PROSJEKTNAMN: INTERKOMMUNALT SKREDSAMARBEID (I HORDALAND) 1. BAKGRUNN

Transkript

1 Vår ref.: 10/16-10/N-860/TORDOL Arkiv: N-860 Dato: PROSJEKTNAMN: INTERKOMMUNALT SKREDSAMARBEID (I HORDALAND) Prosjektansvarleg: Bjørn Vik, Grovagjelet 16, 5600 Norheimsund, Prosjektleiar: Tore Dolvik, Grovagjelet 16, 5600 Norheimsund, Start: ca 1/ Slutt: ca 31/ BAKGRUNN Naturskadar som følgje av skred er eit dagsaktuelt tema. Kommunane har ansvar for at det ikkje vert planlagt eller bygd i skredfarleg område. Mangel på kunnskap kan føre til at det vert bygd i skredfarlege område. NIVI Rapport 2009:4 1, laga på oppdrag av KS, nemner at mange små kommunar kan mangle kompetanse og nødvendig kapasitet for å løyse lovpålagte tenester og at interkommunalt samarbeid kan framstå som ein viktig strategi. Kvam herad har tatt initiativ til eit toårig prosjekt som skal jobbe for eit interkommunalt samarbeid i tema skred. Alle kommunane i Hordaland har fått invitasjon til prosjektet. Førebels er Kvam, Ullensvang og Fusa med i prosjektet, men det er ein suksesskriterium at fleire kommunar vert med og at prosjektet får ekstern finansiering som budsjettert. Prosjektet skal jobbe med rutinar på plan og byggesak, men òg for oppsynsmenn og andre som jobbar med skredfare, til dømes beredskap. Delmål er å få opp kompetansen på skredfare i kommunane, både internt i administrasjonen, politikarane og ut til tiltakshavarar og dei som bur i kommunen. Kvam herad si interesse for å få meir kunnskap om skred har fleire grunnar: Nasjonalt har det skjedd mange skredhendingar som har tatt liv, og gjort stor skade på eigedom. I Kvam herad har det skjedd fleire skred, heldigvis utan skade på innbyggarar, men eigedom har tatt skade. Kvam har som ambisjon å unngå å byggje i risikoområde og redusere risikonivået i utsette område som er utbygde. Det har kome inn fleire uromeldingar på skredfarlege område. Eit område med mange uromeldingar var Gartveit i Øystese. Der vert det no sikra med tilskot frå NVE. Kvam herad bruker aktsemdkartet for skred i byggje- og plansakshandsaminga og er usikker på bruk av kartet. Sist og ikkje minst var det ein geolog som hadde flytta til heradet og trengte arbeid. Det vart først starta opp med ei halvårig forprosjekt i skredfare så eit eittårig skredfareprosjekt i Skredfareprosjektet 2009 viser at det er mogleg å få til eit kommunesamarbeid, då åtte kommunar rundt Kvam vart med i prosjektet. I skredfareprosjektet 2009 tok Kvam herad over 50 % av utgiftene, mens i det nye prosjektet er planen at utgiftene mellom kommunane vert delt ut i frå ein fordelingsnøkkel mellom kommunane som byggar på Hardangerrådet sin fordelingsnøkkel. Skredfareprosjektet har vakt interesse og prosjektet vart invitert til å halde foredrag på blant anna ROS-konferansen 2 i Bergen den 23. okt., hos Norsk kommunalteknisk foreining, Hordaland fylkesavd. den 9. des. og på Statens vegvesen sin skredsamling den 28. jan. i år. 1 NIVI Rapport 2009:4 Regionrådene et verktøy for å møte kommunenes utfordringer? ( 2 Konferanse om risiko, sårbarhet og klimautfordringer i Bergen den 23. oktober 2009 (

