Innkalling til møte i styret for de fylkeskommunale fagskolene

Transkript

1 Til Fagskolestyrets medlemmer Kopi til Fagskolestyrets varamedlemmer, fagskolene og fylkesadministrasjonen Innkalling til møte i styret for de fylkeskommunale fagskolene Dato, tid: Tirsdag 18. mars, kl Sted: Fylkets Hus, Steinkjer Evt. forfall til møtet meldes til undertegnede, og varamedlemmer vil da bli innkalt. Sakliste Sak 1/14 Godkjenning av protokoll fra møte i fagskolestyret Sak 2/14 Orienteringssaker: 2.1 Ny NOKUT-forskrift «Fagskoletilsynsforskriften» 2.2 Ytre Namdal fagskole - Sjøfartsdirektoratets godkjenning som opplæringsinstitusjon i maritime konvensjonsfag 2.3 Om fagskoleutvalgets pågående utredningsarbeid 2.4 Referat fra møte i ORN Fylkeskommunens årsrapport for 2013 til Helsedirektoratet 2.6 Søknad fra private fagskoletilbydere i Helse- og sosialfag om tilskudd skoleåret Sak 3/14 Kvalitetsmeldinger fra de fylkeskommunale fagskolene for 2013 Sak 4/14 Sak 5/14 Sak 6/14 Sak 7/14 Sak 8/14 Årsregnskap Disponering av fond/overskudd Tilsetting av administrative ledere ved Stjørdal fagskole, Levanger fagskole og Steinkjer fagskole, samt faglig ansvarlig ved Steinkjer fagskole Oppnevning av studentrepresentanter til fagskolenes klagenemnd. Ytre Namdal fagskole - Vedtak fra NOKUT om avvisning av søknad om godkjenning av fagskoleutdanningen Merkantile fag Stjørdal fagskole - Søknad om igangsetting av arbeid med nytt fagskoletilbud innenfor direksjon og ensembleledelse Steinkjer 10. mars 2014 Kristoffer Forfang Fagskolekoordinator 1

2 Saksframlegg Sak 1/14 Godkjenning av protokoll fra møte i fagskolestyret Vedlegg: Protokoll fra møte i fagskolestyret Innstilling til vedtak Fagskolestyret har ingen merknader til protokollen. Sak 2/14 Orienteringssaker Innstilling til vedtak Fagskolestyret tar de framlagte saker til orientering. Saksframstilling Følgende saker legges fram som orienteringssaker 2.1 Ny NOKUT-forskrift «Fagskoletilsynsforskriften» 2.2 Ytre Namdal fagskole - Sjøfartsdirektoratet godkjenning som opplæringsinstitusjon i maritime konvensjonsfag 2.3 Om fagskoleutvalgets pågående utredningsarbeid 2.4 Referat fra møte i ORN Fylkeskommunens årsrapport for 2013 til Helsedirektoratet 2.6 Søknad fra private fagskoletilbydere i Helse- og sosialfag om tilskudd skoleåret Ny NOKUT-forskrift «Fagskoletilsynsforskriften» med veiledning Vedlegg 1. Fagskoletilsynsforskriften 2. NOKUTs veiledning til fagskoletilsynsforskriften Forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (Fagskoletilsynsforskriften) trådte i kraft Et sentralt dokument som utdyper forskriften, er NOKUTs Veiledning til 2

3 fagskoletilsynsforskriften med retningslinjer for utforming av søknader og godkjenning av fagskoleutdanning. Om forskriftens virkeområde slås det fast i 1-1 at Forskriften gjelder godkjenning av og tilsyn med fagskoleutdanning og tilbydere som gir fagskoleutdanning etter lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning (fagskoleloven) 2, jf. forskrift 1. februar 2010 nr. 96 om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 5-1 og 5-2. Nytt med forskriften er blant annet at Det skal være minst en studentrepresentant i fagskolenes klagenemnder Fagskolene skal ha ansatte med et særlig ansvar for det faglige og pedagogiske opplegget Det stilles tydeligere krav til fagskolenes samarbeid med yrkesfeltet og faglige nettverk Med fagskoletilsynsforskriften innføres en evaluering av kvalitetssikringssystemet tre år etter at systemet er godkjent. Den nye forskriften erstatter NOKUTs Retningslinjer for kvalitetssikring og godkjenning etter lov om fagskoleutdanning. Et sentralt begrep i forskriften og NOKUT-veiledningen, er læringsutbyttebeskrivelse (LUB). I fagskoletilsynsforskriften 3-2 sies følgende: Utdanningen skal gi ett samlet læringsutbytte som er relevant for yrkesfeltet. Læringsutbyttet skal beskrive kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som studentene oppnår etter fullført utdanning, jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. I merknadene til forskriftens 3-2, presiseres begrepet læringsutbyttebeskrivelse: Det er viktig at den yrkeskompetansen studentene oppnår blir godt kommunisert både til studenten og til arbeidslivet gjennom læringsutbyttebeskrivelsen. At utdanningen skal være relevant for yrkesfeltet innebærer at innholdet må være i tråd med det yrkesfeltet etterspør. Læringsutbyttet må oppdateres i takt med utviklingen i yrkesfeltet. Læringsutbyttet skal være på nivå 5 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Tilbyder må angi om utdanningen tilhører kategorien «fagskole 1» eller «fagskole 2». Fagskolene har fått frist ut 2014 for å innarbeide dette i sine plan- og kvalitetsdokumenter. 2.2 Ytre Namdal fagskole - Sjøfartsdirektoratets godkjenning som opplæringsinstitusjon i maritime konvensjonsfag Referanser til saken 1. Fagskolestyresak 15/13 2. STCW-konvensjonen: Internasjonal konvensjon om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk, 1978, med senere endringer. Vedlegg Godkjenningsbrev fra Sjøfartsdirektoratet 3

4 I sak 15/13 Orienteringssaker ba fagskolestyret om å bli holdt orientert om Sjøfartsdirektoratets pågående godkjenningsprosess vedrørende YNF (jf. vedtakets pkt.2). Fagskolestyret orienteres med dette om at Sjøfartsdirektoratet i brev av godkjenner Ytre Namdal fagskole som opplæringsinstitusjon i maritime konvensjonsfag med utvidet kursporteføljen fram til STCW konvensjonen Den internasjonale konvensjonen om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk (STCW konvensjonen) ble vedtatt av IMO i 1978 og senere revidert i STCW konvensjonen er gjennomført i EU i direktiv 2001/25 om minimumsutdanning av sjøfolk. Konvensjonen og direktivet er i hovedsak gjennomført i norsk rett ved forskrift av 9. mai 2003 nr. 687 om kvalifikasjonskrav og sertifikatrettigheter for personell på norske skip, fiske- og fangstfartøy og flyttbare innretninger. 2.3 Om Fagskoleutvalgets pågående utredningsarbeid innspill fra Hadsel/Steinkjer fagskole Det er oppnevnt et offentlig utvalg som skal gjennomgå fagskolesektoren. Utvalget skal gi endelig rapport i form av en NOU senest innen utgangen av Utvalget ledes av professor Jan Grund. Kunnskapsdepartementet er sekretariat for utvalget. Utvalgets mandat er: - Utvalget skal se på hvordan det best kan legges til rette for at studenter på en hensiktsmessig måte kan bevege seg mellom fagskoler og høyskoler og universiteter. - Utvalget skal gjøre en vurdering av hva det betyr at fagskoleutdanningen skal være yrkesrettet. - Utvalget vil kunne se på opptaksgrunnlag, herunder fagbrev og generell studiekompetanse samt læringsutbytte. - Det vil være aktuelt å endre betegnelsen fagskolepoeng etter at utvalget har foretatt en nærmere gjennomgang. - Utvalget skal vurdere dagens finansieringsordning for fagskoler og utrede alternative modeller for gjeninnføring av statlig finansiering av fagskolene. Utvalgets øvrige medlemmer er Solfrid Lind (administrerende direktør, Oslo), Ivar Lien (rektor, Gjøvik), Bård Inge Thun (nasjonal fagskolekoordinator, Stavanger), Jonny Pettersen (teamleder, Notodden) Malin Vangsnes (student, Oslo), Helge Halvorsen (seniorrådgiver, Oslo), Trude Tinnlund (LO-sekretær, Oslo), Johanne Marie Trovåg (studieleder, Haugesund), Marta Grongstad (studieleder, Oslo), Astrid Kristin Moen Sund (seniorrådgiver, Oslo), Trond Bergene (spesialrådgiver i Spekter), Kristin Vik (spesialrådgiver i Delta), Stein Kristiansen (fylkesutdanningssjef i Aust-Agder fylkeskommune). Fagskolekoordinator har deltatt på flere konferanser/møter i denne sammenheng, hvorav de viktigste er - Fagskolekonferanse - om fagskoleutdanningens status i Norge og Danmark (Norsk Teknologi i Oslo 12. februar 2014) - Konferanse om fagskoleutdanning med fokus på merkantile og kreative studier (Trondheim 13. februar 2014) - Møte elektorfagskolene på Steinkjer Med bakgrunn i konferansene/møtene mellom de tekniske fagskolen ble vedlagte innspill ført i pennen og oversendt fagskoleutvalget av faglig leder ved Hadsel fagskole. 4

