Therese Dahl RAPPORT2009. Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene. Prosjekt K. «Kaptein på egen skute»

Transkript

1 Therese Dahl RAPPORT2009 Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene Prosjekt K «Kaptein på egen skute»

2 Heftets tittel: Prosjekt K «Kaptein på egen skute» Forfatter: Therese Dahl Stiftelsen Bergensklinikkene Kompetansesenter rus - region vest Bergen Vestre Torggate 11, 5804 Bergen. Tlf /36 eller mobil Område: Hordaland, Sogn og Fjordane. Hjemmeside: Spisskompetanse: «Kjønn og rus» og «Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid» Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets virksomhet.

3 Forord Prosjekt K ble etablert i 2006 på bakgrunn av at det var klienter/pasienter med rusmiddelavhengighet som opplevde å ikke få tilstrekkelig og nødvendig hjelp fra ulike hjelpetjenester. Prosjekt K ble etablert som et spesialteam et samarbeid mellom kommunal tjeneste Årstad bydel og spesialisthelsetjenesten ved Stiftelsen Bergensklinikkene. Det var et ønske om å utvikle et ekstraordinært tjenestetilbud til målgruppen, sikre rett tjenestetilbud til rett tid for å forhindre utvikling av kroniske hjelpebehov. En konkretiserte et prosjekt der ønsket var å bedre tilbudet til klienter/pasienter som beskrives med komorbide lidelser, med behov for en kontinuitet og kunnskap fra både spesialisthelsetjeneste og kommunale tjenester. Helsedirektoratet bevilget midler til prosjektet. Prosjekt K er nå inne i det 3. arbeidsåret, og i denne rapporten dokumenteres innsatsen i forhold til perioden 2006 til juni Det har vært arbeidet systematisk med 12 rusmiddelavhengige i aktuelle periode. Forfatteren redegjør både for metoder som er anvendt, oppfølging av deltakerne og resultater i arbeidet. En av målformuleringene i prosjektet har vært å utvikle egnet metode for å fremme konstruktiv samhandling med målgruppen, og rapportens tittel Kaptein på egen skute, betegner den metodikk som er anvendt, klientene omtales som deltakere, er aktive i egen utvikling og setter sine egne mål. Hjelperne beskrives som matroser. I rapporten tilkjennegis og tydeliggjøres arbeidsformer eller modeller, - her beskrives hvordan systemet gjør tilpasninger til deltakerne mer enn at «brukeren» tilpasser seg systemet, og resultatene uteblir ikke. Et brukerutvalg ble etablert i 2008, de har vært aktive i prosjektutviklingen, deltatt ved konferanser og skriftliggjort seg gjennom kronikk i BT. Prosjektets metodiske vinkling, samhandlingen mellom tjenestene er i tråd med nasjonale føringer et arbeid som må videreutvikles. Kompetansesenteret har bistått med veiledning for å dokumentere tiltaket, og vil videre bidra med å styrke det metodiske utviklingsarbeidet, et kvalitetsarbeid som også vil være av stor interesse for fagfeltet. Rapporten inngår som en del av kompetansesenterets virksomhet gitt på oppdrag fra Helsedirektoratet. Bergen, juni 2009 Stiftelsen Bergensklinikkene Vibeke Johannessen prosjektsjef Kompetansesenteret rus region vest Bergen 2009 stiftelsen bergensklinikkene Prosjekt K «Kaptein på egen skute» 1

4 Personer involvert i prosjekt K Ansatt i kommunal tjeneste Irene Grande Helland Espen Aas Ansatt i spesialisthelsetjenesten Håvard Wester Breistein 50 % psykolog i prosjekt K inntil februar Fra februar 2008 Fredrik Sylvester Jensen 10 % stilling som psykolog i prosjekt K Kristian Nyborg Johansen 10 % stilling som psykolog i prosjekt K Therese Dahl, 30 % stilling i prosjekt K knyttet opp mot dokumentasjon og evaluering. Styringsgruppe Eva Karin Løvaas Robert Pettersen Stedfortreder Arne Ramstad Referansegruppe Anne Loennechen Tom Barth Svein Skjøtskift Rune Tjøsvold Arne Ramstad Brukerutvalget Andre Morten Jarle Spesielt takk til alle tolv deltakere som hver dag bidrar inn i prosjektet med sin ekspertise. Takk til prosjektet samarbeidspartnere Årstad sosialtjeneste Bente Bolstad, Sosialsekretær (for praktisk arbeid knyttet til vedtak og system informasjon) Synneve Myklebust, Rådgiver, for veiledning i forhold til lov om sosiale tjenester Hallvard Øren, Økonomisk Rådgiver for prosjektdeltakere Tor Waardal, Økonomisk Rådgiver for prosjektdeltakere. Stiftelsen Bergensklinikkene Kompetansesenter for rus region Vest Bergen Vibeke Johannessen Jane Mounteney For veiledning knyttet opp til dokumentasjon og evaluering Enhet miljøtjenester Sigmund Rød, Klinikksjef enhet miljøtjenester For veiledning 2

5 Sammendrag / 4 Innhold 1. Prosjektbeskrivelse / 5 Bakgrunn for prosjektet Teori, lovverk og metodikk Målsetting Målgruppe og deltakere Organisering av prosjektet Metode «Kaptein på egen skute» 2. Intern evaluering / Funn fra andre intervju med prosjektdeltakerne / 10 Metode Henviser/opprinnelig sosialkontor Inntekt Tiltak/aktiviteter før og nå Prosjektdeltakernes opplevelse av tilfredshet på ulike områder og endringer etter deltakelse i prosjekt K Forhold til seg selv Forholdet til systemforvaltere og ansvarsgruppen Helse Økonomi Mestring av rusmiddelbruk Bolig Familie og venner Tilfredshet med prosjekt K Prosjektdeltakernes vurdering av sin totale livssituasjon nå Deltakernes forslag til forbedringer ved prosjekt K 2.2. Funn fra intervju med ansatte og medlemmer i styringsgruppen / 15 Metode Faglig og kollegial støtte Prosjektets organisering og utfordringer Fordeler og ulemper ved å jobbe i prosjekt K Samarbeid mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten Utfordringer prosjekt K har stått og nå står overfor 2.3. Funn fra intervju med samarbeidspartnere / 18 Metode Kontakt med Prosjekt K Beskrivelse av samarbeidet med Prosjekt K Samarbeidspartneres opplevelse av hva som er annerledes ved prosjekt K Tilfredshet med prosjekt K opp mot samarbeidspartneres pasient/klient 2.4. Måloppnåelse / 19 Mål: Sikre rett tjeneste til rett tid for å forhindre utvikling av kroniske hjelpebehov Mål: Tilrettelegge for at prosjektdeltakerne har tilgang på hjelp fra sosialtjenesten, dvs. kunne samhandle med og nyttiggjøre seg tjenester fra sosialtjenesten Mål: Utvikle egnet metode for å fremme konstruktiv samhandling med målgruppen Mål: Bedre livssituasjonen og levekårene til prosjektdeltakerne gjennom å skape stabilitet, kontinuitet og forutsigbarhet i oppfølgingsrelasjonen mellom klient og sosialtjeneste 3. Oppsummering og anbefaling / stiftelsen bergensklinikkene Prosjekt K «Kaptein på egen skute» 3

