Innkalling til møte i styret for de fylkeskommunale fagskolene i Nord-Trøndelag

Transkript

1 Til fagskolestyrets medlemmer Kopi til: - Fagskolestyrets varamedlemmer - Fylkeskommunens administrasjon v/administrasjonssjefen og Fylkesopplæringssjefen - Fagskolene v/administrativ leder og faglig leder Innkalling til møte i styret for de fylkeskommunale fagskolene i Nord-Trøndelag Dato, tid: Tirsdag 23. mai 2017, kl (flyttet fra 9. mai 2017) Sted: Fylkets Hus, Møterom B227, Kammerset Rune Logstein, økonomimedarbeider fagskole, deltar under behandling av sakene. Sakliste Sak nr. 8/17 Godkjenning av protokoll fra møte i fagskolestyret Sak nr. 9/17 Referat- og orienteringssaker 9.1 Helsefagskoleutdanning i Nord-Trøndelag 2016 studenttall og tilskudd 9.2 Utfordringsdokument for Trøndelag fagskolesektoren 9.3 Driftsrapport Sak nr. 10/17 Kvalitetsrapporter for 2016 fra de fylkeskommunale fagskolene Sak nr. 11/17 Stjørdal fagskole - Vedtak om NOKUT-revidering av den nettbaserte fagskoleutdanningen Bygg til orientering og drøfting Sak nr. 12/17 Ytre Namdal fagskole - Godkjenning av skolens kvalitets- og ledelsessystem Sak nr. 13/17 Ytre Namdal fagskole - Tilsagn fra NOKUT om godkjenning av fagskoleutdanningen maskinoffiser - Søknad om igangsetting av nytt tilbud fra høsten 2017 Sak nr. 14/17 Fastsetting av endelig kapasitet for inntak ved de fylkeskommunale fagskolene skoleåret 2017/2018 Sak nr. 15/17 Budsjettjustering for 2017 som følge av endringer i kapasitetstall skoleåret 2017/2018 Sak nr. 16/17 Fastsetting av lokal forskrift for fagskoleutdanning i Nord-Trøndelag Sak nr. 17/17 Oppretting av lokal klagenemnd for fagskoleutdanning instruks for klagenemnda Sak nr. 18/17 Justering av kvalitetssystemet for de fylkeskommunale fagskolene i Nord-Trøndelag Sak nr. 19/17 Revidert reglement for de fylkeskommunale fagskolene i Nord-Trøndelag justert med bakgrunn i lokal forskrift for fagskoleutdanning Sak nr. 20/17 Reviderte styrevedtekter for de fylkeskommunale fagskolene i Nord-Trøndelag høring Sak nr. 21/17 Søknader til Kunnskapsdepartementet om utviklingsmidler til fagskoleutdanning - Garanti for fylkeskommunal egenandel Eventuelt Vedleggene finnes i egen fil: Trykte vedlegg til fagskolestyrets møte

2 Saksframlegg for fagskolestyret Sak nr. 8/17 Godkjenning av protokoll fra møte i fagskolestyret Innstilling til vedtak: Fagskolestyret har ingen merknader til protokollen. Vedlegg Protokoll fra fagskolestyrets møte Protokoll, fagskolestyremøte 2 (Se ev. Trykte vedlegg til fagskolestyrets møte Vedlegg nr. 1) Sak nr. 9/17 Referat- og orienteringssaker Innstilling til vedtak: Fagskolestyret tar de framlagte saker til orientering Saksframstilling 9.1 Helsefagskoleutdanning i Nord-Trøndelag 2016 studenttall og tilskudd Utdanningsaktivitet - studenttall Innrapporteringene fra våre fagskoletilbydere innenfor helse- og sosialfag viser følgende aktivitetsnivå i 2016: Tilbyder Studenttall Vår 2016 Høst 2016 ecademy 4 6 Folkeuniversitetet Nett 1 4 Levanger fagskole NKI NKS Nettstudier 10 3 RKK 2 2 Hordaland helsefagskole 2 2 Sum Dette danner grunnlag for tilskudd til tilbyderne av helsefagskoleutdanning i

3 Utbetalte tilskudd / forbruk i 2016 Utbetalt tilskudd i Ramme Overført fra året før Sum tilskuddsmidler totalt for Mindreforbruk Det søkes om å få mindreforbruket overført til neste år. Dette med bakgrunn i planer om økt satsing på desentraliserte fylkeskommunale tilbud og enda tettere samarbeid med eksterne/private tilbydere. Beskrivelse av måloppnåelse Studenttallet har økt noe i 2016, men ikke i størrelsesorden som forventet. Dette kan ha sammenheng med at den samlingsbaserte delen av tilbudene ved den fylkeskommunale fagskolen i det alt vesentlig har vært sentralisert i 2016 dvs. geografisk plassert på Levanger. Vi vil i de videre bestrebe enda bedre samhandling mellom den fylkeskommunale helsefagskolen og kommunene og i større grad søke å tilby desentraliserte samlinger. Dette mener vi vil kunne gi en vesentlig økning i studenttallet. Vi vil også videreutvikle kontakten og samhandlingen med private helefagskoletilbydere for å øke studenttallet fra Nord-Trøndelag. 9.2 Trøndelag Utfordringsdokument Fagskolen I dag er det sju fylkeskommunale fagskoler i Trøndelag, fire i nord og tre i sør. Skolene i sør har hvert sitt styre mens skolene i nord har ett felles styre. Fylkeskommunene har et helhetlig ansvar for fagskolefeltet og skal tilby godkjente fagskoletilbud som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte områder. Stortingsmelding 9 ( ) Fagfolk for fremtiden fagskoleutdanning signaliserer at fylkeskommunene vil bli gitt et tydeligere forvaltningsansvar for feltet framover. Det må derfor gjøres en nærmere vurdering av hvordan feltet kan forvaltes bedre og mer helhetlig i Trøndelag fylkeskommune. Styret for fagskolene er det øverste ansvarlige organet for all aktivitet ved skolene. Dette prinsippet står i noe kontrast til bestemmelsene i kommuneloven, hvor fylkestinget er øverste ansvarlige organ for all fylkeskommunal aktivitet. Det er behov for å avklare framtidig styringsstruktur for de fylkeskommunale fagskolene i Trøndelag fylkeskommune slik at fagskolelovens bestemmelser blir ivaretatt fullt ut. Det stilles stadig flere krav til drift av fagskoler og deres utdanningstilbud og til utvikling av og søknad om nye tilbud. Skolene melder at det er stadig mer utfordrende å møte disse kravene innenfor dagens struktur. I Stortingsmeldingen gis det klare føringer for fusjonering av mindre skoler til «større og mer robuste» fagskoleenheter. Fagskolenes primære oppdrag er å tilby utdanninger basert på arbeids- og næringslivets kompetansebehov, og det er et uttalt mål at skolene raskt skal kunne etablere nye studietilbud som svarer på disse behovene. Med dagens godkjenningsordning kan det imidlertid ta inntil to år fra et slikt behov blir avklart til en godkjenning foreligger. I fagskoleloven er det en åpning for at fagskoler kan søke om områdegodkjenning for å raskt kunne opprette nye utdanninger. Det er imidlertid så krevende å få og opprettholde en slik godkjenning at det er urealistisk for små og mellomstore fagskoler. 3

4 Det er behov for å utrede om gjeldende fagskolestruktur er hensiktsmessig eller om arbeids- og næringslivet i Trøndelag vil være bedre tjent med en struktur som er mer i tråd med signalene som gis i Stortingsmeldingen. Fylkeskommunen vil: Utrede en mest mulig hensiktsmessig forvaltning av fagskolefeltet Utrede hvilken styringsstruktur som best ivaretar de fylkeskommunale fagskolene og bestemmelsene i fagskoleloven Utrede hvilken fylkeskommunal fagskolestruktur som best vil ivareta arbeids- og næringslivets kompetansebehov Mandat for «Arbeidsgruppe Fagskole» Samarbeidsgruppas navn Samarbeidsgruppe for fagskole Prosjekteier og styringsgruppe Vegard Iversen og Inger Christensen Samarbeidsgruppe Kristoffer Forfang, Ståle Ertzgaard og Pål Ranes Bakgrunn for prosjektet Fylkestingsvedtak om sammenslåing av trøndelagsfylkene. Mandat fra overordnet prosjektledelse. Prosjektets formål Arbeidsgruppa skal bli kjent med fagområdet/arbeidsområde på rutinenivå på tvers av fylkesgrensene og kartlegge likheter og ulikheter i arbeidsprosesser. Føringer fra prosjekteier Arbeidet skal sikre at fagskolelovens bestemmelser følges Samarbeidsgruppen må identifisere områder der det er et særlig behov for avklaring og bringe dette videre til nærmeste leder. Arbeidet i samarbeidsgruppa skal være forankret hos nærmeste leder. Kort referat og andre relevante dokumenter sendes nærmeste leder etter møtet. Prosjektets mål Arbeidsgruppa skal drøfte og foreslå løsninger for forvaltning og drift av fagskolefeltet i Trøndelag med fokus på følgende områder: 1. organisering av fylkeskommunale fagskoler, herunder styringsstruktur, skolestruktur og organisasjonsform i dag er dette delvis ulikt i de to fylkene 2. forvaltning og drift av fylkeskommunale fagskoler 3. forvaltning av helsefagskolefeltet 4. forvaltning av fagskolefeltet generelt 5. samarbeid med næringslivet 6. samarbeidet med andre fylkeskommuner Arbeidsgruppa skal gi anbefalinger om hvilke av områdene over som må være avklart innen 1. januar 2018 i prioritert rekkefølge. Prosjektets kommunikasjonsstrategi (og evt. behandling av spesielle interessenter) 4