5 Sentrale momenter fra tilbakemeldingen er - Utdanningen innen elkraft som tilbys i et samarbeid mellom Steinkjer fagskole / Hadsel fagskole er svært ettertraktet i markedet ca søkere pr. år. - Tilbudet gis nettbasert med fysiske samlinger. Grunnet lange avstander og at studentene i stor grad står i full jobb, er dette den eneste utdanningsformen for oss. - Samarbeidet Steinkjer/Hadsel har vært avgjørende for at disse fagskolene fortsatt eksisterer. - Bransjen kjenner fagskolen rimelig godt, men blant folk flest og i forvaltningen generelt er fagskole nærmest ukjent. - Fagskolenavnet bær endres til Yrkeshøgskole mange tror fagskole er fagopplæring/ videregående skole. - Viktig også i det videre å skille akademiske høgskoleutdanning fra yrkeshøgskoleutdanning. - Inntaksgrunnlaget videregående opplæring med fagbrev/yrkesutdanning er riktig og må videreføres. - Det mangler fortsatt nasjonale overgangsordninger fra fagskoleutdanning til bachelorpåbygning, noe andre land i Europa har, jf. UCN i Danmark. Dette kan tyde på en profesjonskamp mellom de ulike skoleslag. - Vi får signaler fra bransjene om at de ønsker personell med høyere utdanning, men de vil ha så korte utdanningsløp som mulig og da med fagbrev/yrkesutdanning i bunnen. - Vi er usikre på om hvem som bør ha forvaltningsansvaret for fagskoleutdanningen fylkeskommunene eller staten. - Fylkeskommunene er generelt ikke noen aktiv eier av fagskolene, men samlokalisering med videregående skoler ses på som viktig. Hvis forvaltningen flyttes fra fylkeskommunene, bør man fortsette med samarbeidsmodeller videregående skole/ fagskole. - Fagskolens økonomi må styrkes. Mange fagskoler sliter i dag økonomisk. - Vi mener det er viktig å ha fagskoletilbud i alle deler av landet. I sentrale strøk og større byer kan det etableres større enheter. Dette er ikke mulig ut over i distriktene. Her må en etablere og utvikle samarbeidsmodeller jf. samarbeidet Steinkjer- Hadsel. 2.4 Referat fra møte i ORN Vedlegg: Referat fra møte i ORN fagskole Fagskolegruppa i Opplæringsregion Nord ønsker å utvikle et felles årshjul for forvaltning av helsefagmidlene. Fagskolegruppa ønsker i tillegg å se på muligheten for å ha felles søknadsskjema, rapporteringsskjema for elevtall og rapporteringsskjema for gjennomført opplæring. Fylkeskommunene Nordland, Nord- og Sør Trøndelag vil i eget møte lage utkast til felles årshjul og skjema. Forslagene diskuteres i junimøtet. 2.5 Fylkeskommunens årsrapport for 2013 til Helsedirektoratet fagskoleutdanning innen helse- og sosialfag Vedlegg: Rapport til Helsedirektoratet - grunnlag for refusjon 2013 / kvalitetsrapport 5

6 Studenttall - fagskole innen Helse- og sosialfag i Nord-Trøndelag 2013 Rapportert studenttall for 2013 er totalt 27 (18) for vårhalvåret og 50 (30) for høsthalvåret (private tilbydere i parentes). Forbruk av tildelte midler fra Helsedirektoratet i 2013 er Totalramma var på Av et mindreforbruk på i underkant av 3 mill. kr søkes det om overføring av 1,5 mill. kr til ,4 mill. kr tilbakebetales til Helsedirektoratet 2.6 Søknad fra private fagskoletilbydere i Helse- og sosialfag om tilskudd skoleåret Med bakgrunn i forvaltningsreformen ble fylkeskommunene gitt forvaltningsansvar også for øremerket tilskudd av midler til helse- og sosialfaglige fagskoletilbud i forbindelse med Omsorgsplan Denne oppgaven ble i realiteten overtatt fra høsten 2010, men blir gjennomført etter føringer gitt av Helsedirektoratet, som tidligere var ansvarlig for tilskuddsforvaltningen på dette feltet. Eksterne tilbydere har søkt Nord-Trøndelag fylkeskommune om tilskudd for totalt 84 studieplasser innenfor helsefag for skoleåret 2014/15. Følgende fagskoletilbydere er søkere: NKI - 20 studieplasser - Psykisk helsearbeid 5 studieplasser - Helse, aldring og aktiv omsorg 5 studieplasser - Demensomsorg og alderspsykiatri 5 studieplasser - Kreftomsorg og lindrende pleie 5 studieplasser NKS 40 studieplasser - Psykisk helsearbeid 15 studieplasser - Helse, aldring og aktiv omsorg 15 studieplasser - Barn med særskilte behov (oppvekstfag) 10 studieplasser ecademy 24 studieplasser - Helsekoordinator 12 studieplasser - Helseadministrasjonssekretær 12 studieplasser Helsedirektoratet har stilt krav om at det skal tas habilitetshensyn ved forvaltning av tilskuddet. Dette med bakgrunn i at midler skal kunne tildeles til både private og fylkeskommunale fagskoler. Derfor legges saka fram som orienteringssak for styret for de fylkeskommunale fagskolene. 6

7 Sak 3/14 Kvalitetsmeldinger fra de fylkeskommunale fagskolene for 2013 Innstilling til vedtak: Fagskolestyret tar de framlagte kvalitetsrapportene for 2013 fra fylkeskommunes fagskoler til etterretning. Saksframstilling Vedlegg - Brev fra fylkeskommunen til fagskolene om kvalitetsrapportering Kvalitetsrapporter fra fagskolene Stjørdal FS, kvalitetsrapport 2013 Sentrale føringer - lovgrunnlag og veiledninger Fagskolelovens 2, fjerde ledd fastslår at tilbydere av fagskoleutdanning skal ha tilfredsstillende interne systemer for kvalitetssikring, og at studentevalueringer skal inngå i systemene for kvalitetssikring. Dette presiseres og utdypes særlig i to forskrifter. 1. Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. februar 2010) I 5-3 (første ledd) slås det fast at Fagskoler skal ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring som sikrer kontinuerlige forbedringer og fagenes yrkesrelevans, gir tilfredsstillende dokumentasjon av kvalitetssikringsarbeidet ved institusjonen og avdekker sviktende kvalitet. 2. Fagskoletilsynsforskriften (jf. 2.1 ovenfor) stiller i 5-1 krav til system for kvalitetssikring: Forskriften stiller krav om at for hver utdanning skal tilbyder årlig gjennomgå utdanningskvaliteten basert på den informasjonen som fremkommer gjennom kvalitetssikringssystemet. Tilbyder skal også vurdere om utdanningene fyller kravene for godkjenning av fagskoleutdanning i lov og forskrifter. Dette skal gjøres i form av at ledelsen årlig utarbeider en rapport til styret med en overordnet vurdering av utdanningskvaliteten i utdanningene. Tilbyder skal ha en systembeskrivelse som består av de ulike elementene i kvalitetssikringssystemet og viser sammenhengen mellom disse. Beskrivelsen skal omfatte ansvarsforhold og rapporteringslinjer, og det skal fremgå hvordan den informasjonen systemet fremskaffer blir brukt til å utvikle og forbedre utdanningene. 7

8 Tilbyder skal sette mål for kvaliteten i utdanningene. Kvantitativ informasjon skal indikere om målene er nådd. Det kreves også at tilbyder innhenter tilbakemeldinger om kvaliteten i utdanningene fra: a) Studenter. b) Undervisningspersonalet. c) Sensorer. d) Aktører i yrkesfeltet. I NOKUTs merknader til fagskoletilsynsforskriften presiserer det at styret er øverste ansvarlig for kvaliteten i utdanningene (jf. 3 i fagskoleloven). Om rapporten sier NOKUT at den bør inneholde - eksempler på godt kvalitetsarbeid ved fagskolen - en analyse av de kvantitative indikatorene - en oppsummering av det som har kommet frem gjennom evalueringer og andre tilbakemeldinger - en vurdering av hvilke tiltak som bør gjøres for å sikre og heve kvaliteten Det skal videre fremgå hvilke tiltak som er gjort, og eventuelle tiltak styret skal ta stilling til. Årsrapporten og hvilke tiltak som skal iverksettes i det videre kvalitetsarbeidet, skal være tilgjengelig for studenter og ansatte. Videre gir NOKUT i Veiledning til tilbydere av fagskoleutdanning utfyllende informasjon om og føringer til innholdet i rapporten. Her sies det at årsrapporten skal oppsummere og analysere den informasjon systemet frembringer. Årsrapporten bør inneholde forslag til tiltak for å utvikle kvaliteten, slik at det i påfølgende år kan gjøres rede for de tiltak som er gjennomført. Årsrapporten bør - presentere hovedfunn fra kunnskapsinnhenting siste studieår - diskutere resultatene opp mot skolens definerte kvalitetsmål: Er målene nådd? Hvor er det rom/behov for forbedring? - peke på mulige årsakssammenhenger - diskutere aktuelle tiltak for forbedring Saksbehandlers kommentar Kvalitetssikringssystemet er fagskolestyrets redskap for å skaffe seg nødvendig kunnskap for å kunne vurdere kvaliteten i egne utdanningstilbud. Det operative ansvaret for utarbeiding av kvalitetsrapporteringen er delegert til den administrative og faglige ledelsen i samarbeid med faglige råd ved den enkelte skole, jf. fylkestingssak 09/95 Fagskolen etter forvaltningsloven. Som de framgår av ovenstående, er regelverket omfattende og detaljert når det gjelder systemer for styring og kvalitetssikring av drift og utvikling av fagskolevirksomheten. Også selve rapporteringsregimet er relativt sterkt «uniformert», og det gis lite rom for «lokalt sjølvstyre». Kvalitetsrapportene som ledelsen i samarbeid med faglige råd ved den enkelte fagskole utarbeider for styret, vil danne grunnlaget for eventuelt tilsyn fra NOKUT. NOKUT vurderer da om tilbyder etterlever de systemer for styring og kvalitetssikring og utvikling av drifta av fagskolevirksomheten NOKUT tidligere har godkjent. I Veiledning til tilbydere av fagskoleutdanning (12. desember 2013) gis det eksplisitte henvisninger til hva NOKUT kontrollerer. 8

9 Det må også nevnes at NOKUT tydelig kommuniserer en svært positiv vilje til veiledning og oppfølging av fagskoletilbydere som etterspør dette i forhold til sitt kvalitetsutviklingsarbeid. I tillegg til NOKUT-regimet er Ytre Namdal fagskole også underlagt Sjøfartsdirektoratets bestemmelser når det gjelder systembeskrivelser og krav til kvalitet i utdanningen. Oppsummering fra den enkelte fagskoles kvalitetsrapport Alle de fylkeskommunale fagskolene har sendt inn sine kvalitetsrapporter for Rapportene har noenlunde lik utforming ut fra følgende mal: Kvantitative indikatorer - Søking og inntak - Gjennomføring - Karakterstatistikk Tilbakemeldinger om kvaliteten i utdanningene fra - Studenter - Undervisningspersonalet - Sensorer - Aktører i yrkesfeltet Konklusjon Nedenfor gjengis skolenes oppsummeringer og analyser av den informasjon som frembringes ved den enkelte skole. Stjørdal fagskole NOKUT-godkjenninger Bygg og anlegg (Bygg, Anlegg, Berg, Boreriggoperatør) TIP (Maskinteknikk/Drift, Mekatronikk) Kvantitative indikatorer Søkning Liten nedgang i søkertallet for heltidstilbudene. Økning i søkertallet for deltids-/ nettilbud (økning på 68 % fra 2012). Nedgang i fagretning Bygg og anlegg. Økning i TIP. De fleste søkere har fagbrev. Inntak Heltidstilbud høst 2013: 31studenter Deltids-/nettilbud høst 2013: 57 studenter (30 studenter fordelt på bygg, anlegg og maskinteknikk, 27 studenter på bergteknikk ved Fauske vgs). Avkortet studium i bergteknikk i fht. ny minerallov: 20 studenter. Studenttall Studenttall totalt Stjørdal fagskole: 191. Heltid (Bygg og anlegg/tip): 57 studenter. Deltid (Bygg og anlegg/tip): 134 studenter Gjennomføring Mål: Heltidsstudenter - 90 % gjennomført m vitnemål. Deltidsstudenter - 70 % gjennomført m vitnemål. Resultat: Heltidsstudenter - Samlet gjennonføringsgrad: 96 % (79 % i 2012). Bygg 106 % (?), Anlegg 100 %, Maskin/drift 83 %. (Tallene baserer seg på frafall ev. tilgang av elever underveis i forhold til inntaket.) Deltidsstudenter - Samlet gjennomføringsgrad på 61 %. Skolen når her ikke målsettingen om 70 % gjennomføring. En årsak kan være at studiet går over lengre tid 3,5 år. Iverksetting av tiltak - se nedenfor. 9

10 Karakterstatistikk Karakternivået er som forventet / delvis høyere enn forventet - konsentrasjon rundt A, B og C. Lite stryk. Forskjeller mellom lokal og ekstern sensur viser at det fortsatt er nødvendig å ha fokus på lokal vurdering. Skolen har i løpet av 2013 arbeidet med vurderingskriterier i alle emner Tilbakemeldinger om kvaliteten i utdanningene Studenter Evalueringen foretas som anonym spørring på It s learning. Samme undersøkelse nyttes både på 1. og 2. året, dvs. at 1. år 2012 er identisk med 2. år Studentene svarer på påstander om følgende områder: Motivasjon, Mobbing, Trivsel og miljø, Medbestemmelse, Arbeidsmåter, Vurderingsmetoder, Veiledning hjelp og støtte, Veiledning kommunikasjon, Studentrådet, Fysisk miljø- luftkvalitet, Fysisk miljø lokaler og utemiljø. Deltagelsen for 2013 vurderes av skolen som for lav, spesielt for 2. studieår. Resultatfordelingen på de ulike områdene (godt, middels, mindre godt resultat): Godt resultat: Motivasjon, Mobbing, Trivsel og miljø og Veiledning hjelp og støtte. Middels resultat: Arbeidsmåter, Vurderingsmetoder, Veiledning kommunikasjon og Studentrådet. Mindre godt resultat: Fysisk miljø lokaler og uteområde Undervisningspersonalet Evalueringen er gjort i form av et spørreskjema. For 2013 har undersøkelsen blant skolens personale også omfattet en vurdering av studentenes evaluering. Resultatet av evalueringen kan oppsummeres slik: Opplæringa foregår stort sett etter planene. Det er svært få avvik. Der det har vært avvik i forhold til planer vil planene bli justert. Enkelte lærere rapporterer at det er for lite tid til å få til god fordypning og måloppnåelse i noen fag. Dette gjelder særlig ved deltidsstudiet. Nesten alle svarer ja på spørsmål om studentene har vært informert om planene i faget. Det har også blitt henvist til planene som ligger tilgjengelig på nett. Undervisningspersonalet foreslår mange tiltak/endringer for å forbedre opplæringa jf. vedlagte rapport fra skolen. Det er gjennomført både intern og ekstern kursing av lærerne. Det er igangsatt arbeid med å få til utvidet samarbeid mellom fagskoler både i Trøndelagsfylkene og ellers i Opplæringsregion Nord. Blant annet er det planlagt samling for alt pedagogisk personale i trøndelagsfagskolene våren 2014 der temaet skal være læringsutbyttebeskrivelser. HMS: Sykefraværet for skolens personale er 3.31 % for I 2013 ble det gjennomført arbeidsmiljøundersøkelse for skolens lærere. Resultatet av denne viser at de har en relativt høy trivsel og motivasjon. Sensorene Vurdering av eksamensoppgavenes vanskelighetsgrad i forhold til læreplanene: Passe Besvarelsene fra kandidatene i forhold til sensors forventning (faglig nivå): Som forventet / høyere enn forventet Samsvar med 2. sensor: Godt samsvar Vurderingskriteriene for denne eksamen: Klare Basert på din kunnskap om skolen og aktuell fagretning, hva er din samlede vurdering av kvaliteten på opplæringa som blir gitt? Høy Eksterne interessenter Tidligere studenter: Alle studentene mener at arbeidsoppgavene de har er relevante i forhold til utdannelsen. Utbytte av fagene som har vært undervist i fagskolen er generelt bra. Det samme gjelder nivå på undervisningen. Det er identifisert svært lite behov for ekstra opplæring. Utbytte av prosjektperioden, som utgjør siste del av fagskoleutdanningen, blir vurdert som bra til svært bra (6) (skala fra 1 6) Arbeidsgivere Arbeidsgivernes helhetsinntrykk (faglig dyktighet/selvstendighet/ansvar/initiativ) av tilsatt fagskoleingeniør varierer fra meget godt til bra. Det er identifisert svært lite behov for intern opplæring etter tilsetting. Det som nevnes av flere, er opplæring i bedriftsinterne rutiner. Andre nevnte områder er: Tegningsforståelse, Kalkulasjon, Økonomioppfølging, Kontrakter, Mellommenneskelighet. Dette er områder som skal være dekket i studiet. 10

