BÆRUM KOMMUNE MØTEINNKALLING. PLANUTVALGET Torsdag kl. 17:00 SAKSLISTE

Transkript

1 BÆRUM KOMMUNE POLITISK SEKRETARIAT MØTEINNKALLING Dato: PLANUTVALGET Torsdag kl. 17:00 Utvalgets faste medlemmer innkalles til møte kl. 17:00 i Formannskapssalen. Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall, skal straks melde fra om dette og oppgi forfallsgrunn. Forfall meldes på telefon eller e-post borgny.danielsen@baerum.kommune.no Formøter kl. 17:00 Møtet starter med korte formøter med eksterne aktører og-/ eller orienteringer fra kommunedirektøren. Formøter berammes etter at møteinnkallingen er sendt ut, men informasjon om hvem som har avtale om formøter, kan fås ved henvendelse til utvalgssekretær. Kl. 14:00 Befaringer fra rådhusets borggård. SAKSLISTE Saksnummer Sakstittel 019/20 Godkjenning av protokoll 020/20 Parkeringsstrategi for Bærum kommune- plan for revidering 021/20 Handlingsplan overvann - Bærum kommune 022/20 Skytterdalen detaljregulering - ny 1. gangs behandling 023/20 Fagertunveien 22 B - behandling av klage - mellombygg 024/20 Referatsaker

2 2 Eventuelt Eirik Trygve Bøe Utvalgsleder Borgny Danielsen Utvalgssekretær

3 3 BÆRUM KOMMUNE KOMMUNEDIREKTØREN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: N / /15889 Saksbehandler: Borgny Danielsen Saksansvarlig: Borgny Danielsen Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Planutvalget /20 Godkjenning av protokoll Forslag til vedtak: Protokoll fra Planutvalgets møte godkjennes slik den foreligger.

4 4 BÆRUM KOMMUNE KOMMUNEDIREKTØREN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: / / Saksbehandler: Jannike Hovland Saksansvarlig: Kirsti Stokke Burheim Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur /20 Planutvalget /20 Parkeringsstrategi for Bærum kommune- plan for revidering Kommunedirektørens forslag til vedtak: Saken tas til orientering. SAKEN I KORTE TREKK Kommunedirektøren legger i saken frem plan for revidering av kommunens parkeringsstrategi. Arbeidet planlegges gjennomført i to faser, først analyse og kartleggingsfase og deretter utarbeidelse av mål og strategier. Det anbefales konkret involvering av folkevalgte underveis i arbeidet, og at forslag til revidert parkeringsstrategi behandles politisk før den sendes på høring. Det anslås at politisk sluttbehandling kan skje høsten Både kommunens Mobilitetsstrategi vedtatt og Klimastrategi 2030 omtaler behovet for en revidert parkeringsstrategi. Parkeringspolitikken er viktig for å bidra til økt andel personreiser med kollektivtransport, sykkel og gange, som igjen er viktig for å redusere klimagassutslippene. Videre er det i et klimaperspektiv viktig å tilrettelegge for overgang til utslippsfrie kjøretøy. Mobiltetsstrategien har følgende hovedmålsetting: «Bærum kommune skal bidra til helhetlige mobilitetsløsninger for alle trafikantgrupper, som er: enkle å bruke, effektive og raske, klimakloke og miljøvennlige, trafikksikre, tilgjengelig for alle og med lavest mulig behov for biltransport. Det er i Mobilitetsstrategien varslet at man vil starte arbeidet med å revidere gjeldende parkeringsstrategi. Arbeidet skal også omhandle innfartsparkering. Målet er å utvikle en parkeringsstrategi som bidrar til god framkommelighet for alle transportgrupper og reduserer klimagassutslippene fra biltrafikken. Det er også et mål å fremme handel, gode by- og tettsteder og sikre god mobilitet for alle i befolkningen. Dette for å bedre