5 Ansvarlig fagsjef/seksjonsleder for samarbeidsgruppa orienterer prosjektgruppa for hovedprosjektet om opprettelse av ulike samarbeidsgrupper og status i arbeidet. Sentrale problemstillinger fra samarbeidsgruppene drøftes i prosjektgruppa etter behov. Kommunikasjon mellom samarbeidsgruppa og nærmeste leder er beskrevet ovenfor under "Føringer fra prosjekteier" Prosjektets budsjettramme Utgifter til møter i de ulike samarbeidsgruppene avklares på forhånd med nærmeste leder. Generell standard for møtene er: Dagsmøter Enkel lunsj Møtelokaler fortrinnsvis på fylkeshusene eller skoler Eventuelle møteutgifter dekkes av AVGO og FVO. 9.3 Driftsrapport Fagskolene Virksomhet (i 1000 kr) Sammendrag / konklusjon For sektoren forventes et mindreforbruk på 0,5 mill. kroner ved årets slutt. Dette skyldes mindreforbruk hos fagskolen felles. Det forventes økt utgiftsbehov ved Ytre Namdal fagskole pga. oppstart av maskinoffiserutdanningen høst Budsjettkontroll drift Rev. Bud. Vurdert avvik Tiltak Prognosert avvik Prognose FAGSKOLEN FELLES STEINKJER FAGSKOLE LEVANGER FAGSKOLE - HELSE STJØRDAL FAGSKOLE YTRE NAMDAL FAGSKOLE Totalt: Fagskolen felles Det forventes et mindreforbruk på om lag 0,5 mill. kroner ved årets slutt. Dette skyldes i hovedsak reduserte lønnsutgifter. Mindreforbruket kan benyttes til styrkinger av fagskolenes økonomi, gjennom tilleggsbevilgninger i løpet av året. Stjørdal fagskole Skolen antar at regnskapet vil komme ut i balanse for Per er det et mindreforbruk på om lag 1,5 mill. kroner. Men periodiseringen gir ikke en riktig prognose for årsresultatet. Levanger fagskole Teknisk fagskole har ikke studenter i Helsefagskolen forventer å gå i balanse ved årets slutt. Steinkjer fagskole Skolen forventer et resultat i balanse. Regnskapet per viser et mindreforbruk på 0,4 mill. kroner. Men dette vil bli utlignet i løpet av året, pga. husleieutgifter og utstyrsmidler som ikke er anvendt. Ytre Namdal fagskole Skolen rapporter et mindreforbruk per 30.04, men forventer balanse ved årets slutt. Dette vil utlignes i løpet av driftsåret grunnet store utgifter sommer og høst. Skolen har nå fått godkjent sin søknad om maskinoffiserutdanning. Det tas sikte på oppstart allerede kommende høst, og skolen vil komme tilbake til egen søknad om styrking av fagskolens budsjett. 5

6 Sak nr. 10/17 Kvalitetsrapporter for 2016 fra de fylkeskommunale fagskolene Innstilling til vedtak Fagskolestyret tar de framlagte kvalitetsrapportene fra fagskolene til orientering. Saksframstilling Referanser til saken - Forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften) 5-1 femte ledd - NOKUTs Veiledning til tilbydere av fagskoleutdanning nger/veiledning_til_tilbydere_av_fagskoleutdanning_versjon%201.0_2013.pdf Vedlegg - Brev fra fylkeskommunen til fagskolene om kvalitetsrapportering for 2016 Brev til fagskolene i Nord Trøndelag - Kvalitetsrapporter for 2016 fra fagskolene Stjørdal fagskole Levanger fagskole Steinkjer fagskole Ytre Namdal fagskole (Se ev. Trykte vedlegg til fagskolestyrets møte Vedlegg nr. 2 og 3) Sentrale føringer for kvalitetssystemer og rapportering Fagskoleloven 2, fjerde ledd fastslår at tilbydere av fagskoleutdanning skal ha tilfredsstillende interne systemer for kvalitetssikring. I fagskoletilsynsforskriften presiseres de kvalitative kravene til skolenes interne system for kvalitetssikring. Her stilles krav om at tilbyder skal ha en systembeskrivelse som består av de ulike elementene i kvalitetssikringssystemet og viser sammenhengen mellom disse. Beskrivelsen skal omfatte ansvarsforhold og rapporteringslinjer, og det skal fremgå hvordan informasjonen systemet fremskaffer blir brukt til å utvikle og forbedre utdanningene. Tilbyder skal sette mål for kvaliteten i utdanningene. Kvantitativ informasjon skal indikere om målene er nådd. Fagskoletilsynsforskriften stiller også krav om at tilbyder årlig gjennomgår utdanningskvaliteten for hver utdanning, basert på den informasjonen som fremkommer gjennom kvalitetssikringssystemet. Skolens ledelse skal derfor årlig utarbeide en rapport til styret med en overordnet vurdering av kvaliteten i utdanningene. Ytre Namdal fagskole (YNF) er med sin maritime sertifikatrettede utdanning, i tillegg til fagskoleloven også underlagt Sjøfartsdirektoratets (SD) forskrifter og STCW-konvensjonen (The International Convention on Standards of Training, Certification and Watchkeeping for Seafarers). I SD forskrift 6

7 (Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk) 14 (1) stilles det krav om at utdanningsinstitusjoner og opplæringsinstitusjoner skal ha et kvalitetssystem godkjent av Sjøfartsdirektoratet og sertifisert etter anerkjent standard. YNF sitt kvalitetssystem trenger ikke NOKUTs godkjennelse når det er godkjent av Sjøfartsdirektoratet og DNV. Dette er et unntak som gjelder bare for de maritime utdanningene. Kvalitetssystemet til YNF vil følgelig ha en annen form og noe utvidet fokusområde enn for de øvrige fagskolene, men hovedfokuset for rapportering til fagskolestyret vil i stor grad være sammenfallende for alle skolene. YNF har foretatt en revisjon av sitt kvalitetssystem. Dette legges nå fram for styret til godkjenning, jf. sak nr. 19/17. Årsrapportens hovedfokus Tilbyder skal, i tillegg til de kvantitative indikatorene, innhente tilbakemeldinger om kvaliteten i utdanningene fra ulike aktører og interessenter i og utenfor fagskolene. NOKUT redegjør i Veiledning til tilbydere av fagskoleutdanning (kapittel 5) for krav til innhold i denne årsrapporten: Innledningsvis skal skolene kort redegjøre for tiltak som er gjennomført med bakgrunn i forrige rapporteringsperiode og beskrive effekten av disse tiltakene. Årsrapporten skal videre oppsummere og analysere den informasjon systemet frambringer gjennom å presentere hovedfunn fra kunnskapsinnhenting siste studieår og drøfte resultatene opp mot skolens definerte kvalitetsmål: o Er målene nådd? Hvor er det rom/behov for forbedring? o Peke på mulige årsakssammenhenger og drøfte aktuelle tiltak for forbedring. Årsrapporten skal inneholde vurdering av hvilke tiltak som bør iverksettes for å sikre og heve kvaliteten. Tiltakene skal begrunnes i skolens analyse av innhentet informasjon / de kvantitative indikatorene. Det må gå tydelig fram hvilke tiltak styret eventuelt skal ta stilling til. Styret skal gjennom denne rapporten gis grunnlag til å vurdere om utdanningene fyller kravene for godkjenning av fagskoleutdanning i lov og forskrifter. Årsrapporten og oversikt over hvilke tiltak som skal iverksettes i det videre kvalitetsarbeidet, skal være tilgjengelig for studenter og ansatte. NOKUT har i forbindelse med en vurdering av de nettbaserte studiene ved de tekniske fagskolene bedt om at skolene på en bedre måte sikrer kontinuerlig tilbakemelding og utvikling av fagskolens pedagogiske bruk av digitale verktøy i utdanningen. NOKUT stiller derfor krav om en beskrivelse av hvordan skolen legger til rette for slik tilbakemelding, da dette også er en viktig del av kvalitetsutviklingsarbeidet. Rapportenes struktur Ledelsen ved den enkelte fagskole skal gjennom sitt kvalitetssikringssystem innhente informasjon om utdanningskvaliteten på skolen. På grunnlag av analysen og vurderingene av denne informasjonen skal det årlig utarbeides en rapport til styret. Innhentingen av informasjon som skal danne grunnlaget for ledelsens analyse og konklusjoner når det gjelder kvaliteten på utdanningen, foregår stor sett ut fra følgende mal: Kvantitative indikatorer 1. Søking og inntak 2. Gjennomføring 3. Karakterstatistikk 1. Tilbakemeldinger om kvaliteten i utdanningene fra 7

