UTVIDET REGISTRERING AV PROSTATAKREFT I NORGE.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTVIDET REGISTRERING AV PROSTATAKREFT I NORGE."

Transkript

1 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 53 UTVIDET REGISTRERING AV PROSTATAKREFT I NORGE. Wahlqvist R., Kvåle R., Kyrdalen A.E., Halvorsen O.J, Norstein J., Fosså S. for Nasjonalt Program for Prostatacancer. Bakgrunn: Utvidet registrering av prostatakreft er en del av Nasjonalt Program for Prostatacancer (NPPC) sin plan for å få bedre kunnskap om prostatakreft i Norge. Fra har det blitt innført et tilleggsmeldeskjema (TM) for prostatakreft som skal utfylles og sendes til Kreftregisteret sammen med ordinær klinisk kreftmelding. Material/Metode: TM gir informasjon om årsak til at pasienten ble utredet for mistenkt prostatacancer (PSA, palpasjonsfunn, urinveissymptomer, metastasemistanke, tilfeldig funn ved TUR-P), dato for henvisning til spesialisthelsetjenesten, Gleason score, morfologisk basis for diagnosen (biopsi, TUR-P, metastase), PSA på diagnosetidspunkt, bruk av ultralyd ved biopsering, bildediagnostikk i utredningen, utført lymfadenektomi, pasientens funksjonstilstand, planlagt behandling og om pasienten er inkludert i en studie. Vi har gått gjennom data på alle pasienter med diagnosedato fra til for å avdekke problemer med utfylling av skjemaet. Resultatene baserer seg på 599 registrerte TM. Resultater: Fra til er det på bakgrunn av patologimeldinger registrert 1529 tilfeller av prostatakreft. Det er hittil kommet inn totalt 620 ordinære kliniske kreftmeldeskjema og 599 tilleggsmeldeskjema (TM). På 47 pasienter har en bare fått inn TM og ikke ordinært kreftmeldeskjema. På 68 av pasientene har en fått inn ordinært kreftmeldeskjema, men ikke TM. 28% av skjemaene mangler informasjon om dato for henvisning til spesialisthelstjenesten. 23 % mangler informasjon om bildediagnostikk utenom skjelettscintigrafi. 3% av skjemaene mangler informasjon om PSA på diagnosetidspunktet. 0,5 % har ikke oppgitt noen årsak til utredning. For de andre oppgitte parametrene mangler en informasjon i 5-10% av tilfellene. 27% av de diagnostiserte pasientene hadde PSA som eneste årsak til utredning, hvorav de aller fleste hadde funksjonstatus 0. 57% hadde enten patologisk palpasjonsfunn (27%), urinveissymptomer (36%) eller metastasemistanke (7%) som årsak til utredning. 11% av diagnosene ble stilt som tilfeldig funn etter TUR-P. I 67 % av tilfellene ble det nyttet ultralydveiledet biopsitaking. For 68% av pasientene er behandling iverksatt eller planlagt. Konklusjon: 1. Det bør informeres bedre om at både ordinær klinisk kreftmelding og tilleggsmeldeskjema skal sendes inn for hver nydiagnostisert prostatacancer. 2. Det er foreløpig dårlig kvalitet på data vedrørende dato for henvisning til spesialisthelsetjenesten og opplysninger om andre bildeundersøkelser enn skjelettscintigrafi. 3. For vel en fjerdedel av pasientene er PSA alene oppgitt som eneste årsak til utredning.

2 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 54 PROSTATA KREFT PREDIKTORER, EVALUERT VED ROC PARTIAL AREA INDEX. EN PROSPEKTIV STUDIE. Peder Gjengstø, Elisabeth Paus, Ole Johan Halvorsen, Johan Eide, Lars Andreas Akslen, Tore Wentzel-Larsen, Per Åge Høisæter. Bakgrunn: Introdusere ROC partial area index (p-auc) som metode for å evaluere diskriminerende evne til prostatakreft prediktorer. Introdusere perifersone volum og perifersone PSA density som potensielle prediktorer. Sammenligne disse med andre kjente prediktorer til prostatakreft. Materiale/ Metode: 220 pasienter med mistenkt tidlig prostata kreft ble undersøkt med total PSA, fritt PSA, total prostata volum, overgangsone volum og transrectal ultralyd veiledet sekstant biopsi av prostata. Fritt/total PSA ratio, PSA density, overgangsone PSA density, perifersone PSA density og perifersone volum ble beregnet. Vanligvis brukes total areal under ROC kurven (t-auc) for å eavluere diskriminerende evne hos potensielle prediktorer. I denne studien ble prediktorene evaluert ved ROC partial area index, som kun inkluderer AUC i de svært sensitive deler av ROC curven. Eksplorativ analyse hvor en brukte logistisk regresjons analyse ble utført for å undersøke evnen til kombinasjoner av prediktorer til å predikere prostatakreft. Resultater: I total gruppen på 220 pasienter, ble 75 diagnostisert med cancer. I en subgruppen på 160 pasienter med t-psa < 10 µg/l, diagnostserte en cancer hos 44 pasienter. Overgangsone PSA density og PSA density hadde signifikant diskriminerende evne i totalgruppen, mens ingen av parameterne hadde diskriminerende evne i subgruppen av pasienter. Konklusjon: Når en krever høy sensitivitet, synes ROC partial area index å være nyttig for å vurdere diskriminerende evne hos potensielle prediktorer. I denne studien hadde ingen av de evaluerte parameterne prediktiv verdi hos pasienter med PSA<10 µg/l. Både overgangsone PSA density og PSA density viste diskriminerende evne i total gruppen av pasienter.

3 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 55 BRUK AV ALTERNATIV BEHANDLING VED TIDLIG PROSTATAKREFT Peder Gjengstø, Jannicke Frugård, Per Åge Høisæter Bakgrunn: Undersøke hvor stor andel av pasienter med tidlig prostatakreft, som i tillegg til skolemedisin brukte alternativ behandling og hva slags behandling de brukte. Materiale/ Metode: 297 pasienter som i tidsperioden fikk påvist tidlig prostatakreft, fikk i 2002 tilsendt et anonymt spørreskjema. De ble der spurt om de etter at de fikk påvist prostatakreft hadde brukt alternativ behandling. Hvis de svarte ja på det spørsmålet, ble de bedt om å krysse av på om de hadde brukt naturmedisinske produkter, homeopati, akupunktur, håndspålegging, forbønn og eller annen alternativ behandling. Resultater: Av 297 pasienter som fikk tilsendt spørreskjema svarte 267 (90%), etter første utsendelse. 251 (94%) brukte ikke alternativ behandling. Blant de 16 pasienter som angav at de brukte alternativ behandling fordelte det seg som følger: -Naturmedisin 5 -Homeopati 2 -Forbønn 6 -Healing 2 Konklusjon: Svært få pasienter med tidlig prostatakreft tar i bruk alternativ behandling. Bruk av alternativ behandling hos pasienter med langtkommen prostatakreft er ikke undersøkt. En kan kanskje forvente at langt flere av disse pasientene søker hjelp i alternativ behandling

4 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 56 USE OF ADDITIONAL PROSTATE CANCER TREATMENT AFTER INITIAL RADICAL PROSTATECTOMY, RADIATION THERAPY, ANDROGEN DEPRIVATION THERAPY AND WATCHFUL WAITING *Berge V, **Thompson T, **Blackman D, *Oslo Urological University Clinic ** Centers for Disease Control and Prevention, Epidemiology and Health Services Research Branch Introduction: Patients being diagnosed with T1-T3 NxM0 prostate cancer are mainly treated with radical prostatectomy (RP), radiation therapy (RT), androgen deprivation therapy (ADT) or watchful waiting (WW). The purpose of this study was to determine if there is a difference in the need for additional treatment between RP, RT, ADT and WW when given as initial treatment for T1-T3 NxM0 prostate cancer. Methods: Data for this study were derived from a linked dataset that combined information from the Surveillance, Epidemiology and End Results Program (SEER) and Medicare hospital and physician claims through Records were included in this study if patients history met the following criteria; a) age 66 or older, b) having been diagnosed with prostate cancer T1-T3NxM0 between July 1991 and December 1992, c) having completed RP or having started treatment with RT, ADT or WW within 4 months after diagnosis d) having no evidence of other types of cancer, e) the patients survived the 4-month initial treatment period. Patients were considered to have had additional cancer treatment if they had ADT, RT or RP after initial treatment. Additional treatment given within 6 months and beyond 6 months from start of initial treatment were separated. To identify patients receiving additional cancer treatment, we searched the claims for the presence of ADT, RP or RT. Follow-up treatment percentages are presented as Kaplan-Meier estimates. Results: The study population consisted of patients: 3943 (28.6%), 4513 (32.7%), 1515 (11.0 %) and 3830 (27.8 %) men had RP, RT, ADT and WW as initial treatment, respectively. The amount of well differentiated tumors was 10.2%, 18.9%, 11.4% and 38.8% for men treated with RP, RT, ADT or WW, respectively. Concerning the amount of moderately and poorly differentiated tumors in the treatment groups, the percentages were 67.6%, 57.3%, 47.9%, 41.1% and 20.5%, 18.4%, 32.7%, 11.6%, respectively. Table 1: Type of additional cancer treatment by initial treatment choice and timing of additional treatment: Additional treatment Initial treatment No of patients (%) < 6 months from RP RT ADT WW P-value initial treatment RP NA 2 (<0.1) 5 (0.3) 40 (1.1) <.001 RT 281 (7.1) NA 19 (1.3) 127 (3.4) <.001 ADT 137 (3.5) 175 (3.9) NA 244 (6.5) <.001 > 6-66 months from initial treatment RP NA 5 (0.1) 4 (0.3) 24 (0.8) <.001 RT 283 (8.1) NA 113 (10.4) 169 (6.1) <.001 ADT 448 (12.4) 965 (25.1) NA 628 (23.1) <.001 Conclusion: A substantial proportion of prostate cancer patients who were treated initially with RP, RT, ADT or WW received additional cancer treatment as follow up to initial treatment. Men treated with RP needed 50% less ADT compared to men treated initially with RT or WW.

5 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 57 PREDICTORS OF INITIAL TREATMENT FOR T1-3NxM0 PROSTATE CANCER *Berge V, **Thompson T, **Blackman D, *Oslo Urological University Clinic, Norway ** Centers for Disease Control and Prevention, Epidemiology and Health Services Research Branch, Atlanta, USA Introduction: Controversy and uncertainty surround use of radical prostatectomy (RP), radiation therapy (RT), androgen deprivation therapy (ADT) and watchful waiting (WW) in treating elderly men with non-metastatic prostate cancer. This study examines choice of initial treatment by clinical characteristics, age and race. Material and Methods: Data for this study were derived from a linked dataset that combined information from the Surveillance, Epidemiology and End Results Program (SEER) and Medicare hospital and physician claims. Records were included in this study if patients history met the following criteria; a) age 66 or older, b) having been diagnosed with prostate cancer T1-T3NxM0 between July 1991 and December 1992, c) having completed RP or having started treatment with RT, ADT or WW within 4 months after diagnosis d) having no evidence of other types of cancer e) the patients survived the 4-month initial treatment period. Two logistic regression models were developed to examine association among patients age, race, grade and comorbidity and receipt of therapies for prostate cancer. In the first model, patients receiving aggressive therapy (either RP or RT) were compared with those receiving non-aggressive treatment (ADT or WW). In the second model, patients receiving RP were compared with those receiving RT. Results: Age, comorbidity, race and tumor grade were all significantly associated with initial treatment. Patients with a higher comorbidity index and non-white patients were less likely to undergo aggressive therapy. Patients with a moderately differentiated tumor grade were more likely to undergo aggressive therapy compared to well differentiated and poorly differentiated tumor grades. Increasing age was associated with less aggressive therapy, but this effect was greater for men over age 75. Patients with a higher comorbidity index and black patients were less likely to undergo RP compared to RT. Patients with a moderately and poor differentiated tumor grades were more likely to undergo RP compared to RT than patients with well differentiated tumors. Men were less likely to receive radical prostatectomy with increasing age, but this effect was greater for men over age 70. Conclusion: This study documents racial differences in the treatment of non-metastatic prostate cancer. It also shows that patients undergoing RP have lower comorbidity and are younger compared to patients receiving other treatment modalities. Men with moderately and poor differentiated tumor grades are more likely to undergo RP compared to RT than patients with well differentiated tumors.

6 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 58 USE OF ADDITIONAL SURGICAL INTERVENTIONS AFTER INITIAL RADICAL PROSTATECTOMY, RADIATION THERAPY, ANDROGEN DEPRIVATION THERAPY AND WATCHFUL WAITING *Berge V, **Thompson T, **Blackman D *Oslo Urological University Clinic, ** Centers for Disease Control and Prevention, Epidemiology and Health Services Research Branch Introduction: In the follow-up of patients with T1-3NxM0 prostate cancer treated with either radical prostatectomy (RP), radiation therapy (RT), androgen deprivation therapy (ADT) or watchful waiting (WW), many patients undergo surgical interventions due to progression of the disease or complication from the initial treatment. The objective of this study was to look for any difference between initial RP, RT, ADT or WW concerning the need for additional surgical interventions. Material and Methods: Data for this study were derived from a linked dataset that combined information from the Surveillance, Epidemiology and End Results Program (SEER) and Medicare hospital and physician claims. Records were included in this study if patients history met the following criteria; a) age 66 or older, b) having been diagnosed with prostate cancer T1-T3NxM0 between July 1991 and December 1992, c) having completed RP or having started treatment with RT, ADT or WW within 4 months after diagnosis d) having no evidence of other types of cancer, e) the patients survived the 4-month initial treatment period. We used ICD-9-CM and Current Procedural Terminology (CPT) codes to identify relevant surgical procedures. We grouped the procedures into Urethral sphincter procedures, Cystoscopy, Urethral dilatation, TUR-P (prostate/bladder neck procedures), Bladder irrigation/cystostomy and Kidney procedures (e.g nephrostomy). Follow-up treatment percentages are presented as Kaplan-Meier estimates. Results: Table 6. Type of additional surgical procedures by initial treatment choice and timing of additional procedures Initial Treatment Additional surgical procedure RP Radiation Hormones WW p-value < 6 months from initial N=3943 N=4513 N=1515 N=3830 treatment Sphincter procedure 7 (0.2%) 0 (0%) 0 (0%) 0 (0%).001 Cystoscopy 555 (14.1%) 192 (4.3%) 106 (7.0%) 220 (5.9%) <.001 Urethal dilatation 574 (14.6%) 109 (2.4%) 66 (4.4%) 167 (4.5%) <.001 TURP/bladderneck 122 (3.1%) 79 (1.8%) 96 (6.4%) 85 (2.3%) <.001 Bladder irrigation/ cystostomy 147 (3.7%) 55 (1.2%) 49 (3.3%) 42 (1.1%) <.001 Kidney procedure 14 (0.4%) 2 (<0.1%) 1 (0.1%) 7 (0.2%).005 > 6-66 months from initial N=3922 N=4471 N=1471 N=3633 treatment Sphincter procedure 193 (5.2%) 9 (0.2%) 2 (0.2%) 6 (0.2%) <.001 Cystoscopy 839 (22.2%) 999 (24.8%) 284 (24.4%) 675 (22.8%).186 Urethal dilatation 615 (16.2%) 520 (13.0%) 154 (13.1%) 387 (13.1%) <.001 TURP/bladderneck 139 (3.7%) 278 (7.0%) 119 (10.6%) 299 (10.2%) <.001 Bladder irrigation / cystostomy 156 (4.2%) 227 (5.8%) 89 (7.9%) 210 (7.5%) <.001 Kidney procedure 32 (0.9%) 39 (1.0%) 27 (2.5%) 36 (1.3%) <.001 Conclusion: A substantial proportion of prostate cancer patients who were treated initially with RP, RT, ADT or WW received a surgical intervention as follow up to initial treatment.

7 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 59 SPCG-6. RESULTATER ETTER 5,3 ÅRS OPPFØLGING. HVORDAN VIL DISSE PÅVIRKE VÅR BEHANDLING AV PASIENTER MED PROSTATAKREFT? Per I. Lundmo, urologisk seksjon, kirurgisk avd., St. Olavs Hospital, Trondheim. Introduksjon: SPCG-6 er en av tre studier som danner the Early Prostate Cancer program (EPC), med tilsammen 8113 pasienter inkludert, hvorav den Skandinaviske armen har 1218 pasienter. Den første analysen med tre års oppfølgelse viste signifikant økt progresjonsfri overlevelse (PFS) i behandlingsarmen. Resultatene fra denne andre analysen av SPCG-6 studien med minimum 4,4 og median 5,3 års oppfølging er akseptert for publikasjon i J. Urol. Metode: SPCG-6 inkluderte pas. med T1-4 M0 any N prostatacancer som ble randomisert til bicalutamide 150 mg (n=607) eller Placebo (n=611). Tilsammen 81% av pasientene var i gruppen watchful waiting (WW). Endepunktene var total overlevelse (OS), PFS, objektiv progresjon og død av alle årsaker. Bivirkninger ble også registrert. Resultater: Sammenlignet med placebo bedret bicalutamide signifikant PFS, og reduserte risiko for progresjon med 43%. Totalt hadde 35,4% av pasientene som fikk aktiv behandling og 46,2% som fikk placebo objektiv progresjon. Gevinst i PFS var størst hos de med lokalavansert sykdom, sammenlignet med de med lokalisert sykdom. Der var ingen forskjell i OS på dette tidspunkt. Imidlertid viser videre analyse av dataene en tendens til bedret OS hos pasienter med lokalisert sykdom behandlet med placebo og i bicalutamidegruppen hos pasienter med lokalavansert sykdom. Ingen spesifikk forskjell i dødsårsaker i de to gruppene ble funnet. Bivirkningsprofilen av bicalutamide var i samsvar med den første analysen, med gynecomasti (57,5%) og smerter i brystene (63,3%) som de mest vanlige. Konklusjoner: I samsvar med tidligere resultater bedrer bicalutamide 150 mg signifikant PFS hos pasienter med tidlig, ikke metastasert prostatacancer. Den største behandlingseffekten ble funnet hos pasienter med høy-risiko sykdom. Selv om det totalt ikke var forskjell i OS ved analysetidspunktet, ser det ut til at pasienter med lokalisert sykdom har økt OS uten behandling, mens pasienter med lokalavansert sykdom ser ut til å få bedret OS om de får behandling med bicalutamide. Da denne studien vesentlig består av WW-pasienter gjelder denne trenden hovedsakelig denne pasientgruppen.

8 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 60 KURATIV BEHANDLING AV PROSTATACANCER I NORGE : EN ANALYSE BASERT PÅ DATA INNSAMLET AV KREFTREGISTERET Kvåle R., Fosså S., Halvorsen O.J., Kyrdalen A., Norstein J., Wahlquist R. for Nasjonalt Program for Prostatacancer og Kreftregisteret. Bakgrunn: Nasjonalt Program for Prostatacancer møter Kreftplanens utfordring ved å dokumentere gjennomføring og resultater av kurativ behandling av prostatatakreft i perioden Metode: Data er hentet fra Kreftregisterets innsendte kliniske meldinger og patologibeskrivelser, fra sykehusets pasientadministrative data og fra alle stråleterapienheter i Norge. Disse data ble kombinert til en prostata-database som bla. omfattet alle pasienter som i årene 1997 til 2001 fikk kurativ behandling (Radikal prostatektomi (RPECT) eller definitiv strålebehandling (RAD: >=64 Gy, uten forutgående RPECT)). Ikke frie reseksjonsrender er hentet fra patologibeskrivelsene. Resultater: RPECT ble utført hos 1133 pasienter. (Median alder 61 år (39-73)) ved 23 sykehus (Derav 56 operert i utlandet). Gjennomsnittsantallet for RPECT per år og per sykehus varierte fra 1 til norske sykehus opererte 10 eller færre pas. per år, og bare på 3 norske sykehus var gjennomsnittet > 20. Andelen opererte pas. med T1 svulster økte i 5-årsperioden (p<0.01, tabell A) med reduksjon av T3 kategori og reduksjon av serum PSA. Dette resulterte ikke i nedgang av operasjonspreparater med Ikke frie reseksjonssrender. Dette funnet var ikke relatert til sykehusenes RPECT hyppighet. Bare 12 pasienter fikk adjuvant postoperativ strålebehandling. Tab. A RPECT 1997 Tot= Tot = Tot = Tot= Tot =261 Tot =1133 T-stadium N=146 N=199 N=222 N=234 N=222 N=1023 T0/1 29 % 35% 32% 44% 48% 38% T2 54% 53% 54% 43% 48% 50% T3/4 17% 13% 14% 13% 4% 12% Ikke fri 39% 35% 30% 38% 39% 36% rand PSA, median N=61 10,1 N=114 N=77 9,4 N=168 N=72 8,8 N=185 N=96 8,0 N=205 N=102 7,9 N=208 N=408 8, 5 N=880 RAD ble gitt til 1332 menn (median alder 65 år (44-80)) ved 6 sykehus. Også i RAD gruppen økte antallet T1 svulster i 5-års perioden med en reduksjon av serum PSA. Gjennomsnittssantallet RAD per sykehus per år varierte fra 10 til 110. Antall felt og totaldoser viste en økende tendens med maksimaldoser på 78 Gy i Konklusjon: Funnene danner grunnlag for sammenligning med fremtidige prospektive resultater. Årsakene til at andel pasienter uten frie reseksjonsrender ikke har blitt mindre bør identifiseres. Langtidsoppfølging av pasientene med henblikk på livskvalitet og bivirkninger er planlagt.

9 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 61 PROSTATAKREFT I NORGE. INSIDENS, DØDELIGHET OG BEHANDLING. EN DESKREPTIV ANALYSE AV DATA FRA KREFTREGISTERET Kvåle R., Fosså S., Kyrdalen A., Norstein J., Halvorsen O.J., Wahlquist R. for Nasjonalt Program for Prostatacancer og Kreftregisteret. Bakgrunn: Hensikten med presentasjonen er å se på utviklingen av insidens, mortalitet og kurativ behandling for prostatakreft i Norge. Dette ønskes som bakgrunnsmateriale for videre analyser av registerdata. Material/Metode: Analysene er basert på kreftregisterets materiale for perioden Det er brukt aldersjusterte rater per per år (world standard). Analysene vedrørende kurativ behandling baserer seg på andel behandlet i forhold til antall diagnostiserte under 75 år. Data om kurativ behandling har vi fra 1993 til Resultater: Insidens: Den aldersjusterte insidensraten økte fra 26,7 til 77,1 fra perioden til perioden Fra perioden til perioden økte insidensen med 18%. Fra perioden til perioden var økningen 55%. I siste periode hadde Sogn og Fjordane høyest insidens med 105,6 og Finnmark lavest med 43,0. Mortalitet: Den aldersjusterte mortalitetsraten har økt fra 14,7 til 22,6 fra perioden til perioden Mortaliteten har økt i hele perioden fra 1958 til Deretter har mortaliteten gått ned fra 23,8 i perioden til 22,6 i perioden Ser vi på hvert enkelt år fra 1993 til 2001 ser vi at mortaliteten har gått ned fra 24,7 i 1996 til 20,9 i I siste femårsperiode hadde Oppland høyest mortalitet med 26,4 og Finnmark lavest med 14,9. Behandling: Andelen kurativt behandlet (radikal prostatektomi eller strålebehandling >=64 Gy) har i forhold til totalantallet diagnostiserte prostatacancere hos pasienter < 75 år økt fra 12 % i 1993 til 32% i I perioden varierte andelen av kurativ behandling i fra 8 % i Østfold til 30% i Troms (totalt i Norge 18%). I perioden varierte andelen kurativ behandling i fra 16% i Telemark til 49% i Hordaland (Totalt i Norge 31%). Andelen radikalopererte av diagnostiserte < 75 år var i Norge i perioden %, i %. Andelen strålebehandlet utgjorde i perioden %, i %. Konklusjon: Insidensen av prostatakreft i Norge har økt betydelig raskere fra begynnelsen av 90-åra og framover enn tidligere. Mortaliteten for siste fireårsperiode har gått ned i motsetning til en stigende tendens i hele perioden fra 1958 fram til Andel menn som fikk kurativ behandling utført mellom 1993 og 2001 viste stor fylkesvis variasjon.

10 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 62 BEHANDLING MED KURATIV MÅLSETTING VED LOKALT RESIDIV ETTER RADIKAL STRÅLEBEHANDLING Espen Kvan, Christian Arstad, Karol Axcrona, Bjørn Brennhovd og Håkon Wæhre Avdeling for operativ behandling, Det norske radiumhospital. Innledning: Lokalt residiv etter radikal strålebehandling sees hos ca. 30% av pasientene. Til nå har det ikke vært noe etablert kurativt rettet behandlingstilbud til disse pasientene. Materiale og metode: 3 pasienter med lokalt residiv etter tidligere strålebehandling er behandlet med cryoablasjon ved DNR. Resultater: Ingen store per- eller post-operative komplikasjoner er observert. Våre erfaringer presenteres. Konklusjon: Cryoablasjon er under utprøvning som salvagebehandling.

11 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 63 TRANSURETHRAL RESEKSJON AV PROSTATA I NORGE I PERIODEN Lars Dæhlin og Christian Busch Seksjon for kirurgi, Institutt for kirurgiske fag, Universitetet i Bergen og Urologisk seksjon, Kirurgisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, 5021 Bergen Under årsmøtet til De Norske Kirurgiske Foreninger i 2002 rapporterte vi at det ved Haukeland Universitetssykehus hadde blitt registrert en reduksjon på 72 % av antallet TURP det siste decenniet. Denne studien har som formål å undersøke variasjoner i antallet TURP på landsbasis. Materiale og metode. Antall opphold med TURP og tilhørende pasientalder og liggetid fra de enkelte sykehus rapportert til SINTEF Unimed, Trondheim, ble tatt ut for årene 1990, 1995, 2000 og Resultater. Tabell 1 viser antall TURP i de forskjellige helseregionene. REGION\ÅR Øst Sør Vest Midt-Norge Nord Hele landet Antall opphold med TURP i 2000 og 2002 var henholdsvis 69,3% og 69,1% sammenlignet med antallet i Det totale antall menn i Norge var 2,10 x 10 6 i 1990 og 2,26 x 10 6 i Tabell 2 viser landsdata for alder (år) og antall liggedøgn (median og høyeste og laveste verdi på fylkesnivå) hos pasienter som fikk utført TURP. PASIENT\ÅR Alder 73 (70 76) 74 (71 75) 74 (73 76) 74 (72 75) Hospitalisering 5 (4 7) 4,5 (4 5) 4 (3 5) 4 (3 5) Konklusjon og kommentarer. Antall TURP utført i Norge har falt med ca. 30% fra 1990 til år 2000 og synes deretter å ha stabilisert seg på et nivå rundt 3800 inngrep/år. Den mediane liggetiden har gått ned med ett døgn på ti år. Dagens liggetid på fire døgn viser at det er et potensiale for ytterligere reduksjon av liggetiden. Årsakene til nedgangen i antall inngrep kan være flere; farmakoterapi ble introdusert på midten av nittitallet og i den samme perioden var det i noen sentra en utstrakt bruk av ulike varmebehandlinger. Økte kunnskaper om patofysiologien til nedre urinveger kan ha ført til mer selektiv indikasjonsstilling for TURP. Konsekvensene av en slik nedgang innenfor kjerneaktiviteten i urologi, må ses i sammenheng med utdannelsen av yngre urologer.

12 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 64 HVOR ER DET OPPLÆRING I TRANSURETHRAL PROSTATA RESEKSJON I NORGE? Lars Dæhlin, Christian Beisland og Svein Haukaas Seksjon for kirurgi, Institutt for kirurgiske fag, Universitetet i Bergen og Urologisk seksjon, Kirurgisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, 5021 Bergen Antallet prostatareseksjoner har i Norge minsket med ca 30 % det siste decenniet. Dette er et potensielt problem for utdanningen i urologi. Formålet med denne studien er å kartlegge hvor mange TURP som utføres ved godkjente utdanningsinstitusjoner og å se dette i sammenheng med den totale aktiviteten innenfor dette området i vårt land. Materiale og metode. Antall opphold med TURP for 2002 og tilhørende behandlingsinstitusjon ble rapportert til SINTEF Unimed, Trondheim. Spesialitetskomitéen for urologi har gitt opplysning om godkjente utdanningsinstitusjoner. Resultater. For året 2002 ble det utført TURP i 47 enheter, 24 med godkjent for B-gren stilling og 23 enheter var uten. På regionnivå fantes det høyeste antall enheter med TURP aktivitet i Helse Vest og Nord (begge n = 11) og det laveste i Helse Midt-Norge (n = 6). Det ble på landsbasis utført 3803 TURP, medianverdi 61 (laveste 2, høyeste 266). I intervallet 0-30 TURP var det 11 enheter, fra var det 12, fra var det 9, fra var det 5 og i 10 enheter ble det utført mer enn 120 TURP i I alt 2882 TURP (75,8 %) ble utført ved enheter med godkjent utdanningsstilling, medianverdi 115 (laveste 6, høyeste 266). I alt 921 TURP (24,2 %) ble utført ved enheter uten utdanningsansvar, medianverdi 36 (laveste 2, høyeste 88). Andelen TURP utført i enheter med utdanningsstilling var i helseregionene Øst, Sør, Vest, Midt-Norge og Nord henholdsvis 90, 92, 52, 83 og 44 %. Det beregnede antall TURP pr. B-gren lege ved Haukeland Universitetssykehus i gitt at ingen TURP det året ble utført av spesialister var 26. Konklusjon og kommentarer. Transurethral prostatakirurgi utføres ved et stort antall enheter i Norge, halvparten av disse har ikke undervisningsfunksjon og har et lavt pasientvolum. Ca. ¾ av det totale antallet TURP utføres ved enheter godkjent for utdanning av grenspesialister. Andelen TURP utført i godkjent utdanningsenhet er lavest i Helse Nord og Vest. I disse regionene finner en også det høyeste antallet enheter med TURP aktivitet. På grunn av introduksjonen av fordampningslaser som behandlingsmetode ved symptomatisk BPH, er det trolig at antallet TURP vil komme under ytterligere press de nærmeste år. I dag er det slik at avdelinger som tar stort ansvar innenfor opplæring av nye urologer, har et mangelfullt aktivitetsnivå innenfor opplæring i TURP. Det er derfor viktig at mange flere pasienter tas hånd om i færre og større enheter med utdanningsansvar.

13 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 65 TRANSVESICALE PROSTATEKTOMIER (TVP) VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS I PERIODEN Indikasjoner og perioperative komplikasjoner CHRISTIAN BEISLAND, KARIN HJELLE, MARIANNE TAKLE Haukeland Universitetssykehus, Bergen Bakgrunn: De senere tiårene har transvesical prostatectomi blitt mindre vanlig. Yngre urologer kan i dag ikke regne med å få stor erfaring i denne prosedyren. Ved vår avdeling har indikasjonen for TVP vært antatt total prostatastørrelse > 100 gram, eller BPH i kombinasjon med større blæresteiner. I denne studien vi sett på ulike perioperative parametre ved TVP og evaluert vår preoperative diagnostikk, særlig med tanke på prostatastørrelse. Materiale og Metode: I perioden ble 66 pasienter operert med TVP. Dette utgjør < 5 % av kirurgiske prosedyrer for BPH ved HUS i tidsrommet. Undersøkelsen er retrospektiv. Alle journaler er gjennomgått, og data om de ulike parametre er hentet derfra. Resultater: 58 pasienter (88%) hadde indikasjon BPH, 5 blærestein (7,5%) og BPH og 3 (4,5%) hadde annen indikasjon. 27 pasienter (41%) hadde preoperativ spontan vannlating, 27 pasienter (41%) hadde KAD/SPK og 12 pasienter (18%) brukte RIK. Preoperativ størrelse var 117 gram (gjsn) i BPH gruppen. Hos 23 (35%) ble det gjort TRUS og DRE, mens det hos 43 pasienter (65%) ble gjort DRE alene eller i kombinasjon med cystoskopi. Gjennomsnittsalder ved operasjon var 73 år. 78 % av pasientene var i ASAgruppe I og II. 22 pasienter (38%) hadde prøvd medikamenter for å bedre vannlatingen preoperativt, og 10 pasienter (17%) hadde vært gjennom tidligere kirurgisk behandling. I gruppen med kun klinisk BPH preoperativt (n = 58) var gjennomsnittlig operasjonstid 88 min (45-180), EBL 917 ml (gjsn) og 50 % fikk blodtransfusjoner i løpet av liggetiden. 5 pasienter (8,6 %) ble reoperert innen 30 dager. Det var ingen 30 dagers mortalitet. 70 % hadde helt ukompliserte postoperative forløp. Katetertid var 7,2 døgn (5-16) og liggetiden var 8,4 døgn (5-19). Gjennomsnittlig preparatvekt var 107 gram (median 100, range ). 4 pasienter (6,9%) fikk påvist carcinom i preparatet. Det var bedre korrelasjon mellom preoperativ størrelsesvurdering og postoperativ preparatvekt i gruppen hvor TRUS var benyttet. (r=0,7 vs. r=0,33, Pearson). Konklusjon: Det foreligger få moderne materialer fra vestlige land som beskriver perioperative komplikasjoner ved TVP. Dette materialet tyder på at TVP er et inngrep som i dag har en betydelig perioperativ blødnings- og reoperasjonsfrekvens, men lav perioperativ mortalitet. Preoperativ TRUS ser ut til å gi best informasjon om preparatvekt.

14 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 66 TRANSVESICALE PROSTATEKTOMIER (TVP) VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS I PERIODEN Behandlingsresultater Marianne Takle, Karin Hjelle, Christian Beisland Haukeland Universitetssykehus, Bergen Bakgrunn: Vi har med denne studien ønsket å se på resultatene etter TVP. Inngrepet utføres idag relativt sjeldent, og dermed kan det være vanskelig å fange opp om inngrepet har uheldige langtidskomplikasjoner. En kan mistenke at eventuelle slike ikke fanges opp fordi hver enkelt lege ser få av pasientene. Materiale og metode: I perioden ble 66 pasienter operert med TVP. Av disse var 56 (85%) pasienter fortsatt i live, med en median oppfølgingstid på 3,9 år (gjsn 4,4 år, range 0,7-10,2 år). 48 pasienter besvarte spørreskjemaet, hvilket utgjør 86% av de gjenlevende og 73% av totalmaterialet. Alle journaler er gjennomgått, og gjenlevende pasienter ble forespurt om å delta i en spørreundersøkelse. Spørreskjemaet var 2-delt. Del 1 var spørsmål om tilfredshet/ komplikasjoner/ rebehandling, og del 2 var et IPSS skjema som belyste situasjonen pr Resultater: På tidspunket for spørreundersøkelsen ( ) var 42 av 48 pasienter (89,4%) fornøyd eller svært fornøyd med vannlatingen. 3 pasienter (4,3%) var misfornøyd eller svært misfornøyd og 1 pasient var verken fornøyd eller misfornøyd. Utifra spørreundersøkelsen og journalopplysninger vet vi at 6 av 66 pasienter (9,1%) er reoperert > 3 mndr etter gjennomgått TVP. 4 pga uretrastriktur/blærehalssklerose, 1 for cystolitotripsi og en for vedvarende blødning. Av de strikturopererte pasientene hadde 2 preoperativt KAD/RIK. Disse fire pasientene hadde KAD postoperativt gjennomsnittlig 4 dager lenger enn de øvrige (11 vs. 7 dager). I spørreundersøkelsen angir 1 pasient, behov for RIK, de øvrige later vannet spontant. Ingen har postoperativt begynt med alfablokkere eller 5-α reduktasehemmere, og 1 bruker Detrusitol. 8/48 pasienter (16,6%) angir urinlekkasje på spørsmål om dette, og av disse oppgir 4 (8,3%) at de lekker kontinuerlig. 25 pasienter (52,1%) anga endring i potensen etter inngrepet. For de pasienter som preoperativt hadde spontan vannlating og, hvor data var tilgjengelige, var max flow 8,2 ml/s (gjsn), resturin mengde 193 mln (gjsn) og IPSS 21,9 (gjsn). Postoperativt er gjennomsnittsverdiene for max flow 19,2 ml/s, resturin 55 ml (median obs.tid 4 mndr for begge parametre) og for IPSS 3,8 (median obs. tid 3,9 år). Konklusjon: De fleste pasienter har god langtidseffekt av inngrepet. Flere pasienter enn vi forventet har alvorlige lekkasjeplager. En tettere oppfølgning i etterkant av inngrepet bør derfor vurderes.

15 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 67 FOTOSELEKTIV VAPORISERING AV PROSTATA. PRESENTASJON AV METODEN. Karsten Vada, Jan G.Mjønes, Eirik Kjøbli, Maria Gaard Urologisk seksjon, kirurgisk avd., Sykehuset Levanger Sykehuset Levanger tok i desember 2003, som det første sykehuset i Norden, i bruk en ny høy-energi kalium-titanyl-fosfat-laser (KTP/532, kalt Niagara PV, forhandles av Laserscope, San Jose, CA, USA) som et alternativ til TURP i behandlingen av symptomgivende benign prostatahyperplasi (BPH). Metoden som kalles Fotoselektiv vaporisering av prostata (PVP) går ut på at man ved hjelp av en sidefyrende laserstråle lager en TURP-liknende kavitet ved at prostatavevet umiddelbart vaporiseres ( fordamper ). Det vil bli gitt en presentasjon av metoden og bakgrunnen for at vi tok den i bruk.

16 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 68 FOTOSELEKTIV VAPORISERING AV BENIGN PROSTATAHYPERPLASI (BPH). FORELØPIGE RESULTATER. Eirik Kjøbli, Jan G. Mjønes, Karsten Vada, Tom-Harald Edna Urologisk seksjon, kirurgisk avdeling, Sykehuset Levanger og Enhet for anvendt klinisk forskning, NTNU, Trondheim Bakgrunn: Resultater fra utlandet tyder på gode resultater av behandling av BPH med høy-energi kalium-titanyl-fosfat-laser (KTP/532 ; Niagara PV, Laserscope, San Jose, CA, USA). Vi tok i bruk metoden i desember 2003 og legger her fram våre første erfaringer. Materiale og metode: Vi har fram til august 2004 behandlet 73 pasienter. Pasientene har en stor geografisk spredning, og av praktiske grunner har vi bare etterundersøkt pasienter som sokner til Sykehuset Levanger. Materialet begrenses til disse 25 pasientene som har vært til 3 mndr kontroll. Median alder var 71 år (spredning 59-86). 10 ble behandlet dagkirurgisk, 15 som inneliggende pasienter, med median liggetid på 2 dager (1-4). Resultater: Preoperativt prostatavolum var median 52 ml (20-112). Median operasjonstid var 55 min (15-130). Median katetertid var 18 timer (5-24), 2 trengte ikke kateter. Ingen hadde behov for blodtransfusjon. Max flow var preoperativt median 7ml/s (4-19) og ved 3 mndr kontroll 17ml/s (2-37). IPSS (symtomscore) var preoperativt median 22 (5-33) og ved kontroll 7 (1-23). QOLS (livskvalitetsscore) var preoperativt median 4,5 (1-6) og ved kontroll 2,5 (0-6). Resturin målt med ultralyd var preoperativt median 140 ml (25-700) og ved kontroll 25 ml (0-130). Konklusjon: De foreløpige resultater tyder på at fotoselektiv vaporisering av prostata kan være en aktuell behandling ved symptomgivende BPH. Endelige konklusjoner kan ikke trekkes før materialet blir større og observasjonstiden lengre.

17 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 69 AKTIVT GJENNOMSKYLL MED PUMPE VED TUR-P: EN PILOT STUDIE S. P. PARKAR Kir. Klinikk, Haugesund Sykehus Nåværende adresse: Parkar Klinikk, Torsgt.16, 5531 Hgsd INTRODUKSJON: Enten man bruker suprapubisk drenasje, to-løpet resektoskop eller intermitterende blæretømming ved TUR-P, skylles vannet ut passivt. De siste årene er det utviklet en pumpe som aktivt pumper inn og suger ut skyllevæsken. Det hevdes at bruk av pumpen gir kortere operasjonstid, mindre forbruk av skyllevæske, bedre oversikt (spesielt ved blødning) og mindre blødning. Jeg har gjort en pilot studie for å sammenligne bruk av pumpen med intermitterende blæretømming, som er standard ved Haugesund Sykehus. MATERIALE: I perioden fikk avdelingen fikk låne en ENDO FMS UROLOGY pumpe. Pasienter ble operert med og uten pumpe annenhver operasjonsdag. De som tidligere hadde gjennomgått TUR-P ble ikke tatt med i sluttmaterialet. RESULTATER: Tabellen gir en oversikt over resultater. MED PUMPE (n = 31) UTEN PUMPE (n = 24) median range gj.snitt median range gj.snitt Alder (år) , ,7 Størrelse (gm) g 45 PSA 5 0,36 51,5 10,7 6,8 0, ,5 op tid (min) til 70 37,5 fjernet vev (gm) , ,6 gm/min 0,4 0,08-0,8 0,38 0,4 0,2-1 0,44 skyllevæske (l) 8,2 2-19,8 8,1 9 2,8-21 9,5 skyllevæske/gm 0,52 0,25-1,25 0,6 0,62 0,18-2,25 0,75 Hb pre-op 14,9 10,9 16,4 14,4 14,2 10,7-15,9 14,1 Hb post-op 12,8 8,8-15,2 12,5 12,4 8, ,2 Fall i Hb 1,7 0-6,8 1, ,3 1,9 Katater (d) , ,5 Ut postop dag , ,3 Transfusjon 1 pas 2 enh 1 pas 2 enh KONKLUSJON: I denne pilotstudien kom begge gruppene nokså likt ut mtp operasjonstid, forbruk av skyllevæske, mengde vev fjernet og blødning. Det som imidlertid ikke går frem av resultatene er den bedre sikten ved bruk av pumpe hos alle i pumpe gruppen. Dette gir behagligere arbeidsforhold og arbeidsro. Da pumpen fortsatt er forholdsvis ny, går det noe tid med til oppkobling av pumpen. Dette kan forklare likheten i operasjonstid. Det må større studier til for å påvise gevinst ved bruk av pumpen.

18 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 70 POSITIVE PROSTATABIOPSIER HVEM? HVA? HVOR? Morten Andersen, Moelv spesialistsenter 2390 Moelv Det hersker i dag mye usikkerhet hos almenpraktiserende leger når det gjelder utredning av mulig prostatacancer. Denne presentasjonen tar for seg 200 fortløpende pasienter med positive biopsier, utført i privat urologisk praksis de siste 32 måneder ( til juni 2004). Gjennomsnittsalder er 67 år. I samme periode ble det totalt utført biopsier på 414 pasienter. Alle pasientene er henvist fra fastlege, og alle hadde forhøyet PSA. Av gruppen med positive biopsier ble: 62 pasienter ( 31% ) henvist bare pga. forhøyet PSA. 27 pasienter ( 13,5% )hadde i tillegg LUTS. 61 pasienter ( 30,5% ) hadde ingen LUTS, men palpasjonsfunn og forhøyet PSA. 50 pasienter ( 25% ) hadde både LUTS, palpasjonsfunn og forhøyet PSA. 115 pasienter ( 58% ) var under 70 år, og i en potensiell kurativ alder når det gjelder radikal prostatectomi. 40 pasienter ( 20% ) var under 60 år. Alle biopsiene er utført ultralydveiledet og under antibiotikaprofylakse. Alle er utført av to erfarne urologer, og det er ikke registrert symptomgivende infeksjoner eller andre komplikasjoner. 9,5% av pasientene hadde mer enn en biopsirunde. ( 12 pas. 2 ganger, 6 pas. 3 ganger og 1 pas. 4 ganger ). 94 pasienter ( 47% ) ble vurdert til å ha en klinisk lokalisert prostatacancer: 33 pasienter ( 16,5% ) T1c, 61 pasienter ( 30,5% ) T2, og 106 pasienter (53%) T3. Av de 200 pasientene med cancer prostata verifisert ved biopsi, fikk 95 pasienter kurativt rettet behandling ( 47% ): 47 pasienter ( 24% ) Radikal prostatectomi 41 pasienter ( 20% ) Radikal strålebehandling 7 pasienter ( 3% ) Cryobehandling 82 pasienter ( 41% ) Hormonbehandling palliativ behandling 23 pasienter ( 12% ) Oppfølging uten initial behandling Diskusjon: Undersøkelsen viser at en meget stor gruppe pasienter i dag blir henvist fordi de har en forhøyet PSA, uten spesielle andre funn eller symptomer. Det er denne gruppen som får tilbud om kurativt rettet behandling. Det er også denne gruppen som mange almenpraktiserende leger føler en spesiell usikkerhet for, og har fått offisielle anmodninger om ikke å undersøke med PSA. Urologene har et spesielt stort ansvar når det gjelder å rydde opp i denne vanskelige problemstillingen. Det er viktig at vi gir mye informasjon, og tilbud om kurs, til våre almenpraktiserende kolleger. Det vil lette samarbeidet og være til nytte for pasientene.

19 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 71 WEGENERS GRANULOMATOSE OG CANCER I PROSTATA. EN KASUISTIKK Per Øgreid 1, Roald Omdal 2 og Kjell Kjellevold 3 1 Kirurgisk-Ortopedisk Klinikk, Urologisk seksjon, 2 Medisinsk Klinikk, Seksjon for klinisk immunologi og 3 Patologisk avdeling, Sentralsjukehuset i Rogaland, Stavanger. Den akutte inflammasjon kjennetegnes anatomisk ved vaskulære forandringer, polymorfe leukocytter og gjerne med exudat. Den kroniske inflammasjon er karakterisert ved en mononukleær lymfocytær proliferasjon. Den granulomatøse inflammasjon derimot opptrer som en tumorliknende masse bestående av granulasjonsvev kjennetegnet ved fibroblaster og rikelig med kapillærer. Wegener s granulomatose (WG) er en systemisk vaskulitt med granulomatøs som affiserer små arterier og vener. WG finnes oftest i lunger, nyrer, bihuler og mellomøret. De hyppigste inflammatoriske tilstander i prostata er den akutte og kroniske prostatitt. Diagnosen stilles på anamnese, lokal undersøkelse av prostata og mikroskopi av exprimat. Noen ganger kan kronisk prostatitt være et ledd i et pelvic pain syndrom. Vår pasient ble innlagt som ØHJ i januar 1999 for akutt urinretensjon. Forut for dette hadde han i noen måneder hatt økende LUTS (lower urinary tract symptoms). Det ble funnet en forstørret prostata på ca. 60 gram ved transrektal ultralyd (TRUS). CRP og SR var begge to-sifret og PSA Ved TUR-P (transurethral reseksjon av prostata) under antibiotikadekke noen dager senere var vevet cancersuspekt. Hans forhøyede inflammasjonsparametre vedvarte postoperativt. I tillegg hadde han symptomer på øvre luftveisinfeksjon med nesetetthet, ble derfor tilsett av ØNH-lege som fant septumdeviasjon og smågranulerende slimhinne. På mistanke om cancer eller kronisk inflammasjon ble det tatt biopsi som viste WG. Resektatet fra prostata var preget av en svær betennelse, men ingen åpenbar granulomatøs prosess. Pga. WG i neseslimhinnen ble han innlagt på Medisinsk avd. en uke senere og startet behandling med Methotrexate og kortikosteroider og i en periode senere også Cyklofosfamid. Høsten 2003 fikk han på ny tiltagende LUTS, primærlegen påviste stigende PSA til 15,6 og han ble igjen henvist til urolog. Ved rektal eksplorasjon var kjertelen cancersuspekt (ct3). Dette ble bekreftet med biopsier som viste adenocarcinom Gleason score 7 (4+3). Revisjon av vevet fra prostata viste at det forelå en WG. Etter et ukomplisert glandeltoilette (PLND) ble han henvist til Onkologisk avdeling for radikal stråleterapi (RT) som ble gjennomført sommeren 2004 etter neo-adjuvant hormonbehandling. Seks måneder etter avsluttet RT var nadir PSA 0,3. Det er en kjent sammenheng mellom inflammasjon og cancer. I hvilken grad WG her kan ha påvirket utviklingen av pasientens prostatacancer, vil bli diskutert.

20 18-22 oktober 2004 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 72 ERFARING MED BOTULINUM-A TOKSIN BEHANDLING FOR DETRURSOR HYPERREFLEXIA. Carl-Jørgen Arum, Pål Romundstad, Bjørn Brevik, Erik Sigurdsen. Botulinum-A toksin er kjent og effektive behandling for spastisitet, dystonia, dysfagia, og innen for kosmetisk kirurgi. Der er gjørdt flere studier om Botulinum-A behandling av detrusor-sphincter dyssnergia. Den første studie av Botulinum-A toxin(botox) behandling for detrusor hyperreflexia blev publisert av Dr. B. Schurch et al, Swiss Paraplegic Centre, i The Journal of Urology, Sedan er der publisert flere studier som der bekrefter Dr. Schurch s gode resultater. Tidligere behandlings alternativer for detrusor hyperreflexia har vert antikolinergikum, sfincterotomy, eller kirurgia major enten med blær augmentasjon eller bricker blær. Hos pasienter som kan selv kateriseres, er Botox injeksjon en sikker og effektiv behandling for detrusor hyperreflexia. Denne prosjekt består av en retrospektiv/prospektiv kontroll av behandlings effektivitet og eventuell komplikasjoner ved Botox behandling ved urologisk seksjon, St. Olavs Hospital. Per dagens dato er der behandlet 13 pasienter med spinal cord injury, 2 pasienter med myelomeninggocele, 3 pasienter med multiple sclerosis, og 3 pasienter med urge incontinens. Alle pasienter blev vurdert for behandling med klinisk undersøkelse, blod prøver inkl. nyre funksjons analyser, ultralyd/urografi, urodynamik, inkontinens score, og livs-qvalitets måling. Behandling bestod av Botulinum-A toxin, 300 internasjonal enheter injisert under cystoskopisk kontroll, i detrusor muskel, fordelt på 30 stikk. Pasienter blev/er kontrollert etter behandling med klinisk vurdering, lab., urodynamik, inkontinens score og livs-qvalitets måling, i et fast opplegg ved St. Olavs Hospital. Den første pasient blev behandlet

Årsrapport. Nasjonalt Program for Prostatacancer

Årsrapport. Nasjonalt Program for Prostatacancer Årsrapport 2008 Inkludert nasjonale tall for 2004-2008 Nasjonalt Program for Prostatacancer Innhold Nasjonalt Program for Prostatacancer (NPPC) Registerrapport: Prostatakreft i Norge 2004-2008 Utvikling

Detaljer

PSA. - en blodprøve til glede og besvær. Barbara Thorsen overlege urologisk avdeling Vårmøte mars 2014

PSA. - en blodprøve til glede og besvær. Barbara Thorsen overlege urologisk avdeling Vårmøte mars 2014 PSA - en blodprøve til glede og besvær Barbara Thorsen overlege urologisk avdeling Vårmøte mars 2014 1. Hva er PSA? 2. Når skal vi ta PSA? 3. Hva påvirker PSA prøven? 4. Når skal pasienten henvises til

Detaljer

Behandling av Nevrogen blære

Behandling av Nevrogen blære Behandling av Nevrogen blære Alexander Schultz Seksjon for rekonstruktiv urologi og nevrourologi Urologisk avdeling OUS, Rikshospitalet Seksjon for rekonstruktiv urologi og nevrourologi, urologisk avdeling

Detaljer

«Prostatasenter Quo vadis???» Karol Axcrona Avdelingssjef, dr.med. Urologisk avdeling Akershus Universitetssykehus 2.11.2015

«Prostatasenter Quo vadis???» Karol Axcrona Avdelingssjef, dr.med. Urologisk avdeling Akershus Universitetssykehus 2.11.2015 «Prostatasenter Quo vadis???» Karol Axcrona Avdelingssjef, dr.med. Urologisk avdeling Akershus Universitetssykehus 2.11.2015 2000-61 år gammel mann med PSA 25 - Ingen vannlatingsplager - Utredning: 6 prostatabiopsier

Detaljer

- urinveier og tarmfunksjon Trine Sæther Hagen

- urinveier og tarmfunksjon Trine Sæther Hagen Oppfølging av barn og unge med MMC - urinveier og tarmfunksjon Trine Sæther Hagen Overlege Barnekirurgisk seksjon, Rikshospitalet Barn med MMC Majoriteten født med normale øvre urinveier, men 60% får skade

Detaljer

Urodynamisk utredning seksjonsoverlege Thomas Glott, Sunnaas sykehus HF

Urodynamisk utredning seksjonsoverlege Thomas Glott, Sunnaas sykehus HF Urodynamisk utredning seksjonsoverlege Thomas Glott, Sunnaas sykehus HF Flowmetri Cystometri Inntil 10 ml/min fysiologisk fylningshastighet 10-100 ml/min moderat Over 100 ml/min rask Urethra trykk profil

Detaljer

Vårmøtet 2012. Torsdag 31/5 Lørdag 2/6 Hotell Scandic, Bergen

Vårmøtet 2012. Torsdag 31/5 Lørdag 2/6 Hotell Scandic, Bergen Norsk Urologisk Forening ønsker velkommen til Vårmøtet 2012 Torsdag 31/5 Lørdag 2/6 Hotell Scandic, Bergen I 2012 fyller Norsk Urologisk Forening 50 år. Vårmøtekomiteen ønsker derfor å ønske velkommen

Detaljer

Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling

Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling Overlege Jon Reidar Iversen Enhet for urologisk kreft Avdeling for Kreftbehandling Ullevål 2011 Oslo Universitetssykehus, Ullevål Ullevål 2011

Detaljer

Prioriteringsveileder - Urologi

Prioriteringsveileder - Urologi Prioriteringsveileder - Urologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - urologi Fagspesifikk innledning - urologi Urologitilstander har ofte høy kreftforekomst.dette må

Detaljer

Screening for prostatakreft (?) Olbjørn Klepp, overlege/prof II, Kreftavd. Helse Sunnmøre / NTNU

Screening for prostatakreft (?) Olbjørn Klepp, overlege/prof II, Kreftavd. Helse Sunnmøre / NTNU Screening for prostatakreft (?) Olbjørn Klepp, overlege/prof II, Kreftavd. Helse Sunnmøre / NTNU CANCER PROSTATAE Minst hver 8. nordmann (hver 5. av dagens yngre?) vil få påvist prostatakreft 4 400 nye

Detaljer

Spesialist i allmennmedisin

Spesialist i allmennmedisin Nordisk konferanse UTF Hotel Bristol 21.mai 2015 Fastlege Åge Norman Hansen Spesialist i allmennmedisin Nordisk konferanse UTF Hotel Bristol 21.mai 2015 Hvordan bør fastlegen komme den engstelige mannen

Detaljer

Behandling av ulike vannlatingsplager

Behandling av ulike vannlatingsplager Behandling av ulike vannlatingsplager Et behandlingsopplegg avhenger av hvilket vannlatingsproblem pasienten har. Før man bestemmer behandlingsmåte må pasienten ofte utredes. En enkel utredning kan mange

Detaljer

Erfaringer i forbindelse med innføring av kvalitetsregister for pasienter som er opereres i nesen eller bihulene

Erfaringer i forbindelse med innføring av kvalitetsregister for pasienter som er opereres i nesen eller bihulene Erfaringer i forbindelse med innføring av kvalitetsregister for pasienter som er opereres i nesen eller bihulene Vegard Bugten Overlege / Førsteamanuensis ØNH-avd / NTNU 1 Kvalitetsregister og forskning

Detaljer

Pakkeforløpet ved Urologisk avd. OUS Overlege dr med Viktor Berge. kurs almennleger 250815

Pakkeforløpet ved Urologisk avd. OUS Overlege dr med Viktor Berge. kurs almennleger 250815 Pakkeforløpet ved Urologisk avd. OUS Overlege dr med Viktor Berge 1 Pakkeforløp Oppdrag fra HOD til Helsedirektoratet i februar 2014: Pakkeforløp for kreft og diagnoseveiledere for fastlegene etter modell

Detaljer

Forskningshjørnet. Trening av kognitive vansker Urinveiene hos voksne med ryggmargsbrokk. Frambu 30. mai 2013, Karen Grimsrud

Forskningshjørnet. Trening av kognitive vansker Urinveiene hos voksne med ryggmargsbrokk. Frambu 30. mai 2013, Karen Grimsrud Forskningshjørnet Trening av kognitive vansker Urinveiene hos voksne med ryggmargsbrokk Frambu 30. mai 2013, Karen Grimsrud Kognitiv funksjon Mentale prosesser som gjør det mulig å ta inn, lagre, bearbeide

Detaljer

LATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER

LATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER Mini Med Fys Værnes 3/3-2014 LATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER HANNE TØNDEL MD, PhD-stipendiat Institutt for Kreftforskning og molekylær medisin. St Olavs Hospital, Avdeling for Stråleterapi

Detaljer

Prostatakreft Epidemiologi

Prostatakreft Epidemiologi Prostatakreft Epidemiologi Profo Fagdag 15.4.13 Sophie D. Fosså Prof.em Oslo University Hospital, Radiumhospital Disposisjon 1. Insidens og dødelighet 2. PSA screening 3. Behandling 4. Noen resultater

Detaljer

Urologiske pakkeforløp- erfaringer etter 1 år. Barbara Thorsen Seksjonsleder urologi Vårmøte mars 2016

Urologiske pakkeforløp- erfaringer etter 1 år. Barbara Thorsen Seksjonsleder urologi Vårmøte mars 2016 Urologiske pakkeforløp- erfaringer etter 1 år Barbara Thorsen Seksjonsleder urologi Vårmøte mars 2016 Pakkeforløp - definerte utredningsforløp til start behandling - unngå ikke-medisinsk forsinkelse -

Detaljer

Forebyggende behandling

Forebyggende behandling Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle

Detaljer

Postpartum urinretensjon - forekomst, årsaker, konsekvenser

Postpartum urinretensjon - forekomst, årsaker, konsekvenser Postpartum urinretensjon - forekomst, årsaker, konsekvenser Seminar for jordmødre Rikshospitalet 7.2.2008 Hjalmar Schiøtz 1 Nedre urinveier består av 1. urinblæren 2. urethra. 2 Nedre urinveiers oppgaver:

Detaljer

Tallenes tale; Tverrfaglig tilnærming til prostatakreft. Erik Skaaheim Haug, Overlege og forsker

Tallenes tale; Tverrfaglig tilnærming til prostatakreft. Erik Skaaheim Haug, Overlege og forsker Tallenes tale; Tverrfaglig tilnærming til prostatakreft Erik Skaaheim Haug, Overlege og forsker Erik Skaaheim Haug Overlege dr med, urologisk seksjon, Sykehuset i Vestfold HF, Forsker i deltid, Institutt

Detaljer

Om kvalitet i behandling. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Øs;old 3 november 2014

Om kvalitet i behandling. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Øs;old 3 november 2014 Om kvalitet i behandling Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Øs;old 3 november 2014 Bindinger Avdelingssjef Sykehuset Øs4old med budsje8ansvar Utdannet onkolog fra Radiumhospitalet Tidligere

Detaljer

Manual. Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum

Manual. Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum Manual Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum Innhold 1. Introduksjon... 3 2. Lovhjemmel... 3 3. Opprettelse av Norsk Colorectalcancer Gruppe... 3 4. Om Melding

Detaljer

Neoadjuvant behandling for hvem?

Neoadjuvant behandling for hvem? Kurs i laparoskopisk kirurgi: Neoadjuvant behandling for hvem? Knut Jørgen Labori Seksjon for lever- og pankreaskirurgi Oslo universitetssykehus Disposisjon Forventet gevinst av neoadjuvant kjemoterapi?

Detaljer

Urologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, desember 2008

Urologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, desember 2008 Urologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, desember 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning urologi 3 Cancer testes 4 Ca vesica (Histologisk verifisert

Detaljer

Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært?

Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært? Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært? Sophie D. Fosså, prof.em. Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet KreDregisteret

Detaljer

Robotkirurgi i Norge. Bjørn Brennhovd. Urolog, Radiumhospitalet

Robotkirurgi i Norge. Bjørn Brennhovd. Urolog, Radiumhospitalet Robotkirurgi i Norge Bjørn Brennhovd Urolog, Radiumhospitalet Erfaringsgrunnlag Teamleder ved radikal retropubisk prostatektomi (RRP)1996 2005 Teamleder ved robotassistert radikal prostatektomi(ralp) ved

Detaljer

Dødelighet og kirurgi ved prostatakreft - om kvalitet og sammenlignbarhet

Dødelighet og kirurgi ved prostatakreft - om kvalitet og sammenlignbarhet Dødelighet og kirurgi ved prostatakreft - om kvalitet og sammenlignbarhet Erik Skaaheim Haug Leder, referansegruppen NPPC / Urolog Sykehuset i Vestfold Hva er Hagen-effekten?? Nei, det er ikke 80 norske

Detaljer

Botox en ny behandlingsmulighet for pasienter med overaktiv blære. Barbara Thorsen Overlege, urologisk seksjon SØ

Botox en ny behandlingsmulighet for pasienter med overaktiv blære. Barbara Thorsen Overlege, urologisk seksjon SØ Botox en ny behandlingsmulighet for pasienter med overaktiv blære Barbara Thorsen Overlege, urologisk seksjon SØ Overaktiv blære (OAB) International Continence Society 2002- definisjon: Symptomkompleks

Detaljer

Diagnos)kk og behandling: Pasientenes erfaringer

Diagnos)kk og behandling: Pasientenes erfaringer Diagnos)kk og behandling: Pasientenes erfaringer Norske og Nordiske spørreskjema undersøkelser ( 2013/14) Sophie D. Fosså & Alv A. Dahl Oslo universitetssykehus Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig informasjon for utfylling av skjemaet

Detaljer

Urinblærekreft. MS Trollfjord April 2015

Urinblærekreft. MS Trollfjord April 2015 Urinblærekreft MS Trollfjord April 2015 Hematuri hos voksne Mikroskopisk hematuri Nefrologiske årsaker Thin glomerular basement membrane IgA-nefropati Urologiske tilstander Betennelser i urinblære, urinrør

Detaljer

BRUK AV INTERMITTERENDE KATETERISERING IK - sammendrag av innhold/anbefalinger i nasjonale retningslinjer for helsepersonell

BRUK AV INTERMITTERENDE KATETERISERING IK - sammendrag av innhold/anbefalinger i nasjonale retningslinjer for helsepersonell BRUK AV INTERMITTERENDE KATETERISERING IK - sammendrag av innhold/anbefalinger i nasjonale retningslinjer for helsepersonell Retningslinjene er tverrfaglige og rettet mot helsepersonell på alle nivå i

Detaljer

Fellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret

Fellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret Fellesregistre - Kreftregisteret Jan F Nygård Kreftregisteret Kreftregisteret > Opprettet i 1951 > Samle inn opplysninger om all kreft i Norge (Kreftregisterforskiften); > Formål: Etablere viten og spre

Detaljer

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Hoveddiagnosen er det viktigste -Ved nyoppdaget kreftsykdom koder man med

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Nevrogen blæreforstyrrelse

Nevrogen blæreforstyrrelse Praktisk urologisk oppfølging av barn og unge Fagdager om oppfølging av barn med ryggmargsbrokk TRS Sunnaas 1 og 2. Des 2011 Teoretisk innføring Nevrogen blæreforstyrrelse Aden Kasuistikker - Arneberg/Aden

Detaljer

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Epidemiologi Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) er en hyppig komplikasjon

Detaljer

Reservoarkirurgi Spesialisering?

Reservoarkirurgi Spesialisering? Reservoarkirurgi Spesialisering? Hans H. Wasmuth St Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim I Norge gjøres det nå omtrent 50 bekkenreservoar pr. år Volum - kvalitet Volum? Kvalitet? Overførings

Detaljer

SUTENT (sunitinib) til behandling for dine pasienter med metastatisk nyrekreft

SUTENT (sunitinib) til behandling for dine pasienter med metastatisk nyrekreft SUTENT (sunitinib) til behandling for dine pasienter med metastatisk nyrekreft Hvordan virker SUTENT for pasienter som er eldre sammenlignet med yngre pasienter? Hvordan optimalisere doseringen med Sutent?

Detaljer

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Tonje Elisabeth Hansen Saksnr.: 2014/2701 Dato: 10.08.2015 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Nasjonalt kvalitetsregister for. prostatakreft. Årsrapport 2004-2013 (2014)

Nasjonalt kvalitetsregister for. prostatakreft. Årsrapport 2004-2013 (2014) Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft Årsrapport 2004-2013 (2014) Årsrapport Kreftregisteret FORORD Årsrapporten for 2015 fra Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft er den tredje rapporten

Detaljer

Erfaring fra offentliggjøring av resultater fra Nasjonalt register for prostatakreft. Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2014

Erfaring fra offentliggjøring av resultater fra Nasjonalt register for prostatakreft. Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2014 Erfaring fra offentliggjøring av resultater fra Nasjonalt register for prostatakreft Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2014 Nasjonalt register for prostatakreft Innhold Kliniske opplysninger om pasienter

Detaljer

Hva vet vi om offentlig oppfølging av privatfinansierte helsetjenester

Hva vet vi om offentlig oppfølging av privatfinansierte helsetjenester Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Hva vet vi om offentlig oppfølging av privatfinansierte

Detaljer

Første Nordiske erfaring med Celsite Drainaport for ambulant behandling av residiverende malign pleuravæske/ascites

Første Nordiske erfaring med Celsite Drainaport for ambulant behandling av residiverende malign pleuravæske/ascites Første Nordiske erfaring med Celsite Drainaport for ambulant behandling av residiverende malign pleuravæske/ascites Frode Reier-Nilsen Overlege Avdeling for Kar/Thorax kirurgi Malign pleuravæske Pasienter

Detaljer

Pasientrapporterte resultatmål (PROMS) Inkluderes i kvalitetsregisteret for prostatakreft. Tom Børge Johannesen Kreftregisteret

Pasientrapporterte resultatmål (PROMS) Inkluderes i kvalitetsregisteret for prostatakreft. Tom Børge Johannesen Kreftregisteret Pasientrapporterte resultatmål (PROMS) Inkluderes i kvalitetsregisteret for prostatakreft Tom Børge Johannesen Kreftregisteret Kilder for kvalitetsregisteret prostatakreft Patologirapporter Stråledata

Detaljer

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet 2% fem års overlevelse Cancer pancreatis I USA: 42000 med diagnosen i 2009, 35000 vil dø av sin sykdom 4. største cancer-dødsårsak

Detaljer

CA-125. Fornuftig bruk av cancer antigen 125. Laboratorieprøver i allmenpraksis - gynekologi. Okt 2011. A.B.Rygh

CA-125. Fornuftig bruk av cancer antigen 125. Laboratorieprøver i allmenpraksis - gynekologi. Okt 2011. A.B.Rygh CA-125 Fornuftig bruk av cancer antigen 125 1 CA-125 Protein, ofte uttrykt av ovarialcancercellene (MUC16gen) Fins også i respirasjonsveiene og epitel indre kvinnelige genitalia Normalverdi < 35 IU/ml

Detaljer

Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt

Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt INGVILD VIK, LEGE OG FORSKER OSLO KOMMUNE LEGEVAKTEN ANTIBIOTIKASENTERET FOR PRIMÆRMEDISIN, UNIVERSITETET I OSLO Bakgrunn Ukomplisert cystitt er en

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset. Nasjonalt topplederprogram kull 14

Utviklingsprosjekt. Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset. Nasjonalt topplederprogram kull 14 Utviklingsprosjekt Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset Nasjonalt topplederprogram kull 14 Randi Marie Larsen Bodø mars 2013 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier?

Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier? Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier? Big data og biomedisinsk næringsutvikling Fra genomikk til real world data 7.5. 2015 Bjørn Møller, Avdelingsleder Registeravdelingen,

Detaljer

Bakgrunn for modellen

Bakgrunn for modellen OPPFØLGING AV BARN OG UNGE MED RYGGMARGSBROKK VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS Oppfølging i Helse Vest og spesielt i Helse Bergen Vernepleier Liv Reidun Botne Fysioterapeut Tone Kyte Bakgrunn for modellen

Detaljer

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi. Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi

Detaljer

Hva kan kliniske fagsystem bidra med til kvalitetsregistre? Nephrobase

Hva kan kliniske fagsystem bidra med til kvalitetsregistre? Nephrobase Hva kan kliniske fagsystem bidra med til kvalitetsregistre? Nephrobase Harald Bergrem Nyreseksjonen, Med Divisjon New patients in RRT in Norway by initial treatment mode 600 550 500 450 400 350 300 250

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE (Tverrsnittstudie, spørreundersøkelse, survey) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til

Detaljer

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd.

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. Carotis stenose Hjerneslag Insidens: 13 000-15 000/år i Norge Prevalens

Detaljer

Kreftregisterets hoveddatabase:

Kreftregisterets hoveddatabase: Kreftregisterets hoveddatabase: kilder, datakvalitet og tilgjengelighet perspektiv fremover Fagdag ved Kreftregisterets 60-årsjubileum 27.9.2012 Bjørn Møller, Avd. leder Registeravdelingen, Kreftregisteret

Detaljer

Robot assistert kirurgi i gynekologi. Gynekologisk avdeling St Olavs Hospital

Robot assistert kirurgi i gynekologi. Gynekologisk avdeling St Olavs Hospital Robot assistert kirurgi i gynekologi Gynekologisk avdeling St Olavs Hospital FOR seminar 04.11.2011 Robot assistert laparoskopisk kirurgi da Vinci Utviklet for å forbedre konvensjonell laparoskopi Brukes

Detaljer

Leverkreft og koleangiocarcinom. Ola Røkke

Leverkreft og koleangiocarcinom. Ola Røkke Leverkreft og koleangiocarcinom Ola Røkke Trender for kreft i lever Mortalitet ved kreft i lever Hepatocellulært carcinom (HCC) Norge Akershus Oslo Menn/Kvinner Totalt (2010) 161/år 18/år 21/år 2/1 Lokalisert

Detaljer

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid Dag Bratlid Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, og Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim 1 Hva er universitetssykehusenes primære oppgaver? Utdanne helsepersonell

Detaljer

10 års erfaring med akselerert forløp ved gynekologisk avdeling Akershus universitetssykehus

10 års erfaring med akselerert forløp ved gynekologisk avdeling Akershus universitetssykehus 10 års erfaring med akselerert forløp ved gynekologisk avdeling Akershus universitetssykehus Marie Ellström Engh Professor, overlege,kvinneklinikken Akershus universitetssykehus Bakgrunn Fra lang til kort

Detaljer

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt Nordlandssykehuset Bodø HF Bakgrunn Høsten 2004

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2013 ble

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Registrering av barnehoftesykdommene Nasjonalt Barnehofteregister

Registrering av barnehoftesykdommene Nasjonalt Barnehofteregister 1 Registrering av barnehoftesykdommene Nasjonalt Barnehofteregister Ola Wiig, Overlege PhD, Ortopedisk avdeling, Seksjon for barneortopedi og deformitetskirurgi, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Stentbehandling ved malign gastrointestinal cancer. Lene Larssen Gastromedisinsk avdeling OUS, Ullevål

Stentbehandling ved malign gastrointestinal cancer. Lene Larssen Gastromedisinsk avdeling OUS, Ullevål Stentbehandling ved malign gastrointestinal cancer Lene Larssen Gastromedisinsk avdeling OUS, Ullevål NGF årsmøte Lillehammer 2011 Hva jeg skal snakke om Stenting generelt Resultater Stentstudien Stenting

Detaljer

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie Frode Endresen Manuellterapeut Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie forskningsprosjekter som finner sted ved flere virksomheter samtidig og

Detaljer

INKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig?

INKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig? INKONTINENSUTREDNING Må det gjøres så vanskelig? Arnfinn Seim Kommunelegen i Rissa 1.amanuensis i allmennmedisin, NTNU 1 Hva har vi gjort i Rissa? Epidemiologi Kartlegging av forekomst av UI blant kvinner

Detaljer

Prioriteringsveileder urologi

Prioriteringsveileder urologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder urologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Indikasjon for brystdiagnostikk Symptomer Økt risiko: familiær, tidligere sykdom/ behandling, premalign

Detaljer

Lårhalsbrudd insidens, årsak, behandling og resultater

Lårhalsbrudd insidens, årsak, behandling og resultater Lårhalsbrudd insidens, årsak, behandling og resultater Ove Talsnes Overlege ortopedi, SIHF Elverum PhD kandidat OUS, Rikshospitalet Universitetslektor UiO, inst for Helse og Samfunn Den eldre pasienten

Detaljer

22.02.2013. Blærekateter. - en liten innføring. Kristin Lernes Sykepleier/ uroterapeut

22.02.2013. Blærekateter. - en liten innføring. Kristin Lernes Sykepleier/ uroterapeut Blærekateter - en liten innføring Blæren og urinrøret: Uretra kvinnen: 3-5 cm lang Består av glatt og tverrstripet muskulatur Blæremuskelen = Detrusor på latinsk Uretra mann: 15-20 cm langt Bilder : Lofric

Detaljer

Prostatakre) Diagnos0kk og Screening. Giske Ursin Direktør Kre)registeret

Prostatakre) Diagnos0kk og Screening. Giske Ursin Direktør Kre)registeret Prostatakre) Diagnos0kk og Screening Giske Ursin Direktør Kre)registeret Enorm økning i prostatakre) forekomst de siste 20 år Noe nedgang i dødelighet siste 20 år Forekomst Dødelighet Forekomst, dødelighet

Detaljer

KVALITETSSIKRING AV ÅPEN RADIKAL PROSTATECTOMI I BODØ. DE FØRSTE 100 PAS. Hoem L Kir avd, Nordlandssykehuset i Bodø,8092 Bodø

KVALITETSSIKRING AV ÅPEN RADIKAL PROSTATECTOMI I BODØ. DE FØRSTE 100 PAS. Hoem L Kir avd, Nordlandssykehuset i Bodø,8092 Bodø 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 63 KVALITETSSIKRING AV ÅPEN RADIKAL PROSTATECTOMI I BODØ. DE FØRSTE 100 PAS. Hoem L Kir avd, Nordlandssykehuset i Bodø,8092 Bodø Formål: Vi

Detaljer

LVAD som varig behandling. Konsekvens av ny indikasjon. Gro Sørensen VAD koordinator/intensivsykepleier Rikshospitalet

LVAD som varig behandling. Konsekvens av ny indikasjon. Gro Sørensen VAD koordinator/intensivsykepleier Rikshospitalet LVAD som varig behandling. Konsekvens av ny indikasjon Gro Sørensen VAD koordinator/intensivsykepleier Rikshospitalet Teknisk utvikling LVAD Pulsatile LVAD Store Mye lyd Kirurgisk traume Infeksjon Fysisk

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

Nytt pasientforløp for brystkreft

Nytt pasientforløp for brystkreft Nytt pasientforløp for brystkreft Avdelingsoverlege Anders M Hager Avdeling for radiologi og nukleærmedisin Sykehuset i Vestfold HF Samhandlingsmøte 29.10.14 BDS og de fagansvarlige overleger Brystdiagnostikk,

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft

Detaljer

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital Bør sykehus ha observasjonsposter? 130907 Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital 1 Bør sykehus ha observasjonsposter? Skal vi få ned liggetiden og antall

Detaljer

Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS)

Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS) Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS) UNN-Universitetssykehuset Nord-Norge St.Olavs hospital Trondheim Haukeland Universitetssykehus Rikshospitalet-

Detaljer

En kongelig sykdom??

En kongelig sykdom?? En kongelig sykdom?? Mette Marit effekten? Klassifisering av nakkesmerter Gruppe I: Ingen tegn til alvorlig patologi og liten eller ingen innvirkning på dagliglivets funksjon. Gruppe II: Ingen tegn til

Detaljer

Kvalitetsindikatorer Brystkreft og Hjerneslag erfaringer fra Helse-Bergen

Kvalitetsindikatorer Brystkreft og Hjerneslag erfaringer fra Helse-Bergen Kvalitetsindikatorer Brystkreft og Hjerneslag erfaringer fra Helse-Bergen Sidsel Aardal overlege, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling Helse-Bergen Logistikk henviste pasienter med kliniske funn/symptomer

Detaljer

Bevacizumab ved behandling av ovariecancer. Av Professor Gunnar Kristensen

Bevacizumab ved behandling av ovariecancer. Av Professor Gunnar Kristensen Bevacizumab ved behandling av ovariecancer Av Professor Gunnar Kristensen Den amerikanske studiegruppe GOG vurderte i studie GOG218 tillegget av bevacizumab til standard kjemoterapi (karboplatin pluss

Detaljer

Nevrogene blæreforstyrrelser ved ryggmargsskade

Nevrogene blæreforstyrrelser ved ryggmargsskade 1 Nevrogene blæreforstyrrelser ved ryggmargsskade Overlege Annette van der Meer Halvorsen Avdeling for Spinalskader St.Olavs Hospital 2 Ryggmargsskade 3 Ryggmargsskade 4 Behandling - rehabilitering,akuttfasen

Detaljer

Hva er et kvalitetsregister?

Hva er et kvalitetsregister? Nasjonale medisinske kvalitetsregistre som kilder til helsetjenesteforskning Nasjonalt nettverk for helsetjenesteforskning Ahus18. mars 2015 Trine Magnus Leder av SKDE Hva er et kvalitetsregister? En prospektiv

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB, DAGREHAB og RASKERE TILBAKE PROSJEKT Avtaletyper 008 009 00 0 døgn døgn dag RT døgn dag RT døgn dag RT indv. gruppe Antall brukere 34 5 36 3 8 36-6 07 Median

Detaljer

LANGVERSJON KODEVEILEDER. Pakkeforløp for organspesifikk kreft

LANGVERSJON KODEVEILEDER. Pakkeforløp for organspesifikk kreft KODEVEILEDER Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til pakkeforløp for organspesifikk kreft. Registreringen beskrives overordnet i kapittel 1, med en mer utdypende og supplerende

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ) RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Avtaletyper 2008 2009 200 20 R RT R RT R RT R RT Antall brukere - 28-37 - 05 3 25 Median oppholdsdøgn - 2-2 - 2 2 2 202 203 204 R RT R RT R RT Antall brukere 52 72 67 93

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Saksbehandler: Jan Petter Larsen Saken gjelder: Sak 026/10 B Gjestepasienter fra Helse Stavanger HF Arkivsak 0 2010/445/012

Detaljer

Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten

Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 1 Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Gunn Hege Marchand Stipendiat institutt for nevromedisin, NTNU Lege ved klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, St. Olavs hospital

Detaljer

Fastlegens møte med kreftpasienter. Spesialist allmennmedisin sykehjemslege Bjørn Lichtwarck bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no

Fastlegens møte med kreftpasienter. Spesialist allmennmedisin sykehjemslege Bjørn Lichtwarck bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no Fastlegens møte med kreftpasienter Spesialist allmennmedisin sykehjemslege bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no Presentasjonens innhold 3 pasienter som eks. fastlegens rolle på forløp - og samarbeid kommunehelsetjeneste

Detaljer

Rusmiddelforgiftninger 2003. Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå

Rusmiddelforgiftninger 2003. Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå Oslo kommune Legevakten Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå Odd Martin Vallersnes Legeskiftleder/Stipendiat Spesialist i allmennmedisin Allmennlegevakten

Detaljer

Inkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje.

Inkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje. Urininkontinens Inkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje. Flere tusen norske kvinner og menn har inkontinensproblemer. Mange holder derfor plagene for seg

Detaljer

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Medisinsk direktør Fred A. Mürer 21.Januar 2010 Medisinsk direktør Helgelandssykehuset HF Side 1 Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Arbeidsdeling i Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Akershus universitetssykehus (Ahus) Helse Sør-Øst RHF (Ahus) (tomt felt) Avdeling for akuttmedisin

Akershus universitetssykehus (Ahus) Helse Sør-Øst RHF (Ahus) (tomt felt) Avdeling for akuttmedisin https://helseregister.no/index_main.html NIR-medlem "Region" "Organisasjon" "Klinikk" "Avdeling" Helse Sør-Øst Divisjon for Sykehuset Østfold HF Fredrikstad Helse Sør-Øst RHF Sykehuset Østfold HF akuttmedisin

Detaljer

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi Om registereret Bakgrunn Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi (NKR) har som mål å sikre kvaliteten på ryggkirurgi som utføres ved norske sykehus. Målgruppen er pasienter som blir operert for degenerative

Detaljer