Nasjonalt kvalitetsregister for. prostatakreft. Årsrapport (2014)

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nasjonalt kvalitetsregister for. prostatakreft. Årsrapport 2004-2013 (2014)"

Transkript

1 Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft Årsrapport (2014)

2 Årsrapport Kreftregisteret

3 FORORD Årsrapporten for 2015 fra Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft er den tredje rapporten fra registeret, med data på sykehusnivå. Hensikten med rapporten er å bidra til kvalitetsforbedring i utredning og behandling av prostatakreft, i tråd med helsemyndighetenes ønsker om å synliggjøre sentrale kvalitetsmål for hver behandlingsinstitusjon. For klinikere og sykehusledelse gir rapporten mulighet til å sammenligne sine egne resultater med resultater fra andre sykehus og mot landsgjennomsnittet. Pasienter med prostatakreft skal også kunne bruke rapporten til å vurdere om kvaliteten på helsetjenesten som tilbys er uavhengig av bosted og sykehustilhørighet. Kvaliteten på resultatene i denne rapporten bestemmes av komplettheten og kvaliteten på dataene som rapporteres inn. Komplettheten av patologidata er svært høy, mens komplettheten av kliniske data dessverre er noe lavere (81 % for utredningsmeldinger 2013). Sykehus med høy klinisk innrapportering 11 sykehus har 100 % innrapportering på utredningsmeldinger vil kunne bruke de kliniske resultatene i denne rapporten til intern kvalitetsforbedring, mens sykehusene med lav klinisk innrapportering dessverre ikke vil kunne nyttiggjøre seg resultatene på samme måte. Innrapporteringsgrad er derfor i seg selv en vesentlig kvalitetsmarkør. Teksten i denne rapporten skal i størst mulig grad være språklig tilgjengelig for pasienter. Det forekommer likevel analyser hvor medisinsk fagspråk bør brukes for at forklaringene skal bli korrekte. Rapporten er under kontinuerlig utvikling, og det arbeides videre med å finne gode kvalitetsmarkører. Prostatakreft er en heterogen tilstand med et års langt forløp for mange pasienter. Vi ser at valg av behandling er i endring for eksempel øker andel menn som overvåkes uten behandling. Rapporten viser også at det skjer kvalitetsforbedring over tid, men at det fortsatt er variasjoner mellom sykehus og regioner som bør undersøkes nærmere. Takk til alle som har bidratt til denne rapporten, både til planlegging og oppbygging av kvalitetsregisteret, innrapportering av data, koding, tolkning av resultater og vurdering av mulige kvalitetsmål. Vi håper rapporten gir utgangspunkt for gode diskusjoner, og bidrar til at prostatakreftbehandlingen i Norge blir enda bedre. Oslo, september 2015 Erik Skaaheim Haug Leder av referansegruppen Giske Ursin Direktør, Kreftregisteret Side 2 av 93

4 INNHOLDSFORTEGNELSE ÅRSRAPPORT SAMMENDRAG REGISTERBESKRIVELSE Bakgrunn og formål Bakgrunn for registeret Registerets formål Juridisk hjemmelsgrunnlag Faglig ledelse og databehandlingsansvar Aktivitet i styringsgruppe/referansegruppe RESULTATER Definisjoner Insidens Insidensrate Mortalitet Mortalitetsrate Aldersstandardisert insidens-/mortalitetsrate Prevalens TNM PSA Gleason score Risikogrupper Insidens, mortalitet og prevalens Årsak til utredning PSA ved diagnosetidspunkt Gleason score ved diagnosetidspunkt Risikogrupper ved diagnosetidspunkt Behandling med helbredende hensikt Behandlingsvalg Radikal prostatektomi Strålebehandling Dødsårsaker METODER FOR FANGST AV DATA Innrapportering av klinisk informasjon Innrapportering av patologiinformasjon METODISK KVALITET Antall registreringer Metode for beregning avdekningsgrad Dekningsgrad på institusjonsnivå Dekningsgrad på individnivå Metoder for intern sikring av datakvalitet Validitet og reliabilitet Side 3 av 93

5 5.5.2 Case mix/confounding Metoder for validering av data i registeret Vurdering av datakvalitet Statistisk metode FAGUTVIKLING OG KLINISK KVALITETSFORBEDRING Pasientgruppe som omfattes av registeret Registerets spesifikke kvalitetsmål Pasientrapporterte resultat- og erfaringsmål (PROM og PREM) Sosiale og demografiske ulikheter i helse Bidrag til utvikling av nasjonale retningslinjer, nasjonale kvalitetsindikatorer og lignende Etterlevelse av nasjonale retningslinjer Identifisering av kliniske forbedringsområder Tiltak for klinisk kvalitetsforbedring initiert av registeret Evaluering av tiltak for kliniske kvalitetsforbedring (endret praksis) Pasientsikkerhet FORMIDLING AV RESULTATER Resultater tilbake til deltakende fagmiljø Resultater til administrasjon og ledelse Resultater til pasienter Offentliggjøring av resultater til institusjonsnivå SAMARBEID OG FORSKNING Samarbeid med andre helse- og kvalitetsregistre Vitenskapelige arbeider Oversikt over publikasjoner med bruk av data fra Prostatakreftregisteret Doktorgrader PLAN FOR FORBEDRINGSTILTAK FORBEDRINGSTILTAK Datafangst Metodisk kvalitet Fagutvikling og kvalitetsforbedring av tjenesten Formidling av resultater Samarbeid og forskning STADIEVURDERING REFERANSER TIL VURDERING AV STADIUM VEDLEGG Forfattere og andre bidragsytere til årsrapporten Referansegruppen for Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft Klinisk TNM, prostatakreft Figurer Tabeller REFERANSER Side 4 av 93

6 Del 1 Årsrapport Side 5 av 93

7 1 SAMMENDRAG Antallet nye tilfeller av prostatakreft har holdt seg relativt stabilt de siste tre årene, mens antall menn som har dødd av sykdommen har gått noe ned. Mens det blant pasienter over 75 år har vært en fallende forekomst av prostatakreft, øker antall diagnostiserte pasienter i den yngste aldersgruppen (under 65 år). Andelen som har blitt angitt utredet på bakgrunn av stigende PSA alene uten andre plager har økt, og nærmere 60 % av nydiagnostiserte prostatakreftpasienter mellom 50 og 70 år ble i 2013 utredet kun på bakgrunn av stigende PSA. For alle nydiagnostiserte, uansett alder, var det tilsvarende tallet 51 %. Det synes også å være reelle forskjeller i bruk av PSA mellom norske fylker, og andelen med PSA over 20 ved utredning har nær halvert seg på ti år. Synkende andel høy PSA sammen med en økende andel utredning på bakgrunn av stigende PSA, tyder på at prostatakreft blir oppdaget tidligere i sykdomsforløpet. Andelen pasienter med laveste Gleason grad varierer betydelig mellom ulike patologiavdelinger, og det er ulik gradering i biopsi og operasjonspreparat hos en tredjedel av pasientene. Dette tyder på forbedringspotensial, både ved biopsering og bedømming. Dette er likevel en vesentlig forbedring fra en tidligere studie 1. Det er fortsatt en betydelig økning i andelen av de diagnostiserte som prostatektomeres. Økningen skjer både hos pasienter med intermediær- og høyrisiko kreft, og dette sees også hos pasienter mellom 70 og 75 år. Valg av aktiv overvåkning som behandlingsstrategi øker blant lavrisikopasienter og utgjør nå omtrent 30 % av primærbehandlingen i denne gruppen. I 2012 ble fortsatt ca. 30 % av lavrisikopasientene operert, på tross av usikker dokumentasjon på bedret langtidsoverlevelse etter operasjon hos denne pasientgruppen. Bruken av aktiv overvåkning varierer mellom sykehus. Allerede i 2013 ble 90 % av pasientene operert ved avdelinger som oppfylte det nasjonale kvalitetskravet fra 2015 om å utføre minimum 50 operasjoner årlig. Utviklingen i kirurgiske marginer / reseksjonsrand har vært gjennomgående positiv siden 2009 med få signifikante variasjoner. Antall postoperative strålebehandlinger i form av adjuvant eller salvage behandling har økt betydelig, i takt med økningen i totalt antall operasjoner og operasjon av stadig flere høyrisikopasienter etter endrede anbefalinger. Ulikhetene mellom sykehus i andel postoperativt bestrålte pasienter kan både skyldes varierende kirurgisk kvalitet, seleksjon av pasienter med ulik risikoprofil og ulik praksis for oppfølging og residivbehandling mellom avdelinger. Til tross for henholdsvis 11 % og 19 % positive lymfeknuter hos pasienter som fikk utført lymfeknutedisseksjon ved operasjon i middels og høy risikogruppe, fikk henholdsvis 30 % og 70 % utført en disseksjon i Fortsatt dør flere pasienter med prostatakreft av andre dødsårsaker enn prostatakreft. Selv om den høyeste forekomsten av prostatakreft er blant menn mellom 65 og 69 år, står gruppen som blir diagnostisert etter fylte 75 år for den største delen av mortaliteten. Klinisk innrapportering er en viktig kvalitetsmarkør, og derfor må resultatene i denne rapporten tolkes ut fra dekningsgraden for opplysningene som er analysert. Den kliniske innrapporteringsgraden for den årgangen det i størst grad er rapportert for i denne rapporten (2013), er på 81 %. Dette er 6 prosentpoeng høyere enn innrapporteringsgraden for siste inkluderte årgang (2012) i fjorårets rapport. 29 av 53 sykehus har en innrapporteringsgrad for kliniske utredningsmeldinger på over 90 %, og 11 sykehus har rapportert inn 100 % av sine tilfeller. Kreftregisteret tilbyr alle sykehus opplæring i utfylling av kliniske elektroniske meldinger. 1 Kvåle et al. (2009): Concordance between Gleason scores of needle biopsies and radical prostatectomy specimens: a population-based study Jun;103(12): Side 6 av 93