8 - Studentene - Undervisningspersonalet - Sensorer - Aktører i yrkesfeltet (eksterne) - Tidligere fagskolestudenter - Arbeidsgivere til tidligere fagskolestudenter - Andre aktører Sammendrag av skolenes konklusjoner Alle våre fagskoler vurderer kvaliteten på utdanningen som god sett i lys av de kvantitative indikatorene og dokumenterte tilbakemeldinger gjennom skolenes kvalitetssystemer. Karakternivået er generelt høyt, og med unntak av noen enkeltfag er det få stryk. Flere av skolene peker på og drøfter det relativ store frafallet på deltidsstudiene. Særlig gjelder dette 1.års-studenter. I hovedsak er det utenforliggende årsaker til at studentene slutter underveis i utdanningsløpet. Skolene forsøker på ulike måter å legge til rette for å gjøre det lettere for studentene å fullføre. Dette ser ut til å ha en positiv virkning. For heltidsstudiene er det med få unntak høy gjennomføringsandel. Skolene ser positivt på nærkontakten som er opprettet mellom fagskolene i trøndelagsfylkene / nasjonalt for den maritime utdanningen. Skolene har fått på plass en del samarbeidsavtaler i ulike former med næringslivet. Samlet oversikt over planlagte forbedringstiltak i 2017 Stjørdal - Faglig oppdatering av skolens pedagogiske personale vil ha prioritet også i Det settes av nødvendige ressurser til etterutdanning/kurs. - Skolen vil se på innholdet i fordypningsperioden for bygg og anlegg og eventuelt legge inn noe mer ledelsesfag samt at det vurderes å vektlegge faglig ledelse mer i fordypningsfagene. - Skolen vil jobbe videre med å formalisere sitt samarbeid med næringslivet i Levanger - Søknad om nytt tilbud innen Barsel- og barnepleie forventes levert til NOKUT før 1. mars Grunnleggende opplæring i IKT og nettbaserte undervisningsmetoder for både studenter og lærere. - God planlegging før og underveis i studiet, slik at en i så stor grad som mulig unngår å sette i gang tilbud med få studenter. Steinkjer - Lage program for interne revisjoner for Økt fokus på bruk av tilbakemeldinger for løpende å forbedre kvaliteten i studiet - Kontrollere gjennomføringsgrad opp mot sammenlignbare studier - Opplegg for harmonisering av evaluering av besvarelser mellom faglærere, sensorer og klagesensur - Fortsette arbeidet med opptak og «streaming» av undervisning på samlinger - Utvide bruken av kortere undervisningstemaer som legges på nett - Prøve ut sanntids-undervisning hvor studentene følger dette «live» - Utarbeide en oppsummering til studentene på evalueringen (klart august/september) - Utarbeide begrunnelser for o valg av dataprogrammer/nettressurser innen temaene tegning og dokumentasjon, kommunikasjonsfaget (digital presentasjon) o lærebøker/materiell 8

9 o emnet elektroniske systemer - Følge opp arbeidet med «bli en bedre lærer». Flere lærere deler emner og deltar aktivt med påhør av hverandre. - Samarbeid mellom lærerne. - Utarbeiding av nytt valgbart emne som iverksettes fra høsten Utarbeide innholdet i hovedprosjekt (endringer i omfang etter ny læreplan) - Innføre nytt system for underveis-vurdering - Internkursing for å sikre tverrfaglig forståelse - Få på plass og gjennomføre en felles skolering i nettpedagogikk Ytre Namdal - Kvalitetssystemet justeres etter ST-0029-Standarden i løpet av våren Fortsetter å holde stort fokus på å få ned strykprosenten. - Undervisere og pedagogisk ansvarlig jobber igjennom året med å sette større fokus på verktøyfagene matematikk og fysikk på begge nivåer. Målet blir å heve karakterene et nivå i snitt. Egen handlingsplan er utarbeidet hvor disse fagene prioriteres i året som kommer. - Nye prosedyrer for gjennomføringer av kurs ved YNF. Nedenfor presenteres en oppsummering av skolenes rapporter. Stjørdal fagskole Evaluering av tiltak igangsatt/gjennomført i 2016 på bakgrunn av kvalitetsrapporteringen i 2015 Flytting til nye lokaler Stjørdal fagskole flyttet inn i nye tidsriktige lokaler i 3. etasje Stjørdals-hallen ved oppstart høsten Utfordringene med dårlig inneklima som skolen har hatt tidligere år er dermed løst. Det har vært noe utfordringer i de nye lokalene i forbindelse med varme og ventilasjon også i Arbeid med tilpasning til NKR/EQF For 1. studieår tok skolen i bruk nye læreplaner justert i forhold til NKR/EQF høsten Planene for 2. studieår ble planene justert i 2016 slik at de er tilpasset NKR. Undervisningsrom for deltidsstudiet For deltidsstudentene benytter skolen undervisningsrom i 2. etasje Stjørdals-hallen. Dette er lokaler som leies på dagtid av Stjørdal kommune. Tidligere år har skolen fått negativ tilbakemelding både på stoler og arbeidsbord i disse lokalene. Nye og bedre stoler har skolen anskaffet og bekostet tidligere. I 2016 ble det anskaffet bedre arbeidsbord. Bedre struktur på navnsetting av fag på læringsplattformen It s learning Studentene gir tilbakemelding om dårlig og uryddig struktur på fagene som legges i læringsplattformen It s Learning. Dette medfører at det er vanskelig for studentene å ha oversikt over fag/tema som legges ut. Skolen har i 2016 definert en egen standard på navnsetting av fag som legges ut på It s Learning. IKT Skolen har i 2016 innført en «sky-løsning» for lagring av data. Bakgrunnen for dette er problemer med lagring av filer til programvare som benyttes fra skolens server. Skolen har også gjennomført mer generell opplæring på egne IT systemer både for studenter og lærere. Dette ser ut til å ha hatt 9

10 en positiv effekt, men vi ser fremdeles at det vil være utfordringer med bruk av IT systemer fremover. Noe av problemene skyldes også at studentene må benytte ulikt passord for læringsplattformen og tilgang til skolens server. Utdanningskvaliteten i ledelsens oppsummering, konklusjon og tiltaksliste Ledelsens oppsummering og konklusjon Skolen nådde ikke sin målsetting på gjennomføringsgrad for heltid bygg og anlegg i Målsetting er 90 % og gjennomføringsgraden ligger på 89% for heltidsstudenter som avsluttet sitt studium i For deltidsstudiet er gjennomføringsgraden 76 %. Skolens målsetting er 70 %. Det er fortsatt en utfordring å få inn avbruddsskjema fra studenter som avbryter sitt studium og datagrunnlaget for årsaker til avbrudd er derfor for lite til at det kan igangsettes tiltak basert på dette. Skolen har de siste årene brukt mer tid i oppstart av deltidsstudiet for å gi studentene gode anbefalinger for hvordan de kan planlegge og gjennomføre sitt deltidsstudium. Dette ser ut til å ha en positiv effekt på gjennomføringsgraden. Antall søkere har vært relativt stabil de siste årene og viser en liten økning for deltidsstudiet. Basert på informasjon som er innhentet i 2016 og som er beskrevet i skolens rapport, vurderer skolens ledelse den totale kvaliteten ved Stjørdal fagskole som god. Ingen kritiske avvik er registrert i 2016 på bakgrunn av innhentet informasjon. Tiltak som planlegges i 2017 Faglig oppdatering. Skolens pedagogiske personale er flinke til å oppdatere seg faglig ved å delta på aktuelle kurs og konferanser. Dette vil ha prioritet også i 2017 ved at det settes av nødvendige ressurser til etterutdanning/kurs. Ledelsesfag Det gis tilbakemelding om for lite ledelsesfag fra studenter fra bygg og anlegg som har vært ute i et år etter avsluttet fagskole. Skolen vil se på innholdet i fordypningsperioden for bygg og anlegg og eventuelt legge inn noe mer ledelsesfag her. I tillegg må det vurderes å vektlegge faglig ledelse mer i fordypningsfagene. Samarbeid med næringslivet Tilbakemeldingene fra arbeidsgivere som har tilsatt fagskolestudenter uteksaminert i 2015, gir ingen innspill til endring av tema og emner. Det er ikke identifisert behov for videre generell opplæring etter fagskolestudiet. Skolen vil jobbe videre med å formalisere sitt samarbeid med næringslivet i Det er verd å nevne at skolen er partner i Mineralklynge Norge, tidligere Mineralklynge Nord. Dette er et klyngesamarbeid som har medlemmer fra flere bransjer, også flere utdanningsinstitusjoner. I klyngen har det etterhvert blitt en større fokus på opplæring. Skolen håper å dra nytte av dette samarbeidet i sitt arbeid med forbedring. 10

