Ambulant Brukerstyrt Tilnærming

Transkript

1 RAPPORT 2010 Ambulant Brukerstyrt Tilnærming 3. rapport fra Ambulant Brukerstyrt Team, tidligere Prosjekt K Utgitt av Kompetansesenter rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene

2 Kompetansesenter rus region vest Bergen er ett av syv regionale kompetansesentra innen rusfeltet i Norge, med regionalt ansvar for Hordaland og Sogn og Fjordane. Arbeidsområder er innen forebygging, tidlig intervensjon og styrking av kompetanse i arbeid med rusmiddelavhengige. Kompetansesenteret bistår med råd og veiledning, kurs/konferanser, seminar, erfaringsutveksling og prosjektutvikling. Stiftelsen Bergensklinikkene er en uavhengig, livssynsnøytral ideell non-profit og selveiende stiftelse for «mestring av rusproblemer, helse, livsstil og avhengighet» gjennom behandling, forebygging, forskning og undervisning. Heftets tittel: Ambulant Brukerstyrt Tilnærming 3. rapport fra Ambulant Brukerstyrt Team, tidligere prosjekt K Forfatter: Therese Dahl Stiftelsen Bergensklinikkene Rapporten kan bestilles hos: Kompetansesenter rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Vestre Torggate 11, 5015 Bergen. Tlf Område: Hordaland, Sogn og Fjordane. Hjemmeside: Spisskompetanse: «Kjønn og rus» og «Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid» Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets virksomhet. Layout: Camilla Holcroft

3 Ambulant Brukerstyrt Tilnærming Therese Dahl Kompetansesenter rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene

4 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene har fra 2006 samarbeidet med Årstad sosialtjeneste/nav for å følge opp en gruppe rusmiddelavhengige. Prosjektet ble etablert som et samarbeidsprosjekt mellom kommunal tjeneste og tverrfaglig spesialisert behandling, det ble tildelt midler fra Helsedirektoratet, og virksomheten ble tilrettelagt som en ambulant tjeneste for målgruppen. Arbeidet som startet opp i 2006 er dokumentert i to tidligere rapporter. Prosjektet har tidligere vært omtalt som Prosjekt K, og fikk sin oppstart på bakgrunn av at det var klienter/pasienter med rusmiddelavhengighet som opplevde å ikke få tilstrekkelig og nødvendig hjelp fra ulike hjelpetjenester. Prosjekt K ble etablert som et spesialteam et samarbeid mellom kommunal tjeneste Årstad bydel og tverrfaglig spesialisert behandling ved Stiftelsen Bergensklinikkene. Gjennom prosjektet ville en bedre tilbudet til klienter/pasienter som beskrives med komorbide lidelser, med behov for en kontinuitet og kunnskap fra både spesialisthelsetjeneste og kommunale tjenester. I de tre første årene bevilget Helsedirektoratet midler til prosjektet, og i 2009 ble prosjektet integrert i Bergen kommunes og Bergensklinikkenes budsjetter. Da arbeidet gikk fra prosjekt til permanent tiltak, har virksomheten blitt omtalt som Ambulant Brukerstyrt team (ABT). I denne rapporten oppsummeres 4 års arbeid med målgruppen. Det blir redegjort for metoden som er anvendt, og hvordan dette er tilrettelagt for å bedre kunne tilpasse oppfølging av deltakerne. Kompetansesenteret har bistått med veiledning for å dokumentere arbeidet. Rapporten inngår som en del av kompetansesenterets virksomhet gitt på oppdrag fra Helsedirektoratet. Bergen, desember 2010 Kompetansesenteret rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Vibeke Johannessen prosjektsjef Personer involvert i ABT Espen Aas, kommunalt ansatt fagkonsulent i 100% stilling Arne Hernes, kommunalt ansatt fagkonsulent i 100% stilling Fredrik Sylvester Jensen, 20% stilling som psykolog, ansatt i Stiftelsen Bergensklinikkene Therese Dahl, klinisk sosionom, 30% stilling knyttet opp mot dokumentasjon og evaluering, ansatt i Stiftelsen Bergensklinikkene Styringsgruppen: Eva Karin Løvaas, Stiftelsen Bergensklinikkene / Arne Ramstad, Bergen Kommune Brukerutvalget: André Morten Jarle En spesiell takk går til brukerne som hver dag bidrar med sin ekspertise Takk til samarbeidspartnere Årstad sosialtjeneste: Synneve Myklebust, for veiledning Christian Stensrud, økonomisk rådgiver for brukerne Gerd Jenny Karlsen, økonomisk rådgiver for brukerne Silje Leitet og Leni Huus Hovden, NAV Årstad sosialtjeneste for å ha ivaretatt brukerne når ABT ansatte har vært fraværende. Kompetansesenter rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene: Vibeke Johannessen for veiledning knyttet opp til dokumentasjon og evaluering Sigmund Rød, klinikksjef enhet miljøtjenester for veiledning Andre samarbeidspartnere: Straxhuset ved Hege Njøten Botreningssenteret ved Hilde Bergesen Bakkegaten bo og omsorgssenter ved Roy Inge Holtet og Siri Otterskred 2 Ambulant Brukerstyrt Tilnærming

5 Sammendrag Prosjekt K startet i 2006 som et samarbeidsprosjekt mellom Bergen kommune og Stiftelsen Bergensklinikkene. Målgruppen var personer med rusmiddelproblemer og komorbide lidelser som ikke opplevde å få utløst tilstrekkelig og nødvendig hjelp fra det ordinære tilbudet som ytes fra sosialtjenesten. Man erfarte også at tradisjonelle tilnærminger både innenfor behandlingsapparatet og innenfor kommunale tjenester ikke førte til at brukernes behov ble ivaretatt. Prosjekt K ble bygget opp og utviklet ut fra deltakernes behov, og etter nasjonale føringer om økt brukerstyring, ambulante tjenester tilpasset brukerne, bedre samhandling og bedre kontinuitet i tjenestene. Hensikten var å utvikle egnet metodikk for å ivareta brukergruppen samtidig som man utviklet en organisatorisk forpliktende samhandlingsmodell mellom kommunale tjenester og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Navnet Prosjekt K ble konstruert ut fra begrepene kommunikasjon, kontakt, kontinuitet og kunnskap om komorbide lidelser. Prosjekt K ble avsluttet som planlagt i 2009 og er fra 2010 videreført som ordinært tiltak under navnet Ambulant Brukerstyrt Team. Metode som ble utviklet i samarbeid mellom ansatte og brukerne kalles Ambulant Brukerstyrt Tilnærming. Dette er tredje rapport som beskriver brukernes egen evaluering av ABT. Tidligere rapporter er utgitt både i 2008 og Erfaringene man gjorde seg i prosjektårene har ledet til at prosjektet er blitt videreført som fast tiltak i Bergen Kommune i samarbeid med Stiftelsen Bergensklinikkene. Det arbeides også med utvidelse av teamet både på kommunalt nivå, og fra tverrfaglig spesialisert rusbehandling. I nær fremtid vil den kommunale andelen i ABT økes med opp til 100% slik at det til sammen er opp til tre personer i 100% kommunale stillinger i ABT. Andel fra Stiftelsen Bergensklinikkene økes tilsvarende fra 50% og opp til 100%. Stiftelsen Bergensklinikkene rapport

