Interkommunalt skredsamarbeid (2010)

Transkript

1 Interkommunalt skredsamarbeid Kvam, Fusa, Ullensvang, Granvin, Ulvik, Jondal, Tysnes, Masfjorden og Modalen Årsrapport Interkommunalt skredsamarbeid: Kvam, Fusa, Ullensvang, Masfjorden, Modalen, Tysnes, Jondal, Granvin, Ulvik Hordaland fylkeskommune, (program for partnarskap for kommuneplanlegging) Kommunal og regionaldepartementet, (prosjektnummer 641) Fylkesmannen i Hordaland

2 Vår ref.: 10/16-56/N-860/TORDOL Arkiv: N-860 Dato: Kontaktinfo: Tore Dolvik Prosjektleirar for prosjektet interkommunalt skredsamarbeid (i Hordaland) Kvam herad Tlf: E-post: Heimeside: Bilete på framsida: Foto av steinsprang på Klyvevegen, Fykse i Foto: Tore Dolvik Foto av rasfareskilt og nedtaking av ein blokk i Klyvevegen i Foto: Tore Dolvik - 1 -

3 Vår ref.: 10/16-56/N-860/TORDOL Arkiv: N-860 Dato: Prosjektnamn: Skredfareprosjektet Prosjektansvarleg: Bjørn Vik, Grovagjelet 16, 5600 Norheimsund, Prosjektleiar: Tore Dolvik, Grovagjelet 16, 5600 Norheimsund, Prosjektnr: 641 (ref. 10/865-4 MEE (KRD)) Start: 1/ Slutt: 31/ Innhaldsliste 0 Innleiing Bakgrunn Mål for prosjektet Oppnådde resultat Vurdering mot oppsette mål Oppsummering av prosjektarbeidet Organisering Sterke/svake sider ved prosjektet Informasjon Rekneskap for Eventuell vidareføring av prosjektet Innleiing Prosjektet interkommunalt skredsamarbeid er eit toårig prosjekt som vert avslutta i slutten av Denne rapporten oppsumerar kva som er gjort i prosjektet i

4 1. Bakgrunn Nasjonale hendingar Naturskadar som følgje av skred, er eit dagsaktuelt tema. Skredulykkene i Bergen og Ålesund fekk alvorlege konsekvensar. Etter skreda i Hatlestad og Hetlebakk starta Bergen kommunen, i samarbeid med NGU, umiddelbart opp med å kartlegge skredfaren i heile kommunen. Etter Ålesund, Oppdølstranda, Namsos og Lyngen har staten kome betre med i debatten om det offentlege sitt ansvar for skredfarekartlegging. Lokale hendingar Kvam har heldigvis sloppe unna dei store katastrofane, men i snitt skjer det minst fire skred i året, og i nokon tilfelle er det berre flaks at større skade ikkje har skjedd. Skredregistreringar frå statens vegvesen er ikkje tatt med i denne berekninga. Gartveit i Øystese Etter uromeldingar frå Gartveit i Øystese innhenta Kvam herad geotekniske rapportar for å sikre 11 bustadhus. Skredfrekvensen i område er 1/10 til 1/50 pr år. NGI har prosjektert sikringstiltak som vil redusere skredfrekvensen til 1/333 år for bustadane. NVE gav 70 % tilskot til sikringsarbeidet, Kvam herad ca 20 % og grunneigarane 10 %. Sikringsarbeidet starta opp i september 2009 og vart ferdigstilt på vårparten Natt til 25. sept vart tre hus evakuert i Gartveit pga. ein skredhending sidan politi ikkje fekk oversikt pga. mørket. I etterkant viste det seg at steinane som raste ned ikkje nådde sikringsgjerde. Slike skredhendingar vil det kome fleire av i område og er tatt omsyn til då sikringsgjerda vart prosjektert. Aktsemdkart Aktsemdkart for snøskred og steinsprang dekker deler av Kvam herad og heradet var usikre på korleis dei skulle bruke dette verktøyet. Dei siste to åra har det blitt laga landsdekkande aktsemdkart for steinsprang (kom ut i mai 2009) og for snøskred (kom ut i juni 2010). Dei nye aktsemdkarta er reint teoretiske kart og er meir konservative enn dei som var før. Prosjektet sine undersøkingar viser at nesten 50 % av bygga i samarbeidande kommunar ligg i aktsemdkartet for skred. NVE uttalar at aktsemdkarta er tenkt som eit verktøy i kommuneplan og for å vurdere om kor ein bør gjøre betre kartlegging (faresonekart, geoteknisk rapport). På nasjonalt nivå jobbast det med rettleiarar, men førebels er det mange spørsmål om bruk av aktsemdkartet og kva tiltak som bør vere mogleg å byggje utan geoteknisk rapport. Forprosjekt - Geolog på jakt etter jobb Kvam herad engasjerte i 2008 ein geolog busett i kommunen til å gjennomføre eit forprosjekt, m.a. for å etablere eit skredarkiv og utarbeide ein ROS rapport med fokus på skredfaren i Kvam. I tillegg deltok student frå Canada Karolina Krol i arbeidet med ROS rapport. Dette arbeidet la grunnlaget for Skredfareprosjektet

