Evidensbasert praksis i skolen - hva betyr det for læreren?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evidensbasert praksis i skolen - hva betyr det for læreren?"

Transkript

1 Evidensbasert praksis i skolen - hva betyr det for læreren? Thor-André Skrefsrud Forskerseminar, Skolekonferansen, Høgskolen i Hedmark

2 Introduksjon av tema Evidensbasert praksis i skolen: Henger sammen med at undervisningen skal være kunnskapsbasert, forskningsbasert, tuftet på sikker kunnskap om hva som har effekt og ikke Evidensbasert praksis bygger på et vitenskapsteoretisk premiss om formidling av kunnskap Hvordan kan en teoretisk refleksjon over formidlingen mellom forskning og praksis kaste lys over evidensbegrepet i utdanning og de rammer det setter for lærerens rolle?

3 Hva innebærer en evidensbasert praksis? Evidens et relativt nytt begrep i norsk utdanningspolitikk Foreløpig på et retorisk nivå i den norske utdanningspolitiske diskursen Styring, ledelse og pedagogisk praksis bør i størst mulig grad være basert på oppdatert kunnskap om forhold som har betydning for læring, utvikling og undervisning, inkludert kunnskap om hvilke tiltak som har effekt, og hvilke som ikke har det (St.meld. nr. 16, ( ): 63) [ ] departementet vil bidra til å utvikle verktøy som har dokumentert effekt, og ved å fremme et mer kunnskapsbasert utviklingsarbeid og derved bedre praksis i skole og barnehage (St. meld. nr. 16, ( ): 66)

4 Intensjoner i.h.t. stortingsmeld. Sikre en best mulig praksis i skolen personlig dannelse, velferdsutvikling Heve statusen til læreryrket gjennom et spesifikt vitenskapelig kunnskapsgrunnlag

5 Litt om kritikken Kritikk mot rollen som tildeles læreren i kommunikasjonsprosessen. Kravet om evidens representerer en politisk kontroll- og styringsinteresse som paradoksalt nok avprofesjonaliserer læreryrket Eks: Steinsholt 2009: Læreren passiviseres og utfører mekanisk metodene som foreskrives Innskrenker profesjonsutøvelsen og begrenser lærerens akademiske frihet

6 Litt mer om kritikken Bjerre 2009: I vores gruppe så er vi 8 lærere med til sammen 120 års erfaring. Det skulle da være pokkers om der ikke var noget i den tankeviden der duede! REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

7 Aktør-nettverksteori (Latour 1987, Latour 2004) Utspring i Science and Technology Studies på 1970-tallet. Utvikles i tiårene senere av bl.a. Law, Callon og Latour Et bidrag til forståelse av dialogen mellom forskning og praksis Teorien utvikles som en kritikk av en lineær formidlingsmodell

8 Aktør-nettverksteori Kunnskapsformidling mellom forskning og praksis i et lineært perspektiv: Skille mellom den som vet og den som gjør seg nytte av Asymmetri i kommunikasjonsforholdet, den aktive leverandør, den passive mottaker Forskeren vet hva som virker, mens praksisfeltet tar kunnskapen i bruk og sørger for at iverksetting på riktig måte, dvs. slik forskeren (og politikeren) sier

9 Aktør-nettverksteori Kunnskapsformidling mellom forskning og praksis i et lineært perspektiv: Implikasjoner for lærerrollen: Den evidensbaserte kunnskapen erstatter praktikerens skjønn, jfr. bl.a. Steinsholt 2009 Å være lærer blir ekvivalent med det å vite, være på den sikre siden av kunnskapen (jfr. Säfström 2005) Slik læreren gjøres til objekt for forskerens kunnskap, gjøres eleven til objekt for lærerens kunnskap

10 Aktør-nettverksteori Kunnskapsformidling mellom forskning og praksis i et translasjonsperspektiv: Kunnskap utvikles i vekselspillet mellom forskning bruken av forskning (translasjon) Flytting av kunnskap er en aktiv prosess hvor kunnskapen oversettes og forandres ved at den forankres i nettverkslignende relasjoner Kunnskapen er usikker i den forstand at den må stadig korrigeres og diskuteres på nytt i lys av ulike erfaringsperspektiver Kunnskapen konstitueres som kunnskap gjennom det andre gjør med den (Latour 1987)

11 Aktør-nettverksteori Kunnskapsformidling mellom forskning og praksis i et translasjonsperspektiv: Implikasjoner for lærerrollen: Lærerens autonomi tas mer på alvor Lærerens erfaringsbaserte kunnskap og profesjonelle skjønn aktualiseres i større grad Lærerrollen handler ikke bare om å redusere pedagogisk usikkerhet, men like mye om å anerkjenne usikkerheten som kjennetegner undervisning

