Integrasjon som fantasi og forskning: ProTeds arbeid for å fremme integrert lærerutdanning

Transkript

1 Integrasjon som fantasi og forskning: ProTeds arbeid for å fremme integrert lærerutdanning Lektorutdanningskonferansen 2014, Bergen 1

2 Oversikt 1. ProTed hva er det, hva gjør vi? 2. Integrasjon på ulike arenaer: a) fag b) universitetsskoler c) teknologi 3. FoU-dimensjonen. 4. Teoretisk validering. Kvalitetsindikatorer. 2

3 1 Avstand: 2000km To kulturer, økonomisystemer, organisasjonsformer 3

4 En cluster-organisasjon, bevegelig mosaikk Nasjonal partnere IKT-senteret Kunnskapssenteret SFUer KIS SISCO TEPEC MESA Forskningsgrupper UiO-UiT CATE, Horizon o.a. LIFT Skoleledelse UiO Lærerutdanning Oslo UiO ProTed Tromsø UiT UiT Lærerutdanning UiT Lærerutdanning 5-10 Universitetsskoler Umeå Universitet Nordiske partnere Åbo Universitet Oxford Stanford Brunel Scientific Advisory Committee Internasjonale partnere 4

5 ProTeds utviklingsområder 1 Undervisning i fag 4 Studieledelse 5 Integrerte studiedesign 2 Universitets- /partnerskoler og praksis 3 Digitale læringsomgivelser 5

6 Bærende ideer fremhevet av komitéen «[ProTed] skal tjene som et strukturerende rom for systematiske eksperimenter med samlede lærerutdanningsprogrammer, som integrerer sterk forskningsforankring, tett samspill med avtakerfelt og utdanning basert på dypt samspill av profesjons- og vitenskapsfaglige elementer.» 6

7 ProTed: SFF. Gjennomfører og analyserer utviklingsprosjekter. Valideres av forskning. Med integrasjon mener vi et helhetlig studiedesign som forener vitenskapsfag, profesjonsfag, undervisningsfag, teori, forsknings- og utviklingsarbeid og praksis. «the various contents do not go their separate ways but stand in an open relation to each other». «the various contents are subordinate to some idea which reduces their isolation from each other (Bernstein, 1975: Class, Codes and Control. Volume 3. Towards a Theory of Educational Transmissions. London: Routledge. 7

8 2: integrasjon på flere områder a) fag Vitenskapsfaget drevet av forskningsfronten Skolefaget en sosiohistorisk og utdanningspolitisk konstruksjon Lærerstudentene medierer mellom de to i sin profesjonsutøvelse 8

9 tallet: mer forskning på ett år enn i resten av det 20. århundre til sammen

10 Drama i matte 20+ prosjekter Sosiolingvistikk Begrepsutvikling («ReleKvant») Det flerspråklige klasserommet Biologididaktikk Historieformidling Integrerte studiedesign 10

11 2b: Hvorfor universitetsskoler? Utvikle LU: Pilotere partnerskapsmodeller der kunnskapsutvikling på universitet og skole er gjensidig konstituerende for lærerstudentenes profesjonsutøvelse (internasjonal trend) Utvikle studentenes praksiser: Involvere og aktivere studenter mer systematisk i FoU. Veiledningsformer (f. eks bruk av nettbrett) Utvikle FoU-dimensjonen: Knytte skolene nærmere til det vitenskapelige grunnlaget for både fag og profesjonsfag. Perspektivskifte i flere ledd: Fra praksisskoler til lærerutdannere Bevisstgjøring - også utbytte for ledere og lærerkollegiet Universitetet anerkjenner og bruker skolenes bidrag, utvikler opplæring på campus Hybride rom (space), Agora, institusjonell ZPD 11

12 Eks: Dialogseminarer: Studenter, veiledere, kontaktpersoner og fag- og seminarlærere fra ILS/ILP inviteres til seminar der aktuelle tema tas opp gjennom henholdsvis foredrag/faglig innspill, praksisfortellinger og dialog i mindre grupper 15 dager praksis innen faglig master. MN: delte stillinger. HF: «praksistoere» 12

13 6. og 7. november 2014 ProTed arrangerer dagskonferanse om universitetsskolene som modell for etablering av fremtidsrettede partnerskap mellom lærerutdanning og skole 13

14 2c: Profesjonsfaglig digital kompetanse Tømte, C., Kårstein, A., & Olsen, D. S. (2013). IKT i lærerutdanningen. På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? Oslo: NIFU. Gudmundsdottir, G. B., Loftsgarden, M., & Ottestad, G. (2014). Nyutdannede lærer. Profesjonsfaglig digital kompetanse og erfaringer med IKT i lærerutdanningen. Oslo: Senter for IKT i utdanningen. Ludvigsen-utvalget. (2014). Elevenes læring i fremtidens skole. Norges offentlige utredninger. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Sharples, M., McAndrew, P., Weller, M., Ferguson, R., FitzGerald, E., Hirst, T., & Gaved, M. (2013). Innovating Pedagogy Exploring new forms of teaching, learning and assessment, to guide educators and policy makers. Open University Innovation Report 2. Milton Keynes: The Open University. Johnson, L., Adams Becker, S., Cummins, M., & Estrada, V. (2013). Technology Outlook for Norwegian Schools : An NMC Horizon Project Regional Analysis. Austin, Tx.: The New Media Consortium. Lærerløftet, s. 42: «gjennomgående svakt forankret i lærerutdanningene» 14

15 Viser at PfDK er en dobbel utfordring : egen kompetanse + befordre elevenes produktive og relevante bruk av IKT PfDK er svakt operasjonalisert Er tilfeldig integrert i LU, opprettholdt av ildsjeler Lite utviklet faglig profil Dårlig forankret i ledelsen Nykvalifiserte lærere finner ingen sammenheng mellom LU og profesjonsoppgaver. Blir selvvlærte. 21st century skills & beyond! Kreativitet, tverrfaglig problemløsning, samarbeidsformer inkl. massesamarbeid, performativ kompetanse, learning analytics, blended learning, læring på tvers av arenaer osv. 15

16 Vårt svar: 1. Teknologisyn 2. Pedagogikk (generisk): epistemologi, plagiat, performativ kompetanse 3. Fagdidaktikk (spesifikk). IKT i fagene. 4. Praksis (operasjonalisert): Design for læring og undervisning Lund, A., Furberg, A., Bakken, J., & Engelien, K. (under utgivelse, 2014). What Does Professional Digital Competence Mean in Teacher Education? Nordic Journal of Digital Literacy. 16

17 17 Legitimitet/Validitet

18 Skriftlig eksamen: Man kan sitte i eksamenslokalet og skrive av andres stiler, ferdig rettet og kommentert fra lærerhånd Muntlige presentasjoner: her ville man kunne innhente så mye hjelp at det ville bli vanskelig å vurdere arbeidet som eget produkt Eksamen får stadig mer preg av vilkårlighet, og vi nærmer oss en grense der vi ikke kan ha full tillit til eller respekt for ordningene, og heller ikke karakterene Det er derfor viktig at eksamensordningene sender et signal om at det er elevens egen kunnskap og evne til selvstendig arbeid som skal vektlegges 18

19 Figur Elevenes vurderinger av eksamensformens relevans for måten man arbeider på utenfor skolen Elever - forsøksskoler: Eksamensformen gjenspeiler måten man arbeider på utenfor skolen i større grad enn eksamen uten tilgang til Internett Helt uenig Delvis uenig Verken enig eller uenig Delvis enig Helt enig Vet ikke Elever - referanseskoler: Eksamensformen (uten Internett) gjenspeiler måten man arbeider på utenfor skolen 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 19

20 Pedagogikk: Teknologier støtter ikke nødvendigvis læring slik vi har forstått/forstår det: de transformerer betingelsene for læring (ny «kommunikasjonsøkologi»), læringsprosessene, hvordan vi skal forstå læring, og dermed hvordan vi skal kunne dokumentere og verifisere læring. 20

21 Fagdidaktikk IKT ikke et generisk element, men høyst fagspesifikt Naturfag/Realfag: kunnskapsrepresentasjoner, simuleringer, modeller, konseptuell forståelse og naturvitenskapelige metoder, «forskerspiren» Språkfag: utvidet tekstbegrep, multimodalitet, polykontekstualitet, kommunikasjon uavhengig av tid og rom, nye sjangre, nye konvensjoner Samfunnsfag/Historie: ubegrenset, men fragmentert/motstridende informasjon, kildekritikk 21

22 Praksis: Lærer som designer: Design Plan Oppgaver, omgivelser, forløp, vurdering i sammenheng! Lærers design og elevens design: gjensidighet 22

23 I praksis. Definere og konstruere et læringsobjekt Velge og bruke kulturelle ressurser (materielle og sosiale) som befordrer realisering av læringsobjektet (læringsutbytte). Identifisere under hvilke betingelser aktiviteten(e) skjer: institusjonelle regler og konvensjoner, praksisfellesskap, arbeidsdeling, varighet Lærerstudenter tester undervisningsdesignet. Hvordan blir det plukket opp (appropriert) og aktivert av elever som et læringsdesign? Erfaringsdeling om hvordan undervisningsdesign møter læringsdesign 23

24 3: FoU-dimensjoner Funn (Lid, 2012): Allmennlærer, ingeniør, førskole De fleste opptrer med forståelsen «forskningsbasert undervisning» Et mindretall tar utgangspunkt i studentenes eget arbeid og læringsformer FoU-basert utdanning har klar korrelasjon med økt studiekvalitet (NOKUTs evaluering) Samtidig er «studiekvalitet» svakt beskrevet Ansvaret er lagt til den enkelte lærer 24

25 Fem case som empiriske bærere av forskningsdimensjoner: ProTed undersøker hva FoU-basert studiekvalitet innebærer for integrerte lærerutdanninger (innsatsfaktorer og resultatfaktorer) 1. BA-oppgave ved UiT (video: «Undring og endring») 2. Ny modell for 6+7 semester og digital eksamen, UiO (FoU-inspirerte design) 3. Studenter som klasseromsforskere: «Klassesamtalen», UiT (Knytter an til metoder og forholdet teori-praksis) 4. Studenter som forskere, Ark&App, UiO (data, metode, semesteroppgave -> masteroppgave) 5. Collabosphere: studenter fra UiT, UiO og Berkeley utvikler virtuelle samarbeidsrom. Hva er læreres roller i slike omgivelser? 25

26 UiT: Integrert FoU-basert grunnskolelærerutdanning MA 1-7 og 5-10 Studentene skal gjennom utdanningen utvikle FoU-ferdigheter på et stadig mer avansert nivå. Utvikle et forskende blikk på egen lærerpraksis. Ambisjon: Utviklingsbidrag til både studenten selv og til skolen, forskende partnerskap År 4 År 5 År 1 Observasjonsoppgave FoU-oppgave, fag År 2 Fokuselev År 3 BA oppgave i profesjonsfag aksjonslæring Partnerskap utdanning skole Metodeemne 1-7 Entrepenørskap 5-10 Samfunnsaktiv skole MA oppgave 1-7: Profesjonsfag 5-10: Fagdidaktikk 26

27 År 5 Figur 1. Integrasjon og progresjon gjennom et femårig utdanningsløp År 3 År 4 nivå 3000 Skolen i nivå 3000 Kunnskapsproduksjon År 2 nivå 2000 Skolen som samfunnet MA- År 1 nivå 1000 Elevkunnskap lærende org. Metode- oppgave nivå 1000 tilpasset oppl. kunnskap Profesjonsfag Lærerrollen læreplanverk BAoppgave Fag- og fagdidaktikk Fokuselev FoU-kompetanse FoU- Oppgave Praksis IKT og PfDK 27 27

28 28 4: Mot integrerte studiedesign. Teoretisk validering. Kvalitetsindikatorer.

29 Hva binder det hele sammen? ProTeds rapport om FoU-basert utdanning og relasjonen til utdanningskvalitet i de integrerte lærerutdanningene Utvikling av indikatorer på hva som kan identifiseres som vellykket integrasjon. Analyse av oppgaver. Intervjuer. Notat utarbeidet. En teoretisk validering av virksomheten. ProTed utvikler en felles forståelsesramme i møtet mellom aksjonsforskning, aktivitetsteori og translasjonsteori. Notat utarbeidet. 29

30 30

31 31 Et uttrykk for en kunnskapsbase (Menter, 2013)

32 FoU-elementer i ProTed Observasjon og analyse av eksisterende praksis Utvikling av tiltak som svar på analyse Gjennomføring av tiltak Innhenting og analyse av data som belyser gjennomføring Refleksjon over mulig endring av ny praksis Digital eksamen UiO BA-oppgave UiT FoU-oppgave UiO Forskning på kvalitetstrekk 32

33 33

34 Kvalitetsaspekter og kunnskapsnivåer/artefaktnivåer Etter Gregory Bateson, Marx Wartofsky og Yrjö Engeström Innovasjon/ ekspansjon Refleksjon over spenninger og systemiske begrensninger og eventuell overskridelse av disse RAMMEPLAN Integrasjon/ refleksjon/ anvendelse Tilegning av kunnskapselementer Eksplorerende utforsking og integrasjon Målrettet integrasjon FAG PEDAGOGIKK DIDAKTIKK - PRAKSIS Begreper Modeller Metoder Dig. Eks. 34

35 Integrasjonsformer FAGORIENTERT: En relativt målrettet, lineær bevegelse med utgangspunkt i et fagorientert perspektiv som utvikles og konkretiseres gjennom profesjonsorientert og praksisorientert kunnskap. STYRKE: TYDELIG LINJE FRA FAG TIL PRAKSIS PROFESJONSORIENTERT: En serie bevegelser ut fra et profesjonsorientert tematisk sentrum hvor kunnskapselementer knyttes til ulike delaspekter av hovedperspektivet. STYRKE: TYDELIG BASIS I PROFESJONSKUNNSKAP EKSPLORERENDE: En ikke-systematisk bevegelse i et mulig, men ennå ikke tydeliggjort begrepslandskap hvor kunnskapselementer tentativt knyttes til lite definert hovedbegrep. MULIG STYRKE: TRENING I Å FORSTÅ DET IKKE KARTLAGTE PRAKSISBASERT: En serie bevegelser mellom praksiscase og teoriperspektiver i lys av et overordnet tema hvor teoriperspektiver tydeliggjør og begrepsfester observert praksis. STYRKE: TYDELIG BASIS I PRAKSISSITUASJON

36 Dokumentasjon og deling Videoproduksjoner (BA-oppgaven på nettsidene, dialogseminarer, Universitetsskoler, matematikkprosjekt, digitale læringsomgivelser ) Antologi: Bidrag fra alle fem områder. Formålet er å gjøre fremragende kvalitet i lærerutdanningen synlig gjennom en serie komplementære bidrag Underveis-publikasjoner i tidsskrifter. Seminarer og konferanser. Forskningsseminar «Søkerseminar» Læring for framtiden ProTeds Facebook-side 36

37 "Nobody is as smart as everybody (Kevin Kelly, grunnlegger av WIRED magazine)

38 38 Arbeidsredskap for kvalitetssikring

39 39

40 40

41 41 «complete withdrawal of state funding to undergraduate teaching in the arts, humanities, and social sciences in England»

42 «Fremragende utdanning» En utdanning preget av innovasjon En utdanning som er basert på kreativt utviklingsarbeid og fremmer «innovative praksiser». En utdanning som er forskningsforankret En utdanning som tilstreber en «indikatorbasert studiekvalitet» gjennom å utvikle og raffinere kvalitetsbeskrivelser og kvalitetsstandarder basert på empirisk og teoretisk fundert kunnskap. En utdanning som inngår i aktive nettverk En utdanning som utvikler et «operativt kunnskapssamarbeid» innad i og på tvers av institusjoner og en «spredning» av resultater og erfaringer. 42