11 Presentasjon og analyse av innhentet informasjon i 2016 Kvantitative indikatorer Søkertall og inntak Antall søkere i 2016 viser en svak nedgang i forhold til året før. For heltidsstudiet var antall søkere med Stjørdal fagskole som 1. ønske 73, Tilsvarende tall for 2015 var 80. Skolens deltids-/nettilbud hadde 122 søkere fordelt på alle fordypninger i Tilsvarende søkertall for 2015 var på 108. De fleste søkerne har fagbrev. Antall inntatt pr. 1. oktober i 2015 på skolens heltidstilbud er 38. Kapasiteten ble økt fra 30 til 50 studenter på 1. år heltid fra og med høsten Skolen tok i bruk nye lokaler fra høsten 2015 og fikk dermed mer areal. Tidligere år ligger total kapasitet for inntak til 1. år 30 studenter på grunn av begrensninger i fysiske rammefaktorer - areal. Skolen «overbooker» med ca. 5 studenter for å sikre oppfylling. Erfaringsmessig vil det alltid være noen som har takket ja til studieplass, men som ikke møter ved oppstart. De som faller ifra etter oppstart forlater studiet ofte før 1. oktober, som er tellingsdato. For skolens deltids-/nettilbud ble det tatt inn 28 studenter fordelt på bygg, anlegg og maskinteknikk og 9 på bergteknikk ved Fauske vgs. I tillegg ble det tatt inn 20 studenter fra Midtre Namdal på deltids-/nettilbud bygg. Gjennomføringsgrad Skolen nådde ikke sin målsetting på gjennomføringsgrad for heltid bygg og anlegg i Målsetting er 90 % og gjennomføringsgraden ligger på 89 % for heltidsstudenter som avsluttet sitt studium i For deltidsstudiet er gjennomføringsgraden 76 %. Skolens målsetting er 70 %. Det er fortsatt en utfordring å få inn avbruddsskjema fra studenter som avbryter sitt studium, og datagrunnlaget for årsaker til avbrudd er derfor for lite til at det kan igangsettes tiltak basert på dette. Skolen har de siste årene brukt mer tid i oppstarten av deltidsstudiet for å gi studentene gode anbefalinger for hvordan de kan planlegge og gjennomføre sitt deltidsstudium. Dette ser ut til å ha en positiv effekt på gjennomføringsgraden. Karakterstatistikk Skolen legger fram karakterstatistikk med intern og ekstern vurdering for skoleårene 2014/2015 og 2015/2016, jf. vedlagte kvalitetsrapport fra skolen. Snittkarakter ved intern vurdering og ekstern vurdering med sensor ligger mellom C (3) og B (4). For bygg og anlegg er snittkarakteren henholdsvis 3,52 (lokal) og 3,17 (ekstern). For TIP henholdsvis 3,32 (lokal) og 3,18 (ekstern). Målsettingen om et karaktergjennomsnitt på 3 eller bedre er nådd. Studentenes samlede evaluering av utdanningen Studentenes evaluering baseres på en anonym spørreundersøkelse på It s Learning til 1.års- og 2.årsstudentene. Skolen har lag ved utvikling i studentenes deltakelse i undersøkelsen de senere år: år 63% 90% 82,8% 93,3% 92,8 % 87,1 % 89,3% 83,7% 81,0% 2. år 71% 57,14% 83,3% 76,7% 92,8 % 69,2 % 76,7 % 76,9% 70,6% 11

12 Studenten blir forelagt påstander innenfor ulike områder. Disse påstandene må graderes på en skala fra 1 som laveste til 4 som høyeste skåre. Undersøkelsen gir følgende resultat: Tema/ Skåre Skåre område 1. år 2. år Motivasjon 3,13 3,02 Trivsel og miljø 3,76 3,77 Medbestemmelse 2,67 2,45 Arbeidsmåter 2,42 2,62 Variasjon i vurderingsmetoder 1) 2,77 2,65 Veiledning hjelp og støtte 3,50 3,37 Veiledning kommunikasjon 2) 2,02 1,79 Studentrådet 3) 1,98 2,36 Fysisk miljø luftkvalitet 4) 2,57 2,13 Fysisk miljø Lokaler og ute områder ,72 1) Vurderingsmetoden som får høysete skåre når studentene blir spurt om hvilken metode de best får vist hva de kan, er skriftlige prøver (3,8) mens lavest skåre ligger på muntlige prøver (1,65 på 2.år). 2) Dette området kartlegger hvor ofte studentene kommuniserer med lærere om vurdering, læringsmåter, trivsel og yrkesplaner, forhold til andre studenter og trivsel i klassen. Delspørsmålene som gir høyest score er for 1. års måten læreren underviser på. For 2. års-studentene gir samtaler om yrkesplaner og videre utdanning høyest score. 3) Området sier noe om hva studentene mener om studentrådets arbeid på skolen. 4) Skolen tok i bruk nye moderne lokaler fra høsten Det har vært noe utfordringer både med varme og ventilasjon i de nye lokalene. Dette har det vært arbeidet med i hele 2016 og det stilles fremdeles et spørsmål om varme og ventilasjon i lokalene er optimale. Undervisningspersonalets vurdering av utdanningen Det ble foretatt en evaluering blant undervisningspersonalet som hadde undervisning i fagskolen 2015/2016. Evalueringen ble gjort ved at de besvarte et spørreskjema. Fra og med 2013 har undersøkelsen blant skolens personale i tillegg til vurdering av egen praksis også omfattet en vurdering av studentenes evaluering. Med bakgrunn i dette forslår undervisningspersonalet følgende endringer for å forbedre opplæringa: - Utvikle fagrelaterte tester som studentene kan bruke til trening i fagene (gjelder alle fag jeg underviser). - Utvikle videoopptak/leksjoner (gjelder spesielt undervisning i bruk av verktøy som eksempel Microsoft Project og Microsoft Excel) - Utvikle bruken av It s Learning. Mer bruk av tester, legge opp leksjoner, og revidere eksisterende læremateriell. - Bruke gjesteforelesere i større grad. - Faglig oppdatering - kurs i aktuelle tema og gjennom kontakt med bransjens næringsliv - Bruke mer tid på oppgaver/øvinger mindre på teorigjennomgang - Utnytte skjermtavlene bedre - Ønsker en annen fordeling på timene - Flere innleveringer for å sikre godt arbeid - Flere vurderinger uten karakter - Legge inn mere praktiske øvinger/oppgaver spesielt i stikking/landmåling for heltidsstudentene - Teste ut litt «omvendt undervisning» Ledelsens kommentar 12

13 Det vil være aktuelt å følge med på aktuelle kurstilbud også i 2017 for å dekke signaliserte behov for oppdatering i aktuelle fagområder. Antall undervisningstimer i hvert fag vil være uendret for kommende år. Fordeling av undervisning over 1. og 2. semester ble endret for matematikk i 2015/2016 slik at timene ble fordelt jevnt utover året. Tilbakemeldingene fra pedagogisk personale viser at mange er reflektert over sin egen situasjon og stadig har fokus på forbedringer i sitt arbeid med studentene. Sensorenes vurdering av utdanningen Evalueringen fra sensorene indikerer at det faglige nivået stort sett er som forventet. Forskjellen mellom lokal og ekstern vurdering viser en svak positiv tendens i forhold til tidligere. Forskjeller mellom lokal og ekstern vurdering kan begrunnes i at studentene lokalt i stor grad blir vurdert på grunnlag av innleveringer, der de kan samarbeide med medstudenter og dermed oppnå et bedre resultat enn de gjør enkeltvis på en eksamen. Eksamen med ekstern vurdering blir ikke gjennomført i alle moduler. Vurdering av utdanningen fra eksterne - tidligere studenter og arbeidsgivere To studenter fra hver fordypning blir kontaktet i løpet av høsten året etter de avsluttet sitt studium. Høsten 2014 har skolen hatt kontakt med i alt 6 studenter (to studenter pr fordypning) og deres respektive arbeidsgivere for å innhente informasjon. Skolen har ikke fått kontakt med arbeidsgiver for en av studentene Det er spesielt interessant å kartlegge i hvilken grad det har vært nødvendig med ekstra opplæring for å ivareta jobben de har fått som nyutdannet fagskoleingeniør. Det er gjennomgående høy skåre både fra tidligere studenter og fra arbeidsgiverne. En del interessante kommentarer framkommer. Kommentarer fra tidligere studenter - om utdanningens relevans: - Mye nytte av bergfagene fjellsikring - Savner utdanning på ledelse - Mer om anbud/kontrakt Norsk standard Kommentarer fra arbeidsgiverne områder det er ønskelig med bedre/bredere kompetanse: - Savner mer innretting mot drift og vedlikehold - Kompetansen ikke så relevant for planlegging - GPS Kunne ha vært bedre - Vedlikeholdsoppgaver på veger og broer - Praktisk erfaring er gull verdt, gjerne entreprenørerfaring 13

14 Levanger fagskole Evaluering av tiltak igangsatt/gjennomført i 2016 på bakgrunn av kvalitetsrapporteringen i 2015 Utarbeide søknad til NOKUT om godkjenning av Barsel og Barnepleie som nytt tilbud ved Levanger fagskole Søknad om nytt tilbud innen Barsle og barnepleie er utarbeidet og forventes levert til NOKUT innen 1. mars Arbeide for å gjøre fagskoletilbudene ved skolen bedre kjent gjennom ulike markedsføringstiltak Tilbudene er annonsert i Trønder-Avisa, gjennom Facebook og ved mail til alle kommuner i NT. I tillegg er det orientering ved samling av tillitsvalgte i Fagforbundet. Etablere avtaler om faste undervisningsrom ved Levanger videregående skole. - Ikke kommentert i rapporten. Utdanningskvaliteten i ledelsens oppsummering, konklusjon og tiltaksliste Ledelsens oppsummering og konklusjon Det ble registrert to avvik i løpet 2016: - Ett avvik gjelder sensorordningen ved prøveavvikling Avviket ble klassifisert som «mindre kritisk». Korrigerende tiltak ble iverksatt og avviket ble lukket samme dag. - Ett avvik gjelder ny sentralt utarbeidet studieplan «Psykisk helsearbeid og rusarbeid», som skolen ved en misforståelse har tatt i bruk uten først å søke NOKUT om godkjenning. Tilbudet har endret navn fra det NOKUT-godkjente tilbudet «Psykisk helsearbeid». NOKUT stiller krav om søknad om ny godkjenning ved «vesentlige endringer». Navneendring defineres som en vesentlig endring. Skolen er i god dialog med NOKUT om dette, og søknad om godkjenning er allerede til behandling i NOKUT. Avklarende svar forventes primo For øvrig er ledelsens konkusjon basert på den innhentede informasjonen at Levanger fagskole har høy kvalitet på alle målbare indikatorer. På tross av disse gode måloppnåelser, ønsker ledelsen at fagskolestyret ser nødvendigheten av at det settes inn ekstra ressurser til grunnleggende opplæring i IKT og nettbaserte undervisningsmetoder, både for lærere og studenter. Tiltak som planlegges i Søknad om nytt tilbud innen Barsel- og barnepleie forventes levert til NOKUT før 1. mars Grunnleggende opplæring i IKT og nettbaserte undervisningsmetoder for både studenter og lærere. - God planlegging før og underveis i studiet, slik at en i så stor grad som mulig unngår å sette i gang tilbud med få studenter. 14