6 Sammendrag Prosjekt K ble opprettet som er et samarbeidsprosjekt mellom Bergen kommune og Stiftelsen Bergensklinikkene høsten/vinteren Målgruppen var rusmiddelavhengige med komorbide lidelser som opplevde å ikke få utløst tilstrekkelig og nødvendig hjelp fra det ordinære tilbudet som ytes fra sosialtjenesten. Prosjektet fikk navnet prosjekt K. Prosjektnavnet ble en konstruksjon ut fra begrepene; kommunikasjon, kontakt, kontinuitet og kunnskap om komorbide tilstander. Hovedmålet i prosjekt K var å sikre rett tjenestetilbud til rett tid for å forhindre utvikling av kronisk hjelpebehov. Prosjekt K ble opprettet som et spesialteam innenfor sosialtjenesten, inngå samarbeid med spesialisthelsetjenesten og utvikle egnet metode for samhandling med målgruppen. Brukerstyring i praksis har stått sentralt i prosjektet. Prosjektet og metoden kan betegnes som «Kaptein på egen skute», en betegnelse noen av deltakerne selv er arkitektene bak. Denne rapporten omhandler beskrivelse av prosjekt K, i tillegg til evaluering av prosjektet fra deltakere, ansatte, medlemmer av styringsgruppen og noen av samarbeidspartnerne. 11 av 12 deltakere er intervjuet, i tillegg til fire ansatte, to som representerer styringsgruppen og seks av prosjektets samarbeidspartnere. Både deltakere, ansatte, medlemmer av styringsgruppen og samarbeidspartnere gir god evaluering av prosjektet. Målene synes å i stor grad være nådd, spesielt mål om å bedre livssituasjon og levekårene for deltakerne gjennom å skape stabilitet, kontinuitet og forutsigbarhet i oppfølgingsrelasjonen mellom deltakerne og sosialtjenesten. Hovedfunn juni 2009 * Alle deltakerne har fått fast bolig. * Ni personer har fått annen inntektskilde enn sosialhjelp (uføretrygd, rehabilitering og attføringsmidler). * Nesten alle er i behandling innenfor rusfeltet eller i psykisk helsevern. * De fleste har nå fått tannbehandling. * Fem deltakere er i jobb/praksisplass, fire går på, har planlagt å begynne eller har nylig avsluttet kurs/skole, * Ti av tolv deltakere beskriver å ha redusert rusbruken. Organisering av rapporten Denne rapporten er en oppfølger til rapport utgitt i juni I del 1 beskrives prosjekt K og metoden som er anvendt. I del 2 beskrives funn fra evaluering fra deltakere, ansatte, medlemmer av styringsgruppen og samarbeidspartnere. En oppsummering og anbefaling følger i del 3. 4

7 Del 1: Prosjektbeskrivelse Bakgrunn for prosjektet Ideen til prosjekt K ble utviklet i Stiftelsen Bergensklinikkene, avd. Hjellestad hadde da over tid utviklet en særmetodikk i møte med enkelte pasienter hvor tradisjonelle tilnærminger ikke så ut til å være tilstrekkelig til at de nyttiggjorde seg behandlingen. Behandlere erfarte imidlertid ofte at disse pasientene benyttet terapitimene til å snakke om sin erfaring med sosialkontoret, i forsøk på å sikre seg sosiale tjenester. Dette var pasienter med rusmiddelproblemer og komorbide lidelser, som opplevde å ikke få utløst tilstrekkelig og nødvendig hjelp fra det ordinære tilbudet som ytes fra sosialtjenesten. Behandlere i Stiftelsen Bergensklinikkene tok kontakt med kompetansesenteret i Stiftelsen Bergensklinikkene og planleggere i Bergen kommune, for å utvikle et prosjekt, der aktuelle pasienters behov bedre kunne bli ivaretatt. Denne problemstillingen ble anslått å gjelde for ca brukere i Bergen kommune. Søknad om et samarbeidsprosjekt mellom Stiftelsen Bergensklinikkene og Bergen kommune ble sendt Sosial- og helsedirektoratet (i dag Helsedirektoratet) som tildelte midler til et 3 årig prosjekt. Etter vedtak i Byrådsavdelingen Bergen Kommune ble Årstad sosialkontor base for prosjektet som ble etablert høsten/vinteren 2006, med første deltaker fra januar Prosjektet har 12 deltakere. Prosjektet ble kalt prosjekt K, en konstruksjon ut fra begrepene; kommunikasjon, kontakt, kontinuitet og kunnskap om komorbide tilstander. Teori, lovverk og metodikk Prosjekt K er bygget opp og utviklet ut fra deltakernes behov, og etter nasjonale føringer om økt brukerstyring/medvirkning, ambulerende tjenester tilpasset brukerne, bedre samhandling og kontinuitet i tjenestene, utvikling av egnet metodikk for ivareta ulike brukergrupper og utvikling av organisatorisk forpliktende samhandlingsmodeller. Arbeid med pasienter med rusmiddelavhengighet og komorbide lidelser krever tilpassede, sammenhengende, tverrfaglige, tverretatlige og koordinerte tjenester. Tjenestene må inneha en forståelse av, og kunnskap om brukernes komorbide lidelser, deres funksjonsnivå, ressurser og behov. Tjenestene bør tilbys i et fleksibelt system der tiltakene, og hjelpeapparatet tilpasser seg brukerens behov, og ikke omvendt. De ansatte må ha en metodisk tilnærming som er hensiktsmessig i forhold til brukerne, slik at de på best mulig måte kan nyttiggjøre seg hjelpen. Prosjekt K tar utgangspunkt i en psykodynamisk forståelsesmodell. Den teoretiske bakgrunnsforståelsen tar utgangspunkt i at psykiske lidelser kan beskrives som reaksjoner for å beskytte seg mot omgivelsene (Axelsen 1997). I dette perspektivet kan rusmiddelbruk beskrives som forsøk på å mestre indre og ytre ubehag. Brukerstyring/-medvirkning er et sentralt prinsipp i prosjekt K. Brukermedvirkning er lovfestet i flere lovverk. I lov om sosiale tjenester paragraf 8.4 heter det at tjenestetilbudet så langt som mulig skal utformes i samarbeid med klienten. Pasientrettighetsloven paragraf 3-1 lyder som følger: «Pasienten har rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon» ( I juni 2009 legger regjeringen frem den nye samhandlingsreformen i form av stortingsmelding. Reformen legger vekt på organisatorisk forpliktende samhandlingsmodeller mellom tjenestene, på linje med slik prosjekt K er organisert. I opptrappingsplanen for rusområdet er det også et mål å forsterke den forpliktende samhandlingen i tjenestene til rusmiddelavhengige, både internt i spesialisthelsetjenesten og mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Planen legger også vekt på brukermedvirkning, etablering av flere ambulante team og å «utvikle metodikk som 2009 stiftelsen bergensklinikkene Prosjekt K «Kaptein på egen skute» 5

8 bedre ivaretar ulike brukergrupper». Et av målene i prosjekt K var å utvikle egnet metode i møte med målgruppen. De ansatte i prosjekt K har benyttet ulike metoder og teknikker med elementer fra blant annet Motiverende samtale/endringsfokusert rådgivning, Coaching, metakommunikasjon (å samtale om samtalen), mentaliseringsbaserte og kognitive tilnærminger. Endringsfokusert rådgiving er en norsk tilpasning av motivational interviewing, en målrettet samtalemetode. Metodens hensikt er å motivere atferdsendring, samt bistå ved endringsprosesser. Bevisst bruk av kommunikasjonsferdigheter har en sentral plass (Barth, Børtveit, Prescott 2001). Coaching beskrives gjerne som positiv psykologi med elementer fra de etablerte psykologiske tilnærmingene (Coaching er en samtaleform hvor det fokuseres på å utvikle potensial. Fokus er på nåtid og fremtid, ressurser og muligheter heller enn problemer og fortid. Litt forenklet kan en si at coaching fokuserer på hva og hvordan, heller enn hvorfor (Gjerde 2003). Mentalisering betyr evnen til å forstå seg selv og andre gjennom å oppfatte og tolke egen og andres mentale tilstand. Denne evnen er avgjørende for selvet og etablering av nære relasjoner (Bateman, Anthony W. og Fonagy, Peter). Prosjekt K har vært fleksibel i sin tilnærming og har arbeidet etter ambulerende og oppsøkende metoder lignende prinspippene i ACT team (assertive community team). Ambulante metoder underbygger ressursene og øker deltakernes ansvar for eget liv (Øiern, T 2009). Prinsippet om å lede gjennom å følge, og la deltakerne være kaptein i eget liv har vært rådende. Til forskjell fra metodene som anvendes i ACT team, har prosjekt K i mindre grad vært pågående i sin oppsøkende virksomhet i situasjoner hvor deltakeren selv i perioder ikke har ønsket kontakt. Målsetting Prosjekt K har som hovedmål å sikre rett tjenestetilbud til rett tid for å hindre utvikling av kroniske hjelpebehov gjennom å tilrettelegge for at deltakerne har tilgang på hjelp fra sosialtjenesten. Dette innebærer også at de skal kunne nyttiggjøre seg tjenester fra sosialtjenesten. Prosjektets delmål har vært å: Etablere spesialteam i sosialtjenesten lokalisert til et sosialkontor med hensikt å yte service som et lavterskeltilbud med mulighet for ambulerende tjeneste. Inngå samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Utvikle kompetanse for spesialteamet, dvs. utvikle egnet metode får å fremme konstruktiv samhandling med målgruppen. Bedre livssituasjonen og levekårene til prosjektdeltakerne gjennom å skape stabilitet, kontinuitet og forutsigbarhet i oppfølgingsrelasjonen mellom bruker og sosialtjenesten. Målgruppe og deltakere Deltakerne i Prosjekt K er personer som har hatt mangeårig og vedvarende konfliktfylt forhold til tidligere tilhørende sosialkontor, der flere tiltak hadde vært prøvd uten at dette hadde ført til konstruktiv endring. Prosjektdeltakere har gjerne vært kjent fra flere deler av hjelpeapparatet, med lang historie med avbrudd i tiltak og ulike former for diskvalifisering fra tilbud. Videre kan det ha vært behov for ekstraordinære tiltak fra spesialisthelsetjenesten. Prosjektets målgruppe skulle følge flere av følgende kriterier, hvor aktuell problematikk kan være både medfødt sårbarhet, etablert og opprettholdt problematikk. Omfattende og langvarig rusmiddelbruk, med hovedvekt på cannabis og amfetaminbruk. Personer som er tydelig funksjonsnedsatt uavhengig av rusmiddelbruk. 6

9 Komorbide tilstander: AD/HD, atferdsforstyrrelser, og personlighetsforstyrrelser. Angst og depresjon, noen ganger kamuflert gjennom en tilsynelatende tøff fasade. Aggresjon og ulike former for vold som mestringsstrategi. Svært selvstyrt væremåte reaksjoner mot autoriteter og opplevelsen av å bli bestemt over. Motstand mot å innordne seg systemer og retningslinjer. Mistillit til sine omgivelser. Stor grad av stolthet og erfaringer med å bli krenket. Deltakerne Prosjekt K har 12 deltakere, alle er menn. Deltakerne kommer fra fem ulike sosialkontor i Bergen kommune. Gjennomsnittsalder er 32 år, med spredning fra 24 til 48 år. Deltakerne har vært med i prosjektet gjennomsnittlig i 2 år med spredning fra 19 til 29 måneder. Totalt er 35 personer henvist til prosjekt K. Av disse ble 12 tatt inn i prosjektet, 12 henvisninger resulterte i avslag da de var utenfor målgruppen, mens 11 ble henvist etter at prosjektet var lukket for inntak. Organisering av prosjektet Fra prosjektstart ble det opprettet 2.5 stillingshjemler tilknyttet prosjektet. Derav to stillinger i Bergen kommune og 50 % psykologstilling i Stiftelsen Bergensklinikkene. Etter vedtak i Byrådsavdelingen Bergen Kommune ble Årstad sosialkontor base for prosjektet og kommunalog spesialisthelsetjenesten inngikk et tett samarbeid rundt prosjektet. I februar 2008 gikk psykologen som til da hadde vært tilknyttet prosjektet over i annen jobb. Inntil da hadde psykologstillingen i hovedsak blitt benyttet opp mot enkeltpasienter og som veileder. I stillingen lå det også oppgaver knyttet til dokumentasjon og evaluering. På bakgrunn av behov knyttet til dokumentasjon og evaluering ble det vedtatt i styringsgruppen å benytte 50 % stillingen fra spesialisthelsetjenesten fordelt på tre ansatte slik: 30 % stilling knyttet til dokumentasjon, og 20 % psykologstilling fordelt på to psykologer. Utover 2,5 stillingshjemler har prosjekt K benyttet ressurser både fra Bergen Kommune og Stiftelsen Bergensklinikkene. Bergen kommune har bidratt med økonomisk rådgivning, merkantilressurser og veiledning. Stiftelsen Bergensklinikkene har bidratt med veiledning fra klinikksjef for Enhet Miljøtjenester og Kompetansesenteret. Prosjekt K er organisert innenfor NAV Årstad slik: (avdelingsleder) Publikumsmottak (14) Stab Adm. rådgiver (1) Merkantilfaglig avd. (13) (avdelingsleder) Oppf. avdeling 1 Dato 1 15 (12) Enhetsleder (1) Seksjonssjef (1) prosjekter Prosjekt K BF/BO/Ungd. (5) (avdelingsleder) Oppf. avdeling 2 Dato (12) TJENESTETILTAK Ny sjanse (6) MK 55 (3) og KVP (8) (avdelingsleder) Spesial oppf. avdeling 1 Dato 1 15 (7) Bolig, Rus, Psykiatri Gjeldsrådgivning (avdelingsleder) Spesial oppf. avdeling 2 Dato (7) Bolig, Rus, Psykiatri Gjeldsrådgivning 2009 stiftelsen bergensklinikkene Prosjekt K «Kaptein på egen skute» 7

10 Prosjekt K etablerte brukerutvalg i mai Brukerutvalget består av to hovedrepresentanter og en vararepresentant. Brukerrepresentantene har deltatt på flere arbeidsseminar sammen med styringsgruppen og ansatte. Sammen med styringsgruppen har brukerrepresentantene presentert prosjekt K for Helsedirektoratet. En av brukerrepresentantene har deltatt som foreleser på konferanser sammen med prosjekt K medarbeiderne. En kronikk skrevet av brukerrepresentantene er publisert i Bergens Tidende (se appendiks). I forkant hadde brukerrepresentantene samtaler med flere av de andre deltakerne. Brukerutvalget disponerer egen mobiltelefon og eget kontor med internett og nødvendig kontorutstyr. Kontoret er lokalisert i samme lokaler som prosjekt K, ved NAV Årstad. Brukerutvalget har avholdt møter etter behov. Brukerutvalget har vært spesielt opptatt av prosjekt K sin fremtid etter prosjektperioden. Metode «Kaptein på egen skute» Ledende verdier i prosjektet har vært tålmodighet, fleksibilitet, positiv kynisme (de ansatte lener seg mer tilbake enn er aktive problemløsere), trygghet, ansvar og kreativitet/annerledeshet. En metafor for prosjektets metode som noen av deltakerne selv er arkitekten bak er rapportens tittel «Kaptein på egen skute». I dette ligger det at deltakerne er kapteiner som selv styrer skuta, mens de ansatte er matroser på kapteinens båt, eller i deltakernes liv. Kapteinen bestemmer og de ansatte aksepterer at kapteinen setter agenda, følger kapteinens tankekart og plassering som «sjef» i relasjonen. De ansatte kan overta roret når kapteinen trenger en pause. Kapteinen velger sine egne destinasjoner noe som skaper eierforhold til reisemålene. Matrosene hjelper til med å planlegge og handle i forhold til valgte reisemål. De inspirerer og blir inspirert tilbake, men definerer ikke. Navigasjonsutstyret er selvtillit, troen på egne evner, kunnskap om muligheter, tilgjengelige hjelpemidler, forståelige kart og et hendig kompass. I metaforen ligger det at de ansatte har et høyt bevissthetsnivå i forhold til maktforskjeller. Deltakerne bestemmer, ikke bare i ord, men i handling. Gjennom å gi deltakerne makt, fremme autonomi og positiv makt over eget liv kan avmaktsfølelser forhindres. En viktig tilnærming har vært å «lede gjennom å følge», som matroser som følger kapteinens plan og kurs. Fokus er på ressurser, behov og muligheter. Et viktig spørsmål har vært: «Hva trenger du?» I metoden ligger det også at de ansatte «går med, heller enn mot, forsvaret». I situasjoner hvor deltakerne viser tegn til å beskytte eller forsvare seg selv med ulike strategier, vil pågåenhet fra de ansatte ofte øke destruktivitet og evt. fremme aggresjon. De ansatte har da inntatt enn tilbakelent og lyttende posisjon. I situasjoner hvor deltakerne fremstår emosjonelt oversvømt, kan aktiv problemløsning i verste fall øke kaos. Samtidig kan en ved aktiv problemløsning i slike situasjoner signalisere at en er villig til å overta ansvaret for deltakerens ve og vel. Prosjekt K har i forhold til økonomisk sosialhjelp anvendt vanlige rammer i henhold til lov om sosiale tjenester. Pliktmessige ytelser etter paragraf 5-1 er imidlertid tildelt uten at det er krevd skriftlig søknad i hensikt å sikre rettigheter uavhengig av søknad. Når det gjelder paragraf 5-2 i lov om sosiale tjenester som ikke er pliktmessige ytelser, men som i særlige tilfeller kan anvendes for at deltakerne skal kunne «overvinne eller tilpasse seg en vanskelig situasjon» er det brukt et annet skjønn enn hva som kanskje tradisjonelt er vanlig. En av deltakerne har for eksempel fått dekket utgifter til kurs innen selvutvikling med hjemmel i paragraf 5-2. Når det gjelder paragraf 6-1 som omhandler hjelpetiltak for rusmiddelavhengige er det også brukt et annet skjønn enn hva som kanskje tradisjonelt er vanlig. Et eksempel på dette er at en av deltakerne sammen med prosjektansatte har definert og utarbeidet sitt eget oppfølgingstiltak i stedet for å benytte etablerte tiltak innenfor rusfeltet. Innenfor lov om sosiale tjenester er det vanlig å 8

11 benytte vilkår knyttet til økonomiske ytelser. Vilkår kan være knyttet til oppmøteplikt, levering av kvitteringer etc. I prosjekt K er slike vilkår i liten eller ingen grad vært benyttet. Dette fordi prinsippet om at deltakerne skal få være «sjef eller kaptein i eget liv» har vært rådende. De fysiske fasiliteter er tilrettelagt for å skape minst mulige hindringer for deltakeren. Deltakerne har dermed ikke måtte forholde seg til venterom. Samtidig har prosjektansatte vært tilgjengelig på mobil/sms og mail. Prosjektansatte har møtt deltakerne på den arena de selv definerer, mestrer og er trygg i. Eksempelvis i hjemmet, på kontoret, utendørs, eller på andre arenaer prosjektdeltakeren definerer. Erfaringer viser at det i starten av kontakten er viktig å skape trygghet og forutsigbarhet for prosjektdeltakeren ved å ringe opp igjen, sende sms i det øyeblikket ønsket/kontakten fra prosjektdeltakeren registreres. Etter hvert har prosjektansatte erfart at deltakerne er trygg på at henvendelser blir håndtert første ledige tid i arbeidstiden. Den primære kompetansen prosjekt K har utviklet kommer direkte fra deltakerne. Metodeutviklingen har skjedd i en dynamisk prosess i relasjon til deltakerne. En sentral føring for de prosjektansatte har vært å «lede gjennom å følge», å ta utgangspunkt i at deltakernes symptomer kan ses på som ressurs dersom kraften som ligger bak symptomene får mulighet til å benyttes konstruktivt (Axelsen, 1997). I dette arbeidet har det vært helt sentralt å fremme eierforhold hos deltakerne dvs. anerkjenne og synliggjøre en tenkning tilknyttet «What s in it for me». En tenkning som ofte knyttes til antisosialitet og som det tas avstand fra. Deltakerne har vært styrende i tiltaksutforming og valg av metoder for måloppnåelse. De er aktivt involvert og informert om progresjon i egne saker og tiltak. Dette kan bidra til økt forståelse av prosessen, mulighet til å påvirke denne, og selv planlegge og tilrettelegge i henhold til egne livsfaktorer og innstilling frem mot iverksettelse av disse. Et hovedfokus har således vært å tydelig involvere og ansvarliggjøre deltaker i egen prosess. I sammenheng med dette er det viktig å avpasse omfanget samsvarende med deltakers mestringskompetanse. For å sikre en god dialog er gjensidig trygghet i relasjonen til deltaker helt sentral. Trygghet i relasjon er basert på felles kunnskap, forståelse og åpenhet. Et sentralt verktøy har vært å metakommunisere, dvs. samtale om samtale (Baltzersen 2008). En spørrende tilnærming innebærer å la deltakerne fullt ut få formidle hva de tenker og føler, trenger og ønsker. Å hjelpe deltakerne å konkretisere og uttrykke dette har vært viktig. Fokus i kommunikasjonen har vært på behov, ønsker og ressurser snarere enn problemet, eks. psykisk problematikk. Samtidig har dette fokuset skapt sekundærgevinster og endringer i forhold til eks. psykisk helse og rusmiddelbruk. En vanlig tradisjonell tilnærming er at positiv intervenering er relasjonsbyggende og konstruktivt. Erfaringer i prosjektet tilsier at positiv intervenering heller ikke bør iverksettes uten at det er et ønske fra deltakeren. Et hovedpoeng er at deltakeren alltid skal være med å utforme intervensjon og tiltak, også positiv intervensjon. Prosjektet har hatt mange samarbeidspartnere, blant annet fastleger, ansatte innen psykisk helsevern, lavterskeltilbud, spesialisthelsetjenesten, botreningssenter etc. En sentral tilnærming har vært at samarbeid skal være en kontinuerlig prosess hvor informasjonsutveksling og oppdatering av status fra alle parter ikke bare skjer på ansvarsgruppemøter, men også mellom møtene. Dette for å kunne yte rett hjelp til rett tid og være i forkant av problemer. Slik informasjonsutveksling har alltid foregått etter samtykke fra deltakerne stiftelsen bergensklinikkene Prosjekt K «Kaptein på egen skute» 9

12 DEL 2: Internevaluering Prosjekt K var i utgangspunktet tenkt evaluert ved bruk av ulike måle- og kartleggingsinstrumenter som SCL 90-R (Symptomsjekkliste), GAF (global assessment functional scale) og et kort egenutviklet spørreskjema som skulle benyttes kvartalsvis. Dette viste seg vanskelig å gjennomføre fra prosjektstart. Noe av årsaken til dette var blant at annet at skjemautfylling var mer systemets agenda enn deltakerens egen agenda. Prosjekt K sin tilnærming er å «lede gjennom å følge» og de ansatte valgte derfor å følge deltakernes agenda. Etter vedtak i styringsgruppen i ble det i januar 2008 utarbeidet et semistrukturert spørreskjema for intervju gjennom direkte samtale med deltakerne. Hensikten var å gi dem muligheten til i større grad selv å evaluere nytten av deltakelse i prosjektet. Første intervju med deltakerne ble gjennomført våren Andre intervju ble gjennomført våren Funn fra disse intervjuene følger i del 2.1. Etter vedtak i styringsgruppen ble det også utarbeidet et semistrukturert spørreskjema for å muliggjøre evaluering fra ansatte, styringsgruppen og samarbeidspartnere. Disse intervjuene ble gjennomført mai/juni Funn beskrives i del 2.3 og 2.4. Alle intervjuene er foretatt av rapportens forfatter, som har 30 % stilling tilknyttet prosjekt K, med ansvar for dokumentasjon og evaluering. Hovedfunn oppsummert fra inntak i prosjektet til juni 2009 Endringer for deltakerne fra inntak i prosjektet til juni 2009 kan oppsummeres slik: Ved opptak til prosjektet var de fleste uten fast bolig, og i juni 2009 hadde alle deltakerne fast bolig. Åtte personer mottok økonomisk sosialhjelp som eneste inntekt ved oppstart i prosjektet, og i juni 2009 har ni personer fått annen inntektskilde enn sosialhjelp (uføretrygd, rehabilitering og attføringsmidler). Halvparten av deltakerne mottok behandling innenfor rusfeltet eller psykisk helsevern ved oppstart, og i juni 2009 mottar nesten alle behandling innenfor rusfeltet eller psykisk helsevern. Videre hadde de aller fleste behov for tannbehandling ved oppstart av prosjektet, og i juni 2009 har de fleste nå fått tannbehandling. Ved inntak i prosjektet var to deltakere i attføringstiltak, mens ti av deltakerne var ikke i jobb/skole eller annet tiltak. I juni 2009 er fem deltakere i jobb/praksisplass, fire går på, har planlagt å begynne eller har nylig avsluttet kurs/skole, mens tre deltakere ikke er i en jobb, skole eller kurssituasjon. Gjennom prosjektperioden er det ti av tolv deltakere som beskriver å ha redusert rusbruken. Hovedfunn fra førstegangs intervju med deltakerne Ved førstegangs intervju av deltakerne i prosjektet var inntektsgrunnlaget endret for noen få, og tre av deltakerne hadde fått ny bolig. De fleste av deltakerne formidlet å ha bedre økonomi, og de fleste beskrev å ha redusert rusmiddelbruken, og de fleste beskrev en bedret psykisk helse. Halvparten av deltakerne beskrev en bedret fysisk helse og halvparten beskrev bedre tannhelse. Mer enn halvparten hadde ikke etablert ansvarsgruppe, men beskrev at de var godt tilfreds med oppfølging av prosjektet. De fleste beskrev at forhold til dem selv var blitt endret i en positiv retning Funn fra andre intervju med prosjektdeltakerne Metode Intervju med deltakerne ble gjennomført i uke 9, 10 og 11 i 2009 etter semistrukturert spørreskjema (se appendiks). 11 deltakere ble intervjuet. To av dem var ikke med ved første intervju. En av deltakerne hadde på dette tidspunktet ikke anledning til å delta. Åtte av intervjuene ble 10

13 gjennomført ved direkte samtale, og tre per telefon. Intervjuene foregikk på den arena prosjektdeltakeren selv ønsket. Tre av intervjuene ble foretatt i deltakerens hjem, et i pårørendes hjem, et på deltakers arbeidsplass, to ved en behandlingsinstitusjon, et i prosjekt Ks lokaler på Årstad, og de resterende tre ble gjennomført per telefon. Henviser/opprinnelig sosialkontor Deltakerne ble henvist fra fem ulike sosialkontor i Bergen. Per mars 2009, er 7 av 12 deltakere geografisk sett tilhørende Årstad pga. flytting til bydelen. Inntekt Mer enn halvparten av prosjektdeltakerne har endret sitt inntektsgrunnlag etter at de ble deltakere i prosjekt K. To av deltakerne har siden forrige intervju fått uføretrygd, mens tre har fått rehabiliteringspenger. På intervjutidspunktet hadde tre deltakere uføretrygd, to økonomisk sosialhjelp, fem rehabiliteringspenger og to yrkesrettet attføring. Tiltak/aktiviteter før og nå De fleste deltakere har påbegynt tannbehandling etter at de startet i prosjekt K. Syv deltakere mottar poliklinisk behandling innenfor rusfeltet eller psykisk helsevern. To deltakere er i langtids behandling innenfor rusfeltet, mens tre deltakere formidlet at de ikke ønsket, eller vurderte å ikke ha behov for behandling. På intervjutidspunktet er fem deltakere i jobb/praksisplass, fire går på, har planlagt å begynne eller har nylig avsluttet kurs/skole, mens tre deltakere ikke er i en jobb, skole eller kurssituasjon. Flere av deltakerne trener på vanlig helsestudio og har fått dekket utgifter til dette. For en av deltakerne er det i tillegg til poliklinisk behandling og skolegang, etablert et egendefinert oppfølgingstiltak. Dette ut fra prinspippet om at tiltaket skal matche brukeren heller enn at brukene må matche allerede etablerte tiltak. Prosjektdeltakeren formidler at det har vært noen problemer knyttet til realisering av oppfølgingstiltakene på detaljnivå. Blant annet formidler han at beløpet som er satt av til oppfølgingstiltak blir «spist opp av/brukt til andre ytelser». Prosjektdeltakernes opplevelse av tilfredshet på ulike områder og endringer etter deltakelse i prosjekt K. Forholdet til seg selv Mer enn halvparten av deltakerne forteller at forholdet til seg selv har endret seg i positiv retning etter at de ble deltakere i prosjekt K. Dette er samme prosentandel som ved forrige intervju. Prosjektdeltakerne beskrev da at dette gjorde seg utslag i opplevelse av å være mindre aggressiv og ha bedre kontroll på egne følelser og atferd. Det å få øvelse i samarbeid opplevde de som positivt og endringsfremmende. Flere trekker frem at forholdet til seg selv er blitt bedre fordi «jeg har forstått at det nytter, at noen faktisk kan hjelpe og det gir håp». En deltaker formidler at forholdet til ham selv er forverret etter deltakelse i prosjekt K. Han forklarer det slik: «Jeg har levd i håpet om å få hjelp og konsekvent oppfølging men opplever igjen løftebrudd». Han relaterer dette til at han ble lovet oppfølging over tid fra psykolog, men opplevde at psykologen som tidligere var ansatt i prosjekt K sluttet. Forholdet til systemforvaltere og ansvarsgruppen Ved forrige intervju oppga fire av ti deltakere at forholdet til systemforvaltere generelt var bedret. Status nå er at seks av elleve oppgir at forholdet til systemforvaltere er forbedret. En av deltakerne beskriver hvorfor slik: «Før var jeg sint og bitter på systemet, jeg følte jeg hadde vært 2009 stiftelsen bergensklinikkene Prosjekt K «Kaptein på egen skute» 11

14 utsatt for «justismord». Nå har jeg lagt alt det bak meg». Mer enn halvparten av deltakerne forteller at de ikke har etablert ansvarsgruppe. Noen begrunner dette med at de ikke har behov for ansvarsgruppe og at det derfor er uaktuelt for dem. Flertallet etterlyser imidlertid etablering av ansvarsgruppe og gjennomføring av ansvarsgruppemøter. Ved forrige intervju var det like mange som opplyste det samme. Det ser derfor ut som om etablering av ansvarsgruppe og arbeid opp mot andre systemer og samarbeidspartnere er noe som kan forbedres i prosjekt K. For de som har en ansvarsgruppe opplever de fleste en relasjon til ansvarsgruppen. Deltakerne forteller at de opplever å bli møtt på en mer positiv måte i når prosjektmedarbeiderne er med på ansvarsgruppemøter. En av deltakerne sier det slik «jeg har i større grad begynt å stole på og ha tillitt til ansvarsgruppen» Helse De fleste oppgir bedret psykisk helse. En av deltakerne opplever uendret psykisk helse, mens en opplever en forverring. Vedkommende beskrev det samme ved forrige intervju. Han formidler følgende «Det er ikke prosjekt K sin skyld, men de kunne gjort mer for meg». De som opplever forbedret psykisk helse forklarer dette med at de i mindre grad isolerer seg. Det å bli møtt på en positiv måte reduserer også opplevelsen av stress i relasjon til sosialtjenesten. Mer enn halvparten av deltakerne opplever at den fysiske helsen er bedret. En oppgir at den fysiske helsen er forverret. Dette relateres til kronisk sykdom. Vedrørende tannhelse oppgir de fleste at tannhelsen er uendret. Dette skyldes at flere deltakere nå ved annen gangs intervju har fått gjennomført tannbehandling. Vedrørende psykisk helse angir fire av elleve at de er mellom 8 9 på tilfredshetsskalaen (10 er maks tilfreds, 1 er minst tilfreds). To oppgir skåre på 1 2, mens de resterende er rundt 50 % fornøyd. I forhold til fysisk helse oppgir også fire av elleve at de er mellom 8-9 på tilfredshetsskalaen. Fem er rundt 50 % fornøyd, mens en angir skåre på 0. En deltaker er usikker. I forhold til tannhelse er flertallet godt tilfreds. Økonomi To av deltakerne formidler at de er veldig fornøyd i forhold til økonomi (skåre 9 og 10 på tilfredshetsskalaen). Seks av deltakerne er ca 50 % fornøyd, og resten er usikker. De fleste oppgir bedret økonomi sammenlignet med før de ble deltakere i prosjekt K. Ingen opplever forverring av sin økonomi. Mestring av rusmiddelbruk De fleste oppgir forbedring i forhold til rusmiddelbruk. To oppgir at forholdet til rusmiddelbruken er uendret. Ved forrige intervju svarte halvparten det samme. Det er altså flere som nå opplever en forbedring i forhold til rusmiddelbruk. En av deltakerne formidler at han bruker rusmidler på samme måte og med samme mengde som før deltakelse i prosjekt K. Når det gjelder deltakernes tilfredshet med egen rusmestring oppgir åtte deltakere at de er godt fornøyd med egen rusmestring (skåre fra 8 10). To formidler at de er rundt 50 % fornøyd, mens en deltaker er usikker. Bolig To av deltakerne har fått ny bolig siden forrige intervju. To av deltakerne bor nå i selveiende bolig, en bor i kommunal bolig, seks leier privat bolig, to er i behandling og en er for tiden i fengsel. De av deltakerne som er i behandlingsinstitusjon eller fengsel har beholdt boligen under institusjonsoppholdet. Nesten halvparten av deltakerne formidler at de ønsker en mer hensiktsmessig bolig. Dette handler mer om boligens omgivelser enn selve boligen. Familie og venner Flertallet av deltakerne formidler at deltakelsen i prosjekt K i liten grad har påvirket relasjonen til familien. I den grad relasjonen har vært god, er den fortsatt det. I den grad relasjonen har vært mindre bra, eller hvor det har vært lite kontakt, er den fortsatt det. 12

15 På en skala fra 1 10, hvor 10 er maks tilfreds oppgir syv av deltakerne skåre over 5. En av deltakerne oppgir at han er svært lite tilfreds med kontakt med familien (skåre 1), og resten mellom 3 og 5. Når det gjelder forholdet til venner oppgir de fleste at forholdet er uendret. Flertallet av deltakerne i prosjekt K har redusert eller helt sluttet å bruke rusmidler, dermed har mange valgt å kutte ut kontakten med venner som også har rusmiddelproblemer. De er nå i en situasjon hvor de arbeider med å bygge opp et nytt nettverk. Tilfredshet med prosjekt K Deltakerne ble spurt om å angi hvor fornøyd de er med samarbeidet med prosjekt K på en skala fra 1-10 hvor 1 er lite tilfreds, og 10 er maks tilfreds. De aller fleste oppgir at de er maks eller nesten maks tilfreds med samarbeidet med prosjekt K (fire ga 10 på skalaen, tre ga skåre 9, og to skåre 8). En deltaker oppga 3 på tilfredshetsskalen og en deltaker differensierte skåren sin slik: Mellom 9 og 10 når det gjelder kommunikasjon med prosjekt K, og skåre 8 når det gjelder oppfølging. På spørsmål om hva deltakerne opplever er annerledes med prosjekt K formidler de følgende: De som skal hjelpe meg kjenner meg mye bedre enn de som skulle hjelpe meg før. Dermed føler jeg at systemet forstår meg og min situasjon. Her har jeg mulighet til å få hjelp. Det hadde jeg ikke før. Alt er annerledes. Jeg slipper å skrive søknader. Kan si det og ting blir gjort. Før var jeg mye frustrert. Jeg ble ikke forstått på telefonen og begynte da gjerne å skrike for å prøve å bli forstått. Jeg har aldri skreket til de i prosjekt K. De forstår meg, hva jeg vil og tar seg av oppgaver for meg i andre systemer, slik at jeg ikke trenger å «rasle med sablene». Prosjekt K har mye bedre oversikt over klientene. Du føler ikke du må brife de for hver gang du snakker med dem. Vi blir ikke mistenkeliggjort. Det er basert på ærlighet og da får jeg lyst til å være ærlig. Det er lettere å få ordnet ting. De har ikke personalkonflikter. Det opplevde jeg før. De har større forståelse for meg når jeg er ruset. Forstår bedre min personlighetsforandring og lar meg mase ferdig i stedet for å bli pågående eller nekte å snakke med meg. Jeg slipper kampen. Slipper å slite meg ut i kampen. Har bedre livsvelvære. Jeg føler at ting blir gjort. At de bryr seg og at vi spiller på lag. Jeg er ikke lenger bortglemt. De hjelper meg med det de sier de skal hjelpe meg med. Tilgjengeligheten er veldig annerledes. Vi er medspiller og det er en enorm trygghet i det. Den jobben de gjør er fantastisk bra. De har vært enormt tålmodig. Det er vanskelig å finne ord for å beskrive det. De har store hjerter. På spørsmål om hvordan prosjektdeltakerne beskriver samarbeidet med sin kontaktperson i prosjekt K, og hva de opplever er bra og mindre bra er tilbakemeldingene som følger: De lytter til det jeg har å si og kommenterer det tilbake. De speiler meg i et positivt lys. Vi drøfter ting og de hjelper meg å belyse saker fra ulike perspektiv. De har en lite defensiv holdning og stiller med åpne blanke ark. De klusser ikke til fokus. Det er flott at de ikke har en systemagenda. De er veldig forsiktig og det er bra, men også en utfordring fordi det kan føles litt uryddig. I enkelte tilfeller, når det gjelder praktisk oppfølging hadde det vært ryddigere å ha rammer, å få satt en agenda og gjennomført den. Ting blir gjort og det er viktig for meg. Samarbeidet er veldig bra vi er på lag ikke imot stiftelsen bergensklinikkene Prosjekt K «Kaptein på egen skute» 13

16 Jeg blir møtt med respekt. Vi kan snakke om alt, de lytter og er alltid presis til avtaler. De gjør det enklere for oss. Vi slipper å forholde oss til alle. De tar kontakt og koordinerer mine behov. De har et hjerte av gull og er fine personer. Men det forandrer ikke at det skjer lite. Jeg synes de pusher for lite overfor andre deler av systemet. For eksempel LAR. Jeg slipper mobbingen fra sosialkontoret og praktiske anliggenheter jeg før måtte ha med sosialkontoret å gjøre kan jeg gi til prosjekt K. Jeg får kontakt og tilgjengeligheten er bedre. Det er veldig viktig at de ansatte er det rette personene, at de passer til å jobbe med oss. Jeg synes jeg og min kontaktperson har et godt samarbeid. Er lett likendes som mennesker, god til å gi råd og se på alternativene. Lett å forstå og formidler sitt budskap på en forståelig måte. Jeg får klare gode meldinger. Blir ikke stigmatisert, men inspirert. Jeg mener at alle sosialkontor burde fungert slik at alle var mer engasjert. Jeg har en konsulent og en rådgiver i min kontaktperson, nesten en guru som hjelper meg gjennom prosessen. Jeg slipper å vente på å få kontakt. Jeg blir inspirert og motivert, og da er jeg i bevegelse i motsetning til stillstand. Samarbeidet er ok. Bra at jeg har noen å ringe til og jeg blir fulgt dit jeg skal. Vet at jeg har «de i ryggen». Men jeg liker ikke måten de håndtere det økonomiske, at jeg blir fratatt ytelser de selv har gitt fordi jeg har fått for mye og ikke kan det lenger. Men det er ikke min feil. Flertallet av deltakerne formidler at det er lite eller ingenting de synes er mindre bra med samarbeidet med prosjekt K. En av deltakerne formidler imidlertid at han ikke likte måten prosjekt K håndterer det økonomiske på. Han forteller at han i starten fikk dekket en stor del av boutgiftene. Etter en tid ble det formidlet han ikke lenger kunne få dekket dette da han hadde fått mer enn hva som var vanlig. Han følte da han ble fratatt noe, og hadde vansker med å se for seg hvordan han skulle klare å dekke dette selv. En av forklaringene han fikk var at de økonomiske ytelsene er ment å tilrettelegge for selvhjulpenhet på sikt. En modell som var funnet hensiktsmessig i prosjekt K er bygd opp etter «Traktprinsippet» eller prinsippet om den omvendte pyramide. Traktprinsippet brukes i prosjekt K som en metafor for grad av økonomiske ytelser i forhold til tiden prosjektdeltakeren har vært i prosjektet. Tanken var å yte bredest økonomisk hjelp i starten og mindre etter hvert som deltakerne blir økonomisk selvhjulpen. Et viktig moment i denne modellen var å aktivt kommunisere modellen til deltakerne slik at det ble etablert eierforhold til perspektivet. Ut fra tilbakemeldinger fra noen av deltakerne kan det se ut som om tanken om å kommunisere modellen til deltakerne ikke har lykkes helt slik det var tenkt. En deltaker formidler at prosjekt K burde hatt flere biler slik at det i enda større grad var mulig å følge dem rundt på avtaler. En annen har et sterkt budskap. Han formidler at han føler prosjekt K ikke tar ham på alvor i forhold til ting og tiltak han trenger. Han sier «Jeg har ikke fått noen tilbud etter nesten 2 år i prosjekt K. Jeg skulle hatt blant annet hjemmehjelp, hjelp til å fullende innkjøp av ting og hjelp til montering». Samme deltaker formidler at han i økende grad opplever fravær av empati fra prosjektansatte. En fjerde deltaker formidler at han ønsker at psykologene tilknyttet prosjekt K hadde hatt større stilling i prosjektet, og dermed mer tid. Prosjektdeltakernes vurdering av sin totale livssituasjon nå De fleste oppgir at deres totale livssituasjoner er bedret etter at de ble deltakere i prosjekt K. En av deltakerne begrunner det slik «Jeg har fått et sted å bo, har folk til å følge med opp og som jeg kan snakke med.» En annen sier «Jeg får sjansen til å gå den veien jeg vil». En tredje deltaker begrunner det slik «Jeg har bedre livssituasjon nå fordi jeg har fått anledning til å stå i tingene over tid, tråkke feil og oppleve at veien går videre uten for store konsekvenser». En deltaker 14

17 oppgir at situasjonen er forverret. Han begrunner dette slik «for hver dag blir jeg mer sliten». Flere oppgir at de opplever at livskvaliteten er økt ved at de ikke lenger fører en «kamp» mot sosialtjenesten. Dette har frigjort energi og muligheter for å hente ut egne ressurser. Flere rapporterer om bedre selvtillitt, oversikt og styring over eget liv. Deltakernes forslag til forbedringer ved prosjekt K En av deltakerne formidler at de prosjektansatte burde vært fullstendig fristilt fra systemet. Han formidler at prosjekt K ikke kan «løfte meg helt i mål slik det er i dag fordi det er for mange kronglete veier i systemet». En annen deltaker sier noe av det samme. Han opplever at kommunikasjonen med prosjekt K er bra, mens konkrete saker kan være vanskelig fordi han opplever at ansatte ikke har full oversikt eller myndighet til å avgjøre økonomiske forespørsler. En annen deltaker formidler at prosjekt K burde hatt bedre kontakt og tettere samarbeid med boligkontoret ettersom mange av dem opplever å bo i en uhensiktmessig bolig. En annen foreslår at prosjektansatte burde hatt hver sin bil, slik at de i større grad var mobil og «Være der vi er». Deltakernes opplevelse av betydningen av prosjekt K Deltakerne formidler at de opplever tilbudet prosjekt K gir som bedre enn det tilbudet de tidligere fikk fra ordinær sosialtjeneste. Flere formidler at dersom prosjekt K ikke drives videre ville det få konsekvenser for dem på flere områder, også i forhold til rusmiddelbruk. Samtlige deltakere ønsker oppfølging etter prosjekt K sin modell også etter at prosjektperioden avsluttes. 2.2: Funn fra intervju med ansatte og medlemmer i styringsgruppen Metode Evalueringen er basert på intervju med seks personer, hvorav to fra styringsgruppen, samt prosjektets fire ansatte. De fire ansatte er to fulltidsansatte som har primærkontaktfunksjon for deltakerne, samt to psykologer i 10 % stilling hver. Tidligere ansatt psykolog har svart på spørsmålene skriftlig. Fem av intervjuene ble gjennomført ved direkte samtale og et per telefon. I rapporten brukes betegnelsen «de intervjuede» om gruppen som helhet dvs. både prosjektmedarbeiderne og medlemmer av styringsgruppen. Faglig og kollegial støtte De intervjuede svarte på spørsmål knyttet til i hvilken grad de opplevde faglig og kollegial støtte, i tillegg til støtte fra styringsgruppen og referansegruppen. Videre støtte i form av veiledning fra egen organisasjon, fra spesialisthelsetjenesten og andre kollegaer ved Årstad NAV. De formidler at den kollegiale støtte har vært noe varierende. Det var et tettere kollegial regime i starten, da det var tilknyttet 50 % psykolog. I forhold til faglig støtte formidler de at det er lite tid til å diskutere enkeltsaker, men at samarbeidet rundt hver deltaker har vært god. Når det gjelder overordnet støtte i egen organisasjon vurderes den av de intervjuede som bra, i de tilfeller begge parter har funnet tid til det. Støtten fra referansegruppen har vært av formell karakter, på referansegruppemøter. Innspill fra referansegruppen evalueres som god og nyttig, Styringsgruppen vurderes av de ansatte som tilgjengelig, informert og oppdatert, men med utviklingspotensial i forhold til tettere kontakt med prosjektansatte. I forhold til støtte fra andre kollegaer ved Årstad NAV formidles den å ha vært noe varierende. I de tilfeller de ansatte har hatt et tett samarbeid med annet personell er støtten imidlertid evaluert som god. Prosjektets organisering og utfordringer Både ansatte og styringsgruppen beskriver i hovedsak å være tilfreds med hvordan prosjekt K er organisert. Det at prosjekt K er et byomfattende prosjekt som er lagt til en bydel med nødvendige 2009 stiftelsen bergensklinikkene Prosjekt K «Kaptein på egen skute» 15

18 fullmakter knyttet til brukerne, vurderes av de intervjuede å ha vært en fordel og en forutsetning for suksess. Videre har det vært det skapt en «mykere overgang» for prosjektdeltakerne at prosjekt K har lagt nær, men ikke i samme lokaler som NAV Årstad. Organiseringen evalueres som oversiktlig og fremmer samhandlingen mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten for å løse utfordringene i prosjektet. Samtidig trekker flere frem at det burde vært klarere rammer for oppfølging av de ulike instansenes personell, spesielt i starten. Avstand til ledernivå evalueres av noen av de ansatte noen ganger å ha vært større enn det som er effektivt. Å forholde seg til ledere innen ulike avdelinger med varierende grad av tilgjengelighet har tidvis vært ineffektivt. Det tilbakemeldes også om utfordringer knyttet til at fagpersonell har vært tilknyttet ulike enheter. Dette har medført overlapp i fokus mellom stillinger. Den største utfordringen knyttet til organisering ser ut til å være teamets størrelse. To ansatte som har hovedansvar for 5-7 deltakere hver, uten at de har hatt avløsere ved ferie og sykemeldinger har vært sårbart for de ansatte. Dette spesielt ettersom prosjektansatte også skulle arbeide på systemplan og med metodeutvikling. Da psykologressursene ble redusert fra 50 % til 20 % ble det mindre muligheter for ekstra ressurser inn mot deltakerne, samtidig som de ansatte opplevde å miste muligheten for avløser ved ferie og sykemeldinger. En sentral problemstiling for de ansatte har derfor vært: «Hvor skal jeg legge telefonen når jeg skal ha ferie». I betydningen: Hvem overtar ansvaret for deltakerne når jeg ikke er tilstede. En oversikt over de to ansattes tidsbruk per uke, viser at arbeidsmengden er langt utover normal arbeidstid. En av de ansattes gjennomsnittlige arbeidstid per uke ser slik ut: Direkte kontakt med brukerne: 24 timer per uke, indirekte brukerkontakt 16 timer per uke, jobbing innad i systemet 8 timer, dvs. til sammen 48 timer per uke. Noen av de intervjuede mener at en mer tilpasset teamstørrelse ville vært minst tre ansatte, i tillegg til 50 % psykolog og noen ressurser knyttet til dokumentasjon og metodeutvikling. Videre har det vist seg behov for å ha merkantile ressurser knyttet til prosjektet. En annen utfordring som trekkes frem er at kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten i prosjekt K formelt sett ikke har samlokalisert seg. Kontorer og lokaler i spesialisthelsetjenesten kunne vært benyttet i større grad. De intervjuede stilles også spørsmål til generaliserbarheten for prosjektet ettersom de opplever at andre sosialkontor i liten grad har etablert eierforhold til prosjektet og metoden som utøves. Noen av de ansatte stiller også spørsmål til hvorvidt NAV Årstad som organisasjon, utover på ledelsesnivå identifiserer seg med prosjektet. Dette vurderes av dem som viktig for å fremme muligheten for metodeanerkjennelse og videreføring av denne. Det fremkommer av deltakernes evaluering at de er fulgt opp på en svært bra måte. Samtidig fremkommer det av de ansattes evaluering at det kanskje ikke i tilstrekkelig grad arbeidet godt nok opp mot systemplanet og med skriftliggjøring av metoden.. På spørsmål om hvordan prosjekt K kunne vært organisert annerledes formidler en av de ansatte at det kanskje hadde vært en fordel å ansette personell som allerede jobbet i egen organisasjon (Bergen kommune/nav Årstad). Dette fordi prosjektmedarbeiderne da ville ha vært godt kjent med egen organisasjon, noe de ansatte mener kunne økt muligheten for at organisasjonen som helhet identifiserte seg med prosjektet. Årsaken til at dette trekkes frem som en ide er de ansattes erfaring av kulturforskjeller mellom prosjekt K og øvrige deler av organisasjonen som prosjekt K er tilknyttet. En av de ansatte sier det slik «Det er jeg som kulturbærer som bærer forskjellen». I løpet av intervjuene trekkes det flere ganger frem at prosjekt K burde hatt flere ansatte. Arbeidsdagen til de ansatte har vært fylt opp med avtaler med deltakerne i tillegg til skrivearbeid knyttet til deltakerne. Dette har gjort at de ansatte på mange måter har jobbet alene med deltakerne, noe som kan ha vært hemmende for utvikling av samhørighet og teamfølelse. Det trekkes frem som nødvendig med hyppigere møtepunkt hvor det er mulighet for refleksjon, og planarbeid. Samtidig hadde det vært en fordel å gjøre en tidsfordeling. Hva er det vi skal bruke tid på i prosjektet? Hvor mye på deltakerne? Hvor mye på systemplan? En tydeligere stillingsbeskrivelse 16

19 som jevnlig evalueres og som gjøres kjent for og også evalueres av deltakerne vurderes av de ansatte å være et potensielt nyttig verktøy. Bruk av reflekterende team sammen med deltakerne trekkes også frem som et potensielt nyttig verktøy i tråd med prosjektets tilnærming og metode. Brukerstyring i form av parolen: «Deltakerne skal være kaptein på egen skute» står sentralt i prosjekt K. Likevel evalueres det av de intervjuede å i enda større grad utøve tilnærmingen i praksis, eksemplifisert ved at alle fikk tilsendt referater og informasjon fra møter på linje med styringsgruppen og brukerrepresentantene. Evaluering av hver samtale og jevnlig kontinuitetsevaluering fra deltakerne kunne også bidratt positivt i forhold til opprettholdelse av brukerstyringen og metodeutviklingen i prosjektet. Fordeler og ulemper ved å jobbe i prosjekt K Å arbeide i prosjekt K beskrives av de ansatte som faglig interessant og utviklende. Det å få være med på å sette fokus på en brukergruppe som ofte havner i kategorien «ikke prioriterte», synliggjøre dem og deres behov, og systematisere jobbingen sammen med dem, oppleves givende og meningsfullt. Anerkjennelsen av deltakerne som veileder og spesialist på seg selv, og de ansattes bevegelighet, både fysisk og mentalt fremheves. Dette har også ført til at systemets rammer har blitt utfordret. Arbeidet beskrives som selvstendig og kompetansehevende. Samarbeidet internt i prosjekt K evalueres som godt. Det er faglig sett flere gode eksempler på at flere perspektiver parallelt gir en bedret forståelse og oppfølging av deltakerne. Av ulemper trekker de ansatte frem teamets størrelse og vansker med å utvikle teamfølelse og reelt teamarbeid som følge av dette. En annen utfordring har vært ansvarsavklaring og oppgavefordeling mellom ulike faggrupper og roller internt. Samarbeid mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten Både ansatte tilknyttet kommunale tjenester, ansatte tilknyttet spesialisthelsetjenesten og styringsgruppen vurderer samarbeidet mellom tjenestene i prosjekt K som godt. Samarbeid rundt enkeltdeltakere i prosjektet evalueres som noe bedre enn samarbeid på systemplan. På en skala fra 1 10, hvor 10 er maks tilfreds svarer de intervjuede at de er mellom 7 og 9 tilfreds med samarbeidet. Når det gjelder øvrige deler av spesialisthelsetjenesten, også innenfor Stiftelsen Bergensklinikkene (Avdeling for inntak og koordinering, LAR etc.), vurderes samarbeidet som «ikke mer enn ordinært». Utfordringer prosjekt K har stått og nå står overfor Et av målene i prosjekt K har vært å skape stabilitet, kontinuitet og forutsigbarhet i oppfølgingen av deltakerne. Noen av de ansatte rapporterer at de også trenger naturlige stoppunkt og forutsigbarhet i ansettelsesforholdet. De som har arbeidet tettest opp mot brukerne har vært de kommunalt ansatte. Disse har vært prosjektansatt dvs. de har ikke hatt fast stilling i kommunen. Dermed har de ikke med sikkerhet visst om ansettelsesforholdet kunne forlenges fra år til år før svar på søknad om prosjektmidler har kommet mot vårparten hvert år. Dette har vært utfordrende, også i forhold til målet om å skape stabilitet, kontinuitet og forutsigbarhet for deltakerne. Samtidig tilbakemelder en av de ansatte at det å sikre videre drift av prosjektet kanskje mer er systemets og deltakernes behov, enn de ansattes. «Å havne i en situasjon hvor ingen vet når det skal avsluttes tapper krefter». De ansatte fremhever at brukerutvalget er en ressurs som både er kulturbærere og metodebærere, kanskje i enda større grad enn styringsgruppen og de ansatte. En av de ansatte sier det slik: «Skipper på egen skute parolen er i ferd med å utvikle seg, i og i kraft av deltakerne selv, ikke bare gjennom å styre eget liv, men også prosjektet.» Som tidligere nevnt har arbeidsmengden hos de kommunalt ansatte i prosjektet i stor grad oversteget det som betegnes som en vanlig arbeidsuke. «Teamets størrelse med få ansatte i forhold til arbeidsmengden, har vært den største utfordringen. Samtidig har det vært en utfordring å organisere egen tidsbruk.» 2009 stiftelsen bergensklinikkene Prosjekt K «Kaptein på egen skute» 17

20 En av de ansatte formidler at ettersom ideen til prosjekt K opprinnelig kom fra Stiftelsen Bergensklinikkene er grunntanken om å la deltakerne inneha en veilederposisjon en tilnærming som er utviklet i spesialisthelsetjenesten under andre vilkår, og som er tatt inn i en tettere oppfølging i kommunale tjenester nesten uten vilkår. De prosjektansatte formidler at arbeidsdagen har vært knyttet opp mot ambulerende virksomhet og direkte kontakt med brukerne. De formidler at dette har ført til mindre tid til arbeid på systemplan, presentasjon av prosjektet utad og systematisering av metoden og metodeutøvelsen. I forhold til metodeutvikling forteller de ansatte at det har vært sentralt å som ansatt hele tiden være bevisst hva de har med seg fra før, og hele tiden tenke at de ikke skal bruke «tekstbok metoder». De formidler at det å være kreativ i forhold til å la det kreative styre metodeutviklingen innebærer i praksis å gi deltakerne den reelle muligheten til å etablere metoden. Andre utfordringer på systemplan er knyttet til gjennomføring av behov og ønsker fra deltakerne. De ansatte har måtte konvertere brukernes språk, til et sosialfaglig språk eller systemspråk dvs. å gjøre deltakerens behov forståelig for systemet slik at deltakerne har nådd frem med sine behov. 2.3: Funn fra intervju med samarbeidspartnere Metode Evalueringen er basert på intervju gjennomført per telefon med seks samarbeidspartnere. Forespørsel om intervju ble sammen med semistrukturert spørreskjema (se appendiks) sendt til 16 samarbeidspartnere. Samarbeidspartnerne er fastleger, behandlere i spesialisthelsetjenesten og privat praksis, ansatte i booppfølgingstjenesten, ulike lavterskeltiltak og ettervernstiltak. Syv samarbeidspartnere takket ja til å delta. En av dem svarte på spørsmålene skriftlig. Årsaken til den lave svarprosenten er ikke undersøkt. Denne rapporten er basert på svarene som fremkom etter telefonisk intervju med 6 av de totalt 16 samarbeidspartnerne. Kontakt med prosjekt K Samarbeidspartnerne har i varierende grad hatt kontakt med prosjektansatte. I noen tilfeller har prosjekt K jobbet tett opp mot både deltakeren og samarbeidspartnere. I andre tilfeller har samarbeidet mer vært knyttet opp mot møter og ansvarsgrupper. Noen av deltakerne har hatt kontakt med mange samarbeidspartner, andre færre. To av samarbeidspartnerne har hatt kontakt med to deltakere hver. Beskrivelse av samarbeidet med prosjekt K De samarbeidspartnerne som ble intervjuet beskriver prosjekt K som en spennende og annerledes samarbeidspartner. En av dem sier det slik «Jeg føler vi drar lasset i samme retning. Har god deling av ansvar, respekt for hverandres ståsted og har utfyllende kompetanse». Det faglige nivået i prosjekt K evalueres av de som svarte som svært høyt, noe de formidler skaper konstruktive faglig diskusjoner til beste for deltakeren. De samarbeidspartnerne som svarte formidler at de opplever at prosjekt K i stor grad utøver fleksibilitet både overfor deltakerne og dem som samarbeidspartnerne. De legger stor vekt på at prosjektmedarbeiderne er tilgjengelig, fleksibel og lett å få dialog med. Blant annet opplever de å kunne ta direkte kontakt per mobil med prosjektansatte uten å måtte bli satt videre fra en resepsjonstjeneste. De formidler dette å være tidsbesparende og øker muligheten for konstruktiv dialog og samarbeid rundt brukerne. De samarbeidspartnerne som svarte beskriver videre at de opplever at prosjektmedarbeiderne har en genuin interesse for deltakernes beste, er løsningsfokuserte, ærlige og respektfulle i sin samhandling. I møte med deltakerne går de ansatte ikke i forsvar eller til motangrep i situasjoner hvor deltakeren blir emosjonelt oversvømt. På spørsmål hva som har vært mindre bra i samarbeidet med prosjekt K svarer de fleste av de samarbeidspartnerne som svarte at de ikke har noe å tilføye. 18