Kopi til Fagskolestyrets varamedlemmer, fagskolene og fylkesadministrasjonen. Innkalling til møte i styret for de fylkeskommunale fagskolene

Transkript

1 Til Fagskolestyrets medlemmer Kopi til Fagskolestyrets varamedlemmer, fagskolene og fylkesadministrasjonen Innkalling til møte i styret for de fylkeskommunale fagskolene Dato, tid: Sted: Tirsdag 24. mars, kl (NB! Merk møtetidspunkt.) Fylkets Hus, Steinkjer møterom «Kammerset» Evt. forfall til møtet meldes til undertegnede, og varamedlemmer vil da bli innkalt. Sakliste Sak nr. 1/15 Godkjenning av protokoll fra møte i fagskolestyret Sak nr. 2/15 Orienteringssaker: 2.1 Fylkesrådets oppnevning av nytt varamedlem fra NHO 2.2 Steinkjer fagskole orientering om framdrift i arbeidet med fagskoletilbud i forbindelse med etablering av sikkerhetssenter (utsatt fra forrige møte) 2.3 Helsefagskoleutdanning i Nord-Trøndelag studenttall og tilskudd Ytre Namdal fagskole NOKUT-søknad om godkjenning av nytt fagskoletilbud («Maskinoffiser» Sak nr. 3/15 Kvalitetsrapporter fra de fylkeskommunale fagskolene for 2014 Sak nr. 4/15 Årsregnskap Disponering av fond/overskudd Sak nr. 5/15 Høringsuttalelse - NOU 2014:14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg Eventuelt Steinkjer 17. mars 2015 Kristoffer Forfang Fagskolekoordinator 1

2 Saksframlegg for fagskolestyret Sak nr. 1/15 Godkjenning av protokoll fra møte i fagskolestyret Innstilling til vedtak Fagskolestyret har ingen merknader til protokollen. Vedlegg: Protokoll fra møte i fagskolestyret emøte% pdf Sak nr. 2/15 Orienteringssaker Innstilling til vedtak Fagskolestyret tar de framlagte saker til orientering 2.1 Fylkesrådets oppnevning av nytt varamedlem fra NHO Fylkesrådet oppnevnte i møte (sak 6/15) Ingveig Holand Wahl som nytt varamedlem for Merethe Storødegård (NHO Trøndelag) i styret for fagskolene i Nord- Trøndelag for resten av styrets funksjonstid, dvs. resten av inneværende valgperiode Steinkjer fagskole orientering om framdrift i arbeidet med fagskoletilbud i forbindelse med etablering av sikkerhetssenter v/frank Christiansen (Utsatt fra forrige møte) Vedlegg 1: Notat til Fagskolestyret fra Steinkjer fagskole NOTAT til fagskolestyret, mars Frank Christiansen.docx Vedlegg 2: Oversendelsesbrev NOKUT- søknad Oversendelsesbrev til NOKUT fra Steinkjer fagskole - februar 2015.pdf 2

3 Med bakgrunn i NOU 2012:8: Ny utdanning for nye utfordringer. Helhetlig utdanningsmodell for fremtidig personell i brannvesenet, orienterte Frank Christiansen i fagskolestyretmøtet den om Steinkjer fagskoles intensjon om å sette i gang arbeid med et nasjonalt fagskoletilbud i denne sammenheng. Fagskolestyret utrykte seg positivt til at skolen tok tak i dette, og ba skolen i det videre å orientere seg om hva som tenkes andre steder. I Fagskolestyrets møte (sak nr. 21/13) ble fagskolestyret på nytt orientert om status i skolens arbeid. Det ble her spesielt vist til utspill fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som i en pressemelding anbefalte den nye brann- og beredskapsutdanningen lagt til Trondheim. Prosjektleder har imidlertid ikke registret at det er arbeid på gang når det gjelder fagskoletilbud andre steder i landet enn i Nord-Trøndelag. Fagskolestyret fattet vedtak om å videreføre prosjektet i henhold til opprinnelig intensjon. Dette har skolen fulgt opp gjennom utvikling av læreplaner og søknad om NOKUT-godkjenning for fagskoleutdanning innen Brann, beredskap og redning. Prosjektleder vil på møtet orientere Fagskolestyret om status og gi innspill på planer for videre arbeid innenfor området. 2.3 Helsefagskolen studenttall og tilskudd 2014 Vedlegg 1: Rapportering til Helsedirektoratet: Studenttall og tilskudd 2014 Nord-Trøndelag - studenttall og tilskudd 2014.xls Vedlegg 2: Tekstlig rapportering til Helsedirektoratet: Nord-Trøndelag fylkeskommune - helsefagskoleutdanning 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune - tekstlig rapport helsefagskole 2014.docx 2.4 Ytre Namdal fagskole NOKUT-søknad om godkjenning av Maskinoffiser som nytt fagskoletilbud Partnerskapsavtaler med rederinæringa Vedlegg 1: Oversendelsesbrev NOKUT- søknad Oversendelsesbrev til NOKUT fra YNF - februar 2015.pdf Vedlegg 2: Partnerskapsavtaler mellom YNF og rederinæringa - pressemelding Pressemelding - partnere YN fagskole 2. mars 2015.docx 3

4 Sak nr. 3/15 Kvalitetsrapporter fra de fylkeskommunale fagskolene for 2014 Innstilling til vedtak Fagskolestyret tar de framlagte kvalitetsrapportene for 2014 fra fylkeskommunes fagskoler til orientering. Saksframstilling Vedlegg - Brev fra fylkeskommunen til fagskolene om kvalitetsrapportering 2014 Brev til fagskolene i NT - Fagskolenens kvalitetsrapport for 2014 (2).pdf - Kvalitetsrapporter fra fagskolene Stjørdal fagskole, Levanger fagskole - Steinkjer fagskole, Ytre Namdal Kvalitets- og driftsrapport 2014 Kvalitets- og driftsrapport 2014 Kvalitets- og driftsrapport 2014 fagskole, Kvalitets- og driftsrapport 2014 Sentrale føringer - lovgrunnlag og veiledninger Fagskolelovens 2, fjerde ledd fastslår at tilbydere av fagskoleutdanning skal ha tilfredsstillende interne systemer for kvalitetssikring, og at studentevalueringer skal inngå i systemene for kvalitetssikring. Dette presiseres og utdypes særlig i to forskrifter. 1. Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. februar 2010) I 5-3 (første ledd) slås det fast at Fagskoler skal ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring som sikrer kontinuerlige forbedringer og fagenes yrkesrelevans, gir tilfredsstillende dokumentasjon av kvalitetssikringsarbeidet ved institusjonen og avdekker sviktende kvalitet. 2. Fagskoletilsynsforskriften stiller i 5-1 krav til system for kvalitetssikring: Forskriften stiller krav om at for hver utdanning skal tilbyder årlig gjennomgå utdanningskvaliteten basert på den informasjonen som fremkommer gjennom 4

5 kvalitetssikringssystemet. Tilbyder skal også vurdere om utdanningene fyller kravene for godkjenning av fagskoleutdanning i lov og forskrifter. Dette skal gjøres i form av at ledelsen årlig utarbeider en rapport til styret med en overordnet vurdering av utdanningskvaliteten i utdanningene. Tilbyder skal ha en systembeskrivelse som består av de ulike elementene i kvalitetssikringssystemet og viser sammenhengen mellom disse. Beskrivelsen skal omfatte ansvarsforhold og rapporteringslinjer, og det skal fremgå hvordan den informasjonen systemet fremskaffer blir brukt til å utvikle og forbedre utdanningene. Tilbyder skal sette mål for kvaliteten i utdanningene. Kvantitativ informasjon skal indikere om målene er nådd. Det kreves også at tilbyder innhenter tilbakemeldinger om kvaliteten i utdanningene fra: a) Studenter. b) Undervisningspersonalet. c) Sensorer. d) Aktører i yrkesfeltet. I NOKUTs merknader til fagskoletilsynsforskriften presiserer det at styret er øverste ansvarlig for kvaliteten i utdanningene (jf. 3 i fagskoleloven). Om rapporten sier NOKUT at den bør inneholde - eksempler på godt kvalitetsarbeid ved fagskolen - en analyse av de kvantitative indikatorene - en oppsummering av det som har kommet frem gjennom evalueringer og andre tilbakemeldinger - en vurdering av hvilke tiltak som bør gjøres for å sikre og heve kvaliteten Det skal videre fremgå hvilke tiltak som er gjort, og eventuelle tiltak styret skal ta stilling til. Årsrapporten og hvilke tiltak som skal iverksettes i det videre kvalitetsarbeidet, skal være tilgjengelig for studenter og ansatte. Videre gir NOKUT i Veiledning til tilbydere av fagskoleutdanning utfyllende informasjon om og føringer til innholdet i rapporten. Her sies det at årsrapporten skal oppsummere og analysere den informasjon systemet frembringer. Årsrapporten bør inneholde forslag til tiltak for å utvikle kvaliteten, slik at det i påfølgende år kan gjøres rede for de tiltak som er gjennomført. Årsrapporten bør - presentere hovedfunn fra kunnskapsinnhenting siste studieår - diskutere resultatene opp mot skolens definerte kvalitetsmål: Er målene nådd? Hvor er det rom/behov for forbedring? - peke på mulige årsakssammenhenger - diskutere aktuelle tiltak for forbedring Saksbehandlers kommentarer Kvalitetssikringssystemet er fagskolestyrets redskap for å skaffe seg nødvendig kunnskap for å kunne vurdere kvaliteten i egne utdanningstilbud. Det operative ansvaret for utarbeiding av kvalitetsrapporteringen er delegert til den administrative og faglige ledelsen i samarbeid med faglige råd ved den enkelte skole, jf. fylkestingssak 09/95 Fagskolen etter forvaltningsloven. 5

6 Som de framgår av ovenstående, er regelverket omfattende og detaljert når det gjelder systemer for styring og kvalitetssikring av drift og utvikling av fagskolevirksomheten. Kvalitetsrapportene, som ledelsen i samarbeid med faglige råd ved den enkelte fagskole utarbeider for styret, vil danne grunnlaget for eventuelt tilsyn fra NOKUT. Fagskolestyret er i henhold til fagskoleloven ansvarlig tilbyder. NOKUT vurderer da om tilbyder, dvs. styret, etterlever de systemer for styring og kvalitetssikring og utvikling av drifta av fagskolevirksomheten NOKUT tidligere har godkjent. I Veiledning til tilbydere av fagskoleutdanning (12. desember 2013) gis det eksplisitte henvisninger til hva NOKUT kontrollerer. I tillegg til NOKUT-regimet er Ytre Namdal fagskole også underlagt Sjøfartsdirektoratets bestemmelser når det gjelder systembeskrivelser og krav til kvalitet i utdanningen. Oppsummering fra den enkelte fagskoles kvalitetsrapport måloppnåelse, utfordringer, planlagte tiltak og konklusjoner Alle de fylkeskommunale fagskolene har sendt inn sine kvalitetsrapporter for Rapportene har noenlunde lik utforming ut fra følgende mal: Kvantitative indikatorer - Søking og inntak - Gjennomføring - Karakterstatistikk Tilbakemeldinger om kvaliteten i utdanningene fra - Studenter - Undervisningspersonalet - Sensorer - Aktører i yrkesfeltet Konklusjon Ytre Namdal fagskole (den maritime fagskolen) fraviker dette noe grunnet Sjøfartsdirektoratets formkrav. Skolen implementerte imidlertid nytt reglement i september 2014 som bedre ivaretar NOKUTs krav og nye retningslinjer for fagskoleutdanningen. Reglementet ble vedtatt av styret Nedenfor oppsummeres fagskolenes rapportering, analyser og konklusjoner ut fra den informasjon som skolene selv frembringer i evalueringsprosessen. Stjørdal fagskole NOKUT-godkjente fagskoleutdanninger - 2-årig Teknisk fagskole: Bygg og anlegg med fordypning Bygg, Anlegg og Bergteknikk. Teknikk og industriell produksjon med fordypningene Maskinteknisk drift, Maskinteknikk og Mekatronikk. - 1-årig: Boreriggoperatør. 6

7 Ledelsens samlede vurdering baserer seg på gjennomførings- og karakterstatistikk, studentundersøkelser samt evalueringer fra undervisningspersonalet, sensorene og eksterne interessenter (tidligere studenter og arbeidsgivere). Søkning og inntak Antall søkere i 2014 viste samme tall som for 2013, med en svak økning for deltidsstudiet. For heltidsstudiet var antall søkere med Stjørdal fagskole som 1. ønske for (126) (tallet i parentes er total antall søkere uansett ønske). Tilsvarende tall for (123). Skolens deltids-/nettilbud hadde 104 søkere fordelt på alle fordypninger i Tilsvarende søkertall for 2013 var på 100. De fleste søkerne har fagbrev. Antall søkere uten fagbrev er ikke identifisert. Antall inntatt pr 1. oktober i 2014 på skolens heltidstilbud er 30. Som for tidligere år ligger total kapasitet på 30 studenter på grunn av begrensninger i fysiske rammefaktorer. Skolen overbooker med ca. 5 studenter for å sikre oppfylling. Erfaringsmessig vil det alltid være noen som har takket ja til studieplass, men som ikke møter ved oppstart. De som faller ifra etter oppstart forlater studiet ofte før 1. oktober som er tellingsdato. For skolens deltids-/nettilbud ble det tatt inn 25 studenter fordelt på bygg, anlegg og maskinteknikk og 17 på bergteknikk ved Fauske vgs. I samarbeid med bergindustrien og direktoratet for mineralforvaltning startet skolen et avkortet studium på deltid i bergteknikk for å dekke behov for kompetanse i forhold til ny minerallov. I 2014 ble det tatt inn 30 studenter på dette studiet. Gjennomføring Skolene målsetting er over 90 % samlet for heltid og over 70 % samlet for deltid. Gjennomføringsgraden ligger under skolens målsetting. Skolen vil ha spesiell fokus på heltidsstudenters gjennomføring i 2015 og vil videre følge opp kartlegging av årsaker til frafall. Skolen vil på sikt kunne sette inn tiltak som bidrar til at en når målsettingene for gjennomføring, dvs. over 90 % samlet for heltid og over 70 % samlet for deltid. Resultat (karakterer) Karakterstatistikken viser en konsentrasjon rundt karakterene A, B og C, men hovedvekt på B og C. Det er svært lite stryk. Det registreres forskjeller mellom lokal og ekstern vurdering der oppnår et bedre resultat enn de gjør på eksamen, men forskjellen mellom lokal og ekstern vurdering viser en positiv tendens i forhold til tidligere. Studentenes samlede vurdering av utdanningen Evalueringen som gjennomføres om våren sammenfattes av avdelingsleder og gjennomgås i avdelingsmøtet. Avdelingsmøtet foreslår aktuell tiltak på bakgrunn av evalueringen. Ingen kritiske funn ble identifisert i evalueringen våren Undervisningspersonalets og sensorenes vurdering av utdanningstilbudet Tilbakemeldingene fra pedagogisk personale viser at mange er reflektert over sin egen situasjon og stadig har fokus på forbedringer i sitt arbeid med studentene. 7

8 Evalueringen fra sensorene indikerer at det faglige nivået stort sett er som forventet, til dels lavere enn forventet. Eksterne interessenters vurdering av utdanningen Tidligere studenter Tidligere studenter mener at arbeidsoppgavene de har er relevante i forhold til utdannelsen. Utbytte av fagene som har vært undervist i fagskolen er generelt bra. Det samme gjelder nivå på undervisningen, og det er identifisert svært lite behov for ekstra opplæring. Arbeidsgivere Arbeidsgivernes helhetsinntrykk (faglig dyktighet/selvstendighet/ansvar/initiativ) av tilsatt fagskoleingeniør er veldig godt. Det er identifisert svært lite behov for intern opplæring etter tilsetting. Igangsatte tiltak for å bedre kvaliteten Skolen har mye samarbeid med næringslivet i form av besøk sammen med studentene og utplassering av studenter i hovedprosjekt. Alle 2.-årsstudentene gjennomfører sitt hovedprosjekt tilknyttet en partner i næringslivet. Skolen ønsker å formalisere dette samarbeidet i større grad og har i 2014 igangsatt et prosjekt med dette som mål. Prosjektet forventes avsluttet i Måloppnåelse - ledelsens konklusjon Student- og lærerundersøkelsene gir skolens ledelse gode innspill i det videre kvalitetsarbeidet. Basert på informasjon som er innhentet i 2014 og som er beskrevet i skolens rapport vurderer ledelsen ved skole den totale kvaliteten ved Stjørdal fagskole som god med unntak av fysisk miljø, inneklima i undervisningsrom. Når det gjelder utstyr og lokaler, har ikke skolen hatt tilstrekkelig areal for å kunne drifte laboratorium de siste 10 årene. Økning i antall studenter i samme periode har ført til stort press på disponibelt areal. Skolen ser frem til å kunne ta i bruk nye lokaler fra høsten I de nye undervisningslokalene planlegges bruk av moderne digitale læremidler, blant annet digitale berøringsskjermer i kombinasjon med White Boardtavler. Problematikk omkring bruk av kritt og støv blir dermed borte. Det vil også være aktuelt å følge med på aktuelle kurstilbud også i 2015 for å dekke signaliserte behov for oppdatering i aktuelle fagområder. Ved overgang til 2014 tilfredsstiller ikke skolen 3.2 Læringsutbytte i fagskoletilsynsforskriften, som trådte i kraft den 12. desember Skolen har i 2014 ikke sluttført beskrivelse av læringsutbytte i sine planer. Dette har sammenheng med noe forsinket prosess med å endre nasjonale planer for de fylkeskommunale fagskolene. Arbeidet fortsetter, og planlegges sluttført i løpet av våren Skolen må også endre sitt reglement slik at det er i tråd med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk NKR. Krav i lov og forskrifter ut over dette er vurdert som oppfylt. Levanger fagskole NOKUT-godkjente fagskoleutdanninger - 2-årig Teknisk fagskole: Kjemi med fordypning Matteknikk (Næringsmiddelteknikk) og Prosessteknikk. - 1-årig 8

9 Helsefagskole: Psykisk helsearbeid, Helse-, aldring og aktiv omsorg, Rehabilitering, Kreftomsorg og lindrende pleie, Veiledning. Søkning og inntak Helsefagskoletilbudet ved skolen har hatt en tydelig studentøkning fra vårsemesteret skoleåret 13/14 (11 studenter) til høstsemesteret skoleåret 14/15 (37 studenter). Fagskolestyret har vedtatt at Levanger fagskole skal ha koordineringsansvaret for de offentlige helsefagskoletilbudene i Nord-Trøndelag. Det å følge opp kommunene i Nord-Trøndelag på helsefagskoleområdet og samtidig administrere helsefagsopplæring rundt omkring i fylket, er relativt ressurskrevende. Det tilrås derfor av fagskolestyret styrker Levanger fagskoles budsjett noe på dette området. Det var totalt 16 søkere på fagretning Kjemi, 3 på Matteknikk og 13 på Prosessteknikk. Nytt tilbud ble startet høsten 2014 med 13 studenter på fordypning Prosessteknikk. Søkningen til fordypning Matteknikk var for liten til at tilbudet ble igangsatt. Disse søkerne ble tilbudt plass ved Trondheim fagskole. Søknaden til fagretning Kjemi har rent generelt vært lav over lengre tid, så det må vurderes om det i det videre bør inngås et permanent samarbeid med Sør-Trøndelag om dette tilbudet. Gjennomføring Ingen avlagte eksamener i fagretning Kjemi i løpet av Antall som har gjennomført med vitnemål i 2014: Kreftomsorg og lindrende pleie 11 studenter Resultat (karakterer) Statistikken for helsefagskolestudentene (høsten 2014) viser et godt karakterresultat (B og C). For fagretning Kjemi er det ikke avlagt eksamener i Studentenes samlede vurdering av utdanningen Studentevalueringen viser at studentene samlet sett er svært fornøyd med utdanningen. Tiltak som er foreslått ut fra studentetens ønsker er: - Videreutvikle samarbeidet med praksisplasser, oppfølging og veiledning av studenter. - Tilbud om dataopplæring ved skolestart. Undervisningspersonalets og sensorenes vurdering av utdanningstilbudet Evaluering fra undervisningspersonalet er gjennomført etter avsluttet undervisning i faget/eksamen. Evalueringen ble oppsummert av faglig leder og gjennomgått i møte med faglærerne. Resultatet av evalueringen kan oppsummeres slik: - Gjennomføringen av den teoretiske opplæringen har foregått etter planen. For praksisdelen har det vært endringer i oppfølginga pga geografiske avstander. I stedet for besøk på praksisplassen har det vært telefonisk veiledning. - Fagskoleutdanningen er organisert med samlingsbasert undervisning. Få og intense skoledager. - Studentene får informasjon om planer og mål i starten av hver modul. - Fokus på praksisgjennomføring neste skoleår 9

10 Sensors vurderer utdanningstilbudet ved Levanger fagskole slik: - Eksamensoppgavenes vanskelighetsgrad: Passe - Besvarelse fra eksamenskandidatene: Lavere enn forventet. - Samsvar med 2.sensor: Godt samsvar - Vurderingskriteriene på eksamen: Klare vurderingskriterier. - Sensors samlede vurdering av studietilbudet, på en skal a fra 1 til 6: 4-5 i gjennomsnitt. Eksterne interessenters vurdering av utdanningen Fire studenter fra tidligere fordypning ble kontaktet året etter de avsluttet sitt studium. Oppsummering av svarene gir: - Faglig utbytte 1 år etter utdanning: svært bra, gjennomsnittstall 5,7 - Undervisningsopplegg: meget bra, gjennomsnittstall 5,6 - Arbeidsoppgaver i dag relevant i forhold til utdanning: ja. Igangsatte tiltak for å bedre kvaliteten Skolen har partnerskapsavtaler med Helse Nord-Trøndelag og aktuelle kommuner, og har et nært samarbeid med aktuelle praksisplasser for fagskolestudentene. Skolen tilbyr veilederkurs for praksisveiledere hver høst. Faglærere har kontakt med aktuelle ledere og veiledere i praksis og tilbyr veiledningssamtaler når de besøker studentene i praksis. Skolen tilbyr sine faglærere oppdatering innen sitt fagområde ved at de kan søke om å få tildelt stipendmidler til å videreutvikle sin kompetanse. Levanger fagskole benytter i noen grad sensorer fra fagområdene på Høgskolen i Nord-Trøndelag innen helsefag samt Helse Nord-Trøndelag som sensorer ved eksamen i fordypningsmoduler innen helsefag. Måloppnåelse - ledelsens konklusjon Basert på informasjon som er innhentet i 2014 og som er beskrevet i denne rapporten vurderes den totale kvaliteten ved Levanger fagskole som meget god. Dokumenterte tilbakemeldinger gjennom kvalitetssystemet, og gjennomføringsgraden på 100 % (kreftomsorg), vurderes som gode indikatorer på kvaliteten. Steinkjer fagskole NOKUT-godkjente fagskoleutdanninger 2-årig Teknisk fagskole: Elektro, fordypning elkraft Søkning og inntak 105 søkere til tilbudet samlet for Steinkjer og Hadsel, - det samme som tidligere år, Antall inntatt i 2014 (som har takket ja til studieplass) er totalt 50 for skolene samlet, - fordelt med 25 studenter på hver skole. Ut fra målet om 50 studenter (oppfyllingsgrad) så nådde skolene målsettingen på 100% oppfyllingsgrad. Skolens målsetting om at alle studentene skal ha bakgrunn som fagutdannet med fagbrev ble oppnådd, - alle inntatte søkere hadde fagbrev ved oppstart. På grunn av at alle har fagbrev og er i jobb, så oppfyller skolen også målsettingen om praksis etter fagbrev. 10

11 Gjennomføring Steinkjer og Hadsel fagskole samarbeider meget nært om tilbudet innen elektrofordypning elkraft. Dette tilbudet er nettbasert med tillegg av faste samlinger. Her er nettplattformen TF-nett utviklet for å gi utfyllende informasjon til studenter og andre interessenter. Undervisningen foregår på undervisningsplattformen It`s learning. Studiet er desentralisert og fordeler seg over 3 år. Våren 2014 gikk 41 studenter opp til prosjekteksamen og alle besto denne. En av studenter fikk ikke vitnemål da han ikke hadde bestått i en enkeltmodul. Disse var studenter som startet 2011 og ut fra at 54 møtte opp så har totalt frafall for dette årskullet vært 13 studenter (24%). Her kan nevnes at noen av disse studentene har valgt å bruke lengre tid på studiet. I skolens KS-system er det satt en målsetting på 100 % gjennomstrømning. Dette målet er (naturligvis) ikke nådd, men skolen setter likevel målet så høyt for å ha noe å strekke seg etter. Frafallsprosenten kan i utgangspunktet se høy ut, men etter som det største frafallet er i løpet av første år, så mener skolen, sammenlignet med andre tilbydere av desentralisert/nettbasert utdanning, at dette er akseptabelt. Skolen ser på oppstartfasen som den viktigste for å lykkes som nettbasert/samlingsbasert student. Derfor gjennomføres egne oppstartrutiner, der skolen ringer opp alle studenter i forkant før samling for å kartlegge om nødvendig informasjon om studiet var mottatt. Videre gjennomføres også et lite prosjekt umiddelbart etter oppstart for tidlig å komme i gang med studiet. Resultat (karakterer) I KS systemet har Steinkjer fagskole en målsetting på et karaktersnitt på C etter hvert studieår og etter endt studium. Jevnt over oppfyller skolen denne målsettingen, men karakterene går noe ned i fag som trekkes ut til eksamen. Skolen mener at studentene har for liten erfaring med å arbeide under tidspress, og de klarer derfor ikke å prestere på tilsvarende måte som de gjør under studieåret. Fra 2014 er det innført emnekarakterer i stedet for modulkarakterer. I KS systemet har skolen en målsetting på et karaktersnitt på C etter hvert studieår og etter endt studium. Jevnt over oppfyller skolen denne målsettingen, men ser at karakterene går noe ned i fag som trekkes ut til eksamen. Skolen mener at studentene har for liten erfaring med å arbeide under tidspress, og de klarer derfor ikke å prestere på tilsvarende måte som de gjør under studieåret. Skolen satte i 2013 i gang med på gjennomføre noen prøver underveis, slik at studentene får litt mer øving i å løse oppgaver under tidspress. Dette er videreført i Studentenes samlede vurdering av utdanningen Alle faglærere gjennomfører en underveisvurdering i hvert fag pluss en avsluttende vurdering. Hver vår gjennomfører skolen en felles evaluering for alle klasser/studenter. Skolen gjennomfører evalueringen elektronisk på It`s learning og oppsummering/sammenfatning gjennomgås på lærersamling som gjennomføres i mai/juni hvert år. Hver faglærer bruker evalueringen i sitt fag til å justere undervisningen. Den generelle vurderingen brukes til å justere samarbeid mellom fag, framdrift, planarbeid osv. Etter fellesmøtet med lærere foreslås aktuell tiltak på bakgrunn av evalueringen. 11

12 Skolens KS-systemet har beskrevet 4 evalueringsmetoder for studentenes vurdering av utdanningstilbudet: - Studentenes evaluering av fag etter hvert semester - Studentenes evaluering av studietilbudet etter 1. skoleår - Studentenes evaluering av studietilbudet etter 2. skoleår - Studentenes evaluering av studietilbudet etter endt studium Alle disse evalueringene måler ut fra en skala fra 1 til 5 og hvor 5 er best. Skolens målsettingen er å få et gjennomsnitt på 3 eller bedre. Resultatene på alle evalueringene viser at skolen når denne målsettingen. Ved gjennomgang av studentresultatene trekke skolen ut viktige momenter, og ut fra disse vedtas tiltaksplan. Undervisningspersonalets og sensorenes vurdering av utdanningstilbudet Det ble foretatt en evaluering blant undervisningspersonalet som er fast tilknyttet fagskolen etter avslutning av forrige skoleår Også her har vi brukt samme skala og målsetting som for studentevalueringen, og resultatene viser klart at skolen når målsettingen. Tilsvarende undersøkelse er gjennomført blant sensorene. Tilbakemelding fra sensorer gir skolen indikasjoner på om eksamensoppgaver er i samsvar med læreplaner og om nivået i oppgavene er tilstrekkelig. Ut fra de tilbakemeldinger som er gitt mener sensorene at dette er ivaretatt. Skolen har i gjennomsnitt bedre enn 3 på en skala fra 1-5. Eksterne interessenters vurdering av utdanningen Skolen innhenter tilbakemelding/evaluering fra studenter året etter avsluttet fagskole og studentenes arbeidsgivere. Tidligere studenter Skolen har utfordring med å få svar på de evalueringer som sendes ut og svarprosenten er lav. Likevel mer skolen å kunne trekke den konklusjon at studentene er fornøyd med utdanningstilbudet. Målsettingen er en skåre på 3 eller bedre og evalueringen viser at skolen når dette målet. Arbeidsgivere Også her har skolen utfordring med å få tilstrekkelig tilbakemelding, Skolen ser at det fortsatt må jobbes med å få til et bedre system for tilbakemeldinger fra eksterne interessenter, og vurderer å gå over til elektroniske skjemaer. Spørsmålet som stilles er: Har studentene som kommer fra fagskolen relevant kompetanse i forhold til jobbene de skal utføre? Også her skal det besvares i en skala fra 1-5 hvor 1 er lavest skår og 5 er høyeste, og skolens målsetting er et snitt på 3 eller bedre. På de tilbakemeldinger skolen har fått, er målet nådd med god margin. Skolen har i tillegg hatt direkte møte med NELFO, som har gitt tilbakemelding om at kunnskapsnivået på studentene er tilstrekkelig. Igangsatte tiltak for å bedre kvaliteten Oppstartrutiner: Skolen ringer opp alle studenter i forkant før samling for å kartlegge om nødvendig informasjon om studiet var mottatt. Videre gjennomføres også et lite prosjekt umiddelbart etter oppstart for tidlig å komme i gang med studiet 12

13 Skolen satte i 2013 i gang med på gjennomføre noen prøver underveis i skoleåret, slik at studentene får litt mer øving i å løse oppgaver under tidspress. Dette er videreført i Måloppnåelse og konklusjon Å forbedre og utvikle skolens kvalitetsrutiner er en prioritert arbeidsoppgave for Steinkjer fagskole. I rutiner som inngår henter skolen inn tilbakemeldinger fra studenter, lærere og eksterne interessenter. Ut fra tilbakemeldinger som fremkommer iverksettes korrigerende tiltak. Skolens mål om å ha 50 studenter pr. 1. oktober er oppnådd. Alle studenter har bakgrunn som fagutdannet med fagbrev, skolen har derfor nådd målsettingen på dette området. På grunn av at alle har fagbrev og er i jobb, så oppfyller også skolen målsettingen om praksis etter fagbrev. I KS systemet har skolen en målsetting om et karaktersnitt på C etter hvert studieår og etter endt studium. Jevnt over oppfyller skolen denne målsettingen, men karakterene går noe ned i fag som trekkes ut til eksamen. De ulike evalueringene måles på en skala fra 1 til 5 og hvor 5 er best. Skolens målsetting er å få et gjennomsnitt på 3 eller bedre. Resultatene på alle evalueringene viser at skolen når denne målsettingen. Resultatene varierer noe fra student til student, og ved gjennomgang av disse har vi forsøkt å trekke ut viktige momenter. Ut fra disse fastsetter skolen sin tiltaksplan. Ytre Namdal fagskole NOKUT-godkjente fagskoletilbud maritim fagretning (1+1 år): Dekksoffiser Periodiske evalueringer Periodiske evalueringer ble foretatt i mars, august og desember Kort oppsummert er årsrapporten (denne) en summering av de forskjellige periodiske evalueringene. På periodiske evalueringene (som ble innført forrige år) deltar også lærerne. Periodisk evaluering er en systematisk gjennomgang av skolen for en periode. Tidligere gjennomganger og resultat fra disse Skolen ble i oktober/november 2013 DVV ISO sertifisert, samt MET sertifisert. YNF ble fulgt opp med DNV audit i 2014 og den gikk godt. Styret vedtok i november 2013 at skolen skal jobbe opp mot NOKUT godkjennelse. YNF er godt i gang med forberedelser mot maskinoffisersutdannelse. Søknad er sendt. Alle lærerne er kurset opp og skolen møter i dag alle kravene som var planlagt med hensyn til kompetanseheving. Noe mer kursing/opplæring i IKT ønskes. Flere nye prosedyrer innført i løpet av forrige år. 13

14 Skolen implementerte nytt reglement i september 2014 som bedre ivaretar NOKUTs krav og nye retningslinjer for fagskoleutdanningen. Reglementet ble vedtatt av styret Målbare mål - kvalitetsmål for året Færre drop outs, flere som består eksamen. Antall stryk har gått opp. Målet er å redusere strykprosenten gjennom å ha enda større fokus på studenter som ligger dårlig an. Ny vurdering vil bli gjort i Når det gjelder «drop outs», var det ingen dette året. Noen studenter sluttet, men det var for å begynne andre året på skoler nærmere sin hjemkommune / familie. YNF besluttet uansett å fortsette med en målsetting om å unngå «drop outs». Årlig internrevisjon Foretatt av DBSC. En kommentar og en observasjon. Alt ble rettet og lukket. Revisjonsplan fremover i tid oppdatert. Faste årlige internrevisjoner planlegges i september. Prior årlig audit DNV. Eksterne revisjoner Revisjon med DNV-GL dato Årlig audit. Alle avvik er lukket, skolen er fortsatt sertifisert MET og ISO Ikke noe dramatisk avdekket. Avvikssystemet YNF gikk forrige år aktivt inn for opplæring I bruk av avvikssystemet. Dette bærer i dag frukter. Det kommer i dag oftere inn avvik fra studenter. Dette oppmuntrer vi til. Ingen avvik har så langt vært av alvorlig karakter. Alle avvik blir behandlet og lukket fortløpende. På serveren er det eget system. Alle avvik behandles digitalt. Inntakskrav Inntakskravene er i henhold til nasjonal standard og YNF forholder seg til disse. Klassestørrelser innenfor teoretisk undervisning og praktiske øvelser I klasse på 12 studenter på ledelsesnivå nautisk (kapasitet 28) I klasse på 12 studenter på operativt nivå, nautisk (kapasitet 18) Praktiske øvelser: Skolen har brosimulator med 16 studentplasser. Lærer-/instruktørkvalifikasjoner En ny lærer i matematikk, fysikk og økonomi er ansatt. Han skal starte på PPUutdannelse i høst. Foruten dette har alle lærere minimum PPU i dag. Behovet for etterutdanning/kursing blir kartlagt i arbeidstidssamtaler/ medarbeidersamtaler og oppdatert i kompetansematrise. Omfattende kursing av lærer i fjor. (Ref. kompetansematrise) Undervisningshjelpemidler, utstyr og tilbud Tilfredsstillende situasjon. Noen mindre investeringer ble gjort (kart, IMO publikasjoner og oppgraderinger av noen PCer) Sporbarhet av aktiviteter og dokumenter Skolen bruker administrative verktøy som Agresso, 360, Extens, og delvis It s Learning. Egen lokal server for interne dokumenter som er bygget opp med KS 14

15 systemet etter skjemabank og registreringer. Eksterne dokumenter, samt dokumenter med taushetsplikt (personopplysninger) blir lagret på sentral server (360) Krav i STCW konvensjonen Alle kravene blir etterlevd. Skolen er omstilt etter Manila-konvensjonen og de krav/endringer som kom i etterkant av denne. Studentenes samlede vurdering av utdanningen Studentene evaluerte undervisningen våren Snittet på undervisning, tempo, oppgaver, måte å være på i klasserommet m.m. ligger i overkant av 5 på en skala fra 1 til 6. Studentenes underveisvurdering av undervisningen avdekket ingen spesielle eller dramatiske forhold. Noen studenter ønsker mulighet for private timer, noen synes tempoet kan være litt for høyt. Noen studenter ønsker mere timer undervisning i enkelte emner uten at emnene spesifiseres. Mobbing ble nevnt av en person, og skolen presiserer at mobbing ikke aksepteres i noen form på YNF. Noe uro i klassene registreres, spesielt D4 klassen. En sak for fremtiden blir om hvor vidt studentene ønsker å delta mer i arbeidet med planer og arbeidsmetoder. Dette vil i hovedsak bli tatt opp med tillitsvalgtapparatet. Undervisningspersonalets og sensorenes vurdering av utdanningstilbudet Medarbeidersamtalene avdekket ingen spesielle forhold. En lærer ønsker å kunne begynne på høyere utdannelse ved universitetet i Bodø. Sensorene var stort sett tilfreds med årets eksamener. Noen enkelt kommentarer til innhold og balanseforhold i de enkelte tema. Eksterne interessenters vurdering av utdanningen Tidligere studenter Tidligere studenter sier at de skulle ønske det var mer av følgende tema i undervisningen: BRM, Kystseilas, Økonomi og ledelse, Engelske kommandoer, Meteorologi, ISPS. Samarbeid med næringslivet YNF har egne signerte kontrakter med Sikkerhetssenteret når det gjelder leie av lokaler og egne avtaler om kjøp av sikkerhetskurs. Sikkerhetssenteret leier kontor av YNF. Sikkerhetssenteret leier også av og til pedagoger fra YNF. Videregående leier fast fagpedagog noen timer fra YNF. Dette gjelder maritim kompetanse. Ellers leier videregående timer av YNF etter behov. Blå konferanse ble arrangert Torghatten trafikkselskap hadde foredrag om behovet for maskinoffiserer i fremtiden. Behovet var kritisk. Foredraget var en direkte bestilling til YNF. YNF leide ut lærere til pilotkurs I D5A. Vi fikk meget gode tilbakemeldinger på våre lærere, men har ikke hørt noe mer om hvordan situasjonen er I forhold til D5A og videre kursing. YNF har jevnlig hatt kontakt med oppdrettsnæringen når det gjelder etterutdanning for dem. YNF tilbyr kurs I D5L etter behov til næringen. Igangsatte tiltak for å bedre kvaliteten Videre jobbing opp mot NKUT-søknad - maskinoffiser. 15

16 Jobbing opp mot Hint i forbindelse med videreutdanning av skolens studenter. Administrativ leder ønsker fortsatt å ha fokus på prosedyrebygging i hele organisasjonen. Måloppnåelse og konklusjoner Ingen ting av alvorlig karakter ble avdekket igjennom de periodiske evalueringene i Stort sett ble små tiltak iverksatt i forhold til den daglige drift. Alle krav i STCWkonvensjonen blir etterlevd. Skolen er omstilt etter Manila- konvensjonen og de krav/endringer som kom i etterkant av denne. Kvaliteten på undervisningen vurderes som meget god av studentene - i overkant av 5 på en skala fra 1 til 6. Ingen spesielle eller dramatiske forhold ble avdekket i studentundersøkelsen, bortsett fra at mobbing ble nevnt av en person. Dette har skolen tatt tak i, - skolen presiserer at mobbing ikke aksepteres i noen form på YNF. Noe uro i klassene registreres. Spørsmålet om studentene i fremtiden ønsker å delta mer i arbeidet med planer og arbeidsmetoder, vil i hovedsak bli tatt opp med tillitsvalgtapparatet. Skolen har fortsatt et mål om at flere studenter gjennomfører og består. Personal-/medarbeidersamtalene avdekket ingen spesielle forhold. Sensorene var stort sett tilfreds med årets eksamener. Vurdering av fagskolenes kvalitetsrapporter oppsummering av sentrale tiltaksområder Ut fra forliggende rapportering, konkluderes det med at kvaliteten i de fylkeskommunale fagskolene i Nord-Trøndelag generelt sett er meget god. Det er fortsatt behov for å utvikle og oppgradere det kvalitative innholdet i styringsdokumenter og kvalitetssystemer (jf. krav om læringsutbyttebeskrivelser). Samtidig må det arbeides med forenkling og ensretting av rapporteringssystemet og ikke minst en effektivisering gjennom profesjonalisering av de som har det operativt ansvaret for dette, dvs. fagskolenes administrative og faglige ledelse. Det er viktig at skolenes arbeid med kvalitetskontroll og kvalitetsutvikling gis høg prioritering. NOKUTs Veiledning til tilbydere av fagskoleutdanning (Om kravene i 3-1 (1) og kapittel 5 i fagskoletilsynsforskriften) vil være et sentralt dokument til støtte for fagskolenes ledelse i dette arbeidet. Ut fra studentundersøkelsene virker det som om kvaliteten på opplæringen i de fylkeskommunale fagskolene i Nord-Trøndelag i det store og hele er svært bra, og på skolene arbeides det kontinuerlig for å utvikle kvalitetssystemene både når det gjelder form, innhold og implementering. Skolene bør innledningsvis gi en kort oppsummering om hvordan identifiserte avvik og negative trender i forrige kvalitetsrapport er blitt fulgt opp ved den enkelte fagskole og om (ev. hvordan) dette har virket. Analysedelen samt vurderinger av effekten av allerede igangsatte/gjennomførte tiltak bør derfor gis større plass i rapporteringa. 16

17 Skolene gir imidlertid tydelige tilbakemeldinger om tiltak som er besluttet/vurderes igangsatt i forhold identifiserte forbedrings- og utviklingsområder. Skolenes hovedutfordring med foreslåtte tiltak listes opp nedenfor. Stjørdal fagskole: Skolen rapporterer at kvaliteten ved Stjørdal fagskole er god, med unntak av fysisk miljø, inneklima i undervisningsrom. Skolen har ikke hatt tilstrekkelig areal for å kunne drifte laboratorium de siste 10 årene. Økning i antall studenter i samme periode har ført til stort press på disponibelt areal. Tiltak: Skolen tar i bruk nye lokaler fra høsten Skolen tilfredsstiller ikke kravet i 3.2 i fagskoletilsynsforskriften om læringsutbyttebeskrivelser. Skolen har i 2014 ikke sluttført beskrivelse av læringsutbytte i sine planer jf. Nasjonalt kvalifikasjons-rammeverk for livslang læring. Dette har sammenheng med noe forsinket prosess med å endre nasjonale planer for de fylkeskommunale fagskolene. Skolen må også endre sitt reglement slik at det er i tråd med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk NKR. Tiltak: Planarbeidet fortsetter og forutsettes sluttført i løpet av våren Levanger fagskole Skolen rapporterer den totale kvaliteten som meget god. Det registreres at Helsedirektoratets rammer for helsefagskoleutdanningene er for knappe, særlig sett i forhold til at Levanger fagskole.er tillag et koordineringsansvar for slike utdanninger for hele fylke. Tiltak: Det tilrås at skolen gis et tilskudd for dekning av ekstra kostnader knyttet til det pålagte fylkesomspennende koordineringsansvaret for helsefagskolen. Det har en del år vært svært liten søkning til fagretning Kjemi særlig fordypningen Matteknikk. Dette skaper utfordringer i forhold utviklingen av kompetanse og å kunne holde på fagpersonell. Tiltak: Det søkes nærmere samarbeid med Sør-Trøndelag om kjemi-tilbudet. Steinkjer fagskole Resultatene på alle evalueringene viser at skolen når kvalitetsmålene. Skolen melder om en del stryk til eksamen. Skolen mener at dette skyldes at studentene har for liten erfaring med å arbeide under tidspress. Tiltak: Skolen vil gjennomføre noen prøver underveis i skoleåret, slik at studenten får litt mer øving i å løse oppgaver under tidspress. Skolen ser på oppstartfasen som den viktigste for å lykkes som nettbasert/ samlingsbasert student. Her er det lett for at en del av studentene vil kunne falle fra. Tiltak: Skolen gjennomfører egne oppstartrutiner, der skolen ringer opp alle studenter i forkant før samling for å kartlegge om nødvendig informasjon om studiet var mottatt. 17

18 Videre gjennomføres også et lite prosjekt umiddelbart etter oppstart for tidlig å komme i gang med studiet. Ytre Namdal fagskole Alle avvik er lukket når det gjelder eksterne revisjoner. Skolen er fortsatt sertifisert MET og ISO Alle kravene i STCW konvensjonen blir etterlevd. Skolen er omstilt etter Manila-konvensjonen og de krav/endringer som kom i etterkant av denne. Administrativ leder ønsker fortsatt å ha fokus på prosedyrebygging i hele organisasjonen. Rapporteringsgrunnlaget for øvrig indikerer god kvalitet i opplæringen, men antall stryk har økt noe. Tiltak: Redusere strykprosenten gjennom å ha enda større fokus på studenter som ligger dårlig an. Det er meldt ett enkelttilfelle av mobbing samt at det registreres noe uro i klassene. Tiltak: Skolen jobber med dette i hht KS-manualen Skolen har relativt få studenter. Tiltak: Skolen arbeider videre med å få satt i gang nytt tilbud Maskinoffiser Kvalitetsutvikling gjennom samarbeid over fylkesgrensene Alle de fylkeskommunale fagskolene i Nord-Trøndelag kan betegnes som små med få studenter på hver enhet, - fra rundt 170 (Stjørdal FS) til ca. 20 (Ytre Namdal FS). Sett i forhold til NOU 2014:14, som blant annet viser til at det er en anerkjent kobling mellom robuste fagmiljøer (dvs. større fagmiljøer) og bedre utdanningskvalitet, vil organiseringen av fagskoleutdanningen internt i fylket ev. i samarbeid med andre fylker, være et sentralt tema i det videre utviklingsarbeidet. Konkrete samarbeidsprosjekter med både Sør-Trøndelag og Nordland som allerede er i gang, kan danne utgangspunkt for overordnede samarbeidsrelasjoner rettet mot organisering og kvalitetsutvikling av fagskolesektoren i disse fylkene. 18

19 Sak nr. 4/14 Årsregnskap Disponering av fond/overskudd Innstilling til vedtak Årsregnskapet i 2014 for fagskolen (sektor 4) viser et mindreforbruk på 3,02 millioner. 2,06 millioner av dette er hos fagskolen felles. 1 million av mindreforbruket til fagskolen felles er en budsjettert fondsavsetning til fagskolefondet. Forutsatt at fylkeskommunen har et regnskapsmessig overskudd i regnskapene for 2014, og overskudd på fylkestingets budsjettområde, (jamfør FT-sak 75/13), foreslås følgende gjenbevilgning/tilleggsbevilgning til 2015: 1. Stjørdal fagskole får en tilleggsbevilgning på kr kr, til innredning av nye lokaler for fagskolen i 3. etasje i Stjørdalshallen. Beløpet dekkes av mindreforbruket på Fagskolen felles. 2. Levanger fagskole får en tilleggsbevilgning på kr til inndekning av ekstra utgifter til helsefagutdanning knyttet til det pålagte fylkesomspennende drifts- og koordineringsansvaret for helsefagskolen. Beløpet dekkes av mindreforbruket på Fagskolen felles. 3. Resterende mindreforbruk på kr. 1,41 millioner, for Fagskolen felles, settes av på fond for blant annet å møte nye fagskoletilbud og/eller elevtallendringer før statstilskudd kommer. 4. Virksomhetenes mindreforbruk gjenbevilges til 2015 til bruk i virksomhetene. Saksframstilling Samlet sett gikk fagskolen i 2014 med et mindreforbruk på 3,02 millioner kroner. Forutsatt at fylkeskommunen har et regnskapsmessig overskudd i regnskapet for 2013, og overskudd på fylkestingets budsjettområde, gjenbevilges dette til I vedtak i FT-sak 75/13 Årsbudsjett 2014 og økonomiplan , pkt. 5 (side 3) står følgende: «Dersom fylkeskommunen har et overskudd i regnskapet for 2014, og overskudd på fylkestingets fellesinntekter, gjenbevilges i budsjettet for 2015, sektorenes netto besparelser og netto overskridelser i forhold til budsjett for Har fylkeskommunen et underskudd i regnskapet for 2014, eller underskudd på fylkestingets budsjettområde, så behandles gjenbevilgninger som en del av årsoppgjøret. Virksomhetene kan velge å avsette gjenbevilgningen til fond og disponere denne senere.» Bakgrunn for tilleggsbevilgning (1) Stjørdal fagskole flytter til nye lokaler i 3. etasje i Stjørdalshallen fra høsten De nye lokalene, som i dag står uinnredet, skal i henhold til planen stå ferdig 15. juni. 19

20 I nye lokaler blir det behov for innredning med møbler og teknisk utstyr. Det har vært noe uklart hva som dekkes av byggeprosjektet av nødvendig utstyr som prosjektører, tavler og annet løst og fast inventar. Etter dialog med fylkeskommunen sin prosjektleder har det etter hvert blitt klart at skolen selv må dekke det meste av dette. Skolen ønsker å være oppdatert på teknisk opplæringsutstyr og planlegger bruk av moderne berøringsskjermer i alle undervisningsrom. Dette er det innhentet pristilbud på fra leverandør. Det er kalkulert kostnad 1,1 millioner kr for alt nødvendig utstyr som ikke dekkes av byggeprosjektet. For å få en helhet og trivsel i de nye lokalene mener skolen at det er riktig å bruke midler på oppgradering og ny innredning, men har ikke dekning for den totale kostnaden for dette innenfor eget driftsbudsjett. Skolen har satt av noe midler fra tidligere år som planlegges brukt. Skolen søker herved om at styret bevilger de resterende midlene, kr slik at planlagt utstyr og innredning kan anskaffes og tas i bruk ved innflytting sommer/høst Bakgrunn for tilleggsbevilgning (2) Helsefagskolen ved Levanger Fagskole har en meget stram økonomi for 2015 og hadde et merforbruk i Helsefagutdanningen hadde en betydelig merutgift i forhold til gjennomføring av Kreftomsorg I Rørvik de forrige tre semester med fly og hotellutgifter til lærere ved alle samlinger. Studiet ble avsluttet høst Dette studiet ble flyttet til Rørvik da 11 studenter ble tatt inn fra Rørvik og omegn. Studiet har 100 % gjennomføring og tilbakemelding fra studentene er at den gode gjennomføringen skyldes samlinger og tett kontakt med lærer. Flyttingen medførte store ekstrakostnader med fly og transport, hotellovernatting, diett og kjøring til praksisoppfølging. Levanger fagskole ble i fylkestingssak nr. 09/95 (Fagskolen etter forvaltningsreformen) tillagt et fylkesomspennende drifts- og koordineringsansvar av fagskoletilbudene innenfor helse og sosialfag. Det er tidligere ikke gitt økonomisk kompensasjon til inndekning av ekstra utgifter knyttet til dette drifts- og koordineringsansvaret. Levanger fagskole søker på bakgrunn av dette om ,- kr i ekstra driftstilskudd for året Fagskolen felles Fagskolen felles har i 2014 et mindreforbruk på 2 mill. kr. Dette har sammenheng med langtidsfravær hos sekretariat Fagskolen felles, med redusert lønnsutgift og sykelønnsrefusjoner som resultat. Det er dratt inn midler fra Stjørdal og Vikna fagskoler (til sammen 0,88 millioner). Inndragning og inndekning av underskudd på Sikkerhetssenteret i Rørvik med 0,720 gir en netto på 0,16 mill. 1 million av mindreforbruket skyldes avsetning til fagskolefondet (planlagt avsetning). Stjørdal fagskole Stjørdal fagskole hadde et mindreforbruk på 0,4 mill. kr i Det er fremkommet som følge av nøktern drift og dette mindreforbruket er meldt i tidligere driftsrapporter. Stjørdal fagskole tar sikte på å bruke gjenbevilget mindreforbruk til utstyr og innredning til nye lokaler i Stjørdalshallen. 20

21 Levanger fagskole Levanger fagskole hadde et resultat tilnærmet i balanse i Kjemilinjen hadde et mindreforbruk på 0,15 mill. kr. Fagskolen helsefag hadde et merforbruk på 0,1 millioner kr. Dette gir et mindreforbruk på 0,05 mill. kr. Steinkjer fagskole Steinkjer fagskole hadde et mindreforbruk på 0,2 millioner kr i Dette skyldes i hovedsak ikke benyttede utstyrsmidler til Velferdsteknologi. Bruk av midlene forutsetter noen bygningsmessige tilpasninger. Skolen har en drøfting med eiendomsavdelingen om disse endringene. Ytre Namdal fagskole Ytre Namdal fagskole hadde i 2014 et mindreforbruk på 0,3 millioner kr. Selve den tekniske fagskolen hadde et mindreforbruk på 1 million kr. På ansvaret for Sikkerhetssenteret er det et gjenstående overforbruk på 0,7 millioner kr som er knyttet til oppgjøret med Sikkerhetssenteret AS. Inndekning av beløpet må handteres i løpet av

22 Sak nr. 5/2015 NOU 2014:14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg Høringsuttalelse fra Fagskolestyret i Nord-Trøndelag Innstilling til vedtak Høringssvar fra styret for de fylkeskommunale fagskolene i Nord-Trøndelag 1. Fagskoleutvalget avga 15. desember 2015 NOU 2014:14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg. Utvalget foreslår 49 tiltak for å styrke fagskolens status, kvalitet, kobling til arbeidslivets kompetansebehov og samspillet med høyere utdanning. 2. Fagskolestyret støtter ikke følgende forslag til tiltak: - innføring av tilleggspoeng for minimum ett års fagskoleutdanning Fagskolestyret mener at det må innføres studiepoeng for å oppnå «sømløse» overganger i opplæringssektoren på tertiærnivå. - at to års fagskoleutdanning skal gi graden fagskolekandidat. Fagskolestyret er kritisk til utvalgets forslag om at to års fagskoleutdanning skal gi graden fagskolekandidat, da kandidatbegrepet kan virke som at man ikke er ferdig utdannet. - overføring av eierskap fra fylkeskommunen til staten. Fagskolestyret mener at dette må underkastes en helhetlig vurdering i lys av kommune- og regionreformen. Å fjerne denne oppgaven fra fylkeskommunene og overføre den til staten, vil ikke gi noen garanti for at fagskolesektoren får et nytt løft. - at alle offentlige fagskoler skal ha flertall av ekstern representasjon i styrene. Fagskolestyret mener at det må være opp til skoleeier å bestemme optimal styresammensetting. 3. Fagskolestyret støtter de øvrige forslagene i NOU 2014:14. Myndighetene anbefales spesielt å prioritere følgende tiltak: - Lov- og regelverksendringer med sikte på å innføre institusjonsakkreditering etter bestemte kriterier for fagskolene. - Styrking av studentenes rettigheter, herunder vurdere å innføre rett og plikt til medlemskap for fagskoler i studentskipnader. 22

23 - Styrking av kompetansen for rådgivningstjenestene når det gjelder fagskole. Dette må skje i samarbeid med skoleeierne - At staten tilfører fagskolesektoren nye friske midler gjennom en finansieringsordning som gir reell kostnadsdekning. Ordningen bør bestå av tre hovedelementer: grunnbevilgning, resultatbasert bevilgning og utviklingsmidler. - At staten initierer en prosess som legger til rette- og motiverer for å redusere antall fagskoler for å skape robuste fagmiljøer og styrker kvaliteten. Fagskolestyret presiserer at dette må gjøres etter en grundig utredning og ryddig prosess som sikrer at både lokale, regionale og nasjonale kompetansebehov blir ivaretatt, og hvor arbeidslivets parter høres i prosessen. Ansvaret for slike beslutninger tilligger styret og eierne. 23

24 Saksframstilling Sammendrag Fagskolestyret avgir med dette høringsuttalelse til NOU 2014:14 Fagskolen, et attraktivt utdanningsvalg, avgitt av et utvalg (Fagskoleutvalget) som har utredet framtiden til norsk fagskoleutdanning. Fagskolestyrets høringssvar er basert på innspill fra fagskolene, NHO, LO og KS, samt en intern høringsgruppe nedsatt av fylkesopplæringssjefen. Fagskoleutvalget skulle kartlegge fagskolens status, kvalitet, kobling til arbeidslivets kompetansebehov og samspillet med høyere utdanning. Utvalget ble ledet av professor Jan Grund, og utvalgets innstilling ble overlevert statsråd Røe Isaksen den 15. desember Kunnskapsdepartementet satte høringsfristen til 25. mars Fagskoleutvalget skisserer i sin utredning fagskolens utvikling og status, og definerer innenfor rammen av sitt mandat følgende fem overordnede hovedutfordringer for norsk fagskoleutdanning hvor det er nødvendig å iverksette tiltak: 1) Fagskolens plass og status i det norske utdanningssystemet, 2) Arbeidslivets eierskap til fagskolen og fagskolens rolle i å dekke arbeidslivets kompetansebehov, 3) Kvalitet i fagskoleutdanningene, 4) Ansvar og styring av fagskolesektoren 5) Fagskolens finansielle rammebetingelser. Utvalget fremmer til sammen 49 forslag til tiltak, som spesielt retter seg mot myndighetene (staten), fagskolene og arbeidslivet. Fagskoleutvalget mener at fagskoleutdanningen er viktig for å løse samfunnets behov for kompetanse. Fagskolestyret er enig i dette og støtter derfor en rekke av de tiltakene utvalget foreslår, men tar forbehold om enkelte endringsforslag. Dette gjelder først og fremst forslaget om overføring av eierskap til staten, noe som etter fagskolestyrets mening bør avventes og ses i lys av en kommende regionreform. Fagskolestyret tar også forbehold når det gjelder utvalgets kvantifiserte forslag om reduksjon i antallet offentlige fagskoler. Fagskolestyret mener at mangfold og fleksibilitet som møter arbeidslivets behov, er en del av egenarten og kvaliteten i fagskolen. Dette er det viktig å bevare, derfor må endringer i strukturen i fagskolesektoren først og fremst understøtte fagskolens oppdrag med å møte arbeidslivets behov og være utviklingsorientert og omstillingsdyktig. Det er derfor viktig at dette gjøres etter en grundig utredning og ryddig prosess som sikrer at både lokale, regionale og nasjonale kompetansebehov blir ivaretatt, og hvor arbeidslivets parter høres i prosessen. Fagskolestyret mener at det på dette tidspunktet ikke er tilstrekkelig grunnlag for å foreslå et spesifikt antall fagskoler. Videre mener Fagskolestyret at utvalget ikke går langt nok i å tilrettelegge for sømløse overganger i opplæringssektoren ved at fagskoleutdanninger ikke gir uttelling i studiepoeng. 24

25 Referanse for saken NOU 2014:14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg Vedlegg 1. Kunnskapsdepartementets høringsbrev av Høringsbrev NOU Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg.pdf _1_1.pdf 2. Høringsuttalelser / innspill til høringsuttalelse fra LO NHO KS LO Høringssvar Fagskolene.docx Innspill fra HNO til KS - Høring - NOU høringsuttalelse til NOU 2014.docx 2014_14 _Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg_.pdf Bakgrunn Regjeringen Stoltenberg II oppnevnte ved kongelig resolusjon 23. august 2013 et utvalg (benevnes Fagskoleutvalget/utvalget videre i denne utredningen) for å utrede framtiden til norsk fagskoleutdanning. Fagskoleutvalget skulle kartlegge fagskolens status, kvalitet, kobling til arbeidslivets kompetansebehov og samspillet med høyere utdanning. Fagskoleutvalget avga sin innstilling, NOU 2014:14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg, til Kunnskapsdepartementet v/kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen den 15. desember Kunnskapsdepartementet sendte i brev av NOU 2014:14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg på høring. Kunnskapsdepartementet ber i høringsbrevet om at høringsuttalelsene organiseres etter utvalgets samlede liste over tiltak i kapittel 11.10, og at andre kommentarer kommer til slutt. Høringsuttalelsene sendes inn til departementet via regjeringens nettsider innen 25. mars Som høringsinstanser er fagskolene og fylkeskommunene sentrale. Fra Nord- Trøndelag fylkeskommune vil både skolene ved Fagskolestyret og Fylkesrådet avgi høringsuttalelse. Om fagskolesektoren Historisk utvikling Fagskolesektoren har utviklet seg fra å være en sektor med få, teknisk rettede utdanninger (den første i ) ) til en dynamisk og allsidig utdanningssektor. Før Reform 94 var teknisk fagskole en del av videregående opplæring. Ved reformen ble teknisk fagskole en påbygging til den videregående utdanningen. I og med Lov 25

26 om fagskoleutdanning av 20. juni 2003 nr. 56 ble fagskolene definert inn i en samlet sektor tertiærutdanning. Fagskolesektoren skiller seg imidlertid fra høyere utdanning på mange måter, både i antall, størrelse, fagområder, opptaksgrunnlag og studielengde. De private og offentlige fagskolene ble likestilt og det ble etablert et system for offentlig godkjenning av fagskoleutdanning (NOKUT). All fagskoleutdanning skal være godkjent av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Godkjenning krever at utdanningen tilfredsstiller nasjonale kvalitetsstandarder fastsatt i forskrift. NOKUT fikk dette ansvaret i 2004 og fører tilsyn med fagskoleutdanningen og godkjenner fagskolenes interne system for kvalitetssikring. Ved en tilføyelse i fagskoleloven ( 1 a.) av 9 januar 2009, med ikrafttredelse 1. januar 2010, ble ansvaret for fagskoleutdanning overført fra staten til fylkeskommunene. Fylkeskommunene fikk da i ansvar å sørge for at det tilbys godkjent fagskoleutdanning som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte samfunnsområder. 1) Skiensfjorden tekniske fagskole, ble startet i 1887 under navnet «Skiensfjordens Skole for Uddannelse av mekaniske Arbeidere». Formålet med denne skolen var å utdanne yngre folk som mekaniske arbeidere, samt gi dem øving i å lage hjul- og landbruksredskaper. Fagskolene i dag I dag er det rundt 110 fagskoler i Norge, om lag 60 prosent av disse er private, og over halvparten er lokalisert i det sentrale østlandsområdet (jf. figur 1). Fagskolestudentene utgjør, med i overkant av studenter, en relativt liten del av Norges samlede studentmasse. De fleste fagskolene er forholdsvis små - ca. 35 % har færre enn 40 studenter og ca. 63 % har færre enn 100 studenter. Med et samlet variert utdanningstilbud driver de fleste enten innenfor tekniske fag eller helse- og oppvekstfag (jf. figur 2). Private og offentlige fagskoler har noe ulik fagprofil. De offentlige fagskolene har en konsentrasjon rundt tekniske fag og helse- og sosialfag. Den stedbaserte undervisningen dominerer både ved offentlige og private fagskoler. I tillegg er det en rekke utdanningstilbud som gis som fleksible og nettbaserte utdanninger. 52 prosent av fagskoleutdanningene gis på deltid. Det er relativt store forskjeller i eierstrukturen for fagskolene fylkene imellom. 26

27 Figur 1: Geografisk spredning av fagskoler offentlig (røde) og private (gule) (Kilde: NSD DBH). Figur 2: Andel fagskolestudenter fordelt på fagfelt (Kilde: NSD DBH) Fylkeskommunens rolle Fylkeskommunen fikk, som nevnt ovenfor, overført ansvaret for drift og finansiering av fagskolesektoren i Staten la til grunn at hovedprinsippene i fagskoleloven skulle ligger fast ved overføring av dette ansvaret. I dette innebærer at fylkeskommunen fikk et ansvar for å sørge for at det finnes tilbud på fagskolenivå som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte samfunnsområder, og det fastslås i fagskoleloven at den enkelte fylkeskommune skal sørge for at det finnes utdanninger som tar hensyn til dette. Ved ansvarsoverføringen i 2010 kunne fylkeskommunene selv avgjøre hvorvidt fagskoletilbudene i fylket skal realiseres i egen regi eller gjennom finansiering av private tilbydere. Fra statens side ble det også uttalt at fylkeskommunene burde legge til rette gode samarbeidsordninger som tillater studentene til å velge fagskoletilbud på tvers av fylkestilhørighet. 27