LOKAL LÆREPLAN I NATURFAG FOR HAUKÅS SKOLE

Transkript

1 LOKAL LÆREPLAN I NATURFAG FOR HAUKÅS SKOLE

2 FORORD TIL PLANEN FORSKERSPIREN I Kunnskapsløftet står det under forskerspiren at: «Naturvitenskapen fremstår på to måter i naturfagundervisningen: Som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag og som en prosess som dreier seg om naturvitenskapelige metoder for å bygge kunnskap. Prosessene omfatter hypotesedanning, eksperimentering, systematiske observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon og begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen.» På Haukås skole ønsker vi at elevene skal gjennomføre et prosjekt ut fra Nysgjerrgpers arbeidsmetode hvert år. Denne metoden er en svært forenklet variant av den hypotetisk-deduktive metode. Elevene setter opp mulige forklaringer om årsaken til et problem (hypoteser), og samler opplysninger som de stiller opp mot hypotesene. Når opplysningene er grundig diskutert og vurdert, skal elevene trekke konklusjoner om hva som kan være årsaken til fenomenet de har observert. Hver lærer skal ha et eksemplar av heftet «Nysgjerrigpers arbeidsmetode Vitenskapelig prosjektarbeid i grunnskolen. Veiledning for lærere.» Her står det mer utførlig om de ulike delene av metoden. På nysgjerrigper.no kan både lærer og elever lese mer om metoden, om prosjekter som er gjennomført og få ulike tips til gjennomføring. Her kan elevene også skrive rapport og levere den for å være med i årets nysgjerrigperkonkurranse. Fristen for å delta er 1.mai hvert år. I vår plan legger vi opp til at hele metoden tas i bruk hvert år, men vi vektlegger ulike deler av metoden på hvert årstrinn: 1. trinn: Elevene skal undre seg og stille spørsmål til det de ser rundt seg. 2. trinn: Elevene skal bruke sansene til å utforske verden rundt seg og beskrive egne observasjoner. 3. trinn: Elevene skal være så selvstendige som mulig i innhenting og systematisering av informasjon. 4. trinn: Elevene skal presentere resultatene utenfor klassen. 5. trinn: Elevene skal lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese. 6. trinn: Elevene skal bruke digitale hjelpemidler for å finne informasjon og publisere resultater. 7. trinn: Elevene skal kunne forklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser.

3 TEKNOLOGI OG DESIGN Emnet teknologi og design er et flerfaglig emne, der naturfag, matematikk og kunst og håndverk samarbeider. Det dreier seg om å planlegge, utvikle og fremstille produkter til nytte i hverdagen. Samspillet mellom naturvitenskap og teknologi står sentralt i dette hovedområdet. Naturfaglige prinsipper vil være et grunnlag for å forstå teknologisk virksomhet. Design skal utvikle estetisk sans og bidra til forståelse for formens verdi. Planen vår legger opp til at elevene skal løse praktiske oppgaver som skal ha en teoretisk naturvitenskapelig forankring. Organisering av faget: Vi knytter faget opp mot kunst og håndverk der det er naturlig. I planen er det også henvist til oppgaver fra boken Kule eksperimenter som står i trinnkassetten. Fordeling av oppgaver på trinnene: 1. trinn: Lage båt, lage "helikopter" 2. trinn: Lage drage eller papirfly, lage uro 3. trinn: Bygge bro, balanser en stav 4. trinn: Lage byggverk 5. trinn: Bygge en legorobot etter bruksanvisning, lage en mekanisk leke 6. trinn: Lage en konstruksjon som utnytter energioverføring, lage en modell av rommet sitt i målestokk 1:10 7. trinn: Designe og bygge en robot som skal være funksjonell når den skal utføre bestemte oppdrag

4 MANGFOLD I NATUREN Sentralt innenfor dette hovedområdet er utvikling av kunnskap om og respekt for naturens mangfold. Fra 1. til 7. trinn skal elevene lære seg navn på arter og forstå samspillet i et økosystem, blant annet gjennom uteskolen. Videre skal elevene lære om forutsetninger for bærekraftig utvikling og menneskets plass i naturen. Haukås skoles nærområde byr på en stor variasjon i naturtyper med tilhørende rik flora og fauna. I vår plan legger vi opp til at vi i stor grad benytter oss av disse uteområdene i mangfold i naturen. Utstyr til uteskole finnes i uteskoleboden utenfor klasserom 13. I kjelleren på nybygget. I skap 4 på praksisrommet finnes det artssamlinger av enkelte planter og dyr. Spør Asbjørn dersom du trenger tips om gode steder å gå til. Fordeling av emner på de ulike trinnene: 1. trinn: Trær og årstider. Biotop: Skogen og bekken 2. trinn: Dyr. Biotop: Skogen 3. trinn: Blomster, kildesortering. Biotop: Skogen og myra 4. trinn: Fugler, dinosaurer, naturvern. Biotop: Skogen og myra 5. trinn: Små dyr. Biotop: Dammen 6. trinn: Planter og spiring. Biotop: Barskogen, myra og bekken 7. trinn: Næringskjeder. Biotop: Fjæra og havet, Fjellet og vidda KROPP OG HELSE I hovedemnet kropp og helse skal elevene lære om hvordan kroppen vår er bygd opp, og hvordan den påvirkes og endres over tid. Elevene skal bevisstgjøres i forhold til å ta ansvar for egen helse. Sentralt er også respekt og omsorg for andre. Den lokale helsestasjonen er nært knyttet til skolen og vi samarbeider om flere emner innenfor kropp og helse. Utstyr til dette emnet er i det tredje skapet på praksisrommet. Haukås skole har fokus på mat og helse blant annet på et ukentlig måltid for elevene på 4-7. trinn. Elever er med på å lage til maten. Fordeling av emner på de ulike trinnene: 1. trinn: Kroppens ytre organer 2. trinn: Kroppens indre organer, sansene 3. trinn: Sykdom 4. trinn: Livssyklusen til mennesket 5. trinn: Hjertet, lungene, nyrene, puberteten og kjønnsidentitet 6. trinn: Skjelettet, musklene, øret 7. trinn: Rusmidler, hjernen, øynene, sansene, fordøyelsen