8 I denne rapporten blir 2014-data presentert i en figur som omhandler preoperativ risikogruppering (figur 26). Datagrunnlaget for denne figuren er hentet fra de elektronisk innrapporterte prostatektomimeldingene. Figuren publiseres selv om sykehusene i varierende grad har meldt operasjoner elektronisk og resultatene kan derfor ikke brukes som sammenligningsgrunnlag mellom sykehus. Dette gjøres for å vise noe av det som kan hentes ut fra de nye operasjonsmeldingene som ble introdusert i januar Kreftregisteret prioriterer å ta inn igjen etterslepet i koding og registrering av kreftmeldinger, og i 2016 vil årsrapporten fra Prostatakreftregisteret bygge på 2015-tall der data fra disse meldingene er relevante. Andel angitt utredet på bakgrunn av stigende PSA alene uten andre plager Andel operert, høyrisiko Andel operert, middels risiko Andel aktiv overvåkning, lavrisiko 51% 41% 53% 28% Andel operert ved sykehus med over 50 operasjoner årlig 90% Andel postoperativt strålebehandlet, pt2 10% Andel postoperativt strålebehandlet, pt3 33% Andel lymfeknutedisseksjoner i prostatektomerte, høyrisiko Klinisk innrapporteringsgrad utredning Klinisk innrapporteringsgrad prostatektomi 73% 81% 76% Andel (%) Figur 1: Utvalgte kvalitetsmål fra årsrapport fra Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft. Norge, prosent. SUMMARY IN ENGLISH The incidence rates of prostate cancer in Norway has remained relatively stable during the period , whereas moderate declines in the mortality rates have been observed. Norwegian prostate cancer patients diagnosed without advanced disease are today more likely to die from other causes than prostate cancer. Side 7 av 93

9 In 2013, the diagnostic work-up for about half of all newly diagnosed prostate cancer patients was initiated as a consequence of elevated PSA levels. A decreasing proportion of patients have a PSA level above 20 ng/ml at diagnosis, indicating that prostate cancer cases detected at present are diagnosed earlier in the course of the disease than before. An increasing number of patients in the intermediate- and high-risk groups undergo radical prostatectomy, and still, about 30% of the low-risk patients are treated with a radical prostatectomy. To what extent active surveillance is chosen as a primary treatment option, varies between hospitals. The total number of radical prostatectomies, as well as prostatectomies performed on high risk patients, has increased. As a consequence, a rising number of patients are treated with postoperative radiation. Side 8 av 93

10 2 REGISTERBESKRIVELSE 2.1 Bakgrunn og formål Bakgrunn for registeret Nasjonalt Program for Prostatacancer (NPCC) ble startet opp i Siden oppstarten av Prostatakreftregisteret i 2004 har opplysninger om pasienter blitt registrert i registeret Registerets formål Prostatakreftregisteret skal bidra til å styrke kvaliteten på helsehjelpen som gis til pasienter med prostatakreft. Registeret skal også drive, fremme og gi grunnlag for forskning for å utvikle ny viten om kreftsykdommens årsaker, diagnose og sykdomsforløp, samt behandlingseffekter. Ref. Kreftregisterforskriften Juridisk hjemmelsgrunnlag Helseregisterloven av kap4 8 og Kreftregisterforskriften. 2.3 Faglig ledelse og databehandlingsansvar Kreftregisteret er databehandlingsansvarlig. Faglig ledelse av Prostatakreftregisteret utøves i tett samarbeid med referansegruppen for registeret. Den består av urologer, onkologer, patologer og radiologer fra hele landet. 2 Leder av referansegruppen er Erik Skaaheim Haug. 2.4 Aktivitet i styringsgruppe/referansegruppe Referansegruppemøter arrangeres to ganger årlig. Det siste året har referansegruppen fokusert på fremtidige kvalitetsmål for registeret, nytt strålebehandlingsskjema og innhold i årsrapport fra prostatakreftregisteret. I oktober 2014 ble det nedsatt en arbeidsgruppe for årsrapporten fra registeret. Arbeidsgruppen består av referansegruppemedlemmer og representanter fra Kreftregisteret. Denne gruppen har hatt to arbeidsmøter, i januar og mai Ellers har korrespondansen foregått hovedsakelig via e-post. Hele referansegruppen har fått rapporten tilsendt med muligheter for tilbakemeldinger og innspill før publisering. 2 En oversikt over referansegruppemedlemmer finnes i kapittel Side 9 av 93

11 3 RESULTATER Resultatene i denne rapporten må tolkes ut fra dekningsgraden for opplysningene som er analysert. Dekningsgraden er målt som komplettheten av antall tilfeller som meldes inn til registeret i forhold til det faktiske antallet tilfeller av prostatakreft som diagnostiseres i Norge. Totalt sett er dekningsgraden for prostatakreft estimert til 99,75 % 3, hvilket innebærer at svært få pasienter mangler i registeret. Den kliniske innrapporteringsgraden for 2013 er 81 %, 4 og dermed er ikke opplysninger som kun meldes inn via kliniske meldinger like komplette som opplysningene fra patologimeldinger. 3.1 Definisjoner Insidens Insidens, eller forekomst, er antall nye tilfeller av en sykdom i en definert populasjon innen en gitt tidsperiode. I denne rapporten er populasjonen Norges mannlige befolkning, og tidsperiodene er kalenderår Insidensrate Antall nye tilfeller som oppstår i en populasjon (insidensen) delt på antall personår som var under risiko for å bli rammet av kreft i den aktuelle periode. Raten uttrykkes som antall tilfeller per personår Mortalitet Sykdomsspesifikk mortalitet, eller dødelighet, er antallet som dør av en spesifikk sykdom i en definert populasjon innen en gitt tidsperiode, og er mortalitetsbegrepet som benyttes i rapporten når ikke annet er angitt. I denne rapporten er populasjonen Norges mannlige befolkning, sykdommen er prostatakreft, og tidsperiodene er kalenderår. Denne form for dødelighet skiller seg fra total dødelighet som er dødelighet uavhengig av dødsårsak Mortalitetsrate Mortalitetsraten uttrykkes i denne rapporten som antall dødsfall av prostatakreft per personår Aldersstandardisert insidens-/mortalitetsrate En aldersstandardisert rate er et vektet gjennomsnitt av aldersspesifikke rater. Ved å aldersstandardisere rater kan befolkningsgrupper, for eksempel fylker, regioner eller land, med ulik alderssammensetning sammenlignes. 3 Larsen et al (2009): Data quality at the Cancer Registry of Norway: An overview of comparability, completeness, validity and timeliness. Eur J Cancer 2009 May;45(7): Mer om dekningsgrad og klinisk innrapporteringsgrad i kapittel 5. Side 10 av 93

12 3.1.6 Prevalens Prevalens er antallet eller andelen av en populasjon som på et tidspunkt har eller har hatt den aktuelle sykdommen. I denne rapporten gjelder det alle menn som på et eller annet tidspunkt har fått en prostatakreftdiagnose, og fremdeles er i live TNM Klinisk TNM (ctnm) er en av de viktigste prognostiske faktorene for sannsynlig sykdomsforløp og en av faktorene som brukes som grunnlag for valg av behandling. 5 TNM står for tumor, node (lymfeknute) og metastasis (metastase/dattersvulst), og er et mål på kreftsykdommens utbredelse i kroppen. T beskriver primærtumorens utbredelse, N eventuell spredning til regionale lymfeknuter, og M omhandler status for fjernmetastasering. Tallene som settes etter disse tre bokstavene, angir sykdommens utbredelse, for eksempel T2N0M0. 6 Det skilles i hovedsak mellom klinisk TNM (ctnm) og patologisk TNM (ptnm). Klinisk TNM blir satt av klinikeren som utreder pasienten, og er viktig når behandling og prognose vurderes. Patologisk TNM settes av patolog på bakgrunn av et operasjonspreparat og er blant annet viktig for å vurdere om det trengs supplerende behandling (adjuvant terapi) PSA PSA (prostataspesifikt antigen) er et protein som produseres i prostata, og som frigjør sædcellene fra ejakulatet. PSA-nivået kan øke ved benign prostatahyperplasi (BPH) og prostatitt, men også ved prostatakreft. PSA-nivået kan måles ved en blodprøve (i ng/ml), og benyttes i tidlig diagnostikk av prostatakreft. I Norge er det til nå ikke anbefalt med PSA-screening av symptomfrie menn uten arvelig belastning. 8 Måling av PSA brukes også i oppfølging av menn som har fått radikal behandling, da med tanke på oppdagelse av tilbakefall Gleason score Gleason score settes ved mikroskopisk undersøkelse av en vevsprøve. Det er en av de viktigste prognostiske faktorer ved prostatakreft. Den settes sammen av to Gleason grader, som hver kan være fra 1-5. Gleason score må minst være 2 og kan maksimalt være 10. Etter siste revisjon av Gleasonsystemet, er Gleason score 6 i praksis den laveste score som settes i nålebiopsier. 9 Den graden det sees mest av i tumorvevet, settes som den første, og den andre graden er den det sees nest mest av. For eksempel: Gleason score: 3+4=7. En høy Gleason score tyder på en aggressiv tumor For klinisk TNM-oversikt for prostatakreft, se kapittel Sobin et al. (2009) TNM. Classification of Malignant Tumours. Seventh edition. Wiley-Blackwell. S Ibid. 8 Helsedirektoratet (2015). 9 Epstein et al. (2005). The 2005 International Society of Urological Pathology (ISUP) Consensus Conference on Gleason Grading of Prostatic Carcinoma. Am J Surg Pathol 2005 Sep;29: Humphrey (2004). Gleason grading and prognostic factors in carcinoma of the prostate. Modern Pathology (2004) 17, Side 11 av 93