2 Det viktig å auke kompetansen om skredfare i kommunane. Skredfareseminaret i fjor som skredfareprosjektet arrangerte var en suksess. Prosjektet har som mål å arrangere fagseminar og ha fellesmøte med tema i løpet av prosjekttida. Første seminar vert den 14. april i Øystese kor alle kommunane i Hordaland er invitert. På seminaret skal viktige aktørar som NVE, NGI, Statens vegvesen og Bergen kommune ha foredrag. 2. MÅL FOR PROSJEKTET Målet for prosjektet er eit interkommunalt samarbeid i skredrelaterte saker. Lovverket seier at kommunen skal hindre at det vert bygd i skredfarleg område eller andre fareområde. Det er òg eit mål for prosjektet å redusere risikoen for skred mot eksisterande bygg. Overordna mål eller visjonen er eit tryggare lokalsamfunn. 3. DELMÅL I PROSJEKTET Prosjektet skal drive med rådgiving og hjelp til dei kommunane som har problem omkring skred. Prosjektet skal gjere kunnskap om skred tilgjengeleg for kommunane i prosjektet og halde sakshandsamarane fagleg oppdatert på emne ved til dømes organisere seminar og fellesmøte. Prosjektet skal samordna rutinar for sakshandsaming i moglege skredområde, for tinging av skredrapportar og einsarta system for registrering av skredhendingar og uromeldingar. Prosjektet skal hjelpe kommunane med å lage ROS-rapport med skredfare som tema, og vere med å diskutere kor ein bør prioritere å lage faresonekart. Faresonekart er kart som viser sannsynssoner for skred som følgjer teknisk forskrift 7-32 og kan dermed brukast direkte i byggesak. Skredfareprosjektet skal halde seg oppdatert på kva NVE og andre aktørar jobbar med. Til dømes jobbar NVE med nasjonale metodar for kartlegging av skredfare og rettingslinjer for utredning av fareområde. 4. STRATEGI Geolog i engasjement (100 % stilling) Handbok med rutinar slik at det offentlege jobbar likt, til dømes standardbrev, standardskjema, plan for kartlegging og kompetanse. Politisk forankring av felles rutinar Informasjon til sakshandsamarar og tiltakshavarar (store aktørar) o Heimeside med god informasjon om skred og handsaming av skredfare i kommunane o Opplysning om felles rutinar til tiltakshavar o Seminar og med bransjen/sakshandsamarar o Fellesmøte med tema God kontakt med NVE, NGU, Bergen kommune og andre med skredkompetanse Påverka sentrale styresmaktar i arbeid med nasjonale rettingsliner Kommunane kan gjennom prosjektet få tilgang til geofagleg kompetanse i kraft av å vere med i prosjektet eller gjennom kjøp av tenester. Side 2 av 8

3 5. AKTIVITETAR I PROSJEKTET Prosjektet har fleire aktivitetar. Det viktigaste er å lage felles rutinar, vere rådgjevar i ROSanalysar og skredfarekartlegging, jobbe for einsarta registrering av skredhendingar og uromeldingar og arrangere fellesmøte med tema og fagseminar. Prosjektet skal òg sjå vidare på problematikken aktsemdkart og eksisterande bygg. 5.1 Skredseminar Den 14. april 2010 skal prosjektet arrangere eit skredseminar på Hardangerfjord hotell i Øystese. Viktige aktørar i skredførebygging kjem på møtet. NVE, NGI, Statens vegvesen, Fjerby AS, Bergen kommune og Ullensvang herad skal saman med Kvam halde foredrag på seminaret. Prosjektet vil vurdere å arrangere fleire seminar i løpet av 2010 og 2011 om det er eit ønskje frå samarbeidande kommunar og andre samarbeidspartnarar. Andre møte, konferansar og samlingar Prosjektet skal følgje med og prøve å vere med på aktuelle møte, samlingar og konferansar for å bygge opp nettverk og samle kunnskap som kan kome prosjektet til nytte. Prosjektet har førebels vore på to samlingar som er nemnd under: 28. jan. 2010: Statens vegvesen si skredsamling på Gardemoen. Prosjektet haldt foredrag om skredfareprosjektet 2009 og det nye prosjektet. Målet er eit tettare samarbeid med vegvesenet i prosjektet, moglegvis i ein referansegruppe feb. 2010: NGU-dagen Ressurser og risiko. Geologi i arealplanlegging. Prosjektet deltok på møtet som varte i to dagar. Hadde samstundes møte med NGU om registrering av skredhendingar. 5.2 Fellesmøte med tema Når prosjektet er meir oppe og går er planen å ha fellesmøtar med samarbeidande kommunar ca annankvar månad (ca seks gonger i året). Målet er å ha å ha eit tema for møte og samstundes ta opp aktuelle saker. Plasseringa av fellesmøta skal rullerast innan samarbeidande kommunar. Den 4. februar var det eit oppstartsmøte, kor fjorten kommunar rundt Kvam vart invitert og kor fem kommunar deltok. Fusa og Ullensvang sa ja til å vere med i prosjektet med vilkår at det vert med fleire kommunar på sikt. Dei andre kommunane på møtet var i tenkeboksen og kunne ikkje svare ja eller nei på møtet. 5.3 Felles rutinar Små kommunar har ofte lite ressursar og dei som jobbar i kommunen må kunne mykje om masse. Dei kan ikkje spesialisere seg på eit område som ein kan i større kommunar. Det kan derfor vere ein fordel å ha eit samarbeid med andre kommunar for å få felles rutinar der det er ønskeleg. Det har vore eit ønske om at prosjektet jobbar med å lage felles rutinar for handsaming av skred, både når det gjeld interne rutinar ved handsaming av sakar der skredfare kan vere aktuell, rutinar for tenester, kva ansvar kommunane har og korleis ein tar i mot uromeldingar og meldingar om skredhendingar. Det er òg aktuelt å sjå på korleis ein skal Side 3 av 8

