Innrullering av studenter i kunnskapskulturer Innsikter fra prosjektet Horisontal styring og læringsdynamikker i høyere utdanning

Transkript

1 Innrullering av studenter i kunnskapskulturer Innsikter fra prosjektet Horisontal styring og læringsdynamikker i høyere utdanning FINNUT Konferansen 17. november 2014 Monika Nerland Universitetet i Oslo, Institutt for pedagogikk monika.nerland@iped.uio.no

2 Prosjektets utgangspunkt Høyere utdanning er i endring på flere måter Politisk styring Globalisering og internasjonalisering Behov for koordinering av kunnskapspolitikk på ulike områder Kunnskapsutvikling i mange fag stiller nye krav til læring og deltakelse Kunne vurdere og integrere kunnskap fra ulike kilder Problemløsning men også kunne identifisere og avgrense problemer Forutsetter innvielse i en kunnskapskultur: ikke bare i fagkunnskap men også i metoder, prosedyrer, utviklingsprinsipper Prosjektet undersøker hvordan utviklingen i styring av høyere utdanning er relatert til kunnskapsutvikling i ulike felt, og hvordan disse samspiller i utformingen av studieprogrammer og deres læringsomgivelser.

3 Prosjektets fire arbeidspakker (WPs): WP 1: Development of Norwegian knowledge policies in European contexts ( ) WP 2: The impact of knowledge policy developments on institutional education strategies WP 3: Knowledge cultures and the enrolment of students (programme level) WP4: Integration and further development of the theoretical framework

4 Kandidater er innviet i ulik grad og får ulik støtte i sine kunnskapskulturer Tidligere studier blant nyutdannede i fire profesjoner viste systematiske forskjeller i kunnskapstilfang, læringsmuligheter og koplingspunkter til større kunnskapsnettverk Former for kunnskapsdeling og epistemiske oppfatninger Lokalt avgrenset praksis, eller systematisk kopling til andre arenaer og aktører Grad av instrumentering og formalisering Kulturer som har et rikt tilfang av materialitet redskaper, instrumenter, tekster, modeller og som samtidig inviterer til utforskning av disse, ser i større grad ut til å stimulere videre læring Innvielse gir grunnlag for å stille avgrensende spørsmål, se ulike muligheter/ løsninger, proaktiv deltakelse -> en selvforsterkende dynamikk Jensen, Lahn and Nerland (red.), 2012

5 Følges opp i dette prosjektet gjennom studier av hvordan studenter innrulleres i kunnskapskulturer i høyere utdanning (WP3) Hvordan blir studenter innviet i fagets kunnskapspraksiser og prinsipper for kunnskapsutvikling? Hvordan bidrar disse praksisene til å knytte forbindelser til den bredere kunnskapskulturen? Hvilke eksterne aktører og arenaer influerer utviklingen av studieprogrammene og studentenes læring? Tre profesjonsrettede studieprogrammer Masterstudiet i rettsvitenskap ved Juridisk Fakultet, UiO; Ingeniørutdanningen ved HiOA Datalinjen; og Lektorprogrammet ved UiO Nedslag: Introduksjonskurs basert på undersøkelsesbasert læring, samt senere kurs som vektlegger metode og/eller kunnskapsproduksjon

6 Metodisk tilnærming Observasjonsbaserte studier av studenters læring i introduksjonskursene Case-baserte eller utviklingsorienterte gruppeoppgaver Krav til eksplorering og integrasjon av kunnskap fra ulike kilder Lagt opp som ulike varianter av undersøkelsesbasert læring Oppgaver og ressurser gjenspeiler profesjonens kunnskapskultur Data: Video-observasjoner av studentenes gruppearbeid, observasjon av seminarer og forelesninger, intervjuer, dokumenter, online diskusjoner og produkter