13 Risikogrupper Mange av de følgende resultatene er fordelt på risikogrupper. Risikogruppering er en av faktorene som er anbefalt brukt i forbindelse med valg av hva slags kurativ behandling som skal igangsettes. 11 I denne rapporten oppgis risikogruppering for pasienter med stadium ct1-3 N0/NX M0, PSA 100 ng/ml, alder < 75 år, WHO-status 0-1, og fravær av annen kreftdiagnose. Pasienten må altså i høyden ha en lokalavansert kreft med PSA lavere enn 100, alder på 74 eller lavere, og være ved generelt god helse. Risikogruppene tar utgangspunkt i EAU Guidelines on Prostate Cancer 12, og er definert slik: Lavrisiko: ct1-2a og PSA 10 ng/ml og Gleason score 6. Middels risiko 13 : ct2b-2c eller PSA>10<20 ng/ml eller Gleason score 7. Høyrisiko: ct 3a eller PSA >20 ng/ml eller Gleason score EAUs risikogruppering ble revidert i 2015, men denne rapporten legger til grunn den versjonen som var gjeldende da pasientene ble behandlet. 11 Helsedirektoratet (2015): 12 Heidenreich et al. (2014): EAU Guidelines on Prostate Cancer. Part 1. Screening, Diagnosis, and Local Treatment with Curative Intent Update Eur Urology 2014 Jan;65: I årsrapport 2014 ble D Amicos kriterier benyttet, som inkluderer ct2c i høyrisikogruppen. Dermed inkluderer gruppen for middels risiko en større andel pasienter i årets rapport, enn i fjorårets. Side 12 av 93

14 3.2 Insidens, mortalitet og prevalens Tabell 1 viser insidens, mortalitet og prevalens av prostatakreft i Norge fra oppstarten av Prostatakreftregisteret i 2004 til I 2013 ble det oppdaget nær 1000 flere tilfeller av prostatakreft enn i 2004, og prevalensen har nesten doblet seg i den samme perioden. Det er verdt å merke seg at antallet som dør av prostatakreft har gått ned på tross av at antallet nye tilfeller har gått opp. Tabell 1: Insidens, mortalitet og prevalens av prostatakreft. Norge, År Insidens Mortalitet Prevalens Totalt Figur 2-6 viser utviklingen i forekomst og dødelighet av prostatakreft fra 1960 til 2013 samt aldersgruppert antall nye tilfeller og antall døde for treårsperioden Vi ser at det har vært en gradvis økning i både insidens og dødelighetsratene for menn 65 år og eldre fram til rundt Fra rundt 1990 til midten av 90-årene ser vi at det har vært en markant økning i insidensratene for alle aldersgrupper. Dødeligheten har økt langsomt i samme periode, bortsett fra for menn 85 år og eldre der vi ser en tilsvarende økning som for insidensratene. Fra midten av 1990-tallet har det vært en nedgang i dødeligheten for alle aldersgrupper. Insidensratene har økt videre etter 1995, bortsett fra for menn 85 år der vi ser en markant nedgang de senere årene. Totalt ble pasienter diagnostisert med prostatakreft i perioden Omtrent en fjerdedel var 75 år eller eldre på diagnosetidspunktet, og median alder ved diagnosetidspunkt i 2013 var 68 år (tabell 2) menn er registrert med prostatakreft som dødsårsak i perioden Ca. 60 % av mennene var over 75 år, mens omtrent 5 % var under 60 år da de døde. Median alder ved død i 2013 var 82 år. Side 13 av 93

15 år år år 85+ år Figur 2: Glattede insidensrater for prostatakreft pr personår for aldersgruppene 0-64, 65-74, og over 84 år , Norge Antall Aldersgrupper Figur 3: Aldersgruppert insidens av prostatakreft , 3 år, Norge. Side 14 av 93

16 Andel Andel Andel Lav risiko Intermediær risiko Høy risiko Figur 4: Aldersgruppert (fra venstre mot høyre: 0-39, 40-44, 45-49, 50-54, 55-59, 60-64, og år) insidens av prostatakreft i de ulike risikogruppene i perioden , 3 år, Norge, prosent. 14 Kun prostatakreftpasienter <75 år risikogrupperes. Se Side 15 av 93

17 år år år 85+ år Figur 5: Glattede mortalitetsrater for prostatakreft pr personår for aldersgruppene 0-64, 65-74, og over 85 år , Norge Antall Aldersgrupper 0 Figur 6: Aldersgruppert mortalitet av prostatakreft i perioden , 3 år, Norge. Side 16 av 93

18 Tabell 2: Median alder ved diagnose og død av prostatakreft, samt insidens, mortalitet, aldersstandardisert insidensrate og aldersstandardisert mortalitetsrate. 2013, Norges fylker og hele landet. Fylke Median alder ved diagnose 2013 Median alder ved død 2013 Insidens 2013 Mortalitet 2013 Aldersstandardisert insidensrate 2013 Aldersstandardisert mortalitetsrate 2013 Østfold ,8 47,8 Akershus ,8 30,9 Oslo 68 81, ,1 34,3 Hedmark ,0 31,1 Oppland ,1 47,6 Buskerud ,5 33,3 Vestfold ,2 46,7 Telemark ,2 39,7 Aust-Agder ,2 38,7 Vest-Agder ,9 53,5 Rogaland ,9 34,6 Hordaland 67, ,9 41,6 Sogn og Fjordane ,8 32,5 Møre og Romsdal ,7 35,3 Sør-Trøndelag ,4 35,5 Nord-Trøndelag ,5 39,7 Nordland ,3 38,4 Troms 69, ,3 39,7 Finnmark ,7 29,7 Norge ,0 38,1 Tabell 2 gir en oversikt over forekomst av prostatakreft og prostatakreftspesifikk dødelighet, samt alder ved diagnose og død av prostatakreft for alle landets fylker og Norge samlet. Det er signifikante forskjeller i forekomst, men ikke i dødelighet Kreftregisteret (2015): Cancer in Norway 2013 Spesialnummer: Kreft i Norges fylker Side 17 av 93

19 3.3 Årsak til utredning Figur 7 og figur 8 viser utviklingstrendene for de hyppigste årsakene til utredning for pasienter diagnostisert med prostatakreft fra 2004 til 2013 for henholdsvis alle pasienter og for pasienter i aldersgruppen år. Det har gjennom perioden vært brukt ulike kliniske meldeskjema for rapportering til Prostatakreftregisteret, og svaralternativene under spørsmålet «Årsak til utredning» har variert. Skiftet av skjema som kom i 2009 kan dermed være en del av forklaringen på at PSA som eneste årsak til utredning økte fra 30 til 45 % fra 2008 til 2009 (figur 7). Ettersom årsak til utredning meldes på klinisk melding, vil varierende klinisk innrapporteringsgraden i samme tidsrom også ha kunnet påvirke resultatet. I 2013 ser vi at i overkant av halvparten av alle pasientene blir sendt til videre utredning for prostatakreft på grunn av en forhøyet PSA-verdi alene. For aldersgruppen år blir tre av fem menn utredet kun som en følge av en forhøyet PSA-verdi. En fjerdedel av pasientene utredes på grunn av urinveissymptomer (LUTS = Lower Urinary Tract Symptoms). 20 % av pasientene i 2013 ble sendt til utredning på grunn av andre årsaker som palpasjonsfunn, tilfeldig funn ved cystoprostatektomi og metastasemistanke Andel (%) Diagnoseår Kun PSA Andre årsaker LUTS Mangler informasjon Figur 7: Hovedårsak til utredning for prostatakreftpasienter diagnostisert Alle aldre, Norge, prosent. Side 18 av 93

20 60 50 Andel (%) Andel (%) Diagnoseår Kun PSA Andre årsaker LUTS Mangler informasjon Figur 8: Hovedårsak til utredning for prostatakreftpasienter fra 50 til 70 år diagnostisert i Norge, Prosent. Figur 9 viser hovedårsak til utredning for prostatakreftpasienter diagnostisert i 2013 sortert etter PSA som årsak til utredning på fylkesnivå. Vi ser en betydelig variasjon mellom fylkene fra 27 % PSA som eneste årsak til utredning i Finnmark til 71 % i Akershus. I tillegg til ulik praksis med tanke på PSAtesting av menn uten symptomer på sykdom, kan ulik praksis i rapportering av symptomer også bidra til forskjellene mellom fylkene. Alle pasienter som i dag utredes for godartet prostataforstørrelse vil normalt ta PSA, og nær alle som biopseres har forhøyet PSA. Derfor må figuren tolkes med forsiktighet. Side 19 av 93

21 Akershus (442) Oslo (198) Østfold (314) Rogaland (305) Sør-Trøndelag (228) Nordland (161) Hordaland (333) Oppland (191) Norge (3839) Hedmark (164) Telemark (104) Møre og Romsdal (319) Buskerud (240) Vest-Agder (77) Sogn og Fjordane (85) Aust-Agder (98) Nord-Trøndelag (156) Vestfold (232) Troms (129) Finnmark (55) 71% 16% 10% 69% 14% 15% 58% 24% 17% 57% 26% 17% 56% 28% 13% 55% 29% 13% 55% 23% 21% 52% 21% 21% 5% 51% 26% 20% 48% 30% 15% 7% 45% 32% 21% 44% 24% 32% 41% 15% 26% 18% 39% 30% 22% 9% 39% 29% 29% 39% 27% 32% 38% 41% 19% 31% 33% 34% 29% 65% 6% 27% 49% 20% Andel (%) Kun PSA Andre Årsaker LUTS Mangler informasjon Figur 9: Hovedårsak til utredning for prostatakreftpasienter diagnostisert i Hele Norge og fylker, prosent. Side 20 av 93

22 3.4 PSA ved diagnosetidspunkt Figur 10 viser en gruppert fordeling av PSA-verdiene på diagnosetidspunktet fra Andelen som hadde PSA-verdi < 10 har økt fra 31 % i 2004 til 51 % i En økende andel menn med lav PSA ved diagnose vil føre til en større andel av lavrisiko sykdom ved diagnose (jfr. figur 16) % 25% 31% 13% 5% 30% 24% 28% 13% 5% 29% 26% 28% 12% 5% 33% 25% 27% 11% 6% 36% 24% 25% 9% 5% 38% 25% 24% 8% 5% 37% 26% 21% 10% 5% 41% 25% 21% 7% 6% 44% 25% 20% 6% 6% 45% 25% 17% 6% Andel (%) PSA<4 4 PSA<10 10 PSA<20 20 PSA<100 PSA>100 Figur 10: Gruppert PSA-verdi ved diagnosetidspunkt hos prostatakreftpasienter diagnostisert Norge, prosent. Side 21 av 93

23 Aldersgrupper Figur 11: Median PSA-verdi ved diagnosetidspunkt hos prostatakreftpasienter diagnostisert i Norge, aldersgruppert. Figur 11 viser at median PSA-verdi ved diagnose øker med høyere aldersgrupper. En større andel av de eldste har gjerne mer fremskreden prostatakreft ved diagnose, noe som kan forklare den økende median PSA-verdien. Side 22 av 93