5 5 livskvaliteten til innbyggere og besøkende. Bakgrunn Bærum kommune har i vedtatt Klimastrategi 2030 ( ) definert følgende mål: Bærum skal være et lavutslippssamfunn innen 2050 og innen 2030 skal klimagassutslippene være redusert med minst 40 prosent. I 2025 skal 30 prosent av personbilene i Bærum være utslippsfrie Andelen personreiser med kollektivtransport, sykkel og gange skal være 60 prosent innen 2025 Den nasjonale reisevaneundersøkelsen for 2019 viser at andelen som reiser med kollektivtransport, sykkel og gange i Bærum er 42 prosent. En økning av denne andelen i tråd med vedtatte målsetninger krever bruk av et bredt sett med virkemidler. Parkeringspolitikk er ett av flere virkemidler. Kommunens parkeringsstrategi er fra Det har blitt gjort flere endringer i Bærums parkeringspolitikk siden da. Endringene har i hovedsak dreid seg om: Skjerpete retningslinjer for p-normer i kommuneplanen, og da spesielt for de mest sentrale vekstområdene i kommunen (A- og B- områdene). Det er i kommuneplanens bestemmelser lagt inn en bestemmelse som sikrer mulighet for frikjøpsordning (frikjøp fra krav til parkering) for alle A- og B- områdene. I kommuneplanens bestemmelser kom det inn en bestemmelse om at parkeringsanlegg for sykkel i størst mulig grad skal plasseres slik at gangavstanden fra bebyggelse til sykkelparkering er kortere enn avstanden mellom bebyggelse og parkeringsanlegg for bil. Krav i kommuneplanen (og påfølgende reguleringsplaner) om at alle parkeringsplasser i felles parkeringsanlegg skal være tilrettelagt med eget ladepunkt for elbil. Det skjer også fortløpende endringer innenfor samfunnsutviklingen og teknologi. Det kommer tydeligere fram at samfunnet befinner seg i et form for paradigmeskifte med hensyn til planleggingen av framtidens transportinfrastruktur gitt den raske teknologiske utviklingen innen sektoren. Det tenkes spesielt på fire utviklingstrender; elektrifisering, selvkjørende transport, samhandlende intelligente transportsystemer (MaaS Mobility as a Service) og nye forretningsmodeller delingsmobilitet. Innenfor disse feltene er det foreløpig forbundet usikkerhet knyttet til konsekvenser for transportbildet, reisemiddelvaner, infrastruktur osv. En revidert parkeringsstrategi bør derfor etterstrebe en tilstrekkelig robusthet for å kunne bidra til det ikke settes en stopper/hindrer for å prøve ut eller innføre nye teknologiske og fysiske løsninger. Tidligere behandling Arbeid med å utarbeide en ny parkeringsstrategi er omtalt i forbindelse i Klimastrategi 2030 i saksnr. 17/22030 og Mobilitetsstrategi 2030 i saksnr. 18/ Arbeidet planlegges gjennomført i to faser: 1. Analyse- og kartleggingsfase I denne fasen skal det redegjøres for eksisterende kunnskap på fagfeltet, herunder blant annet delingsmobilitet og autonome løsninger og konsekvenser/ effekt av hvordan strategien innrettes. Parkeringssituasjonen for ulike deler av kommunen skal beskrives for eksempel utfarts-, og innfartsparkering, situasjonen i tettbygde strøk og i utpekte vekstområder. Som en del av arbeidet

6 6 foreslås det å gjøre noen studier i utvalgte case. For eksempel bør Sandvika by med sine utfordringer behandles særskilt. Å studere case knyttet til T-banestasjoner og utfartsparkering vil også være nyttig som grunnlag for delstrategier. Fasene defineres endelig i den videre prosessen. Det gjøres også en vurdering av parkeringsnormene slik de fungerer i dag. Reisevanedatene til kommunen brukes til å vurdere hvordan reisevaner i kommunen eventuelt påvirkes av parkeringsdekning ved hjemmet, på arbeidsplasser og for andre formål. Videre skal kommunens rolle som grunneier drøftes opp mot forskrifter. Dette gjelder mulighetene kommunen har knyttet til håndheving og "styring" av parkeringsarealer tilknyttet offentlige virksomheter. Medvirkning er viktig i denne fasen og prosjektet foreslår å ha medvirkningsmøter med flere aktører deriblant Norpark, private parkeringsaktører, næringslivet i kommunen, større utbyggere, bilkollektiv/bildelingsfirmaer, Handikapforbundet, Bane NOR, Ruter, Statens Vegvesen og Viken Fylkeskommune. Målet med medvirkningen er å informere om utarbeidelse av strategien, innhente erfaringer, drøfte ulike forslag, mulighetsrom og konkrete strategier og effektene av disse. I tillegg er det vesentlig å diskutere arbeidet grundig internt i kommunen, spesielt i forhold til sykkelparkering, trafikksikkerhet, forvaltning av parkeringsplasser, bilpoolordning og bysykkelordning. Sammen vil funnene i denne fasen bidra til å identifisere hovedutfordringene og mulighetene ved revidering av parkeringsstrategien. Planen er at første fase avsluttes høst Kommunedirektøren vil i siste del av analyse og kartleggingsfasen gjerne legge til rette for temamøte og mulig studietur for folkevalgte. 2. Utarbeidelse av mål og strategi Når kartleggings- og analysefasen er gjennomført skal mål for parkeringen i kommunen spesifiseres. Målene bør ta opp i seg de overordnede føringene og samtidig vurdere hvordan disse kan løses best lokalt i Bærum. Videre utarbeides forslag til en parkeringsstrategi for å nå målene. Strategien differensieres ut i fra kriterier som kan være lokalisering, arealformål, kommunens arealstrategi, utpekte vekstområder og kollektivtilgjengelighet. Bærum er sammensatt av ulike typer områder med ulik tilgang til reisemidler og vil derfor ha ulike utfordringer knyttet til parkering. Kommunedirektøren vil tidlig i arbeidet med utforming av forslag til strategi legge til rette for verksted eller seminar med lokale folkevalgte. Kommunedirektøren tar sikte på at forslag til revidert parkeringsstrategi behandles politisk før forslaget sendes på høring. Med forbehold om resultatet av høringen kan politisk sluttbehandling skje høsten Oppstart av arbeidet med revidering av parkeringsstrategien blir varslet i aviser og andre medier. Kommunen er i gang med å anskaffe konsulent med ekspertise innenfor fagfeltet som vil bidra til arbeidet gjennom hele prosessen.