4 gå fram når ein skal tinga skredvurderingar og geotekniske rapportar og kva som er gode rapportar eller ikkje. 5.4 Registrering av skred- og uromeldingar Prosjektet skal jobbe for eit einsretta system for å registrere skredhendingar. NGU har starta opp med å lage eit system slik at alle kan registrere skredhendingar inn i skrednett ( Prosjektet har hatt møte med NGU for å snakke om systemet og håpar at me snart kan få registrert skredhendingane i samarbeidande kommunar og få dei ut på skrednett slik at dei kan brukast i sakshandsaminga. Statens vegvesen har mykje erfaring med å registrer skredhendingar langs veg. Dette kan moglegvis kommunane dra nytte av, til dømes ved egen registrering eller bruk av statens vegvesen sine registreringar. Prosjektet skal òg jobbe for eit einsretta system for å registrere uromeldingar. Det er som oftast oppsynsmenn som får inn desse meldingane og dei vert som oftast lagra i hovudet og ikkje registrert nokon annan plass. Det går som oftast bra heilt til denne personen sluttar. Noko av informasjonen frå uromeldingane kan òg vere nyttig for sakshandsamarane når dei skal vurdere planar og byggesakar. Målet er å få til eit enkel registrering slik at sakshandsamarar får tilgang og kunnskap om problematiske område, helst via kartverktøyet dei brukar. Det må vere enkelt å registrere uromeldinga, enkelt å bruke og vere uavhengig av person. 5.5 ROS-analyse og faresonekart Prosjektet skal jobbe for at samarbeidande kommunar i løpet av prosjektet skal ha moglegheit til å lage ROS-analyse med tema skredfare. Prosjektet kan vere med å gje råd og kan vere med i ein gruppe om det er ønskjeleg. Prosjektet har òg som mål at samarbeidande kommunar skal i løpet av prosjekttida finne ut om kor dei bør prioritere å lage faresonekart. Prosjektet vil gje råd og kan vere med i prosessen for å prioritere og vurdere aktuelle område. Faresonekartlegginga må tingast av private føretak med erfaring med å lage faresonekart. 5.6 Problematikken rundt aktsemdkart og eksisterande bygg NGU har laga landsdekkande aktsemdkart for steinsprang og aktsemdkart for snøskred kjem i løpet av våren Aktsemdkarta viser område som teoretisk kan vere skredfarleg og skal brukast på kommuneplannivå. Men desse karta bandlegg store område som ikkje er skredfarlege. Analyse i skredfareprosjektet 2009 viser at 25 % av bygga i kommunane som var med i prosjektet ligg i aktsemdområde, og talet er høgare for Hardanger. Prosjektet vil fortsette med å jobbe med denne problematikken for å få betre løysningar for dei som bur i aktsemdområde slik at dei kan leve og trives i kommunane utan å måtte ut med unødvendige utgiftar og vente årevis på skredvurderingsrapportar om dei ønskjer å utvide huset eller andre tiltak som dei meiner vil auke trivselen. Det trengs ein betre oversikt over kva tiltak ein kan få lov til å byggje i skredfarlege område, men det viktigaste tiltaket er å få luka ut dei områda i aktsemdkartet som ikkje er skredfarlege, helst så kostnadseffektivt som mogleg. På sikt vil NGU lage meir nøyaktige og betre aktsemdkarta, og i område med mykje eksisterande bygg i aktsemdområde kan det vere aktuelt med betre kartlegging (faresonekart) for å klargjere om det er skredfarleg eller ei i område. Side 4 av 8

5 6. TIDSPLAN/FRAMDRIFT Kommunane i prosjektet har forskjellig ståstad, så prosjektet skal prøve å vere fleksibel til å hjelpe til når kommunane treng hjelp. Under er meir ein generell oversikt over kva prosjektet skal jobbe med. Vår 2010 *Oppstart av interkommunalt samarbeid og oppretting av styringsgruppe *Starte opp med å lage eit system for registrere av skredhendingar i kommunane. Prosjektet har kontakt med NGU om å få registreringane inn i skrednett.no. *Starte opp med å lage eit system for registrering av uromeldingar. Prosjektet skal sjå på om det er mogleg å lage eit system for innrapportering av uromeldingar. Det må vere enkelt å registrere, enkelt å bruke og vere uavhengig av person. *Organisere eit skredfareseminar i løpet av våren 2010 for sakshandsamarar og aktørar i plan og byggesak/skredvurdering *Starte opp arbeide med å lage felles rutinar/handbok for handsaming av skredfare/aktsemdområde i kommuneplan (omsynssoner), reguleringsplanar og handsaming av byggesak. *Fortsette å jobbe med problematikken rundt tiltak på eksisterande bygg i aktsemdkarta for skred, noko som vil bli ein utfordring (25% av bygga i kommunane som var med i skredfareprosjektet 2009 ligg i aktsemdområde, og talet er høgare for Hardanger). Haust 2010 *Kven som er med i det interkommunale samarbeidet bør vere klart *ROS-analyse - ved å bruke erfaringa frå skredfareprosjektet kan prosjektet hjelpe kommunane med å kartlegge skredfaren i kommunane i til dømes rullering av kommuneplan/reguleringsplanar. *Registrering av skredhendingar i kommunane som er med i prosjektet har kome godt i gang, og er i bruk av sakshandsamarane *Utkast til felles rutinar/handbok for handsaming av skredfare/aktsemdområde i kommuneplan (omsynssoner), reguleringsplanar og handsaming av byggesak er klar. Vår 2011 *Ekstern finansiering av prosjektet bør vere klar * Faresonekart prosjektet kan vere med å vurdere om og kor ein bør prioritere faresonekartlegging (faresonekartlegginga bør tingast av eksterne firma med kompetanse til å kartlegge skredfare) *System for registrering av uromeldingar evaluert og tatt i bruk av sakshandsamarar *Om ønskje kan ein ha eit nytt skredfareseminar for sakshandsamarar og Side 5 av 8

6 aktørar i plan og byggesak/skredvurdering, der me kan ta opp nye moment Haust 2011 *Felles rutinar/handbok for handsaming av skredfare/aktsemdområde i kommuneplan (omsynssoner), reguleringsplanar og handsaming av byggesak er testa og klar til bruk. Sakshandsamarane i alle kommunane i prosjektet har aktsemdkart, faresonekart, skredhendingar, uromeldingar og geologiske rapportar tilgjengeleg i kartverktøyet dei brukar i sakshandsaming *Seminar som oppsummerar og evaluerar prosjektet 7. ORGANISERING På møte den 4. februar vart styringsgruppa konstituert, og organiseringa av prosjektet ser førebels slik ut (sjå neste side). Det kan skje endringar etter kvart når fleire vert med i samarbeidet. Organisasjonskart Styringsgruppe Hordaland fylkeskommune v/jomar Ragnhildstveit (geolog) Kvam herad v/ Bjørn Vik (einingsleiar for byggesak og offentlege planar) Kvam herad v/harald Kjosås (politikar) Ullensvang herad v/ Jon Ove Rørnes (Planleggar) Fusa kommune v/ Kjetil Koldal (Avdelingsingeniør byggjesak) Cowi AS v/oddmund Soldal (geolog) Prosjektansvarleg Bjørn Vik (einingsleiar for byggesak og offentlege planar), Kvam herad Prosjektleiar Tore Dolvik, geolog, Kvam herad Prosjektgruppe (fellesmøtar) Kontaktpersonar frå samarbeidande kommunar o Kvam (Tore Dolvik) o Ullensvang (John Ove Rørnes) o Fusa (Kjetil Koldal) Referansegruppe Føretak som jobbar med skredfare (NVE, NGU, Statens vegvesen, Bergen kommune o.l.) Brukargruppe/nettverk Samarbeidande kommunar Hordaland Fylkeskommune/fylkesgeologen Fylkesmannen i Hordaland Hardangerrådet Føretak som jobbar med skredfare Side 6 av 8

7 8. BUDSJETT OG FINANSIERING Budsjett Finansieringsplan Art: NOK (1000,-) NOK (1000,-) Kjelde: Prosjekt Pr. år Lønn (inkl. sos. utg.) Interkommunalt (>50 %) Reise Hordaland fylke (25 %) Kurs/seminar Andre tilskotsordningar (20 %) Rapport/trykksakar Sal av geologiske tenester (> 5 %) Feltarbeid/ -utstyr Konsulentar IT (utstyr og program) SUM SUM Budsjett I budsjett for skredfareprosjektet 2009 var det antatt mindre utgiftar til løn enn det som var reelt (ikkje tatt med alle sosiale utgiftene), samstundes som det var brukt mindre på andre område. I dette prosjektet er det derfor budsjettert med meir utgiftar til løn (pensjon, arbeidsgjevaravgift med meir). Det er òg antatt at det vert meir utgiftar til reise i dette prosjektet (fleire fellesmøte i forskjellige kommunar og reise til samarbeidande kommunar ved rådgjeving). I budsjettet er det antatt litt ekstra utgiftar første året til kurs og konsulentar, som ein tar igjen andre året, så til saman vert det i snitt brukt 700 tusen i året. 8.2 Finansiering Det er lagt opp til at kommunane i det interkommunale samarbeidet skal dekke minst 50 % av kostnadane. Fordelinga mellom kommunane er vurdert ut frå ein kostnadsnøkkel som bygger på kostnadsnøkkelen til Hardangerrådet. Hardangerrådet sin kostnadsnøkkel bygger både på folketal og økonomien i kommunane. Same nøkkel kan òg brukast for å estimere kor mange timer prosjektet skal spesifikt jobba for kommunen. Fordelinga mellom kommunane må diskuterast nærmare når ein veit kven som vert med. Prosjektet har moglegheit til å selje geologiske tenester til samarbeidande kommunar (tenester som ikkje ligg i prosjektet) og til kommunar eller andre som ikkje er med i samarbeidet. Samarbeidande kommunar har førsteretten om det må prioriterast. Det er lagt opp til at minst 5 % av kostnadene av prosjektet vert dekka av sal av geologiske tenester. Det er lagt opp til at Hordaland fylkeskommunen og/eller Fylkesmannen i Hordaland dekker minst 25 % av kostnadane, mens resten vert dekka frå andre tilskotsordningar, blant anna av KS og Kommunal- og regionaldepartementet. Søknader vert sendt til aktuelle ordningar som kan gje støtte til interkommunalt samarbeid og/eller arbeid med skredfare. Side 7 av 8

8 9. ANNA RELEVANT INFORMASJON (TD. FORVENTA RINGVERKNADER O.L) Det er viktig å få nok kommunar med i prosjektet slik at utgiftene til kvar kommune vert overkommeleg. Felles rutinar og auka kompetanse om skred kan føre til at det vert godkjent færre bustadar i skredfarlege område og at ein moglegvis finn skredfarlege objekt før det skjer ulykke. Meir kunnskap kan føre til at beredskapen i kommunane vert betre. Prosjektet vil prøve å hente og formidle kunnskap oppover i systemet, innover i administrasjonen og utover til tiltakshavarar og innbyggarar i kommunane. På sikt skal dette føre til at samfunnet vert tryggare. Prosjektet vil jobbe for å få nasjonale retningsliner for skredfarekartlegging og standardskjema i skredfarevurderingar. Prosjektet kan få ringverknader i kommunar som ikkje vert med i samarbeidet, men som får auke kompetanse om skredfare på grunn av seminar prosjektet arrangerar, informasjon på nettsider og andre medium, ved kontakt med kommunar som er med i prosjektet og ved nasjonale retningsliner. Tore Dolvik Geolog, prosjektleiar skredfareprosjektet, Kvam herad, tlf: Side 8 av 8