24 3.5 Gleason score ved diagnosetidspunkt Figur 12 viser fordeling av Gleason score ved diagnosetidspunkt nasjonalt hos pasienter diagnostisert i perioden Vi ser at fordelingen har vært relativt stabil de siste årene. Gleason score 2-5 anvendes nærmest ikke lengre. Dette er i tråd med nyere anbefalinger for vurdering av Gleason score. 16 En økende andel av pasientene med nyoppdaget prostatakreft har PSA-verdi under 10, og pasientgruppen har blitt yngre, men Gleason score ved diagnosetidspunkt har holdt seg omtrent på det samme nivået. Dette kan ha sammenheng med oppjusteringen av Gleason grad 3 til Gleason grad 4 som skjedde i % 31% 22% 14% 25% 7% 30% 23% 13% 26% 5% 30% 24% 13% 27% 32% 25% 13% 26% 32% 25% 14% 26% 34% 25% 15% 24% 33% 22% 14% 29% 30% 26% 15% 28% 32% 26% 16% 26% 30% 27% 15% 28% Andel (%) a 7b 8-10 Figur 12: Gruppert Gleason score ved diagnosetidspunkt hos prostatakreftpasienter diagnostisert Norge, prosent. 17 Det var en betydelig variasjon i fordelingen av Gleason score i første maligne vevsprøve mellom patologiavdelingene i 2013 (figur 13). Andelen Gleason score 6 varierte fra 45 % på Universitetssykehuset i Nord-Norge til 16 % på Lillehammer sykehus. Det er ikke mulig å identifisere noen enkeltårsak til dette. En mulig årsak kan være kvaliteten av og representativiteten for biopsien. En annen mulig årsak kan være forskjeller i fortolkning av kriteriene som ligger til grunn for vurdering av Gleason score. Det kan heller ikke utelukkes at forskjeller i pasientgrunnlag mellom sykehus bidrar til ulikhetene. 16 Epstein et al. (2005) 17 Fra 2009 og utover er informasjon om Gleason score hentet fra patologimeldinger i stedet for kliniske meldinger, noe som minsker andelen ikke oppgitt på denne variabelen fra Side 23 av 93

25 UNN, Tromsø (233) Helse Møre og Romsdal, Ålesund (110) VV, Drammen (326) HUS, Gades institutt (339) Helse Førde (103) Ahus (218) Nordlandssykehuset, Bodø (93) SS, Kristiansand (217) Stavanger universitetssjukehus (238) Helse-Fonna, Haugesund (155) Furst Medisinsk Laboratorium (117) SØ, Fredrikstad (312) OUS, Radiumhospitalet (689) Norge (4450) ST, Skien (137) Unilabs Laboratoriemedisin (118) SiV, Tønsberg (191) St. Olavs Hospital (586) SI, Lillehammer (256) 45% 22% 12% 21% 41% 13% 15% 31% 40% 26% 9% 26% 37% 30% 13% 20% 36% 25% 14% 25% 36% 19% 17% 28% 35% 24% 37% 35% 25% 14% 26% 34% 24% 18% 24% 33% 28% 19% 20% 30% 34% 17% 19% 29% 24% 18% 30% 29% 26% 15% 30% 28% 30% 14% 28% 27% 23% 12% 38% 25% 43% 8% 24% 24% 28% 21% 27% 22% 31% 15% 32% 16% 35% 18% 31% Andel (%) <=6 7a 7b 8-10 Figur 13: Fordeling av høyeste Gleason score i første maligne vevsprøve for prostatakreft, Norge og patologilaboratorier, prosent Antall vevsprøver som er analysert vises i parentes bak hvert laboratorium. Side 24 av 93

26 Figur 14 og figur 15 viser samsvaret mellom Gleason score vurdert i siste maligne vevsprøve før prostatektomi og vurdert etter prostatektomi henholdsvis uavhengig av (figur 14) og avhengig av (figur 15) om begge prøver er analysert ved samme laboratorium. Reviderte og innkalte preparater er inkludert. Vi ser en betydelig variasjon i samsvar mellom sykehus. Totalt samsvar var på 66 % i Norge. Dette er betydelig bedre enn hva som er rapportert tidligere 19. Forklaringen på variasjonen er sannsynligvis svært sammensatt, hvor blant annet biopsikvalitet og metode for vurdering av prostatektomipreparat kan bidra til forskjeller. 19 Kvåle et al. (2009) Side 25 av 93

27 SiV, Tønsberg (180) St. Olavs Hospital (559) VV, Drammen (316) SI, Lillehammer (245) Norge (4284) Helse Førde (62) Stavanger universitetssjukehus (281) OUS, Radiumhospitalet (911) Nordlandssykehuset, Bodø (120) ST, Skien (239) Helse Møre og Romsdal, Ålesund (16) SØ, Fredrikstad (146) Ahus (249) HUS, Gades institutt (295) SS, Kristiansand (181) UNN, Tromsø (204) Unilabs Laboratoriemedisin (48) OUS, Aker (72) Furst Medisinsk Laboratorium (60) Helse-Fonna, Haugesund (93) 81% 11% 9% 74% 14% 12% 73% 13% 14% 68% 20% 12% 66% 20% 13% 66% 26% 8% 65% 25% 10% 65% 19% 17% 64% 25% 11% 64% 18% 18% 63% 19% 19% 62% 26% 12% 61% 25% 14% 61% 25% 14% 61% 29% 10% 60% 30% 9% 56% 25% 19% 54% 29% 17% 52% 33% 15% 51% 34% 15% Andel (%) Samsvar Undergradert Overgradert Figur 14: Samsvar mellom høyeste Gleason score i siste maligne vevsprøve før prostatektomi, og høyeste Gleason score i prostatektomi, Uavhengig av om begge prøver er analysert ved samme laboratorium. Norge og patologilaboratorier, prosent. Side 26 av 93

28 SiV, Tønsberg (157) 83% 8% 8% VV, Drammen (256) 75% 11% 14% Helse Førde (28) 75% 14% 11% St. Olavs Hospital (549) 74% 14% 12% SI, Lillehammer (204) 71% 19% 10% Norge (3433) 66% 22% 12% ST, Skien (207) 65% 17% 17% Stavanger universitetssjukehus (252) 65% 25% 10% OUS, Radiumhospitalet (869) 65% 19% 17% SS, Kristiansand (167) 62% 28% 10% Helse-Fonna, Haugesund (13) 62% 23% 15% UNN, Tromsø (186) 61% 30% 9% HUS, Gades institutt (272) 61% 25% 14% Ahus (194) 60% 26% 13% Nordlandssykehuset, Bodø (59) 56% 32% 12% OUS, Aker (20) 55% 35% 10% Andel (%) Samsvar Undergradert Overgradert Figur 15: Samsvar mellom høyeste Gleason score i siste maligne vevsprøve før prostatektomi, og høyeste Gleason score i prostatektomi, Begge prøver er analysert ved samme laboratorium. Norge og patologilaboratorier, prosent. Side 27 av 93

29 3.6 Risikogrupper ved diagnosetidspunkt Sogn og Fjordane (50) Aust-Agder (64) Troms (82) Finnmark (30) Oslo (131) Østfold (179) Nordland (101) Rogaland (207) Buskerud (145) Akershus (275) Norge (2321) Vest-Agder (46) Hordaland (219) Telemark (60) Vestfold (119) Oppland (98) Møre og Romsdal (185) Nord-Trøndelag (98) Hedmark (101) Sør-Trøndelag (131) 42% 54% 39% 55% 6% 38% 54% 9% 37% 53% 10% 33% 56% 11% 30% 60% 10% 29% 62% 9% 28% 63% 9% 27% 66% 8% 27% 64% 10% 26% 65% 10% 24% 70% 7% 24% 66% 10% 23% 67% 10% 23% 67% 10% 21% 72% 6% 21% 72% 7% 15% 76% 9% 14% 67% 19% 14% 69% 17% Andel (%) Lav risiko Intermediær risiko Høy risiko Figur 16: Fordeling av risikogrupper ved diagnosetidspunkt Norge og fylker, prosent. Side 28 av 93

30 3.7 Behandling med helbredende hensikt For prostatakreft oppdaget i et tidlig sykdomsstadium finnes det to etablerte terapiformer med helbredende målsetting: radikal prostatektomi og strålebehandling med høy dose. Det finnes ingen metodologisk gode randomiserte studier der man har sammenlignet overlevelsen mellom de to behandlingsformene. Ikke-randomiserte studier har vist at overlevelsen etter begge terapiformene blant annet er avhengig av tumors utbredelse (TNM-stadium), differensieringsgrad (Gleason score) og av serumnivået av prostataspesifikt antigen (PSA) før behandling. Resultatene i figur 19 vil bli publisert på sykehusnivå i neste års sykehusrapport. Aktiv overvåkning (AS, Active Surveillance) har som målsetting å unngå eller utsette kurativ behandling for dermed å unngå eller utsette unødvendige bivirkninger knyttet til behandlingen. Pasienter i AS følges med PSA-målinger, rebiopsier og i økende grad MR av prostata. Overvåkingen avsluttes med helbredende behandling ved tegn til progresjon av sykdommen, eller når pasienten ikke lenger er kandidat for helbredende behandling grunnet alder eller annen alvorlig sykdom. Pasienter i lavrisikogruppen regnes som gode kandidater for aktiv overvåkning, men også selekterte pasienter med middels risiko kan følges på denne måten. 20 Registrering av AS i Prostatakreftregisteret kom først i gang i 2009, noe som forklarer den brutte kurven i figur 17, figur 18, figur 19 og figur 20, samt antall 0 for AS i i tabell 3 og Tabell 4. Før dette har også en andel av pasientene blitt fulgt uten behandling, men også protokollene for AS har blitt bedre definert siden Helsedirektoratet (2015). Side 29 av 93

31 3.7.1 Behandlingsvalg Tabell 3: Behandlingsvalg for pasienter <75 år med stadium ct1-3 N0/NX M0, PSA 100 ng/ml, WHOstatus 0-1 og fravær av annen kreftdiagnose. De regionale helseforetakene. Diagnoseårene Registrering av aktiv overvåkning begynte RHF Behandling Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt Helse Nord Radikal kirurgi Kurativ Strålebehandling Aktiv overvåkning Ikke behandlet Radikal kirurgi Kurativ Strålebehandling Aktiv overvåkning Ikke behandlet Radikal kirurgi Kurativ Strålebehandling Aktiv overvåkning Ikke behandlet Radikal kirurgi Kurativ Strålebehandling Aktiv overvåkning Ikke behandlet Tabell 3 viser antallet pasienter som fikk de ulike typene helbredende behandling eller ingen behandling for prostatakreft i de regionale helseforetakene. Pasientene i tabellen ble diagnostisert fra er siste inkluderte diagnoseårgang, da det er den siste årgangen med tilhørende komplette behandlingsdata. Side 30 av 93

32 Tabell 4: Behandlingsvalg for alle pasienter <75 år med stadium ct1-3 N0/NX M0, PSA 100 ng/ml, WHOstatus 0-1 og fravær av annen kreftdiagnose, og for de ulike risikogruppene for seg. Diagnoseårene Registrering av aktiv overvåkning begynte Risikogruppe Behandling Radikal kirurgi Alle kurative Kurativ Strålebehandling Aktiv overvåkning Ikke behandlet Radikal kirurgi Lav risiko Kurativ Strålebehandling Aktiv overvåkning Ikke behandlet Intermediær risiko Høy risiko Radikal kirurgi Kurativ Strålebehandling Aktiv overvåkning Ikke behandlet Radikal kirurgi Kurativ Strålebehandling Aktiv overvåkning Ikke behandlet Tabell 4 gir en oversikt over behandlingsvalgene i de ulike risikogruppene for prostatakreftpasienter diagnostisert Det sees at antallet prostatakreftpasienter som ble prostatektomert mer enn tredoblet seg i perioden. Antallet som fikk helbredende strålebehandling holdt seg noenlunde stabilt, samtidig som antallet som ble diagnostisert med prostatakreft som kan kureres, gikk opp. Alt dette gjenspeiles i Figur 17, hvor det sees at andelen som ble operert gikk opp fra ca. 25 % til ca 45 % i perioden, mens andelen som ble strålebehandlet gikk ned fra rundt 40 % til i overkant av 20 % er siste inkluderte diagnoseårgang, da det er den siste årgangen med tilhørende komplette behandlingsdata. 23 Grunnet ukjent bostedskommune for noen pasienter, inkluderer Tabell 4 noen flere pasienter enn Tabell 3. Side 31 av 93

33 50 40 Andel (%) Diagnoseår Prostatektomi Aktiv overvåkning Strålebehandling Ikke behandlet/observasjon Figur 17: Andelene prostatakreftpasienter <75 år med stadium ct1-3 N0/NX M0, PSA 100 ng/ml, WHOstatus 0-1 og fravær av annen kreftdiagnose som ble prostatektomert, strålebehandlet, fulgt med aktiv overvåkning eller observert. Diagnoseårene Prosent. Registrering av aktiv overvåking begynte er siste inkluderte diagnoseårgang, da det er den siste årgangen med tilhørende komplette behandlingsdata. Side 32 av 93

34 Figur 18 viser at andelen pasienter diagnostisert i 2012 som fikk strålebehandling var noe høyere i Helse Midt-Norge enn i de andre regionale helseforetakene, men at andelen gikk ned i samtlige foretak i perioden Andelen som ble prostatektomert, gikk opp i alle foretakene, men noe ned igjen i Helse Sør-Øst fra 2011 til Helse Sør-Øst 60 Helse Midt Andel (%) Diagnoseår Diagnoseår 60 Helse Vest 60 Helse Nord Andel (%) Diagnoseår Diagnoseår Prostatektomi Aktiv overvåkning Strålebehandling Ikke behandlet/observasjon Figur 18: Andelene prostatakreftpasienter <75 år med stadium ct1-3 N0/NX M0, PSA 100 ng/ml, WHOstatus 0-1 og fravær av annen kreftdiagnose som ble prostatektomert, strålebehandlet, fulgt med aktiv overvåkning eller observert i de ulike regionale helseforetakene. Diagnoseårene Norge, prosent. Registrering av aktiv overvåking begynte er siste inkluderte diagnoseårgang, da det er den siste årgangen med tilhørende komplette behandlingsdata. Side 33 av 93

35 Andel (%) Andel (%) Figur 19 gir en oversikt over behandlingsvalg innen de ulike risikogruppene. Vi ser at andelen som ble prostatektomert gikk opp fra 10 % til 40 % i høyrisikogruppen fra Også i gruppen med middels risiko prostatakreft gikk andelen som ble operert opp, fra 20 % til over 50 %. Den største andelen pasienter som ble fulgt med aktiv overvåkning var i lavrisikogruppen. 60 Lav risiko Diagnoseår 0 60 Høy risiko Prostatektomi Strålebehandling Aktiv overvåkning Ikke behandlet/observasjon Diagnoseår Figur 19: Andelene prostatakreftpasienter <75 år med stadium ct1-3 N0/NX M0, PSA 100 ng/ml, WHOstatus 0-1 og fravær av annen kreftdiagnose som ble prostatektomert, strålebehandlet, fulgt med aktiv overvåkning eller observert i de ulike risikogruppene. Diagnoseårene Norge, prosent. Registrering av aktiv overvåking begynte er siste inkluderte diagnoseårgang, da det er den siste årgangen med tilhørende komplette behandlingsdata. Side 34 av 93

36 Andel (%) Figur 20 viser at over halvparten av menn under 70 år med høyrisiko prostatakreft ble operert i 2012, en kraftig oppgang fra 2004, da det tilsvarende tallet var ca. 13 %. Også i gruppen år gikk andelen som ble prostatekomert opp i perioden, fra ca 4 % til i overkant av 20 %. Nærmere 60 % av høyrisikopasientene fra år mottok strålebehandling i 2012, slik at ca 80 % av pasientene i gruppen fikk behandling med helbredende hensikt i Det tilsvarende tallet for høyrisikopasientene under 70 år, var ca 87 %. Der kurvene går veldig opp og ned, er det få pasienter i gruppen Diagnoseår 60 <70 år Andel (%) Diagnoseår 0 Prostatektomi Aktiv overvåkning Strålebehandling Ikke behandlet/observasjon Figur 20: Andelene høyrisiko prostatakreftpasienter <70 år og år med stadium ct1-3 N0/NX M0, PSA 100 ng/ml, WHO-status 0-1 og fravær av annen kreftdiagnose som ble prostatektomert, strålebehandlet, fulgt med aktiv overvåkning eller observert. Diagnoseårene Norge, prosent. Registrering av aktiv overvåking begynte Figur 21 viser andelene av nydiagnostiserte med helbredelig prostatakreft i 2012 som ble prostatektomert i de ulike fylkene og Norge. Figur 22 viser andelene av nydiagnostiserte med helbredelig prostatakreft i 2012 som ble strålebehandlet. Man kan se en viss sammenheng mellom Figur 21 og Figur 22, hvor fylker med høy andel opererte, gjerne har en lavere andel strålebehandlede. Pasientsammensetningen kan variere fra fylke til fylke er siste inkluderte diagnoseårgang, da det er den siste årgangen med tilhørende komplette behandlingsdata. Side 35 av 93

37 Hedmark (118) Aust-Agder (66) Telemark (110) Nord-Trøndelag (81) Sør-Trøndelag (146) Rogaland (271) Troms (88) Oppland (90) Akershus (348) Østfold (248) Nordland (117) Norge (2952) Buskerud (197) Oslo (226) Møre og Romsdal (194) Vest-Agder (82) Vestfold (142) Finnmark (37) Sogn og Fjordane (72) Hordaland (313) 58% 58% 55% 54% 51% 51% 51% 49% 48% 47% 45% 45% 44% 42% 40% 39% 35% 35% 35% 30% Andel (%) Figur 21: Andel prostatektomerte av alle prostatakreftpasienter <75 år med stadium ct1-3 N0/NX M0, PSA 100 ng/ml, WHO-status 0-1 og fravær av annen kreftdiagnose, diagnostisert i Fylkesnivå, prosent er siste inkluderte diagnoseårgang, da det er den siste årgangen med tilhørende komplette behandlingsdata. Side 36 av 93

38 Hordaland (313) 37% Oslo (226) Sør-Trøndelag (146) Finnmark (37) Nordland (117) Nord-Trøndelag (81) Østfold (248) Norge (2952) Sogn og Fjordane (72) Aust-Agder (66) Vest-Agder (82) Akershus (348) Møre og Romsdal (194) Oppland (90) Buskerud (197) Hedmark (118) Rogaland (271) Troms (88) Vestfold (142) Telemark (110) 27% 25% 24% 24% 22% 21% 21% 21% 20% 20% 19% 18% 18% 17% 17% 17% 14% 12% 9% Andel (%) Figur 22: Andel kurativt strålebehandlet av alle prostatakreftpasienter <75 år med stadium ct1-3 N0/NX M0, PSA 100 ng/ml, WHO-status 0-1 og fravær av annen kreftdiagnose, diagnostisert i Fylkesnivå, prosent er siste inkluderte diagnoseårgang, da det er den siste årgangen med tilhørende komplette behandlingsdata. Side 37 av 93

39 3.7.2 Radikal prostatektomi Ved radikal prostatektomi fjernes hele prostata, og hele, eller deler av, vesicula seminalis (sædblærene), og inngrepet gjøres oftest som enten robotassistert laporaskopisk eller åpen kirurgi. 30 Figur 19 viser at en like høy andel prostatakreftpasienter radikalopereres i Helse Sør-Øst, Helse Midt og Helse Nord. I Helse Vest ligger andelen noe lavere. En forklaring på dette, kan være at andelen kurativt strålebehandlede er noe høyere i Helse Vest, som vist i figur Andel (%) Diagnoseår Helse Sør-Øst Helse Midt Helse Vest Helse Nord Figur 23: Andel pasienter <75 år med stadium ct1-3 N0/NX M0, PSA 100 ng/ml, WHO-status 0-1 og fravær av annen kreftdiagnose som ble prostatektomert i de regionale helseforetakene. Diagnoseårene Prosent. 30 Helsebiblioteket er siste inkluderte diagnoseårgang, da det er den siste årgangen med tilhørende komplette behandlingsdata. Side 38 av 93

40 Tabell 5 gir en oversikt over antall radikale prostatektomier pr. sykehus i Norge Tabell 5: Antall radikale prostatektomier pr. sykehus i Norge, behandlingsårene Operasjonsår / Opererende sykehus VV, Bærum AHUS, Lørenskog OUS, Aker OUS, Radiumhospitalet SI, Hamar VV, Drammen VV, Ringerike SiV, Tønsberg ST, Skien/Porsgrunn SS, Arendal SS, Kristiansand Haugesund Sjukehus SUS, Stavanger Stord Sjukehus Haukeland US Førde Sentralsjukehus St. Olavs Hospital HNT, Levanger Nordlandssykehuset, Bodø UNN, Tromsø Alle prostatektomier ved Sørlandet Sykehus er blitt utført ved Arendal sykehus fra februar Side 39 av 93

Nasjonalt kvalitetsregister for. prostatakreft. Årsrapport 2014

Nasjonalt kvalitetsregister for. prostatakreft. Årsrapport 2014 Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft Årsrapport 214 Årsrapport 214 Kreftregisteret FORORD Denne rapporten representerer et samarbeid mellom Kreftregisteret og representanter fra de kliniske fagmiljøene.

Detaljer

Erfaring fra offentliggjøring av resultater fra Nasjonalt register for prostatakreft. Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2014

Erfaring fra offentliggjøring av resultater fra Nasjonalt register for prostatakreft. Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2014 Erfaring fra offentliggjøring av resultater fra Nasjonalt register for prostatakreft Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2014 Nasjonalt register for prostatakreft Innhold Kliniske opplysninger om pasienter

Detaljer

Nasjonalt kvalitetsregister for. prostatakreft. Årsrapport 2014

Nasjonalt kvalitetsregister for. prostatakreft. Årsrapport 2014 Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft Årsrapport 214 Årsrapport 214 Kreftregisteret FORORD Denne rapporten representerer et samarbeid mellom Kreftregisteret og representanter fra de kliniske fagmiljøene.

Detaljer

Årsrapport. Nasjonalt Program for Prostatacancer

Årsrapport. Nasjonalt Program for Prostatacancer Årsrapport 2008 Inkludert nasjonale tall for 2004-2008 Nasjonalt Program for Prostatacancer Innhold Nasjonalt Program for Prostatacancer (NPPC) Registerrapport: Prostatakreft i Norge 2004-2008 Utvikling

Detaljer

Årsrapport 2016 med resultater og forbedringstiltak

Årsrapport 2016 med resultater og forbedringstiltak Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft Årsrapport 2016 med resultater og forbedringstiltak Anbefalt referanse: Årsrapport 2016 med resultater og forbedringstiltak fra Nasjonalt kvalitetsregister

Detaljer

Screening for prostatakreft (?) Olbjørn Klepp, overlege/prof II, Kreftavd. Helse Sunnmøre / NTNU

Screening for prostatakreft (?) Olbjørn Klepp, overlege/prof II, Kreftavd. Helse Sunnmøre / NTNU Screening for prostatakreft (?) Olbjørn Klepp, overlege/prof II, Kreftavd. Helse Sunnmøre / NTNU CANCER PROSTATAE Minst hver 8. nordmann (hver 5. av dagens yngre?) vil få påvist prostatakreft 4 400 nye

Detaljer

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Nasjonalt register for føflekkreft. Kreftregisteret

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Nasjonalt register for føflekkreft. Kreftregisteret Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn Nasjonalt register for føflekkreft Registeransvarlig Kreftregisteret Telefon 22451300 E-post ingunn.bjorhovde@kreftregisteret.no

Detaljer

Årsrapport til Helse Sør-Øst Nasjonalt kvalitetsregister for barnekreft

Årsrapport til Helse Sør-Øst Nasjonalt kvalitetsregister for barnekreft Årsrapport til Helse Sør-Øst Nasjonalt kvalitetsregister for barnekreft Oktober 2013 Side 1 av 15 Postadresse Kontoradresse Telefon: 22 45 13 00 E-post: kreftregisteret@kreftregisteret.no Org. nr.: 974707160

Detaljer

«Prostatasenter Quo vadis???» Karol Axcrona Avdelingssjef, dr.med. Urologisk avdeling Akershus Universitetssykehus 2.11.2015

«Prostatasenter Quo vadis???» Karol Axcrona Avdelingssjef, dr.med. Urologisk avdeling Akershus Universitetssykehus 2.11.2015 «Prostatasenter Quo vadis???» Karol Axcrona Avdelingssjef, dr.med. Urologisk avdeling Akershus Universitetssykehus 2.11.2015 2000-61 år gammel mann med PSA 25 - Ingen vannlatingsplager - Utredning: 6 prostatabiopsier

Detaljer

Nasjonalt kvalitetsregister for. lungekreft. «Fra insidens til revisjon»

Nasjonalt kvalitetsregister for. lungekreft. «Fra insidens til revisjon» Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft «Fra insidens til revisjon» Norsk lungekreft 1996 Norsk lungekreft 1996 Insidens 1500 Mannesykdom Gjennomsnittlig overlevelse

Detaljer

Årsrapport 2008-2014 Tykktarmskreft 1996-2014 Endetarmskreft

Årsrapport 2008-2014 Tykktarmskreft 1996-2014 Endetarmskreft Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft Årsrapport 2008-2014 Tykktarmskreft 1996-2014 Endetarmskreft Årsrapport Kreftregisteret FORORD Denne rapporten representerer et samarbeid mellom

Detaljer

Prostatakre) Diagnos0kk og Screening. Giske Ursin Direktør Kre)registeret

Prostatakre) Diagnos0kk og Screening. Giske Ursin Direktør Kre)registeret Prostatakre) Diagnos0kk og Screening Giske Ursin Direktør Kre)registeret Enorm økning i prostatakre) forekomst de siste 20 år Noe nedgang i dødelighet siste 20 år Forekomst Dødelighet Forekomst, dødelighet

Detaljer

Nasjonalt kvalitetsregister for. tykk- og endetarmskreft. 2008 2014 Tykktarmskreft 1996 2014 Endetarmskreft. Årsrapport

Nasjonalt kvalitetsregister for. tykk- og endetarmskreft. 2008 2014 Tykktarmskreft 1996 2014 Endetarmskreft. Årsrapport Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft Årsrapport 2008 2014 Tykktarmskreft 1996 2014 Endetarmskreft Årsrapport Kreftregisteret Årsrapport Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft

Detaljer

Cancer in Norway 2015

Cancer in Norway 2015 Cancer in Norway 2015 Kreftinsidens, mortalitet, overlevelse og prevalens i Norge Norsk sammendrag CiN 2015 Image: Shutterstock Norsk sammendrag Kreft i Norge 2015 Hvordan forstå krefttall I vår årlige

Detaljer

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Nasjonalt register for brystkreft. Kreftregisteret. Oslo Universitetssykehus

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Nasjonalt register for brystkreft. Kreftregisteret. Oslo Universitetssykehus Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn Nasjonalt register for brystkreft Registeransvarlig Kreftregisteret Telefon 22451300 E-post monica.johansen@kreftregisteret.no;

Detaljer

Navn på register Årsrapport for [årstall] med plan for forbedringstiltak

Navn på register Årsrapport for [årstall] med plan for forbedringstiltak Navn på register Årsrapport for [årstall] med plan for forbedringstiltak Ola Normann 1, Medel Svensson 2 og Kari Normann 1 1 et Sykehus, et Foretak, et Sted 2 en annen adresse, et annet Sted 21. mai 2015

Detaljer

Dødelighet og kirurgi ved prostatakreft - om kvalitet og sammenlignbarhet

Dødelighet og kirurgi ved prostatakreft - om kvalitet og sammenlignbarhet Dødelighet og kirurgi ved prostatakreft - om kvalitet og sammenlignbarhet Erik Skaaheim Haug Leder, referansegruppen NPPC / Urolog Sykehuset i Vestfold Hva er Hagen-effekten?? Nei, det er ikke 80 norske

Detaljer

Nasjonalt kvalitetsregister for. prostatakreft. Årsrapport 2015

Nasjonalt kvalitetsregister for. prostatakreft. Årsrapport 2015 Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft Årsrapport 2015 FORORD Utredning og behandling av prostatakreft har i løpet av en 20 årsperiode vært igjennom betydelige endringer. Fra å være en tilstand

Detaljer

Fellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret

Fellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret Fellesregistre - Kreftregisteret Jan F Nygård Kreftregisteret Kreftregisteret > Opprettet i 1951 > Samle inn opplysninger om all kreft i Norge (Kreftregisterforskiften); > Formål: Etablere viten og spre

Detaljer

Årsrapport 2007 inkludert nasjonale tall for Nasjonalt Program for Prostatacancer

Årsrapport 2007 inkludert nasjonale tall for Nasjonalt Program for Prostatacancer Årsrapport 2007 inkludert nasjonale tall for 2004-2007 Nasjonalt Program for Prostatacancer Innhold 1. Nasjonalt Program for Prostatacancer (NPPC) 2. Registerrapport: Prostatakreft i Norge 2004 2007 3.

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Akershus universitetssykehus (Ahus) Helse Sør-Øst RHF (Ahus) (tomt felt) Avdeling for akuttmedisin

Akershus universitetssykehus (Ahus) Helse Sør-Øst RHF (Ahus) (tomt felt) Avdeling for akuttmedisin https://helseregister.no/index_main.html NIR-medlem "Region" "Organisasjon" "Klinikk" "Avdeling" Helse Sør-Øst Divisjon for Sykehuset Østfold HF Fredrikstad Helse Sør-Øst RHF Sykehuset Østfold HF akuttmedisin

Detaljer

Prostatakreft Epidemiologi

Prostatakreft Epidemiologi Prostatakreft Epidemiologi Profo Fagdag 15.4.13 Sophie D. Fosså Prof.em Oslo University Hospital, Radiumhospital Disposisjon 1. Insidens og dødelighet 2. PSA screening 3. Behandling 4. Noen resultater

Detaljer

Nasjonalt kvalitetsregister for. tykk- og endetarmskreft. Årsrapport 2014

Nasjonalt kvalitetsregister for. tykk- og endetarmskreft. Årsrapport 2014 Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft Årsrapport 2014 Årsrapport 2014 Kreftregisteret Forord Denne rapporten representerer et samarbeid mellom Kreftregisteret og representanter fra de

Detaljer

Nasjonalt kvalitetsregister for. prostatakreft. Nasjonalt Program for Prostatacancer (NPPC) 2013. Årsrapport 2013

Nasjonalt kvalitetsregister for. prostatakreft. Nasjonalt Program for Prostatacancer (NPPC) 2013. Årsrapport 2013 Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft Nasjonalt Program for Prostatacancer (NPPC) 2013 Årsrapport 2013 Sammendrag Prostatacancerregisteret publiserer i denne årsrapporten data på institusjonsnivå

Detaljer

Gleason score 50 år! - Hvor står vi nå? Ulrika Axcrona overlege, dr. med. Årsmøte patologiforeningen april, 2016

Gleason score 50 år! - Hvor står vi nå? Ulrika Axcrona overlege, dr. med. Årsmøte patologiforeningen april, 2016 Gleason score 50 år! - Hvor står vi nå? Ulrika Axcrona overlege, dr. med. Årsmøte patologiforeningen 14-15 april, 2016 It is the imposing of a pattern on experience, and our recognition of that pattern

Detaljer

Validering av resultater fra dekningsgradsanalyse

Validering av resultater fra dekningsgradsanalyse Validering av resultater fra dekningsgradsanalyse Cerebral parese 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om valideringen Kategori Register Diagnose ICD-10-koder Norsk pasientregister (NPR) Cerebral

Detaljer

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital - en kvantitativ studie Overlege / Post-doktor Bjørn H. Grønberg Kreftklinikken, St. Olavs Hospital / Institutt for Kreftforskning og Molekylær

Detaljer

Nasjonalt kvalitetsregister for. lymfom ogkll. Årsrapport 2014

Nasjonalt kvalitetsregister for. lymfom ogkll. Årsrapport 2014 Nasjonalt kvalitetsregister for lymfom ogkll Årsrapport 2014 Årsrapport 2014 Kreftregisteret FORORD Denne rapporten representerer et samarbeid mellom Kreftregisteret og representanter fra de kliniske fagmiljøene.

Detaljer

Norsk register for invasiv kardiologi (NORIC) Årsrapport 2012 Plan for forbedringstiltak 2013

Norsk register for invasiv kardiologi (NORIC) Årsrapport 2012 Plan for forbedringstiltak 2013 Norsk register for invasiv kardiologi (NORIC) Årsrapport 2012 Plan for forbedringstiltak 2013 SVEIN ROTEVATN 1 1 Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus 31. oktober 2013 Bakgrunn og veiledning

Detaljer

Pasientrapporterte resultatmål (PROMS) Inkluderes i kvalitetsregisteret for prostatakreft. Tom Børge Johannesen Kreftregisteret

Pasientrapporterte resultatmål (PROMS) Inkluderes i kvalitetsregisteret for prostatakreft. Tom Børge Johannesen Kreftregisteret Pasientrapporterte resultatmål (PROMS) Inkluderes i kvalitetsregisteret for prostatakreft Tom Børge Johannesen Kreftregisteret Kilder for kvalitetsregisteret prostatakreft Patologirapporter Stråledata

Detaljer

Kreftregisterets hoveddatabase:

Kreftregisterets hoveddatabase: Kreftregisterets hoveddatabase: kilder, datakvalitet og tilgjengelighet perspektiv fremover Fagdag ved Kreftregisterets 60-årsjubileum 27.9.2012 Bjørn Møller, Avd. leder Registeravdelingen, Kreftregisteret

Detaljer

Tallenes tale; Tverrfaglig tilnærming til prostatakreft. Erik Skaaheim Haug, Overlege og forsker

Tallenes tale; Tverrfaglig tilnærming til prostatakreft. Erik Skaaheim Haug, Overlege og forsker Tallenes tale; Tverrfaglig tilnærming til prostatakreft Erik Skaaheim Haug, Overlege og forsker Erik Skaaheim Haug Overlege dr med, urologisk seksjon, Sykehuset i Vestfold HF, Forsker i deltid, Institutt

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Nasjonalt kvalitetsregister for. prostatakreft. Nasjonalt Program for Prostatacancer (NPPC) 2013. Årsrapport 2013

Nasjonalt kvalitetsregister for. prostatakreft. Nasjonalt Program for Prostatacancer (NPPC) 2013. Årsrapport 2013 Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft Nasjonalt Program for Prostatacancer (NPPC) 2013 Årsrapport 2013 Sammendrag Prostatacancerregisteret publiserer i denne årsrapporten data på institusjonsnivå

Detaljer

Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling

Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling Overlege Jon Reidar Iversen Enhet for urologisk kreft Avdeling for Kreftbehandling Ullevål 2011 Oslo Universitetssykehus, Ullevål Ullevål 2011

Detaljer

Dekningsgradsanalyse 2015 Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Dekningsgradsanalyse 2015 Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Dekningsgradsanalyse 2015 Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes 1 Oversikt Tabell 1 Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen

Detaljer

Årsrapport 2012. - kortversjon. Nasjonalt Program for Prostatacancer Prostatacancerregisteret

Årsrapport 2012. - kortversjon. Nasjonalt Program for Prostatacancer Prostatacancerregisteret Årsrapport 2012 - kortversjon Nasjonalt Program for Prostatacancer Prostatacancerregisteret Innhold Innhold... 2 Introduksjon... 3 Rapportering fra sykehusene... 4 Variabler som inngår og rapportering

Detaljer

Nasjonalt kvalitetsregister for. brystkreft. Årsrapport 2013-2014

Nasjonalt kvalitetsregister for. brystkreft. Årsrapport 2013-2014 Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft Årsrapport 2013-2014 Årsrapport Kreftregisteret FORORD Denne rapporten representerer et samarbeid mellom Kreftregisteret og representanter fra de kliniske fagmiljøene.

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN jan.11 mar.11 mai.11 jul.11 sep.11 nov.11 jan.12 mar.12 mai.12 jul.12 sep.12 nov.12 jan.13 mar.13 mai.13 jul.13 sep.13 nov.13 jan.14 mar.14 mai.14 jul.14 sep.14 nov.14 jan.1 mar.1 mai.1 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 18.12.14 Sak nr: 076/2014 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Torgeir Grøtting Nasjonale kvalitetsindikatorer 2. tertial 2014 Vedlegg: Ingen Hensikten med saken:

Detaljer

Robotkirurgi i Norge. Bjørn Brennhovd. Urolog, Radiumhospitalet

Robotkirurgi i Norge. Bjørn Brennhovd. Urolog, Radiumhospitalet Robotkirurgi i Norge Bjørn Brennhovd Urolog, Radiumhospitalet Erfaringsgrunnlag Teamleder ved radikal retropubisk prostatektomi (RRP)1996 2005 Teamleder ved robotassistert radikal prostatektomi(ralp) ved

Detaljer

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014 Til: Kopi: Helse og Omsorgsdepartementet, ved Kristin Lossius Olav Valen Slåttebrekk, Lars Rønningen Dato: 0.0.0 Saksnr: [Saksnr.] Fra: Avdeling Økonomi og analyse Saksbehandler: Birgitte Kalseth Ansvarlig:

Detaljer

Nasjonalt Kvalitetsregister for Smertebehandling (SmerteReg) Årsrapport for 2013

Nasjonalt Kvalitetsregister for Smertebehandling (SmerteReg) Årsrapport for 2013 Nasjonalt Kvalitetsregister for Smertebehandling (SmerteReg) Årsrapport for 2013 Lars Jørgen Rygh Haukeland Universitetssykehus, Helse Vest RHF 30. September 2014 1 Bakgrunn og veiledning til utfylling

Detaljer

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Mona.stedenfeldt@unn.no UNN HF 9038 Tromsø. www.inkontinenssenteret.

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Mona.stedenfeldt@unn.no UNN HF 9038 Tromsø. www.inkontinenssenteret. Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn Registeransvarlig Telefon E-post Helseforetak Postadresse Hjemmeside Nasjonalt kvalitetsregister for

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer

Nasjonalt kvalitetsregister for. gynekologisk kreft. Årsrapport 2014

Nasjonalt kvalitetsregister for. gynekologisk kreft. Årsrapport 2014 Nasjonalt kvalitetsregister for gynekologisk kreft Årsrapport 2014 Årsrapport 2014 Kreftregisteret FORORD Denne rapporten representerer et samarbeid mellom Kreftregisteret og representanter fra de kliniske

Detaljer

Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene

Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene Helse- og omsorgsdepartementet Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene Andreas Moan, spesialrådgiver dr. med. Bergen 11. november 2015 Helse- og omsorgsdepartementet Høst 2015:

Detaljer

PSA. - en blodprøve til glede og besvær. Barbara Thorsen overlege urologisk avdeling Vårmøte mars 2014

PSA. - en blodprøve til glede og besvær. Barbara Thorsen overlege urologisk avdeling Vårmøte mars 2014 PSA - en blodprøve til glede og besvær Barbara Thorsen overlege urologisk avdeling Vårmøte mars 2014 1. Hva er PSA? 2. Når skal vi ta PSA? 3. Hva påvirker PSA prøven? 4. Når skal pasienten henvises til

Detaljer

Nasjonalt kvalitetsregister for. brystkreft. Årsrapport 2014

Nasjonalt kvalitetsregister for. brystkreft. Årsrapport 2014 Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft Årsrapport 2014 Årsrapport 2014 Kreftregisteret FORORD Denne rapporten representerer et samarbeid mellom Kreftregisteret og representanter fra de kliniske fagmiljøene.

Detaljer

Nasjonalt kvalitetsregister for. lungekreft. Årsrapport 2014

Nasjonalt kvalitetsregister for. lungekreft. Årsrapport 2014 Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft Årsrapport 2014 Årsrapport 2014 Kreftregisteret FORORD Denne rapporten representerer et samarbeid mellom Kreftregisteret og representanter fra de kliniske fagmiljøene.

Detaljer

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi Om registereret Bakgrunn Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi (NKR) har som mål å sikre kvaliteten på ryggkirurgi som utføres ved norske sykehus. Målgruppen er pasienter som blir operert for degenerative

Detaljer

- Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når helsepersonell er smittet med blodbårent virus

- Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når helsepersonell er smittet med blodbårent virus Se mottakertabell Deres ref.: Vår ref.: 12/10119-3 Saksbehandler: Sverre Harbo Dato: 17.12.2012 Høring - Helsepersonell smittet med blodbårent virus - Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når

Detaljer

Om kvalitet i behandling. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Øs;old 3 november 2014

Om kvalitet i behandling. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Øs;old 3 november 2014 Om kvalitet i behandling Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Øs;old 3 november 2014 Bindinger Avdelingssjef Sykehuset Øs4old med budsje8ansvar Utdannet onkolog fra Radiumhospitalet Tidligere

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 3.11.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er

Detaljer

Årsrapport 2016 med resultater og forbedringstiltak

Årsrapport 2016 med resultater og forbedringstiltak Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft Årsrapport 2016 med resultater og forbedringstiltak Anbefalt referanse: Årsrapport 2016 med resultater og forbedringstiltak fra Nasjonalt kvalitetsregister

Detaljer

Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012.

Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012. Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012. Norsk hjerneslagregister er det nasjonale kvalitetsregisteret for behandling av hjerneslag og skal registrere alle pasienter med akutt hjerneslag (diagnosekode

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk (PIAH) våren 2012

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk (PIAH) våren 2012 folkehelseinstituttet Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk (PIAH) våren 2012 Hensikten med prevalensundersøkelsene (endagsundersøkelser) er på en enkel måte å få en oversikt

Detaljer

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Over 30 000 personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli, PhD, Professor Kreftregisteret/ NTNU- ISM Litt

Detaljer

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe

Detaljer

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Nasjonalt register for lungekreft. Kreftregisteret

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Nasjonalt register for lungekreft. Kreftregisteret Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn Nasjonalt register for lungekreft Registeransvarlig Kreftregisteret Telefon 22451300 E-post Johanne.Gulbrandsen@kreftregisteret.no

Detaljer

Statistikk uførepensjon per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av

Statistikk uførepensjon per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Statistikk uførepensjon per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 15.4.2011. // NOTAT I dette notatet omtaler vi statistikk

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006

Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006 Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006 Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 3-2007 (PasOpp-rapport) Tittel Institusjon Anlig Forfattere

Detaljer

Årsrapport 2008 2013 (2014)

Årsrapport 2008 2013 (2014) Nasjonalt kvalitetsregister for føflekkreft Årsrapport 2008 2013 (2014) Årsrapport Kreftregisteret FORORD Omsorgen for pasienter med føflekkreft er i stadig bedring, og de største endringene er resultat

Detaljer

KREFTFORENINGENS FORVENTNINGER - PASIENTENS ROLLE I KVALITETSREGISTRE

KREFTFORENINGENS FORVENTNINGER - PASIENTENS ROLLE I KVALITETSREGISTRE KREFTFORENINGENS FORVENTNINGER - PASIENTENS ROLLE I KVALITETSREGISTRE SIDSEL SANDVIG, SPESIALRÅDGIVER KREFTFORENINGEN, 12.12.2014 Politisk påvirkningsarbeid kvalitetsregistre, bakgrunn Helsetjenestekvalitet

Detaljer

Kreft i Norge Nøkkeltall for utvalgte kreftformer. Kreftregisteret 23. oktober, 2017

Kreft i Norge Nøkkeltall for utvalgte kreftformer. Kreftregisteret 23. oktober, 2017 Kreft i Norge 2016 Nøkkeltall for utvalgte kreftformer Kreftregisteret 23. oktober, 2017 Redaktør: Inger Kristin Larsen Skrivegruppe: IK Larsen, B Møller, TB Johannesen, S Larønningen, TE Robsahm, TK Grimsrud,

Detaljer

Norsk diabetesregister for voksne. Karianne Fjeld Løvaas

Norsk diabetesregister for voksne. Karianne Fjeld Løvaas Norsk diabetesregister for voksne Karianne Fjeld Løvaas Organisering og drift Registeret finansieres av Helse Vest. Haukeland universitetssykehus er eier og databehandlingsansvarlig Daglige drift er lagt

Detaljer

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 21.06.2012 Deres ref: Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen gjennomføres

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. juni 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 26.8.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall mottakere

Detaljer

Sykefravær blant gravide

Sykefravær blant gravide Sykefravær blant gravide Av: Sigrid Myklebø og Ola Thune Sammendrag Kvinner har høyere sykefravær enn menn i alle aldersgrupper fra 20 til 69 år, og spesielt i aldersgruppa 25 39 år. Sykefravær under svangerskap

Detaljer

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF Det nasjonale og regionale framtidsbilde Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF Tema 1 Nasjonal helse og sykehusplan uten å vite fasiten 2 Strategi

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Kapitteltittel 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Gode ferdigheter i norsk er viktig for å få arbeid, for å kunne ta utdanning, og for å kunne ta del i det norske samfunnet. Det overordnede

Detaljer

Nasjonalt kvalitetsregister for. føflekkreft. Årsrapport 2014

Nasjonalt kvalitetsregister for. føflekkreft. Årsrapport 2014 Nasjonalt kvalitetsregister for føflekkreft Årsrapport 2014 Årsrapport 2014 Kreftregisteret FORORD Denne rapporten representerer et samarbeid mellom Kreftregisteret og representanter fra de kliniske fagmiljøene.

Detaljer

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 31. mars 21 Notatet er skrevet av Therese Sundell..21. // NOTAT Svak økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning

Detaljer

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 3. juni 21 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl 26.8.21. // NOTAT Økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning i

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner høsten 2008

Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner høsten 2008 Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner høsten 2008 Prevalensundersøkelsene ble utført 26.11. 2008 på sykehus, og i uke 48 (24.-28. november) på helseinstitusjoner for eldre. Materialet som presenteres

Detaljer

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.6.2011. // NOTAT I dette notatet omtaler

Detaljer

Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling

Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling April 2012 Perinatalmedisinsk nettverk????? Neonatalprogrammet Krise Stortinget Formål Strukturert, prospektiv innsamling av nasjonale data omkring nyfødte

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2013 ble

Detaljer

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Nr. 14/2017 Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Analysenotat 14/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016. Somatiske

Detaljer

Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi (NKR)

Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi (NKR) Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Dekningsgradsanalyse Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi - ryggoperasjoner 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

Nasjonalt kvalitetsregister for. lungekreft. Årsrapport 2013-2014

Nasjonalt kvalitetsregister for. lungekreft. Årsrapport 2013-2014 Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft Årsrapport 2013-2014 Årsrapport Kreftregisteret FORORD For hundre år siden kom det ut en tynn, liten bok i London med tittelen «Primary malignant growths of the

Detaljer

OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF. Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no. Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06.

OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF. Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no. Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06. OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no Analyse Knut Egil Veien Knut.Egil.Veien@Visendi.no Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06.2008 Antall respondenter

Detaljer

Nasjonalt kvalitetsregister for. gynekologisk kreft. Årsrapport 2013-2014

Nasjonalt kvalitetsregister for. gynekologisk kreft. Årsrapport 2013-2014 Nasjonalt kvalitetsregister for gynekologisk kreft Årsrapport 2013-2014 Årsrapport Kreftregisteret FORORD Årsrapporten er et samarbeid mellom Kreftregisteret og de kliniske miljøene, representert ved de

Detaljer

Norsk Register for Gastrokirurgi - NoRGast Årsrapport for 2014 med plan for forbedringstiltak

Norsk Register for Gastrokirurgi - NoRGast Årsrapport for 2014 med plan for forbedringstiltak Norsk Register for Gastrokirurgi - NoRGast Årsrapport for 2014 med plan for forbedringstiltak Kristoffer Lassen 1, Linn Såve Nymo 1, Mai Lisbet Berglund 2 1 Gastrokirurgisk avdeling Universitetssykehuset

Detaljer

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Oktober 100 100 Tidsserie: Januar - Oktober 75 50 66 68 70 59 75 50 Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen

Detaljer

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2015 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 11. desember 2015. Alle tall og beregninger

Detaljer

Spesialist i allmennmedisin

Spesialist i allmennmedisin Nordisk konferanse UTF Hotel Bristol 21.mai 2015 Fastlege Åge Norman Hansen Spesialist i allmennmedisin Nordisk konferanse UTF Hotel Bristol 21.mai 2015 Hvordan bør fastlegen komme den engstelige mannen

Detaljer

Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten?

Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten? Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten? Ellen Schlichting Gastrokirurgisk avdeling Ullevål universitetssykehus Er volum viktig for resultatet etter

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009 Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Pasientdata, psykisk helsevern for voksne

Pasientdata, psykisk helsevern for voksne Vedlegg PV3 Pasientdata, psykisk helsevern for voksne Pasientdata fra voksenpsykiatriske institusjoner. Tallmaterialet for opplysninger om antall opphold, antall utskrivninger, oppholdsdøgn og refusjonsberettigede

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015 Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015 Prevalensundersøkelsene skal gi en oversikt over forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og bruken

Detaljer

Indikatorrapport 2016

Indikatorrapport 2016 Indikatorrapport 2016 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine i vaksinasjonsprogrammet HPV-vaksine ble inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2009

Detaljer

Styresak 45-2016 Nasjonale kvalitetsindikatorer - publisert 03.05.16

Styresak 45-2016 Nasjonale kvalitetsindikatorer - publisert 03.05.16 Direktøren Styresak 45-2016 Nasjonale kvalitetsindikatorer - publisert 03.05.16 Saksbehandler: Beate Sørslett, Jan Terje Henriksen Dato dok: 08.05.2016 Møtedato: 19.05.2016 Vår ref: 2016/1280-2 Vedlegg

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015 1 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015 Folkehelseinstituttet følger hivsituasjonen i Norge gjennom anonymiserte meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).

Detaljer

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2003

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2003 Yngleregistreringer av jerv i Norge i 3 Henrik Brøseth Roy Andersen Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport 1 På landsbasis har det i år blitt dokumentert eller antatt 7 ynglinger

Detaljer