5 Skredfareprosjektet 2009 Kvam herad har fokus på trygge lokalsamfunn, og fekk i 2005 ei utmerking av WHO som Eit trygt lokalsamfunn. Kommunen hadde eit ynskje om å kartlegge skredfaren ytterligare, starte eit systematisk arbeid for å registrere risiko og sårbarheit, og få meir kunnskap om tiltak som kan bidra til å redusere skadeomfanget som kan oppstå som følgje av skred. Den 16. desember 2008 vedtok heradstyre å starte eit skredfareprosjekt, som fekk som målsetting å kartlegge skredfaren i Kvam herad. Det vart òg vedtatt at prosjektet skulle søke om støtte frå andre kommunar i nærheita og diverse tilskotsordningar. Kvam herad fekk med seg 8 kommunar i skredfareprosjektet 2009 (Granvin, Ulvik, Eidfjord, Ullensvang, Jondal, Fusa, Vaksdal og Osterøy). Sluttrapport for prosjektet ligg ute på lenka: 2. Mål for prosjektet Målet for prosjektet er eit interkommunalt samarbeid i skredrelaterte saker. Lovverket seier at kommunen skal hindre at det vert bygd i skredfarleg område eller andre fareområde. Det er òg eit mål for prosjektet å auke kunnskapen om skredfare i kommunen og på den måten redusere risikoen for skred mot eksisterande bygg. Overordna mål eller visjonen er eit tryggare lokalsamfunn. Delmål: Prosjektet skal drive med rådgiving og hjelp til dei kommunane som har problem omkring skred. Prosjektet skal gjere kunnskap om skred tilgjengeleg for kommunane i prosjektet og halde sakshandsamarane fagleg oppdatert på emne ved til dømes organisere seminar og fellesmøte. Prosjektet skal samordna rutinar for sakshandsaming i moglege skredområde Prosjektet skal samordna rutinar for tinging av skredrapportar Prosjektet skal jobba for eit einsarta system for registrering av skredhendingar og uromeldingar. Prosjektet skal kunne hjelpe kommunane med å lage ROS-rapport med skredfare som tema. Prosjektet skal kunne vere med å diskutere kor ein bør prioritere å lage faresonekart i samarbeidande kommunar. Faresonekart er kart som viser sannsynssoner for skred som følgjer teknisk forskrift 7-3 og kan dermed brukast direkte i byggesak. Skredfareprosjektet skal halde seg oppdatert på kva NVE og andre aktørar jobbar med og formidle desse vidare til samarbeidande kommunar. Til dømes jobbar NVE med nasjonale metodar for kartlegging av skredfare og rettingslinjer for utredning av fareområde. Strategi For å nå måla har prosjektet som strategi som nemnd under: Geolog i engasjement (100 % stilling) Handbok med rutinar slik at det offentlege jobbar likt, til dømes standardbrev, standardskjema, plan for kartlegging og kompetanse

