Prosjektskildring. Interkommunalt skredsamarbeid Kvam, Fusa, Ullensvang, Granvin, Ulvik, Jondal, Tysnes, Masfjorden og Modalen. Prosjektnummer 641

Transkript

1 Interkommunalt skredsamarbeid Kvam, Fusa, Ullensvang, Granvin, Ulvik, Jondal, Tysnes, Masfjorden og Modalen Prosjektskildring Prosjektnummer 641 Interkommunalt skredsamarbeid: Kvam, Fusa, Ullensvang, Masfjorden, Modalen, Tysnes, Jondal, Granvin, Ulvik Hordaland fylkeskommune, Partnarskap for kommuneplanlegging Kommunal og regionaldepartementet Fylkesmannen i Hordaland

2 Vår ref.: 10/16-55/N-860/TORDOL Arkiv: N-860 Dato: Innhaldsliste 1. Bakgrunn Mål for prosjektet Delmål i prosjektet Strategi Aktivitetar i prosjektet Tidsplan/framdrift Organisering Budsjett og finansiering Anna relevant informasjon (td. forventa ringverknader o.l) Versjon 5 oppdatert 26. januar 2011 Bilete på framsida: Foto av steinsprang på Klyvevegen, Fykse i Foto: Tore Dolvik Foto av ein ustabil blokk som vart tatt ned i Klyvevegen i Foto: Tore Dolvik Side 2 av 15

3 Vår ref.: 10/16-55/N-860/TORDOL Arkiv: N-860 Dato: PROSJEKTNAMN: INTERKOMMUNALT SKREDSAMARBEID (I HORDALAND) Prosjektansvarleg: Bjørn Vik, Grovagjelet 16, 5600 Norheimsund, Prosjektleiar: Tore Dolvik, Grovagjelet 16, 5600 Norheimsund, Prosjektnr: 641 (ref. 10/865-4 MEE (KRD)) Start: 1/ Slutt: 31/ BAKGRUNN Naturskadar som følgje av skred er eit dagsaktuelt tema. Kommunane har ansvar for at det ikkje vert planlagt eller bygd i skredfarleg område. Mangel på kunnskap kan føre til at det vert bygd i skredfarlege område. NIVI Rapport 2009:4 1, laga på oppdrag av KS, nemner at mange små kommunar kan mangle kompetanse og nødvendig kapasitet for å løyse lovpålagte tenester og at interkommunalt samarbeid kan framstå som ein viktig strategi. Kvam herad har tatt initiativ til eit toårig prosjekt som skal jobbe for eit interkommunalt samarbeid i tema skred. Alle kommunane i Hordaland har fått invitasjon til prosjektet. Kvam, Ullensvang, Fusa, Masfjorden, Ulvik, Granvin, Tysnes, Jondal og Modalen er med i prosjektet. Prosjektet har for 2010 fått tilskot av Kommunal- og regionaldepartementet, frå Fylkesmannen i Hordaland og Hordaland fylkeskommune gjennom programmet partnarskap for kommuneplanlegging. Prosjektet skal jobbe med rutinar på plan og byggesak, men òg for oppsynsmenn og andre som jobbar med skredfare, til dømes beredskap. Delmål er å få opp kompetansen på skredfare i kommunane, både internt i administrasjonen, politikarane og ut til tiltakshavarar og dei som bur i kommunen. Kvam herad si interesse for å få meir kunnskap om skred har fleire grunnar: Nasjonalt har det skjedd mange skredhendingar som har tatt liv, og gjort stor skade på eigedom. I Kvam herad har det skjedd fleire skred, heldigvis utan skade på innbyggarar, men eigedom har tatt skade. Kvam har som ambisjon å unngå å byggje i risikoområde og redusere risikonivået i utsette område som er utbygde. Det har kome inn fleire uromeldingar på skredfarlege område. Eit område med mange uromeldingar var Gartveit i Øystese. Område vart sikra i 2009/2010 med tilskot frå NVE. Kvam herad bruker aktsemdkartet for skred i byggje- og plansakshandsaminga og er usikker på bruk av kartet. Sist og ikkje minst var det ein geolog som hadde flytta til heradet og trengte arbeid. Det vart først starta opp med ei halvårig forprosjekt i skredfare, så eit eittårig skredfareprosjekt i Skredfareprosjektet 2009 viser at det er mogleg å få til eit kommunesamarbeid, då åtte kommunar rundt Kvam vart med i prosjektet (Fusa, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Jondal, Vaksdal og Osterøy). I skredfareprosjektet 2009 tok Kvam herad over 50 % av utgiftene, mens i det nye prosjektet er planen at utgiftene mellom kommunane vert delt ut i frå ein fordelingsnøkkel mellom kommunane som byggar på Hardangerrådet sin fordelingsnøkkel. Skredfareprosjektet har vakt interesse og prosjektet vart invitert til å halde foredrag på blant anna ROS-konferansen 2 i Bergen den 23. okt., hos Norsk 1 NIVI Rapport 2009:4 Regionrådene et verktøy for å møte kommunenes utfordringer? ( 2 Konferanse om risiko, sårbarhet og klimautfordringer i Bergen den 23. oktober 2009 ( Side 3 av 15

4 kommunalteknisk foreining, Hordaland fylkesavd. den 9. des. og på Statens vegvesen sin skredsamling den 28. jan. i år. Det viktig å auke kompetansen om skredfare i kommunane. Skredfareseminaret i 2009, som skredfareprosjektet arrangerte, var en suksess. Prosjektet har som mål å arrangere fagseminar og ha fellesmøte med tema i løpet av prosjekttida. Første seminar var den 14. april i Øystese kor alle kommunane i Hordaland er invitert. Deltakarane kom frå elleve kommunar, men òg frå jernbaneverket, konsulentselskap og mange lokale entreprenørar. På seminaret haldt viktige aktørar som NVE, NGI, Statens vegvesen, Bergen kommune og Fylkesmannen foredrag. 2. MÅL FOR PROSJEKTET Målet for prosjektet er eit interkommunalt samarbeid i skredrelaterte saker. Lovverket seier at kommunen skal hindre at det vert bygd i skredfarleg område eller andre fareområde. Det er òg eit mål for prosjektet å auke kunnskapen om skredfare i kommunen og på den måten redusere risikoen for skred mot eksisterande bygg. Overordna mål eller visjonen er eit tryggare lokalsamfunn. 3. DELMÅL I PROSJEKTET Prosjektet skal drive med rådgiving og hjelp til dei kommunane som har problem omkring skred. Prosjektet skal gjere kunnskap om skred tilgjengeleg for kommunane i prosjektet og halde sakshandsamarane fagleg oppdatert på emne ved til dømes organisere seminar og fellesmøte. Prosjektet skal samordna rutinar for sakshandsaming i moglege skredområde Prosjektet skal jobbe med å auke kunnskapen om skredfare i samfunnet slik at risikoen for skred vert redusert Prosjektet skal samordna rutinar for tinging av skredrapportar Prosjektet skal jobba for eit einsarta system for registrering av skredhendingar og uromeldingar. Prosjektet skal kunne hjelpe kommunane med å lage ROS-rapport med skredfare som tema. Prosjektet skal kunne vere med å diskutere kor ein bør prioritere å lage faresonekart i samarbeidande kommunar. Faresonekart er kart som viser sannsynssoner for skred som følgjer teknisk forskrift 7-3 og kan dermed brukast direkte i byggesak. Skredfareprosjektet skal halde seg oppdatert på kva NVE og andre aktørar jobbar med og formidle desse vidare til samarbeidande kommunar. Til dømes jobbar NVE med nasjonale metodar for kartlegging av skredfare og rettingslinjer for utredning av fareområde. Side 4 av 15

5 Geolog i engasjement (100 % stilling) 4. STRATEGI Handbok med rutinar slik at det offentlege jobbar likt, til dømes standardbrev, standardskjema, plan for kartlegging og kompetanse. Politisk forankring av felles rutinar Informasjon til sakshandsamarar, tiltakshavarar og innbyggjarar i kommunane o Heimeside med god informasjon om skred og handsaming av skredfare i kommunane o Opplysning om felles rutinar til tiltakshavar o Seminar for bransjen/sakshandsamarar o Fellesmøte med tema o Synleggjøre prosjektet til brukarar (søkarar, entreprenørar, innbyggjarar) God kontakt med NVE, NGU, Bergen kommune og andre med skredkompetanse Påverka sentrale styresmaktar i arbeid med nasjonale rettingsliner Kommunane kan gjennom prosjektet få tilgang til geofagleg kompetanse i kraft av å vere med i prosjektet eller gjennom kjøp av tenester. 5. AKTIVITETAR I PROSJEKTET Prosjektet har fleire aktivitetar. Det viktigaste er å lage felles rutinar, vere rådgjevar i ROSanalysar og skredfarekartlegging, jobbe for einsarta registrering av skredhendingar og uromeldingar, arrangere fellesmøte med tema og fagseminar og jobbe med å få kunnskap om skredfare ut i samfunnet (entreprenørar og innbyggarane). Prosjektet skal òg sjå vidare på problematikken aktsemdkart og eksisterande bygg. 5.1 Informasjon til prosjektgruppe Prosjektet sin hovudoppgåve er å spreie kunnskap om skredfare til samarbeidande kommunar. Strategien er å arrangere seminar, fellesmøte, sende informasjon på e-post og ha informasjon om skredprosjektet og skredfare generelt på internett Arrangere skredseminar Den 14. april 2010 arrangerte prosjektet eit skredseminar på Hardangerfjord hotell i Øystese. Viktige aktørar i skredførebygging var på møtet. NVE, NGI, Statens vegvesen, Fjerby AS, Bergen kommune og Fylkesmannen haldt foredrag saman med Kvam. 53 deltakarar frå elleve kommunar, konsulentselskap og lokale entreprenørar deltok på seminaret. Heimeside: Prosjektet vil arrangere eit seminar i slutten av 2011 som skal oppsumerar prosjektet. Om det er eit ønskje frå samarbeidande kommunar og andre samarbeidspartnarar å ha fleire seminar må det vurderast. Side 5 av 15

6 5.1.2 Arrangere fellesmøte med tema Planen er å ha fellesmøtar med samarbeidande kommunar ca annankvar månad (ca seks gonger i året). Målet er å ha å ha eit tema for møte og samstundes ta opp aktuelle saker. Plasseringa av fellesmøta skal rullerast innan samarbeidande kommunar. I 2010 gjekk første halvdel med til å få med kommunar til prosjektet, og i sept./okt. var prosjektleiar rundt i alle samarbeidande kommunane og hadde skredmøte. Det har dermed berre vore to fellesmøte med tema: 27. mai 2010 (Granvin). Tema: skredregistrering og aktsemdkart fem kommunar 6. des (Bergen). Tema: Kommuneplan og ROS (føredrag med Fylkesmannen, NVE og Fylkeskommunen) ni kommunar (alle) Skredmøte i samarbeidande kommunar Skredmøte er eit viktig verktøy for å spreie kunnskap om skredfare i samarbeidande kommunar. Prosjektleiar tar initiativ til møtet og i samarbeid med kommunen vert ein einig om kven som vert med på møtet og kva tema ein skal ta opp. I sept./okt var prosjektleiar rundt om i samarbeidande kommunar og haldt føredrag om skredfare. Prosjektleiar var i Granvin (27/9), Modalen (28/9), Ullensvang (1/10), Jondal (6/10), Ulvik (7/10), Fusa (20/10), Masfjorden (25/10) og Tysnes (27/10) Møter og synfaring i samarbeidande kommunar Prosjektet skal vere tilgjengeleg for samarbeidande kommunar om dei treng hjelp. Det vil seie at kommunane kan ringe til prosjektet for å få hjelp til skredrelaterte problem. Kanskje kan problemet løysast på telefon, men om det ikkje er mogleg kan prosjektet vere med på møter og synfaringar i kommunen om det vert tid. I 2010 vart prosjektet lite brukt. Prosjektet var ikkje ein tur til samarbeidande kommunar utanom på fellesmøte og skredmøte som nemnd over. Inntrykket frå skredmøta er at prosjektet nok vil bli brukt meir i Informasjon på e-post Prosjektet har som mål å vere oppdatert kva som skjer i landet på skredfare. Om det dukkar opp noko interessant informasjon som angår samarbeidande kommunar så sender prosjektet ut ein informasjonse-post. Prosjektet går òg aktivt inn for å få svar på aktuelle problemstillingar og sender då ein informasjonse-post når prosjektet har fått eit svar på problemet. I 2010 vart det sendt ut 8 e-postar med info til samarbeidande kommunar: Saksref. Dato Informasjonstittel 10/ /02 Spørjeundersøking frå NVE - Nasjonal kartleggingsplan 10/16/23 04/06 Pappaperm, aktsemdkart med meir 10/ /08 Tilskot til prosjektet og nye samarbeidskommunar 10/ /08 Kartlegging av ønske og behov i samarbeidande kommunar 10/ /10 Kostnadsfordeling og tilskot til prosjektet Side 6 av 15

7 10/ /10 Omsynssoner 10/ /10 Rettleiar til TEK er klar 10/ /11 Fellesmøte og nedlastingsteneste frå NGU Heimeside Prosjektet har ein heimesida kor informasjon om prosjektet er skildra: I tillegg jobbar prosjektet med internettsida som skildrar skredfare generelt. Målet er at heimesida er oppdatert og informativt for samarbeidande kommunar og innbyggarane i kommunane. 5.2 Kurs og seminar Prosjektet skal følgje med og prøve å vere med på aktuelle møte, samlingar og konferansar for å bygge opp nettverk og samle kunnskap som kan kome prosjektet til nytte. Prosjektleiar har i 2010 vore med på følgjande samlingar: Arrangør Skredseminar, (Kvam, 14. apr.) Skredmøte (Samarbeidande kommunar, sept.-okt.) Føredrag Statens vegvesen si skredsamling (Gardemoen, 28. jan. SVV) Fagsamling i samfunnstryggleik (Voss, mai - FMHO) Bu trygt seminar (Sogndal, 20. mai HiSF) Deltakar NGU-dagen Ressurser og risiko. Geologi i arealplanlegging (Trondheim, feb.) Kurs i naturmangfoldlova (Øystese, apr. - FMHO) Kurs i byggjesaksdelen i ny plan- og bygningslov (Bergen, 10. mai FMHO/HFK) Fagdag om hydrologiske prosesser og skred (Trondheim, 14. okt. - ) Opplæring i DSB-CIM (Os, 22. nov.) For 2011 er prosjektet invitert til å halde foredrag på eit fagseminar i slutten av februar og det vert eit avsluttande seminar i november/desember. Elles kjem det nok opp kurs/seminar som er aktuelle for prosjektet å vere med på. Arrangør Skredseminar som avslutter prosjektet, (nov/des) Føredrag Fagseminar om skred og rasfare, NKF-Hordaland (ca 24. feb.) Side 7 av 15

8 5.3 Felles rutinar Prosjektskildring Interkommunal skredsamarbeid Små kommunar har ofte lite ressursar og dei som jobbar i kommunen må kunne mykje om masse. Dei kan ikkje spesialisere seg på eit område som ein kan i større kommunar. Det kan derfor vere ein fordel å ha eit samarbeid med andre kommunar for å få felles rutinar der det er ønskeleg. Det har vore eit ønske om at prosjektet jobbar med å lage ei handbok med felles rutinar for handsaming av skred, både når det gjeld interne rutinar ved handsaming av sakar der skredfare kan vere aktuell, rutinar for tenester, kva ansvar kommunane har og korleis ein tar i mot uromeldingar og meldingar om skredhendingar. Det er òg aktuelt å sjå på korleis ein skal gå fram når ein skal tinga skredvurderingar og geotekniske rapportar og kva som er gode rapportar eller ikkje. Første utkast til rutinar vart sendt ut rett før fellesmøte den 6. des Prosjektleiar skal jobbe vidare med felles rutinar og har som mål å ha dei klare i løpet av vårparten Registrering av skred- og uromeldingar Prosjektet skal jobbe for eit einsretta system for å registrere skredhendingar. NGU har starta opp med å lage eit system slik at alle kan registrere skredhendingar inn i skrednett ( Prosjektet har hatt møte med NGU for å snakke om systemet og håpar at me snart kan få registrert skredhendingane i samarbeidande kommunar og få dei ut på skrednett slik at dei kan brukast i sakshandsaminga. NGU har utsett registreringa til 2011, men kommunane kan forberede seg og få oversikt over skredhendingar i sin kommune før den tid. Prosjektet har i 2010 laga eit forslag til skjema som kan brukast i registrering av skredhendingar frå arkiv og andre kjelder. Prosjektet skal òg jobbe for eit einsretta system for å registrere uromeldingar. Det er som oftast oppsynsmenn som får inn desse meldingane og dei vert som oftast lagra i hovudet og ikkje registrert nokon annan plass. Det går som oftast bra heilt til denne personen sluttar. Noko av informasjonen frå uromeldingane kan òg vere nyttig for sakshandsamarane når dei skal vurdere planar og byggesakar. Målet er å få til eit enkel registrering slik at sakshandsamarar får tilgang og kunnskap om problematiske område, helst via kartverktøyet dei brukar. Det må vere enkelt å registrere uromeldinga, enkelt å bruke og vere uavhengig av person. Prosjektet jobbar no med eit einkelt nettbasert skjema der brukarar sjølv kan legge inn uromeldinga, eller at den som får inn uromeldinga (fellessekretariat, teknisk vakt med meir) kan legge uromeldinga inn i systemet. Prosjektet har i 2010 laga eit forslag til skjema som kan brukast til å registrere uromeldingar og tinging av geolog. 5.5 ROS-analyse og faresonekart Prosjektet skal jobbe for at samarbeidande kommunar i løpet av prosjektet skal ha moglegheit til å lage ROS-analyse med tema skredfare. Prosjektet kan vere med å gje råd, lage analyser og vere med i ein gruppe om det er ønskjeleg. Prosjektet har òg som mål at samarbeidande kommunar i løpet av prosjekttida skal finne ut om kor dei bør prioritere å lage faresonekart. Prosjektet vil gje råd og kan vere med i Side 8 av 15

9 prosessen for å prioritere og vurdere aktuelle område. Faresonekartlegginga må tingast av private føretak med erfaring med å lage faresonekart. I 2010 har prosjektet sett seg litt inn ROS-analyse og kommuneplan. Det er eit viktig tema som dei fleste samarbeidande kommunar jobbar med eller skal snart gå i gong med. ROSanalyse i kommuneplan var tema på fellesmøte den 6. desember 2010, der fylkesmannen, NVE og fylkeskommunen kom med innspel. 5.6 Problematikken rundt aktsemdkart og eksisterande bygg NGU har laga landsdekkande aktsemdkart for steinsprang og for snøskred og jobbar med å lage aktsemdkart for jordskred (kjem ut i 2011/12). NVE jobbar med å lage aktsemdkart for flaumskred og sørpeskred. Aktsemdkarta viser område som teoretisk kan vere skredfarleg og skal brukast på kommuneplannivå. Men desse karta bandlegg store område som ikkje er skredfarlege, og det vart ikkje betre med aktsemdkartet for snøskred. Analyse prosjektleiar har gjort viser at nesten 50 % av bygga i kommunane som er med i skredsamarbeidet ligg i aktsemdområde. Prosjektet vil fortsette med å jobbe med denne problematikken for å få betre løysningar for dei som bur i aktsemdområde. Dei bør kunne leve og trives i kommunane utan å måtte ut med unødvendige utgiftar om dei vil byggje ut til dømes ein terrasse. Bebuarar bør òg sleppe å vente i årevis på skredvurderingsrapportar om dei ønskjer å utvide huset eller andre tiltak som dei meiner vil auke trivselen, om det ikkje er nødvendig. Det trengs ein betre oversikt over kva tiltak ein kan få lov til å byggje i skredfarlege område, men det viktigaste tiltaket er å få luka ut dei områda i aktsemdkartet som ikkje er skredfarlege, helst så kostnadseffektivt som mogleg. På sikt vil NGU lage meir nøyaktige og betre aktsemdkarta. I område med mykje eksisterande bygg i aktsemdområde kan det vere aktuelt å vurdere betre kartlegging (faresonekart) for å klargjere om det er skredfarleg eller ei i område. Tabellen over viser tal på bygg som ligg i aktsemdområde for skred samla for kommunane som er med i prosjektet. Tabellen til høgre viser kva type bygg som ligg i aktsemdområde. Analysen viser at over 50 % av bustadbygga ligg i aktsemdområde. Side 9 av 15

10 6. TIDSPLAN/FRAMDRIFT Kommunane i prosjektet har forskjellig ståstad, så prosjektet skal prøve å vere fleksibel til å hjelpe til når kommunane treng hjelp. Under er ein oversikt over kva som er gjort i 2010 og kva prosjektet skal jobbe med i I 2010 har prosjektet jobba med: oppstart av interkommunalt skredsamarbeid (våren 2010) o kostnadsfordeling klart i september søknad om tilskot (våren 2010) o fullfinansiert for 2010 (klart i sept.) system for skredregistrering o skrednett.no/ngu? o forslag til registreringsskjema (6. des.) system for registrering av uromeldingar (bekymringsmeldingar) o DSB-CIM? o forslag til registreringsskjema auke kompentanse o kurs, seminar og andre samlingar informere om prosjektet o søknader om tilskot o arrangere skredseminar o inviterer alle Hordalandskommunar til prosjektet og seminar o invitert til å halde foredrag på seminar skredseminar (14. apr.) fellesmøte med tema (27. mai og 6. des.)) skredmøte (samarbeidande kommunar) (sept./okt.) felles handbok/rutinar (haust 2010) o oppdatert sjekkliste (skredfareprosjektet 2009) o forslag sendt ut til samarbeidande kommunar (des. 2010) eksisterande bygg i aktsemdområde for skred o analyse o informasjon oppover i systemet ønskje om retningslinje ROS-analyse (haust 2010) o skredmøte o fellesmøte (6. des.) 2011 Vår 2011 Ekstern finansiering av prosjektet bør vere klar Informasjon om prosjektet og kunnskapen i prosjektet må ut til samarbeidande kommunars kundar (entreprenørar, søkarar, innbyggarar i kommunane) Samarbeidande kommunar har starta opp med å kartlegge rapportar, skredhendingar og uromeldingar i sin kommune System for registrering av skredhendingar evaluert og tatt i bruk av sakshansamarar System for registrering av uromeldingar evaluert og tatt i bruk av sakshandsamarar Felles handbok/rutinar klar for test av samarbeidande kommunar Side 10 av 15

11 Felles handbok/rutinar vurdert av samarbeidande kommunar og sendt til politisk handsaming ROS-analyse og kommuneplan prosjektet skal kunne hjelpe kommunane med kunnskap om skredfare i ROS-analyse og kommuneplan Faresonekart prosjektet kan vere med å vurdere om og kor ein bør prioritere faresonekartlegging (faresonekartlegginga bør tingast av eksterne firma med kompetanse til å kartlegge skredfare) Haust 2011 Sakshandsamarane i alle kommunane i prosjektet har aktsemdkart, faresonekart, skredhendingar, uromeldingar og geologiske rapportar tilgjengeleg for bruk i sakshandsaminga Felles handbok/rutinar vurdert av samarbeidande kommunar og i bruk av samarbeidande kommunar Seminar som oppsummerar og evaluerar prosjektet Avslutning av prosjektet Side 11 av 15

12 7. ORGANISERING På møte den 4. februar vart styringsgruppa konstituert, og organiseringa av prosjektet ser slik ut. Organisasjonskart Styringsgruppe Hordaland fylkeskommune v/jomar Ragnhildstveit (geolog) Kvam herad v/ Bjørn Vik (einingsleiar for byggesak og private planar) Kvam herad v/harald Kjosås (politikar) Ullensvang herad v/ Jon Ove Rørnes (Planleggar) Fusa kommune v/ Kjetil Koldal (Avdelingsingeniør byggjesak) Cowi AS v/oddmund Soldal (geolog) Prosjektansvarleg Bjørn Vik (einingsleiar for byggesak og private planar), Kvam herad Prosjektleiar Tore Dolvik, geolog, Kvam herad Prosjektgruppe (fellesmøtar) Kontaktpersonar frå samarbeidande kommunar o Kvam (Tore Dolvik) o Ullensvang (John Ove Rørnes) o Fusa (Kjetil Koldal) o Granvin (Asbjørn Helleve) o Jondal (Trygve Vik) o Ulvik (Jarand Hasvik) o Tysnes (Ivar Erstad) o Masfjorden (Ottar Myrtveit) o Modalen (Inge Kårevik) Referansegruppe NVE (kontakt: Toralf Otnes) Har kontakt med føretak som jobbar med skredfare (NGU, NGI, Statens vegvesen, Bergen kommune o.l.) Brukargruppe/nettverk Samarbeidande kommunar Hordaland Fylkeskommune Fylkesmannen i Hordaland Føretak som jobbar med skredfare Side 12 av 15

13 8.1 Budsjett Prosjektskildring Interkommunal skredsamarbeid 8. BUDSJETT OG FINANSIERING Prosjektet er toårig og prosjektbudsjettet skal derfor gå i balanse etter to år. For 2010 er det på enkelte postar brukt mindre enn sett opp, mens enkelte utgiftar vil truleg auke i 2011 i forhold til oppsett budsjett. Budsjett (1000,-) Art: R-2010* B-2010 Rest** B-2011 SUM (B-2010+B-2011) Løn (inkl. sos. utg.) Reise/prosjekt Kurs/seminar Rapport/trykksakar Feltarbeid/ -utstyr Konsulentar IT (utstyr og program) SUM *Rekneskap for 2010 er laga den 26/ og vert snart sendt til revisor for godkjenning. Refundert MVA er ikkje tatt med i rekneskapet. **Rest mellom budsjett for 2010 (B-2010) og rekneskap 2010 (B-2010). Løn (inkludert sosiale utgiftar) Rekneskapet for 2010 viser at prosjektet har brukt mindre på løn enn budsjettert, men lønsauke vil ete opp mesteparten av differansen i løpet av Reise/prosjekt Det er antatt at det vert fleire reiser til samarbeidande kommunar i løpet av 2011, i tillegg vert det truleg fleire fellesmøte i 2011 enn i Kurs/seminar Det er antatt at det vert brukt mindre på kurs/seminar i 2011 enn i Rapportar/trykksaker I 2010 vart det ikkje trykt noko særleg med rapportar. Dei trykksakane som vart levert ut var enten elektroniske eller vart skriven ut internt. For 2011 er det trykking av sluttrapport som det kan kome ein del utgiftar på. Det kan òg vere at det vil bli trykka opp anna materiell (t.d. informasjon til innbyggarar om det vert aktuelt). Feltarbeid/ -utstyr Det vart kjøpt inn ein del utstyr i skredfareprosjektet i 2009, så for 2010 vart det ikkje brukt noko særleg på utstyr. Det vart heller ikkje gjort noko feltarbeid i Dette kan moglegvis endre seg i 2011 så budsjettposten vert det same som før. Konsulentar For 2010 vart det brukt mindre hjelp av konsulentar enn budsjettert. Det vert truleg brukt litt meir på konsulentar i 2011 enn IT (utstyr og program) Utgiftane for 2011 blir nok noko liknande 2010 om det ikkje skjer nokon uhell. Det er mogleg det vert nokon utgiftar for å få tilgang til GIS-Line som alle samarbeidande kommunar utanom Kvam herad brukar. Budsjettposten vert som før. Side 13 av 15

14 8.2 Finansiering Prosjektskildring Interkommunal skredsamarbeid Kjelde: Finansieringsplan (revidert) NOK (1000,-) Interkommunalt 1 (>50 %) Hordaland fylke 2 (>25 %) % Andre tilskotsordningar 3 (20 %) % Sal av geologiske tenester 4 0 Prosjektet Tilskot 2010 Tilskot 2011* % Fylkesmannen Fylkeskommunen Regional- og kommunaldep SUM *Blå skrift er tilskot me ikkje har fått, men som me vil starte opp med å søke om. 1) Det er lagt opp til at kommunane i det interkommunale samarbeidet skal dekke minst 50 % av kostnadane. Fordelinga mellom kommunane er vurdert ut frå ein kostnadsnøkkel som bygger på kostnadsnøkkelen til Hardangerrådet. Ni kommunar har sagt ja til å vere med i prosjektet og vil dekke minst 50 % av kostnadane til prosjektet. 2) Det er lagt opp til at Hordaland fylkeskommunen og/eller Fylkesmannen i Hordaland dekker minst 25 % av kostnadane, mens resten vert dekka frå andre tilskotsordningar. For 2010 har prosjektet har fått tilskot frå Fylkesmannen i Hordaland og frå Hordaland fylkeskommune gjennom program for partnarskap for kommuneplanlegging. Me ligg dermed godt an, men me er ikkje heilt i mål sidan me ikkje har fått noko tilskot for 2011 enno. 3) Prosjektet har for 2010 fått tilskot frå Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). KRD treng ein ny søknad for 2011 basert på erfaringar frå prosjektet i 2010 for å vurdere tilskot for ) Prosjektet har moglegheit til å selje geologiske tenester til samarbeidande kommunar (tenester som ikkje ligg i prosjektet) og til kommunar eller andre som ikkje er med i samarbeidet. Samarbeidande kommunar har førsteretten om det må prioriterast. Det er lagt opp til at minst 5 % av kostnadene av prosjektet vert dekka av sal av geologiske tenester. For 2010 er det ikkje kome noko inn på denne biten, og det er usikkert om det er mogleg å få noko inntekt på denne posten i Prosjektet treng derfor å jobbe vidare med søknader for å få fullfinansiert heile prosjektet. Side 14 av 15

15 9. ANNA RELEVANT INFORMASJON (TD. FORVENTA RINGVERKNADER O.L) Felles rutinar og auka kompetanse om skred kan føre til at det vert godkjent færre bustadar i skredfarlege område og at ein moglegvis finn skredfarlege objekt før det skjer ulykke. Meir kunnskap kan føre til at beredskapen i kommunane vert betre. Prosjektet vil prøve å hente og formidle kunnskap oppover i systemet, innover i administrasjonen og utover til tiltakshavarar og innbyggarar i kommunane. På sikt skal dette føre til at samfunnet vert tryggare. Prosjektet vil jobbe for å få nasjonale retningsliner for skredfarekartlegging og standardskjema i skredfarevurderingar. Prosjektet kan få ringverknader i kommunar som ikkje vert med i samarbeidet, men som får auke kompetanse om skredfare på grunn av seminar prosjektet arrangerar, informasjon på nettsider og andre medium, ved kontakt med kommunar som er med i prosjektet og ved nasjonale retningsliner. Tore Dolvik Geolog, prosjektleiar interkommunalt skredsamarbeid (i Hordaland) Kvam herad tlf: e-post: tordol@kvam.kommune.no Side 15 av 15