5 FENOMENER OG STOFFER Hovedområdet omfatter sentrale områder fra fysikk og kjemi. Det dreier seg om fenomener som lyd, lys, elektrisitet, magnetisme, energi og energikilder og hvordan mennesket har lært seg å utnytte disse. Her behandles også hvordan stoffer er oppbygd og reagerer med hverandre. I skap 1 og 2 på praksisrommet finnes utstyr til eksperimenter som egner deg til dette emnet. Hvert trinn skal ha boken Kule eksperimenter fra VILVITE. Her finner man gode forsøk som passer til de fleste emnene innenfor fenomener og stoffer. En del av disse eksperimentene er lagt inn som tips til de enkelte emnene på de enkelte trinnene i planen. I skap tre finner du også to eksemplarer av boka "Nært - sært - spektakulært" av Andreas Wahl. Her finner du 63 naturfaglige triks og eksperiment som du kan imponere og fascinere elevene dine med. Fordeling av emner på de ulike trinnene: 1. trinn: Vann 2. trinn: Lys, sortere stoffer etter fast, flytende og gassform 3. trinn: Været, luft og lyd 4. trinn: Vann, jern, kildesortering, naturvern 5. trinn: Steiner, magneten, kjemiske reaksjoner 6. trinn: Energi, brann, atomer og molekyler 7. trinn: Lyd, vær, elektrisitet VERDENSROMMET Hovedemnet dreier seg om vårt eget solsystem, jordens plass og det ytre verdensrom. På Haukås skole er vi opptatt av at elevene skal bevare sin naturlige evne til å undre seg og være nysgjerrig i forhold til omgivelsene sine. Emnet egner seg til å trekke inn eksistensielle spørsmål og fremtidsperspektiver. Modeller av solsystemet som er fine å henge opp i kasserommet finnes i skap 2 på praksisrommet. Oppå skapene står også to modeller av jordens gang rundt solen og månens gang rundt jorden (tellurium) På S-området er det to flotte powerpointer til emnet. Fordeling av emner på de ulike trinnene: 1. trinn: Årstidene, lys og varme 2. trinn: Universet, årets gang, halvmåne og fullmåne 3. trinn: Stjernehimmelen 4. trinn: Planetene 5. trinn: Vulkaner, mineraler og bergarter 6. trinn: Jorda og verdensrommet 7. trinn: Jorda, sola, månen, vær og klima

6 LOKAL LÆREPLAN I NATURFAG, HAUKÅS SKOLE Hovedområde FORSKER- SPIREN MANGFOLD I NATUREN KROPP OG HELSE VERDENS- ROMMET FENOMENER OG STOFFER TEKNOLOGI OG DESIGN 1. TRINN Kompetansemål Innhold / Metoder Tips og utstyr Stille spørsmål/samtale/filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen Bruke sansene til å utforske verden Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter og sortere dem Beskrive noen viktige kjennetegn ved de fire årstidene ved å observere naturen Delta i ulike aktiviteter ute i naturen og fortelle om det som er observert. Sette navn på, og beskrive funksjonen til noen ytre og indre deler av menneskekroppen Beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne Beskrive hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til hverandre. Observere og beskrive årstidene, døgn og ulike månefaser og fortelle om hvordan man i samisk kultur deler inn året Sortere ulike stoffer etter lett observerbare kjennetegn og fortelle om kjennetegnene Gjøre forsøk med vann og lys og samtale om observasjonene Lage gjenstander som kan bevege seg ved hjelp av vann eller luft og fortelle om det de har laget Lage gjenstander som bruker refleksjon av lys og fortelle om det de har laget Nysgjerrigperprosjekt - gjennomføre et enkelt prosjekt ut fra nysgjerrigpermetoden, der en har vekt på at elevene skal undre seg og stille spørsmål til det de ser rundt seg Trær -observere et tre gjennom et år og forklare livssyklusen til treet Årstider - kjenne til typiske trekk ved de ulike årstidene - observere naturens gang gjennom året Uteskole - delta på aktiviteter (både lærerstyrt lek og frilek) på ukentlige uteskoledager høst og vår Kroppens ytre organer - vite navnet på de ulike ytre kroppsdelene og bli bevisst hvordan vi beveger dem Årstidene - kunne navnet på årstidene og beskrive dem i forhold til lys og varme Vann - beskrive vann i ulike former, og lære om noen av vannets egenskaper gjennom enkle forsøk Lage båt - lage en båt som kan bevege seg ved hjelp av luft eller vann. Lage helikopter - lage "lønnefrøhelikopter" av papir Forslag til prosjekter. "Hva flyter og hva synker?", "Hva er levende og hva er dødt?" Prosjekt: "Treet vårt" (Se siste side) Biotop: Skog Bruke nærområdene og biotopen minst èn gang per årstid. Lære kjennetegn ved løvtrær og bartrær. Samle blader og barnåler fra trær. Sortere. Lære at dyrene lager spor når de spiser og beveger seg. Viktige begreper: Ledd, kne, fot, albue, hode. Modell av solen, månen og jorden står oppå naturfagskapene på praksisrommet. Tips: forsøkene "Et eksperiment med egg", "Flyter, flyter ikke" og "dansende rosiner" på side 33, 35 og 39 i Kule eksperimenter. Lage isskulpturer med vannfarge og vann. Bygge båt på sløyden eller i skogen av naturmaterialer eller på Vilvite på undervisningsopplegget "Seilbåtverkstedet" Tur til bekken. Oppskrift på helikopter på side 6 i Kule eksperimenter.

7 2. TRINN Hovedområde Kompetansemål Innhold / metoder Tips og utstyr FORSKER- SPIREN MANGFOLD I NATUREN KROPP OG HELSE VERDENS- ROMMET FENOMENER OG STOFFER TEKNOLOGI OG DESIGN Stille spørsmål/samtale/filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen Bruke sansene til å utforske verden Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter og sortere dem Beskrive noen viktige kjennetegn ved de fire årstidene ved å observere naturen Delta i ulike aktiviteter ute i naturen og fortelle om det som er observert Sette navn på, og beskrive funksjonen til noen ytre og indre deler av menneskekroppen Beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne Beskrive hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til hverandre Observere og beskrive årstidene, døgn og ulike månefaser og fortelle om hvordan man i samisk kultur deler inn året Sortere ulike stoffer etter lett observerbare kjennetegn og fortelle om kjennetegnene Gjøre forsøk med vann og lys og samtale om observasjonene Lage gjenstander som kan bevege seg ved hjelp av vann eller luft og fortelle om det de har laget Lage gjenstander som bruker refleksjon av lys og fortelle om det de har laget Nysgjerrigperprosjekt - gjennomføre et prosjekt med utgangspunkt i nysgjerrigpermetoden, med vekt på at de skal bruke sansene til å utforske verden rundt seg og beskrive egne observasjoner Dyr - lære om noen dyrs livssyklus og diskutere dyrevern - lære om sommerfuglen og dens livssyklus Uteskole - observere og utforske naturen på uteskoledager - Biotoper: Skog Kroppens indre organer - kunne navnet på noen av de indre organene våre (for eksempel hjertet og lungene) og vite de viktigste funksjonene til disse organene Sansene - bli bevisst sansene sine; hørsel, syn, luktesans, smakssans og berøring Universet - beskrive hvordan jorden, månen og solen beveger seg i forhold til hverandre Årets gang - gjøre rede for begrepene; dag, natt, døgn, uke måned, årstider og år - beskrive halvmåne og fullmåne - fortelle om samisk inndeling av året. Stoffer og egenskaper - sortere stoffer etter kriteriene fast form, flytende form og gassform. Lys - forsøk med lys; lage skygge (solur) og observere hvordan skyggen beveger seg i løpet av dagen Lage drage eller papirfly - designe og konstruere en drage eller et papirfly og prøve å få de til å fly Lage uro - lage en uro som reflekterer lys med f.eks cd-er, sølvpapir og glassperler Tips: Prosjektet kan dokumenteres i klassens- / elevens loggbok gjennom tegning, og/eller skriving. Prosjektet: Et dyreliv (Se siste side) Benytte seg av en stamplass i skogen. Bak nybygget er det en myr som passer godt til utforskning. Konkretisering: torso i skap tre på praksisrommet. Tips:Gå etter tau med bind for øynene. Lydopptak. Bruke smakssansene for å skille ulike stoffer og samtale om resultatene. Tips: Bruke modell (tellurium) for å se hvordan jorden og månen beveger seg i forhold til solen. Modellen står oppå naturfagskapene på praksisrommet. Tips: Problemstillingen "Er et såpestykke i fast, flytende eller gassform?" Vilvite:Undervisningsopplegget "Stoffers kjennetegn" Tips: Lag skyggebilder og skyggeteater med overhead. Tips til konstruksjon av drage se side 17 i Kule eksperimenter. Vilvite: Undervisnigsopplegget "Luftlek" Tips: elevene kan evt. lage et periskop ut fra oppskriften på side 35 i Cumulus. Eller en solovn på side 36 i Cumulus.

8 3. TRINN Hovedområde Kompetansemål Innhold / metode Tips og utstyr Bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på FORSKER- egne måter Nysgjerrigperprosjekt nysgjerrigper.no SPIREN Innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale - gjennomføre et prosjekt med vekt på at de skal være så selvstendig som nysgjerrigpermetoden.no hjelpemidler mulig i innhenting og systematisering av informasjon Bruke enkle måleinstrumenter til undersøkelser Samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter Blomster Biotop: Skog og myr Observere og notere hva som skjer med et tre eller en annen flerårig plante - kjenne igjen og kunne navnet på de vanligste vårblomstene Tips: Presse/ tegne blomster og lage et MANGFOLD over tid Kretsløpet i naturen herbarium. I NATUREN Samle og systematisere informasjon og beskrive noen utdødde dyrearter og - samtale om at noen stoffer kan brytes ned og andre ikke og hvordan ikkenedbrytbare stoffer kan påvirke miljøet Vilvite: Undervisningsopplegget Prosjekt: "Avfall og miljøvern" (Se siste side) dyregrupper og hvordan de levde Fortelle om dyr og samtale om hva god dyrevelferd er "Kildesortering" Argumentere for forsvarlig framferd i naturen Samtale om utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen Beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp, og funksjonen Livssyklusen til mennesket Tips: Lage helfigur av seg selv og tegne inn KROPP OG til noen indre organer - delta i samtale om utviklingen fra befruktning til voksent menneske skjelettet og noen av organene HELSE Beskrive noen vanlige barnesykdommer og hva vaksinering er - beskrive i hovedtrekk kroppens oppbygning og funksjonen til noen av Konkretisering: Torso i skap 3 på Observere og beskrive hvordan kroppen reagerer i ulike situasjoner kroppens indre organer praksisrommet. Samtale om ulike følelsesmessige opplevelser og reaksjoner og sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse VERDENS- ROMMET FENOMENER OG STOFFER TEKNOLOGI OG DESIGN Finne informasjon med og uten digitale verktøy og fortelle om noen av planetene i vårt solsystem Gjenkjenne noen stjernebilder og beskrive fenomener som kan observeres på himmelen Gjengi myter og sagn knyttet til stjernehimmelen og nordlys i norsk og samisk tradisjon Beskrive hvordan og drøfte hvorfor vi kildesorterer Gi eksempel på et kretsløp i naturen med utgangspunkt i biologisk nedbrytning Gjennomføre forsøk som viser at stoffer kan endre karakter når de blir utsatt for ulike påvirkninger Gjøre forsøk med luft og lyd og beskrive observasjonene Beskrive egne observasjoner av vær og skyer og måle temperatur og nedbør Planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggekonstruksjoner og dokumentere prosessen fra idé til ferdig produkt Beskrive konstruksjoner og samtale om hvorfor noen er mer stabile og tåler større belastning enn andre Gjenkjenne og sammenligne bærende strukturer i ulike byggverk i nærmiljøet Stjernehimmelen - gjenkjenne noen stjernebilder og fortelle hva som er historien bak navnet på stjernebildene i både norsk og samisk tradisjon - beskrive fenomener på himmelen som nordlys og stjerneskudd - lære om stjernebilder og vite hvordan man finner dem på stjernehimmelen - høre myter og sagn fra Norrøn mytologi som knyttes til stjernehimmelen Kildesortering - samtale om hvorfor og hvordan vi kildesorterer Luft og lyd - erfare sammenhengen mellom luft og lyd i Været - observere været og gjøre forsøk der man lager skyer Bygge bro - konstruere en bro med et gitt spenn og delta i samtale om hvorfor blant annet trekanten er en sterk konstruksjon. Ta bilder. Balansepunkt - balansere en stav og en blyant og erfare hva det er lettest å balansere Tips: Lage "stjernekikkert" av en dorull og et stjernebilde som er stukket ut på sort kartong og festet i den ene enden av dorullen Ekskursjon til Terrariet på Nordnes. Ansvar for komposten på skolen. Utstyr: Den røde lydkofferten i skap 2. Forsøk som "ballonglyd", "lag en brummer" eller "tungepromper" på side 55, 56 og 73 i Kule eksperimenter. Tips: kok opp vann, ha et lokk over og se at vanndråpene går sammen og faller ned. Tips: Lage en bro med et spenn på ca.48 cm av spaghetti og lim fra limpistol eller av papir som er rullet sammen og festet med splittbinders i endene. Mål effektiviteten til broen: hvor mye den tåler, delt på vekten til broen. Digitalt kamera.

9 4. TRINN Hovedområde Kompetansemål Innhold / Metode Tips og utstyr Bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner FORSKER- på egne måter nysgjerrigper.no Nysgjerrigperprosjekt SPIREN Innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale nysgjerrigpermetoden.no - gjennomføre et prosjekt med vekt på at de skal presentere resultatene for andre hjelpemidler Bruke enkle måleinstrumenter til undersøkelser Samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter Fugler - kjenne igjen og kunne navnet på noen av våre vanligste stamfugler Biotop: Skog og myr Prosjekt Fugleforing (Se siste side) Observere og notere hva som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid - vite forskjellen på stam- og trekkfugler Grave opp tingene som ble gravd ned MANGFOLD I Samle og systematisere informasjon og beskrive noen utdødde dyrearter og Næringskjeder og miljøvern på NATUREN dyregrupper og hvordan de levde - diskutere hvordan vi best kan ta vare på naturen 3. trinn i prosjektet Avfall og miljøvern Fortelle om dyr og samtale om hva god dyrevelferd er Dinosaurer Tips: I skap 3 på praksisrommet er det Argumentere for forsvarlig framferd i naturen - lære navn på noen dinosaurer, beskrive hvordan de så ut og beskrive hvilke 10 eksemplarer av Donaldbladet forhold de levde under Forsøplende tider" KROPP OG HELSE VERDENS- ROMMET FENOMENER OG STOFFER TEKNOLOGI OG DESIGN Samtale om utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen Beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp, og funksjonen til noen indre organer Beskrive noen vanlige barnesykdommer og hva vaksinering er Observere og beskrive hvordan kroppen reagerer i ulike situasjoner Samtale om ulike følelsesmessige opplevelser og reaksjoner og sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse Finne informasjon med og uten digitale verktøy og fortelle om noen av planetene i vårt solsystem Gjenkjenne noen stjernebilder og beskrive fenomener som kan observeres på himmelen Gjengi myter og sagn knyttet til stjernehimmelen og nordlys i norsk og samisk tradisjon Beskrive hvordan og drøfte hvorfor vi kildesorterer Gi eksempel på et kretsløp i naturen med utgangspunkt i biologisk nedbrytning Gjennomføre forsøk som viser at stoffer kan endre karakter når de blir utsatt for ulike påvirkninger Gjøre forsøk med luft og lyd og beskrive observasjonene Beskrive egne observasjoner av vær og skyer og måle temperatur og nedbør Planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggekonstruksjoner og dokumentere prosessen fra idé til ferdig produkt Beskrive konstruksjoner og samtale om hvorfor noen er mer stabile og tåler større belastning enn andre Gjenkjenne og sammenligne bærende strukturer i ulike byggverk i nærmiljøet Sykdom - beskrive og kjenne igjen noen av symptomene på noen barnesykdommer, for eksempel røde hunder, kusma, vannkopper og meslinger - observere og erfare kroppens reaksjoner i ulike sammenhenger (f.eks holde en hånd opp og en hånd ned til den ene blir hvit, få frem gåsehud...) - samtale om hvordan det føles å være sint, redd, glad, engstelig, og samtale om sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse Planetene - lære navnene på planetene i vårt solsystem - kunne fortelle om noen av planetene i solsystemet vårt - kunne fortelle om mennesket i rommet frem til nå Stoffer - vise vannets egenskaper gjennom forsøk (fast, flytende- og gassform samt vannets oppløsende virkning på andre stoffer) - lære om jernets kjennetegn og bruksområder Byggverk - lag en modell av en bygning og begrunne valget av byggeteknikk - sammenlign konstruksjonen i et hus, en låve og en gapahauk - delta på tur der bærende strukturer i ulike bygg blir sammenliknet Tips:Skrive bok om en gang de var syke Samtale med helsesøster om hvordan en vaksine virker på kroppen og forebygger sykdom Dramatisere følelser Vilvite: Undervisningsopplegget "Kroppen din" Tips: Lage en modell av solsystemet av ballonger og pappmasje Vilvite: Undervisningsopplegget "Kjemiens år" Tips: Bygg et hus med sukkerbiter. Besøke "ruinene" og steinbroen. Bygge gapahuk. På Barnas hus i Bergen har de et undervisningsopplegg som passer godt til dette. Vilvite:"Konstruksjon"

10 Hovedområde FORSKER- SPIREN MANGFOLD I NATUREN KROPP OG HELSE VERDENS- ROMMET Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre Undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare funksjonene til de ulike plantedelene Beskrive kjennetegn ved virveldyr og forklare funksjonen til de viktigste organene Undersøke og beskrive faktorer som påvirker frøspiring og vekst hos planter Beskrive kjennetegn til et utvalg av plante-, sopp- og dyrearter og fortelle hvordan disse er ordnet systematisk Fortelle om hvordan noen plante-, sopp- og dyrearter brukes i ulike tradisjoner, blant annet den samiske 5. TRINN Kompetansemål Innhold / Metode Tips og utstyr Formulere spørsmål om noe de lurer på, lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet Nysgjerrigperprosjekt Forklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske - gjennomføre et prosjekt med utgangspunkt i observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater nysgjerrigpermetoden, med vekt på å lage en plan for å Bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og undersøke en selvformulert hypotese (for eksempel feltarbeid spørreundersøkelse, intervju, observasjon eller forsøk) Trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i ulike medier Publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy Biotop: Dammen - undersøke og beskrive noen små dyr som lever i dammer og innsjøer - beskrive noen amfibier, fisker, rovfugler, andefugler og vadefugler som holfer til i dammer og ferskvann Beskrive de viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjoner Beskrive skjelettet og muskler og gjøre greie for hvordan kroppen kan bevege seg Forklare hva som skjer under puberteten og samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering Samle informasjon om og diskutere helseskader som kan oppstå ved bruk av ulike rusmidler Beskrive solsystemet vårt og naturvitenskaplige teorier for hvordan jorda har blitt til Beskrive en modell for solsystemet og hvordan denne kan forklare observerte fenomener, inkludert dag og natt, månefaser og solas bevegelse over himmelen Små dyr med viktige oppgaver - lære om meitemarken sin viktige oppgave som nedbryter - beskrive ulike edderkopper - bruke en bestemmelsesnøkkel for å bestemme smådyr Kroppen din - lære om lungene, hjertet og nyrene - få kjennskap til sammenhengen mellom organene og maten vi spiser Puberteten - få kjennskap til hva som skjer/kan skje med jenter og gutter i puberteten både psykisk og fysisk - vite om forandringer i kroppen under puberteten og kjenne til kjønnsidentitet, bl.a. hetero- og homofili Vulkaner - vite hvordan stein og fjell blir til - ha kjennskap til vulkaner og fossiler nysgjerrigper.no nysgjerrigpermetoden.no Spør Birthe om det er noe du lurer på før, underveis eller etter prosjektet. Vilvite: Undervisningsopplegget "Vannbehandling" Planlegge og gjennomføre feltarbeid i skolens nærliggende biotoper.. I naturfagskap nr. 3 finner du torso og andre konkretiseringer. Vilvite: Undervisningsopplegget "Inn i kroppen 3D"" I naturfagskap nr. 3 ligger det en perm om pubertet og befruktning på andre hylle med blant annet fargetransparenter. Jentene har samtale med helsesøster. Tips: det er morsomt å lete etter vulkanske fjell på google earth.

11 FENOMENER OG STOFFER TEKNOLOGI OG DESIGN Undersøke og beskrive sentrale egenskaper ved noen mineraler og bergarter og hvordan de har blitt dannet Gjennomføre forsøk med lyd, hørsel og støy, beskrive og forklare resultatene og hvordan vi kan skjerme oss mot uønsket lyd Gjennomføre forsøk med magnetisme og elektrisitet, beskrive og forklare resultatene Gjøre greie for bruk av noen energikilder før og nå og beskrive konsekvenser for miljøet lokalt og globalt Foreta relevante værmålinger og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler Beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen Forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler Gjennomføre forsøk med kjemiske reaksjoner og forklare hva som kjennetegner disse reaksjonene Planlegge, bygge og teste mekaniske leker, beskrive ulike bevegelser i lekene og prinsipper for mekaniske overføringer Planlegge, bygge og teste enkle produkter som gjør bruk av elektrisk energi, forklare virkemåten og beskrive prosessen fra idé til ferdig framstilt produkt Gjør greie for hvordan man gjennom tidene har brukt overføring av bevegelse til å utnytte energi i vind og vann En verden av stein - undersøke, beskrive og fortelle om noen mineraler og bergarter - arbeide med noen vanlige mineraler og bergarter, og gjøre seg kjent med hvordan disse ble utviklet Magneter - arbeide med magnetisme og materialer som magnetisme virker på - lage og bruke kompass og gjøre seg kjent med jorda som magnet Kjemiske reaksjoner - vite hva en kjemisk reaksjon er og hvordan vi kan kjenne igjen kjemiske reaksjoner - fortelle om sure og basiske løsninger - gjennomføre forsøk med stoffer og stoffblandinger Lag en mekanisk leke - planlegge, bygge og teste en mekanisk leke som bruker prinsipper for mekanisk overføring - bygge en NXT-robot etter oppskriften i kassen og programmere den til å gjøre enkle bevegelser Tips: La elevene ta med steiner på skolen. Elevene kan jobbe i grupper og bli eksperter på steinene og ha en utstilling for andre trinn på skolen. Tips: Naturhistorisk museum arrangerer hvert år en steindag i november. Elevene kan tipses om dette på ukeplanen slik at de som ønsker det kan få det med seg. Evt. ekskursjon i forkant. Utstyr: Eske med bergarter i skap 4 på praksisrommet. Utstyr: Rød koffert med utstyr og beskrivelser av forsøk knyttet til magnetisme. Tips: "Svevende gjenstander" på side 63 i Kule eksperimenter. Tips: "Bombe" på side 81 i Kule eksperimenter og gode forsøk i kapittelet "Kjemi er ikke trylleri" i Yggdrasil. Lag luftrakett eller mekanisk kort (side 16 og 102 i Kule eksperimenter) Oppskrift til Musefellebil og flaskeraketten i Yggdrasil. Vilvite: Undervisningsopplegget "Vannrakett med fallskjerm" og "ballongbilløp" Få roboten til å gå rett fremover og svinge. (Oppgaver på

12 6. TRINN Hovedområde Kompetansemål Innhold / metode Tips og utstyr Formulere spørsmål om noe de lurer på, lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet nysgjerrigper.no Forklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske Nysgjerrigperprosjekt. nysgjerrigpermetoden.no FORSKER- observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater - gjennomføre et prosjekt med utgangspunkt i nysgjerrigpermetoden, med vekt på Forslag til problemstillinger: "Hva SPIREN Bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt å bruke digitale hjelpemidler for å finne informasjon og publisere resultater. trenger et frø for å spire?", arbeid og feltarbeid Elevene skal presentere resultatene i powerpoint. "Hvilken værmelding melder mest Trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i nøyaktig for vårt område?" ulike medier Publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy MANGFOLD I NATUREN Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre Undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare funksjonene til de ulike plantedelene Beskrive kjennetegn ved virveldyr og forklare funksjonen til de viktigste organene Undersøke og beskrive faktorer som påvirker frøspiring og vekst hos planter Beskrive kjennetegn til et utvalg av plante-, sopp- og dyrearter og fortelle hvordan disse er ordnet systematisk Fortelle om hvordan noen plante-, sopp- og dyrearter brukes i ulike tradisjoner, blant annet den samiske Planter - lære fotosyntesen og kjenne til ulike plantearters oppbygning og funksjon; roten, stengelen, bladene og blomstene Spiring: - lære om hvordan plantene sprer frøene sine - gjøre forsøk med spiring og gjennom det erfare hva som skal til for å få et frø til å spire Systematikk - samle, undersøke noen plantearter/familier, bruke enkle nøkler til identifisering Biotop: Barskogen - lære navn på planter og dyr som bor i barskogen - lære navn, kjennetegn og egenskaper til noen mosearter - lære om hva sopp er og hvordan ulike sopper lever. Lære navn og kjennetegn på noen spiselige og giftige sopper. - lære om den samiske tradisjonens bruk av plante- sopp- og dyrearter Biotop: Bekken - beskrive kjennetegn og levevis til noen fisker og små dyr som lever ved bekken - finne kjennetegn på miljøfarer som truer mange bekker og elver Ha spiringsforsøk i drivhuset. Biotop: Barskog og myr Gå på sopptur. Vi har blant annet mye traktkantarell og en del piggsopp rundt skolen. Av mosearter finner blant annet bjørnemose, etasjemose og torvmose her. På S-området ligger det powerpointer som er god å bruke før elevene skal ut på soppjakt eller mosejakt. Biotop: Bekken - undersøke hvordan det står til med "Haukåsvassdraget" som Haukås skole er fadder for. KROPP OG HELSE Beskrive de viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjoner Beskrive skjelettet og muskler og gjøre greie for hvordan kroppen kan bevege seg Forklare hva som skjer under puberteten og samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering Samle informasjon om og diskutere helseskader som kan oppstå ved bruk av ulike rusmidler Skjelett og muskler - beskrive hvordan skjelettet er bygd opp Øret - bli kjent med øret, oppbygging, skader som kan oppstå ved lydstøy og drøfte hva en kan gjøre for å redusere skade Konkretisering: Modell av øret i skap 3 på praksisrommet.

13 VERDENS- ROMMET FENOMENER OG STOFFER Beskrive solsystemet vårt og naturvitenskapen teorier for hvordan jorda har blitt til Beskrive en modell for solsystemet og hvordan denne kan forklare observerte fenomener, inkludert dag og natt, månefaser og solas bevegelse over himmelen Undersøke og beskrive sentrale egenskaper ved noen mineraler og bergarter og hvordan de har blitt dannet Gjennomføre forsøk med lyd, hørsel og støy, beskrive og forklare resultatene og hvordan vi kan skjerme oss mot uønsket lyd Gjennomføre forsøk med magnetisme og elektrisitet, beskrive og forklare resultatene Gjøre greie for bruk av noen energikilder før og nå og beskrive konsekvenser for miljøet lokalt og globalt Foreta relevante værmålinger og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler Beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen Forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler Gjennomføre forsøk med kjemiske reaksjoner og forklare hva som kjennetegner disse reaksjonene Jorda og verdensrommet: - lære om verdensrommet, solsystemet og hvordan jorden ble til - beskrive hvordan det blir dag, natt og forskjellige årstider på jorda - beskrive de forskjellige månefasene Været - lese og forstå et værkart med værsymboler - utføre målinger av nedbørsmengde, temperatur og vindstyrke over en viss periode og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler - beskrive hvordan vind og nedbør oppstår Lyd - forklare hva lyd og støy er - gjøre forsøk med lyd hørsel og støy - forklare hva ultralyd er, og hvordan mennesker og dyr bruker ultralyd Prosjekt: "Verdensrommet" Utstyr: Modell av jorden, solen og månen på praksisrommet. I skap 2 er det to modeller av solsystemet som er fine å henge opp i klasserommene. På S-området ligger to powerpointer om emnet. Vilvite: Undervisningsopplegget "Solsystemet" Resultatet kan legges inn på Excel og legges fram for klassen. Måleresultater kan også publiseres på Elevene kan ha værmelding på omgang i klassen ut i fra de målingene de har gjort og ut i fra det været som er meldt Utstyr: Dataloggere, Digital værstasjon og Excel Tips: forsøkene "luftlim", "sprutemaling", "fontene", "ballongen som blåser seg opp av seg selv", "luftkanon", "virvelstrøm", "snurrende slange" og "luftballong" på side 7, 8, 9, 14, 15, 98 og 108 i Kule eksperimenter I skap 2 på praksisrommet ligger det en rød "lydkoffert" med utstyr og beskrivelse av ulike lydforsøk Tips: forsøkene "bokstelefon", "lyd i hodet", "slangetelefon", "trommehinne av plast" på side 43, 49, 53 og 71 i Kule eksperimenter TEKNOLOGI OG DESIGN Planlegge, bygge og teste mekaniske leker, beskrive ulike bevegelser i lekene og prinsipper for mekaniske overføringer Planlegge, bygge og teste enkle produkter som gjør bruk av elektrisk energi, forklare virkemåten og beskrive prosessen fra idé til ferdig framstilt produkt Gjør greie for hvordan man gjennom tidene har brukt overføring av bevegelse til å utnytte energi i vind og vann Energioverføring - lære om overføring av energi - lage en konstruksjon som utnytter energi fra vann/vind Rotasjon og bevegelse - gjennomføre oppgaver med Dactalego der tannhjul og reimer inngår i oppgavene. Tips til drage, seilbåt og vindmølle i Yggdrasil. Se også Jetrakett, Jetdrift, "Luftdrevet bil", "Kjempesprett", "Hjulbåt", "Boks ladet med bevegelsesenergi" og "Lag en luftballong" på side 5,11,19, 90, 92, 106 og 108 i Kule eksperimenter. Dactalego hefte D, 7 og 8.

14 7. TRINN Hovedområde Kompetansemål Innhold / metode Tips og utstyr Formulere spørsmål om noe de lurer på, lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet Nysgjerrigperprosjekt. nysgjerrigper.no Forklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser ved Elevene skal gjennomføre et prosjekt nysgjerrigpermetoden.no systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å FORSKER- med utgangspunkt i nysgjerrigpermetoden, med vekt på å kunne forklare hvorfor sammenligne resultater SPIREN det er viktig å lage og teste hypoteser MANGFOLD I NATUREN KROPP OG HELSE Bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid Trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i ulike medier Publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre Undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare funksjonene til de ulike plantedelene Beskrive kjennetegn ved virveldyr og forklare funksjonen til de viktigste organene Undersøke og beskrive faktorer som påvirker frøspiring og vekst hos planter Beskrive kjennetegn til et utvalg av plante-, sopp- og dyrearter og fortelle hvordan disse er ordnet systematisk Fortelle om hvordan noen plante-, sopp- og dyrearter brukes i ulike tradisjoner, blant annet den samiske Beskrive de viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjoner Beskrive skjelettet og muskler og gjøre greie for hvordan kroppen kan bevege seg Forklare hva som skjer under puberteten og samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering Samle informasjon om og diskutere helseskader som kan oppstå ved bruk av ulike rusmidler Gruppene skal jobbe selvstendig og benytte seg av digitale verktøy både under selve arbeidet og til presentasjonen Biotop: Fjæra og havet - Arbeid med næringskjeder i saltvann - Arbeide med noen pattedyr og fiskearter i fersk-/saltvann - Disseksjon og beskrivelse av fisk og andre sjødyr. Biotop: I fjellet og på vidda - lære navn og kjennetegn på noen lav- og fjellplanter - beskrive hvordan planter og dyr som lever på fjellet er tilpasset et værhardt klima - lære spor og sportegn til noen dyr - vite hvordan virveldyr er oppbygd og vite om dyregrupper med dette kjennetegnet Fordøyelsesystemet - lære navnet på og oppgavene til de ulike næringsstoffene - forklare hvordan maten passerer gjennom fordøyelsesystemet - fortelle om fordøyelsesystemet til noen dyr Hjernen og øynene - fortelle om noen av oppgavene til hjernen - beskrive hva som skjer fra et sanseorgan registrerer noe, til vi forstår hva vi ser, lukter eller kjenner - beskrive hvordan øyet er bygd opp, og fortelle hvordan vi kan se Rusmidler - få kjennskap til virkninger og helseskader som kan oppstå ved bruk av alkohol, tobakk og narkotika. - diskutere problemstillinger i forhold til emnet (for eksempel "ville alkohol blitt forbudt dersom det ble introdusert i dag?") - reflektere rundt ansvar for egne valg Smartboardprogramvaren, Notebook. Husk mentometerknappene! Planlegge og gjennomføre feltarbeid i skolens nærliggende biotoper; Bjørnestrand og Breisteinfjellet. Evt. tur til Ulrikken. Guttene har samtale med guttene om pubertet. Konkretiseringer: Modell av øyet og hjernen i skap 3 på praksisrommet Samarbeid med helsesøster.

15 VERDENS- ROMMET Beskrive solsystemet vårt og naturvitenskapen teorier for hvordan jorda har blitt til Beskrive en modell for solsystemet og hvordan denne kan forklare observerte fenomener, inkludert dag og natt, månefaser og solas bevegelse over himmelen Drivhuseffekten - forklare hvordan drivhuseffekten oppstår og hvilken effekt den har for livet på jorda FENOMENER OG STOFFER TEKNOLOGI OG DESIGN Undersøke og beskrive sentrale egenskaper ved noen mineraler og bergarter og hvordan de har blitt dannet Gjennomføre forsøk med lyd, hørsel og støy, beskrive og forklare resultatene og hvordan vi kan skjerme oss mot uønsket lyd Gjennomføre forsøk med magnetisme og elektrisitet, beskrive og forklare resultatene Gjøre greie for bruk av noen energikilder før og nå og beskrive konsekvenser for miljøet lokalt og globalt Foreta relevante værmålinger og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler Beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen Forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler Gjennomføre forsøk med kjemiske reaksjoner og forklare hva som kjennetegner disse reaksjonene Planlegge, bygge og teste mekaniske leker, beskrive ulike bevegelser i lekene og prinsipper for mekaniske overføringer Planlegge, bygge og teste enkle produkter som gjør bruk av elektrisk energi, forklare virkemåten og beskrive prosessen fra idé til ferdig framstilt produkt Gjør greie for hvordan man gjennom tidene har brukt overføring av bevegelse til å utnytte energi i vind og vann Energi - lære om hvordan ulike stoffer og materialer som vann, vind, tre, torv, kumøkk, fossilt brennstoff, steinkull, naturgass og olje kan omdannes til energi - forklare hva som skjer når energien i vann blir omdannet til elektrisk energi - forklare hvordan kull, olje og gass dannes - undersøke energikildene i forhold til miljøet Elektrisk energi - lære om elektronenes bevegelse, strøm og strømkretser og elektrisitet og magnetisme Universets byggeklosser - lære om atomer, molekyler, kjemiske reaksjoner og nanoteknologi - forklare forskjellen på gasser og væsker og fast form Lage en robot - designe og bygge en Mindstorm Legorobot - programmere motoren som er festet på roboten ved hjelp av tilkobling til datamaskin - få figuren til å bevege seg i sekvenser ved hjelp av den programmerte motoren - få roboten til å utføre bestemte oppdrag på et challangebrett Tips: knytt emnet "energi og miljøproblemer" til norskfaget og lag veggavis, opprop eller lignende. Ressursperm, Regnmakerne: Forsøk og Bygging av enkle modeller. Utstyr: Den elektriske kofferten (skap 2) Spenningsmåleren i dataloggerkassen. Beskrivelse av forsøk på Spark. Tips: "Fra regndråpe til lyspære" - en cd-rom om vannkraft i skap 3 på praksisromet.. Vilvite: Undervisningsopplegget "Energikamp på Vilvite", "elektrisitet og magnetisme", "elektroverkstedet" og utstillingen "energi". Prosjekt: "Strømsparing"(Se siste side) Andre oppgaver som passer til emnet er "Skattejakt", "Lysende alarm", "Et lysende halloweenspøkelse","en bærbar lykt", "Er du stø på hånden?" på side 62, 64, 67, 68 og 107 i Kule eksperimenter. Utstyr: Partikkelmodellen midt i skap 3 på praksisrommet. Vilvite: Undervisningsopplegget "Slim - atomer og molekyler". Oppgaver og informasjon på Delta på Firt Lego League eller arranger en lokal turnering på trinnet. Utstyr på boklageret i kjelleren på nybygget. Vilvite: Undervisningsopplegget "Marsroboter" Vilvite: Undervisningsopplegget "Motorbåtverkstedet"

16 Etterord Vurdering Løpende, uformell vurdering Vi vet at den løpende vurderingen og tilbakemeldingen er viktig for elevenes motivasjon og læring. Det er viktig at den løpende vurderingen også har fokus på elevenes tankeprosesser, og stimulerer dem til å finne ulike løsninger på problemer. Formell vurdering: Muntlige presentasjoner etter kjente, gitte vurderingskriterier. Skriftlige prøver gjennomføres, individuelt eller i gruppe. Loggboken på småtrinnet og forskerboken på mellomtrinnet brukes som dokumentasjonsredskap med blant annet fokus på rapportskriving. Digitale verktøy i naturfag Dataloggerne I Kunnskapsløftet legges det vekt på å bruke digitale verktøy til måling. Både værstasjonen og dataloggerene er gode verktøy i denne sammenhengen. Dataloggerkassen skal være på 6. trinn, og den skal brukes der. (De andre trinnene kan selvsagt låne utstyret.) På Spark ligger det flere forslag til forsøk. Blant annet "Hvorfor salter vi veiene om vinteren?", "Hva skjer når vi hever en bolledeig?", "Oppdrag;temperaturmålinger"og "Lyd i klasserommet". Dataloggeren skal også brukes til innhenting av data i forbindelse med "værsjekken". Målingene kan registreres på www. miljølære.no NXT-roboten Elevene skal jobbe med Mindstorm robotene på 5. og 7. trinn. På 5. trinn får elevene grunnleggende opplæring i bygging og programmering og på 7. trinn får elevene spesifikke oppdrag de skal få roboten til å løse. Elevene kan delta på First Lego League, lage en lokal turnering på skolen med de challenge brettet vi har her eller være med på Vilvite sitt undervisningsopplegg "Marsroboter". Digitale mikroskop Alle trinn på skolen har digitale mikroskop. I skap 3 på praksisrommet finnes objektglass og dekkglass. Der finner du også to sett med mikropreparater; "menneske" og "botanikk". Digitalt kamera Hvert trinn har sitt digitale kamera. Det digitale kameraet tar vi i bruk fra 1. trinn.

17 Naturfagsprosjekter Forslag til prosjekter som egner seg godt til presentasjoner, dokumentasjon og publisering. 1. TRINN: Treet vårt Vi finner et rognetre i en av skolens biotoper som vi følger gjennom alle de 4 årstidene. Elevene skal gjennom dette prosjektet observere og dokumentere treets forandringer gjennom et år. Eksempel på dokumentasjon kan være tegning, fotografering, muntlig fortelling, konkreter (blad) og skrift i loggboken. Registrer gjerne treet og dets ulike faser på miljølære.no 2. TRINN: Et dyreliv Elevene får skrive en oppgave om et selvvalgt dyr og presentere arbeidet for klassen. 3. TRINN: Avfall og miljø Vi graver ned ulike materialer på et merket område. Elevene skal observere nedbrytingsprosessen over tid. Dette følger vi opp ut 7. trinn. Dokumentasjon av prosessen gjennom alle årene. Hva graver vi ned: - tyggis, plastpose, papirpose, bananskall, brød og andre elevvalgte gjenstander/avfall. Vi lager jord 3. trinn har ansvar for komposten på skolen. 4.TRINN: Fugleforing Vi lager fuglebrett og meiseboller som vi setter ut i skolens biotoper. Knytter dette opp mot observasjon og fotografering av stamfuglene våre. 5.TRINN: Nedbrytere Vi studerer meitemarken og hvordan den bryter ned blader som faller av trær. Hvilke blader liker meitemarken best? Vi knyter en tråd til bladet og binder det fast i trestammen. Da kan vi følge med på om bladet er dradd ned i jorden av meitemarken, og bruke tråden til å trekke det opp igjen. På denne måten lærer elevene hvordan blader kan brytes ned. Ved å bruke et terrarium (Uteskolerommet ved rom 13 i nybygget) kan elevene observere hvordan meitemarkene blander jorden og de kan forske på hva de liker best å spise (ulike grønnsaker, frukt, blande osv.) 6.TRINN: Verdensrommet Vi bruker galileoskop og observerer månefaser. Elevene skal i løpet av en måned følge med på månens ulike faser og dokumentere dette i et skjema/kalender for hver dag i måneden. "Planetene" Elevene jobber i grupper og lager en powerpiont om en av planetene i solsystemet vårt. Informasjonen skal dokumenteres og presenteres muntlig for alle på trinnet. 7. TRINN: Strømsparing Vi bruker Regnmakernes opplegg med strømsparing, og kartlegger skolens strømforbruk og jobber for å få ned strømforbruket. Dette er godt beskrevet i Regnmakerneperm.