Kopi til Fagskolestyrets varamedlemmer, fagskolene og fylkesadministrasjonen. Innkalling til møte i styret for de fylkeskommunale fagskolene

Transkript

1 Til Fagskolestyrets medlemmer Kopi til Fagskolestyrets varamedlemmer, fagskolene og fylkesadministrasjonen Innkalling til møte i styret for de fylkeskommunale fagskolene Dato, tid: Tirsdag 29. september, kl Sted: Fylkets Hus, Steinkjer møterom «Kammerset» Evt. forfall til møtet meldes til Kristoffer Forfang (tlf / , e-post: kristoffer.forfang@ntfk.no). Varamedlemmer vil da bli innkalt. Valg av ansatte- og studentrepresentanter I henhold til fagskoleloven 3 fjerde ledd skal det av og blant de ansatte og studentene velges representanter med vara til fagskolestyret. Ansatte- og studentrepresentantene vil ha møtetale- og forslagsrett i saker av betydning for gjennomføringen av godkjent fagskoleutdanning. For skoleårene og skal representasjonen være fra Steinkjer fagskole og Ytre Namdal fagskole. Fra hver skole skal det velges en ansatterpresentant med vara og en studentrepresentant med vara. Nye ansatterepresentanter velges annet hvert år, mens nye studentrepresentanter velges hvert år. Følgende er valgt pr. høst 2015: Ansatterepresentanter (2015/ /17) - Tore Hårstad, vara: Mette Holan, Steinkjer fagskole - Sture Karlsen, vara: Kåre Kvaløy, Ytre Namdal fagskole Studentrepresentanter (2015/2016) - Kristian Stusland, vara: Erling Thomas Eide, Steinkjer fagskole - Harald Pedersen Müller, vara: Endre Kvernvik, Ytre Namdal fagskole

2 Sakliste Sak nr. 10/15 Godkjenning av protokoll fra møte i fagskolestyret Sak nr. 11/15 Orienteringssaker: 11.1 Ytre Namdal fagskole søknad til NOKUT om godkjenning av fagskoleutdanningen maskinoffiser 11.2 Steinkjer fagskole - Vedtak om avslag og vedtak om karantene på NOKUT-søknad om godkjenning av fagskoleutdanningen teknisk fagskole, brann-, beredskaps- og redningstjeneste 11.3 Melding fra NOKUT om oppstart av tilsyn med utdanningstilbud ved de tekniske fagskolene Foreløpig rapport til NOKUT fra skolene 11.4 Stjørdal fagskole - referat fra møte i faglig råd Studenttall høst studenttallsutvikling Forespørsel fra Skogmo industripark om fagskole i Midtre Namdal 11.7 Invitasjon til anbudskonkurranse om fagskole innen oppvekstfag Sak nr. 12/15 Stjørdal fagskole - nedlegging av 1-årig fagskoletilbud for boreriggoperatør Sak nr. 13/15 Høring om forslag til endringer i fagskoleloven og studiekvalitetsforskriften Sak nr. 14/15 Økonomiplan drøfting av konsekvenser og ev. tiltak ved reduserte rammer for fagskolen Sak nr. 15/15 Drøfting av benevnelsen «tilbyder av fagskoleutdanninger» med bakgrunn i henvendelse fra NOKUT og DBH på NSD Eventuelt Vedlegg følger både i form av ikon knyttet til den aktuelle saken og som eget hefte med trykte vedlegg vedlagt saksdokumentene. Steinkjer 22. september 2015 Kristoffer Forfang Fagskolekoordinator 2

3 Saksframlegg for fagskolestyret Sak nr. 10/15 Godkjenning av protokoll fra møte i fagskolestyret Innstilling til vedtak: Fagskolestyret har ingen merknader til protokollen Vedlegg: Protokoll fra møte i fagskolestyret Protokoll fagskolestyremøte 19 mai 2015.pdf Sak nr. 11/15 Orienteringssaker Innstilling til vedtak Fagskolestyret tar de framlagte saker til orientering. Saker til orientering for fagskolestyret 11.1 Ytre Namdal fagskole søknad til NOKUT om godkjenning av fagskoleutdanningen maskinoffiser Vedlegg: 1. E-post datert fra YNF om trekking av NOKUT-søknad pr. februar 2015 om godkjenning av ny linje maskinoffiserutdanning 2. E-post datert fra NOKUT om henleggelse av søknad om godkjenning av ny linje maskinoffiserutdanning 3. Oversendelsesbrev datert Ny NOKUT-søknad fra YNF om godkjenning av ny linje maskinoffiserutdanning 3

4 Vedlegg 3 - søknad fra YNF Ytre Namdal fagskole orienterte i e-post av om at skolen valgte å trekke NOKUTsøknaden vedr. godkjenning av oppstart maskinoffiserutdanning på Rørvik. Skolens begrunnelse var at de overordnede læringsutbyttebeskrivelsene ikke var ferdige innen fristen. Disse beskrivelsene er det de 13 maritime fagskolene i landet som utarbeider i felleskap. Skolen ønsket derfor ikke å la søknaden gå videre til NOKUT, da en kunne risikert å få en karantenetid på inntil 2 år. Søknaden fra skolen for øvrig gikk greit gjennom. NOKUT tar i e-post av dette til etterretning og anser søknaden som henlagt og avsluttet, - og ønsker skolen velkommen til å søke igjen ved neste søknadsfrist den 15. september Ny søknad er oversendt NOKUT jf. oversendelsesbrev datert Når NOKUTgodkjenning foreligger, vil det bli lagt fram egen sak for fagskolestyret om tidspunkt for eventuell igangsetting, herunder investerings- og driftskostnader ved igangsettingen - jf. også sak nr. 14/ Vedtak om avslag og vedtak om karantene på NOKUT-søknad om godkjenning av fagskoleutdanningen teknisk fagskole, brann-, beredskaps- og redningstjeneste ved Steinkjer fagskole Vedlegg: 1. Brev fra NOKUT av til Steinkjer fagskole Vedtak om avslag og vedtak om karantene på søknad om godkjenning av fagskoleutdanningen teknisk fagskole, brann-, beredskaps- og redningstjeneste, 120 fagskolepoeng, ved Steinkjer fagskole 2. NOKUTs vurderingsdokument Vedlegg 1 - Brev fra NOKUT Vedlegg 2 - NOKUTs vurderingsdok. I brev av til Steinkjer fagskole gis det melding om at NOKUT ved direktøren ikke anser de grunnleggende forutsetningene for å tilby utdanningen teknisk fagskole, brann-, beredskaps- og redningstjeneste, som oppfylt. Søknaden blir derfor avslått. I tillegg ilegges Steinkjer fagskole et halvt års karantene mot å søke om godkjenning av utdanningen teknisk fagskole, brann-, beredskaps- og redningstjeneste. Ny søknad kan derfor sendes NOKUT tidligst 1. mars Søknaden tilfredsstiller ut fra NOKUT sine vurderinger ikke en del av de grunnleggende forutsetningene som kreves i fagskoleloven og NOKUTs forskrifter. Et spørsmål som NOKUT stiller er hvem som er den egentlige tilbyder, Nord-Trøndelag fylkeskommune eller Steinkjer fagskole. Dette har blant annet sin bakgrunn i at det er ett felles fagskolestyre for våre fire fylkeskommunale fagskoler, og at skolene i sine NOKUT-søknader nå nytter benevnelsen Nord-Trøndelag fylkeskommune v/nn fagskole om tilbyder. (Ved tidligere NOKUT-godkjenning (Stjørdal fagskole) er det ikke stilt spørsmål vedrørende dette. Nord- 4

