Kommunegeolog. Infomøte. Interkommunalt samarbeid. Presentasjon. fredag 9. mars 2012, Thon Hotel Sandven, Norheimsund

Transkript

1 Interkommunalt samarbeid Kommunegeolog Presentasjon Infomøte fredag 9. mars 2012, Thon Hotel Sandven, Norheimsund Websak 12/50

2 Bakgrunn Dagsaktuelt tema - det går skred lokalt og nasjonalt Interkommunalt samarbeid - deling av ressursar Forprosjekt i Kvam (2008) Skredprosjekt Kvam, Jondal, Granvin, Ulvik, Eidfjord, Ullensvang, Fusa, Osterøy og Vaksdal Skredsamarbeid Kvam, Jondal, Granvin, Ulvik, Ullensvang, Fusa, Tysnes, Masfjorden og Modalen

3 Visjonen tryggare lokalsamfunn

4 Mål styre arealbruken i kommunane gjennom regulering og byggesakshandsaming slik at ein unngår at nye bygg og anlegg hamner i flaum- og skredutsette område gje kommunane rett kompetanse for å vere ein god støttespelar i saker som gjeld kartlegging og avklaring av farenivå i flaum- og skredutsette område

5 Strategi Langsiktig interkommunalt samarbeid Kommunegeolog (1/1 stilling) Tema: Skred og flaum

6 Strategi Langsiktig interkommunalt samarbeid Kommunegeolog (1/1 stilling) Tema: Skred og flaum Kommunegeologen skal: drive med nettverks- og kompetansebygging Kartlegging og registrering av skredfare rådgje kommunane og kommunane sine kundar vere ein synleg kontaktperson for kommunane

7 Tiltak Nettverk Drive og bygge vidare nettverket som er etablert gjennom fleire prosjekt dei siste 3,5 år. interkommunale nettverket (fellesmøte med meir) kontaktperson til og frå NVE, fylkeskommunen, fylkesmannen, Bergen kommune og fleire Delta på og arrangere fagdagar, kurs, seminar, synfaringar, etc. Drive nettverksside/internettside ( Mogleg kontaktperson ved uromeldingar eller ved spørsmål om skredfare

8 Tiltak Kompetanse Ved hjelp av nettverk, møter, kurs, fagdagar, internett, e-postar og telefon auka kompetansen om skred, stabilitet og flaum i kommunane lovverk og retningslinjer ansvar klima farevurdering kven gjør kva og når (uromelding, skredhending, arealplan, byggesak, etc.) Vere oppdatert på lover og retningslinjer, etc. Internettsider og informasjons-e-postar Mediehandtering

9 Lovpålagte oppgåve Naturskadelova Kommunen skal styre arealbruken Plan- og bygningslova - pb-lova 3-1 h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv pb-lov 4-3 skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse pb-lov 11-8 a) Hensynssoner. Sikrings-, støy- og faresoner med angivelse av fareårsak eller miljørisiko samt TEK 7-1 krav om sikkerheit mot naturpåkjenningar (sikkerheitskrav) TEK 7-2 Flomkrav TEK 7-3 Skredkrav Veglova Etter veglova er kommunane vegstyresmakt og ber vegutgiftene til drift og vedlikehald Sivilbeskyttelselova Med meir

10 Tiltak Kartlegging og registrering Utarbeiding av temakart/gis-analysar (omsynssone, hellingskart, risikokart mm) Vere med i ROS-analyse/-kartleggingsarbeidet i kommunane ved behov t.d. rullering av kommuneplan, planstrategi med meir Vurdere skredfarenivå og foreslå løysingar i byggesak/planarbeid i aktsemdområde og andre moglege skredfarlege område Systematisere skred- og flaumdata for kommunen anna (jf. avtale)

11 Tiltak Rådgiving Rådgiving inn i arbeidet med kommuneplan, reguleringsplanar, byggesaker og fagleg støtte for oppsynsmenn i kommunane lovpålagte oppgåver nedfelt i plan- og bygningslova, naturskadelova, veglova, skoglova, vannressursloven, m.m. drift og vedlikehald av kommunale eigedomar, veg og VA anlegg, friområde m.m. ved uromeldingar og flaum- og skredhendingar (kontaktperson, synfaring, skrive notat, arkiv med meir) ved søknader til NVE om støtte til flaum- og skredsikring Bestillarrolle - bestille nødvendig geotekniske rapportar/ faresonekart/ risikokart, vurdere konsekvensar, anbod, etc. Beredskapsreglar - t.d. vurdere skredfare frå vêrvarsel - evakuering, stenging av veg (obs: under hendinga så er det redningsetatane som jobbar/ har ansvar. Kommunegeologen er berre ein støttefunksjon for kommunane).

12 Gevinst Tryggare lokalsamfunn Bygge opp eit godt omdømme til kommunen Kunnskap om førebyggjande tiltak mot naturskadar er viktig for liv og helse, og god økonomi for samfunnet og den enkelte Fristille areal til byggjeformål i aktsemdområde (revurdering av aktsemdkartet) luke ut klare ikkje-skredfarlege areal som ligg i aktsemdkartet vurdere når ein kan byggje i mogleg skredfarleg område kan hjelpe utbyggjar med informasjon om korleis han skal gå fram ved utbygging i område som kan vere skredfarleg

13 Gevinst Nettverk Kommunane vert meir effektiv (veit kven ein skal spørje; handle når det gjelder som mest) Kommunane får eit større fagleg fellesskap (ein er ikkje aleine) Kommunane får betre tilgang på informasjon og hjelp Fagleg kontaktperson For og mellom samarbeidande kommunar Mellom samarbeidande kommunar og NVE, fylkesmannen og fylkeskommunen.

14 Gevinst NVE er positiv til kommunegeolog sidan dei får ein fagleg kontaktperson. Det kan forenkle NVE sitt arbeid førstesortering farleg/ikkje farleg faglege spørsmål spisse søknader til NVE distribusjon av informasjon til kommunane NVE kan dermed sette inn ressursar der dei trengs mest.

15 Gevinst Meir kompetanse i kommunane Kommunane får tak i erfaring frå andre samarbeidande kommunar via kommunegeologen eller på fellesmøta Sakshandsamarane vert tryggare i arbeidsoppgåvene Kommunegeologen kan utføre enkle geotekniske vurderingar som redusere utgiftene til konsulent Godkjende tiltak stettar sikkerheitskrava for flaum og skred i pblova Færre naturskadar på nye bygg og anlegg Raskare avklaringar av ROS tema i sakshandsaming i plan-, delings- og byggesaker Systematisk flaum og skredkartlegging gir betre økonomistyring og prioritering i kommunane

16 Organisering Samarbeidsmodell Vertskommunesamarbeid rein administrativt samarbeid ( 28b) felles folkevalt nemnd ( 28c). Kvam herad vil anbefale administrativt vertskommunesamarbeid administrativt vertskommunesamarbeid er særleg eigna for samarbeidsområde som er meir regelstyrde og som krev særskild kompetanse for å bruke eit fagleg skjønn KRD (Verskommunemodellen)

17 Organisering Samarbeidsmodell Administrativt vertskommunesamarbeid Avtalen gjeld mellom kommunestyre i vertskommunen og samarbeidande kommunar Delegering av myndigheit kan skje via administrasjonen Bilaterale avtaler vertskommunen må lage samarbeidsavtaler med kvar kommune kan ha ulike oppgåver delegert frå kvar enkel samarbeidskommune

18 Kommunegeolog Fagleg rådgjevar Organisering Samarbeidsmodell Tar ikkje opp saker av prinsipiell betyding (slike saker vert tatt opp i kommunestyre i kvar samarbeidskommune) Treng ikkje felles organisatorisk overbygging

19 Organisering Samarbeidsmodell Fellesskapet mellom kommunane vert organisert som eit nettverkssamarbeid med regelmessige møter om felles faglege diskusjonar Rollefordeling må avklarast gjennom avtaleforhandlingar med samarbeidande kommunar. Hovudoppgåvene til kommunegeologen er skissert i strategi (kap. 4) og tiltak (kap. 5). Fordeling av den enkelte arbeidsoppgåver skjer lokalt i kvar kommune, og arbeidsmengda må stå i forhold til eigen finansieringsdel.

20 Organisering Verstkommune: Kvam herad Kommunegeolog tilsett i Kvam herad (1/1-stilling) Bilaterale avtalar med samarbeidande kommunar Fellesskap organisert som nettverksamarbeid Kommunegeolog kontaktperson for samarbeidande kommunar, NVE, FM, FK

21 Budsjett og finansiering Løn (inkludert sosiale utgiftar) Løn inkludert feriepengar, pensjonskostnader og arbeidsgjevaravgift. Reise/møte Er antatt i snitt ein reise til ein samarbeidande kommune i løpet av ei veke i kommunal eigd/leaset bil. Inkludert her vil vere aktuelle fellesmøte. Kurs/seminar Kompetansehevande kurs og seminar, anten som arrangør, invitert foredragshaldar eller berre deltakar. Feltarbeid/ -utstyr Innkjøp av aktuelle feltutstyr eller kostnad med feltarbeid Bil (leasing) Leasing av bil. Det vert mange turar til samarbeidande kommunar og ein kommunal eigd/leaset bil er ein fordel. IT (utstyr og program) Lisensar til GIS-program og andre aktuelle program. Innkjøp av diverse IT-utstyr som vert nødvendig.

22 Budsjett og finansiering KOMMENTARAR Det kan vere at budsjettet for bil burde vore litt høgare (70 tusen?) Reiseutgiftene vert kanskje overskrede i 2012 (eigen bil/leigebil er dyrare enn leaset bil) Fylkeskommunen nemnde på infomøte at tilskotsbiten var for stor. Det vert enklare å få støtte om kommunen dekker meir og tilskotsbiten vert mindre og at tilskota vert fasa ut raskare enn figuren over viser

23 Finansiering (forslag) Kostnadsfordeling mellom samarbeidande kommunar Fordelingsnøkkel Etter behov Faktura Tilskot Sal av tenester

24 Finansiering (forslag) Kostnadsfordeling mellom samarbeidande kommunar Fordelingsnøkkel Utvida Hardangerrådsnøkkel (befolkning og økonomi) Tal på bygg i aktsemdområde for skred Tal på bygg (FKB) Folketal (SSB) Tal på byggesakar og planar (KOSTRA) Økonomi (SSB) etc.

25 Finansiering (forslag) Kostnadsfordeling mellom samarbeidande kommunar Fordelingsnøkkel Utvida Hardangerrådsnøkkel (befolkning og økonomi) Kommunar utanfor Hardanger er grovt sett opp i bås kan og bør diskuterast

26 Finansiering (forslag) Kostnadsfordeling mellom samarbeidande kommunar Fordelingsnøkkel Utvida Hardangerrådsnøkkel Økonomisk ramme er/vert sett av samarbeidande kommunar Fordeling mellom kommunane er avhengig av kor mange og kva for kommunar som vert med

27 Finansiering (forslag) Kostnadsfordeling mellom samarbeidande kommunar (døme) Fordelingsnøkkel (50%)

28 Finansiering (forslag) Kostnadsfordeling mellom samarbeidande kommunar Fordelingsnøkkel (50%) Etter behov Fleksibilitet (arbeidsmengde varierar frå år til år i samarbeidande kommunar) Kommunane vert fakturert for brukt arbeidstid

29 Finansiering (forslag) Kostnadsfordeling mellom samarbeidande kommunar Fordelingsnøkkel (50%) Etter behov Fleksibilitet (arbeidsmengde varierar frå år til år i samarbeidande kommunar) Kommunane vert fakturert for brukt arbeidstid Administrasjon og anna arbeidstid som ikkje kan registrerast på ein spesifikk kommune vert fordelt etter fordelingsnøkkelen Rekneskapet må gå i balanse ved årets slutt (desember-fakturaen)

30 Finansiering (forslag) Faktura Kvam herad sender ut faktura to gonger i året Juli (jan. juni) Fordelingsnøkkel Timeliste og reiseutgifter Desember (juli des.) Fordelingsnøkkel Timeliste og reiseutgifter reduksjon pga tilskot med meir oppjustert løn med meir Første faktura vil kome juli 2012 (ved oppstart)

31 Finansiering (forslag) Kostnadsfordeling mellom samarbeidande kommunar Tilskot Vert fordelt etterskotsvis etter fordelingsnøkkelen vert tatt med i berekninga før faktura vert sendt ut Kvam herad tar dermed ikkje risikoen for at ein ikkje får tilskot, men risikoen vert fordelt på alle kommunane Har søkt om skjønnsmidlar (FM) ,- Skal søke om tilskot frå HFK og KRD HFK nemnde på infomøte 9. mars at kommunane burde finansiere meir av budsjettet enn det som står i figuren budsjett og finansiering Finansieringsplanen vert derfor truleg revidert før ein søker meir tilskot.

32 Finansiering (forslag) Kostnadsfordeling mellom samarbeidande kommunar Sal av tenester Dersom kommunegeologen har ledig kapasitet kan tenester tilbydast andre kommunar mot betaling etter avtale inntektene vert fordelt etter kostnadsnøkkelen og tatt med i berekninga før faktura vert sendt ut

33 Finansiering For at Kvam herad skal ta på seg vertskommuneansvaret treng Kvam herad ein garanti for at budsjett er fullfinansiert for fleire år Langsiktige samarbeidsavtalar (3 5 år) Fullfinansiert budsjett (tilskot ikkje rekna med)

34 Finansiering (no) Manglar for at samarbeidet er fullfinansiert Langsiktig? Kvam, Fusa, Modalen, Masfjorden Håpar at me kan få fullfinansiert budsjettet i løpet av kort tid og at det er langsiktig.

35 Finansiering (no) 2012 er ein utfordring Oppstart 1/ Kvam herad sin økonomiske ramme er på ,- Halve budsjettet er ,- Geolog tilsett fram til 30/6-2012

36 Finansiering (no) 2012 er ein utfordring Forslag Kvam herad foreslår at me ser heile året under eitt Samarbeidet startar no Kommunegeologen kan brukast til oppdrag i kommunane fram til 30/ Oppdrag som strekker seg lengre enn 1/ vert avbrott om samarbeidet ikkje vert noko av. Kommunane vert fakturert

37 Oppsummering Vidareføring av skredsamarbeidet som ein langvarig/permanent ordning (kommunegeolog) Kommunegeolog Bygge vidare på og drive nettverket Rådgjeving (lovverk, skred, flaum, klima) Systematisere flaum- og skreddata Synleg kontaktperson Samarbeidet er på noverande tidspunkt ikkje fullfinansiert eller langsiktig Kvam herad treng garanti på eit fullfinansiert, langsiktig interkommunalt samarbeid for å tilsette ein kommunegeolog