6 HOVEDFUNN Bolig Ved oppstart i prosjektet i 2007 var fem av 12 brukere uten fast bolig. I 2010 er det to som på intervjutidspunktet midlertidig er uten fast bolig, da leiligheten de leide privat skulle disponeres av eieren selv. To har egen leilighet som de eier, to leier kommunal leilighet, mens de øvrige seks leier privat. Rusmiddelbruk Ved oppstart i prosjekt K i 2007 var det to av brukerne som var innlagt i behandling innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling. De øvrige brukte rusmidler daglig eller nesten daglig. I 2010 har seks av tolv sluttet å bruke rusmidler, fire har redusert rusmiddelbruken, men to har uendret rusmønster. Hos dem som har redusert rusmiddelbruken finner man at noen har sluttet å bruke illegale rusmidler, mens det brukes fortsatt noe alkohol. Økonomi Ved oppstart i 2007 hadde ni av 12 brukere økonomisk sosialhjelp som eneste inntekt. En bruker hadde attføring, en uføretrygd og en midlertidig uføretrygd. I 2010 er det en bruker som har økonomisk sosialhjelp, to har uførepensjon mens de øvrige ni har arbeidsavklaringspenger. I 2010 er ni av de tolv deltakerne intervjuet av prosjektkoordinator. Her fremkommer blant annet at nesten alle er i behandling innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling eller psykisk helsevern. Over halvparten av de som er intervjuet i 2010 (9) går på skole. Alle undersøkelsene som er foretatt siden 2009, totalt tre, viser positive resultater på flere målbare områder. Det er nedgang i rusmiddelbruk, endring i inntektsgrunnlag og flere har gjennomført skole eller andre tiltak. Intervju med brukerne Brukerne forteller selv, med egne ord, hva de opplever de får igjen for å være brukere av ABT. Et hovedbudskap fra brukerne når det gjelder deltakelse i ABT er at det har ført til at de har fått frigjort tid og krefter til å fokusere på egen utvikling og endring. Dette gjennom at de i ABT er blitt møtt med forståelse, respekt, og at de har fått anledning til å styre prosessen selv. Brukerne forteller at de opplever at kampen er avsluttet og det opplever de har ført til at de har fått frigjort sitt potensial for endring. I rapport fra 2009 anbefalte forfatteren på bakgrunn av intervju med brukerne, samarbeidspartnere, styringsgruppen i prosjektet og de ansatte utarbeidelse av opplæringsprogram og håndbok om ABT for å muliggjøre integrering av metoden innenfor ulike profesjoner og tjenester. Dette gjennomføres i disse dager gjennom at en bok om metoden forfattes av de ansatte sammen med to av brukerne. Boken utgis på Gyldendal forlag våren Ambulant Brukerstyrt Tilnærming

7 Organisering av rapporten I del 1 beskrives bakgrunn for prosjekt K, og overgangen til ambulant brukerstyrt team. Det som benevnes som ambulant brukerstyrt tilnærming redegjøres det også for i denne delen av rapporten. I del 2 følger resultater etter tredje intervju med brukerne, samt en oppsummering av utviklingen brukerne har hatt basert på alle de tre brukerundersøkelsene som er foretatt med brukerne. Oppsummering og veien videre følger i del 3. Del 1: Fra prosjekt K til Ambulant Brukerstyrt Team Innledning Dette er tredje rapport som beskriver brukernes egen evaluering av ABT. ABT står for ambulant brukerstyrt tilnærming og ambulant brukerstyrt team, og betegner metoden som ble utviklet i prosjekt K i årene Tidligere rapporter er utgitt både i 2008 og 2009 (Dahl T, Håvard W.B mlf. 2008, og Dahl T, 2009). Erfaringene man gjorde seg i prosjektårene har ledet til at prosjektet er blitt videreført som fast tiltak i Bergen Kommune i samarbeid med Stiftelsen Bergensklinikkene. Det arbeides også med utvidelse av teamet både på kommunalt nivå, og fra tverrfaglig spesialisert rusbehandling. En utvidelse vil muliggjøre at flere brukere får oppfølging etter en ambulant brukerstyrt tilnærming. Bakgrunn for prosjekt K Ideen til prosjekt K ble utviklet i Hjellestadklinikken i Stiftelsen Bergensklinikkene hadde da over tid utviklet en særmetodikk i møte med enkelte pasienter hvor tradisjonelle tilnærminger ikke så ut til å være tilstrekkelig til at de fikk nyttiggjort seg behandling. Behandlere erfarte at disse pasientene ofte benyttet terapitimene til å snakke om sine erfaringer i møte med sosialtjenesten. Dette i forsøk på å sikre seg sosiale tjenester. Dette var pasienter med rusmiddelproblemer og komorbide lidelser som opplevde å ikke få utløst tilstrekkelig og nødvendig hjelp fra det ordinære tilbudet som ytes fra sosialtjenesten. Man erfarte også at tradisjonelle tilnærminger både innenfor behandlingsapparatet og innenfor kommunale tjenester ikke førte til at brukernes behov ble ivaretatt. I samarbeid med Kompetansesenteret tok behandlere i Stiftelsen Bergensklinikkene kontakt med planleggere i Bergen kommune for å utvikle et prosjekt hvor denne pasientgruppen i større grad ble ivaretatt. Man anslo at målgruppen ville bestå av personer. Sosial- og Helsedirektoratet (nå Helsedirektoratet) tildelte midler til et 3 årig prosjekt. Oppstart var senhøstes 2006, med første deltaker fra januar Prosjektet hadde 12 deltakere i prosjektperioden som løp inntil Prosjektet ble i starten kalt prosjekt K. Brukerne i prosjekt K ble henvist fra sitt tidligere tilhørende sosialkontor til prosjekt K som ble lokalisert til NAV Årstad i Bergen. De ble altså overflyttet fra det sosialkontoret hvor de ut fra sin bopel tilhørte og til NAV Årstad hvor prosjektet ble lokalisert i egne lokaler utenfor det øvrige NAV. Prosjekt K ble bygget opp og utviklet ut fra deltakernes behov, og etter nasjonale føringer om økt brukerstyring, ambulante tjenester tilpasset brukerne, bedre samhandling og bedre kontinuitet i tjenestene. Hensikten var å utvikle egnet metodikk for å ivareta brukergruppen samtidig som man utviklet en organisatorisk forpliktende samhandlingsmodell mellom kommunale tjenester og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Navnet prosjekt K ble konstruert ut fra begrepene kommunikasjon, kontakt, kontinuitet og kunnskap om komorbide lidelser. Tanken bak prosjekt K var at arbeid med personer med rusmiddelproblemer og komorbide lidelser krever tilpassede, sammenhengende, tverrfaglige, tverretatlige og koordinerte tjenester. Tjenestene må inneha en forståelse av, og kunnskap om brukernes komorbide lidelser, deres funksjonsnivå, ressurser og behov. Likeså anså man det som viktig at tjenestene ble tilbudt Stiftelsen Bergensklinikkene rapport