12 Konklusjoner Med bakgrunn i tematiseringen av kommunikasjonsteoretiske premisser for evidensbegrepet har Latours teori har potensial til både å utdype og nyansere kritikken av kravet om evidensbasert praksis på bakgrunn av lærerens manglende autonomi Gir en teoretisk utdyping av denne kritikken, og synliggjør samtidig mulighetene ved evidensbasert praksis Aktør-nettverksteorien kan potensielt bidra til en begrunnet videreføring av den dialogiske tradisjonslinjen for kommunikasjonen mellom forskning og praksis

13 Litteratur Bjerre, J. (2009). Fagsprogets frasigelse. En kritisk diskussion af læreres konstruktion af evidens, evaluering og teori. Nordisk pedagogik nr. 3/2009. Dansk Clearinghouse for uddannelsesforskning (2006). Konceptnotat. København: Danmarks Pædagogiske Universitet. Ekeland, T.-J. (2007). Evidens og nypositivisme. Forskningspolitikk nr. 2/2007 Latour, B. (1987). Science in Action. Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press. Latour, B. (2004). Politics of Nature. How to Bring the Sciences into Democracy. Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press. Moos, L., Krejsler, J., Hjort, K., Laursen, P.F. & Braad, K.B. (2006). Evidens i uddannelse? København: Danmarks Pædagogiske Universitets Forlag. OECD (2007). Evidence in Education. Linking Research and Policy. Paris: OECD. Säfström, C.A. (2005). Skillnadens pedagogik. Nya vägar innom den pedagogiska teorin. Lund: Studentlitteratur. Skulberg, H. (2008). Evidens og evidensdebattens betydning for utdanningssystemet. Temanotat 6/2008. Oslo: Utdanningsforbundet. St.meld. nr. 16, ( ) og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Steinsholt, K. (2009). Evidensbaserte standarder eller profesjonalitet? Bedre Skole, nr , 54-62

DOK2analysemodellen 1

DOK2analysemodellen 1 DOK2analysemodellen 1 LP-MODELLEN En strategi for å utvikle godt læringsmiljø og gode læringsresultater, basert på teori og empiri En arbeidsmåte for lærere for å bli bedre i stand til å analysere og håndtere

Detaljer

Den kompetente læreren. «Den profesjonelle læreren» Sammen om utvikling av lærerprofesjonalitet

Den kompetente læreren. «Den profesjonelle læreren» Sammen om utvikling av lærerprofesjonalitet Den kompetente læreren «Den profesjonelle læreren» Sammen om utvikling av lærerprofesjonalitet Skole og samfunn Gjensidige påvirkningsaktører Kompetanseutvikling Motkultur/videreutvikling Livslang læring

Detaljer

Mellom kunnskap, ideologi og hverdag Spesialpedagogikk og spesialundervisning i skolen Professor Thomas Nordahl 08.12.10

Mellom kunnskap, ideologi og hverdag Spesialpedagogikk og spesialundervisning i skolen Professor Thomas Nordahl 08.12.10 Mellom kunnskap, ideologi og hverdag Spesialpedagogikk og spesialundervisning i skolen Professor 08.12.10 Kunnskap, ideologi og praksis Kunnskap, ideologi og praksis i spesialpedagogikk og spesialundervisning

Detaljer

Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper?

Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper? Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper? En av de mest avgjørende ferdighetene til en lærer er evne til å lede elevgrupper og undervisningsforløp. Klasse- og gruppeledelse kan defineres og forstås

Detaljer

Svar på én av disse to oppgavene (enten oppgave 1 eller oppgave 2): Oppgave 1: Tidlig innsats og evaluering i spesialpedagogisk arbeid

Svar på én av disse to oppgavene (enten oppgave 1 eller oppgave 2): Oppgave 1: Tidlig innsats og evaluering i spesialpedagogisk arbeid Det utdanningsvitenskapelige fakultet Bokmål Våren 2013 Oppgaven gis: mandag 27. mai 2013 kl. 09.00. Frist for innlevering: fredag 31. mai 2013 kl. 14.00. Se Retningslinjer for hjemmeeksamen SPED2020 våren

Detaljer

Barnehagelærernes profesjonelle identitet i en vev av fortellinger... 67 Geir Aaserud

Barnehagelærernes profesjonelle identitet i en vev av fortellinger... 67 Geir Aaserud Innhold Prolog flere fortellinger til Louise... 17 Kapittel 1 Studier av narrative praksiserfaringer... 21 og Magli Sofie Økland Introduksjon... 21 Profesjonalitet og vitenskapeliggjøring av barnehagekunnskap...

Detaljer

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen Høgskolen i Hedmark LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen Anne-Karin Sunnevåg Nordisk LP- konferanse Hamar 30.-31.10.08 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge

Detaljer

Ledelse av endrings- og utviklingsprosesser

Ledelse av endrings- og utviklingsprosesser Ledelse av endrings- og utviklingsprosesser Nettverkssamling for styrere i barnehagene i Nearegionen 24. Mai 2012 Ranveig Lorentzen Høgskolelektor i pedagogikk Hvorfor er krav om endringsprosesser i barnehagen

Detaljer

Tilnærminger til og erfaringer fra forsknings- og utviklingsarbeid. Thomas Nordahl

Tilnærminger til og erfaringer fra forsknings- og utviklingsarbeid. Thomas Nordahl Tilnærminger til og erfaringer fra forsknings- og utviklingsarbeid 20.03.09 Forsknings- og utviklingsarbeid Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) kan forstås som: Systematisk arbeid som anvender eksisterende

Detaljer

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier NOKUT-konferansen 20. april 2010 Vi kan bli best i verden! Trond

Detaljer

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid

Detaljer

Læring ved bruk av ulike læringsarenaer. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Læring ved bruk av ulike læringsarenaer. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Læring ved bruk av ulike læringsarenaer Merethe Frøyland Naturfagsenteret Hva skal til for at unge blir motivert og engasjert til å lære? Og faktisk lærer? Målet = dybde forståelse Å forstå innebærer å

Detaljer

Last ned Tilpasset opplæring. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Tilpasset opplæring Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Tilpasset opplæring. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Tilpasset opplæring Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Tilpasset opplæring Last ned ISBN: 9788202419011 Antall sider: 245 Format: PDF Filstørrelse:13.70 Mb «Tilpasset opplæring» er et grunnleggende prinsipp som skolen er tuftet på. Boka belyser prinsippet

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Studieplan 2013/2014 Årsstudium i sosialpedagogikk Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et heltidsstudium (60 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning

Detaljer

dmmh.no Studieplan Mentorutdanning- Veiledning av nyutdannede barnehagelærere Videreutdanning Deltid 15 sp 2015-16

dmmh.no Studieplan Mentorutdanning- Veiledning av nyutdannede barnehagelærere Videreutdanning Deltid 15 sp 2015-16 dmmh.no Studieplan Mentorutdanning- Veiledning av nyutdannede barnehagelærere Videreutdanning Deltid 15 sp 2015-16 Mentorutdanning- veiledning av nyutdannede Navn barnehagelærere Nynorsk Mentorutdanning-

Detaljer

Utdanning mellom styring og danning

Utdanning mellom styring og danning Astrid Grude Eikseth, Carl F. Dons og Ninna Garm (red.) Utdanning mellom styring og danning Et nordisk panorama i UNIVERSITÅTSBIBUOTHEK KIEL i j - ZENTRALBiBiJfffflEK- [ akademika" forlag Forord 13 Ninna

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl 27.03.14

Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl 27.03.14 Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl 27.03.14 Innhold Kort innføring i statistikk Forskjeller og likheter mellom barnehager og skoler - Kristiansand

Detaljer

Etiske retningslinjer for Universitetet i Agder.

Etiske retningslinjer for Universitetet i Agder. Bakgrunn Moderniseringsdepartementet (nå fornyings - og administrasjonsdepartement) har utarbeidet Etiske retningslinjer for statstjenesten (sept 2005) som gjelder for hele statstjenesten. Den enkelte

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Veiledning, ledelse og læring i organisasjoner Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 15 studiepoeng og går over to semestre med totalt fire samlinger. Studiet

Detaljer

Matematikk og naturfag. To eksempler fra mellomtrinn/ungdomstrinn

Matematikk og naturfag. To eksempler fra mellomtrinn/ungdomstrinn Matematikk og naturfag To eksempler fra mellomtrinn/ungdomstrinn Tanken bak to tverrfaglige opplegg Fra den generelle delen Det skapende menneske Kreative evner Kritisk sans og skjønn Vitenskapelig arbeidsmåte

Detaljer

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa. Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten

Detaljer

Utdanningens betydning og endringsarbeid i skolen. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning Gardermoen 16.02.