7 7 Intern prosess og ekstern medvirkning Oppstarten av prosjektet er gjennomført i samarbeid mellom Vei- og trafikk og Områdeutvikling. Dette samarbeidet vil fortsette. I tillegg er det planlagt en ekstern referansegruppe med deltakere fra blant annet Statens vegvesen, Viken fylkeskommune, Bane NOR, og Ruter. Bærum kommune er også deltaker i Viken fylkeskommune sitt nylige oppstartede parkeringsprosjekt. Hensikten med dette prosjektet er å få til erfaringsutveksling mellom kommuner i fylket og følge opp Regional plan for Areal og transport.

8 8 BÆRUM KOMMUNE KOMMUNEDIREKTØREN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: / / Saksbehandler: Svein Finnanger Saksansvarlig: Reidar Kveine Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur /20 Planutvalget /20 Formannskapet Handlingsplan overvann - Bærum kommune Kommunedirektørens forslag til vedtak: 1. Handlingsplan for overvann vedtas som del av kommunens klimatilpasningsarbeid SAKEN I KORTE TREKK Handlingsplan for overvann er en del av kommunens klimatilpasningsarbeid og en videreføring av kommunens overvannsstrategi som ble politisk behandlet i Handlingsplanens formål er: Videreføre hovedmålene fra strategidokumentet Konkretisere målene med tiltak og tiltaksfrister og fordele hovedansvar for videre oppfølging av de enkelte tiltaksforslagene. Reflektere behovet for ressurser for å nå oppsatte mål Tidligere behandling Kommunens overvannstrategi ble politisk behandlet og tatt til orientering i hovedutvalg for miljø, idrett og kultur , i planutvalget og i formannskapet (SakID 17/28072) Redegjørelse De siste 4-5 årene har Bærum ved flere anledninger opplevd episoder med kraftig nedbør. Dette har skapt til dels store problemer i deler av kommunen med tanke på overvann på avveie. Kommunen utarbeidet i 2017 en overvannsstrategi som var en første byggestein i arbeidet med håndtering av