11 Igangsatte tiltak for å bedre kvaliteten I 2013 er det lagt ut avbruddsskjema som skal benyttes av studenter som velger å avbryte studiet. Skjemaet kartlegger årsaken til avbruddet. Over tid vil dette kunne gi skolen et bedre grunnlag for å sette inn tiltak som reduserer avbrudd. Skolen har høyest avbruddsprosent på deltidsstudiet. Konklusjon. Basert på informasjon som er innhentet i 2013 og som er beskrevet i denne rapporten vurderes den totale kvaliteten ved Stjørdal fagskole som god med unntak av fysisk miljø, inneklima i undervisningsrom. Ved overgang til 2014 tilfredsstiller ikke skolen følgende i fagskoletilsynsforskriften, som trådte i kraft den 12. desember 2013: - Klageinstans. Det er krav om at minst en student skal være medlem i klageinstansen som styret oppnevner. - Læringsutbytte. Skolen har i 2013 ikke sluttført beskrivelse av læringsutbytte i sine planer jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Arbeidet fortsetter og planlegges sluttført i løpet av Krav i lov og forskrifter ut over dette er vurdert som oppfylt. Levanger fagskole NOKUT-godkjenninger: Helsefag Psykisk helsearbeid (Helse, aldring og aktiv omsorg, Rehabilitering, Kreftomsorg og lindrende pleie, Veiledning) Kjemi (Matteknikk, Prosessteknikk) Kvantitative indikatorer Søkning Ikke igangsatt tilbud innen Kjemi høst 2013 grunnet for liten søkning. Inntak Helsefag/Kreftomsorg og lindrende pleie ble igangsatt høsten 2013 med 11 studenter Studenttall Studenttall totalt Levanger fagskole: 31 Kjemi 11 studenter, hvorav 5 på Matteknikk og 6 på Prosessteknikk. Studiet ble avsluttet med eksamen våren Helsefag/Rehabilitering 9 studenter. Studiet ble igangsatt høsten 2012 og gjennomført over 3 semestre ved Stjørdal fagskole med avsluttet med eksamen høst Helsefag/Kreftomsorg og lindrende pleie 11 studenter, gjennomføres over 3 semestre ved Ytre Namdal fagskole med avsluttende eksamen høst 2014 Gjennomføring Mål: Ingen kvantitative mål oppgitt Resultat: Kjemi - 10 av 11 fullførte med vitnemål (91 %), 1 av 11 fullførte med kompetansebevis Helsefag 8 av 9 fullførte med vitnemål (89 %) 1 av 9 fullførte med kompetansebevis Karakterstatistikk Eksamenskarakterer fordelt på øverste halvdel av karakterskalaen (A-F). Tilbakemeldinger om kvaliteten i utdanningene Studenter Evalueringen foregår i form av anonymt spørreskjema som legges ut på It`s learning. Studentevalueringen viser stor grad av tilfredshet med det faglige opplegget totalt sett med en gjennomsnitt på 5,6 på en skala fra 1(i svært liten grad fornøyd) til 6 (i meget høy grad fornøyd). Særlig får undervisningsdelen på samlingene høg skåre. Noen studenter oppgir at de hadde behov for mer dataopplæring i starten. Lavest skåre får «gruppearbeid» innenfor kategorien undervisningsopplegg/metoder og «samarbeid med medstudenter» innenfor kategorien læringsutbytte. Undervisningspersonalet Undervisningspersonalet sier i sin evaluering at opplæringen stort sett har gått etter opplæringsplaner og tidsplaner som settes opp før hvert semester. Planene drøftes med studentene, og de får komme med innspill på tidsfrister og lignende. Planene legges tilgjengelig på It`s Learning. Undervisningsmetoder drøftes i møte 11

12 mellom faglærere og studenter. Antall undervisningstimer i hvert fag vil være uendret for kommende år. Skolen vil i enda større grad bruke innledere som er faglig oppdaterte innen aktuelle temaområder, og som samtidig er praktikere i de ulike feltene. Undervisningspersonalets samlede vurdering er på 4,5 i snitt (på en skala fra 1 til 6, hvor 6 er høyeste skåre). Sensorene Sensorene vurderer eksamensoppgavens vanskelighetsgrad som passe, og kvaliteten på eksamenskandidatenes bevarelser som delvis høyere enn forventet. Det er godt samsvar mellom faglærernes og sensorenes vurderinger, og vurderingskriteriene er klare. Sensorene gir en samlet vurdering av studietilbudet på 5 i snitt (på en skala fra 1 til 6). Eksterne interessenter Tidligere studenter: Evalueringen av undervisningstilbudet ved Levanger fagskole beskriver rutiner for innhenting av informasjon fra tidligere studenter. To studenter fra hver fordypning blir kontaktet i løpet av høsten året etter at de avsluttet sitt studium. Oppsummert er resultat fra tidligere studenters evaluering som følger: Faglig utbytte: meget bra Undervisningsopplegget: meget bra Er arbeidsoppgaver i dag relevant i forhold til utdanningen?: ja Samfunns- og næringsliv: Skolen har partnerskapsavtale med Helse Nord-Trøndelag og godt samarbeid med Høgskolen i Nord- Trøndelag. I tillegg arbeides det opp mot kommuner og bedrifter. Skolen tar initiativ til å samarbeidsmøter minst en gang pr. år med de aktuelle praksisplassene for fagskolestudentene og tilbyr veilederkurs for praksisveiledere hver høst. Faglærere har kontakt med aktuelle ledere og veiledere i praksis, og tilbyr veiledningssamtaler når de besøker studentene i praksis. Andre kompetansemiljøer: Skolen tilbyr sine faglærere oppdatering innen sitt fagområde ved at de kan søke om å få tildelt stipendmidler for kompetanseutvikling Igangsatte tiltak for å bedre kvaliteten Studentevalueringen er gjennomgått i fagskoleavdelingen og følgende forbedrings-/ utviklingstiltak foreslås iverksatt: - Gi bedre tilbud om dataopplæring for de som ønsker det - I samarbeid med praksisplasser utvikle bedre praksisveiledning - Fagskolen gir tilbud om opplæring i veiledning Konklusjon Skolen vurderer den totale kvaliteten som meget god, og viser blant annet til de dokumenterte tilbakemeldinger skolen får gjennom kvalitetssystemet og gjennomføringsgraden på 92 % er en god indikator på dette. Steinkjer fagskole Steinkjer fagskole samarbeider meget nært med Hadsel fagskole om tilbudet innen elektrofordypning elkraft. Dette tilbudet gjennomføres over 3 år og er nettbasert med tillegg av faste samlinger. Fagskolene samarbeider om lærerkrefter og gjennomfører studentsamlinger i fellesskap. Studenter fordeles mellom skolene og er tilknyttet en av skolene, men de har de samme lærerne i alle fag, og samlinger gjennomføres på begge skoler (forskjøvet litt tidsmessig). Stort sett alle studentene er i jobb og mange jobber turnus/rotasjon. Organiseringa gjør at studentene kan velge hvor de vil dra på samlinger ut fra hva som passer best for dem. Det nære samarbeidet er grunnen til at skolen avgir ei kvalitetsmelding hvor deler av meldinga omfatter begges skolene. NOKUT-godkjenninger: Elektro med fordypning elkraft Kvantitative indikatorer Søkning Begge skolene gjør sine fellesinntak via Vigo. Dette har medført en forenkling av skolenes arbeid med inntak av studenter. Steinkjer - og Hadsel fagskole har de siste årene hatt en relativt jevn søkning. For 2013 hadde skolene samlet ca. 80 søkere. Søkerne kommer i hovedsak fra Nordland, Troms, Nord- og Sør-Trøndelag, - noen få fra Oslo, samt noen enkeltpersoner fra resten av landet. 12

13 Inntak 60 søkere fikk tilbud om studieplass. Skolene har et mål om totalt 50 nye studenter pr. 1. oktober. Dette målet ble nådd med 54 studenter fordelt med 27 studenter på hver av skolene Alle inntatte søkere hadde fagbrev ved oppstart, noe som er et uttrykt mål for skolene. Alle studentene er i jobb, og fyller derfor også skolenes mål om praksis etter fagbrevet. Studenttall Studenttall totalt Steinkjer fagskole: vår studenter, høst studenter. Gjennomføring Mål: 100 % gjennomføring Resultat: Studiet er nettbasert med tillegg av faste samlinger og strekker seg over 3 år. Våren 2013 besto 39 av 40 studenter prosjekteksamen. To av studentene fikk ikke vitnemål grunnet ikke bestått enkeltmodul. Av 54 studenter som startet høsten 2010 så er totalt frafall for dette årskullet på 15 studenter (28%). Her kan nevnes at noen av disse studentene har valgt å bruke lengre tid på studiet. I skolenes KS-system er satt en målsetting på 100% gjennomstrømning. Dette målet er ikke nådd. Skolene har hele tiden innsett at dette ikke er en realistisk målsetting, men satte den så høyt for å ha noe å strekke oss etter. Erfaringsmessig er oppstartfasen den viktigste for å lykkes som nettbasert/samlingsbasert student. Hvis man ikke kommer godt i gang, er det stor sannsynlighet for at man faller fra. For å forberede studentene har skolene også høsten 2013 gjennomført egne oppstartrutiner. Disse rutinene ble utprøvd i 2012 og videreført ved oppstart høsten Karakterstatistikk Mål: Karaktersnitt på C Resultat: Jevnt over oppfylles denne målsettingen, men karakterene går noe ned i fag som trekkes ut til eksamen underveis. Skolen mener at studentene har for liten erfaring med å arbeide under tidspress, og de klarer derfor ikke å prestere på tilsvarende måte som de gjør under studieåret. Et tiltak som nå skal forsøkes, er å gjennomføre noen prøver underveis, slik at studentene får litt mer øving i å løse oppgaver under tidspress. Avgangsstudentenes karakternivå oppfyller skolene målsetting med god margin. Tilbakemeldinger om kvaliteten i utdanningene Studenter Mål: Alle evalueringene måles på en skala fra 1 til 5 og hvor 5 er best. Skolenes målsetting er å få et gjennomsnitt på 3 eller bedre. Resultat: I KS systemet er det beskrevet 4 evalueringsmetoder for studentenes vurdering av utdanningstilbudet: - Studentenes evaluering av fag etter hvert semester - Studentenes evaluering av studietilbudet etter 1. skoleår - Studentenes evaluering av studietilbudet etter 2. skoleår - Studentenes evaluering av studietilbudet etter endt studium Resultatene på alle disse evalueringene viser at skolene når denne målsettingen. Resultatene varierer noe fra student til student, og ved gjennomgang av disse trekker skolene ut viktige momenter. Ut fra disse har skolen vedtatt en tiltaksplan. Alle faglærere gjennomfører en underveisvurdering i hvert fag pluss en avsluttende vurdering. Hver vår gjennomføres en felles evaluering for alle klasser/studenter på It`s learning. Oppsummering/sammenfatning gjennomgås på lærersamling som gjennomføres i mai/juni hvert år. Hver faglærer bruker evalueringen i sitt fag til å justere sitt fag, mens den generelle vurderingen brukes til å justere samarbeid mellom fag, framdrift, planarbeid osv. Etter fellesmøtet med lærerne foreslås aktuelle tiltak på bakgrunn av evalueringen (se nedenfor). Undervisningspersonalet Mål: Alle evalueringene måles på en skala fra 1 til 5 og hvor 5 er best. Skolenes målsetting er å få et gjennomsnitt på 3 eller bedre. Resultat: Det er foretatt evaluering blant undervisningspersonalet som er fast tilknyttet fagskolen etter avslutning av forrige skoleår Resultatene viser klart at skolen når målsettinga. 13

14 Sensorene Mål: Alle evalueringene måles på en skala fra 1 til 5 og hvor 5 er best. Skolenes målsetting er å få et gjennomsnitt på 3 eller bedre. Resultat: Tilbakemelding fra sensorer gir retningslinje på om eksamensoppgaver er i samsvar med læreplaner og om nivået i oppgavene er tilstrekkelig. Ut fra de tilbakemeldinger som er gitt mener sensorene at dette er ivaretatt. Skolen har et gjennomsnitt som er bedre enn 3. Eksterne interessenter Mål: Alle evalueringene måles på en skala fra 1 til 5 og hvor 5 er best. Skolenes målsetting er å få et gjennomsnitt på 3 eller bedre. Resultat: Tidligere studenter: Evaluering/ tilbakemelding fra studenter året etter avsluttet fagskole. Her er det en utfordring å få svar på de evalueringer som sendes ut. Når det gjelder svar fra studenter som har avsluttet studiet, kommer noen skjemaer i retur. Selv om svarprosenten er lav, så mener skolen at en kan trekke den konklusjon at studentene er fornøyd med utdanningstilbudet. Evalueringen viser at skolen når målsettingen. Arbeidsgivere: Også her er det utfordringer med å få tilstrekkelig tilbakemelding. Skolen sender i dag evalueringsskjemaer pr. post, men vurderer å gå over til elektroniske skjemaer For å få noen tilbakemeldinger ringer skolen og gjennomfører telefonintervjuer. Slike telefonintervjuer er gjennomført med elektroentreprenørenes forbund NELFO og energiavdelingen ved stedlig elektrisitetsverk. Tilbakemeldinger her gir ikke indikatorer på at det er områder ansatte med fagskoleutdanning ikke behersker. Foreslåtte/igangsatte tiltak for å bedre kvaliteten 2 lærere fortsetter også i år å dele faget elektriske installasjoner på 2. og 3. klasse. Samlingsevaluering etter hver samling Vedtak om innkjøp og utprøving av ny teknologi for å kunne legge ut forelesinger på lyd og bilde Videreføring av oppstartprosedyre (oppgaver før første samling og oppstartprosjekt) videreutvikling av maler for hovedprosjekt, slik at vi sikrer klarest mulig og ensartet informasjon til studentene, samt at alle veiledere kan vurdere etter samme utgangspunkt Videreføring av antall samlinger og varighet (ukessamling to ganger på høsten og to ganger på våren samt en minisamling på våren) Kompetanseheving av lærere (noen) innen KNX Konklusjon Steinkjer fagskole jobber aktivt med å forbedre og utvikle skolens kvalitetsrutiner. Skolen vil spesielt forsøke å få til et bedre system for tilbakemeldinger fra eksterne interessenter. Ytre Namdal fagskole (nautisk) Denne oppsummeringen tar utgangspunkt i skolens Kvalitetsrapport for 2013 samt periodisk evaluering pr , som er den første gjennomgangen etter nytt KS-system/ny sertifisering og skillet mellom YNF og SSR (Sikkerhetssenteret). Skolen har, etter å ha lukket alle avvik fra tidligere tilsyn, fått Sjøfartsdirektoratets godkjenning for maritime konvensjonsfag fram til NOKUT-godkjenninger: Dekksoffiser på ledelsesnivå Dekksoffiser på operativt nivå Skipsoffisersutdanning i fagskolen nautisk linje, klasse D3 - overstyrmann Skipsoffisersutdanning i fagskolen nautisk linje, klasse D5 kystskipper Kvantitative indikatorer Søkning - 14

15 Inntak Operativt nivå: 16 Studenter tatt inn. Noen søkere møtte ikke opp og tok plassen sin. Ledelsesnivå: Totalt 23 studenter på ledelsesnivå. 9 fortsatte fra D4 B og 10 fortsatte fra D4 A. 4 nye studenter tatt inn. Studenttall: Studenttall Ytre Namdal fagskole: 39 (ved oppstart av skoleåret 2013/2014) Gjennomføring - Karakterstatistikk Mål: - Resultat: Eksamener januar 2013 Operativt nivå klasse A: 2 studenter valgte å ta kystskippereksamen. 1 stryk, som ble tatt opp til våren hvor han sto. Eksamener våren 2013 Operativt nivå klasse B: 5 studenter valgte å ta alle eksamener. Alle 5 sto. Operativt nivå klasse A: 8 studenter valgte å ta alle eksamener. 1 hadde stryk. Fortsatt 1 stryk etter konteeksamen i september. Ledelsesnivå: 24 Studenter + 1 privatist opp til eksamen. 4 stryk (privatist hadde stryk). Ved konte-eksamen i september, sto det igjen et stryk. Totalt for våren 2013 på ledelsesnivå ble det 1 stryk, men det var ingen av studentene ved skolen som hadde stryk (privatisten). Tilbakemeldinger om kvaliteten i utdanningene Studenter Mål: - Resultat: Skolen gjennomførte studentundersøkelse for begge års trinnene i Deltagelse 32 av 38 studenter. Undersøkelsen avdekker ingen dramatiske forhold med undervisningen eller miljøet rundt. Studentene er motiverte og mener de samarbeider godt og at lærerne gir dem utfordringer og interesse for å lære. De fleste synes sin egen arbeidsinnsats på skolen er god. De fleste er enige i at de samarbeider godt med andre studenter og at det er nyttig å samle ideer sammen. Det er en liten gruppe som ikke mener dette. Studentene trives jevnt over veldig godt på skolen, med skolearbeidet, studenter, lærere og pausene. Alle studentene har en eller flere venner. En person sier han blir mobbet. Mobbing er ikke akseptert ved skolen. Studentene minnes på dette jevnlig. Studentene svarer at de ikke blir holdt utenfor i skolemiljøet og føler tilhørighet til skolen. Noen studenter svarer at de synes det er plagsom uro noen ganger i arbeidsøktene og at de ikke alltid gir læreren god nok oppmerksomhet. Disse konklusjonene er ikke entydige. Studentene er bra fornøyd med arbeidsmiljøet, lærerne starter undervisningen stort sett til rett tid og det er stort sett arbeidsro i timene. Mange studenter synes de har fått god kjennskap til målene i fagene, men mange svarer at de føler de har mindre innflytelse på utarbeiding av arbeidsplaner i fagene og valg av arbeidsmetoder. Studentene synes ledelse og styre hører på forslag de kommer med. De fleste studentene synes de har meget bra tilgang på IKT/data/internett. Studentenes undervisningsvurdering viser (på en skal fra 1 til 6 hvor 1 er dårligst og 6 er best) at alle lærerne ligger mellom 5 og 6, altså et meget godt resultat. Resultatet er bedre enn året før, noe som skolen kommentere som «overraskende». Undervisningspersonalet Undervisningspersonalets tilbakemelding er basert på et evalueringsskjema med noen konkrete spørsmål og en vurderingsmatrise med 9 ulike områder som hver for seg skal rangeres fra 1 som «lite eller dårlig» og 6 som «mye eller godt/god». Undersiningspersonalets tilbakemeldinger er positive, blant annet oppnås samleskåren 4,8 på vurderingsmatrisen, noe som må sies å være et godt resultat. Områder det gis tilbakemeldinger på er - behov for økt timetall i engelsk - behov for å endre på fremdriften, da det ikke kjøres halvårlig løp. - for dårlig planlegging i forhold til simulator - behov for mer opplæring (ECDIS, AIS, BRM) - ønsker klassesett for publikasjoner på radiorommet Sensorene Ingen sensorrapporter ble mottatt i denne perioden. I fremtiden blir dette punktet tatt bort fra rapporten da den maritime fagskolen ikke lengere kan holde lokalgitte eksamener 15

16 Eksterne interessenter Kadetter: Våren 2013 ble det foretatt undersøkelse for de studentene som gikk ut i Det var 10 besvarelser. 5 seiler kadetter, 4 som styrmenn og 1 som fiskerikyndig. Ledelsens oppsummering: Hovedinntrykket er at tidligere studenter er tilfreds med skolen, lærerne og andre ansatte i skolen. Det gode samholdet mellom studenter og lærer fremheves. Moduloppbyggingen og beliggenhet er de viktigste årsakene til at de søkte YNF Skolebygget og undervisningsrommene får godkjent karakter. Noe støy og store klasser nevnes som negativt. Meget bra tilbakemelding på hvordan studentene ble mottatt ved skolestart og under skolegangen. Ønske om mer lastelære, muntlig engelsk, føring av kadettbok og kartrettelser, kystseilas Ønske om DP-kurs Det er ikke meld inn resultat fra undersøkelser fra andre eksterne aktører. Oppsummering - foreslåtte/igangsatte tiltak for å bedre kvaliteten i undervisning/læringsmiljø Revisjoner og godkjenning Skolen viser til revisjon med DBSC samt revisjon Alle avvik fra begge revisjonene er lukket og skolen er sertifisert etter DNV. Sjøfartsdirektoratet hadde en revisjon våren Alle avvik er behandlet og Sjøfartsdirektoratets godkjenning fram til 2018 er mottatt (jf. egen orienteringssak). Arbeid mot mobbing Studentene kobles til miljøarbeider på VGS i fht mobbesak. Lærerne er oppfordret til å ta kraftig avstand fra mobbing. Lastelære Nye felles emneplaner er tatt i bruk. Dette gir noe mer lastelære. Muntlig engelsk Skolen vil satse mer på å benytte engelsk i tverrfaglige øvelser - øvelser på simulator, rollespill m.m. Skolen har også vedtatt å kjøpe ytterligere lisens på Seagull for støtte i engelsk. Føring av kadettbok Skolen vil forespørre ekstern foreleser om å bruke noe mer tid på innføring i bruk av kadettbok. Kartrettelser, kystseilas Dette blir det mer av på agendaen fra høsten. For å bli styrmann eller kaptein på havet, er det ikke veldig mye som er beskrevet i STCW konvensjonen når det gjelder kystseilas. Kystseilas er i hovedsak emne på kystskipperskolen. Men Ytre Namdal fagskole har likevel benyttet mye kystseilas og fått skryt for dette tidligere da det reflekterer mye av lokale behovet i Ytre-Namdalen. Ønske om DP-kurs DP (dynamisk posisjoneringssystem) er også et ønske fra skolen sin side. DP kommer mer og mer på stadig flere båter. Nærmeste for studenter på YNF er i Trondheim på SMS senteret. Det er relativt kostbart og ikke påkrevet, men YNF mener likevel det er behov for DP-senter i Namdalen, både for egne studenter og næringa. Dermed blir det et spørsmål om økonomi, vilje og hvilke fortrinn en ønsker at skipsoffiserer som utdannes ved Ytre Namdal fagskole skal få. Konklusjon - oppfølging Kvalitetssystemet er kontinuerlig under oppdatering. Skolens ledelse, ved administrativ leder, forplikter seg gjennom kommunikasjon med de ansatte, å forbedre og utvikle kvalitetssystemet. Ansvaret gjelder også politikk, kvalitetsmål, ansvar og myndighet. Saksbehandlers generelle vurdering Skolene konkluderer med at kvaliteten på opplæringa rent generelt rapporteres som svært bra, og at det kontinuerlig arbeides for å utvikle kvalitetssystemene både når det gjelder form, innhold og implementering. Årets rapportering er noe ujevn når det gjelder oppfylling av NOKUTs formkrav, men stort sett følges samme mal. Analysedelen samt vurderinger av effekten av allerede igangsatte/gjennomførte tiltak bør gis større plass i rapporteringa og antyde retning for beslutning om nye utviklingstiltak. Skolene gir likevel tydelige tilbakemeldinger om tiltak som er besluttet/vurderes igangsatt i forhold identifiserte forbedrings- og utviklingsområder. 16

17 Hovedutfordringen ved den enkelte fagskole Stjørdal fagskole: Fagskolens romsituasjon - fysisk læringsmiljø, inneklima i undervisningsrom Levanger fagskole: Nedadgående søkertall, særlig innenfor den tekniske fagskolen (Kjemi) Steinkjer fagskole: Fagmiljøets størrelse og å skaffe kvalifiserte lærere Ytre Namdal fagskole: Utvikle og implementere styrings- og kvalitetssystemene i forhold til Sjøfartsdirektoratets og NOKUTs krav. Konklusjon Innledningsvis nevnt, er rapporteringsregimet systemisk utfordrende og ikke minst tidkrevende for skolene. Her er det fortsatt behov for å utvikle og oppgradere det kvalitative innholdet i styringsdokumenter og kvalitetssystemer (jf. krav om læringsutbyttebeskrivelser). Samtidig må det arbeides med forenkling og ensretting av rapporteringssystemet og ikke minst en effektivisering gjennom profesjonalisering av de som har det operative ansvaret for dette, dvs. fagskolenes administrative og faglige ledelse. Som konklusjon gjengis en spissformulert overskrift knyttet til en pressemelding i forbindelse med NOKUTs gjennomgang av NTNUs kvalitetssystem i 2012: Kvalitet på utdanning, men mangelfullt kvalitetssystem. Det er viktig at skolenes arbeid med kvalitetskontroll og kvalitetsutvikling gis høg prioritering. NOKUTs Veiledning til tilbydere av fagskoleutdanning (Om kravene i 3-1(1) og kapittel 5 i fagskoletilsynsforskriften) vil være et sentralt dokument til støtte for fagskolenes ledelse i dette arbeidet. Det er imidlertid viktig med en balanse opp mot nytteeffekt og ressursbruk og en fornuftig definisjon av når skolenes og tilbyders totale håndteringen av kvalitetssystemet kan betegnes som «godt nok». En må heller ikke i denne sammenhengen la det beste bli det godes fiende. Sak 4/14 Årsregnskap Disponering av fond/overskudd Innstilling til vedtak Årsregnskapet samlet sett for fagskolen i 2013 gikk med et mindreforbruk på kr Forutsatt at fylkeskommunen har et regnskapsmessig overskudd i regnskapet for 2013, og overskudd på fylkestingets budsjettområde, jamfør FT-sak 75/12, foreslås følgende gjenbevilgning til 2014: 1. Levanger fagskole får en tilleggsbevilgning på kr ,- for kostnader høsten 2011 innen fagretningene kjemi og matteknikk som ble avsluttet vår Resterende beløp på kr ,- settes av på fond for blant annet å møte nye fagskoletilbud og/eller elevtallendringer før statstilskudd kommer. 17

18 Saksframstilling Samlet sett gikk fagskolen i 2013 med et mindreforbruk på 1,76 millioner kroner. Forutsatt at fylkeskommunen har et regnskapsmessig overskudd i regnskapet for 2013, og overskudd på fylkestingets budsjettområde, gjenbevilges dette til Ut fra vedtak i FT-sak 75/12 Årsbudsjett 2013 og økonomiplan , pkt. 5 står følgende: «Dersom fylkeskommunen har et regnskapsmessig overskudd i regnskapet for 2013, og overskudd på fylkestingets budsjettområde, så gjenbevilges i budsjettet for 2014 sektorenes netto besparelser og netto overskridelser i forhold til budsjett for Har fylkeskommunen et underskudd i regnskapet for 2013, eller underskudd på fylkestingets budsjettområde, så behandles gjenbevilgninger som en del av årsoppgjøret. Virksomhetene kan velge å avsette gjenbevilgningen til fond og disponere denne senere.» Levanger fagskole har NOKUT-godkjente tilbud innen fagretningene kjemi og matteknikk. Etter flere års opphold, kom tilbudet i gang igjen i høsten 2011 og ble avsluttet våren Levanger fagskole fikk en delvis kompensasjon på kr ,- for påløpte kostnader høsten Ordinær tildeling med bakgrunn i studenttall for høsten 2011 utgjør kr ,-. Det foreslås derfor at Levanger fagskole får en tilleggsbevilgning på kr ,-. Resterende beløp på 1,52 mill. kroner, foreslås å sette av på fond. Som kjent finansierer ikke staten etter gjeldende regler de to første oppstartsårene ved igangsetting av nye fagskoletilbud og/eller elevtallendringer. Avhengig av når på året studiet starter, vil dette medføre at fylkeskommunen må finansiere inntil to hele skoleår, før statstilskudd kommer. Stjørdal fagskole Fagskolen hadde et mindreforbruk på 0,3 mill. kr i Mesteparten av dette er inntekter som gjelder 2014, slik at det reelle resultatet er i balanse. Skolen mottok i september 2013 NOKUT-godkjenning for fagskoletilbudet for boreriggoperatører. Tilbudet er forventet oppstartet i februar/mars Produksjonen ved skolen ble gjennomført som normalt. Levanger fagskole Skolens linje for kjemi hadde et merforbruk på 0,339 mill. kr, mens linje for helse og sosial hadde et mindreforbruk på i underkant av 0,065 mill. kr. Totalt et merforbruk ca. 0,3 mill. kr. Dette skyldes i stor grad at kostnader påløpt høsten 2011 for linje for kjemi ikke er refundert fullt ut. Steinkjer fagskole Skolen hadde et merforbruk på i underkant av 0,1 mill. kr. I 2013 fikk skolen tilført fra fagskolen felles i underkant av 0,5 mill. kr til inndekning av tidligere års merforbruk. Produksjonen for øvrig går som normalt. Ytre Namdal fagskole Ytre Namdal fagskole inkludert Sikkerhetssenteret hadde et merforbruk på i underkant av 0,2 mill. kr i Ytre Namdal tekniske fagskole isolert sett hadde et mindreforbruk på i underkant av 0,6 mill. kr. Det er i 2013 gjennomført salgskurs som bidro til dette resultatet. I tillegg var det kostnadsbesparelser som følge av flytting til lokaler i Ytre Namdal videregående skole. 18

19 Sikkerhetssenteret ble overført til det nyetablerte Sikkerhetssenteret Rørvik AS (SSR AS) med virkning fra Resultatet for driftsperioden ble et merforbruk på 0,7 mill. kr. I denne perioden inngår sommermånedene hvor det er lite aktivitet på inntektssida, men faste kostnader som lønn påløper som normalt. Dette er en kostnad som normalt inntjenes i høstmånedene. Sak 5/14 Tilsetting av administrativ/faglig ledelse ved Stjørdal, Levanger og Steinkjer fagskoler Innstilling til vedtak 1. Odd Inge Strandheim tilsettes som administrativ leder ved Stjørdal fagskole fra 1. april Knut Bergdal tilsettes som administrativ leder ved Levanger fagskole fra 1. april a) Harald Morten Steen tilsettes som administrativ leder ved Steinkjer fagskole, med virkning fra b) Trond Melgård tilsettes som faglig ansvarlig ved Steinkjer med virkning fra Saksframstilling Denne saka dreier seg om tilsettinger av administrativ leder ved henholdsvis Stjørdal fagskole og Levanger fagskole, samt både administrativ leder og faglig ansvarlig ved Steinkjer fagskole. Fagskolelovens 3, 3. ledd stiller krav om at Tilbyder skal ha en administrativ og faglig ledelse som skal stå for den daglige driften av utdanningen innenfor de retningslinjer og pålegg styret har gitt. Den administrative og faglige ledelse ansettes av styret. I NOKUTs dokumenter varierer det noe hvilke titler som nyttes. Titlene som nyttes i Nord- Trøndelag er administrativ leder og faglig ansvarlig. NOKUT slår i Veiledning til tilbydere av fagskoleutdanning også fast at Styret skal selv ansette administrativ og faglig ledelse. Det kan ikke delegeres til administrativ leder å ansette faglig leder eller motsatt. Den administrative og faglige lederen kan være én og samme person. Faglig og/eller administrativ leder kan også ansettes i kombinasjon med en annen stilling. Dette er ikke uvanlig der en fagskole er samlokalisert med en videregående skole. I henhold til vedtak fattet i sak 10/2 av fagskolestyret, skal fagskolestyret tilsette rektor ved den videregående hvor fagskolen ligger, som administrativt ansvarlig for den respektive fagskolen. 19

20 Stjørdal fagskole og Levanger fagskole Rektorene/de administrative lederne ved henholdsvis Ole Vig videregående skole/stjørdal fagskole og Levanger videregående skole/levanger fagskole slutter i sine stillinger fra 1. april Odd Inge Strandheim er tilsatt som ny rektor ved Ole Vig videregående skole, og Knut Bergdal er tilsatt som ny rektor ved Levanger videregående skole. I henhold til fagskolestyrets vedtak fattet i sak 10/2, skal fagskolestyret tilsette Odd Inge Strandheim som administrativ leder ved Stjørdal fagskole og Knut Bergdal som administrativ leder ved Levanger fagskole fra 1. april Steinkjer fagskole Vegard Iversen tiltrådte som fylkesopplæringssjef 1. oktober 2012 og gikk følgelig ut av stillingen som rektor ved Steinkjer videregående skole og administrativt ansvarlig ved Steinkjer fagskole. Harald Morten Steen ble tilsatt som rektor fra samme dato og har også fungert som administrativ leder ved Steinkjer fagskole fra samme dato. Faglig ansvarlig ved Steinkjer fagskole, Jan Gundersen, gikk av med pensjon Trond Melgård gikk da inn i funksjonen som faglig ansvarlig fra samme dato. Det er, grunnet en misforståelse, ikke kjørt formell tilsettingssak i fagskolestyret når det gjelder dagens administrative og faglige ledelse ved Steinkjer fagskole. Det legges derfor fram tilsettingssak for Harald Morten Steen som administrativ leder ved Steinkjer fagskole fra og Trond Melgård som faglig ansvarlig ved Steinkjer fagskole fra Sak 6/14 Oppnevning av student til fagskolenes klagenemnd Referanser til saken 1 Fagskoletilsynsforskriften ( ) 2 Lov om fagskoleutdanning ( ) Innstilling til vedtak Fagskoletilsynsforskriften stiller krav om studentrepresentasjon i klageinstans for fagskolen. Ved bruk av klagenemnd skal studentene selv oppnevne minst ett medlem med personlig vara til klagenemnda. For å oppfylle regelverkets krav fastsetter fagskolestyret følgende ordning: 1) Studentrepresentanten i fagskolestyret velges som studentenes representant til fagskolenes klagenemnd. Studentvararepresentanten i fagskolestyret velges som studentenes vararepresentant til klagenemnda. 2) Leder og nestleder i den fylkestingsoppnevnte klagenemnda tillegges tilsvarende funksjoner i klagenemda for fagskolene. Saksframstilling 20

21 Lovgrunnlaget Det er tatt inn en ny bestemmelse i Fagskoletilsynsforskriften, 3-1, 1. ledd, bokstav g: Klageinstans. Styret selv fastsetter regler for klagebehandling. Minst én student skal være medlem i klageinstansen. Dette utdypes i merknadene til forskriften: Ved bruk av klagenemnd, skal styret fastsette sammensetningen til klagenemnda. Hvis styret er klageinstans, har studenten i styret stemmerett i klagesaker. Hvis det opprettes en klagenemnd, skal studentene selv oppnevne minst ett medlem med personlig vara til klagenemnda (jf. også 7, 3. ledd i fagskoleloven). Status i Nord-Trøndelag I møte fattet fagskolestyret i sak nr. 10/4 Oppnevning av klagenemnd, følgende vedtak angående klagebehandling i fagskolen: Klagenemnd oppnevnt av fylkestinget i FT-sak 07/721 for perioden oppnevnes som klagenemnd for fagskolene i Nord-Trøndelag fylkeskommune for samme periode. Denne ordningen ble videreført i fagskolestyrets sak 11/13, jf. fylkestingssak nr. 11/7, Valg av utvalg, styrer og råd som skal foretas av fylkestinget for perioden okt okt. 2015, hvor ny klagenemnd ble valgt (5 medlemmer med personlige varamedlemmer) med Sturla Sørgård som leder og Lillian Hatling som nestleder. Saksbehandlers vurdering og tilråding For å tilfredsstille regelverkets krav til klagenemnd for fagskolene, må det velges minst en elevrepresentant som tiltrer klagenemnda når nemnda opptrer som klageorgan for de fylkeskommunale fagskolene. Det vil være en praktisk ordning at studentrepresentanten til fagskolestyret også velges som studentenes representant til klagenemnda. Studentvararepresentanten velges følgelig som studentvararepresentant til klagenemnda. Som fagskoleklagenemnd vil da nemnda bli bestående av 6 medlemmer med personlige varamedlemmer. Det tilrås at leder og nestleder i den fylkestingsoppnevnte klagenemnda også utøver tilsvarende funksjoner i klagenemda for fagskolene. Sak 7/14 Ytre Namdal fagskole - vedtak fra NOKUT om avvisning av søknad om godkjenning av fagskoleutdanningen Merkantile fag Innstilling til vedtak 1. Fagskolestyret tar NOKUTs avvisning av søknad om godkjenning av fagskoleutdanning innen Merkantile fag ved Ytre Namdal fagskole til etterretning. 2. Fagskolestyret ber Ytre Namdal fagskole i samarbeid med Hadsel og Stjørdal fagskoler å utrede beslutningsgrunnlag for fagskolestyret for en eventuelt ny søknadsrunde til NOKUT om godkjenning av ett eller flere tilbud innenfor merkantile fag. 21

22 Saksframstilling Referanser til saken Fagskolestyresaker Sak 10/9 Utvikling av fagskole innenfor merkantile fag Sak 12/2 Godkjenning av reglement/retningslinjer for fagskolene i Nord-Trøndelag Sak 12/5 Godkjenning av NOKUT-søknad om nytt studietilbud, Merkantile fag, ved Ytre Namdal fagskole Sak 12/7 Godkjenning av systembeskrivelse av kvalitetssystemet ved Ytre Namdal fagskole Sak 12/23 Opptaksreglement for fagskoletilbudet merkantile fag ved Ytre Namdal fagskole, revidert etter tilbakemelding fra NOKUT Sak 13/10 (pkt.3) Fastsetting av kapasitetstall ved fagskolene for inntak skoleåret Vedlegg 1 NOKUTs vedtak om avvisning av søknaden om godkjenning av utdanningstilbudet merkantile fag fra Nord- Trøndelag fylkeskommune 2 NOKUTs vurderingsdokument Bakgrunn for saka NOKUT ga i brev av beskjed om at det var fattet vedtak om avvisning av søknaden om godkjenning av utdanningstilbudet merkantile fag fra Nord-Trøndelag fylkeskommune. Vedtaket er fattet med hjemmel i: Lov om fagskoleutdanning nr. 56 Kunnskapsdepartementets forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning av nr. 96 NOKUTs retningslinjer for kvalitetssikring og godkjenning etter lov om fagskoleutdanning av NOKUTs begrunnelse for vedtaket NOKUT begrunner avslaget svært grundig og gir tydelige henvisninger til hvilke mangler og svakheter som danner grunnlaget for avslaget. Det konkretiserer også eksplisitt hva som må tilføyes, endres og forbedres ved en eventuelt ny søknad (jf. Vedlegg 2 - NOKUTs vurderingsdokument). Begrunnelse gjengis nedenfor: Rammebetingelsene for at NOKUT kan behandle søknaden er ikke til stede I våre retningslinjer avklarer vi begrepet fordypning: «Fordypning eller spesialisering innenfor et utdanningstilbud: Når flere utdanningstilbud bygger på en felles grunnstamme som utgjør 3/5 eller mer av tilbudets samlede plan, regnes disse utdanningstilbudene for å være fordypning eller spesialisering, og ikke selvstendige utdanningstilbud.» I den omsøkte utdanningen utgjør grunnstammen halvparten av dette. Reiseliv og økonomi er derfor selvstendige utdanningstilbud, ikke fordypninger. Reglementet er ikke funnet tilfredsstillende NOKUT har tidligere vurdert styringsordningen til Nord-Trøndelag fylkeskommune som tilfredsstillende, og system for kvalitetssikring er godkjent, jf. saksnr. 12/