5 Trøndelag fylkeskommune blir da oppgitt som tilbyder i godkjenningen.) Jf. for øvrig sak 15/15 (korrigert saksnummer) Melding fra NOKUT om oppstart av tilsyn med utdanningstilbud ved de tekniske fagskolene Vedlegg: Rapport til NOKUT fra de tekniske fagskolene i Nord-Trøndelag Rapporteringsskje ma Stjørdal fagskole Rapporteringsskje ma Steinkjer fagskole Rapporteringsskje ma Levanger fagskole Gjennom revidering av enkelte fagskoleutdanninger de siste årene, har NOKUT sett at de tekniske fagskolene i varierende grad har tilpasset utdanningene i takt med lov- og forskriftsendringene som har kommet. Forskrift om fagskoleutdanning og fagskoletilsynsforskriften ble sist endret i NOKUT ønsker med tilsynet å kontrollere at utdanningene som tilbys er i tråd med de nye kravene. Det er totalt 23 tilbydere som til sammen har 133 godkjente tekniske fagskoleutdanninger. Alle 133 utdanninger vil inngå i tilsynet. Tilsynet har startet med en kartlegging av hvorvidt utdanningene som tilbys er i tråd med de nye kravene. Skolene har i den sammenheng fått tilsendt et kartleggingsskjema som skal fylles ut og returneres NOKUT. Denne kartleggingen vil danne grunnlag for eventuelt videre tilsyn. Våre tre tekniske fagskoler, Steinkjer, Levanger og Stjørdal, som alle er berørt av tiltaket, har sendt inn sine utfylte skjemaer. Disse følger som vedlegg til orienteringssaka Stjørdal fagskole - referat fra møte i faglig råd Vedlegg Referat fra møte i faglig råd ved Stjørdal fagskole Vedlegg - møte faglig råd Faglig råd behandlet følgende saker: - Gjennomgang av kvalitetsrapport/driftsrapport for Informasjon om søking og inntak 2015 inkl. Fauske - 1-årig fagskoletilbud for boreriggoperatør utlyst for 2. år uten nok kvalifiserte søkere. Bør tilbudet beholdes eller legges ned? Skal tilbudet beholdes må planene omarbeides med læringsutbytte. - Nye lokaler 3. et. i Stjørdalshallen (omvisning) Jf. for øvrig vedlagte referat samt sak nr. 12/15 (Korrigert saksnummer). 5

6 11.5 Studenttall høst utvikling Oversikt over inntatte studenter pr. 15. september ved den enkelte skole Stjørdal fagskole HELTID DELTID Bygg og anlegg 1. år 2. år Omregnet heltid Bygg Anlegg Berg TIP Maskintekn/Drift Mekatronikk Sum heltid Bygg og anlegg Bygg ,7 Anlegg ,3 Berg (Fauske) ,7 BTA* ,7 Boreriggoperatør*** 0,0 TIP** Maskintekn/Drift ,7 Mekatronikk 0,0 Sum deltid ,00 Sum totalt ,00 *Byggteknisk ansvarlig **Teknikk og industriell produksjon ***Foreslås nedlagt fra høst 2015 Levanger fagskole 1. år 2. år Omregnet heltid HELTID Kjemi* Prosessteknikk Matteknikk Sum heltid Helsefag** DELTID Rehabilitering ,3 Psykisk helse og rusarbeid ,0 Sum deltid ,3 Sum totalt ,3 *Vurderes nedlagt fra høst 2016 **1-årig heltidsstudium (2 semestre) gjennomføres over 3 semestre Steinkjer fagskole DELTID Elektro 1. år 2. og 3. år Omregnet heltid Elkraft ,3 Sum totalt ,3 Ytre Namdal fagskole HELTID Nautisk line 1. år 2. år Omregnet heltid Operativt nivå (D4) Ledelsesnivå (D1) Sum totalt

7 Studenttallsutvikling Korrigert tabell i hht opplysninger i DBH-F Studenttall heltid og deltid Stjørdal fagskole* Vår Høst Vår Høst Vår Høst Bygg og anlegg, bygg - heltid Bygg og anlegg, bygg - deltid Bygg og anlegg, anlegg - heltid Bygg og anlegg, anlegg - deltid Bergteknikk heltid Bergteknikk deltid BTA 25 Maskinteknikk/Drift heltid Maskinteknikk/Drift deltid Mekatronikk - heltid Sum Stjørdal fagskole Steinkjer fagskole Vår Høst Vår Høst Vår Høst Elkraft - Sum Steinkjer fagskole Ytre Namdal fagskole Vår Høst Vår Høst Vår Høst Nautiske fag - Sum Ytre Namdal fagskole Levanger fagskole Vår Høst Vår Høst Vår Høst Prosessteknikk Matteknikk Sum Teknisk fagskole Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid og rusarbeid Rehabilitering Sum Helsefag Sum Levanger fagskole Alle skolene Vår Høst Vår Høst Vår Høst Sum teknisk/maritim fagskole Sum helsefagskole 9** Sum totalt alle skolene * Korrigert i hht opplysninger fra DBH-F **Korrigert for summeringsfeil 7

8 11/6 Skogmo Industripark henvendelse om fagskoleutdanning Skogmo industripark i Overhalla er i gang med et prosjekt i regi av det nasjonale programmet, Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer og er i startfasen med kartlegging av en del aktuelle muligheter. Erfaringsmessig så etterspør bedriftene kandidater som har utdanning fra teknisk fagskole. Bygg og anleggsbransjen er stor i Midtre Namdal, så denne type utdanning anses som særlig relevant for mange av bedriftene. Fylkeskommunen har i den forbindelse fått henvendelse om mulighetene for å gjennomføre fagskoleutdanning innen byggfagområdet med geografisk nedslagsfelt i Midtre Namdal. Det har vært noe kontakt med uformelle drøftinger mellom Skogmo industripark/olav Duun videregående skole og fylkeskommunen/stjørdal fagskole om mulighetene til å få etablert fagskoletilbud i regionen. Det tas sikte på å fortsette dette samarbeidet. Fagskolestyret vil bli gitt nærmere orientering, ev. forelagt egen sak i et senere møte. 11/7 Utlysning - nytt utdanningstilbud for fagarbeidere i barnehagen Fylkeskommunen har mottatt invitasjon fra Utdanningsdirektoratet om å søke om midler for å opprette et nytt utdanningstilbud rettet mot fagarbeidere og assistenter med realkompetanse i barnehage. Utlysningstekst og informasjon er lagt ut på «Doffin». Fylkeskommunen/Levanger fagskole har meldt interesse. (Svarfrist for interesserte søkere var 25. september.) Det vil bli lagt fram egen sak for fagskolestyret angående dette på neste møte. Sak nr. 12/15 Stjørdal fagskole - nedlegging av 1-årig fagskoletilbud for boreriggoperatør Innstilling til vedtak: Det 1-årige fagskoletilbudet for boreriggoperatører ved Stjørdal fagskole legges ned. Saksframstilling Det ettårige fagskoletilbudet for boreriggoperatør ved Stjørdal fagskole ble godkjent av NOKUT Studiet er utviklet i samarbeid med MEF (Maskinentreprenørenes forbund) og anleggsbransjen for øvrig. Studiet omfatter landbasert boring i teori og praksis med fordypninger innen fundamentering, bergsprengning og brønnboring. Studiet har en 8

9 varighet på 60 fagskolepoeng (1 år - heltid), og gjennomføres som deltidsstudium over ett og et halvt år. Studiet er nå utlyst for 2. år uten nok kvalifiserte søkere. Faglig råd ved Stjørdal fagskole behandlet dette i møte den , hvor det ble drøftet om tilbudet bør beholdes eller legges ned. Konklusjonen var at om tilbudet skal beholdes, må planene omarbeides og læringsutbyttebeskrivelser utarbeides. Dette krever ny NOKUT-søknad. Med bakgrunn i ovennevnte tilrår faglig råd ved Stjørdal fagskole at tilbudet legges ned. Sak nr. 13/15 Høring om forslag til endringer i fagskoleloven og studiekvalitetsforskriften Innstilling til vedtak: 1. På generelt grunnlag er fagskolestyret enig i at det nå gjøres en tilnærming til universitets- og høgskolelovgivningen når det gjelder fagskolestudentene rettigheter. Dette vil bidra til å sikre studentene rettigheter, og samtidig bidra til å tydeliggjøre fagskoleutdanning som tertiær utdanning på lik linje med universitets- og høgskoleutdanning. Fagskolestyret vil imidlertid presisere at fagskoleutdanning er et godt verktøy for fylkeskommunen i utviklingen av regionalt og lokalt samfunns- og næringsliv. Det er derfor viktig at det i lov- og forskriftsendringer gjeldende de fylkeskommunale fagskolene i større grad tas hensyn til hovedprinsippet om at det lokale selvstyret, som utøves av kommuner og fylkeskommuner, ideelt skal skje ut fra lokale behov og forutsetninger. Det bør derfor i lov- og forskriftsendringene etterstrebes en fornuftig balanse mellom nasjonal ensretting ved sentral detaljstyring og en tydeliggjøring av fylkeskommunens handlingsrom for regionale og lokale tilpasninger. Fagskolestyret viser også til det grunnleggende prinsipp i kommuneloven at kommuner og fylkeskommuner selv bestemmer sin egen organisering innenfor lovens rammer. Dette betyr at fylkestinget selv kan opprette eget styre for fylkeskommunale institusjoner o.l. Et slikt styre kan tildeles myndighet til å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Kommunestyret og fylkestinget kan selv når som helst omorganisere eller nedlegge slike styrer. Det vises også til kommunelovens bestemmelser i kapittel 3 om kommunal og fylkeskommunal parlamentarisme. Fylkeskommuner med parlamentarisk styreform, som Nord-Trøndelag, har et fylkesråd som øverste ledelse av fylkeskommunes administrasjon. I kommuneloven 20-4 hjemles at rådet kan gis myndighet til å opprette og oppnevne styrer for rådets ledelse for særskilte deler av den kommunale og fylkeskommunale virksomheten. Rådet fastsetter selv vedtektene for slike styrer og kan gi styret myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. 9

10 2. Fagskolestyret er enig i at det skal være hensiktsmessige klageorgan for fagskolestudenter, herunder at det etableres et nasjonalt klageorgan (nasjonal klagenemnd for fagskolestudenter). Når det gjelder klagenemnd ved fylkeskommunale fagskoler mener fagskolestyret at dette kan knyttes til det eksisterende fylkeskommunale klageregimet, som har sin legitimitet i kommuneloven og forvaltningsloven, men som i fagskolesammenheng tilpasses fagskolelovens krav om studentrepresentasjon. 3. Når det gjelder forslaget om at fagskoler eid av offentlig tilbyder, herunder fylkeskommunen, skal registreres i Enhetsregisteret, mener fagskolestyret at det fortsatt bør skilles mellom fylkeskommunale fagskoler og privat eide fagskoler. Fylkeskommunen er allerede registrert i enhetsregisteret. At betegnelsen ansvarlig tilbyder knyttes til tilbyders styre virker logisk nå det gjelder privat eide virksomheter, men i en politisk styrt organisasjon er dette mindre hensiktsmessig. I fylkeskommunen vil fylkestinget og de fylkestinget bemyndiger alltid stå ansvarlig for all fylkeskommunal virksomhet. 4. De øvrige forslag til endringer i fagskoleloven støttes. 5. Fagskolestyret har ingen innvendinger i forhold til de foreslåtte endringene i studiekvalitetsforskriften, men vil presisere at økte kostnader for tilbyder som følge av endringer i fagskoleloven og i studiekvalitetsforskriften må bli kompensert. Saksframstilling Vedlegg 1. Høringsnotat om endringer i fagskolelovgivningen 2. Forslag til endringer i lov om fagskoleutdanning hele loven Vedlegg 1 - KD, høringsnotat 2015 Vedlegg 2 - Forslag til endringer i lov om fagskoleutdanning Bakgrunn Kunnskapsdepartementet fremmer forslag om endringer i lov om fagskoleutdanning av 6. juni 2003 nr. 56 (fagskoleloven) og i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning av 1. februar 2010 nr. 96 (studiekvalitetsforskriften) i henhold til vedlagte forslag. Dette er en oppfølging av NOU 2014:14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg. NOU 2014:14 skal videre følges opp med en stortingsmelding om fagskolene i Kunnskapsdepartementet sendte i brev av (vedlegg 1) endringsforslagene ut på høring med høringsfrist 10. november

11 Et sentralt forslag i NOU 2014:14 er styrking av studentenes rettigheter, noe det var bred enighet om i høringen av utredningen. Forliggende forslag om endringer i fagskoleloven og studiekvalitetsforskriften er i tråd med det som foreslås i NOU 2014:14. Endringsforslagene har som intensjon å være med å sikre studentenes rettigheter på en bedre måte, klargjøre og forbedre NOKUTs rolle, og skape bedre forutberegnelighet for fagskoletilbydere, fagskoler, studenter og andre interessenter. Forslagene er tilnærmet like de rettighetene som studenter ved universiteter og høyskoler har Tilnærming til universitets- og høyskoleloven Forslagene er tilnærmet like de rettighetene som studenter ved universiteter og høyskoler har. I høringsnotatet foreslås det mer detaljerte lovbestemmelser om avleggelse av eksamen, sensurering, utestenging og bortvisning av studenter. Departementet foreslår også bestemmelser om krav til politiattest og skikkethetsvurderinger. Videre foreslås det hjemmel til å etablere nasjonal klagenemnd for fagskolestudenter og nærmere bestemmelser om fagskolens klagenemnd. Departementet foreslår også at NOKUT får ansvaret for godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning. Kommentarer: På generelt grunnlag er fagskolestyret enig i at det nå gjøres en tilnærming til universitetsog høgskolelovgivningen når det gjelder fagskolestudentene rettigheter. Dette vil bidra til å sikre studentene rettigheter, og samtidig bidra til å tydeliggjøre fagskoleutdanning som tertiær utdanning på lik linje med universitets- og høgskoleutdanning. Fagskolestyret vil imidlertid presisere at fagskoleutdanning er et godt verktøy for fylkeskommunen i utviklingen av regionalt og lokalt samfunns- og næringsliv. Det er derfor viktig at det i lov- og forskriftsendringer gjeldende de fylkeskommunale fagskolene i større grad tas hensyn til hovedprinsippet om at det lokale selvstyret, som utøves av kommuner og fylkeskommuner, ideelt skal skje ut fra lokale behov og forutsetninger. Det bør derfor i lov- og forskriftsendringene etterstrebes en fornuftig balanse mellom nasjonal ensretting ved sentral detaljstyring og en tydeliggjøring av fylkeskommunens handlingsrom for regionale og lokale tilpasninger. Fagskolestyret viser også til det grunnleggende prinsipp i kommuneloven at kommuner og fylkeskommuner selv bestemmer sin egen organisering innenfor lovens rammer. Dette betyr at fylkestinget selv kan opprette eget styre for fylkeskommunale institusjoner o.l. Et slikt styre kan tildeles myndighet til å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Kommunestyret og fylkestinget kan selv når som helst omorganisere eller nedlegge slike styrer. Det vises også til kommunelovens bestemmelser i kapittel 3 om kommunal og fylkeskommunal parlamentarisme. Fylkeskommuner med parlamentarisk styreform, som Nord-Trøndelag, har et fylkesråd som øverste ledelse av fylkeskommunes administrasjon. I kommuneloven 20-4 hjemles at rådet kan gis myndighet til å opprette og oppnevne styrer for rådets ledelse for særskilte deler av den kommunale og fylkeskommunale virksomheten. Rådet fastsetter selv 11

12 vedtektene for slike styrer og kan gi styret myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Oversikt over de ulike endringsforslagene til fagskoleloven 1. Forholdet til forvaltningsloven og klagebehandling Forvaltningslovens bestemmelser gjelder i alminnelighet for fylkeskommunale fagskoler. Disiplinærvedtak og andre enkeltvedtak om opptak, avsluttende vurdering, bortvisning, utestenging, utvisning og andre disiplinærsanksjoner skal behandles av fagskolens styre eller en særskilt klagenemnd i førsteinstans. Det etableres mer detaljerte bestemmelser om fagskolens klagenemnd i ny 11. Regler om begrunnelse og klage over disse enkeltvedtakene, vil etter forslaget reguleres særlig i de nye bestemmelsene. En nasjonal klagenemnd for fagskolestudenter blir klageinstans over disiplinærvedtak. Departementet ønsker å videreføre dagens hjemmel for å kunne fastsette særskilte klageregler. Lovfesting av at vedtak om fritak og innpassing i medhold av forskrift om fagskoleutdanning 1 kan påklages til styret eller en særskilt klagenemnd. Kommentarer Når det gjelder ny 11 første ledd mener fagskolestyret at oppretting av klagenemnd ved fylkeskommunale fagskoler bør ses i sammenheng med det eksisterende fylkeskommunale klageregimet, som har sin legitimitet i kommuneloven, men som i fagskolesammenheng tilpasses fagskolelovens krav om studentrepresentasjon. 2. Registrering i Enhetsregisteret Fagskoler eid av offentlig tilbydere, herunder fylkeskommunen, skal registreres i Enhetsregisteret. Kommentarer Det må her fortsatt skilles mellom fylkeskommunale fagskoler og privat eide fagskoler. Fylkeskommunen er allerede registrert i enhetsregisteret. At betegnelsen ansvarlig tilbyder knyttes til tilbyders styre virker logisk nå det gjelder privat eide virksomheter, men i en politisk styrt organisasjon er dette mindre hensiktsmessig. I fylkeskommunen vil fylkestinget og de fylkestinget bemyndiger alltid stå ansvarlig for all fylkeskommunal virksomhet. 3. Språklige endringer offentlig tilskudd Statlig tilskudd endres til offentlig tilskudd Fagskolestyret er enig i endringsforslaget. 12

13 4. Forskrift om realkompetansevurdering Tilbydere som tar inn studenter på grunnlag av realkompetanse, må ha en forskrift som regulerer opptakskravene for dette, og samtidig ha en forskrift som fastsetter opptakskravene for studenter med formell utdanning. Fagskolestyret er enig i endringsforslaget. 5. Styrking av studentenes rettigheter Departementet mener at begrunnelsen og merknadene gitt i forarbeidene til de aktuelle bestemmelsene i universitets- og høyskoleloven, bør legges til grunn tilsvarende så langt de passer på fagskolelovens område. Det foretas endringer i fagskoleloven som tilsvarer reglene i universitets- og høyskoleloven (uhl.) når det gjelder - Eksamen og sensur (jf. lovforslaget 5, 6, 7 og 8) - Klage på formelle feil - Klage over karakterfesting og kandidatens rett til begrunnelse - Det tas inne ny bestemmelse om at ved ny sensurering skal ikke sensorene få opprinnelig karakter, sensors begrunnelse eller studentens begrunnelse for klagen. - Utestenging og bortvisning (jf. lovforslaget 9) - Dekning av kostnader til advokat i bortvisnings- og utestengingssaker - Førsteinstansen (styret eller særskilt klagenemnd) bør ha myndighet til å sette ned advokatens salær der det er brukt lengre tid enn hva som er rimelig og nødvendig. En nasjonal klagenemnd for fagskolestudenter blir klageinstans i slike saker. - Annullering av eksamen, prøve eller godkjenning av emne (jf. lovforslaget 10) Fagskolestyret er enig i endringsforslaget. 6. Fagskolens klagenemnd og forskriftshjemmel om nasjonal klagenemnd for fagskolestudenter (Jf. lovforslaget 11) Nasjonal klagenemnd for fagskolestudenter I dag er det ingen nasjonal klagenemnd for fagskolestudentene. Innenfor høyere utdanning er det en nasjonal klagenemnd som behandler klager over enkeltvedtak vedrørende annullering av eksamen, klager over utestenging og bortvisning, utestenging grunnet straffbare forhold (politiattest) og utestenging etter skikkethetsvurdering. Den nasjonale klagenemnda fatter endelige vedtak, og avgjørelsene vil være retningsgivende for de vurderinger som klagenemndene ved hver enkelt utdanningsinstitusjon gjør i tilsvarende saker. Det foreslås at departementet gis myndighet til å opprette en nasjonal klagenemnd også for fagskolestudenter og til å fastsette nærmere bestemmelser om den nasjonale klagenemndas oppgaver og organisering i forskrift. En nasjonal klagenemnd for fagskolestudenter skal behandle klager fra studentene på vedtak fattet av fagskolens styre eller klagenemnd når det gjelder vedtak etter høringsforslagets 6 til 10 og 13 og14. Dette vil ivareta rettssikkerheten til fagskolestudentene på en god måte, og sikre nasjonal likebehandling. 13