9 9 klimaendringer og mer nedbør. Handlingsplanen er nå utarbeidet som en videreføring av dette arbeidet. Handlingsplanen er bygd opp rundt 6 satsningsområder som kommunen må jobbe mot for å sikre Bærum en robust og fremtidsrettet overvannshåndtering. Gjeldende kommuneplan fastslår at sikring av grøntstruktur og tilpasning til et klima i endring bli en stadig viktigere oppgave i planleggingen. De seks 6 satsningsområdene er; Utvikle og forbedre kunnskapsgrunnlaget Overvann skal inn i strategiske dokumenter Overvann skal være en naturlig del av miljøet i eksisterende bebyggelse og planlagte bebygde områder Iverksette tiltak for å dempe flomtoppene Bedret overvannskvalitet Kommunens egne prosjekter skal ha fokus på overvann All overvannshåndtering i Bærum kommune skal som grunnprinsipp følge tretrinnsstrategien som legger opp til å fange opp og infiltrere den minste nedbøren lokalt, forsinke og fordrøye de større regnene og sikre trygg avledning av de ekstreme regnene via trygge flomveier. Kommunen har et særlig ansvar for trinn 3, trygge flomveier. Det pågår i dag mye arbeid i Bærum kommune med fokus på overvann. Noen prosjekter er allerede gjennomført og flere er under planlegging. For å sikre at kommunen ved planlegging av overvannstiltak bruker best tilgjengelig kunnskap og teknologi, har Bærum gått i bresjen og med støtte fra Innovasjon Norge være med på å utvikle fremtidens løsninger for overvannshåndtering. Kommunen har som mål, gjennom et innovasjonspartnerskap, sammen med en leverandør å utvikle en løsning eller et verktøy for å oppnå bedre håndtering av overvann i fortettede områder. Prosjektet ble startet opp høsten 2019 og vil pågå ut Dette prosjektet går som et eget prosjekt uavhengig av handlingsplanen men vil gripe inn i mange av temaene som er omhandlet i planen. Intern prosess og ekstern medvirkning I arbeidet med handlingsplanen har det vært lagt vekt på bred involvering fra en rekke ulike tjenestesteder i kommunen. Dette fordi det er viktig med en bred involvering for å sikre at planen blir noe hele kommunen kan stille seg bak. Utfordringene vi ser med overvann kan ikke løses av ett tjenestested i kommunen alene, ei heller bare av kommunen. Arbeidet har vært ledet av tjenestested Vann og avløp som er tildelt sektoransvaret for overvann i kommunen. Konsekvenser av beslutningene Handlingsplanen bygger på dagens kunnskapsnivå og det er blant annet usikkerheter knyttet til om de foreslåtte tiltakene kan gjennomføres innenfor dagens økonomiske rammer som det enkelte tjenestested har. En viktig oppgave i tiden fremover blir derfor for det enkelte tjenestested å se på de tiltak de har fått ansvaret for om disse kan ivaretas innenfor allerede vedtatte økonomiske rammer. Kommunedirektøren kommer tilbake til eventuelt merbehov for finansiering i handlingsprogrammet.

10 Vedlegg: HANDLINGSPLAN FOR OVERVANN

11 11 BÆRUM KOMMUNE KOMMUNEDIREKTØREN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: N-515.2, GBR- 16/ / /188, GBR- 83/45, PLANID Saksbehandler: Anette Rudshaug Saksansvarlig: Jannike Hovland Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Planutvalget /20 Skytterdalen detaljregulering - ny 1. gangs behandling Kommunedirektørens forslag til vedtak: Privat forslag til reguleringsplan, detaljregulering for Skytterdalen 2-4, planid , som vist på plankart, dokument , og i bestemmelser, dokument , fremmes, jf. plan- og bygningsloven Reguleringsplanforslaget sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn, jf. plan- og bygningsloven

12 12 Figur 1: Eksisterende situasjon med forslag til ny bebyggelse stiplet i rødt. SAKEN I KORTE TREKK Planforslaget er fremmet av Link Arkitektur AS pva. Bonava Oslo AS (tidligere Urbanium AS). Planområdet ligger i krysset Leif Larsens vei og Skytterdalen rett nord for Sandvika sentrum. Gangavstanden er ca 600 m til togstasjonen. I dag står Folkets hus, en barnehage som skal legges ned og et lagerområde på planområdet. Hoveddelen av området ligger ubenyttet og har en lav utnyttelse. Saken ble fremmet til 1. gangs behandling med negativ innstilling for to år siden. Den negative innstilling hang i hovedsak sammen med høydene mot -, og manglende sammenheng med, nabotomten mot nordøst. Planforslaget har blitt bearbeidet ved at bebyggelsen i gårdsrommet er snudd 90 grader, og høydene er senket til maks. åtte etasjer. Dette gir mer lys og romlighet og sammenheng mot nabotomten lenger oppe i Skytterdalen. Tidligere behandling Planutvalget sak 202/17, vedtak: Privat forslag til reguleringsplan, detaljregulering for Skytterdalen 2-4 detaljregulering planid fremmes ikke, jf. plan- og bygningsloven Redegjørelse Forslagsstillers planbeskrivelse erstatter saksfremlegg del 2 mer om saken. Planområdet er angitt med sentrumsformål i kommunedelplan for Sandvika fra Planforslaget følger opp føringene i kommunedelplanen ved å legge opp til bevaring av Folkets hus, og oppføring av ny bebyggelse med ca. 70 boenheter og inntil 500 m2 forretning/kontor/ tjenesteyting mot rundkjøringen nederst i Skytterdalen. Mellom Folkets hus og planlagte nybygg er det tilrettelagt for et lite torg som vil kunne fungere som en lokal møteplass. Folkets hus er et nyere tids kulturminne som forutsettes bevart og restaurert. Ny bebyggelse langsmed Leif Larsens vei foreslås til maks 2-3 etasjer for å tilpasse seg Folkets hus. Langs Skytterdalen trappes antall etasjer gradvis opp til åtte etasjer. Bebyggelsen inne i gårdsrommet er på fire etasjer, som tilsvarer mønehøyden på nabobebyggelsen lenger inn i Skytterdalen.