15 Presentasjon og analyse av innhentet informasjon i 2016 Skolen gjennomfører studentevaluering, lærerevaluering, sensorevaluering og praksisplassevaluering underveis (etter emne 1) og til slutt i studiet. Kvantitative indikatorer Søkertall, inntak og gjennomføringsgrad Skolens tilbud innenfor fagretning Kjemi, fordypning Prosessteknikk, ble avsluttet vår 2016 med 5 studenter (2 på deltid). Tilbudet lyses ikke ut på nytt inntil videre grunnet fallende søkertall, som antas å ha sammenheng med endret aktivitet i aktuell bransje. Skolen fortsetter samarbeidet med aktuelle bedrifter Høsten 2016 var det totalt 44 studenter ved skolens helsefagskoleutdanninger. Søkertallene er stabile og gir ikke grunnlag for å endre dimensjoneringen. Skolen fortsetter samarbeidet med kommuner og helseforetak i Nord-Trøndelag/Trøndelag. Gjennomføringsgraden på helsefagskoleutdanningene er 69 %, noe som er under målsettingen (70 %). En del studenter velger, av ulike årsaker, å trekke søknaden ev. å slutte like etter skolestart. Dette har vært en tendens de siste par år. Dette avspeiles i gjennomføringsgraden. Det er imidlertid høy gjennomføringsgrad på de som fortsetter studiet. At en del søkere/studenter trekker seg like før eller like etter kursstart gir utfordringer i forhold til forutsigbar økonomi. Skolen setter i gang tilbud med grunnlag i et minimumsantall studenter for å gå i balanse økonomisk. Finansieringen er basert på Helsedirektoratets tilskuddsordning der det gis tilskudd pr. student. Skolen satser imidlertid på god planlegging før og underveis i studiet, slik at en i så stor grad som mulig unngår å sette i gang tilbud med få studenter. Karakterstatistikk Skolens målsetting for karaktersnittet er C eller bedre. Karaktersnittet for 2016 ligger god innenfor denne målsettingen. Studentenes samlede evaluering av utdanningen Målsettingen er en skåre på 3 eller bedre på evalueringene på evalueringsskjemaene 1A og 1B, der 1 er laveste og 5 er høyeste skåre (jf. vedlagte Kvalitetsdokument for fagskolene i Nord-Trøndelag). Evalueringen ligger godt innenfor målsettingen. Tilbakemeldingene tilsier likevel at studentene innen helsefag trenger grunnleggende opplæring i IKT og studieteknikk. Skolen vil etterkomme dette ved å sette av en ekstra dag i starten av studiet. Undervisningspersonalets vurderinga v utdanningen Flertallet av undervisningspersonalet er godt fornøyd med det totale undervisnings- og studietilbudet. Målsettingen er en skåre på 3 eller bedre på evalueringene på evalueringsskjemaet. Evalueringene ligger godt innenfor målsettingen. Sensorenes vurdering av utdanningen Sensorene mener at eksamen er i forhold til studieplan og at kandidatenes besvarelser står i forhold til sensorenes forventninger. Målsettingen er en skåre på 3 eller bedre på evalueringene på evalueringsskjemaet. Tilbakemeldingene ligger innenfor målsettingen 15

16 Vurdering av utdanningen fra eksterne - faglig råd, tidligere studenter og arbeidsgivere Faglig råd Faglig råd viser til at både offentlige og private bedrifter har egen kompetanseplaner, og planlegger langsiktig for å sikre den nødvendige kompetansen de trenger. Det er derfor viktig at skolen har de samme langsiktige mål for sin virksomhet, og kommer tidlig ut med tilbudene så disse kan sammenholdes med bedriftenes kompetanseplaner. Tidligere studenter og arbeidsgivere Uteksaminerte fagskolekandidater og arbeidsgivere uttrykker at utdanningen er av god kvalitet og gir godt tilsvar på arbeidslivets behov. Tilbakemeldingene viser godt samsvar mellom målsetting og kvalitet/behov. Samarbeid med praksisplasser på helsefag Skolen har partnerskapsavtale med Helse Nord-Trøndelag og aktuelle kommuner, og har et nært samarbeid med aktuelle praksisplasser for fagskolestudentene. Etter ønske fra praksisplassene tilbyr skolen kurs for praksisveileder hver høst. Faglærere har kontakt med aktuelle ledere og praksisveiledere og tilbyr veiledningssamtaler når de besøker studentene i praksis. Skolen får gode muntlige tilbakemeldinger fra praksisplassene om organisering og oppfølging av studentene. Samarbeid med høgskoler på helsefag Skolen tilbyr sine faglærere oppdatering innen sitt fagområde ved at de kan søke om å få tildelt stipendmidler til å videreutvikle sin kompetanse. Levanger fagskole benytter fagpersonell fra Høgskolen i Nord-Trøndelag (Nord Universitet) og Helse Nord-Trøndelag som sensorer ved eksamen i fordypningsmodulener inne helsefag. Levanger fagskole har etablert et godt samarbeid om prosjektet Kultur og Helse i Levanger kommune. Dette inngår som en del av den lokale studieplanen i skolens studietilbud. Steinkjer fagskole Evaluering av tiltak igangsatt/gjennomført i 2016 på bakgrunn av kvalitetsrapporteringen i 2015 Med grunnlag kvalitetsmeldingen 2015 er følgende tiltak iverksatt ved Steinkjer fagskole: - For en kvalitetssikring av prosedyrer ved tilbakemelding til studenter er «System for evaluering og bruk av forbedringsmelding av innleveringer/arbeidskrav» et vedlegg i studieplan. - Oppstartprosjektet for studenter i 1.klasse gjennomføres i emne elektriske systemer og kommunikasjon med et nytt element, elektronisk blogg. - Ved samarbeidet mellom Steinkjer og Hadsel fagskole er samlingene planlagt med en felles uke for klassene ved begge skolene. Dette for en bedre mulighet til bruk av eksterne forelesere. 16

17 - Romsituasjonen ved Steinkjer fagskole er endret. Fagskole har fått sin identitet med et eget område. Dette med 1 klasserom, 2 auditorier, fellesareal, sanitæranlegg og lærerarbeidsplasser. Det etter omorganisering ved Steinkjer vgs. og bevilgningen av fagskolestyret for innkjøp av inventar. - Gjennomføring av nettbasert utdanning krever IKT-verktøy for faglærere ved leksjoner og veiledning av studenter på samling og på nett. Bevilgning av fagskolestyret for oppgradering av arbeidsmaskiner til faglærer og Smart/Interaktive tavler i klasserom. Effektvurdering av iverksatte tiltak For å forbedre gjennomføringsgraden har vi siden 2013 innført egne oppstartrutiner. Dette for å forberede studentene ved at vi ringer opp alle studenter i forkant av første samling for å kartlegge om nødvendig informasjon om studiet er mottatt. Gjennom samtale avdekkes om de ikke hadde tenkt å møte ved oppstart, selv om de har svart ja til studieplassen. Ved frafall gis plassen til studenter på venteliste. Dette sikrer maksimal oppfylling. Registrert frafall har vist seg å synke etter denne endringen. Vi har i tillegg innført mer gruppearbeid. Hensikten med dette er å sikre at studenten oppretter et godt klasse- og læringsmiljø sammen med de øvrige studentene ved samarbeid. Noe som bidrar til en økt forpliktelse ved samarbeid, samt skaper et tryggere læringsmiljø. Etter oppstart høsten 2016 og fram til nyttår har vi hatt et frafall på kun 3 studenter. Enkelte lærere har prøvd ut teknologi med «streaming» av undervisningsøkter utenom samlinger. Denne teknologien har vært et tiltak som øker læringsutbytte, og tilbakemeldingene fra studentene er klart positive. Utdanningskvaliteten i ledelsens oppsummering, konklusjon og tiltaksliste Innledning overordnede målsettinger, rutiner for samarbeid og informasjonsinnhenting Steinkjer fagskole skal gi utdanning og studietilbud med høy kvalitet, og som er i kontinuerlig utvikling og forbedring. Kvalitetsstyring (KS) og internkontrollsystem (IK-system) skal fungere som et styringsverktøy for skolens ledelse på alle nivå, og som et forbedringsverktøy for våre ansatte og studenter. Skolen vil bestrebe å utvikle eierskap til IK ved skolen. Steinkjer fagskole skal som IAbedrift følge opp de målsettinger som ligger i IA-avtalen, knyttet til redusert fravær, ansatte med redusert funksjonsevne og seniorpolitikk. Ved Steinkjer fagskole skal internkontrollsystemet (IKsystemet) bidra til at skolen: - Følger opp og dekker myndighetskrav - Dokumenterer kvalitet - Kvalitets sikrer arbeidsprosesser - Har et verktøy til systematisk forbedringsarbeid Kvalitetssikringssystemet som Steinkjer fagskole benytter er godkjent av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen-nokut og er oppbygd etter de rapporteringer som etterspørres. Rapporteringen er også i samsvar med kvalitetsdokumentet for fagskolene i Nord-Trøndelag. I rutiner som inngår i kvalitetssystemet henter skolen inn tilbakemeldinger fra studenter, lærere og eksterne interessenter. Alle tilbakemeldinger drøftes på fellesmøter med de ansatte og ledelsen ved skoleårets slutt. Den transparentet evalueringen som foregår på skolen analyseres, og etter de tilbakemeldinger som fremkommer iverksettes korrigerende tiltak for å forbedre skolen. 17

18 Steinkjer og Hadsel fagskole samarbeider som kjent meget nært om tilbudet innen elektro, fordypning elkraft. Dette tilbudet er nettbasert med tillegg av faste samlinger. Her er nettplattformen utviklet for å gi utfyllende informasjon til studenter og andre interessenter. Steinkjer fagskole har også en egen hjemmeside for å bedre studenters muligheter for orientere seg om utdanningen. Undervisningen foregår på undervisningsplattformen It`s learning. Tilgang til nettplattformen styres av Nordland fylkeskommune. De to samarbeidsskolene har egne styrer, men kjøper lærerkrefter av hverandre, samt gjennomfører samlinger i fellesskap. Studentene fordeles mellom skolene (er tilknyttet en av skolene), men de samme faglærere underviser i sine fag ved begge studiestedene. Samlinger gjennomføres på begge skolene med tidsmessig forskyving. Stort sett er alle studentene i jobb, og mange jobber turnus/rotasjon. Organiseringen gjør at studentene kan velge hvor de vil møte på samling, ut fra hva som passer best for dem. Det nære samarbeidet er grunnen til at begge skolene samarbeider om evaluering/årsmelding. Ledelsens oppsummering og konkusjon Det har ikke vært gjennomført interne eller eksterne revisjoner i For 2017 bør skolen lage et program for interne revisjoner. Det er ikke registrert avviksmeldinger i Det kan eventuelt tyde på at meldingssystemets funksjon og plass i den kontinuerlige forbedringen av studietilbudet ikke er godt nok kjent blant studenter, ansatte og eksterne interessenter og bør få sterkere fokus i Fagskoleutvikling har vært diskutert mye dette skoleåret. Sammenslåing av Sør- og Nord-Trøndelag til en fylkeskommune ( ) vil få virkninger på Steinkjer fagskole. Steinkjer fagskole sin målsetting som studiested er å fortsette avtalen ved samarbeidet mellom Hadsel - og Steinkjer fagskole. Fagskolen står foran en omlegging av ledelsesstruktur som omfatter hele Trøndelag fylkeskommune, og tidspunktet for endringer av ledelsessystemet for kvalitet er derfor ikke riktig. En endring av dagens system og rutiner må komme som et resultat av en samlet vurdering etter at ny struktur er fastsatt og har fått satt seg i organisasjonen. Steinkjer og Hadsel fagskole samarbeider om tilbudet innen elektro med fordypning elkraft. På grunn av dette samarbeidet, har skolene samlet sett tilstrekkelige ressurser. Skolene ser utfordringer ved oppgaver innen rapportering og studentoppfølging og vil derfor vil øke ressursen tilknyttet fagskoleleder. Det vil også være behov for å opprette breddekompetanse innen ledelse og administrasjon ved realkompetansevurdering og eksamensgjennomføring. Når dette er på plass, vil skolene ha styrket arbeidet med dokumentasjon, og oppfølging av alle studenter. Dette vil gjøre skolen mindre sårbar, og det utadrettede arbeidet ved samarbeid med andre fagskoler kan styrkes og en kan øke arbeidet mot næringsliv og bransjer. Lærerressursene er bra for inneværende skoleår, men skolen har behov for nyansettelser framover. Skolen leier nå inn en pensjonert lærer i delstilling og kjøper undervisningstjenester ved deler av et emne. Totalt vil dette være et ressursbehov ved en stilling 100% som må erstattes ved årsskiftet 2017/2018. Skolen erfarer at det er vanskelig å rekruttere kvalifiserte personer. Ved samarbeidet med Hadsel fagskole vil rekruttering og fagbehov skje på en eller begge plasser og dette er også en styrke for oss. Skolen jobber også sammen med de andre fagskolene i Trøndelag for å få på plass felles laboratorier innen elektro. Målet er å få inn utstyr som kan benyttes av fagskoler med elektrotilbud, samt innkjøp av simulatorer som også kan benyttes av studenter på desentraliserte tilbud. Kostnadsrammene for 18

19 dette er ikke avklart, og det er usikkert om vi klarer å gjennomføre innen dagens økonomiske rammer. Dette må vi komme tilbake til på et senere tidspunkt. Steinkjer fagskole tenker å videreutvikle samarbeidet med programområdet helse- og oppvekst innen velferdsteknologi. Samarbeid med andre fagskolesteder om tilbud vil bli viktig, og samarbeid med de ulike fagskolene i Trøndelag vil bli aktuelt. Der det bør utarbeides samme felles formelle samarbeidsavtaler med bedrifter i fremtidige Trøndelag. Steinkjer fagskole skal bygge på oppnådde resultater, forskning, undersøkelser, erfaringer og diskusjoner med studentene. Samt bygge teamarbeid, faglig utviklingsarbeid, samt ledersamarbeid. I tillegg, er det viktig av vi som ledere støtter arbeidet med å videreutvikle pedagogiske metoder som er rettet mot vår nettbaserte utdanning. Tiltak som planlegges i Lage program for interne revisjoner for Økt fokus på bruk av tilbakemeldinger for løpende å forbedre kvaliteten i studiet - Kontrollere gjennomføringsgrad opp mot sammenlignbare studier - Opplegg for harmonisering av evaluering av besvarelser mellom faglærere, sensorer og klagesensur - Fortsette arbeidet med opptak og «streaming» av undervisning på samlinger - Utvide bruken av kortere undervisningstemaer som legges på nett - Prøve ut sanntids-undervisning hvor studentene følger dette «live» - Utarbeide en oppsummering til studentene på evalueringen (klart august/september) - Utarbeide begrunnelser for o valg av dataprogrammer/nettressurser innen temaene tegning og dokumentasjon, kommunikasjonsfaget (digital presentasjon) o lærebøker/materiell o emnet elektroniske systemer - Følge opp arbeidet med «bli en bedre lærer». Flere lærere deler emner og deltar aktivt med påhør av hverandre. - Samarbeid mellom lærerne. - Utarbeiding av nytt valgbart emne som iverksettes fra høsten Utarbeide innholdet i hovedprosjekt (endringer i omfang etter ny læreplan) - Innføre nytt system for underveis-vurdering - Internkursing for å sikre tverrfaglig forståelse - Få på plass og gjennomføre en felles skolering i nettpedagogikk Det vises for øvrig til en samlet oppsummering i punkt 2.8 i vedlagte rapport fra skolen. Presentasjon og analyse av innhentet informasjon i 2016 Kvantitative indikatorer Søkertall og inntak Begge skolene gjør sine fellesinntak via Vigo, noe som har medført en forenkling av skolenes arbeid med inntak av studenter. Skolene har de siste årene hatt en jevnt god og stigende søking. For 2016 hadde vi 229 søkere (109 for Hadsel og 120 for Steinkjer). Av disse fikk 60 tilbud om studieplass. Dette er i samsvar med det antall studieplasser som vi har godkjenning for (30 studenter ved Steinkjer og 30 ved Hadsel fagskole). Den 20. juni overtok skolene selv inntaket og ved endringer ble ledige studieplasser tilbudt studenter på ventelisten. På våre første samlinger startet 60 studenter. Skolen har som målsetting at søkingen til utdanningen skal være stabil eller økende over år. 19

20 Søkertall ved Steinkjer fagskole er økende over år. Søkningen 2016 er noe høyere enn for 2015, så målsettingen er nådd. Skolen har også som målsetting at alle inntatte skal ha fagbrev og praksis. Alle inntatte studenter har fagbrev og er i jobb. Følgelig nådde skolen målsettingen også på dette området. For mer informasjon om søkning og inntak; se vedlegget fra Steinkjer fagskole. Gjennomføringsgrad Skolens studietilbud er desentralisert og fordeler seg over 3 år. Skolens målsetting er en gjennomføringsgrad på over 70 % samlet. Våren 2016 gikk 41 studenter opp til prosjekteksamen og alle besto denne. Disse var studenter som startet studiet høsten 2013 og ved dette tidspunktet startet 54 studenter. Det totalt frafall for dette årskullet har vært på 13 studenter som gir et frafall på 24 %. Skolens målsetting er følgelig oppfylt. Frafallsprosenten kan i utgangspunktet se høy ut, men når vi vet at det største frafallet er i løpet av første år, så mener vi at dette tross alt er akseptable tall. Årsakene til avbrudd er sykdom eller endret arbeidssituasjon Vi har også studenter som melder om manglende kapasitet eller at de ikke ønsker om å gjennomføre utdanningen. Skolen ønsker å sammenligne seg med andre tilbydere av desentralisert/nettbasert utdanning, men har ikke datagrunnlag på dette, og ønsker derfor å innhente dette ved neste års gjennomgang. Tiltak: Skolen viderefører oppstartrutiner for å forbedre gjennomføringsgraden gjennom å sikre at studenten oppretter et godt klasse- og læringsmiljø. Dette bidrar til en økt forpliktelse ved samarbeid og skaper et tryggere læringsmiljø. Skolen mener at de iverksatte tiltak gir ønskede resultat, for etter oppstart med nye studenter i 2016, så har kun 3 studenter sluttet. Skolen håper at denne tendensen vedvarer og at frafallsprosent holdes gjennom hele studiet. Karakterstatistikk Skolen har en målsetting om et karaktersnitt på C etter hvert studieår og etter endt studium. Hovedsakelig oppfyller skolen denne målsettingen. Karakterene går noe ned i fag som trekkes ut til eksamen. Skolen mener at studentene har for liten erfaring med å arbeide under tidspress, og de klarer derfor ikke å prestere på tilsvarende måte som de gjør under studieåret. Skolen har analysert karakterene gjennom alle tre årene for den enkelte avgangsstudent. Her er skolen klart innenfor målsettingen. Tiltak: Skolen vil arbeide med å skape en større sammenheng mellom fagene og gjennomføre flere prøver individuelt for studentene. Dette for å vurdere sluttkompetansen i hvert emne. Disse prøvene kan gjøres i eksamensform, som en prøveeksamen. Dette vil skape flere øvingsmomenter i emnene og kunne gi et bedre grunnlag for å trygge studenten individuelt ved en eksamen. Studentenes samlede evaluering av utdanningen I KS systemet har skolen beskrevet 4 evalueringspunkter for studentenes vurdering av utdanningstilbudet. Dette er: 20

21 - Studentenes evaluering av fag etter hvert semester - Studentenes evaluering av studietilbudet etter 1. skoleår - Studentenes evaluering av studietilbudet etter 2. skoleår - Studentenes evaluering av studietilbudet etter endt studium Evalueringene gjennomføres elektronisk på It`s Learning. En oppsummering/ sammenfatning gjennomgås på et fellesmøte med lærere og faglig ledelse i mai/juni hvert år. Fellesmøtet foreslår aktuelle tiltak på bakgrunn av evalueringen. For tiltaksplan - se tabell med oppsummering/evaluering i punkt 2.8 i vedlagte rapport fra skolen. Evalueringene måles på en skala fra 1 til 5 og hvor 5 er best. Skolens målsettingen er å få et gjennomsnitt på 3 eller bedre. Studentenes evaluering av fag etter hvert semester Alle faglærere gjennomfører en underveis vurdering og en avsluttende vurdering i hvert fag. Ledelsens kommentar: Hver faglærer bruker evalueringen for å utvikle sitt fag. Disse evalueringene bruker vi også til den generelle vurderingen for å utvikle samarbeid mellom fag, framdrift, planarbeid osv. Selvevalueringen er meget transparent. Den psykiske belastningen dette kan være for våre lærere er viktig for en leder og se. Tiltak: Tilbakemeldingskultur må være fremtredende i en slik utdanning som her tilbys. Vi videreutvikler vurderingspraksisen som fremmer studentenes læring. Lærere forklarer studentene kriteriene som de vurderes etter og videreutvikler arbeidsmåter som verktøy for å gjøre det lettere for studentene å følge progresjon i fagene. Her legger lærerne til rette for samarbeid kollegabasert veiledning som skaper en felles praksis ved dette arbeidet. For en utvikling av den enkelte, vil tiltak gjennom utviklingssamtaler/medarbeidersamtaler og ulike tiltak som hospiteringsordning og kurs komme den enkelte til gode. Tiltak skal føre til forbedringer. De igangsatte tiltakene følges opp av fagskoleleder eller administrativ leder. Studentenes evaluering av studietilbudet Ved undersøkelser av studietilbudet vil det være flere fellesnevner ved de ulike årsklasser som er aktuelle ved kvalitetsarbeidet. Dette gjør at den samlede vurderinger er gjeldende for 1., 2. og 3.-års evaluering fra studentene. Kommentar: Resultatene på alle disse evalueringene viser at skolen når målsettingen, men det varierer noe fra student til student. Ved gjennomgang av disse har skolen forsøkt å trekke ut de viktigste momentene. Tiltak: Følgende tiltaksplan ble vedtatt på fellesmøte våren 2016: - Fortsette arbeidet med opptak og «streaming» av undervisning på samlinger - Utvide bruken av kortere undervisningstemaer som legges på nett. - Prøve ut sanntidsundervisning hvor studentene følger dette «live». - Utarbeide en oppsummering til studentene på evalueringen - Utarbeide begrunnelser for: - Valg av dataprogrammer/nettressurser innen temaene tegning og dokumentasjon, kommunikasjonsfaget (digital presentasjon). - Utarbeide begrunnelse for valg av lærebøker/materiell 21

22 - Utarbeide begrunnelse for emnet elektroniske systemer - Følge opp arbeidet med «bli en bedre lærer». Flere lærere deler emner og deltar aktivt med påhør av hverandre. Samarbeid mellom lærerne. - Utarbeiding av nytt valgbart emne som iverksettes fra høsten Utarbeide innholdet i hovedprosjekt - Innføre nytt system for underveisvurdering Undervisningspersonalets vurdering av utdanningen Det ble foretatt en evaluering blant undervisningspersonalet som er fast tilknyttet fagskolen. På alle disse evalueringene nyttes en skala fra 1 til 5 og hvor 5 er best. Målsettingen er et resultatgjennomsnitt på 3 eller bedre. Tiltak: Ut fra de foreliggende resultatene foreslår fellesmøtet følgende tiltak: - Gjennomføre internkursing for å skape en tverrfaglig forståelse - Gjennomføre utdanning innen nettpedagogikk som gir formell kompetanse. Resultatene for øvrig viser at skolen når målsettingen. Sensorenes vurdering av utdanningen Sensorene skal gi en egen skriftlig vurdering av eksamensoppgaven, eksamensavviklingen, skolens infrastruktur. Målsettingen er å få et gjennomsnitt på 3 eller bedre om sensorene mener at eksamen er i forhold til studieplan og at kandidatenes besvarelser står i forhold til sensorenes forventning. Kommentar: Tilbakemeldinger som er gitt av sensorer er at relevans og vanskelighetsgrad er ivaretatt. Oppgavene har et arbeidsomfanget som er riktig på en eksamen. Oppgavene er logisk oppbygd ved at det gjøres en planlegging og produksjonsdel der dokumentasjonen er en fortsettelse av øvrige oppgaver. Sensur fra sensorer er i samsvar. Skolen har et gjennomsnitt som er bedre enn 3 på en skala fra 1-5. Skolen er innenfor målsettingen. Tiltak Ved eksamen får enkelte av kandidatene stryk-karakter. Noen av disse klager på sensureringen. I enkelte tilfeller gis medhold i klagen, og ved ny sensur får enkelte av klagerne bestått. Ut fra dette ønsker skolen å undersøke om skolen har korrekt nivå på sensureringen. De eksterne sensorene har gitt tilbakemeldinger på at relevans og vanskelighetsgrad er ivaretatt. Skolen ønsker å sammenligne seg med andre fagskoler og vil derfor ta initiativ til utveksling av eksamensoppgaver, vurderinger m.m., for å få sammenlignet alt fra oppgaver, arbeidsmengde og vurderinger. Vurdering av utdanningen fra eksterne - tidligere studenter og arbeidsgivere Dette gjøres ved 2 evalueringer: - Evaluering/ tilbakemelding fra studenter året etter avsluttet fagskole - Evaluering/ tilbakemelding fra studentenes arbeidsgivere Målsettingen på alle disse evalueringene er et gjennomsnitt på 3 eller bedre. Evaluering/tilbakemelding fra studenter året etter avsluttet fagskole Evalueringene sendes på e-post til den adressen skolen lagret ved avslutning på studiene. Her er det en utfordring å få svar på de evalueringer som sendes ut. Skolen sendte ut spørreskjema til 40 studenter og fikk svar fra 16. Dette er noe mindre enn ønsket. 22

23 Kommentar: Studentene melder om en personlig utvikling som gir god faglig tyngde og gode lederegenskaper ved planlegging og oppfølging. Det er noen få som sier at arbeidsgiverne ikke verdsetter deres nye kompetanse. Selv om svarprosenten er lav, så mener skolen å kunne trekke den konklusjon at studentene er fornøyd med utdanningstilbudet. Evalueringene viser at skolen når målsettingen med god margin. Tiltak: Ved starten av utdanningen har studentene ulik bakgrunn fra ulike arbeidsprofesjoner innen elektrofag. Skolen må tydeliggjøre læringsutbyttet til studenter og ledere ved den bredde som studie skaper. Dette vil gjøre at ervervet kompetanse, kan og muliggjøres ved nye arbeidsoppdrag eller annen arbeidsgiver. Intervju av to studenter som gikk ut våren 2012 For å utfylle evalueringen har skolen valg å gjennomføre intervju med to studenter (en kvinne og en mann) som gikk ut våren Hensikten med dette er å få tilbakemelding på relevansen i utdanningen sette på lengre sikt enn ett år. Tilbakemeldingene fra disse er veldig klare på at fagskoleutdanningen har vært meget nyttig. Begge to er nå i lederjobber, den ene i samme bedrift som da studiet ble gjennomført, mens den andre hadde skiftet arbeidsgiver. En hadde gjennomført installatørprøven, mens begge to hadde tatt tilleggsutdanning inne energiøkonomisering/energirådgiving. Begge sier at innholdet i utdanningen var relevant for det de jobber med, og mener at vår gjennomføringsmodell er god. (2-årig utdanning over 3-år). De mener også at balansen mellom samlinger og egenarbeid var god og anbefaler at skolen fortsetter med dette. Evaluering/tilbakemelding fra studentenes arbeidsgivere Skolen har sendt ut undersøkelser til over 80 bedrifter og har mottatt svar fra 24 bedrifter. Målsettingen er at uteksaminerte fagskoleingeniører og arbeidsgivere uttrykker at utdanningen er av god kvalitet og gir godt tilsvar på arbeidslivets behov, dvs. en skåre på 3 eller bedre. Kommentar: Ved evalueringen av besvarelsene er det et tydelig fokus fra bedriftene at fagskolen må skape et bedre grunnlaget ved: - Prosjektledelse i sammenheng med økonomi - Det «grønne skifte» ved fornybar energi - Bruk av digitale verktøy for beregning og dokumentasjon er ensbetydende som arbeidsform - Synliggjøring av sammenhengen mellom teori og praksis For prosjektledelse er dette ivaretatt ved oppstart av nytt valgbart emne «fagrettet bedriftsutvikling og kvalitetssikring» fra høsten Dette skaper det grunnlaget som en leder må trenger ved planlegging/prosjektering, vurdering av bemanning ved kompetanse og antall, kontrakter og oppfølging ved gjennomføring og avslutting for en resultatrettet økonomi ved prosjekt. For evalueringen sett under ett, er det et snitt på 3. Dette er innenfor målsettingen. 23

24 Ytre Namdal fagskole Grunnlaget for kvalitetssystemet Ytre Namdal fagskole er underlagt 3 godkjenningsinstanser; NOKUT, Sjøfartsdirektoratet (SD) og et anerkjent klasseselskap, som etter krav fra Sjøfartsdirektoratet er DNV GL (Det Norske Veritas / Germanischer Lloyd). For å etterkomme kravene til konvensjonen, fagskoleloven, SD og DNV GL, er YNF sitt kvalitetssystem revidert mange ganger de siste årene. Det gjør at systemet ivaretar alle krav til utdanningen både nasjonalt og internasjonalt, men avviker fra felles kvalitetssystem for fylkeskommunens øvrige fagskoler. I tillegg er det utarbeidet en del felles dokumentasjon for alle maritime fagskolene i landet. YNF er også bundet opp i dette samarbeidet. YNF sin kvalitetsmelding til fagskolestyret er basert på informasjon innhentet på bakgrunn av SDs krav til kvalitets- og ledelsessystem, som i regelen blir revidert minst en gang hvert år i etterkant av DNV GLs årlige revisjon. Med bakgrunn i ovennevnte, avviker kvalitetsrapporten fra YNF noe fra det øvrige fagskolene. Evaluering av tiltak igangsatt/gjennomført i 2016 på bakgrunn av kvalitetsrapporteringen i 2015 Det har vært stort fokus på studenter som sto i fare for stryk og mulige «drop outs». Målene ble delvis nådd. Resultatet er analysert uten at skolen har funnet en god forklaring på resultatet. Snitt karakterene var meget gode. Forskjellen fra tidligere år er at strykprosenten i verktøyfag stiger (matematikk og fysikk). Det kan virke som om verktøyfagene blir nedprioritert av studentene. De fleste besto på kontinuasjonseksamen. Nytt måldokument med tiltaksplan for nye mål er blitt opprettet for å forsøke bedre resultatet til neste eksamen. Skolen har hatt fokus på prosedyrebygging. Noen nye prosedyrer er på plass. Fagplaner, fremdriftsplaner og lærerveiledninger er forbedret. Ny prosedyre for oppstart og avslutning av en leksjon/økt, jf. DNVGL-ST Det er fornyet godkjenning av fritidsbåtskipperkurs og kystskipperkurs. Fagskolen er nå godkjent etter dagens gjeldende regler. Godkjenning ble gitt av sjøfartsdirektoratet etter søknad. Etter undersøkelse med næringen er det liten interesse for kystskipperkurs i dag. Fagskolen underviser i fritidsbåtskipperen på Ytre Namdal videregående skole YNF er i siste runde når det gjelder søknad om godkjenning til maskinoffiser. Avventer svar fra NOKUT. Utdanningskvaliteten i ledelsens oppsummering, konklusjon og tiltaksliste Ledelsens oppsummering og konklusjon Styringssystemet Interne revisjoner har avdekket noen mangler i systemet. Ingen av alvorlig karakter. Alle avvik og observasjoner er lukket. Ved eksternrevisjoner fra DNV-GL er det få avvik. Det ble allikevel nevnt (på revisjonen) at skolen burde bli flinkere til å håndtere avvik ved å benytte årsaksanalyse. Noen tidligere avvik ble sett på og revisoren mente noen egentlig ikke var å regne som avvik. Det er 24

25 viktigere å behandle noen avvik på en god måte enn å ha mange avvik som egentlig ikke kan kalles avvik. Dette har skolen forsøkt å etterkomme så langt det lar seg gjøre på en skole. Skolen mener seg godt oppdatert på styringssystemet. Skolen er i gang med nytt styringssystem. Skolen ønsker effektivitet i å tilfredsstille kravene i ST Standarden ved å bygge opp styringssystemet på nytt mer direkte etter standarden. Dette vil gjøre det lettere for skolen å følge at alle krav er tilfredsstilt og mye lettere å følge ved revisjoner. Bakgrunnen for dette er blant annet avvik som skolen får av og til for momenter i standarden som ikke er fanget opp/sett eller forstått. Planlegges ferdigstilt våren Skolen har inne en søknad om maskinoffiser hvor det ventes endelig vedtak fra NOKUT. En søknad til NOKUT er ifølge NOKUT selv, den samme prosessen som ved NOKUT revisjon (den strengeste formen for ettersyn av en skole). Derfor er YNF i dag meget godt oppdatert på alle krav, lover, forskrifter og standarder som kreves for å drive en fagskole da vi har etterkommet alle krav fra NOKUT og sakkyndig komite. Alle endringer gjort i studieplan for fremtidig maskinoffiser er også justert tilsvarende for den eksisterende godkjenningen på nautisk. YNF har fått en siste mulighet til å sende inn supplerende søknad til NOKUT, denne er sendt. Status for forebyggende og korrigerende tiltak YNF har pr. i dag ingen åpne avvik eller observasjoner. YNF hadde DNVGL revisjon i oktober Det var ett avvik som omhandlet kvalitetssikring av lokale leverandører. Det vil si de som ikke går inn under sentrale leverandører til fylkeskommunen. Dette er nå ryddet opp i og ny, justert prosedyre for kjøp av varer og tjenester utenom fylkeskommunen er implementert. Avviket er lukket. En observasjon ble gitt på målbare mål i forhold til måldokument. Dette er nå oppgitt i måldokumentet. Målene er justert til å heve karaktersnittet i matematikk og fysikk. Konklusjon Ytre Namdal fagskole er en godt drevet skole, både mht. faglige resultater, gjennomføring, økonomi og tilfredshet blant både studenter og ansatte. Hovedutfordringen er å bedre gjennomføringen i verktøyfagene matematikk og fysikk. Faglig leder / avdelingsleder følger spesielt opp fagprogresjonen i verktøyfagene matematikk og fysikk. Ved lavt læringsutbytte for studentene, vurderes styrkingstiltak i disse fagene. Kvalitetsleder effektiviserer kvalitetssystemet etter ST-0029 innen utgangen av juni Arbeid med nye prosedyrer for kurs, styres av kvalitetsleder og lages i samarbeid med de aktuelle lærerne. Tiltak som planlegges i Kvalitetssystemet justeres etter ST-0029-Standarden i løpet av våren Fortsetter å holde stort fokus på å få ned strykprosenten. - Undervisere og pedagogisk ansvarlig jobber igjennom året med å sette større fokus på verktøyfagene matematikk og fysikk på begge nivåer. Målet blir å heve karakterene et nivå i snitt. Egen handlingsplan er utarbeidet hvor disse fagene prioriteres i året som kommer. - Nye prosedyrer for gjennomføringer av kurs ved YNF. 25

26 Presentasjon og analyse av innhentet informasjon i 2016 Kvantitative indikatorer Gjennomføringsgrad - vurderinger/eksamensresultater Eksamen: Karaktersnitt 1 år C+ (4.3) antall stryk 2 /drop outs 1 Eksamen: Karaktersnitt 2 år, C+ (4.1) antall stryk 0 (etter kontinuasjonseksamen)/drop outs 0 Før kontinuasjonseksamen i var det 2 stryk på første året og 5 stryk på andre året. Det var 2 «drop outs». Etter kontinuasjonseksamen sto 2 stryk igjen. Målet var maks 2 stryk og 1 som dropper ut. (2 stryk ved YNF tilsvarer 5-7 %). Matematikk og fysikk er de fagene flest stryker i. Det er utarbeidet en egen handlingsplan for å bedre resultatene i disse fagene. Studentenes samlede evaluering av utdanningen Studentenes evaluering av lærerne Kommentar: Snittet er meget godt og ikke noe skiller seg spesielt fra tidligere år. Det er allikevel en liten nedadgående tendens på enkelte områder. Dette går i hovedsak på forklaringer, eksempler og oppgaver. Lærerne er godt informert om statusen. Undervisningspersonalets vurdering av utdanningen Snittet er stort sett likt som for tidligere år. Undervisningspersonalet trives i jobben og synes skolen drives godt. De er fornøyd med ny standard for skriving av fremdriftsplaner, studieoppdrag og prøveplaner. Personalet har intet å utsette på ny studieplan. Faget F3 er fortsatt en utfordring. Målet er å komme til en felles enighet alle skolene i landet. Medarbeidersamtaler/personalundersøkelser Medarbeidersamtaler ble gjennomført oktober Ingen spesielle funn. Personalundersøkelse foretatt i november lærere var med i undersøkelsen. Ingen dramatiske forhold avdekket. En lærer synes emneplanen er stor i forhold til timetallet i fagene matematikk. Dette er kjent fra tidligere og en av grunnene til at matematikk er en del av årets måldokument. Det er ikke mindre timer ved YNF enn andre skoler. En vurdering på om en skal øke timeantallet er gjort. Avventer litt hvordan dette året går da det allerede er fokus på faget. Det ser ut til at nye maler for fremdriftsplaner og veiledning til fremdriftsplanene fungerer godt. Skolen har ikke mottatt noen kommentarer fra studentene på mangel av informasjon. Når en lærer 26