Nasjonale prøver

Transkript

1 Nasjonale prøver Rettleiing til lærarar engelsk 8. steget Nynorsk

2 Innhold Endringar ved årets gjennomføring Nasjonal prøve i engelsk for 8. steget... 4 Kva måler prøva?... 5 Korleis bruke prøva i arbeidet med vurdering for læring? FØR PRØVA... 9 Informasjon til elevane... 9 Informasjon til føresette UNDER GJENNOMFØRINGA ETTER PRØVA Resultat og oppfølging Meistringsnivåa Oppfølging av resultata i lærarkollegiet Oppfølging av elevgruppa Prøva som ledd i engelskopplæringa Nokre generelle råd om lesing på engelsk på 8. steget Oppfølging av den enkelte eleven Ansvaret til skoleleiaren Tips til informasjon og aktuelle ressursar Nasjonale prøver, engelsk 8. steget Rettleiing til lærarar Side 2 av 27

3 Endringar ved årets gjennomføring 2012 I år begynner vi å måle utvikling over tid (trend) på nasjonale prøver i engelsk. Når vi gjer dette, vil skolane få betre informasjon om elevane sine resultat i engelsk utviklar seg positivt eller negativt. I dag kan skolen berre samanlikne sine resultater med nasjonalt nivå det same året. Dersom mange skolar har hatt framgang i år, så vil ein framgang på din skole ikkje alltid visast. Eit utval elevar i Noreg kjem til å få ei eiga prøve, kalla ankerprøve, der nokre av oppgåvene er like kvart år. Resultata for dei oppgåvene som er like, blir så samanlikna med resultata for dei oppgåvene som varierer frå år til år. Nokre av dine elevar kan vere ein av dei som får ei såkalla ankerprøve i år. Dette inneber at nokre av oppgåvene i denne prøva er ulike den ordinære prøva og er hemmelege. Det er altså ikkje ein feil dersom du ser at ein eller fleire elevar i di gruppe får andre oppgåver enn resten av gruppa. Fordi oppgåvene i ankerprøva må vere hemmelege, kan du ikkje få tilgang til desse oppgåvene under og etter gjennomføringa med PGS monitor. Årsaka til at oppgåvene må vere hemmelege, er at dei skal brukast fleire år på rad for å berekne utviklinga over tid på nasjonale prøver. Elevane vil ikkje merke at noko er annleis under gjennomføringa. Oppgåvene som skal haldast hemmelege, har lik vanskegrad og kan samanliknast med dei oppgåvene som resten av gruppa gjennomfører. Prøvene har like mange oppgåver og samme totale poengsum. Etter endt gjennomføring kan du hente ut resultatrapportar frå PAS på same måte som for dei ordinære prøvene. Poengsummen til eleven/elevane vil gi informasjon om kva for meistringsnivå eleven/elevane kjem på, og vil telje med i berekninga for skolens resultat. Nasjonale prøver, engelsk 8. steget Rettleiing til lærarar Side 3 av 27

4 1 Nasjonal prøve i engelsk for 8. steget Denne rettleiinga er skriven for deg som har elevar som skal gjennomføre nasjonal prøve i engelsk på 8. steget. Rettleiinga inneheld råd og retningslinjer for kva som bør gjerast før, under og etter gjennomføringa. Siste del av rettleiinga seier noko om korleis resultata kan brukast til vidare oppfølging, og gir råd til arbeidet med engelsk. Du kan lese meir om nasjonale prøver på Utdanningsdirektoratets nettsider ( Prøva skal gjennomførast i Prøvegjennomføringssystemet (PGS). Informasjon om den tekniske gjennomføringa står i PAS/PGS-brukarrettleiinga som du finn på Utdanningsdirektoratets nettsider. Det er viktig at du har sett deg inn i innhaldet i denne rettleiinga i god tid før sjølve prøvedagen. Ta kontakt med skoleleiinga dersom du har spørsmål om gjennomføringa. Bakarst i rettleiinga finn du ei oversikt over kva skoleleiinga kan hjelpe deg med før, under og etter gjennomføringa. NASJONALE PRØVER Hva er formålet med nasjonale prøver? Prøvene skal gi informasjon til elever, lærere, skoleledere, foresatte, skoleeiere, de regionale myndigheter og det nasjonale nivået som grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæringen. Hva måler nasjonale prøver? Prøvene skal undersøke i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med læreplanens mål for de grunnleggende ferdighetene i regning og i lesing og i deler av faget engelsk. Nasjonale prøver gir informasjon om elever på alle nivåer. Må alle elever ta nasjonale prøver? Prøvene er obligatoriske. Skolelederen kan kun vurdere fritak for elever med rett til spesialundervisning eller særskilt språkopplæring for språklige minoriteter, hvor resultatet fra prøven eleven blir fritatt fra, ikke vil ha mye å si for elevens opplæring. Kan elever få prøvene tilrettelagt? Enkelte elever kan ha behov for særskilt tilrettelegging under gjennomføringen av en nasjonal prøve. Skolelederen har ansvar for all slik tilrettelegging. Prøvene i regning og lesing er tilrettelagt for punktskrift- og tegnspråkbrukere. Hvem har ansvaret for gjennomføringen av nasjonale prøver? Ved offentlige skoler er det kommunen som har det overordnede ansvaret for gjennomføringen, ved private skoler er det skolestyret som har dette ansvaret. Skolelederen er ansvarlig for gjennomføringen av nasjonale prøver på sin skole etter retningslinjene som er gitt i veiledningen til skoleledere og skoleeiere. Nasjonale prøver, engelsk 8. steget Rettleiing til lærarar Side 4 av 27

5 Kva måler prøva? Engelsk er ikkje ei av dei grunnleggjande ferdigheitene, slik dei er beskrevet i LK06. Derfor skil prøva i engelsk seg frå dei andre nasjonale prøvene ved at ho er knytt til kompetansemåla i berre eitt fag engelsk. Oppgåvene i prøva måler ikkje alle sider av det å kunne engelsk, berre leseforståing, vokabular og grammatikk. Det er viktig å vere klar over at ein ikkje kan sjå på dei tre aspekta som prøva måler, som isolerte kompetanseområde, men at dei seier noko om hovudføremålet med dei enkelte oppgåvene. PRØVA MÅLER ELEVANE SI EVNE TIL å finne informasjon, forstå og trekkje slutningar om innhaldet i tekstar av ulik lengd og ulike sjangrar å beherske eit ordforråd som dekkjer daglegdagse situasjonar, og forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i å forstå bruken av grunnleggjande reglar og mønster for grammatikk og setningstypar Prøva tek utgangspunkt i kompetansemål etter 7. steget. Døme på kompetansemål: beherske eit ordforråd som dekkjer daglegdagse situasjonar forstå ulike skriftlege framstillingar om sjølvvalde emne lese og forstå tekstar av ulik lengd og i ulike sjangrar lese (og fortelje om) engelskspråkleg barne- og ungdomslitteratur frå ulike medium og sjangrar, inkludert prosa og dikt bruke grunnleggjande reglar og mønster for uttale, intonasjon, rettskriving, grammatikk og ulike setningstypar bruke lesestrategiar tilpassa føremålet Prøva er konstruert slik at nokre oppgåver måler generell leseforståing, mens andre først og fremst måler vokabularforståing eller evne til å bruke spesifikke grammatiske strukturar. Leseforståing omfattar å forstå hovudpunkt og detaljar i ein tekst, og å trekkje slutningar og reflektere. Forstå detaljar Å forstå detaljar vil seie å kunne finne relevant informasjon eller detaljar i ein tekst; her er det ikkje nok berre å kjenne att enkelte ord. Forstå hovudpunkt Å forstå hovudpunkt vil seie å få ei god oversikt over kva teksten handlar om, sjølv om ein ikkje forstår alle detaljane. Nasjonale prøver, engelsk 8. steget Rettleiing til lærarar Side 5 av 27

6 Trekkje slutningar Å trekkje slutningar vil seie å kunne forstå og reflektere over aspekt ved innhaldet som ikkje er uttrykte eksplisitt i teksten. Vokabular Å beherske vokabular inneber å forstå kva daglegdagse ord og faste uttrykk i ein kontekst tyder. Her er det snakk om leksikalske ord (til dømes cinema, computer, travelling) heller enn funksjonsord som er meir knytte til grammatikk. Grammatikk Å beherske grammatikk inneber ei forståing av setningsstrukturen (syntaksen), til dømes bisetningar, og ordformer (morfologi), til dømes has been taken, i ein kontekst. Funksjons- eller lenkjeord (til dømes also, each other) er også viktige å forstå. Nasjonale prøver, engelsk 8. steget Rettleiing til lærarar Side 6 av 27

7 Korleis bruke prøva i arbeidet med vurdering for læring? Vurdering for læring handlar om å bruke informasjon om elevane dine til å tilpasse opplæringa og gi elevane råd om vegen vidare. Resultata frå nasjonale prøver kan brukast slik dersom resultata blir analyserte og brukte vidare i opplæringa av deg som lærar og av elevane sjølve. For å kunne bruke resultata frå prøva til vidare arbeid med engelskfaget, vil det vere nyttig å sjå dette i samanheng med fire prinsipp for vurdering for læring. Desse prinsippa er sentrale i arbeidet med undervegsvurdering som er forklart i forskrift til opplæringslova. FIRE PRINSIPPER Elevane sine føresetnader for å lære kan styrkjast dersom elevane 1. forstår kva dei skal lære, og kva som er forventa av dei 2. får tilbakemeldingar som fortel dei om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. 3. får råd om korleis dei kan forbetre seg 4. er involverte i eige læringsarbeid ved mellom anna å vurdere eige arbeid og utvikling Elevane skal forstå kva dei skal lære, og kva som er forventa av dei Når du jobbar med prøver og vurdering, er det viktig at elevane veit kvifor dei blir vurderte, og kva som er forventa av dei. Elevane må vite kvifor det er viktig å arbeide med engelskfaget. Snakk derfor med elevane om kva som er føremålet med prøva, og kva prøva måler. Elevane må òg informerast om korleis dei skal svare på ulike oppgåvetypar, og kva dei skal gjere dersom dei ikkje forstår ei oppgåve. Prøveforma kan vere ukjend for somme elevar, og god førebuing kan gjere prøveforma føreseieleg og skape tryggleik. Elevane må vere budde på at dei kan få oppgåver som er vanskelege. Bruk gjerne eksempeloppgåvene på Utdanningsdirektoratets nettsider. Gi tilbakemeldingar og råd om vegen vidare Vurdering kan brukast til å gi elevane tilbakemeldingar som fortel dei om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen og råd om korleis dei kan forbetre seg. Meistringsbeskrivingar og informasjon om oppgåvene i prøva kan gi deg eit bilete av kva elevane dine meistrar, og kva dei må arbeide vidare med. Denne informasjonen bør du sjå i samanheng med annan informasjon du har om elevane frå før, og han bør brukast i dialogen med elevane og deira føresette. Føresette må få informasjon om kva eleven meistrar, og kva dei må arbeide meir med, slik at det blir mogleg for dei å delta i oppfølginga. Involver elevane Du bør involvere elevane når du går igjennom prøva. Det å spørje elevane om kva dei trur dei har fått til, og kva dei bør øve meir på, kan medverke til at dei reflekterer over eiga meistring. Etter at resultata er gjennomgått, kan det vere nyttig å la elevane vere med på å reflektere over svara sine og planleggje kva dei kan gjere for å forbetre seg. Eigenvurderingar frå elevane kan gi deg viktig informasjon om kva dei synest er vanskeleg, og kva dei må arbeide meir med. Eigenvurdering kan òg medverke til at elevane får eit meir bevisst forhold til sin kompetanse i engelsk. Nasjonale prøver, engelsk 8. steget Rettleiing til lærarar Side 7 av 27

8 Viktig å tenkje igjennom før prøvegjennomføringa Korleis skal eg førebu elevane i forkant av prøva? Korleis skal eg bruke resultata i tilbakemeldingar eg gir til elevar og føresette for å fremje vidare læring? Korleis skal eg involvere elevane i arbeidet med resultata? Nasjonale prøver, engelsk 8. steget Rettleiing til lærarar Side 8 av 27

9 2 FØR PRØVA Før prøva er det viktig at både elevane og deira føresette kjenner til dei nasjonale prøvene og føremålet med å gjennomføre dei. Elevane må gjere seg kjende med nasjonale prøver i forkant av prøvegjennomføringa ved å bruke eksempeloppgåver og tidlegare oppgåver som du finn på Utdanningsdirektoratets nettsider. Føremålet med å gjennomgå eksempeloppgåvene er at elevane skal bli kjende med oppgåveformatet og bli trygge på prøvesituasjonen. Eksempeloppgåvene er ikkje fullverdige prøver, men gir eksempel på oppgåvetypar som elevane møter i prøva. Det finst ikkje vurderingsrettleiingar eller fasit til desse oppgåvene, og resultata skal ikkje registrerast i PAS. Informasjon til elevane Det er viktig at du i forkant av prøva fortel elevane kva prøva måler, og kvifor det er viktig å arbeide med engelskfaget. Elevane skal vite at prøva er laga slik at ho måler kompetanse og ferdigheiter på alle nivå, og elevane må vere førebudde på at dei kjem til å få oppgåver som dei synest er vanskelege. INFORMASJON TIL ELEVANE FØR PRØVA Prøva måler delar av faget engelsk, med fokus på leseforståing, vokabular og grammatikk. Prøva skal gi læraren informasjon om kva den enkelte eleven treng for å bli betre i engelsk. Oppgåvene er laga til kompetansemål for 7. steget. Det blir laga nye oppgåver og prøver kvart år. Prøva har både lette, middels og vanskelege oppgåver. Rett svar på oppgåva gir 1 poeng, det blir ikkje gitt delpoeng eller trekt poeng for feil svar. Prøva skal gjennomførast elektronisk. Prøva består av ulike oppgåvetypar (flytte på bilete, klikke på enkeltord, bilete, tekstblokker eller rette svaralternativ, skriv svaret). I fleirvalsoppgåver skal elevane velje eitt av fleire svaralternativ. I interaktive oppgåver skal elevane flytte på eitt eller fleire objekt. Prøva i engelsk har òg ein del opne oppgåver, dvs. oppgåver der elevane sjølve formulerer svaret ved å skrive. Dersom elevane ikkje er sikre på svaret, bør dei svare det dei trur er rett. Prøvetida er 60 minutt, og elevane må sitje tida ut. Elevane skal ha med seg blyant og kladdeark. Ingen andre hjelpemiddel er tillatne. Informasjon til føresette Det er viktig at føresette får god informasjon om prøva i forkant av gjennomføringa. Skolen får ein foreldrebrosjyre i trykt versjon på bokmål og nynorsk. I denne brosjyren blir det informert om alle dei nasjonale prøvene. Føresette til elevar som skal gjennomføre nasjonale prøver, skal få utdelt ein slik brosjyre ved skolestart. Brosjyren er omsett til samisk (nord-, sør- og lulesamisk) og engelsk, og kan lastast ned som pdf-filer frå Utdanningsdirektoratets nettsider. Etter gjennomføringa er det viktig at resultata og råd om vegen vidare blir kommunisert med føresette, slik at dei kan følgje med på og støtte opp om utviklinga til sitt eige barn. Nasjonale prøver, engelsk 8. steget Rettleiing til lærarar Side 9 av 27

10 SJEKKLISTE FOR LÆRAREN Eg har gjennomført eksempeloppgåver snakka med elevane om føremålet med prøva snakka om at prøva skal hjelpe elevane vidare i opplæringa sytt for at føresette er informerte om gjennomføringa, og at dei har fått foreldrebrosjyren vore tilgjengeleg for føresette som har spørsmål om prøva sett av tid i vekeplanen til gjennomføringa Nasjonale prøver, engelsk 8. steget Rettleiing til lærarar Side 10 av 27

11 3 UNDER GJENNOMFØRINGA Prøva skal gjennomførast i Prøvegjennomføringssystemet (PGS). Informasjon om den tekniske gjennomføringa står i PAS/PGS-brukarrettleiinga for skolen. Rettleiinga finn du på Utdanningsdirektoratets nettsider. ELEVANE SI PÅLOGGING Elevane skal logge seg på den elektroniske prøva i engelsk på: Pålogginga føreset at brukarnamn og passord som elevane skal bruke for å gjennomføre dei elektroniske prøvene, er henta frå PAS. Elevane treng eit dagspassord. Korleis dei får dette, er forklart nærmare i brukarrettleiinga for PAS/PGS. Elevane bør sitje slik at dei ikkje ser prøvene til kvarandre under gjennomføringa. SJEKKLISTE FOR LÆRAREN Eg har informert elevane om føremålet med prøva og oppgåvetypar prøvetid og eventuell tilrettelegging Eg skal gi støtte og tryggleik til elevane som skal gjennomføre prøva Nasjonale prøver, engelsk 8. steget Rettleiing til lærarar Side 11 av 27

12 4 ETTER PRØVA I denne delen får du informasjon om korleis resultata blir presenterte, og korleis du kan bruke resultata i den vidare oppfølginga av elevane dine. Resultat og oppfølging Dei endelege resultata frå nasjonale prøver blir publiserte i Skoleporten 6 til 8 veker etter gjennomføringa. Elevane blir fordelte på ulike mestringsnivå etter den poengsummen dei får på prøvene. For å betre oppfølginga av elevane dine får du tilgang til førebelse poenggrenser for meistringsnivåa i PAS. Dei viser kva for meistringsnivå elevane dine mest sannsynleg vil vere på. Det er viktig å vere klar over at den førebelse utrekninga kan avvike noko frå dei endelege poenggrensene som blir publiserte i Skoleporten. Etter at resultata er registrerte, kan du hente ut ulike resultatrapportar i PAS som du kan bruke i oppfølginga av elevane dine. Dette finn du i PAS rapport med poengsummar per elev per oppgåve og totalt (rapporten heiter NP 01) rapport med fordeling på dei ulike svaralternativa, til dømes at 25 prosent av elevane svarte svaralternativ A (rapporten heiter NP 06) førebelse poenggrenser for meistringsnivåa Meistringsnivåa Elevane blir fordelte på dei ulike meistringsnivåa etter den poengsummen dei har fått på prøvene. På 8. steget er det fem meistringsnivå der nivå 1 er det lågaste nivået og nivå 5 det høgaste. Til kvart nivå følgjer det ein kort tekst som beskriv ferdigheitene til den typiske eleven på dette nivået. I beskrivinga for eit nivå blir ikkje ferdigheiter tekne opp att som allereie er beskrivne på eit lågare nivå. Nivåa er bygde opp med ein progresjon, slik at ein elev som har poengskår tilsvarande meistringsnivå 5, må ein gå ut frå har dei ferdigheitene som er beskrivne på nivå 1 til og med nivå 5. Krav til ferdigheiter som evne til refleksjon, analyse og vurdering av eigne svar, aukar med stigande meistringsnivå. Det er viktig å vere klar over at elevane innafor kvart nivå har fått ulike poengsummar på prøva, og at enkelte elevar kan ha fått ein poengsum som ligg nær ein grenseverdi mellom to nivå. Beskrivingane må tolkast som ei generell beskriving av ferdigheitene til alle elevane på dette meistringsnivået. Det kan hende at ein elev til vanleg får til oppgåver som ho eller han ikkje fekk til på den nasjonale prøva, eller at beskrivinga av meistringsnivået til eleven ikkje stemmer med det du veit om ferdigheitene til eleven. Derfor er det naturleg at du òg støttar deg til annan informasjon når resultata frå den nasjonale prøva skal brukast til å følgje opp elevane. Meistringsnivå 1 omfattar òg elevar som har fått null eller svært få poeng på prøvene. Det vil seie at nokre elevar får ei beskriving som er meir positiv enn det prøveresultatet til eleven viser. Beskrivinga av meistringsnivå 1 kan likevel vere til hjelp for korleis eleven kan utvikle ferdigheitene sine. Nedanfor er meistringsnivåa for engelsk på 8. steget presenterte. Ein typisk elev på dette nivået kan: Nasjonale prøver, engelsk 8. steget Rettleiing til lærarar Side 12 av 27

13 Meistringsnivå 1 Dette vil i praksis seie: Leseforståing: forstå enkle setningar finne hovudinnhaldet i tekstar som består av fleire setningar med enkelt språk forstå enkle forteljingar dersom dei handlar om emne eleven kjenner godt, er rikt illustrerte, eller hvis ho/han kan lytte samtidig som ho/han les finne enkel og tydeleg informasjon i korte tekstar Vokabular: kjenne att og forstå ein del vanlege engelske ord og uttrykk når emnet har med daglegliv, fritid og interesser å gjere forstå ein del engelske ord som liknar på norske ord Grammatikk: bruke nokre enkle reglar og mønster for grammatikk og enkle setningstypar Meistringsnivå 2 Leseforståing: finne hovudpunkt og informasjon i korte og klart strukturerte tekstar, når språket er ganske enkelt kjenne att ulike teksttypar Vokabular: forstå mange vanlege engelske ord og uttrykk når emnet har med daglegliv, fritid og interesser å gjere forstå kva nokre ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i, når språket elles er ganske enkelt Grammatikk: forstå det viktigaste i korte, enkle faktatekstar om emne eleven kjenner godt, til dømes i vekeblader og på Internett. forstå korte, enkle beskjedar frå einkvan som eleven kjenner godt, eller som har same interesser som ho/han, til dømes når ho/han chattar på nettet, får e-post, SMS, postkort eller korte brev frå brevvenner forstå viktige nøkkelord og instruksar på Internett og i dataspill, til dømes click, search, go to og start forstå og bruke korte steg-forsteg-instruksjonar, til dømes for å ta ut kontantar eller kjøpe drikke eller billettar frå automat. finne det eleven leiter etter i blad, katalogar og lister, til dømes vareoversikter, sportstabellar og hitlister bruke nokre grunnleggjande reglar og mønster for grammatikk og enkle setningstypar Meistringsnivå 3 Dette vil i praksis seie: Leseforståing: forstå hovudpunkt og ein del detaljar sjølv i lengre tekstar når språket er ganske enkelt forstå kva ein kort tekst handlar om sjølv når språket er ganske vanskeleg følgje handlinga i bøker og forteljingar som morsmålsbrukarar på elevens alder ville like å lese, dersom ho/han kan få hjelp, til dømes av ei ordbok Vokabular: beherske eit ordforråd som dekkjer daglegdagse situasjonar forstå ein del ord som har med kjensler og sinnsstemning å gjere forstå kva nokre ukjende ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i forstå detaljar i tekstar om kjende emne, sportsreferat, korte artiklar i vekeblad eller intervju med kjendisar forstå personlege brev eller lengre e-postar som fortel om noko som har skjedd, ønske, kjensler eller planar Grammatikk: finne fram til Internett-sider om Nasjonale prøver, engelsk 8. steget Rettleiing til lærarar Side 13 av 27

14 bruke nokre grunnleggjande reglar og mønster for grammatikk og ulike setningstypar ulike emne og forstå det viktigaste forstå og bruke enkle instruksjonar, til dømes i spel, bruksrettleiingar for teknisk utstyr og oppskrifter forstå dei viktigaste poenga i dei fleste enkle og konkrete faktatekstane når strukturen i teksten er klar, og emnet ikkje er heilt ukjent for eleven Meistringsnivå 4 Leseforståing Dette vil i praksis seie: forstå hovudpunkta og ein del detaljar sjølv i lengre tekstar når språket ikkje er spesielt enkelt forstå hovudføremålet ein tekst har (underhalde, informere, osv), sjølv når språket er ganske vanskeleg trekkje slutningar (lese mellom linjene) for å forstå hovudpunkta i tekstar når språket ikkje er særleg enkelt Vokabular: beherske eit ordforråd som dekkjer ein del situasjonar ut over det daglegdagse forstå kva ein god del ukjende ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i Grammatikk: bruke grunnleggjande reglar og mønster for grammatikk og ulike setningstypar lese dei fleste bøker og forteljingar som interesserer eleven utan problem, når ho/han har vent seg til forfatteren sin måte å skrive på forstå detaljar i faktatekstar om eit breitt spekter av emne, til dømes i vekeblad eller på Internett forstå det viktigaste i alle typar brev som ein person på elevens alder kan komme til å få, til dømes frå klubbar eller reisebyrå avgjere kva for delar av teksten eleven har bruk for dersom ho/han bruker Internett-tekstar for å skaffe seg informasjon om eit emne Meistringsnivå 5 Leseforståing: forstå hovudpunkt og detaljar i dei fleste tekstane det er naturleg for ein på same alder å lese, sjølv når språket er ganske avansert eller idiomatisk trekkje slutningar (lese mellom linjene) for å forstå hovudpunkt og detaljar i tekstar med ganske avansert eller idiomatisk språk forstå og bruke meir komplekse instruksjonar, til dømes ei bruksrettleiing for TV eller eit digitalt kamera, dersom ho/han kan lese om att vanskelege avsnitt forstå i detalj lengre tekstar som interesserer eleven, dersom språket ikkje er for spesialisert, eller ho/han kan bruke ordbok Vokabular: beherske eit ordforråd som dekkjer ei rad ulike emne forstå kva dei fleste ukjende ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i Grammatikk: bruke grunnleggjande reglar og mønster for grammatikk og Nasjonale prøver, engelsk 8. steget Rettleiing til lærarar Side 14 av 27

15 ulike setningstypar Meistringsnivåa kan òg tolkast i høve til Europarådets Europeiske rammeverk, som er grunnlaget for Utdanningsdirektoratets språkpermar ( Her er det gjort greie for andrespråk/framandspråk på seks nivå: A1, A2, B1, B2, C1 og C2. A1 viser til begynnarferdigheiter, mens C2 viser til språkferdigheiter til ein vaksen på eit svært avansert nivå. Meistringsnivå 1 og 2 inneber at elevane beherskar ferdigheiter i lesing, ordforråd og grammatikk på engelsk i liten eller nokon grad, slik dei er definerte for nasjonale prøver, og ferdigheiter tilsvarande det som er omtalt for A2 eller under på skalaen til Det europeiske rammeverket. Meistringsnivå 3 inneber at elevane beherskar ferdigheiter i lesing, ordforråd og grammatikk på engelsk i middels grad, slik dei er definerte for nasjonale prøver, og inneber at elevane har ferdigheiter som er omtalte for A2 samtidig som dei er på veg mot å kunne det som gjeld for B1. Meistringsnivå 4 og 5 inneber at elevane beherskar ferdigheiter i lesing, ordforråd og grammatikk på engelsk i stor eller svært stor grad slik dei er definerte for nasjonale prøver, og tilsvarer ferdigheiter som er omtalte for B1 (eller over) på skalaen. Prøva måler i liten grad ferdigheiter på B2-nivå. SJEKKLISTE FOR LÆRAREN Eg skal syte for at elevane og foreldra får tilbakemelding om resultata snakke med elevane om resultata og følgje dei opp sjå resultata i samanheng med annan informasjon om eleven Oppfølging av resultata i lærarkollegiet Det er naturleg å diskutere resultata frå nasjonale prøver i lærarkollegiet. Ved at lærarane i fellesskap oppsummerer resultata av prøvene, kan dei få oversikt over kva elevane meistrar, slik at dei kan samarbeide vidare. Resultata vil i dei aller fleste tilfella variere mellom elevgrupper. For å få mest mogleg informasjon frå den nasjonale prøva i engelsk kan ein samanlikne ei elevgruppe med andre elevgrupper, skolen samla, kommunen, fylket eller det nasjonale gjennomsnittet. Ved å sjå på gjennomsnittet og den prosentvise fordelinga på meistringsnivåa, får ein eit inntrykk av kvar på skalaen elevane er,.og korleis grupperinga fordeler seg. Når skolen analyserer prøveresultata, er det viktig å ta omsyn til lokale forhold, mellom anna lokalt læreplanarbeid, satsingsområde eller kjenneteikn ved det enkelte årskullet eller den enkelte klassen. Spesielt ved små skolar og kommunar kan nokre få elevar som presterer veldig svakt eller veldig sterkt, gi store utslag på resultata. Resultata må også vurderast ut frå det generelle inntrykket av ferdigheitene, motivasjonen og arbeidsinnsatsen til elevane. Nasjonale prøver, engelsk 8. steget Rettleiing til lærarar Side 15 av 27

16 Spørsmål til refleksjon og diskusjon Ser vi mønster eller tendensar i resultata for vår skole? Har vi annan informasjon som stadfestar eller avkreftar resultata frå nasjonale prøver? Viser resultata frå nasjonale prøver at det er behov for ytterlegare kartlegging? Kva for konsekvensar får resultata for den vidare praksisen ved skolen? Kva kan vi gjere for å forbetre dei resultata vi ikkje er nøgde med? Vidare arbeid med engelsk Korleis integrere engelsk i andre fag? Korleis kan vi vurdere elevane sin kompetanse i engelsk? Korleis veit vi kor flinke dei er, og kva dei er klare for å lese? Har vi materiell som passar til elevar på forskjellig alderssteg og forskjellig kompetansenivå? Korleis veit vi kva for bøker som passar til kven? Korleis involvere elevane i å vurdere eigen kompetanse og eigen framgang? Korleis motivere elevane til å lese meir engelsk? Korleis utnytte ressursane som finst på Internett? Oppfølging av elevgruppa Når resultata til elevane skal følgjast opp vidare, kan resultata frå reknearket og meistringsnivåa vere eit utgangspunkt. I praksis er leseforståing avhengig av vokabular og kunnskap om grammatikk. Til dømes: for å forstå det ein les, må ein òg ha kjennskap til orda i teksten. Ein tekst med enkle grammatiske strukturar er lettare å lese enn ein tekst med meir komplekse strukturar. Det er derfor viktig at du ikkje fokuserer for mykje på isolerte delferdigheiter i oppfølginga, men ser det som tendensar i resultata til elevgruppa. Generell leseforståing involverer å få ei god oversikt over kva teksten handlar om, og å finne relevant informasjon eller detaljar i ein tekst; det inneber også å kunne forstå og reflektere over aspekt ved innhaldet som ikkje er uttrykte eksplisitt i teksten. I tabellen under får du ei oversikt over faktorar som har noko å seie for vanskegraden i tekstar. Faktorar som har noko å seie for vanskegraden i tekstar Meistringsnivå 1-3 Meistringsnivå 4-5 Emne Daglegliv, fritid, interesse Ut over det daglegdagse Ord og uttrykk Grammatiske strukturar og setningstypar Kor tydeleg informasjonen er uttrykt Dei fleste vanlege ord og uttrykk i tilknyting til dei aktuelle emna Nokre ukjende ord og uttrykk med støtte frå konteksten Enkle setningar med relativt enkel og forventa struktur Eintydig og klar informasjon. Svaret er lett å finne Ord og uttrykk som dekkjer ein del ulike emne. Ein god del ukjende ord og uttrykk med støtte frå konteksten Setningar med varierte grammatiske strukturar. Informasjonsstrukturen er noko meir kompleks. Noko Nasjonale prøver, engelsk 8. steget Rettleiing til lærarar Side 16 av 27

17 konkurrerande informasjon. Teksten må lesast meir grundig Prøva som ledd i engelskopplæringa Elevane har alltid noko kunnskap som kan utnyttast når dei lærer engelsk. Dette kan vere ting dei har lært både i og utanfor skolen, til dømes kjennskap til tekstar og konvensjonar frå førstespråket, og til dei vanlegaste sambanda mellom lyd og bokstav. Dei fleste vil òg kjenne til ein del engelsk vokabular og grunnleggjande setningsstruktur. I arbeidet med å utvikle elevane sin kompetanse i engelsk er det viktig å passe på at dei må bruke alle dei fire ferdigheitene, å lytte, å lese, å snakke og skrive, parallelt. Samtidig er det velkjent at ein elev som er flink til å lese eller snakke på engelsk, ofte har lese og høyrt mykje engelsk, og ein elev som er flink til å skrive engelsk, ofte har lese og skrive mykje. Utviklinga av ferdigheiter i engelsk kan ein derfor ikkje sjå isolert: Språket i opplæringa bør alltid vere engelsk. Munnleg arbeid lytting og tale er svært viktig på eit kvart stadium i språkinnlæringa. Elevane vil gradvis møte meir språk gjennom lesing enn dei sjølve er i stand til å produsere. For å meistre dette nye språket treng dei å høyre og uttale det, og å ta det opp i sitt eige munnlege språk. Når elevar skal lære eit språk, bør dei bli medvitne om dette ved å få lov til å praktisere det under rettleiing, og få høve til å bruke det fritt. Munnleg og skriftleg språkbruk bør trekkjast inn på alle stadum i innlæringa. Skriving er viktig, og det er den ferdigheita det er vanskelegast å meistre godt. Elevane bør ofte få lov til å skape tekstar, individuelt eller i grupper, i eit breitt utval av sjangrar. Det er viktig å skape autentiske grunnar for å skrive tekstar, samtidig som ein må forvisse seg om at tekstane blir lesne. Elevane må oppmuntrast til å gi ut eigne tekstar. Det er viktig å fokusere på feil ein meiner elevane sjølve kan korrigere under rettleiing. Ein tekst kan vere utgangspunkt for mange ulike aktivitetar med klassen og grupper. Ein slik tekst kan brukast i arbeidet med å utvikle elevane sin kompetanse i lesing, vokabular og grammatikk. Teksten under er henta frå nasjonale prøver på 8. steget for nokre år sidan, og vi ønskjer å gi døme på korleis du kan bruke ein slik tekst i klasserommet. Tekst: The Dove and the Ant A little ant was very thirsty one day, so he went down to the river. He bent down, fell in the water and was swept away. Since he couldn t swim, he was soon on the point of drowning. In a tree nearby a dove was sitting. She found a leaf and dropped it into the river close to the ant. The ant climbed onto it and floated safely to the river bank, where he climbed happily ashore. Not long after that, a bird catcher came and stopped under the tree. He laid out his net there because he wanted to catch the dove. The ant saw what he was planning, so he stung the bird catcher s foot. The sting was very painful, so the bird catcher made a lot of noise and threw down the net. The dove understood what was going on and flew away. (adapted from Aesop's Fables) Nasjonale prøver, engelsk 8. steget Rettleiing til lærarar Side 17 av 27

18 Førebuing for læraren: Ha bilete av ein maur og ei due. Ha ein blank tabell for kvar elev. Kontroller at du sjølv forstår og kan uttale alle ord/uttrykk i teksten. Du kan finne nettsider med «Aesop's fables», «birds» og «insects». Førlesing Husk at all kommunikasjon bør gå føre seg på engelsk. Du kan bruke kroppsspråk, bilete, ting, osv. for å illustrere. Mål Førebu elevane på teksten/sjangrar dei skal lese. Aktivere og utvikle elevane sitt vokabular. Fokus i dette tilfellet er på å gruppere dyreartar i kategoriar ein god måte å tileigne seg vokabular på Aktivitetar og lesestrategiar Samtale om sjangeren 'fables'. Spør elevane om dei kjenner til ein fabel med døme. Drøft kva som kjenneteiknar fablar. Kva skjer ofte? Drøft om fablar er meint for mindre barn, eller om vaksne og ungdommar kan lære noko av slike tekstar. Gi elevane berre tittelen på forteljinga, og peik på at 'dove' og 'ant' er dyr, og at elevane sjølve skal finne ut kva slags dyr dei er. Elevane gir døme på kategoriar, til dømes fish, bird, mammal, insect, og dei skal skrivast på tavla. Elevane kopierer dei langs øvste/første rad i ein tabell, og skriv ant og dove i første kolonne. Dei kan bruke blyant og setje kryss der dei meiner dove og ant kan høyre til. Dette kan dei ev. korrigere etter kvart som forteljinga utviklar seg. Lesing undervegs arbeid med tekstforståing og bruk av lesestrategiar og vokabular Mål Å trene på å forstå hovudpunkt i teksten Å trene på å bruke kontekst for å forstå (ev.) nye ord Å vere sikre på at elevane kjenner att munnleg form av ord/uttrykk dei møter i teksten Å gi eleven tid til å identifisere ord som dei ikkje klarer å forstå ut frå konteksten Aktivitetar og lesestrategiar Gi elevane teksten Elevane les stille med tidsfrist - maks 5 minutt for denne teksten. Fortel elevane at dei ikkje rekk å lese kvart ord, men at dei skal skumlese for å forstå hovudinnhaldet. Mens dei les, kan dei endre på måten dei kategoriserte dove og ant i tabellen. Før andre lesing: Snakk med elevane og sjekk at alle har forstått at dove er bird og ant er insect. Du viser så bilete av ein maur og ei due, og spør kva dei heiter på norsk. Andre lesing du les høgt, og elevane følgjer med. Dei set ring rundt ord/uttrykk som dei ikke forstår. Nasjonale prøver, engelsk 8. steget Rettleiing til lærarar Side 18 av 27

19 Etterlesing Mål Å kontrollere forståing Å jobbe med nytt vokabular Å jobbe med vokabular rundt eit tema (water) Å jobbe med grammatikk å uttrykkje fortid Aktivitetar og lesestrategiar Heile klassen eller grupper Spørsmål om hovudpunkt til dømes What did the two animals do for each other? Spørsmål om detaljar til dømes What method did the dove use to save the ant? Spørsmål der eleven må trekkje konklusjonar What could you say is the moral of the story? Write one sentence. Elevane kan jobbe i par/grupper med å forstå ord/uttrykk som dei framleis ikkje har forstått. Dei må oppmuntrast til å bruke konteksten, og berre slå opp ord som siste utveg. Du går rundt og hjelper med uttale når det er eit problem. Eleven set strek under alle ord/uttrykk som har med temaet 'water' å gjere. Dei samlar dei i grupper, og det blir ein liten konkurranse om kva for ei gruppe som kan identifisere flest. Orda/uttykka blir lesne opp av kvar gruppe og skrivne på tavla. Elevane noterer alle verb/utvida uttrykk (til dømes he was soon on the point of drowning) som uttrykkjer fortid. Da får gruppene i oppgåve å finne måtar å gruppere dei på (dette kan vere verb med ed, verb med modalar, til dømes could, passiv form, og andre. Bli einige i klassen om den beste måten å gruppere dei på, og lag ein tabell på tavla. Tips til oppfølging Mål Å jobbe vidare med temaet animals/birds/inesects Å jobbe med sjangeren fabel og fortid Å bruke beskjed i forteljing Aktivitetar og lesestrategiar 1. Elevane jobbar i grupper med tidsfrist på 10 minutt, og skriv ned flest mogleg døme i kvar dyrekategori. Spel: for kvar kategori får gruppene, etter tur, seie eit dyr. Eit dyrenamn gir eitt poeng. Når ei gruppe ikkje kan komme med eit nytt dyrenavn, er gruppa ute av spelet. Den gruppa som held på lengst, har flest poeng og har vunne spelet. 2. Elevane jobbar i grupper med nettsider som viser fuglar og insekt. Dei identifiserer eit visst tal av kvar kategori som dei kjenner til eller finn interessante. Dei skriv ei setning om kvar og lagar ein quiz for dei andre gruppene, som skal matche namn på dyr og insekt med setninga. Elevane jobbar i grupper med å lage fablar (på engelsk). Dei får høve til å besøkje ei nettside med Aesop's Fables. Dei kan anten dikte opp ein fabel sjølv, eller dei kan reprodusere ein med eigne ord. Du oppmuntar dei til å variere måtar å uttrykkje fortid på. Til slutt les dei fablane sine høgt for resten av klassen. Skriv ei forteljing (sann eller oppdikta) om ein situasjon der menneske har oppført seg som the dove and the ant. Nokre generelle råd om lesing på engelsk på 8. steget Dei fleste elevane på 8. steget er fortrulege med ei rad teksttypar, og kan forstå tekstar som knyter seg til emne det er naturlig for denne aldersgruppa å komme i kontakt med. Lesenivået er i ferd med å innhente og passere talenivået, noko som gjer at elevane kan, i aukande grad, forstå ord og frasar dei møter for første gong på trykk, tolke kva dei tyder, og innarbeide dei i språkkunnskapen sin. Elevane er i stand til å overføre leseferdigheiter frå førstespråket sitt til andrespråket. Dei har òg tilstrekkeleg kjennskap til engelsk til å få tak i kjernen i enkle tekstar om dei fleste Nasjonale prøver, engelsk 8. steget Rettleiing til lærarar Side 19 av 27

20 emne dei er relativt fortrulege med. Derfor dreg dei fleste elevane nytte av følgjande når dei les: Kjenne til ei rad sjangrar og til tekstoppbygging frå førstespråket. Eit nokså breitt engelsk ordforråd og eit repertoar av grammatiske strukturar. Kjenne att vanlege engelske ord. Kjenne til dei viktigaste sambanda mellom lyd og skrift. Erfaring med engelsk utanfor skolen, til dømes via Internett og filmar. Aukande ordkunnskap. På 8. steget skal elevane vere i stand til å lese det dei ønskjer/treng å lese med eit stadig aukande utval av emne, føremål og sjangrar. Dei bør kunne møte språk som utvidar deira engelskkunnskapar. Det er derfor viktig at du motiverer elevane dine til å ha lyst til å lese tekstar innafor ei rad sjangrar. bruke lesing og skriving for ei rad føremål og emne. skaffe seg kjennskap til lyd- og stavingsreglar, slik at dei betre kan vere i stand til å uttale eit ukjent ord første gong dei støyter på det i ein tekst. skaffe seg kjennskap til typiske kjenneteikn ved skriftspråket, til dømes samansette setningar og formell stil. finne ut kva ord tyder ut frå konteksten. bruke ei rad lesestrategiar for å tilpasse lesinga til føremålet, samtidig som dei held fram med å lese i eit akseptabelt tempo. Nokre utfordringar: Elevane vil møte mange tekstar som har eit ordforråd dei ikkje har støytt på før. Tekstar kan ha strukturar og stilistiske effektar som dei til vanleg ikkje møter i munnleg språk. Elevane treng å lese fort utan å kunne gruble over kvart enkelt ord. Kva kan vi forvente at elevane skal kunne lese? På 8. steget kan vi forvente at elevane er i stand til å lese tekstar av varierande lengd i eit nokså stort utval av emne, mellom anna informasjon som dreier seg om andre skolefag. tekstar i ulike sjangrar til dømes brev, nyheitsartiklar, noveller, dagbøker, dikt, songar, instruksjonar, menyar, diagram, kurver, plansjar, osv. Lesing i grupper og individuelt Mange av leseaktivitetane i engelsk kan organiserast rundt eit tema med materiell som gruppa eller elevane på steget deler. Som regel bør elevane lese tekstar på det nivået der Nasjonale prøver, engelsk 8. steget Rettleiing til lærarar Side 20 av 27

21 dei føler seg komfortable, eller litt over. På 8. steget er det ofte svært store skilnader i elevane sine leseferdigheiter i engelsk. For at elevane skal få meir ut av lesinga, kan du som lærar skape ein kontekst, eit føremål for lesinga ved å bruke varierte førlesingsaktivitetar. Dette vil førebu elevane på det dei skal lese, og samtidig skape interesse og forventningar til det dei les. Slike aktivitetar førebur emnet ved til dømes å ta opp spørsmål elevane seinare skal finne svar på, eller ved å føreseie ulike aspekt ved teksten som dei så i neste omgang kontrollerer mot teksten. lage idémyldring rundt eit tema. Det vil gjere elevane kjende med temaet og samtidig førebu dei på ord og frasar dei vil støyte på i ein tekst. Dette kan hjelpe elevane til å få meir ut av innhaldet, samtidig som det òg aukar språklæringa. ta opp eller repetere spesielle strukturar som er hyppige i teksten på førehand, til dømes adverb, preteritum, visse prefiks. finne tekstar som er på eit nivå litt over det elevane sjølve kan prestere, men likevel slik at det er innan rekkjevidde for dei, om nødvendig med hjelp. Ikkje forvent at elevane skal kunne lese tekstar som inneheld mange ukjende ord eller strukturar. oppmuntre elevane til å lese med ulik fart, avhengig av kva for teksttype dei jobbar med. fokusere på dei strukturane som er typiske for skriftspråk, og på uttrykk som er meir formelle enn dei som dei møter i talespråk. gi elevane etterlesingsarbeid, til dømes å skrive eit brev eller ein dialog som respons på ein tekst, ei dramatisering eller eit rollespel. Å diskutere ein tekst ein har lese, hjelper elevane til å knyte teksten og emnet til situasjonen dei er i. unngå den tradisjonelle høgtlesinga i klasserommet. Nokre små utdrag kan lesast opp av enkeltelevar. Systematisk gjennomlesing kan gjerast stille (kanskje i form av at dei lyttar til deg eller til opptak), eller høgt i par/små grupper. Det er òg veldig viktig at elevane har ekstensiv lesing, dvs. at dei les for lesingas skuld. Dei bør oppmuntrast til å prøve ulike sosiale typar lesing individuelt, i par og i grupper. Elevane bør ha tilgang til ulike typar lesestoff - bøker, vekeblad, aviser osv. så vel som elektroniske tekstar, slik at dei sjølve kan velje det dei ønskjer å lese. Når det gjeld lesing, er kvantitet og hyppigheit truleg viktigare enn kvalitet. Elevene bør krediterast for kor mykje og kor ofte dei les. Dette kan til dømes gjerast ved å la elevane føre leselogg. Nokre idear i samband med val av tekstar: Ha materiell tilgjengeleg i form av eit stort utval av tekstar (fakta og fiksjon) og sjangrar. Ha tilgjengeleg materiell for alle elevar, det vil seie for elevar på ulike meistringsnivå sjølv dei svakaste lesarane bør oppdage at dei kan ha glede av å lese teikneseriar og bøker på eit tilpassa nivå. Ikkje gi desse lesarane ein diett med svært barnslege bøker. Ein god del elevar vil vere i stand til å lese bøker skrivne for engelsktalande jamaldringar. Nasjonale prøver, engelsk 8. steget Rettleiing til lærarar Side 21 av 27

22 Mange forlag gir ut bøker for lesarar på ulike nivå (sjå lenkjer til slutt). Slike bøker inkluderer både fakta- og fiksjonsbøker og er ofte graderte etter ferdigheitsnivå. Mange forlag har òg oppgåver på sine heimesider. Internett er ei viktig kjelde til lesestoff, sjå til dømes British Council kids, BBC (sjå lenkjer til slutt). Nokre aktivitetar for å utvikle lesestrategiar Eit viktig mål er å få elevane til å lese på eige initiativ. Du kan hjelpe dei med dette ved bevisst å utarbeide strategiar som gjer dei i stand til å takle eiga lesing. Elevane må oppmuntrast til å bruke ulike lesestrategiar, til dømes å skumlese, å skanne, å føreseie innhaldet/handlinga i ein tekst på grunnlag av tittelen, og å finne ut ordtydingar ut frå konteksten. Dessutan er det eit godt råd å utnytte materiellet som finst i Utdanningsdirektoratets språkpermar. Dette materiellet inneheld sett med kan-gjere sjekklister for elevar, som kan brukast til å formulere mål og hjelpe elevane til å innsjå kva dei kan gjere på sitt eige nivå. I tillegg finst det sjekklister for lesestrategiar i språkpermane. Spørsmål til elevgruppa Kva spør oppgåva om? Kva prøver oppgåva å finne ut om de kan? Er det vanskelege ord og uttrykk de ikkje forstår? Kva for lesemåtar og løysingsstrategiar kan de bruke? Er det skilnad på korleis de tenkjer når de skriv svaret sjølv (ope), og når de vel svar (fleirval)? Kva slags tekstar, oppgåver og oppgåvetypar får vi til? Kva slags tekstar, oppgåver og oppgåvetypar bør vi arbeide meir med? Nasjonale prøver, engelsk 8. steget Rettleiing til lærarar Side 22 av 27

23 Oppfølging av den enkelte eleven I tillegg til å gjennomgå svara til elevane på oppgåvene i prøva kan meistringsnivåa brukast som utgangspunkt i samtale med eleven og i planlegging av den vidare oppfølginga. I samarbeid med eleven kan du setje opp læringsmål for vidare arbeid med ferdigheita i engelsk og snakke om korleis eleven kan nå måla. Det er viktig å fokusere på nokre få, realistiske mål om gongen. Fokuser på kva som er neste steg i eleven si utvikling. Under er det presentert forslag til korleis du kan arbeide vidare med lesing med elevar på alle nivåa. Nivå 1-2 Elevar som skårar på nivå 1-2, kan ha utbytte av at du legg til rette for at lesenivået på eleven sitt morsmål blir kontrollert (følg ev. råd om lesevanskar) at ord og frasar eleven kjenner til, blir synliggjorde, slik at eleven etter kvart kan kjenne dei att i skriftleg form at eleven får bruke spel for å øve på lesing, gjerne høgtlesing av vanlege ord at eleven får byggje opp eit repertoar av ord og frasar at eleven blir oppmuntra til å skrive ned nye ord og frasar han/ho kjenner, og lese dei høgt at eleven både kan forstå og uttale det som er skrive, i arbeid med det skriftlege språket (lesing og skriving) at eleven har tilgang til interessant lesestoff på eit forståeleg språk, men samtidig tilpassa elevens alder, gjerne med lettlesne bøker Nivå 3 Elevar som skårar på nivå 3, kan ha utbytte av at du legg til rette for at eleven bruker lesing og skriving for ei rad føremål og emne at eleven har kjennskap til vanlege lyd- og stavingsreglar, slik at han/ho er i stand til å uttale eit ukjent ord første gong dei støyter på det i ein tekst at eleven kan identifisere typiske kjenneteikn ved skriftspråket, til dømes samansette setningar og formell stil at eleven blir oppmuntra til å bruke ei rad lesestrategiar for å tilpasse lesinga til formålet, og til å lese i eit akseptabelt tempo at eleven har tilgang til interessant lesestoff på eit forståeleg språk, og som handler om tema som passar til elevens alder Nivå 4-5 Elevar som skårar på nivå 4-5, kan ha utbytte av at du legg til rette for at eleven har tilgang til varierte bøker som passar til alderen/interessene, og som er såpass vanskelege at dei gir dei ei utfordring at eleven får rolle som ressursperson, til dømes ved å finne informasjon i samband med eit prosjekt Nasjonale prøver, engelsk 8. steget Rettleiing til lærarar Side 23 av 27

24 at eleven lærer å hjelpe seg sjølv, til dømes å finne ut kva eit ord tyder, eller korleis det blir uttalt Nasjonale prøver, engelsk 8. steget Rettleiing til lærarar Side 24 av 27

25 Ansvaret til skoleleiaren Her er ei enkel oversikt over ansvaret til skoleleiaren før, under og etter gjennomføringa. Oversikta tek utgangspunkt i innhald i rettleiinga til skoleeigarar og skoleleiarar. FØR UNDER ETTER syte for at gjennomføringa av nasjonale prøver på skolen er i tråd med dei retningslinjene som er gitt i rettleiinga til skoleeigarar og skoleleiarar syte for at alle aktuelle lærarar er knytte til prøvegruppa i PAS distribuere/syte for at læraren får dagspassord syte for at alle elevane på steget er påmelde i PAS ha god kjennskap til PAS/PGS og yte brukarstøtte til lærarane sine testet skolens datamaskiner og nettverk å syte for at alle elevane på eigen skole er registrerte i PAS å ha testa skolen sine datamaskiner og nettverket, og ha eit system for brukarstøtte sjå eigne punkt i brukarrettleiinga til PAS/PGS vere tilgjengeleg for lærarane når dei treng hjelp og støtte i gjennomføringa sjekke registreringa av frieken og ikkje friteken syte for at talet på elevar registrerte i PAS stemmer overeins med det reelle elevtalet på skolen følgje opp resultata på skolenivå i det lokale forbetrings- og utviklingsarbeidet leggje til rette for at alle lærarane følgjer opp resultata i klassen og i samtale med elevar og føresette vere tilgjengeleg for lærarane når dei treng hjelp og støtte til å førebu gjennomføringa Nasjonale prøver, engelsk 8. steget Rettleiing til lærarar Side 25 av 27

26 Tips til informasjon og aktuelle ressursar OM NASJONALE PRØVER OG VURDERING Kvar finn eg meir informasjon om vurdering og nasjonale prøver? Korleis blir nasjonale prøver utvikla? Kva er rektor og kommunen sine oppgåver med nasjonale prøver? Korleis gjennomfører elevane prøva elektronisk? Kvar finn eg ei kort oversikt over nasjonale prøver? Kvar kan eg lese meir om vurdering for læring? Vurdering på Rammeverk for nasjonale prøver Rettleiar til skoleleiaren og skoleeigaren Brukarrettleiing til PAS/PGS Brosjyre om nasjonale prøver Vurdering for læring på OM ENGELSK Kva skal elevane kunne i faget engelsk? Kvar kan eg lære meir om europeiske språkpermar? Kvar kan eg finne meir ressursar og materiell om engelsk? Læreplan til Kunnskapsløftet Utdanningsdirektoratets språkpermar British Council kids - BBC - Fact monster - English club - Oxford English teachers club - Nettstader med forslag til bøker som er tilpassa ulike nivå Damms Galaxy - _brosjyre.pdf MacMillan Children`s readers - Penguin Longman readers - nguinyoungreaders Oxford University Press - aders/?cc=gb Nasjonale prøver, engelsk 8. steget Rettleiing til lærarar Side 26 av 27

27 Schweigaards gate 15 Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon utdanningsdirektoratet.no