13 13 Figur 2: Perspektiv av nedtrappingen av bebbygelsen mot Folkets hus. Planområdet er avsatt til avviksområde for støy i kommuneplanen med krav om min. 35 m2 uteoppholdsareal pr. 100 m2 BRA (bolig). Planområdet ligger i ca 400 m s gangavstand fra Kjørbo park. Kommuneplanens retningslinjer åpner for å redusere kravet til MUA dersom det er en gangavstand på 400 til 600m til offentlig regulert park- eller friområde. Planforslaget tilfredsstiller retningslinjene for m2 MUA, men det foreslås at 70 %, i stedet for 80 %, av uteoppholdsarealet skal være fellesareal. Illustrasjonene viser ett stort, skjermet felles uteoppholdsareal mellom bebyggelsen. Kommunedirektøren anser MUA-kravet som tilfredsstilt. Solbergbekken har blitt åpnet lenger opp i Skytterdalen og på sikt kan bekken bringes fram i dagen helt ned til Sandsvikselva. Det er lagt til rette for å kunne åpne bekken langs planområdet når forholdene ligger til rette for det. I mellomtiden er det foreslått at arealet kan benyttes til langsgående gateparkering. Parkering for hele planområdet er i felles parkeringskjeller, med unntak av to HC parkeringsplasser på torget.

14 14 ROS-analysen har avdekket behov for utredning av flere forhold. Følgende tiltak er foreslått for å redusere risikobildet: Utredning av grunnforhold, som viser tilfredsstillende områdestabilitet. Hensynssone «Bevaring kulturmiljø» for å sikre kulturminnet Folkets hus. Faresone «Høyspenningsanlegg» der elektromagnetisk felt ligger over 0,4 μt. For å bedre trafikksikkerheten er avkjørselen trukket lenger vekk fra rundkjøringen, nytt fortau oppføres langs vestre side av Skytterdalen og gatetverrsnittet strammes opp. Prosess/medvirkning internt og eksternt Planforslaget er kunngjort i Budstikka og berørte parter har litt varslet med brev. Komplett planforslag har vært på intern høring til andre tjenestesteder i kommunen. Organisatoriske og økonomiske konsekvenser av beslutningene Det stilles krav om at skole og barnehagekapasitet må være sikret før det kan gis rammetillatelse. Skytterdalen ligger i Evje barneskolekrets, men vil bli innlemmet i Sandvika skolekrets ved byggingen av den nye sendtrumsskolen. Det stilles rekkefølgekrav som sikrer at det bygges en ny bro over Sandvikselva fra Leif Larsens vei og over til Kjørboparken. Det legges til rette for åpning av Solbergbekken forbi planområdet. Beslutningspunkter Det skal besluttes om planforslaget skal legges ut på høring.planforslget er i tråd med føringene i kommunedelplanen og kommuneplanen. Det legger opp til en hensiktsmessig utbygging av en vanskelig tomt. Plassering og utforming av bebyggelsen gir en god sammenheng med naboeiendommen ved en eventuell fremtidig utvikling av denne, gode felles uteoppholdsarealer, tilpasning Folkets hus og gjenåpning av Solbergbekken. Næringsbygget mot rundkjøringen vil sammen med Folkets hus kunne fungere som en lokal møteplass. Kommunedirektøren anbefaler planutvalget å sende planforslaget på høring og legge det ut til offentlig ettersyn. Vedlegg: Forslagsstillers planbeskrivelse Plankart 1. gangs behandling - Skytterdalen detaljregulering Bestemmelser 1. gangs behandling - Skytterdalen detaljregulering Vedlegg til bestemmelsene - Illustrasjoner Illustrasjoner samlet Illustrasjon bygg - Skytterdalen øst ROS-analyse Rapport Magnetfelt Rapport Områdestabilitet Rapport Kulturminner og kulturmiljø Rapport Støy Rapport Overvann Uttalelse Fylkesmannen Uttalelse Akershus Fylkeskommune Uttalelse Statens vegvesen

15 Uttalelse Ruter Uttalelse NVE Uttalelse Hafslund Vedlegg Hafslund Uttalelse Oslofjord varme Uttalelse Sandvika vel Uttalelse Andenæs Eiendom Uttalelse Elin Iversen Uttalelse Forsvarsbygg

16 16 BÆRUM KOMMUNE KOMMUNEDIREKTØREN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: GBR-19/1296, N- 19/ / Saksbehandler: Jan Erik Danielsen Saksansvarlig: Jannike Hovland Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Planutvalget /20 Fagertunveien 22 B - behandling av klage - mellombygg Kommunedirektørens forslag til vedtak: Planutvalget slutter seg til rådmannens begrunnelse, og omgjør ikke vedtaket av 28. oktober Saken sendes fylkesmannen som avgjørende organ. SAKEN I KORTE TREKK Hille Melbye Arkitekter AS har på vegne av Sigrunn Jørstad og Knut Marius Sture søkt om etterfølgende tillatelse til mellombygg/sammenbygning av garasje og enebolig. Størrelsen på mellombygget er opplyst å være 4,6 m2 og er plassert 2,08 meter fra nabogrense mot Fagertunveien 22A. Søker opplyser at mellombygget ble oppført for over 20 år siden. Eiendommen er uregulert og er i gjeldende kommuneplan vist som nåværende boligbebyggelse. Utnyttelsen av eiendommen overskrider tillatt utnyttelsesgrad på 20 % BYA i 27.2 c) i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel. Omsøkte tiltak krever dispensasjon fra 27.2 c) samt plankravet i 3.1 i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel. Tiltaket er også avhengig av dispensasjon fra avstandskravet i pbl annet ledd. Søknad om dispensasjon fra utnyttelsesgrad er blant annet begrunnet med at årsaken til overskridelse av utnyttelsen skyldes et lekehus i hagen og deler av en terrasse, som ikke er til sjenanse for naboer, ikke utgjør et merkbart volum og er en skjermvegg mellom uteplass og naboeiendommer. Søknad om dispensasjon fra nabogrense begrunnes med at eneboligen og garasjen ligger nærmere nabogrense, og at berørt nabo har gitt et muntlig samtykke. Det er også søkt om samtykke for plassering av tiltak nærmere kommunal vei enn 15 meter jf. veglova 29 og 30, og fritak fra TEK 17 om krav til isolasjonstykkelse.

17 17 Det er ikke mottatt merknader til nabovarsling. Søknaden ble avslått av bygningssjefen i vedtak av 28. oktober Vedtaket er i det vesentlige begrunnet med at vilkårene for å gi dispensasjon fra plankravet i 3.1 og tillatt grad av utnytting ikke er oppfylt. Det er blant annet vist til at tiltaket medfører større tetthet mellom bygningene på eiendommen, og at overskridelsen av BYA ikke er uvesentlig. Videre vises det til at det ikke er angitt noen fordeler ved tiltaket utover det rent generelle. Vedtaket ble påklaget av søker i brev av 10. desember Klager anfører blant annet at det foreligger feil i bygningssjefens beregning av BYA, og at korrekt areal skal være 174 m2 dersom man regner med biloppstillingsplass i tillegg til garasjeplass. Videre vurderer klager at vilkårene for å gi dispensasjon må anses som oppfylt da høyden på bebyggelsen på eiendommen er mye lavere enn det tillatte, og at samlet bebygd volum for eiendommen er mye lavere enn det som ville vært innenfor det tillatte med 20 % BYA. Videre pekes det på at mellombygget gir fordeler blant annet ved at den skjermer for innsyn fra naboeiendommen, at den gir en praktisk kjøkkeninngang med vindfang til vaskerom, at det knapt er synlig fra veien og at inngangen egner seg bedre for bevegelseshemmede enn hovedinngangen med fem trappetrinn. Vi viser for øvrig til klagen i sin helhet. Vedlegg: Følgebrev Fagertunvn1 foto Fagertunvn2 foto Fagertunvn3 foto Fagertunvn4 foto Fagertunvn5 foto Avslått søknad med dispensasjon - mellombygg - Fagertunveien B Plan 1. etasje - Planlagt løsning Situasjonskart Fasader 1 - Planlagt løsning Fasader 2 - Planlagt løsning Følgebrev Søknad om godkjenning av oppført mellombygg og dispensasjon Kommunedirektørens vurdering Det som primært skal tas stilling til i saken er om vilkårene for å gi dispensasjon fra tillatt grad av utnyttelse, plankrav og avstand til nabogrense er oppfylt. Dersom man kommer til at det kan gis dispensasjon, kan Planutvalget ta stilling til om det gis samtykke til plassering nærmere enn byggegrense mot vei jf. veglova 30 og fritak fra tekniske krav i Tek17 etter pbl. 31-2, eventuelt om saken skal returneres til bygningssjefen for vurdering av dette. Adgangen til å dispensere er hjemlet i plan- og bygningsloven kapittel 19. Av lovens 19-2 fremgår følgende: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i

18 18 medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.» Dispensasjon fra kravet til BYA Eiendommen har et areal på 714 m2 som gir en maksimal utnyttelse på 142,8 m2 med 20 % BYA som følger av kommuneplanens 27.2 bokstav c). Klager har anført at kommunen har lagt feil faktum til gurnn i sitt vedtak ved at det er beregnet et samlet areal på 181,5 m2. Ifølge klager er riktig utnyttet areal 174 m2 dersom man regner med biloppstillingsplass i tillegg til garasjeplass. Dersom man ikke regner med ekstra biloppstillingsplass vil utnyttet areal være 156 m2 i følge klager. Kommunedirektøren vil bemerke at det er riktig at det er gjort en feil i vedtaket når samlet utnyttet areal er beregnet til 181,5 m2. Dette skyldes som klager viser til at terrassen er medregnet 2 ganger. Når det gjelder inkludering av biloppstillingsplasser i grad av utnyttelse er det reglene på søknadstidspunktet som gjelder, og det følger av 27.2 c) og d) at det skal beregnes 2 biloppstillingsplasser per boenhet for enebolig, samt 1 ekstra parkeringsplass for sekundærleilighet til enebolig. Biloppstillingsplasser på terreng medtas med 18 m2 per plass. Eiendommene er registrert som en enebolig med sokkelleilighet. Utnyttelsen av eiendommen blir slik ut fra søkers opplysninger: Eksisterende Hovedhus med terrasse 127,8 m2 Garasje 17,7 m2 Lekehus i hagen 5,9 m2 Biloppstillingsplass på terreng 18,0 m2 Biloppstillingsplass sekundærleilighet 18,0 m2 Utnyttelse uten omsøkt tiltak 187,4 m2 26,2 % BYA Utnyttelse med omsøkt tiltak +4,6 m2 = 192 m2-26,9 % BYA Kommunedirektørens vurdering er at beregningsfeilen i bygningssjefens vedtak ikke har virket bestemmende på vedtakets innhold, og at vedtaket er gyldig. Bygningssjefen begrunner avslaget på dispensasjon med at tiltaket vil bidra til større tetthet mellom bygningene, mindre lys og luft, at eiendommen allerede er fullt utbygget og at en videre overskridelse av BYA i vesentlig grad vil sette til side de hensyn som bestemmelsen om tillatt grad av utnytting skal ivareta. Videre pekes det på at det ikke er opplyst om fordeler ved mellombygget eller bruken av dette i seg selv, samt at tiltaket gir ulemper ved at eiendommen blir ytterligere nedbygget. Klager har anført at det samlede bygde volumet på eiendommen er langt lavere enn det som ville vært mulig dersom det ble bygd med maks tillatt mønehøyde og gesimshøyde. Videre vises det til at mellombygget gir klare fordeler ved at det skjermer for innsyn fra naboeiendommen, at det gir en bedre inngang til kjøkken, at det allerede er bygget tett mot nabogrensen og at mellombygget knapt er synlig fra veien. Det pekes på at mellombygget har stått oppført i 20 år uten at det har vært til sjenanse for naboer eller et problem, og at kjøkkeninngangen via mellombygget egner seg bedre for bevegelseshemmede enn hovedinngangen. Kommunedirektøren vil bemerke at tillatt utnyttingsgrad og høydebestemmelsene ivaretar ulike hensyn for bebyggelse på eiendom, og at det samlet begrenser totalt bygningsvolum. At eiendommen innenfor reglene kan bebygges med et høyere volum dersom man har mindre grunnflate og høyere gesims/mønehøyde er etter vårt syn ikke et argument som kan vektlegges i vurderingen av dispensasjon fra tillatt utnytting, da grad av utnytting skal begrense det areal som bebyggelsen opptar av terrenget.

19 19 Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak tillatt grad av utnytting blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Begge vilkårene må være oppfylt for at dispensasjon kan gis. Kommunedirektøren vil først vurdere om fordelene ved å gi dispensasjon fra tillatt grad av utnytting for mellombygget er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Sivilombudsmannen har i SOM uttalt at det ikke er tilstrekkelig for å innvilge dispensasjon at ulempene ved dispensasjonen eventuelt skulle være beskjedne. Vurderingen må vise at det foreligger relevante, klare og positive fordeler som er «klart større» enn ulempene som dispensasjonen fører til. Det er i sak SOM uttalt at den relevante fordelen må ha stor vekt for å oppfylle vilkåret. Generelle fordeler som økt størrelse på boligen og bedre funksjonalitet kan være relevant, men er av en slik generell art at det ikke kan tillegges særlig vekt i dispensasjonsvurderingen. I denne saken vil tiltaket medføre en ulempe ved at eiendommen blir ytterligere nedbygget og at det tettes igjen mellom garasje og bolig. Dette gir mindre lys og luft på eiendommen. Tiltaket i seg selv medfører en begrenset økning av utnyttelsen på eiendommen, men eiendommen er allerede bebygget langt utover det som er tillatt etter kommuneplanens 27.2 bokstav c). Klager har anført at tiltaket gir fordeler i form av skjerming for innsyn, bedre og mer praktisk inngangsparti og at det ikke er til sjenanse for naboer. Kommunedirektøren kan ikke se at dette er fordeler som kan ilegges særlig vekt. Eiendommen har allerede et inngangsparti, og en eventuell forbedring av inngang til bolig må kunne løses innenfor eiendommens tillatte utnyttelsesgrad. Videre vil en skjerming for innsyn ikke være en objektiv fordel, da dette også medfører en ulempe i form av nedbygging og fortetting. Tatt i betraktning av at mellombygget ligger noe tilbaketrukket og i seg selv er av beskjeden størrelse, er det etter kommunedirektørens vurdering ikke store ulemper knyttet til å gi dispensasjon fra tillatt utnytting for tiltaket. Derimot er det heller ikke klare og relevante fordeler ved å gi en slik dispensasjon, og vilkåret om at det må foreligge klar interesseovervekt er ikke oppfylt. Det er også lagt vekt på at det i nyere kommuneplaner er gitt signaler på at man ønsker en stram praksis på tillatt grad av utnytting, og at eiendommen allerede i vesentlig grad overskrider tillatt utnytting selv om tiltaket isolert medfører en beskjeden økning. Når det gjelder spørsmålet om en dispensasjon fører til at hensynene bak bestemmelsen om tillatt grad av utnytting blir vesentlig tilsidesatt, slutter kommunedirektøren seg til bygningssjefens vurdering. Dispensasjon fra plankravet Bygningssjefen har i sitt vedtak vist til at en dispensasjon for tiltaket ikke vesentlig tilsidesetter hensynene bak kravet til reguleringsplan, da tiltaket er lite og eiendommen allerede er bebygd. Videre er det vist til at en dispensasjon fra tillatt grad av utnytting vil sette uønskede premisser for videre regulering av utnyttelsesgraden. Kommunedirektøren vil bemerke at dersom det ikke gis dispensasjon fra tillatt grad av utnytting, er det ikke nødvendig å vurdere dispensasjon fra plankravet, ettersom tiltaket da må avslås. Dersom Planutvalget kommer til at vilkårene for å gi dispensasjon fra tillatt grad av utnytting er oppfylt er det kommunedirektørens vurdering at vilkårene for å gi dispensasjon fra plankravet også er oppfylt dersom man ser på tiltakseiendommen som en konkret enkeltsak. Begrunnelsen for dette er at det vil være unødvendig tids- og ressursbruk å kreve reguleringsplan for området dersom man skal opprettholde kravet om 20% BYA for øvrige eiendommer i det omkringliggende uregulerte området.

20 20 Dispensasjon fra avstandskrav til nabogrense Bygningssjefen har i sitt vedtak ikke tatt stilling til spørsmålet om dispensasjon fra avstand til nabogrense jf annet ledd, da søknaden er avslått på annet grunnlag. Det er ikke nabovarslet om dispensasjon fra avstand til nabogrense. Kommunedirektøren vil bemerke at det med tanke på plasseringen av øvrig bygningsmasse på eiendommen ikke kan sies å være en vesentlig tilsidesettelse av hensynene bak avstandskravet dersom det gis dispensasjon til plassering som omsøkt. Videre vil vurderingen av fordeler og ulemper i stor grad være sammenfallende med vurderingen av dispensasjon fra grad av utnyttelse. Etter vårt syn foreligger det ikke klare relevante fordeler som utgjør en klar interesseovervekt, men dersom Planutvalget kommer til et annet resultat på spørsmålet om dispensasjon fra grad av utnytting bør dette også gjelde for dispensasjon fra avstandskrav til nabogrense.

21 21 BÆRUM KOMMUNE KOMMUNEDIREKTØREN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: N / /15890 Saksbehandler: Borgny Danielsen Saksansvarlig: Borgny Danielsen Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Planutvalget /20 Referatsaker Forslag til vedtak: Refererte dokumenter tas til orientering slik de foreligger. Refererte dokumenter til orientering: