Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Transkript

1 Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2014 ENG0012 Engelsk Sentralt gitt skriftleg eksamen etter 10. trinn for elevar og for vaksne deltakarar og privatistar Nynorsk

2 Eksamensrettleiing for engelsk etter 10. trinn Eksamensrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2014 i ENG0012 for elevar på 10. trinn og deltakarar og privatistar i vaksenopplæringa. Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elevar, kandidatar, lærarar og føresette i god tid før eksamen. Sensorane skal bruke rettleiinga som ei felles referanseramme som grunnlag for vurdering av svaret. Under vil «elevar» bli brukt om både elevar og vaksne deltakarar og privatistar. 1. Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen i engelsk etter 10. trinn Førebuingsdel: 1 dag: måndag 19. mai 2014, frå kl Eksamen: 5 timar: tysdag 20. mai 2014, frå kl På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel tillatne, inkludert bruk av Internett. Førebuingsdagen er obligatorisk skoledag for elevar i grunnskolen. I førebuingstida kan elevane samarbeide, hente informasjon og få rettleiing. Førebuingsmateriellet til eksamen blir berre publisert på nett. For å kunne dra nytte av bilete og lyd bør skolane leggje til rette for at elevane kan arbeide med materiellet digitalt. Førebuingsmateriellet kan òg skrivast ut. Sentralt gitt skriftleg eksamen varer i 5 timar. Så langt det er mogleg, bør sentralt gitt eksamen vere IKT-basert. Oppgåvene blir trykte og sende til skolen i tillegg til at dei blir tilgjengelege i PAS på eksamensdagen. Praktisk informasjon Topptekst: fagkode, kandidatnummer og namn på skole Botntekst: sidetal og totalt sidetal Font og skriftstorleik: Arial, Times New Roman eller Calibri i brødtekster, str. 12 Linjeavstand: 1,5 Oppgåvenummer: skal skrivast inn i svaret, f.eks. 3B 1.1 Førebuing Til eksamen er heile læreplanen til og med 10. trinn aktuell. Det inneber at elevane til eksamen kan prøvast i fleire og relevante delar av læreplanen enn det som kan lesast direkte ut av førebuingsmateriellet. Førebuinga skal bidra til å førebu elevane til eksamen, men ikkje vere så konkret at ho avslører eksamensoppgåvene. Læraren skal rettleie, men ikkje undervise i førebuingstida. Elevane får tilgang til førebuingsmateriellet ved hjelp av brukarnamn og passord kl på førebuingsdagen. I førebuingsmateriellet blir tema for årets eksamen kunngjort. I 2014 vil førebuingsmateriellet vere om lag 10 sider, for både å gi elevane tid til å arbeide grundig med materiellet og tid til å knyte temaet for eksamen til innhaldet i opplæringa. Førebuingsmateriellet er knytt opp mot tema på ulike måtar og består av ulike typar tekstar med ulik lengd og vanskegrad. Materiellet er tilpassa alle brukarar, og tekstane er òg lesne inn som lydfiler. Tekstane skal vere til inspirasjon og til bruk som kjelder på eksamensdagen. Til forskjell frå tidlegare år er det ikkje undertema til val. Eksamensrettleiing til sentralt gitt eksamen i ENG0012 for elever og vaksne 2014 Side 2 av 10

3 1.2 Eksamensoppgåvene Eksamensoppgåvene er baserte på kompetansemåla i læreplanen for faget. Dei prøver den samla kompetansen til elevane ut frå hovudområda Språklæring, Skriftlig kommunikasjon og Kultur, samfunn og litteratur. Det er tre deloppgåver der eleven blir beden om å skrive og utforme to korte og ein lengre tekst. Svara skal vere på engelsk. Eleven må disponere tida slik at det blir svart på alle oppgåvene innafor ramma på 5 timar. Eitt av kortsvara,task 1 og 2 (short answers), har ei oppgåve med utgangspunkt i tekstvedlegg som ikkje er i førebuingsmateriellet. Den vedlagde teksten er innafor temaet for eksamen. I Task 3 (long answer) skal elevane velje å svare på éi av fire langsvarsoppgåver. Dei er knytte opp mot tekstane i førebuingsmateriellet og opnar i tillegg for å bruke anna relevant materiell som elevane arbeidde med i opplæringa, for å gi elevane moglegheit til å vise samla kompetanse. Kvar oppgåve har ein innleiande tekst med spesifikk oppgåveinstruksjon. Eventuelle kulepunkt i oppgåvene skal hjelpe eleven til å velje type tekst og utforme innhaldet i oppgåvesvaret. Kulepunkta og/eller alle delane av oppgåveinstruksjonen beskriv samtidig kva sensor skal leggje vekt på i si vurdering. Det er ikkje slik at kvart kulepunkt eller delinstruksjon tel like mykje. Oppgåveinstruksjonen er styrande for korleis sensor skal vurdere svaret. Derfor er det viktig at eleven svarer på alle delane av oppgåveinstruksjonane. Sensor skal vurdere alle delane, men oppgåvene skal ikkje vektast. Når karakteren blir sett, skal sensor vurdere den samla kompetansen som er vist i faget ut frå oppgåvene som er gitt. 1.3 Ulike typar tekst og utforming av tekstar I den reviderte læreplanen i engelsk finn ein ikkje lenger omrepet sjanger. I staden bruker ein det vidare omgrepet «type tekst». Hovudområdet Skriftlig kommunikasjon dreier seg om å «skrive engelske tekster i ulike kommunikasjonssituasjoner for å stimulere til skriveglede og opplevelse, og for å forstå og tilegne seg kunnskap. Dette dreier seg også om tilpasning av språket til formål og mottaker, blant annet gjennom å skille mellom formelt og uformelt skriftlig språk». Til eksamen er det å velje type tekst ein del av kompetansen elevane viser. Elevane skal ved hjelp av kunnskap om språk og tekst sjølve kunne velje kva type tekst, eller sjanger, som er best eigna, bearbeide han og tilpasse han til formålet med teksten. Sensor skal derfor vere open for elevens val av type tekst ut frå oppgåveinstruksjonen. Hovudområdet Skriftlig kommunikasjon «omfatter også å skape struktur og sammenheng i tekster». Til eksamen er det å utforme tekstar ein del av kompetansen elevane viser i tråd med kompetansemålet «bruke digitale verktøy og formkrav for informasjonsbehandling, tekstproduksjon og kommunikasjon». Digitale formkrav er definerte i læreplanen i teksten om «Digitale ferdigheter». Det inneber «at effekter, bilder, tabeller, overskrifter og punkter er satt sammen for å understreke og formidle et budskap.» Å utforme tekstar i i tråd med digitale formkrav er også ein del av den kompetansen elevane viser til eksamen. Eksamensrettleiing til sentralt gitt eksamen i ENG0012 for elever og vaksne 2014 Side 3 av 10

4 2. Hjelpemiddel til sentralt gitt eksamen Til eksamen i engelsk er alle hjelpemiddel tillatne, bortsett frå Internett og andre verktøy som kan brukast til kommunikasjon. For engelsk, som for andre språkfag, er heller ikkje omsetjingsprogram tillatne. Gjennom opplæringa i det enkelte faget skal elevane ha fått rettleiing i å vurdere kva for hjelpemiddel dei vil ha nytte av i arbeidet med å løyse ulike typar oppgåver. Det er eleven sjølv, gjerne i samråd med læraren, som finn fram til kva for hjelpemiddel som er formålstenlege. 3. Bruk av kjelder Dersom det er aktuelt for elevane å bruke kjelder i svaret, må dei førast opp på ein påliteleg måte. Det finst ulike måtar å føre opp kjelder på. Det er viktig at kjelder som blir brukte til eksamen, er førte opp på ein slik måte at lesaren kan finne fram til dei. Eleven skal føre opp forfattar og fullstendig tittel på så vel lærebøker som andre tekstar. Dersom eleven bruker utskrift eller sitat frå nettsider, skal eleven føre opp nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Dersom sensor mistenkjer at eit svar inneheld kopiert materiell utan kjeldetilvising, kan svaret sendast til plagiatkontroll. Den reviderte læreplanen i engelsk seier at eleven skal kunne «bruke forskjellige kilder som grunnlag for skriving» og «velge ulike digitale resurser og andre hjelpemidler, og bruke dem på en selvstendig måte». Sensor skal både vurdere måten kjeldene er brukte på og om kjeldene er påliteleg førte opp i elevsvaret. Svar som heilt viser seg å vere kopi av tidlegare publisert materiell, vil bli vurdert til lågaste karakter. 4. Vurdering av eksamenssvar i engelsk etter 10. trinn Læreplanane og forskrift til opplæringslova er grunnlagsdokument for vurderinga. Forskrift til opplæringslova 3-25 og 4-18 slår fast følgjande: Eksamen skal organiserast slik at eleven/deltakaren eller privatisten kan få vist kompetansen sin i faget. Eksamenskarakteren skal fastsetjast på individuelt grunnlag og gi uttrykk for kompetansen til eleven/deltakaren eller privatisten slik den kjem fram på eksamen. Kompetanse er i denne samanhengen definert som evna til å møte ei kompleks utfordring eller utføre ein kompleks aktivitet eller ei kompleks oppgåve. 1 Eksamensoppgåvene blir utforma slik at dei prøver denne kompetansen. Kompetansemåla i læreplanen for fag er grunnlaget for å vurdere den kompetansen elevane viser i eksamenssvaret. Dei grunnleggjande ferdigheitene er integrerte i kompetansemåla i læreplanane for fag. Grunnleggjande ferdigheiter vil derfor prøvast indirekte til sentralt gitt eksamen. Elevsvaret blir vurdert av to eksterne sensorar. Dersom desse to er ueinige, avgjer ein oppmann karakteren, jf eller 4-21 i forskrift til opplæringslova. 1 St.meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring. Eksamensrettleiing til sentralt gitt eksamen i ENG0012 for elever og vaksne 2014 Side 4 av 10

5 4.1 Samla kompetanse Sensor skal ikkje vekte oppgåvesvara, men vurdere samla kompetanse slik han kjem fram på eksamen når karakteren blir sett, jf. forskrift til opplæringslova 3-25 og Det er instruksen i oppgåvene som er styrande for korleis sensor skal vurdere innhald, struktur og språk i elevsvaret. Derfor er det viktig at eleven svarer på alle oppgåvene og alle delane av oppgåveinstruksjonane. Dersom eleven berre har svart på delar av oppgåveinstruksjonane, må sensor vurdere det som er levert. Eleven blir beden om å skrive to kortare og ein lengre tekst til eksamen. Kvar oppgåve prøver ulike kompetansemål i læreplanen. For å få eit førsteinntrykk av svaret bør sensor først lese gjennom den samla tekstproduksjonen til eleven, før kvar del blir vurdert i forhold til innhald, struktur og språk. Til slutt blir det sett ein karakter som viser elevens samla kompetanse. Sensor må vurdere elevens samla kompetanse med utgangspunkt i læreplanen, eksamensrettleiinga og vurderingsmatrisa. Vurderinga med karakter skal basere seg på eit samla inntrykk av elevens kompetanse slik han kjem fram i eksamenssvaret. 4.2 Innhald, struktur og språk Tekstforståing kan komme til uttrykk både som direkte svar på oppgåver knytte til førebuingsmateriellet, og/eller gjennom at eleven bruker denne forståinga i utforminga av eigne tekstar. I eit godt svar kommuniserer tekstane. Det vil seie at tekstane er tilpassa kommunikasjonssituasjonen dei skal fungere i, i tillegg til å ha eit relevant innhald, klar struktur og eit funksjonelt språk. Det vil alltid vere diskusjon om kva som er eit funksjonelt språk i engelsk. Språket er i endring og har mange variantar. Sensor må vurdere i kva grad språket er med på å formidle innhaldet, eller om det kjem i vegen for det eleven ønskjer å gi uttrykk for. 4.3 Sensorrettleiing Det blir IKKJE utarbeidd ei eiga sensorrettleiing i samband med skriftleg eksamen i engelsk våren Denne eksamensrettleiinga erstattar sensorrettleiinga. Dette er gjort med bakgrunn i at sensor og elevar i størst mogleg utstrekning skal ha fått dei same opplysningane om korleis svaret skal vurderast, jf. forskrift til opplæringslova 3-1 eller 4-1: Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten/deltakaren kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. 4.4 Førehandssensur Formålet med ein førehandssensur er å støtte opp om den sentrale sensuren og sikre ein rettferdig sensur. Førehandssensuren i engelsk blir gjort av oppmenn som er erfarne sensorar frå heile landet. Dersom det viser seg at enkelte oppgåver blir oppfatta som Eksamensrettleiing til sentralt gitt eksamen i ENG0012 for elever og vaksne 2014 Side 5 av 10

6 vanskelege å vurdere, vil førehandssensuren gi informasjon om dette. Førehandssensuren skal vere 27. og 28. mai, og resultatet av førehandssensuren blir publisert 28. mai kl på Utdanningsdirektoratets nettsider: Føringane i førehandssensuren er retningsgivande for sensor. 5. Karakterar Forskrift til opplæringslova 3-4 og 4-4 har generelle karakterbeskrivingar for grunnopplæringa: a) Karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget. b) Karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget. c) Karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget. d) Karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget. e) Karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget. f) Karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget. Berre heile karakterar blir brukte til eksamen. 6. Kjenneteikn på måloppnåing Kjenneteikn på måloppnåing kan utformast som ei meir utfyllande beskriving eller samlast i ei kortfatta matrise. Vurderingsmatrisa på side 7 har beskrivingar av kjenneteikn på måloppnåing til sentralt gitt skriftleg eksamen i engelsk etter 10. trinn. Vurderingsmatrisa beskriv kjenneteikn på måloppnåing innafor tre nivå i forhold til kompetansemåla. Kjenneteikna beskriv nærmare kva for eksempel «nokså god til god kompetanse» i faget vil seie for eit eksamenssvar på dette nivået. Oversikta over kjenneteikn i vurderingsmatrisa må ikkje oppfattast som uttømmande, og sensor må bruke rettleiingsmateriellet og profesjonelt skjønn for å vurdere elevens kompetanse slik han kjem fram i kvart enkelt svar. Beskrivingane skal bidra til ei felles forståing av krava til eksamen og til ei meir rettferdig vurdering. Sensor skal bruke vurderingsmatrisa med kjenneteikn på måloppnåing i si vurdering av elevsvara til eksamen. Alt eleven leverer, skal vurderast som ein del av elevens kompetanse. Kjenneteikna er til hjelp for sensor i å definere kvaliteten på elevsvaret. Ved å bruke kjenneteikn på måloppnåing kan sensor danne seg eit bilete av den samla kompetansen til eleven, slik han kjem fram i eksamenssvaret. Karakteren 1 skal brukast i dei tilfella der oppgåvesvaret som heilskap viser svært låg kompetanse i faget. Svara på dette nivået er oftast svært korte og held seg ikkje eller i svært avgrensa grad til oppgåveinstruksjonane. Svara viser ofte at eleven manglar språk for å svare på oppgåvene. Svar som heilt viser seg å vere kopi av tidlegare publisert materiell, vil bli vurdert til karakter 1. Eksamensrettleiing til sentralt gitt eksamen i ENG0012 for elever og vaksne 2014 Side 6 av 10

7 I n n h a l d S k r i f t l e g k o m m u n i k a s j o n Karakter ENG0012 Kjenneteikn på måloppnåing ENG0012 ved sentralt gitt skriftleg eksamen Språklæring Skriftleg kommunikasjon Kultur, samfunn og litteratur Tekststruktur Språk 1 2 Eksamenssvaret Lågare kompetanse enn karakteren 2 Lågare kompetanse enn karakteren 2 Lågare kompetanse enn karakteren 2 har enkelt tekstinnhald og er til ein viss grad i samsvar med krav i oppgåva inneheld noko informasjon frå kjende tekstar og emne beskriv noko av hovudinnhaldet eller enkelte detaljar vurderer noko av innhaldet og gir enkelte eksempel har kjeldetilvisingar for enkelte av kjeldene som er brukte er til ein viss grad tilpassa til formål, mottakar og digitale formkrav ut frå oppgåveinstruksjonen inneheld enkle mønster for tekstbygning, og er utforma med forståeleg struktur og samanheng har enkel tekstbinding på setnings- og/eller tekstnivå viser eit enkelt ordforråd og enkelte faglege omgrep om sentrale emne viser ein viss grad av korrekt rettskriving og teiknsetjing som gjer teksten forståeleg viser enkle mønster for ordbøying og setningsbygning 3-4 Eksamenssvaret har stort sett relevant tekstinnhald og er i samsvar med krav i oppgåva inneheld informasjon frå ulike typar tekstar og emne beskriv stort sett hovudinnhald og detaljar vurderer innhald og underbyggjer i nokon grad argument og eksempel har kjeldetilvisingar for kjelder som er brukte er stort sett tilpassa til formål, mottakar og digitale formkrav ut frå oppgåveinstruksjonen inneheld grunnleggjande mønster for tekstbygning, og er utforma med struktur og samanheng har ulike former for tekstbinding, som stort sett framhevar innhald og lesbarheit på setnings- og tekstnivå viser eit dekkjande ordforråd om ulike emne, og nokre faglege omgrep i ulike emne viser nokre grunnleggjande mønster for rettskriving og teiknsetjing viser grunnleggjande mønster for ordbøying og setningsbygning 5-6 Eksamenssvaret har relevant tekstinnhald og sjølvstendige refleksjonar som viser god forståing for krav og omfang i oppgåva inneheld relevant informasjon frå eit breitt utval tekstar og emne beskriv hovudinnhald og detaljar vurderer innhald og grunngir svar med argument og eksempel har etterprøvbar kjeldetilvising for kjeldene som er brukte er i hovudtrekk tilpassa til formål, mottakar og digitale formkrav ut frå oppgåveinstruksjonen inneheld sentrale situasjonstilpassa mønster for tekstbygning, og er utforma med god struktur og samanheng har formålstenlege former for tekstbinding, som framhevar innhald og aukar lesbarheita på setnings- og tekstnivå viser eit generelt ordforråd og faglege omgrep i forskjellige emne viser sentrale mønster for rettskriving og teiknsetjing viser sentrale mønster for ordbøying og setningsbygning Karakteren 1 uttrykkjer at eleven viser lågare måloppnåing enn det som det er gjort greie for ovanfor Eksamensrettleiing til sentralt gitt eksamen i ENG0012 for elever og vaksne 2014 Side 7 av 10

8 D. Vurderingsskjema VURDERINGSSKJEMA I ENGELSK FOR TASK 1, 2 og 3. Elevnummer: Karakter: Eksamenssvaret og 4 5 og 6 Innhald: Tekststruktur: Språk: Eksamensrettleiing til sentralt gitt eksamen i ENG0012 for elever og vaksne 2014 Side 8 av 10

9 Blank side Eksamensrettleiing til sentralt gitt eksamen i ENG0012 for elever og vaksne 2014 Side 9 av 10

10 Schweigaards gate 15 Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon