Naturfag- Uteskole. 1.klassekurs 3. og 4. juni Janneke Tangen 3. og 4. juni 09

Transkript

1 Naturfag- Uteskole 1.klassekurs 3. og 4. juni

2 Standard i naturfag i Bergensskolen 2 Naturfagopplæringen drives etter en helhetlig og systematisk plan som inneholder: Mål som skal være nådd etter aktuelle klassetrinn Prinsipper, metoder og materiell som brukes ved skolen Gjennom naturvitenskapelige arbeidsmetoder ha et tydelig fokus på eleven som forsker både ute og inne, bygget på NORM Nysgjerrighet Opplevelse Refleksjon Mestring Organisering av det flerfaglige emnet teknologi og design Strategi for sikring og utvikling av lærernes kompetanse Deltakelse i naturfagprosjekter. Presentasjon, dokumentasjon og publikasjon av prosjektene

3 BERGENSSKOLEN STIMULERENDE REALFAGSOMGIVELSER Nysgjerrighet Opplevelser Refleksjon Mestring 3

4 Prinsipper og metoder NORM Nysgjerrighet, Opplevelse, Refleksjon, Mestring Uteskole bruk av nærmiljøet Feltarbeid Ekskursjoner (VilVite, museum, bedrifter osv.) Inneskole- Praktisk arbeid Demonstrasjoner Elevforsøk Periodeundervisning Tverrfaglig opplæring 4

5 Materiell 5 Uteskoleutstyr Lavvo, stormkjøkken, bålutstyr Feltarbeidsutstyr: Bestemmelsesduker/ nøkler Lupebokser/terrarium/håver Noe utstyr til bestemte eksperimenter ang. f. eks. lys, luft, vann. Speil Vaskefat Lommelykter Modeller Kroppen; torso, øyet, øret, Tellurium/ globus Plansjer/ prosjektor/ smartboard Samlinger av f. eks. stein, fjær, Bruk enkelt og vanlig utstyr slik at elever kan gjøre eksperimentene igjen hjemme. Papir, ballonger, tape, lim,

6 Tverrfaglighet Knytte sammen kompetansemål fra alle fagfelt slik at dere får bedre tid. Små drypp i f. eks. samlingsstund, begrepstrening Bruk f. eks. naturfag i lesing, naturfaglige begreper knyttet til bokstavinnlæring. 6

7 Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag er skriftlige rapporter fra eksperimenter, feltarbeid, ekskursjoner og fra teknologiske utviklingsprosesser sentrale. Å kunne formulere spørsmål og hypoteser og å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer inngår i dette. Å argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger er viktig i naturfag. 7

8 Bruk av verb i kompetansemålene i K årstrinn stille spørsmål, samtale, filosofere, bruke, utforske, beskrive, gjenkjenne, sortere, observere, delta, fortelle, sette navn på, gjøre, lage. 8

9 Læringspyramiden 9

10 10

11 Forskerspiren 11 Naturvitenskapen framstår på to måter i naturfagundervisningen: som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som en prosess som handler om naturvitenskapelige metoder for å bygge kunnskap. Prosessene handler om hypotesedanning, eksperimentering, systematiske observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen.

12 Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven etter 2. årstrinn skal kunne: stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen. Finne noen spørsmål som man i fellesskap kan filosofere rundt. Skrive ned spørsmålet og noen hypoteser med svar på spørsmålet. Tegn til... bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet. Gjenkjenne arter, insektfeller beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen. Spor og sportegn Hva skjedde i forsøket? 12

13 Naturvitenskapelige arbeidsmetoder Hypotetisk-deduktiv metode Forskningsprosjekter på tvers av fag Nysgjerrigper er forskerspiren i praksis 1. trinnsprosjekter: Hvorfor flyter ting? Er det farlig å spise snø? Hvorfor må vi egentlig rydde? Hvor lang tid tar det før bananen får brunt skall? Hvorfor blir spagetti myk når den blir kokt? 13

14 Naturvitenskapelige arbeidsmetoder Dette lurer jeg på. Formuler spørsmål 2. Min hypotese... Hvorfor er det slik? Hvorfor tror jeg det skjer? Hva kan årsaken være? Øve opp naturvitenskapelig argumentasjon Plan for videre utforskning Samle opplysninger i forhold til hypotesen 5. Dette har jeg funnet ut. 6. Fortell til andre

15 Fenomener og stoffer Hovedområdet omfatter sentrale områder fra fysikk og kjemi. Her behandles hvordan stoffer er oppbygd, reagerer med hverandre, sentrale fenomener som lyd, lys, elektrisitet og magnetisme, energi og energikilder. Området dreier seg om sammenhenger mellom fenomener og hvordan mennesker har lært seg å utnytte ulike fenomener og stoffer. 15

16 Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven etter 2. årstrinn skal kunne: sortere ulike stoffer etter lett observerbare kjennetegn og fortelle om kjennetegnene gjøre forsøk med vann og lys og samtale om observasjonene Vannets 3 faser Vannets overflatehinne Flyte/ synke Vannrensing Lysbryting fra luft til vann Gjemsel med speil Lommelykt i mørkt rom 16

17 17

18 Grubletegning/ Concept cartoons 18

19 Forsøk 19

20 Grubletegning 20

21 Kropp og helse Hovedområdet kropp og helse dreier seg om hvordan kroppen vår er bygd opp, og hvordan kroppen påvirkes og endres over tid. Respekt og omsorg for andre står også sentralt innenfor området. Kropp, helse, livsstil og ernæring omtales hyppig i mediene. Kunnskap og kritisk vurdering av informasjon på dette området er viktig for å kunne ta ansvar for egen kropp og fysisk og psykisk helse. 21

22 Kropp og helse Mål for opplæringen er at eleven etter 2. årstrinn skal kunne: sette navn på og beskrive funksjonen til noen ytre og indre deler av menneskekroppen F.eks. rygg, mage, hode, hjerne, hjerte, lunger... F.eks gjøre forsøk med puls før og etter arbeid F.eks. fordøyelsen, sunn mat gir energi, evt. matpakkeuke beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne Sansene mottar informasjon, gjøre forsøk Finn en ting som... 22

23 Skoleipraksis.no Sansene 23

24 Teknologi og design Emnet teknologi og design er et flerfaglig emne der naturfag, matematikk og kunst og håndverk samarbeider. Teknologi og design dreier seg om å planlegge, utvikle og framstille produkter til nytte i hverdagen. Samspillet mellom naturvitenskap og teknologi står sentralt i dette hovedområdet. Naturfaglige prinsipper vil være et grunnlag for å forstå teknologisk virksomhet. 24

25 Teknologi og design Mål for opplæringen er at eleven etter 2. årstrinn skal kunne: lage gjenstander som kan bevege seg ved hjelp av vann eller luft og fortelle om det de har laget strikkmotorbåt Potetkall/ vannhjul Sugerrørrakett Papirfly Uro Luftputefartøy Ballongrakett Drage Fallskjerm m/ egg 25

26 Regnmakerne 26

27 Teknologi og design lage gjenstander som bruker refleksjon av lys og fortelle om det de har laget Periskop Kaleidoskop Fingervarmer Speilbilde av bokstaver, sifre og vinkler refleks 27

28 Mangfold i naturen Sentralt i dette hovedområdet står utvikling av kunnskap om og respekt for naturens mangfold. For å kunne snakke sammen om dette mangfoldet må man kunne navn på noen plante- og dyrearter og på de delene som inngår i samspillet i et økosystem. Hovedområdet dreier seg videre om forutsetninger for bærekraftig utvikling, om menneskets plass i naturen, og om hvordan menneskelige aktiviteter har endret og endrer naturmiljøet lokalt og globalt. Feltarbeid legger et godt grunnlag for kunnskap om og holdninger på dette området. 28

29 Mangfold i naturen 29 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter og sortere dem Liste over hvilke arter som skal kunne gjenkjennes, både planter og dyr. F. eks. pattedyr, fugler, blomster, trær Sortere f. eks. rovdyr/ planteetere, trekkfugler/ vinterfugler, løvtrær/ nåletrær, insekter/ edderkoppdyr, levende/ dødt beskrive noen viktige kjennetegn ved de fire årstidene ved å observere naturen Følge et løvtre/ et lite område (biotop) og beskrive utvikling i de ulike årstidene. delta i ulike aktiviteter ute i naturen og fortelle om det som er observert Fortelle om aktiviteter til andre...

30 30

31 Miljølære.no Mange muligheter for å dokumentere/ publisere Vårsjekken Værsjekken Bergensvassdrag Biologisk mangfold 31

32 Verdensrommet Dette hovedområdet dreier seg om vårt eget solsystem, jordas plass og det ytre verdensrom. Gjennom forskning og teknologiske nyvinninger øker kunnskapen om verdensrommet. Mediene informerer hyppig om denne kunnskapen. Emnet egner seg til å trekke inn framtidsperspektiver og åpner dermed for nysgjerrighet, undring og fascinasjon. 32

33 Verdensrommet Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til hverandre observere og beskrive årstidene, døgn og ulike månefaser og fortelle om hvordan man i samisk kultur deler inn året 33

34 BERGENSSKOLEN STIMULERENDE REALFAGSOMGIVELSER Nysgjerrighet Opplevelser Refleksjon Mestring 34