6 Politisk forankring av felles rutinar Informasjon til sakshandsamarar, tiltakshavarar og innbyggjarar i kommunane o Heimeside med god informasjon om skred og handsaming av skredfare i kommunane o Opplysning om felles rutinar til tiltakshavar o Seminar for bransjen/sakshandsamarar o Fellesmøte med tema o Synleggjøre prosjektet til brukarar (søkarar, entreprenørar, innbyggjarar) God kontakt med NVE, NGU, Bergen kommune og andre med skredkompetanse Påverka sentrale styresmaktar i arbeid med nasjonale rettingsliner Kommunane kan gjennom prosjektet få tilgang til geofagleg kompetanse i kraft av å vere med i prosjektet eller gjennom kjøp av tenester. 3. Oppnådde resultat Interkommunalt samarbeid Kvam herad tok initiativ til eit toårig prosjekt som skal jobbe for eit interkommunalt samarbeid med tema skredfare. Alle kommunane i Hordaland fekk invitasjon til prosjektet. Ni kommunar har sagt ja til å vere med i samarbeidet. Desse er Kvam, Granvin, Ulvik, Ullensvang, Jondal, Fusa, Tysnes, Masfjorden og Modalen (sjå kart). Prosjektet har fått tilskot av Kommunal- og regionaldepartementet, frå Fylkesmannen i Hordaland og Hordaland fylkeskommune (gjennom programmet partnarskap for kommuneplanlegging). Rutinar og skjema I skredfareprosjektet vart det laga ei sjekkliste. Prosjektet har laga ein oppdatert versjon og skal oppdater skjemaet når nye nasjonale retningslinje og rettleiarar kjem. Prosjektet har laga forslag til rutinar som samarbeidande kommunar som samarbeida kommunar fekk på fellesmøte den 6. desember. Prosjektet har laga forslag til registreringsskjema av skredhendingar og uromeldingar. Det er òg laga eit skjema for tinging av geolog. Prosjektet jobbar med å integrere skjema så mykje som mogleg. Skredfareseminar Den 14. april 2010 arrangerte prosjektet eit skredseminar på Hardangerfjord hotell i Øystese. Viktige aktørar i skredførebygging var på møtet. NVE, NGI, Statens vegvesen, Fjerby AS, Bergen kommune og Fylkesmannen haldt føredrag saman med Kvam. 53 deltakarar frå elleve kommunar, konsulentselskap og lokale entreprenørar deltok på seminaret. Heimeside:

7 Fellesmøte Fellesmøte er eit møte kor kontaktpersonane i samarbeidande kommunar vert invitert på møte. Målet er å ha eit tema for møte og samstundes ta opp aktuelle saker. I 2010 gjekk første halvår med til å få med kommunar til prosjektet, og i sept./okt. var prosjektleiar rundt i alle samarbeidande kommunar og hadde skredmøte. I 2010 har det dermed berre vore to fellesmøte med tema: 27. mai 2010 (Granvin) Tema: skredregistrering og aktsemdkart. Fem kommunar deltok. 6. des (Bergen) Tema: Kommuneplan og ROS-analyse (innlegg av fylkesmannen, NVE og fylkeskommunen). Ni kommunar deltok (alle). Skredmøte i samarbeidande kommunar I staden for fellesmøte i sept./okt. var prosjektet rundt om i samarbeidande kommunar og haldt føredrag om skredfare. Det var òg eit ønskje om å kartlegge kva erfaring og behov samarbeidande kommunar har. Prosjektet var i Granvin (27/9), Modalen (28/9), Ullensvang (1/10), Jondal (6/10), Ulvik (7/10), Fusa (20/10), Masfjorden (25/10) og Tysnes (27/10). Møter og synfaring i samarbeidande kommunar Prosjektet skal vere tilgjengeleg for samarbeidande kommunar om dei treng hjelp. Det vil seie at kommunane kan ringe til prosjektet for å få hjelp til skredrelaterte problem. Kanskje kan problemet løysast på telefon, men om det ikkje er mogleg kan prosjektleiar vere med på møter og synfaringar i kommunen om det vert tid. I 2010 vart prosjektleiar lite brukt. Prosjektleiar var ikkje ein tur til samarbeidande kommunar utanom på fellesmøte og skredmøte som nemnd over. Orientering på e-post Prosjektet har som mål å vere oppdatert kva som skjer i landet på skredfare. Om det dukkar opp noko interessant informasjon som angår samarbeidande kommunar så sender prosjektleiar ut ein informasjons-epost. Prosjektleiar går òg aktivt inn for å få svar på aktuelle problemstillingar og sender då ein informasjons-epost når prosjektet har fått eit svar på problemet. Saksref. Dato Informasjonstittel 10/ /02 Interkommunalt skredsamarbeid - VIKTIG - Spørjeundersøking frå NVE - Nasjonal kartleggingsplan 10/16/23 04/06 Info - pappaperm, aktsemdkart med meir 10/ /08 Info frå prosjektet (tilskot og nye samarbeidskommunar) 10/ /08 Kartlegging av ønske og behov i samarbeidande kommunar 10/ /10 Skredsamarbeid - info - kostnadsfordeling og tilskot 10/ /10 Skredsamarbeid - info Omsynssoner 10/ /10 Skredsamarbeid - info - rettleiar til TEK / /11 Skredsamarbeid - info - fellesmøte og nedlastingsteneste frå NGU - 6 -