Utdanningens betydning og endringsarbeid i skolen. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning Gardermoen 16.02. Utdanningens betydning og endringsarbeid i skolen Professor Senter for praksisrettet utdanningsforskning Gardermoen 16.02.11 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at

Detaljer

Formidling og kommunikasjon: muntlig og skriftlig Dialogkonferanse NFR, 29. oktober 2008

Formidling og kommunikasjon: muntlig og skriftlig Dialogkonferanse NFR, 29. oktober 2008 1 Formidling og kommunikasjon: muntlig og skriftlig Dialogkonferanse NFR, 29. oktober 2008 May Britt Postholm Program for lærerutdanning NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Tradisjonell kvalitativ klasseromsforskning

Detaljer

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det Vurdering på barnetrinnet Nå gjelder det 2 Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring endret. Denne brosjyren

Detaljer

Nye læreplaner Noen utfordringer for lærerne

Nye læreplaner Noen utfordringer for lærerne Nye læreplaner Noen utfordringer for lærerne Utdanningsforbundet 3. mai 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Kompetansemål Alt fagstoff er ikke med i læreplanen

Detaljer

Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler. Thomas Nordahl

Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler. Thomas Nordahl Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler Thomas Nordahl 21.05.15 Læreren må i undervisningen velje framgangsmåtar dei har tru på uttrykker Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied

Detaljer

Vår referanse Deres referanse Dato 201410833-2 14/3274 1 09.09.2014

Vår referanse Deres referanse Dato 201410833-2 14/3274 1 09.09.2014 Det kongelige Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår referanse Deres referanse Dato 201410833-2 14/3274 1 09.09.2014 Høringsuttalelse om nye digitale læringsformer i høyere utdanning Viser

Detaljer

FOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune. Arild Rekve 25.04.12

FOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune. Arild Rekve 25.04.12 FOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune Arild Rekve 25.04.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskni ng Utfordringer i utdanningssystemet 7.3% av elevene i Kristiansand mottar spesialundervisning

Detaljer

Utdanning for bærekraftig utvikling; hva, hvorfor og hvordan? Realfagskonferansen, Trondheim Tirsdag 3. mai 2016

Utdanning for bærekraftig utvikling; hva, hvorfor og hvordan? Realfagskonferansen, Trondheim Tirsdag 3. mai 2016 Utdanning for bærekraftig utvikling; hva, hvorfor og hvordan? Realfagskonferansen, Trondheim Tirsdag 3. mai 2016 Utdanning for bærekraftig utvikling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 I denne

Detaljer

Noen betraktninger fra KD. Ekspedisjonssjef Dag Thomas Gisholt Kunnskapsdepartementet

Noen betraktninger fra KD. Ekspedisjonssjef Dag Thomas Gisholt Kunnskapsdepartementet Noen betraktninger fra KD Ekspedisjonssjef Dag Thomas Gisholt Kunnskapsdepartementet Hvorfor er utvikling av førskolelærerutdanningen viktig? Økende forventninger til barnehagen i utdanningssystemet Relativt

Detaljer

Sammenstilling av PhD-avhandling ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, UiB. Fokus på kappen

Sammenstilling av PhD-avhandling ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, UiB. Fokus på kappen Sammenstilling av PhD-avhandling ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, UiB Fokus på kappen Bakgrunn I praksis alle PhD-avhandlinger ved MOF består av delarbeider og en sammenskrivningsdel ( kappen

Detaljer

SAMARBEID MELLOM HIØ OG PRAKSISFELTET. GLU-konferansen 2015 1

SAMARBEID MELLOM HIØ OG PRAKSISFELTET. GLU-konferansen 2015 1 SAMARBEID MELLOM HIØ OG PRAKSISFELTET 1 Litt historikk Ny reform: differensiert - forskningsbasert - integrert utdanning HIØ og praksisskolene: et lag med et felles mål To likeverdige arenaer med lærerutdannere

Detaljer

Lærerens autonomi vs skolens felles praksis. Egil Weider Hartberg

Lærerens autonomi vs skolens felles praksis. Egil Weider Hartberg Lærerens autonomi vs skolens felles praksis Egil Weider Hartberg Når trengs det endring? Nye forskrifter Dårlige læringsresultater Misnøye (elever/lærere/foreldre) Høyt frafall Ny kunnskap om hva som virker

Detaljer

Kunnskap og danning i skolen. Professor Sylvi Stenersen Hovdenak Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo

Kunnskap og danning i skolen. Professor Sylvi Stenersen Hovdenak Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Kunnskap og danning i skolen Professor Sylvi Stenersen Hovdenak Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Disposisjon Presentasjon av empiri: nyere forskning om skolens betydning

Detaljer

Udeskolepædagogik i Norden

Udeskolepædagogik i Norden Udeskolepædagogik i Norden Hvor er udeskolen på vej hen? Hvilken placering har udeskole i norsk uddannelses- og forskningssammenhæng? Konference om udeskolepædagogisk forskning og uddannelse i Norden.