14 Klagenemnd ved fagskolene Det foreslås videre at fagskoler skal opprette en klagenemnd som skal behandle klager over enkeltvedtak og, etter styrets bestemmelse, andre klagesaker for studentene. Klagenemnda skal ha fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Leder og varamedlem for leder skal fylle de lovbestemte krav for lagdommere. Leder og varamedlem for leder skal ikke være ansatt ved fagskolen. To av medlemmene skal være studenter. Representanter for institusjonens eier eller medlem av institusjonens styre kan ikke være medlem av klagenemnda. Flere fagskoler kan velge å gå sammen om å opprette en klagenemnd som er felles for flere fagskoler. Kommentarer: Fagskolestyret er enig i at det skal være hensiktsmessige klageorgan for fagskolestudenter, herunder at det etableres et nasjonalt klageorgan (nasjonal klagenemnd for fagskolestudenter). Når det gjelder klagenemnd ved fylkeskommunale fagskoler mener fagskolestyret at dette kan knyttes til det eksisterende fylkeskommunale klageregimet, som har sin legitimitet i kommuneloven, men som i fagskolesammenheng tilpasses fagskolelovens krav om studentrepresentasjon. 7. Godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning (Jf. lovforslaget 12) NOKUT gis det operative ansvaret for godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning og annen tilsvarende utdanning fra utlandet. Fagskolestyret er enig i endringsforslaget. 8. Skikkethetsvurderinger (Jf. lovforslaget 13) Skikkethetsvurderinger er en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger i løpet av utdanningen for å kunne fungere i et bestemt yrke. Skal en fagskole gjennomføre skikkethetsvurderinger, er dette et så inngripende tiltak overfor studenten at det må ha hjemmel i lov. Det foreslås at studenter ved enkelte fagskoleutdanninger skal omfattes av skikkethetsvurderinger, og at det derfor etableres en hjemmel i lov slik at departementet i forskrift kan utarbeide bestemmelser og kriterier om skikkethetsvurderinger av studenter ved enkelte fagskoleutdanninger, herunder hvilke utdanninger som skal omfattes. I utarbeidelsen av forskriftsbestemmelsene er det naturlig å se hen til reglene om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, jf. uhl og forskrift 30. juni 2006 nr. 859 om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Nærmere bestemmelser i forskrift, herunder hvilke utdanninger som skal omfattes, vil bli utarbeidet i samarbeid med fagskolesektoren. Når det gjelder forholdet til autorisasjonsordninger for helsepersonell, står det i 53 første ledd i lov om helsepersonell 2. juli 1999 nr. 64: «Departementet kan i forskrift pålegge den enkelte utdanningsinstitusjon og andre med utdanningsansvar å gi autorisasjon for 14

15 utdanninger der det ikke kreves praktisk tjeneste (turnustjeneste), jf. 48 andre ledd bokstav b.» Departementet legger til grunn at dette også retter seg mot fagskoler. Fagskolestyret er enig i endringsforslaget. 9. Krav til politiattest (Jf. lovforslaget 14) Dersom en fagskole skal innhente politiattest, er dette et så inngripende tiltak overfor studenten at det må ha hjemmel i lov eller forskrift. Til sammenligning gir uhl. 4-9 nærmere bestemmelser om krav til politiattest. Det bør stilles samme krav til vandel for studenter i fagskoleutdanninger, hvor studenter i løpet av utdanningen kommer i kontakt med sårbare grupper, som det stilles til studenter i høyere utdanning og utøvere av yrket ellers. Departementet mener det er hensiktsmessig å se hen til bestemmelsene i universitets- og høyskoleloven 4-9 om krav til politiattest. Det foreslås at kriteriene for utestenging fra studier eller praksisundervisning knyttes til fremleggelse av politiattest. En politiattest vil gi et utgangspunkt når en søker eller student med merknader på politiattesten skal vurderes. Tilsvarende som i universitets- og høyskoleloven 4-9 skal politiattesten inneholde opplysninger om hvorvidt studenten er siktet, tiltalt eller dømt for straffbare forhold som er omtalt i politiregisterloven 39. Det er den enkelte fagskole som må vurdere om utdanningene de tilbyr omfattes av definisjonen i forslagets første ledd, slik at det skal fremlegges politiattest, primært ved opptak. Departementet foreslår at den enkelte student selv må framlegge politiattest. Konsekvensen av å la være å fremlegge politiattest vil være at studenten ikke får opptak eller ikke får delta i praksis- eller klinisk undervisning. For de utdanninger som etter institusjonens vurdering medfører krav om fremleggelse av politiattest, vil alle studenter måtte levere slik. Dette gir likebehandling av alle studenter ved utdanningen, og mistenkeliggjøring av enkeltpersoner unngås. Det er styret selv eller institusjonens klagenemnd som avgjør, etter uttalelse fra institusjonen, om studenten skal nektes retten til å delta i klinisk undervisning eller praksisopplæring. Studenten har rett til å la seg bistå av advokat eller annen talsperson allerede fra sak om utestenging fra klinisk undervisning eller praksisopplæring er reist. Utgiftene til dette dekkes av institusjonen. Vedtaket kan påklages til en felles klagenemnd for fagskolestudenter. Fagskolestyret er enig i endringsforslaget. 10. Overtredelsesgebyr og forbud mot uriktig markedsføring (Jf. lovforslaget 17) Betegnelsene fagskoleutdanning og fagskole kan bare benyttes om utdanninger og tilbydere som har godkjenning etter fagskoleloven. Departementet kan forby bruk av betegnelse eller navn som uriktig gir inntrykk av å ha slik godkjenning, eller som er egnet til å forveksles med en av betegnelsene ovenfor. Ved overtredelse ønsker departementet en mulighet til å sanksjonere uriktig bruk av fagskolebetegnelsen gjennom en lovhjemmel i fagskoleloven i samsvar med uhl Fagskolestyret er enig i endringsforslaget. 15

16 Forslag til endringer i studiekvalitetsforskriften 1. Endring av retningslinjer til forskrift (jf. forslaget 5-1, 5-2 og 5-3) NOKUT utarbeider retningslinjer endres til NOKUT utarbeider forskrift (Jf. forskriften 5-1, 2. ledd og 5-2, 4. ledd). Dette presiserer NOKUTs myndighet til å gi forskrift. 2. Karantene for tilbyder til å fremme ny søknad om godkjenning (jf. forslaget 5-1, 7. ledd) Bestemmelsen om karantene i forskriftens 5-1 syvende ledd tar blant annet sikte på å hindre misbruk av NOKUTs ressurser. Tilbydere som søker godkjenning for utdanninger som åpenbart ikke kvalifiserer for godkjenning, kan på dette grunnlag nektes å søke før det har gått en viss periode, og søknad og øvrige forhold knyttet til utdanningen er utbedret. Det er enkelte tilbydere som søker om godkjenning for en utdanning som er marginalt endret fra den avslåtte søknaden. NOKUT har allerede nektet å behandle søknader som i liten grad skiller seg fra en utdanning det er gitt karantene på. Departementet ønsker å presisere denne myndigheten for NOKUT i forskrift til å avslå denne type søknader. For å hindre at tilbyder fremmer marginalt endrede søknader om samme type utdanning, foreslår departementet å presisere NOKUTs mulighet til å nekte å behandle søknad fra samme tilbyder som kun inneholder mindre endringer. 3. Andre endringer (jf. forslaget 5-1 og 5-4) I gjeldende forskrift 5-4 annet ledd står det: «Kriterier som er fastsatt med hjemmel i denne forskriften 5-1 første ledd, legges til grunn for revideringen.» I 1-7 annet ledd, 5-1 første ledd og 5-4 tredje ledd fremkommer det at «NOKUT fastsetter kriterier for de sakkyndiges kompetanse ( )». Departementet mener at «første ledd», jf. 5-4 annet ledd, bør erstattes med og «5-3», siden det i dag kan virke uklart om NOKUT kan kreve at reglementet er slik at studentenes vilkår sikres, og at fagskolene har et system for kvalitetssikring. Departementet foreslår videre å samle de likelydende bestemmelsene i 1-7 annet ledd, 5-1 første ledd og 5-4 tredje ledd i én bestemmelse om at «NOKUT fastsetter kriterier for de sakkyndiges kompetanse ( )». 4. Automatisk bortfall av fagskolegodkjenning (jf. høringsforslaget 5-6.) Det etableres en bestemmelse i forskriften som sørger for at fagskoletilbud, der tilbyderen ikke har samme tilbud godkjent på et annet utdanningssted eller i en annen form, som stedbasert eller fjernundervisning, automatisk mister godkjenningen dersom det ved utdanningen ikke har blitt tatt opp studenter i løpet av fire år. Tilsvarende bortfall av godkjenningen gjelder også i tilfeller hvor fagskolen ikke har startet opp i løpet av fire år etter at de har fått godkjenning fra NOKUT. 16

17 5. Økonomiske og administrative konsekvenser Forslag til endringer i lov om fagskoleutdanning og studiekvalitetsforskriften vil kunne medføre økonomiske konsekvenser for fagskolene eller tilbyderne, blant annet kostnader i forbindelse med advokatutgifter og klagenemnd. Kommentarer Fagskolestyret har ingen innvendinger i forhold til de foreslåtte endringene i studiekvalitetsforskriften, men vil presisere at økte kostnader for tilbyder som følge av endringer i fagskoleloven og studiekvalitetsforskriften må bli kompensert. Sak nr. 14/15 Orientering om budsjett og økonomiplan Innstilling til vedtak: Fagskolestyret tar saka til orientering Saksframstilling I økonomirundskriv II i avsnittet om sektorenes driftsrammer har økonomifunksjonen presentert følgende rammenedgang for fagskolen: 2015 i 2015-kr, øvrige i kr (inkl. tekniske endringer) Fagskolesektoren 25,3 25,2 25,0 24,8 24,4 Samlet sett gir dette en reell rammenedgang for fagskolesektoren på om lag 1,2 mill (reell rammereduksjon etter økonomirundskriv 2015 del II). Oppstart av maskinistutdanning ved Ytre Namdal fagskole vil gi sektoren økte driftsutgifter på om lag 2,5 millioner per år. Oppstarten er tidligst høsten 2016 og avhenger av NOKUTgodkjenning og må behandles politisk. Driftskostnadene som følger av et ny maskinistutdanning ved Ytre Namdal fagskole er av en slik størrelse at dette ikke kan løses innen den økonomiske rammen som fagskolen har i dag. Oppstart av tilbudet vil kreve økt ramme til sektoren og/eller at en større del av fagskolefondet benyttes til å dekke inn 17

18 kostnadene.ved oppstart av nye fagskoletilbud vil fylkeskommunen selv måtte betale for driften de to første årene, inntil staten dekker kostnadene. Oppstart av nytt fagskoletilbud brann og redning og kvalitetsarbeid ved Steinkjer fagskole utløser også utgiftsbehov. Men utgiftene er langt lavere. Muligheter for innsparinger i planperioden er via redusert oppbygging av fond, noe reduksjon stilling fagskolen felles, strukturendringer (færre enheter) og avvikling av teknisk fagskole Levanger (jf. Sak nr. 15/15, pkt. 3 i innstilling til vedtak). Sak nr. 15/15 Drøfting av benevnelsen «tilbyder av fagskoleutdanninger» med bakgrunn i henvendelse fra NOKUT og DBH på NSD NOKUT = Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen DBH = Database for statistikk om høgre utdanning DBH-F = Database for statistikk om høgre utdanning-fagskolestatistikk NSD = Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste Innstilling til vedtak: 1. Benevnelsen tilbyder av fagskoleutdanningene ved de fylkeskommunale fagskolen tillegges Nord-Trøndelag fylkeskommune v/fagskolestyret. Den enkelte fagskole vil følgelig ikke lenger vil være registrert som egen tilbyder. 2. Administrasjonen bes sørge for å rapportere endringen inn til DBH-F, tilsvarende i Brønnøysundregisteret og til NOKUT. 3. Forutsatt videreføring av fylkeskommunens ansvar for fagskoleutdanning, ber fagskolestyret fylkesopplæringssjefen legge fram sak for fylkestinget om framtidig skole- og styringsstruktur for de fylkeskommunale fagskolene. Dette med bakgrunn i oppfølgingen av NOU 2014:14 «Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg» og eventuelle endringer i fagskoleloven. Saksframstilling Vedlegg E-post fra DBH på NSD.docx 18

19 Bakgrunn I e-post (jf. vedlegg) av 22. september 2015 fra DBH på NSD til styrets leder med kopi til styrets medlemmer, bes det om informasjon for å oppdatere databasene med korrekt organisasjonsdata for fagskolene, ettersom forrige store oppdatering av databasen var ved oppstarten av fagskolerapporteringen i Henvendelsen begrunnes med at en sammenlikning mellom data skolene rent generelt har rapportert inn til DBH-F, og tilsvarende registrert i Brønnøysundregisteret og hos NOKUT, viser for mange skoler avvik. Uriktige organisasjonsdata i databasen gjør det umulig for DBH-F å videreformidle korrekte data. Det er derfor siden august jobbet med at alle skoler tar en gjennomgang av egne organisasjonsdata på DBHs nettsider. Dette gjelder også for fagskolen i Nord-Trøndelag, hvor det konkret dukker opp spørsmål knyttet til hvem som faktisk kan regnes som tilbyder for fagskoleutdanningen i Nord- Trøndelag. Uklarheter rundt benevnelsen «tilbyder av fagskoleutdanning» I henvendelsen pekes det på at det nå foreligger forskjellige svar angående hvem som er tilbyder av fagskoleutdanning fra Nord-Trøndelag, både Nord- Trøndelag fylkeskommune og den enkelte fagskole. Det vises også til nettsiden for Nord-Trøndelag Fylkeskommune at de fire fagskolene har et felles styre som er lokalisert i fylkeskommunen, og det stilles spørsmål ved om det er riktig at fylkeskommunen (hvor styret er) egentlig skulle vært tilbyder for alle skolene. I henvendelsen fra DBH presiseres NOKUTs definisjon av tilbyder: Den enkle definisjonen av tilbyder er ifølge NOKUT, styret. I NOKUTs veiledningshefte for tilbydere av fagskole utdanning står det: "Det er styret som regnes som tilbyder, og som er ansvarlig overfor NOKUT" Det vanlige for fylkeskommunale fagskoler er at fylkeskommunen er den formelle skoletilbyder. Skoletilbyder registreres da gjerne med organisasjonsnummeret til fylkeskommunens utdanningsavdeling. Denne «forvirringen» beskrives i NOKUTs svar på søknad om godkjenning fra Steinkjer fagskole (jf. orienteringssak 11/2). Her skriver NOKUT følgende om tilbyder-/eierbegrepet: Søker skriver i oversendelsesbrevet at «Nord Trøndelag fylkeskommune, studiested Steinkjer fagskole, er tilbyder av utdanningen». I søknaden står det imidlertid at tilbyders navn er «Steinkjer fagskole», og organisasjonsnummeret som er oppgitt her tilhører Steinkjer fagskole, (organisasjonsnummer ). Oversendelsesbrevet er signert av «styreleder», men det fremgår ikke her om vedkommende er leder for styret til Steinkjer fagskole eller Nord-Trøndelag fylkeskommune. I organisasjonskartet for Steinkjer fagskole vedlagt søknaden, er den samme styrelederen oppført som leder av «fagskolestyret». Styret det vises til i organisasjonskartet synes å være styret for Steinkjer fagskole og ikke styret for Nord-Trøndelag fylkeskommune. I listen over styremedlemmer vedlagt søknaden er den samme personen oppført som leder for «Nord-Trøndelag fagskolestyre 19

20 ». Her er det altså uklar informasjon som søker må rydde opp i ved en eventuell ny søknad. Som nevnt er Steinkjer fagskole registrert som tilbyder av én fagskoleutdanning, nemlig elkraft. Nord-Trøndelag fylkeskommune med organisasjonsnummer er for øvrig også registrert som tilbyder av flere godkjente fagskoleutdanninger, men kun ved fagskolene Stjørdal fagskole og Ytre Namdal fagskole. All informasjon søker gir om tilbyder må være samsvarende i søknaden og vedleggene. Hvis Nord- Trøndelag fylkeskommune kun er eier av fagskolen, skal de ikke føres opp som «tilbyder». Hvis Nord-Trøndelag derimot er tenkt som tilbyder av fagskoleutdanningen ved Steinkjer fagskole, må dette fremgå tydelig i all dokumentasjon vedlagt søknaden. Hvis Nord-Trøndelag er tenkt som tilbyder av alle fagskoleutdanninger ved Steinkjer fagskole, Stjørdal fagskole og Ytre Namdal fagskole noe som vil føre til at Steinkjer fagskole ikke lenger skal være registrert som en egen tilbyder ber vi dere ta kontakt med NOKUT slik at vi kan korrigere våre lister over tilbydere av fagskoleutdanninger og veilede dere i prosessen. Bakgrunnen for at ulike tilbydere av fagskoleutdanning nyttes Stortinget vedtok i 1966 Lov om teknisk fagskole etter ny ordning. Dette medførte oppstart av en rekke tekniske fagskole rundt om i landet. Nord-Trøndelag fylkeskommune etablerte i 1968 Nord-Trøndelag (tekniske?) fagskole med egne teknisk fagskoleavdelinger ved blant annet Stjørdal vgs. og Steinkjer vgs. Levanger og Ytre Namdal fagskoler ble etablert noe senere. I 2003 vedtok Stortinget ny fagskolelov. Loven fastslår at alle fagskoler, også de fylkeskommunale, skal ha et styre som øverste ansvarlig, og det ble oppnevnt et eget styre ved hver av de fire fagskolene. Grunnlaget for dagens organisering av de fylkeskommunale fagskolene i Nord-Trøndelag er å finne i fylkestingssak 09/95 Fagskolen etter forvaltningsreformen. Her vedtar fylkestinget å opprette ett felles styre som erstatning for de (lokale) styrene ved våre fire fylkeskommunale fagskoler fra Ordningen med ett felles styre ble gjort gjeldende fra Med bakgrunn i fylkestingets vedtak i sak 09/95 om å tilsette administrativ og faglig ledelse ved hver av fagskolene, ble vedtaket forstått dit hen at våre fire fylkeskommunale fagskoler fortsatt skulle bestå som selvstendige fagskoleenheter. Årsaken til at det nå verserer ulike forståelser av tilbyderbenevnelsen, er å finne i at tilbyder i de siste NOKUT-søknader/-godkjenninger (etter 2010) blir angitt å være Nord-Trøndelag fylkeskommune v/nn fagskole, mens det tidligere ble angitt skolens navn v/det lokale styret som tilbyder. Det er totalt registrert 23 ulike NOKUT-godkjente fagskoletilbud i Nord-Trøndelag, der den enkelte fagskole er oppført som tilbyder, og ett tilbud om nytt studiested (Fauske), der Nord- Trøndelag fylkeskommune er oppført som tilbyder. Alle godkjenningene med fagskolene som tilbydere er gitt før 2010, mens tilbudet med Nord-Trøndelag fylkeskommune som tilbyder er gitt i I tillegg er det to NOKUT-søknader inne til godkjenning der tilbyder er oppgitt å være Nord-Trøndelag fylkeskommune ved/nn fagskole, mens dette ikke er tilfelle i deler av 20

21 det vedlagte søkergrunnlaget. NOKUT betrakter da Nord-Trøndelag fylkeskommune v/felles fagskolestyre som tilbyder for disse tilbudene, men etterlyser naturlig nok konsekvent bruk av betegnelsen også i vedleggene. Det etterspørres derfor en enhetlig bruk av betegnelsen «tilbyder». «Tilbyder» - Nord-Trøndelag fylkeskommune eller den enkelte fagskole? Formelt sett er det slik at det er fylkeskommunen v/fylkestinget som øverste styringsorgan som har det formelle ansvaret for de fire fylkeskommunale fagskolene, herunder også ansvaret for det faglige tilbudet. Dette følger av generelle bestemmelser i Kommuneloven. Fylkestinget har i sak 09/95 videredelegert den operative gjennomføringen av sin samlede fagskolevirksomhet til ett felles fagskolestyre som ansvarlig for den operative fagskoleundervisning ved de fire fagskolene. Ut fra fylkestingets vedtak og i henhold til fagskolelovens bestemmelser, vil fagskolestyret inneha tilbyderansvaret og være øverste ansvarlige styringsorgan for fagskoleutdanningene ved den enkelte fagskole uavhengig av hvem som rent retorisk er oppført som tilbyder. Med bakgrunn i dette, vil det ligge innenfor fagskolestyret beslutningsrammer å bestemme hvem som i det videre skal angis som tilbyder for fagskoleutdanningene ved de fylkeskommunale fagskolen. Ut fra dagens styringsstruktur og praksis (etter 2010) og skolenes forståelse av at fylkestinget, som i utgangspunktet innehar alt ansvar og myndighet innenfor fagskolevirksomheten, har videredelegert denne myndighet til det felles fagskolestyret, er det naturlig at tilbyderbenevnelsen i denne sammenheng tillegges Nord-Trøndelag fylkeskommune v/fagskolestyret. Hvis fagskolestyret beslutter at Nord-Trøndelag fylkeskommune skal være tilbyder av alle fylkeskommunale fagskoleutdanninger, betyr det at den enkelte fagskole ikke lenger vil være registrert som egen tilbyder. Administrasjonen må da sørge for å rapportere endringen inn til DBH-F, tilsvarende i Brønnøysundregisteret og hos NOKUT. NOKUT vil eventuelt kunne veilede i prosessen. Ny fylkestingssak om fagskoleutdanningen i fylket Hvis Stortinget beslutter at fylkeskommunen fortsatt skal ha forvaltnings- og driftsansvar for fagskolene, tar fylkesopplæringssjefen sikte på, - med bakgrunn i NOU 2014:14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg (jf. fagskolestyresak nr. 5/2015) og de foreliggende forslag om endring av fagskoleloven - å legge fram egen sak for fylkestinget om framtidig skole- og styringsstruktur for de fylkeskommunale fagskolene i løpet av 2016 (jf. også sak 14/15). Eventuelle uklarheter vedrørende organisering og styring vil der bli søkt avklart. Likeså vil det bli tatt høyde for en omstrukturering og omorganisering av fagskolen. En modell kan være å gå tilbake til ordningen fra 1968, da Nord-Trøndelag tekniske fagskole ble opprettet med ulike underavdelinger rundt om i fylket. Tidspunktet for når fylkestingssaka framlegges er avhengig av når stortingsmeldinga med bakgrunn i NOU 2014:14 og foreliggende forslag om endring av fagskoleloven blir behandlet i Stortinget. 21

22 22

23 Trykte vedlegg 23

24 Vedlegg til sak nr. 10/15 Nord-Trøndelag fylkeskommune Styret for fagskolene i Nord-Trøndelag Møteprotokoll Møtedato: Møtested: Fylkets Hus, Steinkjer Møteleder: May Britt Lagesen Til stede: May Britt Lagesen (leder) Terje Sørvik Tor Erik Jensen Kirsten Haugum Ingveig Holand Wahl (vara for Merethe Storødegård) Stig Arne Jakobsen Forfall: Tomas Solum Lystad (ingen vara) Sigrunn Reitan (ingen vara) Live Kristianne Spachmo (ingen vara) Tove Strømberg (ingen vara) Merethe Storødegaard Tore Bruem fra AVGO og Rune Logstein fra økonomiavdelingen, møtte fra administrasjonen. Vedtak fattet i fagskolestyrets møte 19. mai 2015 Sak nr. 6/15 Godkjenning av protokoll fra møte i fagskolestyret Innstilling til vedtak Fagskolestyret har ingen merknader til protokollen. Vedtak Innstillinga ble enstemmig vedtatt. Sak nr. 7/15 Revidert samarbeidsavtale mellom Hadsel fagskole og Steinkjer fagskole Innstilling til vedtak 24

25 1) Fagskolestyret godkjenner revidert samarbeidsavtale mellom Hadsel fagskole og Steinkjer fagskole 2) Fagskolestyrets leder underskriver avtalen Vedtak: Innstillinga ble enstemmig vedtatt. Sak nr. 8/15 Fastsetting av kapasitet for inntak ved de fylkeskommunale fagskolene skoleåret Innstilling til vedtak 1. Samlet kapasitet for inntak til fylkeskommunens fagskoler skoleåret 2015/2016 settes til 251,3 heltids studieplasser. Dette tilsvarer 324 studenter samlet for heltids og deltids fagskolestudier. 2. Kapasiteten ved Stjørdal fagskole settes til 175,3 heltids studieplasser. Dette tilsvarer til sammen 225 studenter for heltids og deltids fagskolestudier. 3. Kapasiteten ved Levanger fagskole settes til 5 heltids studieplasser på 2. studieår Kjemi - fordypning Prosessteknikk. Det tas det ikke inn nye studenter til teknisk fagskole 1. studieår skoleåret 2015/2016. Med bakgrunn i lave søkertall og næringslivets dalende interesse for tilbudet, vil fagskolesyret ved fastsetting av tilbudsstrukturen for 2016/ 2017 vurdere om det er grunnlag for å opprettholde fagskoletilbudet innen Kjemi ved Levanger fagskole. 4. Kapasiteten ved Steinkjer fagskole setter til 46 heltids studieplasser. Dette tilsvarer 69 studenter på deltid (nettbaserte studier). 5. Kapasiteten ved Ytre Namdal fagskole settes til 25 heltids studieplasser, 12 studieplasser på Dekksoffiser operativt nivå (D4) og 13 studieplasser på Dekksoffiser ledelsesnivå (D1). 6. Budsjett for høsthalvåret 2015 revideres i hht fastsatt kapasitetstall for hver skole skoleåret 2015/2016, og at Nord-Trøndelag fylkeskommune fra og med høsthalvåret 2015 dekker kostnadene ved fagskoletilbudet innen bergteknikk som Stjørdal fagskole har ved Fauske videregående skole. 7. Oversikt over kapasiteten ved den enkelte fagskole skoleåret 2015/

26 Fagskole Studentplasser totalt Samlet kapasitet Endringer i Heltid Nettbaserbasert nr. 21/14 Nett- forhold til sak Sum Heltid Sum Stjørdal ,0 99,3 175,3 9 Levanger ,0 0,0 5,0-10 Steinkjer ,0 46,0 46,0 0 Ytre Namdal ,0 0,0 25,0-5 Sum ,0 145,3 257,3-6 Vedtak: Innstillinga ble enstemmig vedtatt Sak nr. 9/15 Budsjettjustering for 2015 som følge av endringer i kapasitetstall for skoleåret 2015/2016 Innstilling til vedtak Fagskolestyret vedtar forelagte budsjettjusteringer for 2015 som følge av endringer i kapasiteten ved de fylkeskommunale fagskolene skoleåret 2015/2016. Vedtak: Innstillinga ble enstemmig vedtatt: 26