lærer og elever lese mer om metoden, om prosjekter som er gjennomført og få ulike tips til gjennomføring. Her kan elevene også skrive rapport og levere den for å være med i årets nysgjerrigperkonkurranse. Fristen for å delta er 1.mai hvert år. I vår plan legger vi opp til at hele metoden tas i bruk hvert år, men vi vektlegger ulike deler av metoden på hvert årstrinn: 1. trinn: Elevene skal undre seg og stille spørsmål til det de ser rundt seg. 2. trinn: Elevene skal bruke sansene til å utforske verden rundt seg og beskrive egne observasjoner. 3. trinn: Elevene skal være så selvstendige som mulig i innhenting og systematisering av informasjon. 4. trinn: Elevene skal presentere resultatene utenfor klassen. 5. trinn: Elevene skal lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese. 6. trinn: Elevene skal bruke digitale hjelpemidler for å finne informasjon og publisere resultater. 7. trinn: Elevene skal kunne forklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser.

3 TEKNOLOGI OG DESIGN Emnet teknologi og design er et flerfaglig emne, der naturfag, matematikk og kunst og håndverk samarbeider. Det dreier seg om å planlegge, utvikle og fremstille produkter til nytte i hverdagen. Samspillet mellom naturvitenskap og teknologi står sentralt i dette hovedområdet. Naturfaglige prinsipper vil være et grunnlag for å forstå teknologisk virksomhet. Design skal utvikle estetisk sans og bidra til forståelse for formens verdi. Planen vår legger opp til at elevene skal løse praktiske oppgaver som skal ha en teoretisk naturvitenskapelig forankring. Organisering av faget: Vi knytter faget opp mot kunst og håndverk der det er naturlig. I planen er det også henvist til oppgaver fra boken Kule eksperimenter som står i trinnkassetten. Fordeling av oppgaver på trinnene: 1. trinn: Lage båt, lage "helikopter" 2. trinn: Lage drage eller papirfly, lage uro 3. trinn: Bygge bro, balanser en stav 4. trinn: Lage byggverk 5. trinn: Bygge en legorobot etter bruksanvisning, lage en mekanisk leke 6. trinn: Lage en konstruksjon som utnytter energioverføring, lage en modell av rommet sitt i målestokk 1:10 7. trinn: Designe og bygge en robot som skal være funksjonell når den skal utføre bestemte oppdrag

4 MANGFOLD I NATUREN Sentralt innenfor dette hovedområdet er utvikling av kunnskap om og respekt for naturens mangfold. Fra 1. til 7. trinn skal elevene lære seg navn på arter og forstå samspillet i et økosystem, blant annet gjennom uteskolen. Videre skal elevene lære om forutsetninger for bærekraftig utvikling og menneskets plass i naturen. Haukås skoles nærområde byr på en stor variasjon i naturtyper med tilhørende rik flora og fauna. I vår plan legger vi opp til at vi i stor grad benytter oss av disse uteområdene i mangfold i naturen. Utstyr til uteskole finnes i uteskoleboden utenfor klasserom 13. I kjelleren på nybygget. I skap 4 på praksisrommet finnes det artssamlinger av enkelte planter og dyr. Spør Asbjørn dersom du trenger tips om gode steder å gå til. Fordeling av emner på de ulike trinnene: 1. trinn: Trær og årstider. Biotop: Skogen og bekken 2. trinn: Dyr. Biotop: Skogen 3. trinn: Blomster, kildesortering. Biotop: Skogen og myra 4. trinn: Fugler, dinosaurer, naturvern. Biotop: Skogen og myra 5. trinn: Små dyr. Biotop: Dammen 6. trinn: Planter og spiring. Biotop: Barskogen, myra og bekken 7. trinn: Næringskjeder. Biotop: Fjæra og havet, Fjellet og vidda KROPP OG HELSE I hovedemnet kropp og helse skal elevene lære om hvordan kroppen vår er bygd opp, og hvordan den påvirkes og endres over tid. Elevene skal bevisstgjøres i forhold til å ta ansvar for egen helse. Sentralt er også respekt og omsorg for andre. Den lokale helsestasjonen er nært knyttet til skolen og vi samarbeider om flere emner innenfor kropp og helse. Utstyr til dette emnet er i det tredje skapet på praksisrommet. Haukås skole har fokus på mat og helse blant annet på et ukentlig måltid for elevene på 4-7. trinn. Elever er med på å lage til maten. Fordeling av emner på de ulike trinnene: 1. trinn: Kroppens ytre organer 2. trinn: Kroppens indre organer, sansene 3. trinn: Sykdom 4. trinn: Livssyklusen til mennesket 5. trinn: Hjertet, lungene, nyrene, puberteten og kjønnsidentitet 6. trinn: Skjelettet, musklene, øret 7. trinn: Rusmidler, hjernen, øynene, sansene, fordøyelsen

5 FENOMENER OG STOFFER Hovedområdet omfatter sentrale områder fra fysikk og kjemi. Det dreier seg om fenomener som lyd, lys, elektrisitet, magnetisme, energi og energikilder og hvordan mennesket har lært seg å utnytte disse. Her behandles også hvordan stoffer er oppbygd og reagerer med hverandre. I skap 1 og 2 på praksisrommet finnes utstyr til eksperimenter som egner deg til dette emnet. Hvert trinn skal ha boken Kule eksperimenter fra VILVITE. Her finner man gode forsøk som passer til de fleste emnene innenfor fenomener og stoffer. En del av disse eksperimentene er lagt inn som tips til de enkelte emnene på de enkelte trinnene i planen. I skap tre finner du også to eksemplarer av boka "Nært - sært - spektakulært" av Andreas Wahl. Her finner du 63 naturfaglige triks og eksperiment som du kan imponere og fascinere elevene dine med. Fordeling av emner på de ulike trinnene: 1. trinn: Vann 2. trinn: Lys, sortere stoffer etter fast, flytende og gassform 3. trinn: Været, luft og lyd 4. trinn: Vann, jern, kildesortering, naturvern 5. trinn: Steiner, magneten, kjemiske reaksjoner 6. trinn: Energi, brann, atomer og molekyler 7. trinn: Lyd, vær, elektrisitet VERDENSROMMET Hovedemnet dreier seg om vårt eget solsystem, jordens plass og det ytre verdensrom. På Haukås skole er vi opptatt av at elevene skal bevare sin naturlige evne til å undre seg og være nysgjerrig i forhold til omgivelsene sine. Emnet egner seg til å trekke inn eksistensielle spørsmål og fremtidsperspektiver. Modeller av solsystemet som er fine å henge opp i kasserommet finnes i skap 2 på praksisrommet. Oppå skapene står også to modeller av jordens gang rundt solen og månens gang rundt jorden (tellurium) På S-området er det to flotte powerpointer til emnet. Fordeling av emner på de ulike trinnene: 1. trinn: Årstidene, lys og varme 2. trinn: Universet, årets gang, halvmåne og fullmåne 3. trinn: Stjernehimmelen 4. trinn: Planetene 5. trinn: Vulkaner, mineraler og bergarter 6. trinn: Jorda og verdensrommet 7. trinn: Jorda, sola, månen, vær og klima

6 LOKAL LÆREPLAN I NATURFAG, HAUKÅS SKOLE Hovedområde FORSKER- SPIREN MANGFOLD I NATUREN KROPP OG HELSE VERDENS- ROMMET FENOMENER OG STOFFER TEKNOLOGI OG DESIGN 1. TRINN Kompetansemål Innhold / Metoder Tips og utstyr Stille spørsmål/samtale/filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen Bruke sansene til å utforske verden Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter og sortere dem Beskrive noen viktige kjennetegn ved de fire årstidene ved å observere naturen Delta i ulike aktiviteter ute i naturen og fortelle om det som er observert. Sette navn på, og beskrive funksjonen til noen ytre og indre deler av menneskekroppen Beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne Beskrive hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til hverandre. Observere og beskrive årstidene, døgn og ulike månefaser og fortelle om hvordan man i samisk kultur deler inn året Sortere ulike stoffer etter lett observerbare kjennetegn og fortelle om kjennetegnene Gjøre forsøk med vann og lys og samtale om observasjonene Lage gjenstander som kan bevege seg ved hjelp av vann eller luft og fortelle om det de har laget Lage gjenstander som bruker refleksjon av lys og fortelle om det de har laget Nysgjerrigperprosjekt - gjennomføre et enkelt prosjekt ut fra nysgjerrigpermetoden, der en har vekt på at elevene skal undre seg og stille spørsmål til det de ser rundt seg Trær -observere et tre gjennom et år og forklare livssyklusen til treet Årstider - kjenne til typiske trekk ved de ulike årstidene - observere naturens gang gjennom året Uteskole - delta på aktiviteter (både lærerstyrt lek og frilek) på ukentlige uteskoledager høst og vår Kroppens ytre organer - vite navnet på de ulike ytre kroppsdelene og bli bevisst hvordan vi beveger dem Årstidene - kunne navnet på årstidene og beskrive dem i forhold til lys og varme Vann - beskrive vann i ulike former, og lære om noen av vannets egenskaper gjennom enkle forsøk Lage båt - lage en båt som kan bevege seg ved hjelp av luft eller vann. Lage helikopter - lage "lønnefrøhelikopter" av papir Forslag til prosjekter. "Hva flyter og hva synker?", "Hva er levende og hva er dødt?" Prosjekt: "Treet vårt" (Se siste side) Biotop: Skog Bruke nærområdene og biotopen minst èn gang per årstid. Lære kjennetegn ved løvtrær og bartrær. Samle blader og barnåler fra trær. Sortere. Lære at dyrene lager spor når de spiser og beveger seg. Viktige begreper: Ledd, kne, fot, albue, hode. Modell av solen, månen og jorden står oppå naturfagskapene på praksisrommet. Tips: forsøkene "Et eksperiment med egg", "Flyter, flyter ikke" og "dansende rosiner" på side 33, 35 og 39 i Kule eksperimenter. Lage isskulpturer med vannfarge og vann. Bygge båt på sløyden eller i skogen av naturmaterialer eller på Vilvite på undervisningsopplegget "Seilbåtverkstedet" Tur til bekken. Oppskrift på helikopter på side 6 i Kule eksperimenter.

7 2. TRINN Hovedområde Kompetansemål Innhold / metoder Tips og utstyr FORSKER- SPIREN MANGFOLD I NATUREN KROPP OG HELSE VERDENS- ROMMET FENOMENER OG STOFFER TEKNOLOGI OG DESIGN Stille spørsmål/samtale/filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen Bruke sansene til å utforske verden Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter og sortere dem Beskrive noen viktige kjennetegn ved de fire årstidene ved å observere naturen Delta i ulike aktiviteter ute i naturen og fortelle om det som er observert Sette navn på, og beskrive funksjonen til noen ytre og indre deler av menneskekroppen Beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne Beskrive hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til hverandre Observere og beskrive årstidene, døgn og ulike månefaser og fortelle om hvordan man i samisk kultur deler inn året Sortere ulike stoffer etter lett observerbare kjennetegn og fortelle om kjennetegnene Gjøre forsøk med vann og lys og samtale om observasjonene Lage gjenstander som kan bevege seg ved hjelp av vann eller luft og fortelle om det de har laget Lage gjenstander som bruker refleksjon av lys og fortelle om det de har laget Nysgjerrigperprosjekt - gjennomføre et prosjekt med utgangspunkt i nysgjerrigpermetoden, med vekt på at de skal bruke sansene til å utforske verden rundt seg og beskrive egne observasjoner Dyr - lære om noen dyrs livssyklus og diskutere dyrevern - lære om sommerfuglen og dens livssyklus Uteskole - observere og utforske naturen på uteskoledager - Biotoper: Skog Kroppens indre organer - kunne navnet på noen av de indre organene våre (for eksempel hjertet og lungene) og vite de viktigste funksjonene til disse organene Sansene - bli bevisst sansene sine; hørsel, syn, luktesans, smakssans og berøring Universet - beskrive hvordan jorden, månen og solen beveger seg i forhold til hverandre Årets gang - gjøre rede for begrepene; dag, natt, døgn, uke måned, årstider og år - beskrive halvmåne og fullmåne - fortelle om samisk inndeling av året. Stoffer og egenskaper - sortere stoffer etter kriteriene fast form, flytende form og gassform. Lys - forsøk med lys; lage skygge (solur) og observere hvordan skyggen beveger seg i løpet av dagen Lage drage eller papirfly - designe og konstruere en drage eller et papirfly og prøve å få de til å fly Lage uro - lage en uro som reflekterer lys med f.eks cd-er, sølvpapir og glassperler Tips: Prosjektet kan dokumenteres i klassens- / elevens loggbok gjennom tegning, og/eller skriving. Prosjektet: Et dyreliv (Se siste side) Benytte seg av en stamplass i skogen. Bak nybygget er det en myr som passer godt til utforskning. Konkretisering: torso i skap tre på praksisrommet. Tips:Gå etter tau med bind for øynene. Lydopptak. Bruke smakssansene for å skille ulike stoffer og samtale om resultatene. Tips: Bruke modell (tellurium) for å se hvordan jorden og månen beveger seg i forhold til solen. Modellen står oppå naturfagskapene på praksisrommet. Tips: Problemstillingen "Er et såpestykke i fast, flytende eller gassform?" Vilvite:Undervisningsopplegget "Stoffers kjennetegn" Tips: Lag skyggebilder og skyggeteater med overhead. Tips til konstruksjon av drage se side 17 i Kule eksperimenter. Vilvite: Undervisnigsopplegget "Luftlek" Tips: elevene kan evt. lage et periskop ut fra oppskriften på side 35 i Cumulus. Eller en solovn på side 36 i Cumulus.

8 3. TRINN Hovedområde Kompetansemål Innhold / metode Tips og utstyr Bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på FORSKER- egne måter Nysgjerrigperprosjekt nysgjerrigper.no SPIREN Innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale - gjennomføre et prosjekt med vekt på at de skal være så selvstendig som nysgjerrigpermetoden.no hjelpemidler mulig i innhenting og systematisering av informasjon Bruke enkle måleinstrumenter til undersøkelser Samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter Blomster Biotop: Skog og myr Observere og notere hva som skjer med et tre eller en annen flerårig plante - kjenne igjen og kunne navnet på de vanligste vårblomstene Tips: Presse/ tegne blomster og lage et MANGFOLD over tid Kretsløpet i naturen herbarium. I NATUREN Samle og systematisere informasjon og beskrive noen utdødde dyrearter og - samtale om at noen stoffer kan brytes ned og andre ikke og hvordan ikkenedbrytbare stoffer kan påvirke miljøet Vilvite: Undervisningsopplegget Prosjekt: "Avfall og miljøvern" (Se siste side) dyregrupper og hvordan de levde Fortelle om dyr og samtale om hva god dyrevelferd er "Kildesortering" Argumentere for forsvarlig framferd i naturen Samtale om utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen Beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp, og funksjonen Livssyklusen til mennesket Tips: Lage helfigur av seg selv og tegne inn KROPP OG til noen indre organer - delta i samtale om utviklingen fra befruktning til voksent menneske skjelettet og noen av organene HELSE Beskrive noen vanlige barnesykdommer og hva vaksinering er - beskrive i hovedtrekk kroppens oppbygning og funksjonen til noen av Konkretisering: Torso i skap 3 på Observere og beskrive hvordan kroppen reagerer i ulike situasjoner kroppens indre organer praksisrommet. Samtale om ulike følelsesmessige opplevelser og reaksjoner og sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse VERDENS- ROMMET FENOMENER OG STOFFER TEKNOLOGI OG DESIGN Finne informasjon med og uten digitale verktøy og fortelle om noen av planetene i vårt solsystem Gjenkjenne noen stjernebilder og beskrive fenomener som kan observeres på himmelen Gjengi myter og sagn knyttet til stjernehimmelen og nordlys i norsk og samisk tradisjon Beskrive hvordan og drøfte hvorfor vi kildesorterer Gi eksempel på et kretsløp i naturen med utgangspunkt i biologisk nedbrytning Gjennomføre forsøk som viser at stoffer kan endre karakter når de blir utsatt for ulike påvirkninger Gjøre forsøk med luft og lyd og beskrive observasjonene Beskrive egne observasjoner av vær og skyer og måle temperatur og nedbør Planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggekonstruksjoner og dokumentere prosessen fra idé til ferdig produkt Beskrive konstruksjoner og samtale om hvorfor noen er mer stabile og tåler større belastning enn andre Gjenkjenne og sammenligne bærende strukturer i ulike byggverk i nærmiljøet Stjernehimmelen - gjenkjenne noen stjernebilder og fortelle hva som er historien bak navnet på stjernebildene i både norsk og samisk tradisjon - beskrive fenomener på himmelen som nordlys og stjerneskudd - lære om stjernebilder og vite hvordan man finner dem på stjernehimmelen - høre myter og sagn fra Norrøn mytologi som knyttes til stjernehimmelen Kildesortering - samtale om hvorfor og hvordan vi kildesorterer Luft og lyd - erfare sammenhengen mellom luft og lyd i Været - observere været og gjøre forsøk der man lager skyer Bygge bro - konstruere en bro med et gitt spenn og delta i samtale om hvorfor blant annet trekanten er en sterk konstruksjon. Ta bilder. Balansepunkt - balansere en stav og en blyant og erfare hva det er lettest å balansere Tips: Lage "stjernekikkert" av en dorull og et stjernebilde som er stukket ut på sort kartong og festet i den ene enden av dorullen Ekskursjon til Terrariet på Nordnes. Ansvar for komposten på skolen. Utstyr: Den røde lydkofferten i skap 2. Forsøk som "ballonglyd", "lag en brummer" eller "tungepromper" på side 55, 56 og 73 i Kule eksperimenter. Tips: kok opp vann, ha et lokk over og se at vanndråpene går sammen og faller ned. Tips: Lage en bro med et spenn på ca.48 cm av spaghetti og lim fra limpistol eller av papir som er rullet sammen og festet med splittbinders i endene. Mål effektiviteten til broen: hvor mye den tåler, delt på vekten til broen. Digitalt kamera.

9 4. TRINN Hovedområde Kompetansemål Innhold / Metode Tips og utstyr Bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner FORSKER- på egne måter nysgjerrigper.no Nysgjerrigperprosjekt SPIREN Innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale nysgjerrigpermetoden.no - gjennomføre et prosjekt med vekt på at de skal presentere resultatene for andre hjelpemidler Bruke enkle måleinstrumenter til undersøkelser Samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter Fugler - kjenne igjen og kunne navnet på noen av våre vanligste stamfugler Biotop: Skog og myr Prosjekt Fugleforing (Se siste side) Observere og notere hva som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid - vite forskjellen på stam- og trekkfugler Grave opp tingene som ble gravd ned MANGFOLD I Samle og systematisere informasjon og beskrive noen utdødde dyrearter og Næringskjeder og miljøvern på NATUREN dyregrupper og hvordan de levde - diskutere hvordan vi best kan ta vare på naturen 3. trinn i prosjektet Avfall og miljøvern Fortelle om dyr og samtale om hva god dyrevelferd er Dinosaurer Tips: I skap 3 på praksisrommet er det Argumentere for forsvarlig framferd i naturen - lære navn på noen dinosaurer, beskrive hvordan de så ut og beskrive hvilke 10 eksemplarer av Donaldbladet forhold de levde under Forsøplende tider" KROPP OG HELSE VERDENS- ROMMET FENOMENER OG STOFFER TEKNOLOGI OG DESIGN Samtale om utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen Beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp, og funksjonen til noen indre organer Beskrive noen vanlige barnesykdommer og hva vaksinering er Observere og beskrive hvordan kroppen reagerer i ulike situasjoner Samtale om ulike følelsesmessige opplevelser og reaksjoner og sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse Finne informasjon med og uten digitale verktøy og fortelle om noen av planetene i vårt solsystem Gjenkjenne noen stjernebilder og beskrive fenomener som kan observeres på himmelen Gjengi myter og sagn knyttet til stjernehimmelen og nordlys i norsk og samisk tradisjon Beskrive hvordan og drøfte hvorfor vi kildesorterer Gi eksempel på et kretsløp i naturen med utgangspunkt i biologisk nedbrytning Gjennomføre forsøk som viser at stoffer kan endre karakter når de blir utsatt for ulike påvirkninger Gjøre forsøk med luft og lyd og beskrive observasjonene Beskrive egne observasjoner av vær og skyer og måle temperatur og nedbør Planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggekonstruksjoner og dokumentere prosessen fra idé til ferdig produkt Beskrive konstruksjoner og samtale om hvorfor noen er mer stabile og tåler større belastning enn andre Gjenkjenne og sammenligne bærende strukturer i ulike byggverk i nærmiljøet Sykdom - beskrive og kjenne igjen noen av symptomene på noen barnesykdommer, for eksempel røde hunder, kusma, vannkopper og meslinger - observere og erfare kroppens reaksjoner i ulike sammenhenger (f.eks holde en hånd opp og en hånd ned til den ene blir hvit, få frem gåsehud...) - samtale om hvordan det føles å være sint, redd, glad, engstelig, og samtale om sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse Planetene - lære navnene på planetene i vårt solsystem - kunne fortelle om noen av planetene i solsystemet vårt - kunne fortelle om mennesket i rommet frem til nå Stoffer - vise vannets egenskaper gjennom forsøk (fast, flytende- og gassform samt vannets oppløsende virkning på andre stoffer) - lære om jernets kjennetegn og bruksområder Byggverk - lag en modell av en bygning og begrunne valget av byggeteknikk - sammenlign konstruksjonen i et hus, en låve og en gapahauk - delta på tur der bærende strukturer i ulike bygg blir sammenliknet Tips:Skrive bok om en gang de var syke Samtale med helsesøster om hvordan en vaksine virker på kroppen og forebygger sykdom Dramatisere følelser Vilvite: Undervisningsopplegget "Kroppen din" Tips: Lage en modell av solsystemet av ballonger og pappmasje Vilvite: Undervisningsopplegget "Kjemiens år" Tips: Bygg et hus med sukkerbiter. Besøke "ruinene" og steinbroen. Bygge gapahuk. På Barnas hus i Bergen har de et undervisningsopplegg som passer godt til dette. Vilvite:"Konstruksjon"

10 Hovedområde FORSKER- SPIREN MANGFOLD I NATUREN KROPP OG HELSE VERDENS- ROMMET Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre Undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare funksjonene til de ulike plantedelene Beskrive kjennetegn ved virveldyr og forklare funksjonen til de viktigste organene Undersøke og beskrive faktorer som påvirker frøspiring og vekst hos planter Beskrive kjennetegn til et utvalg av plante-, sopp- og dyrearter og fortelle hvordan disse er ordnet systematisk Fortelle om hvordan noen plante-, sopp- og dyrearter brukes i ulike tradisjoner, blant annet den samiske 5. TRINN Kompetansemål Innhold / Metode Tips og utstyr Formulere spørsmål om noe de lurer på, lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet Nysgjerrigperprosjekt Forklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske - gjennomføre et prosjekt med utgangspunkt i observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater nysgjerrigpermetoden, med vekt på å lage en plan for å Bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og undersøke en selvformulert hypotese (for eksempel feltarbeid spørreundersøkelse, intervju, observasjon eller forsøk) Trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i ulike medier Publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy Biotop: Dammen - undersøke og beskrive noen små dyr som lever i dammer og innsjøer - beskrive noen amfibier, fisker, rovfugler, andefugler og vadefugler som holfer til i dammer og ferskvann Beskrive de viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjoner Beskrive skjelettet og muskler og gjøre greie for hvordan kroppen kan bevege seg Forklare hva som skjer under puberteten og samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering Samle informasjon om og diskutere helseskader som kan oppstå ved bruk av ulike rusmidler Beskrive solsystemet vårt og naturvitenskaplige teorier for hvordan jorda har blitt til Beskrive en modell for solsystemet og hvordan denne kan forklare observerte fenomener, inkludert dag og natt, månefaser og solas bevegelse over himmelen Små dyr med viktige oppgaver - lære om meitemarken sin viktige oppgave som nedbryter - beskrive ulike edderkopper - bruke en bestemmelsesnøkkel for å bestemme smådyr Kroppen din - lære om lungene, hjertet og nyrene - få kjennskap til sammenhengen mellom organene og maten vi spiser Puberteten - få kjennskap til hva som skjer/kan skje med jenter og gutter i puberteten både psykisk og fysisk - vite om forandringer i kroppen under puberteten og kjenne til kjønnsidentitet, bl.a. hetero- og homofili Vulkaner - vite hvordan stein og fjell blir til - ha kjennskap til vulkaner og fossiler nysgjerrigper.no nysgjerrigpermetoden.no Spør Birthe om det er noe du lurer på før, underveis eller etter prosjektet. Vilvite: Undervisningsopplegget "Vannbehandling" Planlegge og gjennomføre feltarbeid i skolens nærliggende biotoper.. I naturfagskap nr. 3 finner du torso og andre konkretiseringer. Vilvite: Undervisningsopplegget "Inn i kroppen 3D"" I naturfagskap nr. 3 ligger det en perm om pubertet og befruktning på andre hylle med blant annet fargetransparenter. Jentene har samtale med helsesøster. Tips: det er morsomt å lete etter vulkanske fjell på google earth.

11 FENOMENER OG STOFFER TEKNOLOGI OG DESIGN Undersøke og beskrive sentrale egenskaper ved noen mineraler og bergarter og hvordan de har blitt dannet Gjennomføre forsøk med lyd, hørsel og støy, beskrive og forklare resultatene og hvordan vi kan skjerme oss mot uønsket lyd Gjennomføre forsøk med magnetisme og elektrisitet, beskrive og forklare resultatene Gjøre greie for bruk av noen energikilder før og nå og beskrive konsekvenser for miljøet lokalt og globalt Foreta relevante værmålinger og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler Beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen Forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler Gjennomføre forsøk med kjemiske reaksjoner og forklare hva som kjennetegner disse reaksjonene Planlegge, bygge og teste mekaniske leker, beskrive ulike bevegelser i lekene og prinsipper for mekaniske overføringer Planlegge, bygge og teste enkle produkter som gjør bruk av elektrisk energi, forklare virkemåten og beskrive prosessen fra idé til ferdig framstilt produkt Gjør greie for hvordan man gjennom tidene har brukt overføring av bevegelse til å utnytte energi i vind og vann En verden av stein - undersøke, beskrive og fortelle om noen mineraler og bergarter - arbeide med noen vanlige mineraler og bergarter, og gjøre seg kjent med hvordan disse ble utviklet Magneter - arbeide med magnetisme og materialer som magnetisme virker på - lage og bruke kompass og gjøre seg kjent med jorda som magnet Kjemiske reaksjoner - vite hva en kjemisk reaksjon er og hvordan vi kan kjenne igjen kjemiske reaksjoner - fortelle om sure og basiske løsninger - gjennomføre forsøk med stoffer og stoffblandinger Lag en mekanisk leke - planlegge, bygge og teste en mekanisk leke som bruker prinsipper for mekanisk overføring - bygge en NXT-robot etter oppskriften i kassen og programmere den til å gjøre enkle bevegelser Tips: La elevene ta med steiner på skolen. Elevene kan jobbe i grupper og bli eksperter på steinene og ha en utstilling for andre trinn på skolen. Tips: Naturhistorisk museum arrangerer hvert år en steindag i november. Elevene kan tipses om dette på ukeplanen slik at de som ønsker det kan få det med seg. Evt. ekskursjon i forkant. Utstyr: Eske med bergarter i skap 4 på praksisrommet. Utstyr: Rød koffert med utstyr og beskrivelser av forsøk knyttet til magnetisme. Tips: "Svevende gjenstander" på side 63 i Kule eksperimenter. Tips: "Bombe" på side 81 i Kule eksperimenter og gode forsøk i kapittelet "Kjemi er ikke trylleri" i Yggdrasil. Lag luftrakett eller mekanisk kort (side 16 og 102 i Kule eksperimenter) Oppskrift til Musefellebil og flaskeraketten i Yggdrasil. Vilvite: Undervisningsopplegget "Vannrakett med fallskjerm" og "ballongbilløp" Få roboten til å gå rett fremover og svinge. (Oppgaver på

12 6. TRINN Hovedområde Kompetansemål Innhold / metode Tips og utstyr Formulere spørsmål om noe de lurer på, lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet nysgjerrigper.no Forklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske Nysgjerrigperprosjekt. nysgjerrigpermetoden.no FORSKER- observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater - gjennomføre et prosjekt med utgangspunkt i nysgjerrigpermetoden, med vekt på Forslag til problemstillinger: "Hva SPIREN Bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt å bruke digitale hjelpemidler for å finne informasjon og publisere resultater. trenger et frø for å spire?", arbeid og feltarbeid Elevene skal presentere resultatene i powerpoint. "Hvilken værmelding melder mest Trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i nøyaktig for vårt område?" ulike medier Publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy MANGFOLD I NATUREN Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre Undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare funksjonene til de ulike plantedelene Beskrive kjennetegn ved virveldyr og forklare funksjonen til de viktigste organene Undersøke og beskrive faktorer som påvirker frøspiring og vekst hos planter Beskrive kjennetegn til et utvalg av plante-, sopp- og dyrearter og fortelle hvordan disse er ordnet systematisk Fortelle om hvordan noen plante-, sopp- og dyrearter brukes i ulike tradisjoner, blant annet den samiske Planter - lære fotosyntesen og kjenne til ulike plantearters oppbygning og funksjon; roten, stengelen, bladene og blomstene Spiring: - lære om hvordan plantene sprer frøene sine - gjøre forsøk med spiring og gjennom det erfare hva som skal til for å få et frø til å spire Systematikk - samle, undersøke noen plantearter/familier, bruke enkle nøkler til identifisering Biotop: Barskogen - lære navn på planter og dyr som bor i barskogen - lære navn, kjennetegn og egenskaper til noen mosearter - lære om hva sopp er og hvordan ulike sopper lever. Lære navn og kjennetegn på noen spiselige og giftige sopper. - lære om den samiske tradisjonens bruk av plante- sopp- og dyrearter Biotop: Bekken - beskrive kjennetegn og levevis til noen fisker og små dyr som lever ved bekken - finne kjennetegn på miljøfarer som truer mange bekker og elver Ha spiringsforsøk i drivhuset. Biotop: Barskog og myr Gå på sopptur. Vi har blant annet mye traktkantarell og en del piggsopp rundt skolen. Av mosearter finner blant annet bjørnemose, etasjemose og torvmose her. På S-området ligger det powerpointer som er god å bruke før elevene skal ut på soppjakt eller mosejakt. Biotop: Bekken - undersøke hvordan det står til med "Haukåsvassdraget" som Haukås skole er fadder for. KROPP OG HELSE Beskrive de viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjoner Beskrive skjelettet og muskler og gjøre greie for hvordan kroppen kan bevege seg Forklare hva som skjer under puberteten og samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering Samle informasjon om og diskutere helseskader som kan oppstå ved bruk av ulike rusmidler Skjelett og muskler - beskrive hvordan skjelettet er bygd opp Øret - bli kjent med øret, oppbygging, skader som kan oppstå ved lydstøy og drøfte hva en kan gjøre for å redusere skade Konkretisering: Modell av øret i skap 3 på praksisrommet.

13 VERDENS- ROMMET FENOMENER OG STOFFER Beskrive solsystemet vårt og naturvitenskapen teorier for hvordan jorda har blitt til Beskrive en modell for solsystemet og hvordan denne kan forklare observerte fenomener, inkludert dag og natt, månefaser og solas bevegelse over himmelen Undersøke og beskrive sentrale egenskaper ved noen mineraler og bergarter og hvordan de har blitt dannet Gjennomføre forsøk med lyd, hørsel og støy, beskrive og forklare resultatene og hvordan vi kan skjerme oss mot uønsket lyd Gjennomføre forsøk med magnetisme og elektrisitet, beskrive og forklare resultatene Gjøre greie for bruk av noen energikilder før og nå og beskrive konsekvenser for miljøet lokalt og globalt Foreta relevante værmålinger og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler Beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen Forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler Gjennomføre forsøk med kjemiske reaksjoner og forklare hva som kjennetegner disse reaksjonene Jorda og verdensrommet: - lære om verdensrommet, solsystemet og hvordan jorden ble til - beskrive hvordan det blir dag, natt og forskjellige årstider på jorda - beskrive de forskjellige månefasene Været - lese og forstå et værkart med værsymboler - utføre målinger av nedbørsmengde, temperatur og vindstyrke over en viss periode og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler - beskrive hvordan vind og nedbør oppstår Lyd - forklare hva lyd og støy er - gjøre forsøk med lyd hørsel og støy - forklare hva ultralyd er, og hvordan mennesker og dyr bruker ultralyd Prosjekt: "Verdensrommet" Utstyr: Modell av jorden, solen og månen på praksisrommet. I skap 2 er det to modeller av solsystemet som er fine å henge opp i klasserommene. På S-området ligger to powerpointer om emnet. Vilvite: Undervisningsopplegget "Solsystemet" Resultatet kan legges inn på Excel og legges fram for klassen. Måleresultater kan også publiseres på Elevene kan ha værmelding på omgang i klassen ut i fra de målingene de har gjort og ut i fra det været som er meldt Utstyr: Dataloggere, Digital værstasjon og Excel Tips: forsøkene "luftlim", "sprutemaling", "fontene", "ballongen som blåser seg opp av seg selv", "luftkanon", "virvelstrøm", "snurrende slange" og "luftballong" på side 7, 8, 9, 14, 15, 98 og 108 i Kule eksperimenter I skap 2 på praksisrommet ligger det en rød "lydkoffert" med utstyr og beskrivelse av ulike lydforsøk Tips: forsøkene "bokstelefon", "lyd i hodet", "slangetelefon", "trommehinne av plast" på side 43, 49, 53 og 71 i Kule eksperimenter TEKNOLOGI OG DESIGN Planlegge, bygge og teste mekaniske leker, beskrive ulike bevegelser i lekene og prinsipper for mekaniske overføringer Planlegge, bygge og teste enkle produkter som gjør bruk av elektrisk energi, forklare virkemåten og beskrive prosessen fra idé til ferdig framstilt produkt Gjør greie for hvordan man gjennom tidene har brukt overføring av bevegelse til å utnytte energi i vind og vann Energioverføring - lære om overføring av energi - lage en konstruksjon som utnytter energi fra vann/vind Rotasjon og bevegelse - gjennomføre oppgaver med Dactalego der tannhjul og reimer inngår i oppgavene. Tips til drage, seilbåt og vindmølle i Yggdrasil. Se også Jetrakett, Jetdrift, "Luftdrevet bil", "Kjempesprett", "Hjulbåt", "Boks ladet med bevegelsesenergi" og "Lag en luftballong" på side 5,11,19, 90, 92, 106 og 108 i Kule eksperimenter. Dactalego hefte D, 7 og 8.

14 7. TRINN Hovedområde Kompetansemål Innhold / metode Tips og utstyr Formulere spørsmål om noe de lurer på, lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet Nysgjerrigperprosjekt. nysgjerrigper.no Forklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser ved Elevene skal gjennomføre et prosjekt nysgjerrigpermetoden.no systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å FORSKER- med utgangspunkt i nysgjerrigpermetoden, med vekt på å kunne forklare hvorfor sammenligne resultater SPIREN det er viktig å lage og teste hypoteser MANGFOLD I NATUREN KROPP OG HELSE Bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid Trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i ulike medier Publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre Undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare funksjonene til de ulike plantedelene Beskrive kjennetegn ved virveldyr og forklare funksjonen til de viktigste organene Undersøke og beskrive faktorer som påvirker frøspiring og vekst hos planter Beskrive kjennetegn til et utvalg av plante-, sopp- og dyrearter og fortelle hvordan disse er ordnet systematisk Fortelle om hvordan noen plante-, sopp- og dyrearter brukes i ulike tradisjoner, blant annet den samiske Beskrive de viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjoner Beskrive skjelettet og muskler og gjøre greie for hvordan kroppen kan bevege seg Forklare hva som skjer under puberteten og samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering Samle informasjon om og diskutere helseskader som kan oppstå ved bruk av ulike rusmidler Gruppene skal jobbe selvstendig og benytte seg av digitale verktøy både under selve arbeidet og til presentasjonen Biotop: Fjæra og havet - Arbeid med næringskjeder i saltvann - Arbeide med noen pattedyr og fiskearter i fersk-/saltvann - Disseksjon og beskrivelse av fisk og andre sjødyr. Biotop: I fjellet og på vidda - lære navn og kjennetegn på noen lav- og fjellplanter - beskrive hvordan planter og dyr som lever på fjellet er tilpasset et værhardt klima - lære spor og sportegn til noen dyr - vite hvordan virveldyr er oppbygd og vite om dyregrupper med dette kjennetegnet Fordøyelsesystemet - lære navnet på og oppgavene til de ulike næringsstoffene - forklare hvordan maten passerer gjennom fordøyelsesystemet - fortelle om fordøyelsesystemet til noen dyr Hjernen og øynene - fortelle om noen av oppgavene til hjernen - beskrive hva som skjer fra et sanseorgan registrerer noe, til vi forstår hva vi ser, lukter eller kjenner - beskrive hvordan øyet er bygd opp, og fortelle hvordan vi kan se Rusmidler - få kjennskap til virkninger og helseskader som kan oppstå ved bruk av alkohol, tobakk og narkotika. - diskutere problemstillinger i forhold til emnet (for eksempel "ville alkohol blitt forbudt dersom det ble introdusert i dag?") - reflektere rundt ansvar for egne valg Smartboardprogramvaren, Notebook. Husk mentometerknappene! Planlegge og gjennomføre feltarbeid i skolens nærliggende biotoper; Bjørnestrand og Breisteinfjellet. Evt. tur til Ulrikken. Guttene har samtale med guttene om pubertet. Konkretiseringer: Modell av øyet og hjernen i skap 3 på praksisrommet Samarbeid med helsesøster.

15 VERDENS- ROMMET Beskrive solsystemet vårt og naturvitenskapen teorier for hvordan jorda har blitt til Beskrive en modell for solsystemet og hvordan denne kan forklare observerte fenomener, inkludert dag og natt, månefaser og solas bevegelse over himmelen Drivhuseffekten - forklare hvordan drivhuseffekten oppstår og hvilken effekt den har for livet på jorda FENOMENER OG STOFFER TEKNOLOGI OG DESIGN Undersøke og beskrive sentrale egenskaper ved noen mineraler og bergarter og hvordan de har blitt dannet Gjennomføre forsøk med lyd, hørsel og støy, beskrive og forklare resultatene og hvordan vi kan skjerme oss mot uønsket lyd Gjennomføre forsøk med magnetisme og elektrisitet, beskrive og forklare resultatene Gjøre greie for bruk av noen energikilder før og nå og beskrive konsekvenser for miljøet lokalt og globalt Foreta relevante værmålinger og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler Beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen Forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler Gjennomføre forsøk med kjemiske reaksjoner og forklare hva som kjennetegner disse reaksjonene Planlegge, bygge og teste mekaniske leker, beskrive ulike bevegelser i lekene og prinsipper for mekaniske overføringer Planlegge, bygge og teste enkle produkter som gjør bruk av elektrisk energi, forklare virkemåten og beskrive prosessen fra idé til ferdig framstilt produkt Gjør greie for hvordan man gjennom tidene har brukt overføring av bevegelse til å utnytte energi i vind og vann Energi - lære om hvordan ulike stoffer og materialer som vann, vind, tre, torv, kumøkk, fossilt brennstoff, steinkull, naturgass og olje kan omdannes til energi - forklare hva som skjer når energien i vann blir omdannet til elektrisk energi - forklare hvordan kull, olje og gass dannes - undersøke energikildene i forhold til miljøet Elektrisk energi - lære om elektronenes bevegelse, strøm og strømkretser og elektrisitet og magnetisme Universets byggeklosser - lære om atomer, molekyler, kjemiske reaksjoner og nanoteknologi - forklare forskjellen på gasser og væsker og fast form Lage en robot - designe og bygge en Mindstorm Legorobot - programmere motoren som er festet på roboten ved hjelp av tilkobling til datamaskin - få figuren til å bevege seg i sekvenser ved hjelp av den programmerte motoren - få roboten til å utføre bestemte oppdrag på et challangebrett Tips: knytt emnet "energi og miljøproblemer" til norskfaget og lag veggavis, opprop eller lignende. Ressursperm, Regnmakerne: Forsøk og Bygging av enkle modeller. Utstyr: Den elektriske kofferten (skap 2) Spenningsmåleren i dataloggerkassen. Beskrivelse av forsøk på Spark. Tips: "Fra regndråpe til lyspære" - en cd-rom om vannkraft i skap 3 på praksisromet.. Vilvite: Undervisningsopplegget "Energikamp på Vilvite", "elektrisitet og magnetisme", "elektroverkstedet" og utstillingen "energi". Prosjekt: "Strømsparing"(Se siste side) Andre oppgaver som passer til emnet er "Skattejakt", "Lysende alarm", "Et lysende halloweenspøkelse","en bærbar lykt", "Er du stø på hånden?" på side 62, 64, 67, 68 og 107 i Kule eksperimenter. Utstyr: Partikkelmodellen midt i skap 3 på praksisrommet. Vilvite: Undervisningsopplegget "Slim - atomer og molekyler". Oppgaver og informasjon på Delta på Firt Lego League eller arranger en lokal turnering på trinnet. Utstyr på boklageret i kjelleren på nybygget. Vilvite: Undervisningsopplegget "Marsroboter" Vilvite: Undervisningsopplegget "Motorbåtverkstedet"

16 Etterord Vurdering Løpende, uformell vurdering Vi vet at den løpende vurderingen og tilbakemeldingen er viktig for elevenes motivasjon og læring. Det er viktig at den løpende vurderingen også har fokus på elevenes tankeprosesser, og stimulerer dem til å finne ulike løsninger på problemer. Formell vurdering: Muntlige presentasjoner etter kjente, gitte vurderingskriterier. Skriftlige prøver gjennomføres, individuelt eller i gruppe. Loggboken på småtrinnet og forskerboken på mellomtrinnet brukes som dokumentasjonsredskap med blant annet fokus på rapportskriving. Digitale verktøy i naturfag Dataloggerne I Kunnskapsløftet legges det vekt på å bruke digitale verktøy til måling. Både værstasjonen og dataloggerene er gode verktøy i denne sammenhengen. Dataloggerkassen skal være på 6. trinn, og den skal brukes der. (De andre trinnene kan selvsagt låne utstyret.) På Spark ligger det flere forslag til forsøk. Blant annet "Hvorfor salter vi veiene om vinteren?", "Hva skjer når vi hever en bolledeig?", "Oppdrag;temperaturmålinger"og "Lyd i klasserommet". Dataloggeren skal også brukes til innhenting av data i forbindelse med "værsjekken". Målingene kan registreres på www. miljølære.no NXT-roboten Elevene skal jobbe med Mindstorm robotene på 5. og 7. trinn. På 5. trinn får elevene grunnleggende opplæring i bygging og programmering og på 7. trinn får elevene spesifikke oppdrag de skal få roboten til å løse. Elevene kan delta på First Lego League, lage en lokal turnering på skolen med de challenge brettet vi har her eller være med på Vilvite sitt undervisningsopplegg "Marsroboter". Digitale mikroskop Alle trinn på skolen har digitale mikroskop. I skap 3 på praksisrommet finnes objektglass og dekkglass. Der finner du også to sett med mikropreparater; "menneske" og "botanikk". Digitalt kamera Hvert trinn har sitt digitale kamera. Det digitale kameraet tar vi i bruk fra 1. trinn.

17 Naturfagsprosjekter Forslag til prosjekter som egner seg godt til presentasjoner, dokumentasjon og publisering. 1. TRINN: Treet vårt Vi finner et rognetre i en av skolens biotoper som vi følger gjennom alle de 4 årstidene. Elevene skal gjennom dette prosjektet observere og dokumentere treets forandringer gjennom et år. Eksempel på dokumentasjon kan være tegning, fotografering, muntlig fortelling, konkreter (blad) og skrift i loggboken. Registrer gjerne treet og dets ulike faser på miljølære.no 2. TRINN: Et dyreliv Elevene får skrive en oppgave om et selvvalgt dyr og presentere arbeidet for klassen. 3. TRINN: Avfall og miljø Vi graver ned ulike materialer på et merket område. Elevene skal observere nedbrytingsprosessen over tid. Dette følger vi opp ut 7. trinn. Dokumentasjon av prosessen gjennom alle årene. Hva graver vi ned: - tyggis, plastpose, papirpose, bananskall, brød og andre elevvalgte gjenstander/avfall. Vi lager jord 3. trinn har ansvar for komposten på skolen. 4.TRINN: Fugleforing Vi lager fuglebrett og meiseboller som vi setter ut i skolens biotoper. Knytter dette opp mot observasjon og fotografering av stamfuglene våre. 5.TRINN: Nedbrytere Vi studerer meitemarken og hvordan den bryter ned blader som faller av trær. Hvilke blader liker meitemarken best? Vi knyter en tråd til bladet og binder det fast i trestammen. Da kan vi følge med på om bladet er dradd ned i jorden av meitemarken, og bruke tråden til å trekke det opp igjen. På denne måten lærer elevene hvordan blader kan brytes ned. Ved å bruke et terrarium (Uteskolerommet ved rom 13 i nybygget) kan elevene observere hvordan meitemarkene blander jorden og de kan forske på hva de liker best å spise (ulike grønnsaker, frukt, blande osv.) 6.TRINN: Verdensrommet Vi bruker galileoskop og observerer månefaser. Elevene skal i løpet av en måned følge med på månens ulike faser og dokumentere dette i et skjema/kalender for hver dag i måneden. "Planetene" Elevene jobber i grupper og lager en powerpiont om en av planetene i solsystemet vårt. Informasjonen skal dokumenteres og presenteres muntlig for alle på trinnet. 7. TRINN: Strømsparing Vi bruker Regnmakernes opplegg med strømsparing, og kartlegger skolens strømforbruk og jobber for å få ned strømforbruket. Dette er godt beskrevet i Regnmakerneperm.

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

LOKAL FAGPLAN NATURFAG LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2006: Naturfag Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i naturfag - å kunne uttrykke seg skriftlig i naturfag - å kunne lese i naturfag - å

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN Grunnleggende ferdigheter LOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag

Detaljer

FAGPLAN NATURFAG Varden skole Forskerspiren

FAGPLAN NATURFAG Varden skole Forskerspiren FAGPLAN NATURFAG Varden skole Forskerspiren Naturvitenskapen framstår på to måter i naturfagundervisningen: Som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag og som en prosess som dreier seg om naturvitenskapelige

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: CUMULUS 4 av Stig Bjørshol, Sigmund

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Globus Naturfag 5 benyttes for 5. og 6. klasse. Globus Naturfag 7 benyttes for 7. klasse av Johansen, Steineger

Detaljer

Naturfag- Uteskole. 1.klassekurs 3. og 4. juni 2009. Janneke Tangen 3. og 4. juni 09

Naturfag- Uteskole. 1.klassekurs 3. og 4. juni 2009. Janneke Tangen 3. og 4. juni 09 Naturfag- Uteskole 1.klassekurs 3. og 4. juni 2009. 1 Standard i naturfag i Bergensskolen 2 Naturfagopplæringen drives etter en helhetlig og systematisk plan som inneholder: Mål som skal være nådd etter

Detaljer

Årsplan i Naturfag. Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

Årsplan i Naturfag. Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Årsplan i Naturfag Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Fra nyskjerrigper til forskerspire Uke 35 formulere naturfaglige spørsmål om noe

Detaljer

Naturfag 6. trinn 2015-16

Naturfag 6. trinn 2015-16 Naturfag 6. trinn 2015-16 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,

Detaljer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse

Detaljer

Store viktige oppdagelser s. 6-18

Store viktige oppdagelser s. 6-18 LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Naturfag TRINN: 6. trinn Timefordeling på trinnet: 2 Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke 34 36

Detaljer

Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:

Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Ida Myrvang og Elisabet Langeland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN Oktober - November August - September ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN 2013 / 2014 Læreverk: Yggdrasil Lærer: Asbjørn Tuft-Olsen MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING "Beskrive de viktigste Kroppens

Detaljer

Helhetlig plan i naturfag Page 1

Helhetlig plan i naturfag Page 1 "Målsetning for realfagsarbeidet er at barn og unge i Bergen skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i realfag som gjør dem kompetente, og interesserte i å videreutvikle sin kompetanse innefor

Detaljer

Fra nysgjerrigper til forskerspire

Fra nysgjerrigper til forskerspire LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Naturfag TRINN: 5. trinn Timefordeling på trinnet: 2 Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke 33-34

Detaljer

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 6. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 6. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 6. TRINN Årstimetallet i faget: 57 Songdalen for livskvalitet Genell del av læreplanen, grunnleggende fdighet og prinsipp for opplæringen innarbeidet i planen Piode

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG/SAMFUNNSFAG FOR 3. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG/SAMFUNNSFAG FOR 3. TRINN ÅRSPLAN I NATURFAG/SAMFUNNSFAG FOR 3. TRINN 2015/2016 Læreverk og bøker: Cumulus, mylder og skrivebok Uke Mål elevene skal kunne Tema Arbeidsform Vurdering 34,35,36 Cumulus side 6-9 Utforskeren i naturfag:

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

Naturfag 6.trinn. Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

Naturfag 6.trinn. Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Naturfag 6.trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 34-38 Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre Undersøke og beskrive blomsterplanter

Detaljer

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg.

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg. Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg. Samfunnsfag: 1.2.3.4.: Historie: kjenne att historiske spor i sitt eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke Geografi:

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 35 36 37

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 35 36 37 ÅRSPLAN I Natur og Samfunnsfag FOR 4. TRINN 2015/2016. Utarbeidet av: Espen Larsen Læreverk: Udir UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 35 36 37 Næringskjede Miljøvern fortelle

Detaljer

Årsplan i 7. klasse 2015-2016

Årsplan i 7. klasse 2015-2016 Årsplan i 7. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 2 Lærer: Martha Rogdaberg Aakervik Læreverk: Nettstedet: www.gyldendal.no/gaia Grunnleggende ferdigheter: De grunnleggende ferdigheter i naturfag er integrert

Detaljer

Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset

Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset Timer pr. uke: 2 Vurderingskriterier: Innsats og ferdighet, fagsamtaler og faktasamtaler og måltester. Uke Mål i kunnskapsløftet

Detaljer

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Kari Kvil Læreverk: Cumulus 2 (Grunnbok flergangsbok, arbeidshefte engangsbok, lærerens idébok med tips og ideer og

Detaljer

Haukeland skole, en skole for trivsel, samarbeid og læring.

Haukeland skole, en skole for trivsel, samarbeid og læring. Haukeland skole, en skole for trivsel, samarbeid og læring. Plan for naturfag ved Haukeland skole Vår læreplan skal være en kvalitetssikring i naturfagopplæringen. En bruksplan, et redskap i undervisningshverdagen.

Detaljer

Mathopen skole. Fagplan: Naturfag. Grunnleggende ferdigheter i faget

Mathopen skole. Fagplan: Naturfag. Grunnleggende ferdigheter i faget Mathopen skole Fagplan: Naturfag Grunnleggende ferdigheter i faget Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I naturfag forstås

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36

Detaljer

LÆREPLAN I NATURFAG. Formål med faget

LÆREPLAN I NATURFAG. Formål med faget LÆREPLAN I NATURFAG Formål med faget Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens, liv og livsformer og vår plass

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted) ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014 Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted) Grunnleggende ferdigheter i faget (Fra læreplanverket for Kunnskapsløftet, revidert

Detaljer

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Fra og med skoleåret 2013 2014 skal det tas i bruk en revidert læreplan i naturfag. De vesentligste

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Globus Naturfag 6 benyttes for 5. og 6. klasse. Globus Naturfag 7 benyttes for 7. klasse av Johansen, Steineger

Detaljer

-Samtale -elevråd -Arbeidsoppgaver -Lese fagtekst Nøkkelord. -Målene presenteres -Observasjon

-Samtale -elevråd -Arbeidsoppgaver -Lese fagtekst Nøkkelord. -Målene presenteres -Observasjon Veiledende Årsplan NSM(endringer kan forekomme) NATURFAG SAMFUNNSFAG - MAT OG HELSE 3. Klasse skoleåret 2015-2016 Uke Kompetansemål Innhold Arbeidsmåter Vurdering 34-35 Samfunnsfag: Samfunnskunnskap Elevene

Detaljer

Lokal plan. Elevene skal:

Lokal plan. Elevene skal: 1. TRINN Timer (totalt 38 t) Hovedområder i faget og kompetansemål Elevene skal kunne: 10 Forskerspiren bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet 10 Mangfold i naturen beskrive noen viktige

Detaljer

Kompetansemål etter 2.trinn Samfunnsfag og Naturfag

Kompetansemål etter 2.trinn Samfunnsfag og Naturfag Kompetansemål etter 2.trinn Samfunnsfag og Naturfag Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Midtun skoles Læreplan i Naturfag

Midtun skoles Læreplan i Naturfag Midtun skoles Læreplan i Naturfag Formål med faget Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens, liv og livsformer

Detaljer

Læringsmål for trinnet Hovedområde/Tema Læremidler og lærebøker, lokalt lærestoff. Vurdering og kartlegging. Måloppnåelse 33-34

Læringsmål for trinnet Hovedområde/Tema Læremidler og lærebøker, lokalt lærestoff. Vurdering og kartlegging. Måloppnåelse 33-34 LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Naturfag TRINN: 7. klasse Timefordeling på trinnet: 2 timer i uka Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter.

Detaljer

I kommentarfeltet er det lagt inn forslag til endringer fra NNN, og om forslaget ble vedtatt eller ikke. Merete

I kommentarfeltet er det lagt inn forslag til endringer fra NNN, og om forslaget ble vedtatt eller ikke. Merete Grunnleggende ferdigheter NNN: Grunnleggende ferdigheter er mer tydelige og presist formulert, og det er positivt at dette er linket sterkere til Forskerspiren. De grunnleggende ferdigheter har blitt tydeligere

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 5. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 5. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 5. TRINN Årstimetallet i faget: 57 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Uformell analyse av læreplan i naturfag innenfor Kunnskapsløftet Mat som innfallsvinkel og kjøkkenet som læringsarena i naturfaget.

Uformell analyse av læreplan i naturfag innenfor Kunnskapsløftet Mat som innfallsvinkel og kjøkkenet som læringsarena i naturfaget. Uformell analyse av læreplan i naturfag innenfor Kunnskapsløftet Mat som innfallsvinkel og kjøkkenet som læringsarena i naturfaget. Av 129 kompetansemål kan 34 behandles med utgangspunkt i mat/kjøkken.

Detaljer

Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2010. Gjelder fra: 1. august 2010

Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2010. Gjelder fra: 1. august 2010 LÆREPLAN I NATURFAG Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2010. Gjelder fra: 1. august 2010 Formål med faget Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers nysgjerrighet

Detaljer

Årsplan naturfag 7. trinn

Årsplan naturfag 7. trinn Årsplan naturfag 7. trinn Skuleåret 2015/2016 Gjennomgåande mål til alle emne: Forskarspiren Desse måla vil vere gjennomgåande til alle temaa vi er med dette skuleåret. Nokre mål er skriven inn i planen

Detaljer

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang)

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang) Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang) 34-36 (3 veker) Trigger 8 kap 1: Alt henger saman med alt. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser

Detaljer

Læreplan i naturfag, samisk plan

Læreplan i naturfag, samisk plan Læreplan i naturfag, samisk plan Gjelder fra 01.08.2006 Gjelder til 31.07.2011 http://www.udir.no/kl06/nat2-01 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers nysgjerrighet og behov for

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 35 36 37 38 39 40

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 ÅRSPLAN I natur- og samfunnsfag for 4. trinn 2014/2015. Utarbeidet av: Hilde Marie Bergfjord Læreverk: Cumulus 4 UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 Næringskjede

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi

Detaljer

Innhold naturfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, Sjefsgården voksenopplæring. LOKAL LÆREPLAN 2008: Naturfag

Innhold naturfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, Sjefsgården voksenopplæring. LOKAL LÆREPLAN 2008: Naturfag 1 Levanger kommune, Sjefsgården voksenopplæring LOKAL LÆREPLAN 2008: Naturfag Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i naturfag - å kunne uttrykke seg skriftlig i naturfag - å kunne

Detaljer

Koppang skole et trygt sted for læring, mestring og medbestemmelse. Årsplan 2015/2016 Fag: Natur- og samfunnsfag 3. trinn

Koppang skole et trygt sted for læring, mestring og medbestemmelse. Årsplan 2015/2016 Fag: Natur- og samfunnsfag 3. trinn Kompetansemål Læringsmål Arbeid i perioden Metodiske [Skriv tips/utstyr, inn tekst] læremiddel, læringsstrategier og vurderingsformer Naturfag/Samfunnsfag Eleven skal kunne: Uke 34 Uke 35 Historie: -Bruke

Detaljer

Årsplan «Naturfag» 2015-2016

Årsplan «Naturfag» 2015-2016 Årsplan «Naturfag» 2015-2016 Årstrinn: 1. årstrinn Lærere: Therese Majdall Nilsen, Guri Skrettingland Ingebjørg Hillestad, Karin Macé Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tids- Tema Lærestoff

Detaljer

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2016-2017

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2016-2017 Årsplan i naturfag - 4. klasse 2016-2017 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Marte Fjelddalen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Klasseromsmodell /kateterundervisn ing. Delt klasse med gruppearbeid når vi har forsøk og aktiviteter. Papirfly. Pendel.

Klasseromsmodell /kateterundervisn ing. Delt klasse med gruppearbeid når vi har forsøk og aktiviteter. Papirfly. Pendel. Lindesnes ungdomsskole Lokal læreplan Fag: NATURFAG Gruppe: 8. TRINN Tid Tema Kurs Mål Organisering Forsøk: Læremidler/stoff Vurderingsform August - september Naturfag og vitenskap forsøk, kunnskap og

Detaljer

Årsplan «Naturfag» 2015-2016

Årsplan «Naturfag» 2015-2016 Årsplan «Naturfag» 2015-2016 Årstrinn: 2. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Rovena Vasquez, Selma Hartsuijker, Monika Szabo og Ingvil Sivertsen. Kompetansemål Forskerspiren Tidspunkt

Detaljer

Årsplan i Naturfag og Samfunnsfag 1. klasse 2015-2016

Årsplan i Naturfag og Samfunnsfag 1. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 2 timer Lærere: Lillian H. Iversen og Grethe Marie Minnesjord Læreverk: Gaia start, Gyldendal. Aktivitetsbok: Natur og samfunnsfag for 1. og 2. trinn. Nettstedet: http://mml.gyldendal.no

Detaljer

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab & Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab Innledning til versjon 1 av dokumentet Tanken med å skrive dette dokumentet var å bygge en bru mellom kompetansemålene i kunnskapsløftet og de ulike undervisningsoppleggene

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag.

Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag. Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag. Arbeidsgruppe: Yngvild Bjørsvik Stine Torgersen Silje Skandsen Jarle Torkelsen Revheim skole Revheim skole Smiodden skole Smiodden skole Side av FORSKERSPIREN Kompetansemål

Detaljer

Lokal læreplan i naturfag 2012-2013 Sunnland skole

Lokal læreplan i naturfag 2012-2013 Sunnland skole Lokal læreplan i naturfag 2012-2013 Sunnland skole Kunnskapsløftet strukturerer naturfag i følgende hovedområder: Forskerspiren Mangfold i naturen Kropp og helse Verdensrommet Fenomener og stoffer Teknologi

Detaljer

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2014-2015

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2014-2015 Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2014-2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Cumulus 1 Grunnbok flergangsbok, arbeidshefte engangsbok, lærerens idébok med tips og ideer og

Detaljer

Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Steffen Håkonsen og Erik Næsset

Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Steffen Håkonsen og Erik Næsset Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Lærer(e): Steffen Håkonsen og Erik Næsset Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser

Detaljer

Læreplaner for Kunnskapsløftet Høringsutkast fra Utdanningsdirektoratet 15.02.05

Læreplaner for Kunnskapsløftet Høringsutkast fra Utdanningsdirektoratet 15.02.05 NATURFAG Formål med faget Barn og unge opplever undring og glede over naturens og dagliglivets utallige mysterier. Naturvitenskapens beskrivelser kan berike denne opplevelsen. Kunnskap og forståelse kan

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Klasse: 4. klasse Lærer: Henriette Hjorth Røen og Katrine Skaale Johansen Uke Hovedtema Kompetanse mål Delmål Arbeidsmetode

Detaljer

UKE TEMA Kompetansemål Læringsmål Innhold Metode Vurdering

UKE TEMA Kompetansemål Læringsmål Innhold Metode Vurdering UKE TEMA Kompetansemål Læringsmål Innhold Metode Vurdering 33 Vei Lage en oversikt over normer Bli kjent med skolen vår 46-49, 34 35 som regulerer forholdet mellom menneske og samtale om konsekvenser ved

Detaljer

UTESKOLEPLAN SYSLE SKOLE

UTESKOLEPLAN SYSLE SKOLE UTESKOLEPLAN SYSLE SKOLE 2012 «For barn og unge er verda ny og derfor ikkje sjølvsagd. Dei kan famle og spørje om det vaksne tek for gitt, og har fantasi og førestellingsevne i rikt monn. Opplæringa må

Detaljer

Skoletilbud, 5.-7. årstrinn 2011-2012

Skoletilbud, 5.-7. årstrinn 2011-2012 Skoletilbud, 5.-7. årstrinn 2011-2012 Med stjerner i øynene! Generell informasjon Nordnorsk vitensenter har lagt om sitt undervisningstilbud etter innflyttinga i de nye lokalene i Tromsø og har et spennende

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

Nova 8 elevboka og kompetansemål

Nova 8 elevboka og kompetansemål Nova 8 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 8, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

Gjenvinn spenningen!

Gjenvinn spenningen! Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.

Detaljer

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Innhold/metode vurdering. Eleven skal lære: Navnet på vanlige

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Innhold/metode vurdering. Eleven skal lære: Navnet på vanlige Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Innhold/metode vurdering 34 Naturfag Eleven skal kunne gjenkjenne og 35 beskrive noen norske husdyr og plante og dyrearter, grønnsaker. 36 og sortere dem 37 38 39 Husdyr,

Detaljer

Naturfag- og miljøplan for 1.trinn

Naturfag- og miljøplan for 1.trinn Naturfag- og miljøplan for 1.trinn FORSKER- SPIREN Bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet. Finne et sted ved Ljanselva: Hva ser du, hva hører du, hva lukter du, hva kjenner du når du tar

Detaljer

LÆREPLAN I NATURFAG Høringsutkast 05.12.2012

LÆREPLAN I NATURFAG Høringsutkast 05.12.2012 LÆREPLAN I NATURFAG Høringsutkast 05.12.2012 Formål med faget Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens, om liv

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Kunne bruke

Detaljer

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Hvorfor kan ikke steiner flyte? er et skoleprogram hvor elevene får prøve seg som forskere ved bruk av den

Detaljer

FORSLAG TIL LÆREPLAN I NATURFAG - SAMISK

FORSLAG TIL LÆREPLAN I NATURFAG - SAMISK FORSLAG TIL LÆREPLAN I NATURFAG - SAMISK Utkast fra læreplangruppe. Mai/juni 2012 Formål med faget Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag ved utgangen av 10.trinn.. Middels grad av måloppnåelse

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag ved utgangen av 10.trinn.. Middels grad av måloppnåelse Kompetansemål Forskerspiren Praktisk eksperimentelt arbeid. planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid

Detaljer

Beregnet tid for elevene: Forarbeid: 1 time, utearbeid 2 timer, etterarbeid 1 time

Beregnet tid for elevene: Forarbeid: 1 time, utearbeid 2 timer, etterarbeid 1 time En verden av frø Botanisk hage, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Undervisningsopplegg for 3. 7. klasse Beregnet tid for elevene: Forarbeid: 1 time, utearbeid 2 timer, etterarbeid 1 time Sammendrag:

Detaljer

Varierte i arbeidsmåter i naturfag -partikkelmodellen som eksempel

Varierte i arbeidsmåter i naturfag -partikkelmodellen som eksempel Varierte i arbeidsmåter i naturfag -partikkelmodellen som eksempel Erfaringer fra Nes-prosjektet Anne Bergliot Øyehaug Anne Holt Per Ivar Kvammen Mål for økta Dere skal kunne: Reflektere over hvordan helhetlig

Detaljer

FAGPLAN FOR NATURFAG I 9.KL. justert 27.09.2011

FAGPLAN FOR NATURFAG I 9.KL. justert 27.09.2011 ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN FOR NATURFAG I 9.KL. justert 27.09.2011 Periode Kap /Tema/Tid Kompetansemål Aktiviteter/ innh Kilder Vurdering 1 Kap.1 Å løse mysterier Repetisjon fra 8.kl Forskerspiren

Detaljer

Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret

Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Oppdrag: Refleksjoner omkring læreplaner og kjemifagets plass Ambisjonsnivået i norske

Detaljer

Årsplan Naturfag 2014/2015 Årstrinn: 9. trinn Steffen Håkonsen

Årsplan Naturfag 2014/2015 Årstrinn: 9. trinn Steffen Håkonsen Årsplan Naturfag 2014/2015 Årstrinn: 9. trinn Lærer: Steffen Håkonsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Forskerspiren formulere

Detaljer

Årsplan, 8. trinn, 2012-2013

Årsplan, 8. trinn, 2012-2013 Kunnskapsløftet strukturerer naturfag i følgende hovedområder: Forskerspiren Mangfold i naturen Kropp og helse Verdensrommet Fenomener og stoffer Teknologi og design Årsplan, 8. trinn, 2012-2013 Innenfor

Detaljer

Veke 34-40 Emne Kompetansemål Aktiviteter/forsøk Evaluering (tips til neste gang)

Veke 34-40 Emne Kompetansemål Aktiviteter/forsøk Evaluering (tips til neste gang) Gode og dårlege forskarar Veke 34-40 Emne Kompetansemål Aktiviteter/forsøk Evaluering (tips til neste gang) Om forskarar innan naturfag og deira oppdagingar. - samtale om kvifor det i naturvitskapen er

Detaljer

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk

Detaljer

Læreplan i naturfag. Læreplankode: NAT1-03. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 20.06.2013. Gjelder fra 01.08.2013

Læreplan i naturfag. Læreplankode: NAT1-03. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 20.06.2013. Gjelder fra 01.08.2013 Læreplan i naturfag Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 20.06.2013 Gjelder fra 01.08.2013 http://www.udir.no/kl06/nat1-03 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet

Detaljer

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT: www.dammskolen.no

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT: www.dammskolen.no Heile året Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk

Detaljer

Hordvik skole. Lokal læreplan: naturfag

Hordvik skole. Lokal læreplan: naturfag Hordvik skole Lokal læreplan: naturfag 2012 Innholdsfortegnelse FAGPLAN I NATURFAG FOR HORDVIK SKOLE... 3 OVERORDNET PRINSIPPDEL I NATURFAG... 5 KOMPETANSEMÅL I FAGET:... 7 MATRISEDEL: 1. - 7. TRINN...

Detaljer

Mappetekst 1 Musefellebilen

Mappetekst 1 Musefellebilen Mappetekst 1 Musefellebilen Naturfag 1 17. august 2009 Hilde Olsen Dyveke Slettmyr Nina Larsen Profesjonshøgskolen Institutt for lærerutdanning, kunst- og kulturfag Side 1 Innhold 1. Innledning... 3 2.

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 35 Vakre vekstar. 2t pr. veke i 4 veker

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 35 Vakre vekstar. 2t pr. veke i 4 veker Årsplan i naturfag for 6.årssteg 2010-2011 LÆREBOK: Yggdrasil 6 (Aschehoug forlag) Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 35 Vakre vekstar 36 37 38 39 I barskog en Planleggje og

Detaljer

LÆREPLAN I NATURFAG SAMISK Høringsutkast 05.12.2012

LÆREPLAN I NATURFAG SAMISK Høringsutkast 05.12.2012 LÆREPLAN I NATURFAG SAMISK Høringsutkast 05.12.2012 Formål med faget Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole. Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole. Hovedområder i faget: Fenomener og design Undervisningstimetall per uke: 8.trinn 9.trinn 10.trinn 2,5 2 2 Læremidler: Tellus 8, 9 og 10; Aschehoug forlag, 2006.

Detaljer

LÆREPLAN I NATURFAG Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 21.06.2013

LÆREPLAN I NATURFAG Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 21.06.2013 LÆREPLAN I NATURFAG Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 21.06.2013 Formål med faget Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål

Detaljer

Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering

Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering NATURFAG 10. KLASSE Å R S P L A N Skoleåret 2015/16 Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering 34 Skrive rapport 35 Gjennomføre øvelser og skrive rapport. Felles rapport Samskriving Individuell skriving

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag 8. trinn Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Demonstrere

Detaljer

Nova 9 elevboka og kompetansemål

Nova 9 elevboka og kompetansemål Nova 9 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 9, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

Årsplan i naturfag 2 klasse (Oscar, Sindre, Aron, Theodor og Marius)

Årsplan i naturfag 2 klasse (Oscar, Sindre, Aron, Theodor og Marius) Årsplan i naturfag 2 klasse (Oscar, Sindre, Aron, Theodor og Marius) Forskerspiren (inngår i de fleste tema) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser

Detaljer

Eksempel på en «PERIODEPLAN FLL «Climate Connection- 2008 Trinn: 5 7 Tema : Flom Tidsrom: Uke 41-45

Eksempel på en «PERIODEPLAN FLL «Climate Connection- 2008 Trinn: 5 7 Tema : Flom Tidsrom: Uke 41-45 Eksempel på en «PERIODEPLAN FLL «Climate Connection- 2008 Trinn: 5 7 Tema : Flom Tidsrom: Uke 41-45 KOMPETANSEMÅL OMRÅDER I FLL ARBEIDSOMRÅDER FOKUSOMRÅDER ELEVVURDERING TIMER Naturfag: Forskerspiren Mål

Detaljer