Detaljer

Vedtatt av NRT Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag

Vedtatt av NRT Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag er utarbeidet av Nasjonalt

Detaljer

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg:

Detaljer

INTENSIVSYKEPLEIERNES KOMPETANSE VED RESPIRATORAVVENNING HEGE S. HAUGDAHL SEPTEMBER 2005

INTENSIVSYKEPLEIERNES KOMPETANSE VED RESPIRATORAVVENNING HEGE S. HAUGDAHL SEPTEMBER 2005 INTENSIVSYKEPLEIERNES KOMPETANSE VED RESPIRATORAVVENNING HEGE S. HAUGDAHL SEPTEMBER 2005 EVITA RESPIRATOR MEDISINSKE ARTIKLER MacIntyre i Chest 2001 EVIDENCE-BASED GUIDELINES FOR WEANING AND DISCONTINUING

Detaljer

Studiedag om mobbing

Studiedag om mobbing Studiedag om mobbing Prosess Innled med et foredrag om mobbing for eksempel «Hvordan håndterer vi mobbesaker» og «Observasjon» Bruk kafebordmetoden jf. metodisk tips Vær nøye på å beregne tiden Bruk forslagene

Detaljer

Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran

Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran Tenkeskriving Funksjonell respons V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier

Detaljer

Den naturlige skolesekken

Den naturlige skolesekken Den naturlige skolesekken og skolehager 27.1.2012 Eldri Scheie 1 Den naturlige skolesekken (DNS) Organisering Hva kjennetegner DNS Relasjoner til strategiplaner og læreplan Skolehager og DNS 2 Organisering

Detaljer

Først vil jeg takke for invitasjonen til lanseringen av Rovdata.

Først vil jeg takke for invitasjonen til lanseringen av Rovdata. Først vil jeg takke for invitasjonen til lanseringen av Rovdata. Jeg har gledet meg til denne dagen lenge, og jeg gleder meg fortsatt til å se resultatene av arbeidet Rovdata skal gjøre når det nå kommer

Detaljer

Vennskap og deltakelse Kompetansesatsing for barnehageansatte i 2012

Vennskap og deltakelse Kompetansesatsing for barnehageansatte i 2012 Vennskap og deltakelse Kompetansesatsing for barnehageansatte i 2012 Innledning og mål Kunnskapsdepartementet har i mange år arbeidet for å videreutvikle barnehagen som en lærende organisasjon. Kvalitetsutvikling

Detaljer

Barnehagen en del av utdanningssystemet: OFTE STILTE SPØRSMÅL. Argumenter. Barnehagen EN LÆRINGSARENA

Barnehagen en del av utdanningssystemet: OFTE STILTE SPØRSMÅL. Argumenter. Barnehagen EN LÆRINGSARENA Barnehagen en del av utdanningssystemet: OFTE STILTE SPØRSMÅL Argumenter Barnehagen EN LÆRINGSARENA OFTE STILTE SPØRSMÅL Utdanningsforbundet har som mål at barnehagen forstås og styres som en pedagogisk

Detaljer

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Arbeidet i lærergruppene: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Til modul 3 er det i tillegg til heftet Vurdering for læring utarbeidet en egen modultekst som går mer spesifikt inn på hvordan

Detaljer

Hva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion

Hva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion Hva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion Kort om SUN Skoleutvikling i naturfag Oppstart 2010 Bergen, Oslo, Trondheim, Tromsø 34 skoler (?) Berge n Målsettning Hovedmålet

Detaljer

Innholdet i yrkesutdanningen

Innholdet i yrkesutdanningen Innholdet i yrkesutdanningen - foreløpige resultater fra et aksjonsforskningsprosjekt eksempler og nye spørsmål om innholdet i yrkesopplæringen Prosjektet Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Dette hadde jeg ikke tenkt på!

Dette hadde jeg ikke tenkt på! Dette hadde jeg ikke tenkt på! Hvordan utløse endringskraften i den «gjenstridige læreren»? Et innspill til GNIST 4. september 2013 v/karin Rørnes Hva vi ikke vet (ikke vet) om Kunnskapsløftet!!! Hvor

Detaljer

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl 15.03.16 Endring og forbedring er tap (Reeves, 2009) Et rammeverk for forbedringsarbeid i barnehager og skoler Forskningsbasert

Detaljer

UTKAST til Forskrift om rammeplan for samisk barnehagelærerutdanning norsk versjon

UTKAST til Forskrift om rammeplan for samisk barnehagelærerutdanning norsk versjon 1 UTKAST til Forskrift om rammeplan for samisk barnehagelærerutdanning norsk versjon Fastsatt av Kunnskapsdepartementet [dd.mm.åååå] med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Nasjonale prøver et lederansvar på skolenivå

Nasjonale prøver et lederansvar på skolenivå Nasjonale prøver et lederansvar på skolenivå Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing og regning, og i deler av faget engelsk.

Detaljer

Forskning for praksis og profesjon

Forskning for praksis og profesjon Forskning for praksis og profesjon Utdanningsforbundets forskningspolitikk www.utdanningsforbundet.no 1 Lærerprofesjon med solide og oppdaterte kunnskaper I vår profesjonsutøvelse møter den praktiske kunnskapen

Detaljer

FoU i Praksis 2012. Samandrag av artiklane frå konferanse om praksisretta FoU i lærerutdanning. Trondheim, 23. og 24. april 2012

FoU i Praksis 2012. Samandrag av artiklane frå konferanse om praksisretta FoU i lærerutdanning. Trondheim, 23. og 24. april 2012 FoU i Praksis 2012 Samandrag av artiklane frå konferanse om praksisretta FoU i lærerutdanning Trondheim, 23. og 24. april 2012 Redigert av Ingar Pareliussen, Bente Bolme Moen, Anne Beate Reinertsen og

Detaljer

Lærerprofesjonen med vekt på profesjonsutvikling. Eyvind Elstad Universitetet i Oslo eyvind.elstad@ils.uio.no

Lærerprofesjonen med vekt på profesjonsutvikling. Eyvind Elstad Universitetet i Oslo eyvind.elstad@ils.uio.no Lærerprofesjonen med vekt på profesjonsutvikling Eyvind Elstad Universitetet i Oslo eyvind.elstad@ils.uio.no Er læreryrket en profesjon? læreryrket tidligere karakterisert som et eksempel på en semi-profesjon

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring

Motivasjon og mestring for bedre læring Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet 2 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant ungdomstrinn Egen strategi for gjennomføring

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring - hvordan reduserer vi frafall?

Motivasjon og mestring for bedre læring - hvordan reduserer vi frafall? Motivasjon og mestring for bedre læring - hvordan reduserer vi frafall? Kontaktmøte mellom Fylkesmannen og KS Rogaland Avdelingsdirektør Jan Sivert Jøsendal Stavanger 6. desember 2012 Hvem skal vi gjøre

Detaljer

Pedagogisk dokumentasjon

Pedagogisk dokumentasjon Pedagogisk dokumentasjon - et verktøy for å fremme tradisjonell samisk læring og kunnskap? Mona Nicolaysen Trondheim, mars 2016 Biblioteket i Kautokeino Norsk barnehagepedagogisk litteratur oversatt til

Detaljer

LP-modellen Hamar kommune. Gunnar Jørgensen, Solvang skole Lars Arild Myhr, PPT

LP-modellen Hamar kommune. Gunnar Jørgensen, Solvang skole Lars Arild Myhr, PPT LP-modellen Hamar kommune Gunnar Jørgensen, Solvang skole Lars Arild Myhr, PPT Dagens tekst: Bakgrunn for LP-modellen LP-modellen i Hamar kommune. Motto: Eleven i sentrum, med trykk på omgivelsene. Opplevd

Detaljer

Forord Kapittel 1 Bokens tema og struktur Kapittel 2 Læringsutbytte og læring

Forord Kapittel 1 Bokens tema og struktur Kapittel 2 Læringsutbytte og læring Innhold Forord... 9 Kapittel 1 Bokens tema og struktur... 11 Læringsutbytte i norsk opplæring og utdanning............ 11 Læringsutbytte i norsk utdanningspolitikk... 13 Læringsutbytte i internasjonal

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge NAFO 21.10. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen

Ungdom med kort botid i Norge NAFO 21.10. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Ungdom med kort botid i Norge NAFO 21.10 Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon Tre bilder av tre klasser Interkulturell kompetanse Den monologiske klassen Den monologiske

Detaljer

Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/4314. Hovedutvalg oppvekst og kultur 01.12.2014

Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/4314. Hovedutvalg oppvekst og kultur 01.12.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/4314 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur 01.12.2014 LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Forslag til vedtak: Hovedutvalg oppvekst

Detaljer

Hvilke krav bør stilles til skolebaserte tiltak? Thomas Nordahl, NOVA 15.04.04

Hvilke krav bør stilles til skolebaserte tiltak? Thomas Nordahl, NOVA 15.04.04 Hvilke krav bør stilles til skolebaserte tiltak? Thomas Nordahl, NOVA 15.04.04 Skolens oppgave og hensikt Opplæringen skal utvikle elevenes evner og muligheter, åndelig og kroppslig, og gi dem gode allmennkunnskaper

Detaljer

Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning

Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning Få i gang refleksjon rundt egen praksis og skolens praksis rundt samarbeid og læring Få tips/verktøy som kan anvendes på

Detaljer

NORDRE SUNNMØRE 24.05.2011

NORDRE SUNNMØRE 24.05.2011 UTVIKLINGSARBEID FOR PEDAGOGISKE LEDERE, NORDRE SUNNMØRE 24.05.2011 1 Pedagogisk ledelse gjennom prosjektarbeid MÅLENE FOR PEDAGOGISK LEDELSE 1. Å styrke den pedagogiske lederens rolle som leder 2. Å kunne

Detaljer

Leseplan. Barneskole. Skole: Spt, sykehus - undervisning, 18.05.15. Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad

Leseplan. Barneskole. Skole: Spt, sykehus - undervisning, 18.05.15. Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad Leseplan Barneskole Skole: Spt, sykehus - undervisning, 18.0.1. Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad Skien kommune har hatt et målrettet fokus på lesing som grunnleggende ferdighet

Detaljer

ARBEIDSBOKA Kapittel 1 NN kommune

ARBEIDSBOKA Kapittel 1 NN kommune ARBEIDBOKA Kapittel 1 NN kommune Hvordan bruke ARBEIDBOKA? il hver samling blir det tilrettelagt et nytt kapittel i arbeidsboka som kommunene og fylkeskommunen kan bruke som utgangspunkt for eget utviklingsarbeid

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Lesing, skriftlige tekster Trinn: 1.trinn Tidsramme: 1 måned ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen 11.06.2013 www.kunnskapsbasert.no Som pasient Møtt med respekt

Detaljer

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk. Elevvurdering i skolen Utdanningsforbundets politikk www.utdanningsforbundet.no 2 www.utdanningsforbundet.no Skal fremme læring og utvikling Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være

Detaljer

OVERORDNET HMS MÅLSETTING

OVERORDNET HMS MÅLSETTING OVERORDNET HMS MÅLSETTING Våre aktiviteter skal gjennomføres på en forsvarlig, organisert og sikker måte, slik at menneskers liv og helse, det ytre og indre miljø, samt materielle verdier ivaretas og ikke

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene FHSR-rundskriv 18/10 Folkehøgskoleorganisasjonene Folkehøgskolebladene Oslo 10.11.10 1. Forskningsrapport

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter er på mastergradsnivå.

Detaljer

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Bruken av nasjonale prøver en evaluering Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt

Detaljer

Jan-Birger Johansen. Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin.

Jan-Birger Johansen. Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin. Jan-Birger Johansen Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin.no +47 99 69 31 85 Spesialpedagogisk veiledning en systemisk utfordring

Detaljer

Unge Utforskere viser vei! Karin Gustavsen Barn og Unges Samfunnslaboratorium https://www.samfunnslab.com

Unge Utforskere viser vei! Karin Gustavsen Barn og Unges Samfunnslaboratorium https://www.samfunnslab.com Unge Utforskere viser vei! Karin Gustavsen Barn og Unges Samfunnslaboratorium https://www.samfunnslab.com. Barn og Unges Samfunnslaboratorium Hva: Hvorfor: Barn og Unge som utforskere med vekt på samfunnsutforskning.

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 6. desember 2005 (sak A41/05)

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 6. desember 2005 (sak A41/05) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Studieplanens inndeling: 1. Innledning 2. Mål 3. Innhold 4. Organisering og arbeidsformer 5. Vurdering 6. Pensum og kunnskapskilder VEILEDNING I TOLKING

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Kunst og håndverk Tema: Matisse Trinn: 7. Tidsramme: 8 timer (4 x 2 timer) ----------------------------------------------------------------------------- Skole: Lunner Barneskole

Detaljer

Arbeidstid Dagskurs for tillitsvalgte 4.desember 2013. Aina Skjefstad Andersen

Arbeidstid Dagskurs for tillitsvalgte 4.desember 2013. Aina Skjefstad Andersen Arbeidstid Dagskurs for tillitsvalgte 4.desember 2013 Aina Skjefstad Andersen Arbeidstid for skoleverket - KS 20.nov startet arbeidstidsforhandlingene for skoleverket mellom Utdanningsforbundet og KS Håpet

Detaljer

rerutdanningens utfordringer som forskningsbasert profesjonsutdanning

rerutdanningens utfordringer som forskningsbasert profesjonsutdanning Førskolelærerutdanningens rerutdanningens utfordringer som forskningsbasert profesjonsutdanning v/solveig Østrem NOKUTs midtveiskonferanse for evaluering av førskolelærerutdanningen Kautokeino 25. januar

Detaljer

Mellom selvbestemmelse og tvang - insisterende praksis i tjenester til utviklingshemmede. Thomas Owren og Sølvi Linde

Mellom selvbestemmelse og tvang - insisterende praksis i tjenester til utviklingshemmede. Thomas Owren og Sølvi Linde Mellom selvbestemmelse og tvang - insisterende praksis i tjenester til utviklingshemmede Thomas Owren og Sølvi Linde Litteraturen Kapittelet Inviterende og insisterende praksis fra boken Owren T og Linde

Detaljer

Å utdanne lærere til lærende skoler - utfordringer for lærerutdanningen?

Å utdanne lærere til lærende skoler - utfordringer for lærerutdanningen? Å utdanne lærere til lærende skoler - utfordringer for lærerutdanningen? Små steder - viktige spørsmål! Hva må lærere i grunnutdanningen kunne for å være gode lærere? Hvordan kan lærerutdanningen gjøre

Detaljer

Læring og nye samarbeidsformer i byggenæringen Kunnskapsfrokost BI 26 februar

Læring og nye samarbeidsformer i byggenæringen Kunnskapsfrokost BI 26 februar Læring og nye samarbeidsformer i byggenæringen Kunnskapsfrokost BI 26 februar Lena E. Bygballe Senter for byggenæringen, BI Bakgrunn Senter for byggenæringen på BI Opprettet 01.01.05 på initiativ fra næringen

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

Del 2. 2.1 Kommunikasjon, holdninger og etikk

Del 2. 2.1 Kommunikasjon, holdninger og etikk Del 2 2.1 Kommunikasjon, holdninger og etikk 1 Hva er kommunikasjon? Kommunikasjon communicare (latin) betyr å gjøre felles Kommunikasjonsprosessen Avsender Budskap Tilbakemelding Mottaker 2 Kommunikasjon

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Operasjonssentralen er politidistriktets ledelses- og koordineringssentral

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter er på mastergradsnivå.

Detaljer

Kunnskapsbasert arbeidsmetode. og fagprosedyrer

Kunnskapsbasert arbeidsmetode. og fagprosedyrer Kunnskapsbasert arbeidsmetode Kunnskapsesenterets nye PPT-mal og fagprosedyrer Hvordan lage gode fagprosedyrer Kurs 14.januar 2010 Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Kunnskapsesenterets nye PPT-mal God kunnskap

Detaljer

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET Nordisk konferanse om familieråd og medvirkning 2. 3. november 2015 Tor Slettebø Diakonhjemmet Høgskole DISPOSISJON Egen interesse for

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i styret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 5. september 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange områder i politi-

Detaljer

Studieplan for Norsk 2 (8-13) med vekt på 8-10 Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2016/2017

Studieplan for Norsk 2 (8-13) med vekt på 8-10 Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2016/2017 Versjon 01/16 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8-13) med vekt på 8-10 Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2016/2017 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens kompetanse.

Detaljer

Kvalitetsplan for å bedre elevenes læring

Kvalitetsplan for å bedre elevenes læring KVALITETSPLAN ASKIMSKOLEN 2015-2018 Kvalitetsplan for å bedre elevenes læring Askimskolen skal oppnå oppsiktsvekkende gode resultater! Kvalitetsplanen er styrende for dette arbeidet. Planen skal gjenspeile

Detaljer

Den systemteoretiske analysemodellen

Den systemteoretiske analysemodellen Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering

Detaljer

Østfold 360. Vest-Agder 360. Rogaland 360

Østfold 360. Vest-Agder 360. Rogaland 360 1 Desember 2012 Høringsnotat om forslag til endringer i privatskoleloven presisering av at det med anerkjent pedagogisk retning som grunnlag for godkjenning forstås at det pedagogiske opplegget må være

Detaljer

Ledelse i endringstider

Ledelse i endringstider Ledelse i endringstider Anne Margrete Fletre fagsjef ledelse KS Arbeidsgiverpolitikk 18. mai - 2015 Hva skal jeg si noe om? Perspektiv på ledelse i endringstider Hva er utfordringene? Hva vet vi virker?

Detaljer

Fra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen

Fra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen Fra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen Lise Juristen og Jostein Paulgård Østmoen Institutt for pedagogikk 04.02.2019 1 Ledelse??? Det har vi IKKE hatt.!! 04.02.2019 2 Fra nasjonale

Detaljer