8 i et fleksibelt system der tiltakene og hjelpeapparatet tilpasser seg brukernes behov, og ikke omvendt. Det mest sentrale samhandlingsprinsippet i prosjektet ble derfor brukerstyring. Kaptein på egen skute ble en metafor for metoden som ble utviklet i prosjekt K, og som nå kalles ambulant brukerstyrt tilnærming. Noen av brukerne var arkitektene bak denne metaforen. Å være kaptein på egen skute Å være kaptein på egen skute forutsetter kunnskap om seg selv, en kunnskap som er oppnådd gjennom brukernes individuelle erfaringer. Å være kaptein forutsetter også at omgivelsene oppfatter denne kunnskapen som en ressurs. I metaforen kaptein på egen skute ligger det at brukeren er ekspert på seg selv. Brukerne har fortalt i intervjuer at de i tidligere kontakt med hjelpeapparatet, opplevde at ansatte i liten grad forsto verdien av erfaringskunnskapen de som brukere hadde. Brukerne ga uttrykk for at den ble ikke akseptert og brukt i samarbeidet. De ansatte i ABT har tilbudt sin hjelp som matroser på kapteinens skip En matros har allsidig kunnskap om både det å jobbe om bord i en båt, og det å ha en kaptein i kapteinstolen. En matros har mange ulike arbeidsoppgaver, og må være fleksibel og dynamisk. Noen ganger må matrosen male for at kapteinens skute skal se fin ut. Andre ganger må han vedlikeholde trosser slik at de er klare idet kapteinen velger å gå til havn. Og når kapteinen setter kurs for nye reisemål må matrosen gå inn i nye oppgaver. Matrosen må gjøre seg kjent med kart og kurs på det nye reisemålet, og akseptere og respektere kapteinens ordre når den kommer. I ambulant brukerstyrt tilnærming jobber man i et team, hvor hver kaptein, altså brukeren har flere matroser til disposisjon i samarbeidsprosessen. Sammen med brukeren utgjør disse et team som jobber på de arenaene og på de livsområdene hvor brukeren vil jobbe. Ambulant brukerstyrt team har kommunalt ansatte som gir tett og ambulant oppfølging i tillegg til å behandle saker etter lov om sosiale tjenester. I tillegg psykologer fra tverrfaglig spesialisert rusbehandling som også arbeider ambulant og brukerstyrt. Del 2: Ambulant Brukerstyrt tilnærming Det essensielle i ambulant brukerstyrt tilnærming er at den er utviklet i direkte relasjon til brukerne. Det er i samhandlingen med og relasjonsbyggingen til den enkelte bruker hensiktsmessig metode har utviklet seg. På det vis er det også utfordringer knyttet til å beskrive metoden som standardisert oppskrift eller som en slags manual som kan benyttes overfor målgruppen som helhet. Likevel er det samlet noen erfaringer som kan beskrives i de to hovedprinsippene som også fremkommer i metodens navn, nemlig ambulant og brukerstyrt. Når det gjelder brukerstyring kan disse utdypes gjennom de tre prinsippene lede gjennom å følge, uten systemagenda, og med bruker som veileder. De ansatte i ABT, to av brukerne og styringsgruppen er nå i gang med å skrive en bok om metoden. Boken utgis på Gyldendal forlag vår/sommer I denne rapporten redegjøres det for en noe forkortet beskrivelse av metoden. Om å jobbe ambulant En definisjon på å jobbe ambulant kan være å jobbe der hvor bruker til en hver tid befinner seg. Å være ambulant kan også beskrives som å vandre blant, i betydningen at hjelper vandrer blant dem man yter 6 Ambulant Brukerstyrt Tilnærming

9 tjenester til eller for. I en ambulant brukerstyrt tilnærming er det naturlige å jobbe på de områder og de arenaer hvor brukeren ønsker man skal jobbe. Dette handler om både fysisk og kognitiv tilstedeværelse, og evne til å jobbe ambulant både fysisk og kognitivt. De ansatte i ABT møter brukerne på den arena brukerne selv ønsker. Dette kan være i hjemmet, på kafé, på kontoret, på fjelltur, i fengsel, i institusjon, eller der brukeren selv ønsker. Å jobbe etter en ambulant tilnærming innebærer også at man har hatt tett samarbeid med andre i brukernes nettverk. Først og fremst knyttet til andre samarbeidspartnere, men også til pårørende. Brukerstyring I følge NAV-proposisjonen (Stortingsproposisjonen nr. 46 ( ) Ny arbeids - og velferdsforvaltning), står det at betyr brukermedvirkning både mulighet til å ha innflytelse i egen sak, og krav til aktiv medvirkning. Dermed er brukermedvirkning mer enn et valg brukeren har til å være aktiv medvirkende i egen sak (Andreassen, T 2009 ). Enkelte kan betrakte brukermedvirkning som et uttrykk for at det offentlige fraskriver seg ansvar. Det er mange ulike forståelser av hva brukermedvirkning er og hvordan brukermedvirkning praktiseres. En form for brukermedvirkning kan benevnes som samproduksjon, dvs. hvor brukeren utfører en del av oppgavene selv (Ellingsen, P, 2009). Selvbestemmelse er imidlertid en sentral verdi innenfor brukermedvirkning og i det ligger også retten til å reservere seg mot å medvirke (Willumsen E, 2005). Brukermedvirkning er i dag både politisk, juridisk og ideologisk korrekt. Det er også en allmenn oppfatning at brukermedvirkning faglig sett fører til bedre tjenester. Med fokuset på brukermedvirkning har man fått en motsats til tendensen til hjelpeapparatets forventning om at det er brukeren som skal tilpasse seg systemet og dets regler, og ikke omvendt. Hvorvidt fokuset på brukermedvirkning har ført til store endringer i daglig praksis i forhold til hjelpeapparatets måter å handle på, er kanskje mer usikkert. Brukermedvirkning er forankret i flere lovverk, blant annet lov om sosiale tjenester paragraf 8-4 og pasientrettighetsloven paragraf 3-1. Begrepet brukermedvirkning er satt sammen av ordene bruker og medvirkning. Medvirkning vil si at man får anledning til å virke med i forhold til noen. Når det gjelder brukermedvirkning i samarbeidet mellom hjelper og bruker stilte vi i ABT spørsmålet hvem er det som skal virke med hvem? Slik lovverket lyder er det brukeren som gjennom de nevnte paragrafer får anledning til å virke med hjelpeapparatet, gjennom muligheten som ligger i lovverket til å ha innflytelse i egen sak. I følge plan for brukermedvirkning (IS 1660 statusrapport 2008) må brukermedvirkning anerkjennes som en metode, settes i system på den enkelte arbeidsplass og implementeres som en naturlig del av tjenestens virksomhet før tjenesten kan pårope seg å praktisere reell brukermedvirkning. Utvikling av nye praksisformer hvor brukermedvirkning gis et reelt innhold ved å ta i bruk verktøy for brukermedvirkning er et sentralt mål i opptrappingsplanen for rusfeltet (Ibid). I ambulant brukerstyrt tilnærming er det utviklet en praksisform hvor brukermedvirkning ble gitt et innhold. Begrepet brukermedvirkning ble imidlertid vurdert å ikke være presist nok for å beskrive praksis hvor brukerne er Kaptein på egen skute, og hvor de ansatte arbeider som matroser. Man valgte å gå enda lenger, og slik ble begrepet brukerstyring et av de viktigste og ledende samhandlingsprinsippene. Brukerstyring defineres vanligvis i ytterste forstand som en situasjon hvor brukere har fullstendig kontroll over både samarbeidsprosessen og alle beslutningene som tas i prosessen (Willumsen E, 2005). I ambulant brukerstyrt tilnærming angir brukerne kurs og retning, og har kontroll over samarbeidsprosessen selv om de ikke har hatt full kontroll over alle beslutninger i prosessen, for eksempel knyttet til omfanget av økonomiske ytelser. Stiftelsen Bergensklinikkene rapport

10 Anvendelsen av brukerstyringsprinsippet i ABT kan utledes gjennom tre prinsipper å møte brukeren uten en systemagenda, å lede gjennom å følge, og å ha brukeren som veileder (snarere enn å definere den ansatte som veileder). Å møte brukeren uten en systemagenda innebærer at det er brukerens agenda som har vært i fokus i samhandlingsprosessen. Med bruker som veileder og uten systemagenda har brukerstyringsprinsippet blitt praktisert. Å lede gjennom å følge innebærer at de ansatte i ABT forsøker å bevege brukeren gjennom å følge hans bevegelse. Det betyr ikke å lede i retning av systemets agenda, men i retning av brukeren sin egen agenda. Dette gjør man ved å ta utgangspunkt i at brukerens symptomer, reaksjoner og atferd er ressurser i samarbeidet. Hvordan brukerstyring er praktisert og hvordan de tre prinsippene uten systemagenda, med bruker som veileder, og lede gjennom følge kan forstås og praktiseres vil utdypes nærmere i egne kapitler i boken om ABT som kommer ut vår/sommer I denne rapporten oppsummeres metoden foreløpig slik: I ambulant brukerstyrt tilnærming forsøker man å forstå det brukerne selv forstår, snarere enn å få brukerne til å forstå det systemet forstår. Man bøyer seg mot brukerne, snarere enn å kreve at de skal bøye seg mot systemet. Man har derfor operert innenfor fleksible rammer. De ansatte i ABT tilstreber å arbeide etter ulike metoder og teknikker med elementer av blant annet Motiverende samtale, metakommunikasjon, mentaliseringsbaserte og kognitive tilnærminger. Motiverende samtaler er en målrettet samtaleform hvor bevisst bruk av kommunikasjonsferdigheter anses som sentralt (Barth, Børtveit, Prescott 2001). Mentalisering betyr evnen til å forstå seg selv og andre gjennom å oppfatte og tolke egen og andres mentale tilstand. Denne evnen er avgjørende for selvet og etablering av nære relasjoner (Bateman, Anthony W og Fonagy P). I boken om ABT vil det fremkomme to kapitler hvor tilknytningsteori, mentalisering og motiverende samtaler beskrives nærmere med praksisnære eksempler fra ABT. Fra prosjekt K til Ambulant Brukerstyrt Team Prosjekt K ble avviklet i desember 2009, og ble fra 2010 overført som et fast tiltak. Det var i en periode usikkert om prosjektet ble nedlagt eller om det var mulig å få til en videreføring, eller omstrukturering til fast tiltak. Dette førte til at en av de ansatte i prosjektet valgte å søke ny jobb og sluttet. I en periode var det derfor bare en kommunalt ansatt. Fire av brukerne ble skrevet ut av prosjektet samtidig som den ansatte sluttet i stillingen. En av dem ønsket det selv, da det ikke lenger var behov for slik oppfølging. Tre av dem ønsket imidlertid ikke å avslutte kontakten med ABT. En av disse hadde flyttet ut av Bergen kommune, men ønsket likevel oppfølging fra ABT. Overgangen fra prosjekt til tiltak medførte altså at noen ble utskrevet fra prosjektet, også mot sin vilje. Av de fire brukerne som avsluttet kontakten med ABT er tre søkt inn igjen og er nå igjen brukere i ABT. De var imidlertid uten kontakt med ABT en periode på mellom to og ni måneder fra slutten av 2009 til vår/sommer En ny bruker har startet i ABT i 2010 slik at det fremdeles er 12 brukere med. De som var uten kontakt med ABT fordi de ble avsluttet i prosjektet formidler at denne perioden var vanskelig fordi de igjen måtte forholde seg til den ordinære sosialtjenesten. Vi kommer nærmere inn på dette i rapportens del 2. I neste del av rapporten kommer vi inn på hvordan brukerne selv opplever metoden og oppfølgingen fra ABT. Som vi ser av tabellen var det ved førstegangs intervju i 2008 hvor ti brukere ble intervjuet en bruker som hadde uføretrygd, fire sosialhjelp, to rehabiliteringspenger og to yrkesrettet attføring. Ved annen gangs intervju i 2009 hadde tre brukere uføretrygd, to økonomisk sosialhjelp, fem rehabiliteringspenger og to yrkesrettet attføring. I 2010 fremkommer det at fem brukere har AAP(arbeidsavklaringspenger), tre har uføretrygd og en sosialhjelp. Endring i inntektsgrunnlaget viser at det er flere som har fått sikret sine rettigheter i forhold til trygdeytelser etter at de fikk oppfølging av ABT. Et av målene var nettopp å sikre 8 Ambulant Brukerstyrt Tilnærming

11 at brukerne fikk utløst sine rettigheter. I forhold hvor tilfreds brukerne er med egen økonomi rangerte de sin tilfredshet på en skala fra 1-10 gradering svært lite tilfreds og til svært tilfreds. Tre av brukerne oppga tallet ni, tre tallet fem, og de øvrige 3 og under. Seks av de ni brukerne som deltok i brukerundersøkelsen formidler dermed at de er fra middels til svært godt fornøyd med egen økonomi. En av brukerne som kun har økonomisk sosialhjelp formidler at det er svært vanskelig å over år leve av livsoppholdssatsen. Tiltak og aktiviteter Tabellen nedenfor viser status i forhold til behandling, skole/kurs, arbeid, ettervern m.m. for alle de tre intervjutidspunktene (n= 10) 2009(n=12) 2010(n=9) Behandling 7 6 Langtidsbehandling Skole/kurs eller planer om Ettervern 1 1 Arbeid 1 5 Fengslet 1 Ikke behandling/aktivitet Egendefinert fritidstiltak 1 I forhold til behandling er det i 2009 og 2010 henholdsvis seks og syv deltakere som går i behandling innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling eller psykisk helsevern. Dette gjelder primært poliklinisk behandling. Kun to av brukerne rapporterer at de ikke har mottatt behandling eller deltatt i ulike former for aktiviteter enten rettet mot fritid eller arbeid. Flere av brukerne er dermed tilknyttet flere aktiviterer/tiltak I tillegg til eksempel kurs, eller skolegang går de i for eksempel poliklinisk behandling. I tillegg til overnevnte områder ble brukerne intervjuet i forhold til fritidsaktiviteter og tannbehandling. Både ved første og ved annen gangs intervju kom det frem at de fleste brukerne hadde gjennomført tannbehandling. Ved tredje gangs intervju har alle gjennomført nødvendig tannbehandling. Når det gjelder fritidsaktiviteter var det ved alle intervjutidspunktene flere som rapportere om at de trente på helsestudio og fikk økonomisk støtte til dette. Brukernes opplevelse av tilfredshet på ulike livsområder, og endringer gjennom årene som brukere i ABT Brukerne ble spurt om hvorvidt de opplevde at ulike livsområder er bedret, forverret eller uendret etter at de ble brukere i ABT. Resultatene fra deres besvarelse på dette spørsmålet vises nedenfor. Forholdet til dem selv Både i 2008 og i 2009 var det mer enn halvparten av brukerne som formidlet at forholdet til dem selv var endret i positiv retning. De formidlet at dette gjorde seg utslag i opplevelsen av å være mindre aggressiv og ha bedre kontroll over følelser og atferd. Det å få øvelse i samarbeid opplevde de som endringsfremmende. Flere trakk frem at forholdet til dem selv var bedre fordi jeg har forstått at det nytter, at Stiftelsen Bergensklinikkene rapport

12 noen faktisk kan hjelpe og det gir håp.av de ni som ble intervjuet i 2010 var det syv som besvarte dette spørsmålet. Samtlige formidler at de opplever at forholdet til dem selv er bedret etter at de ble brukere av ABT. Det var to som ikke besvarte denne delen av intervjuet. Dette fordi vi ikke kom gjennom alle spørsmålene på avsatt tid til intervju som var beregnet til opptil tre timer per bruker. Forholdet til systemforvaltere og ansvarsgruppen Brukerne ble under alle intervjuene i 2008, 2009 og 2009 spurt om deres opplevelse av tilfredshet på ulike områder. Et av disse var forholdet til ansvarsgruppen sin og systemforvaltere/tjenesteytere i hjelpeapparatet generelt. I 2008 oppga fire av ti brukere at forholdet til systemforvaltere var generelt bedret. I 2008 var det seks av elleve som oppga forholdet til systemforvaltere som bedret. I 2010 er det av de seks som har besvart dette spørsmålet, fem av dem som oppgir forholdet som bedret. En bruker opplever forholdet til systemforvaltere som forverret. For de som opplevde forholdet til systemforvaltere som bedret, formidlet flere at dette er forårsaket av opplevelsen av at kampen er over. En av dem sa det slik da han ble intervjuet i 2009 Før var jeg sint og bitter, var utsatt for justismord. Nå har jeg lagt det bak meg. Ved forrige intervju i 2009 fortalte mer enn halvparten at de ikke hadde etablert ansvarsgruppe. Dette er også status i Noen begrunner det med at de ikke har behov for ansvarsgruppe, mens andre etterlyser gjennomføring av ansvarsgruppemøter. For de som har ansvarsgruppe opplever de at den fungerer. Fysisk og psykisk helse De fleste oppgir på alle intervjutidspunktene at de opplever at den psykiske og fysiske helsen er bedret. Ved første brukerundersøkelse i 2008 oppga 70% av deltakerne at deres psykiske helse var forbedret etter at de fikk tilbud om å være med i ABT. Når det gjaldt den fysiske helsen opplevde 50% en forbedring. Brukerne forteller at den psykiske helsen er forbedret blant annet fordi at de i mindre grad isolerer seg, og opplever mindre stress i relasjonen til sosialtjenesten. En av brukerne med en kronisk somatisk sykdom formidler at den fysiske helsen er forverret. Brukernes rangering av egen psykiske og fysiske helse i 2009 og 2010 vises i tabellen nedenfor. De rangerte opplevelsen av egen psykiske og fysiske helse på en skala fra 1 10 hvor 1 betyr svært lite tilfreds og 10 betyr svært mye tilfreds. 2009(n=11) 2010(n=9) Psykisk helse 7-9 (svært tilfreds) (middel tilfreds) (lite og svært lite tilfreds) 2 3 Fysisk helse 7-9 Svært tilfreds m iddels tilfreds lite eller svært lite tilfreds 1 2 Usikker 1 Som vi ser av tabellen er nesten alle brukerne middels eller svært tilfreds med egen helse. Det er kun en bruker i 2009 og to brukere i 2010 som opplever at der er svært lite eller lite tilfreds med sin fysiske helse. I forhold til den psykiske helse er det to brukere i 2009 som oppgir at de er lite eller svært lite tilfreds med sin psykiske helse, og tre brukere i Ambulant Brukerstyrt Tilnærming

13 Rusmiddelbruk I 2008 oppga 40% av brukerne en forbedring i forhold til egen opplevelse av mestring av rusmiddelbruken etter at de fikk tilbud fra ABT. På det tidspunktet hadde en av brukerne ikke brukt rusmidler på 2.5 år, en hadde ikke brukt rusmidler på syv måneder, mens en annen ikke hadde brukt rusmidler på ni måneder. En fjerde bruker hadde ikke brukt rusmidler på et par måneder. En av brukerne oppga at han ikke hadde sluttet å bruke rusmidler, men hadde redusert bruken. Halvparten av brukerne hadde altså enten sluttet å bruke rusmidler, eller redusert bruken, mens halvparten formidlet at forholdet til bruk av rusmidler var uendret. Ved annen gangs intervju i 2009 oppga de fleste fortsatt forbedring i forhold til mestring av rusmiddelbruken. Det var kun to brukere som oppga at rusmiddelbruken var uendret. I 2009 så man altså en positiv utvikling i forhold til data fra 2008 i forhold til brukernes egen opplevelse av forbedring i forhold til å mestre rusmiddelbruken. I 2010 deltok ni brukere i brukerundersøkelsen.. En av brukerne forteller at han nå har vært rusfri i 4 år. En annen forteller at han ikke har brukt illegale rusmidler på vel 4-5 år, mens han fortsatt bruker noe alkohol. For flere av brukerne er rusmiddelbruk ikke lenger en del av hverdagen. Samtidig formidler også noen av brukerne at de fortsatt har utfordringer knyttet til det å mestre å avstå fra rusmiddelbruk. De brukerne som på intervjutidspunktet var uten fast bolig formidler at dette er en stor risikofaktor i forhold til rusmiddelbruk. De brukerne som over noen måneder i 2010 ikke hadde kontakt med ABT i overgangen fra prosjekt K til ABT, formidler at det å igjen skulle forholde seg til den ordinære sosialtjenesten var svært vanskelig, og også en risikofaktor for rusmiddelbruk. Dette fordi relasjonen opplevdes som vanskelig, noe som skapte frustrasjon og andre negative følelser som førte til rusmiddelbruk. En av dem sa Jeg fikk kjenne på frustrasjon igjen og det å ikke bli møtt med forståelse. Jeg fikk blant annet rekvisisjon uten at de forklarte meg hvorfor. Når jeg ba om forklaring var svaret Det er slik reglene er. Bolig Tabellen nedenfor viser brukernes status i forhold til bolig på de tre intervjutidspunktene. 2008(n=10) 2009(n=11) 2010(n= 9) Eier egen bolig Leier privat bolig Kommunal bolig 1 2 Uten fast bolig 1 2 Langtidsbehandling med egen bolig Fengsel 1 En av brukerne eide sin egen leilighet før han ble bruker i ABT. En av brukerne kjøpte sin egen leilighet i Som det fremkommer av tabellen var det i fjor ingen av brukerne som var uten fast bolig. På tidspunkt for tredje gangs intervju oktober 2010 ser vi at det er to brukere som er uten fast bolig. Disse bodde på hotell på intervjutidspunktet. En av dem hadde vært uten fast bolig i 2½ måned og formidlet at han i løpet av denne tiden hadde flyttet ni ganger mellom ulike hotell og hospitser. Han formidler at årsaken til dette er at han blir booket inn på midlertidig bosted en uke om gangen. Dette mener han er for lite og ønsker at det skal være mer stabilt. Han har derfor bedt om at han bookes inn på midlertidig bosted for minst 14 dager i strekk. Dette forteller brukeren på intervjutidspunktet er ordnet slik at det skulle gjelde fra uken etter. Stiftelsen Bergensklinikkene rapport

14 En annen årsak til at brukere som er uten fast bolig har vansker med å få et mer stabilt midlertidig bosted er at hotellene kun leier ut til bostedsløse når de ikke har turister som bestiller rom. Dermed må de bostedsløse ut av hotellrommene så snart det er turister som ønsker hotellrom. Brukeren som på intervjutidspunktet hadde vært uten fast bolig i over to måneder hadde rett etter at han ble bostedsløs, fått tilbud om leilighet via ABT. Han ønsket imidlertid ikke denne fordi den var skadedyrsangrepet. Leiligheten ble så pusset opp, men brukeren ønsket på det tidspunktet annen leilighet. ABT har betalt husleien for denne leiligheten i noen måneder og vil klargjøre den slik at den er beboelig for den andre bostedsløse som har sett på og ønsker denne leiligheten. Årsaken til at begge de to brukerne som på intervjutidspunktet var uten bolig skyldes planlagt flytting fordi utleier skulle bruke boligen selv, eller leie ut til familie. Brukernes tilfredshet med ABT Brukerne rangerte hvor fornøyd de er med samarbeidet med de ansatte i ABT på en skala fra 1 10 hvor 1 er svært lite tilfreds og 10 er svært tilfreds. Fire av brukerne ga samarbeidet skåre (10). En av brukerne rangerte samarbeidet med tallet ni, en med tallet åtte, en med tallet syv, og en med tallet fire. En av brukerne formidlet det var vanskelig å tallfeste samarbeidet, fordi han opplevde variasjon i forhold til hvor godt fornøyd han var med samarbeidet. I perioder opplevde han samarbeidet som svært godt, og i andre perioder som mindre bra. En av brukerne beskriver samarbeidet slik Samarbeidet er perfekt. De hjelper meg. Jeg hadde ikke vært her uten. Jeg hadde sikker mistet muligheten for LAR behandling. Jeg får tid til å tenke på hva jeg vil i livet i stedet for å krangle om økonomi. Jeg var 10 år i sosialtjenesten før jeg ble med i ABT. En annen bruker sier dette: Han tar kontakt en gang i uken for å høre om det er behov for noe, og om det er behov for mer lager vi flere avtaler. Det fungerer fint, og det er akkurat slik jeg vil ha det. Jeg har valgt denne ordningen selv En annen beskriver samarbeidet slik De sier slapp av til meg. Dette går greit og det er betryggende. Alt er basert på gjensidig respekt, de forstår og både de og jeg kan vise følelser. Samarbeidet er helt topp. De tar deg for den du er og behandler deg som et menneske sier en annen bruker. En annen beskriver samarbeidet som trygt, tillitskapende og betryggende. Når det gjelder hva som er mindre bra med samarbeidet formidler flertallet at de ikke har noe å påpeke. En formidler at de ansatte i hans tilfelle ikke kommuniserer med ansvarsgruppen eller fastlegen hans selv om han har et ønske om det. En annen formidler at det hender han ikke får beskjed om at avtaler må flyttes når det er fravær hos en av de ansatte. Vedkommende formidler at han er blitt fortalt av ansatte i ABT at de skal fungere som et team hvilket betyr at fravær hos ansatte ikke skal ramme brukerne. Denne brukeren formidler at hans erfaringer er at dette ikke fungerer slik det var ment. En annen bruker formidler at han mener at det skulle vært mulighet for nye brukere å få oppfølging fra ABT. Han formidler også at han mener at man skulle lagt som forutsetning for deltakelse i ABT at man viste til fremskritt og at dersom man ikke kunne vise fremgang så medførte det utskrivelse. På den måten mente han flere brukere kunne fått tilgang til oppfølging fra ABT. Flere av brukerne formidlet behov for at de ansatte disponerte hver sin bil. Mange av brukerne har behov for følge til sine avtaler, og en del har av ulike årsaker vansker med offentlig transport. Noen av dem forteller at det at kommunens bil har vært opptatt har noen ganger forhindret de ansatte å følge brukerne rundt på avtaler. Hva brukerne opplever er annerledes ved ABT enn ordinær sosialtjeneste Brukerne ble i intervjuet spurt om hva de opplever er annerledes med oppfølging fra ABT enn hva de tidligere erfarte i kontakt med den ordinære sosialtjenesten. Gjennom alle tre intervjuerundene svarer flertallet at de opplever alt er annerledes. De har ulike beskrivelser av hva alt er. Mange formidler at opplevelsen av selvbestemmelse og få styre skuta selv er et hovedtrekk de opplever annerledes. Det å 12 Ambulant Brukerstyrt Tilnærming

15 ikke måtte i detalj for å begrunne sine behov, ønsker og argumenterer for sine behov er også noe som er annerledes Før opplevde brukerne at det å kjempe kampen om sine rettigheter var hverdagen i kontakt med sosialtjenesten, mens de i møte med ABT opplever at de ikke har behov for å kjempe og argumentere for seg selv og sine behov. En av brukerne beskrev det slik jeg slipper å stresse, å skrike, å krangle. De har en helt annen forståelse av det jeg formidler og min situasjon. En annen beskrev det slik: I møte med ABT kan jeg ha fokus på meg selv, og kan utvikle meg slik at jeg alene kan takle hverdagen i fremtiden. Han sa videre før hadde jeg fokus på å få hjelp. Gang på gang ble det negative trukket frem, og både jeg og systemet kunne kverne om og om igjen om de negative ved meg selv. Det var en nonstop repetisjon av negative ting. Brukernes refleksjoner rundt hva det konkret har betydd for dem å være med i ABT. Brukerne ble forespurt om de kunne si noe om hva det konkret har betydd for dem å være med i ABT. En av brukerne svarte følgende: Det har betydd veldig mye. Livskvaliteten er bedret, forholdet til familien er bedre og økonomien er bedre. Jeg har tatt tak rusmiddelproblemene fordi jeg ikke har hatt hundre andre ting å tenke på. Ting har gått raskere. Jeg kom raskere til behandling og fikk raskere tilgang til kommunal bolig. Det har hele tiden vært fremgang samtidig som jeg har fått styre selv, valgt selv, og kunne fullført det jeg har begynt på fordi andre ikke har definert rammene rundt meg. En annen bruker sier det slik Jeg har fått tid til å tenke, og det har vært bra for meg. Jeg har klarere innsyn i problemer som har vært utover rusmiddelproblemene. Men har også erfart hvor hardt det er å bli vant til å gå på foreskrevet medisin, for så å bli fratatt det. Flere av brukerne forteller at de opplever at oppfølgingen fra ABT har gjort det lettere å få til en positiv endringsprosess. Flere oppleve større grad av livsmestring og mindre grad av begrensende bekymringer for fremtiden og skam og skyld fra fortiden. En av dem beskriver nettopp dette slik Det har betydd alt for meg, og alt er nå. Nå kan jeg slippe fokus på tidligere problemer og bekymringer. Jeg klarer å leve her og nå. Brukernes forlag til forbedringer Nesten samtlige formidler at et viktig forbedringspunkt er at teamet størrelse er for lite, slik at det også rammer brukerne når det er fravær hos ansatte. De ansattes fravær i 2010 skyldes i hovedsak avvikling av ferie og avspasering, og ikke sykefravær. Brukerne etterspør flere ansatte. De etterspør også at de ansatte i teamet har hver sin bil til disposisjon. På den måten kan avtaler i større grad gjennomføres uten at det ligger begrensninger i at de ansatte ikke har bil disponibel til å følge dem rundt på avtaler. En av brukerne avslutter intervjuet med å si vi må fortsette å jobbe slik vi jobber nå. Dette budskapet illustrerer også at brukeren opplever et vi-felleskap med de ansatte, at han sammen med dem jobber i team for sin egen endringsprosess. Brukernes livssituasjon et år frem i tid. Flere av brukerne forteller om konkrete planer om skolegang. Andre forteller om jobbplaner, å ta sertifikat, andre kurs, eller planer om å starte familie. En av brukerne formidler følgende Jeg håper jeg er mer i kontakt med meg selv, mine omgivelser, hjertet og energiene. Stiftelsen Bergensklinikkene rapport

16 Del 3: Brukerundersøkelser Opprinnelig var det planlagt å gjennomføre resultatmålinger ved hjelp av kartleggingsinstrumenter som blant annet SCL-90, en symptomsjekkliste med 90 spørsmål. Dette ble ikke gjennomført, blant annet fordi man erfarte at det var mer systemets agenda enn brukernes. Det ble derfor vedtatt i styringsgruppen i 2008 å måle resultater gjennom intervju med brukerne. Dette i tråd med brukerstyringsprinsippet i ABT. Det ble utviklet et eget intervjuskjema til dette formålet. Det har vært gjennomført tre intervjuer med brukerne. Første gang i 2008, deretter i 2009 og til sist i I 2009 ble det også foretatt intervju med samarbeidspartnere, ansatte og styringsgruppen. I denne delen av rapporten gis en oppsummering av brukernes egen evaluering av oppfølgingen fra ABT. I 2008 ble ti av tolv brukere intervjuet. I 2009 deltok 11 brukere. I 2010 er ni av tolv brukere intervjuet. Man valgte å utelate intervju med personen som først startet i ABT i 2010, i tillegg passet det ikke for to av brukerne med intervju den perioden intervjuene foregikk Alle disse årene har det vært totalt 12 brukere knyttet til ABT. Områdene som ble målt i undersøkelsen var inntekt, tiltak og aktiviteter, tilfredshet på ulike livsområder, tilfredshet med oppfølgingen fra ABT, vurdering av livssituasjonen nå, betydningen av ABT, og forslag til forbedringer de ansatte kan utføre. Arena for intervju I 2010 har to av de ni intervjuene foregått på ABT sitt kontor, et i Stiftelsen Bergensklinikkene sine kontorer og de seks øvrige i brukerens bopel. Økonomi Tabellen nedenfor illustrerer endringen i inntekt gjennom årene Ettersom ordningen med rehabiliteringspenger og yrkesrettet attføring er erstattet med AAP (arbeidsavklaringspenger) er det ikke noen av brukerne som i 2010 har rehabiliteringspenger eller det man tidligere kalte yrkesrettet attføring (n= 10) 2009(n=12) 2010(n=9) Uføretrygd Rehabiliteringspenger eller 2 5 i kombinasjon med sosialhjelp Yrkesrettet attføring eller 2 2 i kombinasjon med sosialhjelp Sosialhjelp Arbeidsavklaringspenger (AAP) 5 Inntekt ukjent (for intervjuer) 1 14 Ambulant Brukerstyrt Tilnærming

17 Del 3: Oppsummering og veien videre Ettersom det ikke ble registrert data ved oppstart i prosjektet er første måling/brukerundersøkelse foretatt våren Altså nesten halvannet år etter at første bruker startet i det som da ble kalt prosjekt K. Alle undersøkelsene siden 2008 viser positive resultater på flere målbare områder, blant annet knyttet til nedgang i rusmiddelbruk, endring av inntektsgrunnlag, og gjennomføring av skole eller andre tiltak. Det viktigste er kanskje likevel det brukerne selv forteller, med sine egne ord hva de opplever de får igjen for å være brukere av ABT. Altså hvilken nytteverdi det å være brukere i ABT konkret har hatt for dem. Et hovedbudskap fra brukerne når det gjelder dette er at deltakelsen i ABT har ført til at de har fått frigjort tid og krefter til å fokusere på egen utvikling og endring. Dette gjennom at de er blitt møtt med forståelse, respekt og at de har fått anledning til å styre prosessen selv. Kampen er avsluttet, som flere av brukerne har fortalt i intervjuene, og det har ført til at deres eget potensial er blitt frigjort. Hovedfunn i 2009 viste at alle brukerne hadde fast bolig, ni av 12 hadde annen inntekt enn sosialhjelp, nesten alle var i behandling innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling eller psykisk helsevern, og ni brukere gikk enten på skole, hadde planer om å begynne på skole, eller hadde praksisplass/arbeid/arbeidstrening. Ti formidlet å ha redusert rusmiddelbruken. Hovedfunn i 2010 er at alle brukerne bortsett fra en har annen inntekt enn sosialhjelp. Nesten alle er i behandling, og over halvparten går på skole. Bortsett fra to av brukerne som var midlertidig uten egen bolig på intervjutidspunktet, har de øvrige bolig. Årsaken til at to av brukerne midlertidig var uten bolig var fordi utleier selv skulle disponere leiligheten til seg selv eller sin familie. Noen av brukerne har i løpet av tiden de har vært brukere i ABT hatt perioder med total rusfrihet, andre perioder med redusert rusmiddelbruk, og noen perioder med mye rusmiddelbruk. Avstand og nærhet til rusmiddelbruk har altså variert for noen i løpet av tiden de har vært brukere av ABT. Totalt sett viser det imidlertid at de fleste enten redusert rusmiddelbruken, sluttet å bruke illegale rusmidler, eller har helt sluttet å bruke rusmidler. Kun en av brukerne formidler at rusmønsteret er uendret etter at han ble bruker i ABT. Tre av brukerne opplevde å være uten oppfølging fra ABT i fra 2-9 måneder i 2010 i forbindelse med at prosjekt K ble avsluttet. Dette fordi man en periode da kun hadde en kommunalt ansatt i ABT. Disse brukerne formidler at denne perioden var svært vanskelig, og de opplevde at kontakten med sosialtjenesten var vanskelig. De formidlet at de på nytt opplevde å måtte kjempe for seg selv for å få sikret sine rettigheter. Dette førte til stress og frustrasjon og ble en risiko for rusmiddelbruk. De forteller at rusmiddelbruken økte denne perioden. En annen risikofaktor for rusmiddelbruk er å være bostedløs. Begge de to brukerne som på intervjutidspunktet i 2010 var midlertidig uten bolig formidler at de opplever det svært vanskelig å opprettholde den mestringen de hadde oppnådd i forhold til rusmiddelbruk når de ikke lenger hadde en trygg base som et hjem representerer. Begge formidler at de i tiden som bostedløs i økende grad brukte rusmidler eller gjenopptok rusmiddelbruken. Når det gjelder teamet størrelse i ABT formidler både brukere og ansatte at det har vært for knappe ressurser i ABT. Dette har gitt seg utslag i vansker med oppfølging av alle brukerne når en av de ansatte har hatt fravær. Fraværet har i hovedsak skyldes vanlig ferieavvikling og avspasering som er opparbeidet i hovedsak i løpet av tiden den andre kommunalt ansatte har hatt ferie. Kun få dager av fjorårets fravær skyldes sykdom hos en av de ansatte. Brukernes opplevelse av at det er knappe ressurser i ABT ble det også rapportert om i Det ble da anbefalt i 2009 rapporten å etablere et større samarbeidsprosjekt mellom Bergen kommune og Stiftelsen Bergensklinikkene med flere prosjektansatte innenfor ulike profesjoner, inkludert medisinsk personell, og med en bredere målgruppe. En måte dette ble rapportert å muliggjøres på var gjennom etablering av ambulant team. Det har i økende grad vært etterspørsel etter Stiftelsen Bergensklinikkene rapport

18 veiledning fra andre bydeler og kommuner i forhold til metoden ambulant brukerstyrt tilnærming. Det har også vært etterspørsel etter fremlegg på mange konferanser. De ansatte har imidlertid i liten grad kunnet prioritere slike oppdrag, da teamets størrelse har hatt for knappe ressurser til det. Brukernes behov har blitt prioritert fremfor å utvikle kompetanse hos andre i forhold til metodikken. Man ser også at interne prosjekter i Bergen kommune bruker ABT som referanse for utvikling av arbeidsmetodikk for andre målgrupper. Dette indikerer at andre deler av hjelpeapparatet inkl. NAV adopterer metoden, tilpasser og videreutvikler den til andre målgrupper. Prosjekt K ble nedlagt ved planlagt prosjektslutt i 2009, og teamet ble reetablert i 2010 under navnet ABT, ambulant brukerstyrt team, som refererer til metoden som benyttes. Ideen om et større samarbeidsprosjekt ble dermed foreløpig skrinlagt som følge av at det ble etablert som fast tiltak. Bergen kommune har besluttet å øke den kommunale andelen med opp til 100% slik at det vil være opp til tre 100% stillinger knyttet til ABT fremover. Stiftelsen Bergensklinikkene vil tilsvarende øke andelen fra en 50% stilling og opp til 100%. Det har også vist seg å være behov hos brukerne på tilgang til sykepleiefaglige og medisinske tjenester. Dette kan blant annet handle om utdeling av medisin i tilfeller hvor brukeren ikke får utlevert sin medisin gjennom ordinære ordninger som apotek eller lege. Det vil derfor vurderes hvordan stillingen fra Stiftelsen Bergensklinikkene skal fordeles mellom psykologiske tjenester og evt. også medisinfaglige tjenester. En økning av teamets størrelse vil muliggjøre at flere bruker får tilbud fra ABT, samtidig som man muligens i større grad kan ta på seg veiledingsoppdrag og undervisningsoppdrag slik at andre kan få opplæring og kompetanse i forhold til metodikken som også kan komme flere brukere til gode. I forrige rapport fra 2009 ble det anbefalt at det ble utarbeidet et opplæringsprogram og håndbok for å muliggjøre integrering av metoden innenfor ulike profesjoner innenfor kommunale tjenester og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Dette gjennomføres i disse dager gjennom at en bok om metoden forfattes av de ansatte sammen med to av brukerne. Boken utgis på Gyldendal forlag våren Kilder Andreassen, Tone A. Brukermedvirkning i NAV, Gyldendal Akademisk, Axelsen, Eva Symptomet som ressurs Pax forlag 1997 Balterzen, Rolf K. Samtalen om samtalen Fagbokforlaget 2008 Barth, Tom, Børtvedt T., Prescott P. Endringsfokusert rådgivning, Gyldendal 2000 Ellingsen, Pål Service kan ikke vedtas, Høyskoleforlaget, 2010 Willumsen, Elisabeth Brukernes medvirkning! Kvalitet og legimitet i velferdstjenestene, Universitetsforlaget Ambulant Brukerstyrt Tilnærming