7 Gruppeprosesser og produkter

8 Sentrale mekanismer for innvielse Gjøre fagets epistementality transparent Arbeid med sentrale problemer i faget Trening i framgangsmåter for problemløsning, systematisk undersøking Kunnskapsressurser som gir innblikk i det større kunnskapssystemet Undersøkende prosess som strekkes i tid: veksle mellom utforsking og midlertidig løsning Forutsetter støtte til probleminnramming og arbeidsprosedyre

9 Eksempler fra to programmer

10 Oppgave Kunnskapspraksiser Kunnskapskilder Lektorutdanning (6 grupper á 4-6 studenter) Analysere en fortelling om en elev som møtes ulikt av to lærere, bruke læringsteorier til å undersøke og drøfte lærernes ulike tilnærminger. Formulere en problemstilling som grunnlag for analyse; Koble abstrakte begreper og teorier om læring til casen; Akademisk skriving. Lærebok som brukes i kurset; Forelesningsnotater; Personlig erfaring Rettsvitenskap (3 grupper á 4-6 studenter, og 3 lærerledede seminargrupper) Identifisere og løse juridiske konflikter i en fortelling om et ungt par som låner penger til å kjøpe en brukt bil, der bilen bryter sammen på vei til en forhåndsbetalt ferie. Sortere case for å identifisere juridiske konflikter; Undersøke hvordan ulike rettskilder kan informere casen; Begrunne standpunkt og forslag ved å utvikle et juridisk argument Ulike rettskilder: Lover; Dommer; Lærebøker for jusutdanning; Egen rettferdighetssans Jensen, Nerland & Enqvist-Jensen (submitted); Damsa & Nerland (2014)

11 Lærerstudentenes innrullering Studentene får Innblikk i hvordan lærere kan ha ulike tilnærminger til den samme eleven, og at dette er relatert til forståelser av kunnskap og læring Erfaring med akademisk skriving Trening i å kople eksempler fra skolehverdagen til teoretiske begreper og perspektiver Samarbeide om oppgaveløsning og produkt Utfordringer Formulere en problemstilling Behov for medierende redskaper for å knytte teoretiske begreper til praktiske situasjoner Framgangsmåtene for arbeidet er ikke så transparente

12 Jus-studentenes innrullering Studentene får Innføring i juridisk metode: Hvordan sortere case, identifisere konflikter, lese rettskilder Sekvensiell og systematisk utforsking av kunnskapskilder gir tilgang til det epistemiske maskineriet som former den juridiske ekspertkulturen Trening i å formulere juridiske argumenter Utfordringer Forstå struktur og bruksmuligheter for ulike rettskilder Se sammenhenger mellom ulike case (dommer) Bryte med hverdagserfaringer, identifisere de juridiske sidene ved en sak/situasjon

13 Oppsummering Innvielse og mestring av kunnskapspraksiser forutsetter systematikk basert på fagets utviklingsprinsipper og arbeidsmetoder Produktive relasjoner til arbeidsliv og arenaer for utvikling Aktivere fagenes kunnskapsstrukturer og tilhørende ressurser som viktig støtte i læringen Gjøre fagets epistementality og tilhørende arbeidsmåter transparent Forståelse for dynamikken i kunnskapsfeltene er viktig i arbeid med utvikling av programmer og utdanningskvalitet Men der profesjonskulturen har utfordringer er dette kanskje ikke nok Utdanning som kilde til endring, eller tilpasning til yrkesfeltets krav? Hva slags knowledge space konstrueres for programutvikling?

14 To kunnskapspilarer innenfor HU-sektoren Supranasjonalt og internasjonalt politikk HU politikk Norge Regjering Faglig utvikling Koordinasjon med andre departementer KD Forvaltningsorganer Nasjonale fagorganer Disiplin/ fagfelt Internasjonalt HU institusjon Fakultet/Institutt HU institusjon Fakultet/Institutt Arbeidsliv/ Profesjonspraksis Studieprogrammer Studieprogrammer