8 Heimeside Prosjektet har ein heimesida kor informasjon om prosjektet er skildra: I tillegg jobbar prosjektet med internettsida som skildrar skredfare generelt. Målet er at heimesida er oppdatert og informativt for samarbeidande kommunar og innbyggarane i kommunane. Konferansar, seminar og føredrag Prosjektet skal følgje med og prøve å vere med på aktuelle møte, samlingar og konferansar for å bygge opp nettverk og samle kunnskap som kan kome prosjektet til nytte. Prosjektleiar har i 2010 vore med på følgjande samlingar: Arrangør Skredseminar, (Kvam, 14. apr.) Skredmøte (Samarbeidande kommunar, sept.-okt.) Føredrag Statens vegvesen si skredsamling (Gardemoen, 28. jan. SVV) Fagsamling i samfunnstryggleik (Voss, mai - FMHO) Bu trygt seminar (Sogndal, 20. mai HiSF) Deltakar NGU-dagen Ressurser og risiko. Geologi i arealplanlegging (Trondheim, feb.) Kurs i naturmangfoldlova (Øystese, apr. - FMHO) Kurs i byggjesaksdelen i ny plan- og bygningslov (Bergen, 10. mai FMHO/HFK) Fagdag om hydrologiske prosesser og skred (Trondheim, 14. okt. - ) Opplæring i DSB-CIM (Os, 22. nov.) 4. Vurdering mot oppsette mål Tryggare lokalsamfunn Det er vanskeleg å vite om prosjektet allereie har redusert risikoen for skade av skred i samarbeidande kommunar, men prosjektet har satt skredfare på dagsorden og brakt meir kunnskap om skredfare til kommunane. På sikt vil det moglegvis forhindra at det vert planlagt og bygd i skredfarlege område. Interkommunalt samarbeid Etter erfaringa med skredfareprosjektet 2009 var håpet av me tidlegare hadde samarbeidande kommunar klare. Problemet var å vise kommunane ein oversikt over kva kvar kommune skulle betale. Planen var å fordele kostnadene etter mal av kostnadsnøkkelen til Hardangerrådet. God tanke, men vanskeleg når ein ikkje veit kven som vert med. Det løyste seg tilslutt og som nemnd sa ni kommunar ja til å vere med i prosjektet. Økonomi For 2010 er prosjektet fullfinansiert. Samarbeidande kommunar dekker 50 % av prosjektet, mens resterande 50% vert dekka av tilskot frå Kommunal- og regionaldepartementet, - 7 -

9 Fylkesmannen i Hordaland og Fylkeskommunen i programmet Partnarskap for kommuneplanlegging. Prosjektet har òg brukt mindre pengar enn budsjettert. Ein av årsakene er at prosjektleiar var ute i foreldrepermisjon i seks veke (løn), men det er òg brukt mindre enn budsjettert på rapport, utstyr og konsulentar. Fagleg oppdatering Skredseminaret hadde stor oppslutning og det kom for det meste gode tilbakemeldingar etter seminaret. Deltakarane på seminaret kom for det meste frå kommunane, men òg konsulentar og entreprenørar deltok på seminaret. Fellesmøte med samarbeidande kommunar har det vore færre av enn planlagt. Den viktigaste grunnen er at det tok sin tid før det var klart kva kommunar som vart med i prosjektet. Skredmøte i samarbeidande kommunar tok mykje tid, men har vore eit av dei viktigaste tiltaket for å halde sakshandsamarane i samarbeidande fagleg oppdatert på skredfare. Fleire i kommunen kan då vere med på møtet som elles truleg ikkje hadde vore med. Informasjons-epostane er viktig for å spreie kunnskapen som prosjektet har samla, og ligg på nivå med det som er planlagt. Internettsidene er oppe og går. På heimesidene kan ein lese om prosjektet og laste ned føredrag om diverse tema. Det er enno ein del manglar på heimesida som prosjektet må jobbe vidare med for å få ut. Felles rutinar og felles system for registrering av skredhendingar Arbeidet med å lage felles rutinar har tatt lenger tid enn håpa, men det kom forslag til rutinar på enkelte tema til fellesmøte den 6. desember. Det kom samtidig forslag til registreringsskjema av skredhendingar og uromeldingar, og skjema for tinging av geolog. Sjekkliste over kva kommunane kan gjøre sjølv (skredfareprosjektet 2009) vart oppdatert i 2010 og er sendt på e-post til kontaktpersonane i prosjektet. ROS i kommuneplan Skredmøte viste at mange av samarbeidande kommunar jobbar med eller skal snart jobbe med ROS-analyse eller rullering av kommuneplan. Spørsmål om bruk av aktsemdkartet kjem ofte opp og viser at det ligg ein del usikkerheit i korleis ein skal bruke dette verktøyet, men generell kunnskap om skredfare er òg nyttig kunnskap i vurderinga av skredfaren i kommunen

10 5. Oppsummering av prosjektarbeidet 5.1 Organisering Styringsgruppe Hordaland fylkeskommune v/jomar Ragnhildstveit (geolog) Kvam herad v/ Bjørn Vik (einingsleiar for byggesak og private planar) Kvam herad v/harald Kjosås (politikar) Ullensvang herad v/ Jon Ove Rørnes (Planleggar) Fusa kommune v/ Kjetil Koldal (Avdelingsingeniør byggjesak) Cowi AS v/oddmund Soldal (geolog) Prosjektansvarlege Bjørn Vik (plansjef) Prosjektleiar Tore Dolvik (rådgjevar, geologi) Prosjektgruppe (fellesmøtar) Kontaktpersonar frå samarbeidande kommunar: Kvam (Tore Dolvik) Ullensvang (John Ove Rørnes) Fusa (Kjetil Koldal) Granvin (Asbjørn Helleve) Jondal (Trygve Vik) Ulvik (Jarand Hasvik) Tysnes (Ivar Erstad) Masfjorden (Ottar Myrtveit) Modalen (Inge Kårevik) Brukargruppe/nettverk Samarbeidande kommunar NVE (Toralf Otnes) Hordaland Fylkeskommune/fylkesgeologen Fylkesmannen i Hordaland Føretak som jobbar med skredfare - 9 -

11 5.2 Sterke/svake sider ved prosjektet Sterke sider Svake sider +Fullfinansiert for Tidleg ute pilotprosjekt +Mange kommunar deltar +Interkommunalt samarbeid gir tyngde +Meir observant på skredfare i kommunane +Meir kunnskap om skred i kommunane +Tek skredfare på alvor +Ansvarsforholda meir tydeleg +Aktsemdkart tatt i bruk i saksbehandling etter pblova +Meir kunnskap om løysingar, som sikrar mot skred, reduserer skredfaren +Kostnadssparande (førebygging) +Prosjektet har tatt opp og funne svar på nokre spørsmål +Lokal forankring av skredførebyggjande arbeid +Standardisert sjekkliste +Forslag på registreringsskjema +Forslag til felles rutinar +God kontakt med NVE og NGU, som er positive at kommunane set søkelys på skredfare +NVE har kome på banen +God kontakt med Hordaland fylkeskommunen, fylkesmannen og Bergen kommune -Mykje tid går med på å få med kommunar og ekstern tilskot. -Ting tar lenger tid enn håpa -Utydeleg regelverk, uklare tilbakemeldingar frå overordna styresmaktet og ulike praksis skaper usikkerheit -Kunnskap om skredfaren kombinert med føre-var - prinsippet i kommunal forvalting kan forsterke byggjeforbudet som oppstår som følgje av aktsemdkarta. -Det er fokus på fare, og i for liten grad på praktiske løysingar som kan bidra til å reduserer risikonivået, og enklare saksbehandling etter pb-lova. -Fleire utgifter (finn skredfarlege område) 5.3 Informasjon Prosjektleiar har vore på fleire seminar og konferansar, både som deltakar, arrangør og invitert føredragshaldar. Prosjektet har hatt god kontakt med NGU, NVE, fylkesmannen og Bergen kommune. Prosjektleiar har arrangert eit skredseminar med viktige aktørar på skredfare som føredragshaldarar. Internt har det vore informert om prosjektet og om skredfare på e-postar, på heimesida, skredmøte og fellesmøte. Det er sendt spørsmål til NVE, NGU og BE undervegs i prosjektet. Nokon har me fått svar på, andre må prosjektleiar vente tolmodig på at dei kjem (t.d. rettleiarar frå NVE)

12 5.4 Rekneskap for 2010 Rekneskap for 2010 er revidert i januar 2010 og vert sendt til revisor i løpet av kort tid. Rekneskap og budsjett (1000 kr) Budsjettpost Rekneskap Budsjett Budsjett Lønn Reise Kurs/seminar Rapport Feltarbeid/-utstyr Konsulentar + div IT (utstyr og program) SUM Lønn Brutto lønn inkludert sosiale utgiftar (feriepengar, arbeidsgivaravgift, pensjonstrekk, forsikring med meir) 2. Reise Internt i Kvam (uromeldingar, skredvurdering, skredsikring, møter med meir) Reise i samarbeidande kommunar (uromeldingar, skredvurdering, skredsikring, møter med meir) Skredmøte (kjøreutgifter, diett) Fellesmøte (kjøreutgifter, utgiftar til lokale og diett) Styringsgruppemøte (kjøreutgifter, utgiftar til lokale og diett) 3. Kurs/seminar Arrangør (skredseminar; lokale, diett med meir) Samlingar kor prosjektet held føredrag (reiseutgiftar, diett) Deltakar (reiseutgiftar, diett) 4. Rapport Trykking av rapport/foldarar 5. Feltarbeid/utstyr Arbeidskle, feltutstyr 6. Konsulentar/div Cowi (interne og eksterne møtar) 7. IT-utstyr/program GIS-program (lisens Winmap, Geomedia Grid) Tinging av geologiske data frå Norges Geologiske Undersøkelse (NGU)

13 Finansieringsplanen viser foreslått finansiering og kva tilskot prosjektet har fått i Finansieringsplan (1000 kr) Kjelde Budsjett prosjekt Pr. år Tilskot 2010 Tilskot 2011* Interkommunalt (>50 %) % 350 Hordaland fylke (>25 %) % - fylkesmannen % - fylkeskommunen % (partnarskap for kommuneplanlegging) Andre tilskotsordningar (20 %) - Kommunal- og regionaldepartementet % 14 % Sal av geologiske tenester (> 5 %) SUM % 350 *Prosjektet er fullfinansiert for 2010, men har ikkje fått noko ekstern tilskot for Prosjektet har sendt søknad om tilskot til dei som støtta prosjektet i Eventuell vidareføring av prosjektet Prosjektet er toårig og vil fortsette ut Prosjektet skal i 2011 jobbe vidare med felles rutinar, sjekkskjema, registreringsskjema og andre skjema for skredfare og tinging av geolog. Prosjektet skal òg jobbe med tema som ROS-analyse og faresonekart. Prosjektet vert avslutta med eit seminar om skredfare i slutten av november Sjekk prosjektskildringa for meir informasjon om prosjektet (websak 10/16-55). Den kan lastast ned frå: eller direkte frå lenka: