Nasjonalt kvalitetsregister for. tykk- og endetarmskreft. Årsrapport 2014

Transkript

1 Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft Årsrapport 2014

2 Årsrapport 2014 Kreftregisteret

3 Forord Denne rapporten representerer et samarbeid mellom Kreftregisteret og representanter fra de kliniske fagmiljøene. Det er andre gang det publiseres resultater fra de nasjonale kvalitetsregistrene på kreftområdet på sykehusnivå, og første gang Kreftregisteret gir ut rapporter på åtte ulike kvalitetsregistre. Rapporten inneholder selekterte kvalitetsmål for hvert sykehus. Denne typen rapportering er i tråd med ønsker fra helsemyndighetene om å synliggjøre sentrale kvalitetsmål for hvert sykehus. For fagmiljøet er det en mulighet for å vurdere hvordan man ligger an sammenlignet med andre sykehus. For pasienter er det en mulighet for å få bekreftet i hvilken grad behandlingen er likeverdig uansett hvor man mottar behandling. Komplettheten og kvaliteten på det som publiseres i denne rapporten bestemmes av komplettheten og kvaliteten på data som rapporteres inn. Kreftregisterets registrering totalt sett av krefttilfeller er over 98,8 prosent komplett 1. Rapporteringen til kvalitetsregistrene er dessverre ikke så komplett, og for enkelte kvalitetsregistre er rapporteringen særdeles mangelfull. De elektroniske pasientjournalene har i dag ikke funksjoner som gjør det mulig å rapportere direkte derfra inn til nasjonale kvalitetsregistre. Inntil slike funksjoner innarbeides i sykehusenes systemer, vil innrapportering til kvalitetsregistre være en ekstra byrde på de medisinske fagmiljøene. Vi har derfor fra Kreftregisterets side arbeidet for å utarbeide løsninger som vil gi innrapportøren resultater tilbake på sykehusnivå. I den nye versjonen av Kreftregisterets Elektroniske Meldetjeneste (KREMT2) vil det være mulig å hente ut noe enkel statistikk på det som er elektronisk innrapportert. Flere funksjoner vil utarbeides etter hvert. Patologene vil kunne få tilgang til tilsvarende statistikk så snart innrapportering her blir strukturert i maler på samme måte. Vi tror dette vil gi større muligheter for kvalitetssikring på tvers av landet, og være nyttige utgangspunkt for forskningsprosjekter innen patologi. Takk til alle som har bidratt til denne rapporten, både til planlegging og oppbygging av kvalitetsregisteret, innrapportering av data, koding, tolkning av resultater og vurdering av mulige kvalitetsmål. Vi håper rapporten gir utgangspunkt for gode diskusjoner, og bidra til at kreftbehandlingen i Norge vil bli enda bedre. Oslo, september 2014 Giske Ursin Direktør Kreftregisteret Bjørn Møller Avdelingsleder Registeravdelingen 1 Larsen et al (2009): Data quality at the Cancer Registry of Norway: An overview of comparability, completeness, validity and timeliness. European Journal of Cancer. Volume 45. May Side 2 av 89

4 INNHOLDSFORTEGNELSE ÅRSRAPPORT SAMMENDRAG REGISTERBESKRIVELSE Bakgrunn og formål Bakgrunn for registeret Registerets formål Juridisk hjemmelsgrunnlag Faglig ledelse og databehandlingsansvar Aktivitet i styringsgruppe/referansegruppe RESULTATER Tykktarmskreft Insidens Relativ overlevelse Tykktarmskreft resultater Inklusjonskriterier Lokalisasjoner Sykehusvolum Behandlingsresultater for tykktarmskreft Utredning av pasienter med tykktarmskreft Forbehandling Operasjon Komplikasjoner Etterbehandling Patologi Pasientgrupper Endetarmskreft Insidens Relativ overlevelse Endetarmskreft resultater Inklusjonskriterier Sykehusvolum Behandlingsresultater for endetarmskreft Utredning av pasienter med endetarmskreft Forbehandling Operasjon Komplikasjoner Etterbehandling Patologi Pasientgrupper METODER FOR DATAFANGST Innrapportering om klinisk informasjon Innrapportering av patologiinformasjon Side 3 av 89

5 5. METODISK KVALITET Antall registreringer Metode for beregning av dekningsgrad Dekningsgrad på institusjonsnivå Dekningsgrad på individnivå Metoder for intern sikring av datakvalitet Validitet og reliabilitet Case mix/confounding Metoder for validering av data i registeret Vurdering av datakvalitet Statistisk metode FAGUTVIKLING OG KVALITETSFORBEDRING AV TJENESTEN Registerets spesifikke kvalitetsmål Pasientrapporterte resultat- og erfaringsmål (PROM og PREM) Sosiale og demografiske ulikheter i helse Bidrag til utvikling av nasjonale retningslinjer, nasjonale kvalitetsindikatorer o.l Etterlevelse av nasjonale retningslinjer Identifisering av kliniske forbedringsområder Tiltak for klinisk kvalitetsforbedring initiert av registeret Evaluering av tiltak for kliniske kvalitetsforbedring (endret praksis) Pasientsikkerhet FORMIDLING AV RESULTATER Resultater tilbake til deltakende fagmiljø Resultater til administrasjon og ledelse Resultater til pasienter Offentliggjøring av resultater til institusjonsnivå SAMARBEID OG FORSKNING Samarbeid med andre helse- og kvalitetsregistre Vitenskapelige arbeider PLAN FOR FORBEDRINGSTILTAK MOMENTLISTE Datafangst Metodisk kvalitet Fagutvikling og kvalitetsforbedring av tjenesten Formidling av resultater Samarbeid og forskning STADIEVURDERING REFERANSER TIL VURDERING AV STADIUM VEDLEGG Tykktarmskreft vedlegg Tykktarmskreft: Andel (%) pasienter med stadium I, II og III ved de ulike sykehusene i perioden Side 4 av 89

6 Tykktarmskreft: Bruk av nasjonal patologimal (%) i perioden Tykktarmskreft: Antall undersøkte lymfeknuter (%) i perioden Tykktarmskreft: Median alder sykehus i perioden Vedlegg endetarmskreft Endetarmskreft: Andel (%) pasienter med stadium I, II og III ved de ulike sykehusene i perioden Endetarmskreft : Preoperativ strålebehandling Endetarmskreft: Type reseksjon i perioden Endetarmskreft: Bruk av nasjonal patologimal (%) i perioden Endetarmskreft: Antall undersøkte lymfeknuter (%) i perioden Endetarmskreft: Angivelse av CRM patologens beskrivelse i perioden Endetarmskreft: Median alder sykehus i perioden Forfattere og bidragsytere til årsrapporten Medlemmer i referansegruppen NGICG-CR Publikasjoner utgått fra Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft Ferdigstilte doktorgrader utgått fra Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft Doktorgrader med bidrag fra Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft Referanser Figuroversikt Tabelloversikt Side 5 av 89

7 Del 1 Årsrapport Side 6 av 89

8 1. SAMMENDRAG Rapporten omfatter alle pasienter som er antatt kurativt operert for tykktarmskreft i perioden , og pasienter som er antatt kurativt operert endetarmskreft i perioden Behandlingsresultatene (lokale tilbakefall, fjernmetastaser og overlevelse) publiseres for alle kurativt opererte pasienter, og også for hvert enkelt sykehus. I tillegg publiseres data om hvordan pasientene utredes og behandles. Sykehusene får dermed mulighet til å sammenligne seg med landsgjennomsnittet og andre sykehus. I perioden ble over pasienter kurativt operert for tykktarmskreft. Estimert 5-års overlevelse var 81 %. Estimert andel som fikk fjernmetastaser i løpet av 5 år var 15 %. I perioden ble over pasienter kurativt operert for endetarmskreft. Andelen med lokalt tilbakefall har falt fra ca. 14% i perioden til ca 4 % i perioden Andelen kurativt opererte pasienter som får fjernmetastaser, er redusert fra 26 % i perioden til 20 % i perioden I samme periode har estimert 5-års relativ overlevelse økt fra 74 % til 84 %. Endringene for overlevelse og metastaser har i hovedsak skjedd frem til 2006 og det er liten forskjell mellom periodene etter dette. Andelen pasienter operert med laparaskopisk (kikkhull) teknikk for tykktarmskreft har økt, og var 32% i Laparoskopisk kirurgi ble benyttet ved endetarmskreft hos 26% i Andel pasienter operert for endetarmskreft ved sykehus som opererer flere enn 25 pasienter årlig, har økt og var 66% i perioden Det har vært en jevn årlig økning i andel pasienter med endetarmskreft som får preoperativ strålebehandling mellom alle tidsperiodene, i perioden fikk 48 % preoperativ strålebehandling. Det purres regelmessig etter oppdatert informasjon på lokalt tilbakefall (endetarmskreft) og metastaser (tykk- og endetarmskreft). Det er ikke kommet fullstendig oppdatert informasjon fra alle sykehus, og disse resultatene er kun analysert for de sykehus som har sendt inn data. Norsk Gastrointestinal Cancergruppe Colorectal (NGICG-CR) er referansegruppe for Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft/colorectalcancerregisteret (CCR). NGICG-CR har i løpet av 2014 revidert handlingsprogrammet for tykk- og endetarmskreft etter oppdrag fra Helsedirektoratet, og det forventes publisert i løpet av høsten Siste versjon av handlingsprogrammet ble offentliggjort av Helsedirektoratet i august Side 7 av 89

9 2. REGISTERBESKRIVELSE 2.1 Bakgrunn og formål Bakgrunn for registeret Kreft er en alvorlig sykdom. Tykk- og endetarmskreft er den nest hyppigste kreftformen i Norge når man ser på begge kjønn samtidig, ca 3800 nye tilfeller per år. Oppfølging av pasientgruppen i et kvalitetsregister kan bidra til å forbedre diagnostikk og behandling av tykk- og endetarmskreft. Kreftsykdommer er ressurskrevende å utrede, behandle og følge opp. Kvalitetsregistre kan kartlegge hvordan ressursene brukes og bidra til forbedringer i behandlingsresultater. For en generell begrunnelse for opprettelse av kvalitetsregistre over kreftsykdommer, se nasjonal kreftstrategi. Tykk- og endetarmskreftregisteret har eksistert siden 2007 ved at Rectumcancerregisteret (eget register for endetarmskreft som startet opp i 1993) ble utvidet til også å inneholde tykktarmskreft Registerets formål Registeret skal bidra til å styrke kvaliteten på helsehjelpen som gis til pasienter med tykk- og endetarmskreft. Registeret skal også drive, fremme og gi grunnlag for forskning for å utvikle ny viten om kreftsykdommens årsaker, diagnose og sykdomsforløp, samt behandlingseffekter. Ref. Kreftregisterforskriften Juridisk hjemmelsgrunnlag Helseregisterloven 8 og Kreftregisterforskriften 2.3 Faglig ledelse og databehandlingsansvar Faglig ledelse av registeret gjøres i tett samarbeid med klinikere, helseforetak, patologilaboratorier m.fl. for å skape legitimitet og forankring i de nasjonale kliniske miljøer i arbeidet med kvalitetsregisteret. Leder i referansegruppen er Marianne Grønlie Guren, onkolog, OUS Ullevål. Samarbeidet ivaretas ved at referansegruppen har representanter fra ulike regioner og fagområder. Referansegruppen sikrer tilgang til oppdatert medisinsk kunnskap for å underbygge kvalitetsregisterets kliniske relevans og styrke. Kreftregisteret er databehandlingsansvarlig og har ansvaret for den daglige driften av kvalitetsregisteret. Forskningsassistenter tilknyttet organgruppen for Gastrointestinal cancer koder og registrerer de patologiske og kliniske meldingene. Kvalitetsregisteransvarlig Kristin Oterholt Knudsenhar ansvar for datautleveringer og purringer etter manglende meldeskjemaer. Vedkommende er også sekretær for NGICG-CR og koordinerer arbeidet knyttet til utvikling og revisjon av registreringsskjemaer. Norsk Gastrointestinal Cancer Gruppe-Colorectal (NGICG-CR) er referansegruppe for Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft og har i dag det faglige ansvaret for registeret. Referansegruppens oppgaver og samarbeidet mellom referansegruppen og Kreftregisteret er nedfelt i egne retningslinjer. Side 8 av 89

10 NGICG-CR er Norsk Gastrointestinal Cancer Gruppe 2 (NGICG) sin faggruppe for tykk- og endetarmskreft. Gruppen er oppnevnt av NGICG og er bredt sammensatt med onkologer, gastrokirurger, gastromedisiner, radiolog, patolog, epidemiolog og representanter fra Kreftregisteret (oversikt over faggruppens medlemmer finnes som vedlegg 11.3). Alle helseregioner og både store og mindre sykehus er representert i gruppen. Denne representasjonen har erfaringsmessig vært viktig for å sikre registeret en solid nasjonal forankring blant de som er engasjert i behandling av tykk- og endetarmskreft. NGICG-CR ble opprettet i 2007 med utgangspunkt i den daværende Referansegruppen for Rektumcancerregisteret. Denne gruppen hadde ledet utviklingen av registeret fra oppstarten i Dette langsiktige arbeidet for å dokumentere og forbedre behandlingen av endetarmskreft har også vært viktig for fremveksten av et samlet nasjonalt fagmiljø innen tykk- og endetarmskirurgi. 2.4 Aktivitet i styringsgruppe/referansegruppe Det ble avholdt fire møter i NGICG-CR i 2013, og tre møter er foreløpig avholdt i NGICG-CR har på oppdrag fra Helsedirektoratet ansvaret for revisjoner av Handlingsprogrammet for tykk- og endetarmskreft. Den første utgaven ble utgitt av Helsedirektoratet i Den første revisjonen ble publisert i juni 2012, og den andre i august Det pågår for tiden en tredje revisjon. En rekke forskningsprotokoller er vurdert av forskningsutvalget til NGICG-CR og senere behandlet i faggruppen. Det er avholdt fem telefonmøter i forskningsutvalget. Det er for tiden tre stipendiater i gang med PhD-prosjekter (se kap 8.2). 2 NGICG er nasjonal tumorgruppe med ansvar for kreft i mage-tarmsystemet Side 9 av 89

11 3. RESULTATER Ulikhet i pasientsammensetningen mellom sykehusene gjør det vanskelig å sammenligne resultater direkte. Sykehus med små volum (gjennomsnittlig 10 pasienter (avrundet) årlig operert i perioden ) er ikke inkludert i analyser gjort på sykehusnivå pga stor usikkerhet i resultatene, men de er tatt med i alle andre tabeller og figurer. Dette gjelder både for tykk- og endetarmskreft. Resultatene vises som «andel av innmeldt», men for enkelte variabler blir det på sykehusnivå synliggjort hvor stor andel av pasientene kvalitetsregisteret ikke har mottatt klinisk informasjon om. For vurdering av hvor komplett datagrunnlaget er (dekningsgrad) se kapittel Tykktarmskreft Insidens Insidens er antall nye tilfeller av kreft i en gitt tidsperiode. Figur 1 viser endring i risiko for tykktarmskreft for perioden i Norge etter kjønn og aldersgruppe. Risiko er uttrykt som kjønns- og aldersspesifikke insidensrater beregnet som antall tilfeller per personår for hvert enkelt kalenderår i perioden. Det er en tydelig økning i insidensratene for begge kjønn for den eldste aldersgruppen. Merk at skalaen på y-aksen er logaritmisk. Insidensrater over tid etter kjønn og alder Menn Kvinner Tilfeller per personår Tilfeller per personår år år år År År Figur 1: Insidensrater for tykktarmskreft etter kjønn og alder, Side 10 av 89

12 3.1.2 Relativ overlevelse Figur 2 viser relativ overlevelse for alle diagnostiserte med tykktarmskreft opp til fem år etter diagnosedato, fordelt på tidsperioder. Relativ overlevelse er sannsynligheten for at pasientene er i livet fem år etter kreftdiagnosen, hvis man sammenligner overlevelse hos en gruppe i befolkning med tilsvarende sammensetning som ikke har kreft. 100 Relativ overlevelse, tykktarmskreft 80 Relativ overlevelse (%) Relativ overlevelse ved 5 år: (59.7% ( )) (60.7% ( )) Tid siden diagnose (år) Figur 2: Relativ overlevelse (%) for tykktarmskreftpasienter opp til fem år etter diagnosen fordelt på tidsperioder. 3 Tallene i parentes viser overlevelsesestimatet etter fem år og tilhørende 95 % konfidensintervall. 3.2 Tykktarmskreft resultater Inklusjonskriterier Tidsperioder Tallene som inngår i analysene av tykktarmskreft er hentet fra perioden til Pasientene er fordelt på to tidsperioder: og De fleste analysene er fra den siste treårsperioden, mens tall fra den første treårsperioden er inkludert hvor det er undersøkt om det har vært en endring over tid Pasientgruppe I perioden til fikk personer påvist tykktarmskreft i Norge (Adenocarcinom; ICD-10 koder C18-19) 4. Av disse hadde personer (24,2 %) fjernmetastaser innenfor det 3 Tallene er hentet fra Kreftregisterets insidensdatabase 4 Basert på alle kilder Kreftregisteret har tilgjengelig. Se Notifications and sources of information i Cancer in Norway 2012 for detaljer.( Norway-2012/) Side 11 av 89

13 Kreftregisteret definerer som diagnoseperioden 5. Tabell 1 gir en oversikt over hvor det er meldt om fjernmetastaser hos de pasientene registeret har mottatt klinisk utredningsmelding på for perioden Tabell 1: Andel (%) pasienter med tykktarmskreft i perioden med synkrone metastaser og lokalisasjoner meldt på klinisk melding 6. Metastaselokalisasjon Påvist Antall Totalt andel pasienter med fjernmetastase(r) innenfor diagnoseperioden 24,2% (3788/15645) Fjernmetastaser i lever 16,3% (2361/14509) Fjernmetastaser i lunge 4,6% (665/14509) Fjernmetastaser i andre organer 8,5% (1237/14509) Hovedfokuset i denne rapporten er pasienter som er antatt kurativt operert for sin kreftsykdom, og som ikke hadde fjernspredning av sykdommen ved diagnose. Figur 3 viser oversikt over seleksjonen som er gjort for å finne denne gruppen tykktarmskreftpasienter. Følgende pasienter ble selektert bort: - Ikke operert for primærtumor - Fjernmetastase(r) ved diagnose/operasjon - Lokal (liten) operasjon - Gjenstående tumorvev etter operasjon 5 Kreftregisteret definerer diagnoseperioden som diagnosedato + resterende dager i diagnosemåneden + fire måneder. Dvs. fra 121 til 153 dager, avhengig av diagnosedatoen. 6 Pasienter kan ha metastaser til flere lokalisasjoner Side 12 av 89

14 Antall pasienter diagnostisert med tykktarmskreft N= Ikke opererte uten fjernmetastaser N = Fjernmetastase(r) ved diagnose/operasjon N = Antall pasienter operert uten fjernmetastaser N = Lokale reseksjoner N = 53 Gjenstående tumorvev etter operasjon N = 150 Antall pasienter som er antatt kurativt operert med stor reseksjon for tykktarmskreft uten fjernmetastaser N = Figur 3: Seleksjon av pasienter diagnostisert med tykktarmskreft i perioden til kohorten antatt kurativt opererte.

15 Kjønn og alder Av pasientene som ble kurativt operert for tykktarmskreft i perioden var 48 % menn og 52 % kvinner. Median alder var 73 år (72 år for og 73 år for kvinner) (Figur 4). For oversikt på sykehusnvå se vedlegg Kjønn og alder 400 Antall Menn Kvinner Figur 4: Alders- og kjønnsfordeling for pasienter antatt kurativt operert for tykktarmskreft i perioden

16 3.2.2 Lokalisasjoner Tumors lokalisasjon i tykktarm er vist i Figur 5 for alle pasienter kurativt operert for tykktarmskreft i perioden De vanligste lokalisasjonene for tumor var i sigmoideum, cøkum og ascendens. Tykktarmskreft fordelt på lokalisasjon Appendix Cøkum Ascendens Høyre flexur Transversum Venstre flexur Descendens Sigmoideum Tykktarm overlappende Rectosigmoideum Tykktarm uspesifisert Andel (%) Figur 5: Andel (%) pasienter antatt kurativt operert for tykktarmskreft i perioden med tumor innenfor de ulike lokalisasjonene i tykktarmen Sykehusvolum I perioden til ble pasienter med tykktarmskreft kurativt operert med store reseksjoner ved 50 sykehus i Norge (Tabell 2). Figur 6 viser andel pasienter kurativt operert for tykktarmskreft fordelt på ulike sykehusvolum. Andelen pasienter operert ved sykehus som gjennomfører mer enn 50 kurative operasjoner i året økte fra 65 % av de opererte i 2010 til 71 % i 2012.

17 Tabell 2: Antall pasienter med tykktarmskreft antatt kurativt operert på de ulike sykehusene i siste treårsperiode. Sykehus Helse Sør-Øst SØ Fredrikstad 375 Diakonhjemmets Sykehus 126 AHUS, Lørenskog 412 OUS, Aker 131 OUS, Radiumhospitalet 23 OUS, Rikshospitalet 11 OUS, Ullevål 205 SI Kongsvinger 46 SI Hamar 181 SI Elverum 1 SI Tynset 1 SI Gjøvik 89 SI Lillehammer 86 VV Bærum 151 VV Drammen 253 VV Kongsberg 8 VV Ringerike 82 SiV Tønsberg 265 ST Notodden 38 ST Skien 151 SS Arendal 96 SS Flekkefjord 3 SS Kristiansand 174 Helse Vest SUS Stavanger 328 Haugesund Sjukehus 177 Odda Sjukehus 2 Stord Sjukehus 1 Voss Sjukehus 44 Haraldsplass Diakonale Sykehus 205 Haukeland Universitetssykehus 218 Førde Sentralsjukehus 146 Side 16 av 89

18 Tabell 2 fortsetter Helse Midt HMR Kristiansund 1 HMR Molde 136 HMR Volda 1 HMR Ålesund 198 St. Olavs Hospital, Orkdal 108 St. Olavs Hospital, Trondheim 214 HNT Levanger 107 HNT Namsos 60 Helse Nord Nordlandssykehuset, Bodø 139 Nordlandssykehuset, Vesterålen 10 Nordlandssykehuset, Lofoten 3 Helgelandssykehuset, Mo i Rana 58 Helgelandssykehuset, Sandnessjøen 26 Helgelandssykehuset, Mosjøen 1 UNN, Narvik 22 UNN, Harstad 60 UNN, Tromsø 173 Hammerfest Sykehus 25 Kirkenes Sykehus Sykehusvolum 80 Andel (%) > Figur 6: Andel (%) pasienter antatt kurativt operert for tykktarmskreft fordelt på sykehusvolum per år. Side 17 av 89

19 3.2.4 Behandlingsresultater for tykktarmskreft Fjernmetastaser Informasjon om fjernmetastaser som oppstår etter det Kreftregisteret definerer som diagnoseperioden 7, er også meldepliktig til Tykk- og endetarmskreftregisteret. Dessverre fungerer ikke denne tilbakerapporteringen godt nok uten omfattende purringer fra Kreftregisteret. Fordi alle kurativt opererte pasienter følges i inntil fem år etter operasjonen, medfører dette et betydelig merarbeid for både Kreftregisteret og sykehusene. Det jobbes for tiden med ulike løsninger for å redusere arbeidsmengden slike purringer medfører. Den siste runden med purringer ble sendt ut til sykehusene 9. april 2014, og det ble da bedt om oppdatert informasjon om pasienter som har fjernmetastaser etter kurativ tykktarmskreftoperasjon. Den 26. august 2014 hadde 22 av 52 sykehus ikke besvart purrelisten. Dette tilsvarer 43,4 % av pasientene og gjelder følgende sykehus: SØ Fredrikstad, VV Bærum, OUS Ullevål, SI Kongsvinger, SI Hamar, SI Elverum, VV Drammen, ST Rjukan, Helse Fonna Haugesund sjukehus, SUS Stavanger, Helse Fonna Odda sjukehus, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Førde Sentralsjukehus, Volda Sjukehus, Nordlandssykehuset Lofoten, UNN Narvik, Helgelandssykehuset Sandnessjøen, Nordlandsykehuset Vesterålen, UNN Harstad, UNN Tromsø, Hammerfest sykehus og Kirkenes sykehus. Disse sykehusene er ekskludert fra analysene av fjernmetastaser ved tykktarmskreft. Tallene i Figur 7 er beregnet ved hjelp av «hybridmetoden» (se kapittel 5.8) og viser henholdsvis estimert forekomst av fjernmetastaser og tilhørende konfidensintervall (usikkerhetsmargin) ved fem år. Andel fjernmetastaser (%) Fjernmetastaser, tykktarmskreft Fjernmetastaser ved 5 år: (15.6% ( )) (14.9% ( )) Tid siden operasjon (år) Figur 7: Estimert andel (%) pasienter med påviste fjernmetastaser etter antatt kurativ tykktarmskreftoperasjon opp til fem år fordelt på perioder. Figur 8 viser resultatene for sykehus som i snitt opererte 10 pasienter årlig i perioden Sykehusene som ikke besvarte purringen er markert med stjerne *. En p-verdi fra LR-testen (se kap 7 Kreftregisteret definerer diagnoseperioden som diagnosedato + resterende dager i diagnosemåneden + fire måneder. Dvs. fra 121 til 153 dager, avhengig av diagnosedatoen. Side 18 av 89

20 5.8) på 0,6503 viser at det ikke er signifikante forskjeller mellom sykehusene som besvarte purringen. Den heltrukne linjen markerer gjennomsnittet 8, mens de stiplede linjene markerer gjennomsnittets konfidensintervall (95 %) SØ, Fredrikstad* (375) VV, Bærum* (151) AHUS, Lørenskog (412) OUS, Aker (131) Diakonhjemmets Sykehus (126) OUS, Ullevål* (205) SI, Kongsvinger* (46) SI, Hamar* (181) SI, Gjøvik (89) SI, Lillehammer (86) VV, Drammen* (253) VV, Ringerike (82) SiV, Tønsberg (265) ST, Notodden (38) ST, Skien (151) SS, Arendal (96) SS, Kristiansand (174) Haugesund Sjukehus* (177) SUS, Stavanger* (328) Voss Sjukehus (44) Haraldsplass Diakonale Sykehus* (205) Haukeland US (218) Førde Sentralsjukehus* (146) HMR, Molde (136) HMR, Ålesund (198) St. Olavs Hospital, Orkdal (108) St. Olavs Hospital (214) HNT, Levanger (107) HNT, Namsos (60) Nordlandssykehuset, Bodø (139) Helgelandssykehuset, Mo i Rana (58) UNN, Harstad* (60) UNN, Tromsø* (173) Fjernmetastaser ved 5 år Tykktarmskreft, Prosent Figur 8: Estimert andel (%) pasienter operert i perioden med fjernmetastaser av tykktarmskreft ved fem år etter antatt kurativ operasjon fordelt på sykehus. Sykehusene som ikke besvarte purringen er markert med stjerne *. Antall opererte pasienter i parentes. 8 *gjennomsnittet av sykehus som besvarte purringen og opererte 10 pasienter årlig, ikke landsgjennomsnittet. Side 19 av 89

21 Overlevelse Analyser for overlevelse kan beregnes som total og relativ overlevelse. I analysen for totaloverlevelse tar man ikke hensyn til at pasienter kan dø av årsaker som ikke er sykdomsspesifikke. Ved å benytte relativ overlevelse justerer man for dette. Hvis for eksempel et sykehus i analyseperioden opererte mange gamle pasienter, vil dette sykehuset kunne komme dårlig ut i en sammenligning av totaloverlevelse med sykehus som opererte yngre pasienter, siden den generelle dødeligheten er høyere i den eldre delen av befolkningen. Relativ overlevelse vil i slike tilfeller gi en riktigere sammenligning på tvers av sykehus. Figur 9 viser estimert relativ overlevelse hos pasienter antatt kurativt operert for tykktarmskreft opp til fem år etter operasjon og beregnet ut fra «hybridmetoden». (se kap. 5.8). 100 Relativ overlevelse, tykktarmskreft 80 Relativ overlevelse (%) Relativ overlevelse ved 5 år: (80.6% ( )) (81.8% ( )) Tid siden operasjon (år) Figur 9: Relativ overlevelse (%) opp til fem år etter antatt kurativ operasjon av tykktarmskreft fordelt på perioder. Figur 10 viser relativ overlevelse ved fem år etter antatt kurativ operasjon av tykktarmskreft ved sykehus som i gjennomsnitt opererte 10 pasienter årlig i perioden En p-verdi fra LRtesten (se kap 5.8) på 0,0003 viser at det er signifikante forskjeller mellom sykehusene. Side 20 av 89

22 Relativ overlevelse ved 5 år Tykktarmskreft, SØ, Fredrikstad (375) VV, Bærum (151) AHUS, Lørenskog (412) OUS, Aker (131) Diakonhjemmets Sykehus (126) OUS, Ullevål (205) SI, Kongsvinger (46) SI, Hamar (181) SI, Gjøvik (89) SI, Lillehammer (86) VV, Drammen (253) VV, Ringerike (82) SiV, Tønsberg (265) ST, Notodden (38) ST, Skien (151) SS, Arendal (96) SS, Kristiansand (174) Haugesund Sjukehus (177) SUS, Stavanger (328) Voss Sjukehus (44) Haraldsplass Diakonale Sykehus (205) Haukeland US (218) Førde Sentralsjukehus (146) HMR, Molde (136) HMR, Ålesund (198) St. Olavs Hospital, Orkdal (108) St. Olavs Hospital (214) HNT, Levanger (107) HNT, Namsos (60) Nordlandssykehuset, Bodø (139) Helgelandssykehuset, Mo i Rana (58) UNN, Harstad (60) UNN, Tromsø (173) Prosent Figur 10: Relativ overlevelse (%) ved fem år etter antatt kurativ operasjon av tykktarmskreft fordelt på sykehus i perioden Antall opererte pasienter i parentes. Sykehus som opererte 10 pasienter årlig er inkludert. 9 9 Justert for kjønn, alder og operasjonsår. Side 21 av 89

23 Tabell 3, Tabell 4 og Tabell 5 viser relativ overlevelse ved fem år etter kurativ operasjon for tykktarmskreft fordelt på henholdsvis stadium av sykdommen ved operasjon, lokalisasjon i tykktarm og sykehusvolum med tilhørende konfidensintervall. Det er som forventet signifikante forskjeller i relativ overlevelse fem år etter antatt kurativ operasjon mellom stadium I, II og III. Andelen pasienter kurativt operert for tykktarmskreft i stadium I, II og III ved de ulike sykehusene i perioden er oppgitt i vedlegg Relativ overlevelse er lavest ved tumor i høyre fleksur, transversum, venstre fleksur og descendens. Det er ingen signifikante forskjeller i relativ overlevelse ved fem år mellom de fire grupperingne av sykehusvolum. Tabell 3: Relativ overlevelse (%) fem år etter antatt kurativ tykktarmskreftoperasjon fordelt på stadium ved operasjon (ptnm) og tidsperioder. Stadium (ptnm) 5-års relativ overlevelse I 95,7 (91,5-99,4) 94,1 (90,2-97,7) II 86,9 (84,4-89,3) 86,5 (84,1-88,8) III 68,4 (65,3-71,3) 65,6 (63,0-68,6) Tabell 4: Relativ overlevelse (%) fem år etter antatt kurativ tykktarmskreftoperasjon fordelt på lokalisasjon og tidsperioder. Lokalisasjon 5-års relativoverlevelse Appendix 62,6 (38,2-83,3) 79,6 (53,7-95,6) Cøkum 81,6 (77,5-85,5) 80,5 (76,7-84,1) Ascendens 84,5 (80,2-88,5) 83,0 (79,0-86,7) Høyre fleksur 78,6 (71,4-85,1) 74,6 (67,8-80,9) Transversum 76,4 (70,8-81,6) 75,9 (70,7-80,8) Venstre fleksur 77,1 (68,6-84,7) 76,1 (67,7-83,6) Descendens 78,5 (69,4-86,3) 72,5 (64,3-79,8) Sigmoideum 84,0 (80,8-86,9) 82,6 (79,6-85,4) Rectosigmoid 85,0 (78,3-90,9) 84,7 (78,4-90,3) Tabell 5: Relativ overlevelse (%) fem år etter antatt kurativ tykktarmskreftoperasjon fordelt på sykehusvolum og perioder Volum (antall opererte/år) 5-års relativoverlevelse ,8 (72,3-89,8) 76,9 (67,6-85,1) ,9 (74,6-86,6) 81,8 (75,3-87,7) ,9 (80,2-87,4) 83,0 (79,5-86,2) >50 81,3 (79,1-83,4) 79,8 (77,7-81,7) Side 22 av 89

24 Figur 11 viser en oversikt over totaloverlevelsen 100 dager etter operasjon på sykehus som i snitt opererte 10 pasienter årlig i perioden En p-verdi fra LR-testen (se kapittel 5.8) på 0,0108 indikerer at det er signifikant forskjell mellom sykehusene. SØ, Fredrikstad (375) VV, Bærum (151) AHUS, Lørenskog (412) OUS, Aker (131) Diakonhjemmets Sykehus (126) OUS, Ullevål (205) SI, Kongsvinger (46) SI, Hamar (181) SI, Gjøvik (89) SI, Lillehammer (86) VV, Drammen (253) VV, Ringerike (82) SiV, Tønsberg (265) ST, Notodden (38) ST, Skien (151) SS, Arendal (96) SS, Kristiansand (174) Haugesund Sjukehus (177) SUS, Stavanger (328) Voss Sjukehus (44) Haraldsplass Diakonale Sykehus (205) Haukeland US (218) Førde Sentralsjukehus (146) HMR, Molde (136) HMR, Ålesund (198) St. Olavs Hospital, Orkdal (108) St. Olavs Hospital (214) HNT, Levanger (107) HNT, Namsos (60) Nordlandssykehuset, Bodø (139) Helgelandssykehuset, Mo i Rana (58) UNN, Harstad (60) UNN, Tromsø (173) Totaloverlevelse ved 100 dager Tykktarmskreft, Prosent Figur 11: Totaloverlevelse (%) ved 100 dager etter antatt kurativ operasjon for tykktarmskreft fordelt på sykehus i perioden Antall opererte pasienter i parentes. Sykehus som opererte 10 pasienter årlig er inkludert.

25 3.2.5 Utredning av pasienter med tykktarmskreft Av de antatt kurativt opererte pasientene det er mottatt utredningsmelding for, ble 84,0 % undersøkt med koloskopi i perioden , 11,1 % med CT-kolografi, mens 4,1 % ble undersøkt med røntgen colon Forbehandling Avlastende stomi og stent ble benyttet hos henholdsvis 0,3 % og 1,2 % av pasientene i perioden Operasjon Hastegrad I perioden var 82,6 % av alle innmeldte kurative operasjoner elektive, mens 14,5 % var akutte (obstruksjon: 10,2 %, perforasjon: 2,1 %, annet: 2,2 %). 2,8 % av innmeldte behandlingsmeldinger hadde ikke utfylt informasjon om hastegrad Operasjonstype Av alle innmeldte kurative tykktarmsoperasjoner i perioden ble 63,0 % operert med åpen tilgang, 25,6 % ble operert med laparoskopisk tilgang, mens 3,9 % ble operert med laparoskopisk tilgang som ble konvertert til åpen (Figur 12). Informasjon om operasjonsteknikk var ikke utfylt i 7,4 % av meldingene. 100 Operasjonstype 80 Andel (%) Laporaskopisk Laporaskopisk, konvertert åpen Åpen Ikke utfylt Figur 12: Andel (%) pasienter antatt kurativt operert for tykktarmskreft med åpen og laparoskopisk kirurgi fordelt på år. Side 24 av 89

26 Type reseksjon Figur 13 gir en oversikt over hvor mange pasienter som er operert med de ulike reseksjonstypene. Høyresidig hemikolektomi og sigmoideumreseksjon utgjør henholdsvis 41,4 % og 23,7 % av alle kurative tykktarmskreftoperasjoner i perioden Reseksjonstype Høyresidig hemikolektomi Utvidet høyresidig hemikolektomi Transversum reseksjon Transversum fleksurreseksjon Venstresidig hemikolektomi Utvidet venstresidig hemikolekto Sigmoidreseksjon Subtotal kolektomi Annen Ikke utfylt Andel (%) Figur 13: Andelen (%) pasienter antatt kurativt operert for tykktarmskreft som er operert med ulike reseksjonstyper Lymfeknutereseksjon Ved innmelding til tykk- og endetarmskreftregisteret skal det angis om det er gjort en D1-, D2- eller D3-reseksjon av lymfeknuter ved tykktarmskreftkirurgi. D1 er kun disseksjon av tumornære lymfeknuter, D2 er disseksjon av intermediære lymfeknuter og D3 er disseksjon av sentrale lymfeknuter. Det skal som et minimum utføres en komplett D2-disseksjon ved alle inngrep med kurativt siktemål. Informasjon om lymfeknutereseksjon er ikke utfylt på 21,2 % av skjemaene, i tillegg er det oppgitt en høy andel D3 reseksjoner, muligens som uttrykk for inkonsekvent bruk av begrepene, tall på dette presenteres derfor ikke i rapporten Intraoperative funn Det er rapportert om perforasjon av tarm eller tumor under det operative inngrepet hos 2,8 % av alle pasienter antatt kurativt operert for tykktarmskreft i perioden Informasjon om perforasjon var ikke utfylt på 4,1% av skjemaene Komplikasjoner Komplikasjoner som oppstår og reoperasjoner som må gjennomføres før pasienten utskrives etter operasjon, skal meldes til registeret. Anastomoselekkasje er registrert som egen komplikasjon, mens andre typer komplikasjoner som sårruptur, sårinfeksjon og blødning er kategorisert som Andre komplikasjoner. Registeret er imidlertid kjent med at noen sykehus har fylt ut og sendt inn skjemaene rett etter at operasjon er fullført, noe som øker usikkerheten i dataene på komplikasjoner og reoperasjoner. Det er meldt om komplikasjoner hos 17,1 % av pasientene i Det er meldt Side 25 av 89

27 om anastomoselekkasje hos 4,6 % og andre komplikasjoner hos 12,5 %. Informasjon om komplikasjoner var ikke utfylt på 17,3 % av skjemaene Etterbehandling Det har til nå kun blitt meldt hvilken etterbehandling som er planlagt, ikke hva som faktisk er gjennomført. For pasienter antatt kurativt operert for tykktarmskreft var kjemoterapi etter operasjon planlagt hos 16,1 % for perioden Det nye elektroniske meldeskjemaet, som ble tilgjengelig for alle norske sykehus 20. mars 2013, inneholder en egen melding for medikamentell behandling, og dette vil i fremtiden gi registeret langt mer detaljert informasjon om bruken av kjemoterapi. Det vil bli jobbet aktivt fra registerets side framover med å få sykehusene som gir medikamentell behandling til å ta i bruk denne kjemoterapimeldingen Patologi Patologens beskrivelse av operasjonspreparatet er viktig for å kunne vurdere den faktiske sykdomsutbredelsen til pasienten, og for å kunne bestemme eventuell tilleggsbehandling. Antall undersøkte lymfeknuter er viktige opplysninger i denne beskrivelsen Sykdomsutbredelse ved diagnose Basert på patologens beskrivelse settes patologisk stadium (ptnm). Hvilket stadium pasientens kreftsykdom er i, er viktig for prognosen, og kan ha betydning for videre oppfølging og behandling Andelen pasienter med kreftsykdom i de ulike stadiene vises i Tabell 6. Se vedlegg for oversikt over fordelingen ved de ulike sykehusene. Tabell 6: Andel (%) pasienter antatt kurativt operert for tykktarmskreft i perioden og med sykdom i de ulike stadiene (ptnm). Stadium (ptnm) I 16,6% 16,9% II 47,4% 45,6% III 33,6% 34,2% Ukjent 2,4% 3,3% Antall undersøkte lymfeknuter Antall undersøkte lymfeknuter er svært viktig med tanke på korrekt stadievurdering og om pasienten bør tilbys kjemoterapi etter operasjonen. WHO anbefaler at minst 12 lymfeknuter skal være undersøkt for å gi korrekt TNM-klassifisering (stadium) (1) for å øke sannsynligheten for at spredning til lymfeknuter oppdages. Norske retningslinjer anbefaler at pasienter i god allmenntilstand tilbys kjemoterapi etter operasjon dersom det er spredning til lymfeknuter. Den samme anbefalingen gjelder dersom færre enn 9 lymfeknuter er undersøkt hos pasienter uten påvist spredning og svulsten vokser gjennom tarmveggen (Stadium II sykdom). Figur 14 viser antall undersøkte lymfeknuter fordelt på år. I perioden ble det undersøkt 12 eller flere lymfeknuter i 76,8 % av alle operasjonspreparater fra pasienter antatt kurativt operert for tykktarmskreft. Denne andelen økte fra 63,9 % i 2007 til 83,8 % i Se vedlegg for oversikt på sykehusnivå. Side 26 av 89

28 Antall undersøkte lymfeknuter Andel (%) <12 Ikke utfylt Figur 14: Andel (%) av antall undersøkte lymfeknuter fordelt på år Bruk av nasjonal patologimal Nasjonal mal for patologibesvarelser ved tykk- og endetarmskreft er utviklet i samarbeid mellom Den Norske Patologforening og Kreftregisteret. Det anbefales bruk av en felles nasjonal mal ved besvarelse av reseksjonspreparater med tykk- og endetarmskreft (se referanselisten 1 og 2). I Tabell 7 vises andelen operasjonspreparater som er meldt på nasjonal mal, sykehusinterne sjekklister eller i fritekst. Det er benyttet nasjonal mal eller strukturerte sjekklister på patologiremissene Kreftregisteret mottar for 47 % av pasientene i Se vedlegg for oversikt på sykehusnivå. Tabell 7: Andel (%) beskrivelser av reseksjonspreparater fra kurative tykktarmskreftoperasjoner meldt i fritekst, på nasjonal mal eller på sykehusinterne sjekklister Fritekst Nasjonal mal Sjekkliste Ukjent ,6 24,2 11,9 1, ,0 31,0 12,7 0, ,7 32,7 12,0 1, ,6 34,0 15,9 1, ,3 34,6 15,3 0, ,1 35,0 15,2 0,6 Side 27 av 89

29 Pasientgrupper Pasienter operert for primærtumor i stadium IV Enkelte pasienter med fjernmetastaser ved diagnose, kan vurderes for kurativ behandling med operasjon av både primærtumor og metastaser, evt. med tillegg av kjemoterapi. Kvalitetsregisteret har ikke oversikt over kirurgi av metastaser, men over pasienter operert for primærtumor. Denne pasientgruppen utgjør 19,2 % av alle pasienter med tykktarmskreft i perioden Noen av disse pasientene kan ha blitt operert for både primærtumor og metastaser, mens andre kan ha blitt operert for primærtumor og ha gjenværende metastaser, dette er derfor en heterogen gruppe pasienter. Utdypende resultater blir derfor ikke gitt i denne rapporten. Side 28 av 89

30 3.3 Endetarmskreft Insidens Figur 15 viser endring i risiko for endetarmskreft for perioden i Norge etter kjønn og aldersgruppe. Risiko er uttrykt som kjønns- og aldersspesifikke insidensrater beregnet som antall tilfeller per personår for hvert enkelt kalenderår i perioden. Insidensratene er relativt stabile for alle aldersgrupper og begge kjønn. Merk at skalaen på y-aksen er logaritmisk. Insidensrater over tid etter kjønn og alder 250 Menn 250 Kvinner Tilfeller per personår Tilfeller per personår år år år År År Figur 15: Insidensrater for endetarmskreft etter kjønn og alder, Relativ overlevelse Figur 16 viser relativ overlevelse opptil fem år etter diagnosedato av endetarmskreft fordelt på tidsperioder.

31 100 Relativ overlevelse, endetarmskreft Relativ overlevelse (%) Relativ overlevelse ved 5 år: (64.9% ( )) (64.8% ( )) (62.2% ( )) (60.3% ( )) (55.2% ( )) (54.4% ( )) Tid siden diagnose (år) Figur 16: Relativ overlevelse (%) opp til fem år etter diagnosedato av endetarmskreft fordelt på tidsperioder. 10 Tallene i parentes viser overlevelsesestimatet ved fem år og tilhørende 95 % konfidensintervall. 3.4 Endetarmskreft resultater Inklusjonskriterier Tidsperioder Pasientene er fordelt på følgende seks tidsperioder: , , , , , Den første tidsperioden er på fire år, de øvrige er på tre år. Perioder på tre år gir rimelig robuste kohorter ved mer enn 1500 pasienter. Første periode er på fire år og inkluderer perioden før den kirurgiske metoden total mesorektal eksisjon (TME) var fullt implementert på sykehusene. Fra og med 1998 regnes denne metoden som standardmetode på sykehusene. Resultatene presenteres som årlig gjennomsnitt i periodene Pasientgruppe I perioden til ble personer diagnostisert med endetarmskreft i Norge (Adenocarcinom; ICD10 kode C20). I løpet av perioden til fikk 5888 personer påvist endetarmskreft i Norge 11. Av disse hadde 1071 (18,2 %) personer fjernmetastaser innenfor det Kreftregisteret definerer som diagnoseperioden 12. Tabell 8 gir en oversikt over hvor det er meldt om fjernmetastaser hos de pasientene vi har mottatt klinisk utredningsmelding for. 10 Tallene er hentet fra Kreftregisterets insidensdatabase 11 Basert på alle kilder Kreftregisteret har tilgjengelig. Se Notifications and sources of information i Cancer in Norway 2010 for detaljer ( 12 Kreftregisteret definerer diagnoseperioden som diagnosedato + resterende dager i diagnosemåneden + fire måneder. Dvs. fra 121 til 153 dager, avhengig av diagnosedatoen. Side 30 av 89

32 Tabell 8: Andel (%) pasienter med endetarmskreft i perioden med synkrone metastaser og lokalisasjoner meldt på klinisk melding 13 Metastaselokalisasjon Påvist (%) Antall Totalt antall endetarmskreftpasienter med fjernmetastase(r) innenfor diagnoseperioden 18,2% (1071/5888) Fjernmetastaser i lever 14,2% (761/5375) Fjernmetastaser i lunge 6,7% (362/5375) Fjernmetastaser i andre organer 6,6% (354/5375) Som for tykktarmskreft vil hovedfokuset i denne rapporten være pasienter som er antatt kurativt operert for sin kreftsykdom. Figur 17 oversikt over seleksjonen som er gjort for å finne denne gruppen for endetarmskreft, dvs de som antas å være kurativt opererte. Seleksjonen er lik for tykktarmskreft og endetarmskreft. Tallene på insidens fra Rectumcancerregisteret ( ) og Tykk- og endetarmskreftregisteret (2007-) er ikke direkte sammenlignbare, men andelen kurativt opererte pasienter ser ut til å ha holdt seg stabil i hele perioden. Følgende pasienter selekteres bort: - Ikke operert for primærtumor - Fjernmetastase(r) ved diagnose/operasjon - Lokal (liten) operasjon - Gjenstående tumorvev etter operasjon 13 Pasienter kan ha metastaser til flere lokalisasjoner Side 31 av 89

33 Antall pasienter diagnostisert med endetarmskreft N= 5888 Ikke opererte uten fjernmetastaser N = 867 Fjernmetastase(r) ved diagnose/operasjon N = 1071 Antall pasienter operert uten fjernmetastaser N = 3950 Lokale reseksjoner N = 154 Gjenstående tumorvev etter operasjon N =49 Antall pasienter som er antatt kurativt operert med stor reseksjon for endetarmskreft uten fjernmetastaser N = 3747 Figur 17: Seleksjon av pasienter diagnostisert med endetarmskreft i perioden til kohorten antatt kurativt opererte Kjønn og alder I perioden var 60 % av pasientene menn og 40 % kvinner. Median alder var 69 år for både menn og kvinner. Figur 18 viser hvordan pasienter som var antatt kurativt opererte for endetarmskreft fordelte seg i 5-års aldersgrupper i perioden Se vedlegg for oversikt på sykehusnivå. 14 Tilsvarende seleksjon for å definere de kurativt opererte pasientene er gjennomført for pasienter registrert i Rectumcancerregisteret ( ).

34 Kjønn og alder Antall Menn Kvinner Figur 18: Alders- og kjønnsfordeling av pasienter antatt kurativt operert for endetarmskreft i perioden Sykehusvolum I perioden ble det gjennomført kurative operasjoner for endetarmskreft ved 56 forskjellige sykehus. I Figur 19 er disse fordelt i tre grupper for ulike operasjonsvolum. Operasjonsvolumet ved det enkelte sykehus er beregnet ut fra det gjennomsnittlige antall kurativt opererte pasienter med store reseksjoner per år i de aktuelle periodene. I siste periode var antall sykehus som opererte endetarmskreft redusert til 30 (Tabell 9). Alle sykehusene diagnostiserer og behandler flere pasienter enn det antallet som klassifiseres som kurativt operert med store reseksjoner. Figur 19 viser at andelen pasienter kurativt operert ved sykehus som gjennomfører >25 kurative operasjoner årlig har økt med 47,7 % fra perioden til 66,0 % perioden Tabell 9 viser en oversikt over hvor mange pasienter som ble kurativt operert ved de ulike sykehusene i Norge i de tre siste tidsperiodene. Side 33 av 89

35 100 Sykehusvolum 80 Andel (%) > Figur 19: Andel (%) pasienter antatt kurativt operert for endetarmskreft fordelt på sykehusvolum og tidsperioder. Side 34 av 89

36 Helse Sør-Øst Tabell 9: Antall pasienter kurativt operert for endetarmskreft ved ulike sykehus i Norge de tre siste tidsperiodene SØ Moss SØ Fredrikstad Diakonhjemmets Sykehus AHUS Lørenskog OUS, Aker OUS, Radiumhospitalet OUS, Rikshospitalet OUS, Ullevål SI Kongsvinger SI Hamar SI Gjøvik SI Lillehammer VV Bærum VV Drammen VV Kongsberg VV Ringerike SiV Tønsberg ST Notodden ST Porsgrunn ST Skien SS Arendal SS Kristiansand Helse Vest SUS Stavanger Haugesund sjukehus Stord sjukehus Voss Sjukehus Haraldsplass Diakonale Sykehus Haukeland US Førde Sentralsjukehus

37 Tabell 9 fortsetter Helse Midt HMR Kristiansund HMR Molde HMR Ålesund St. Olavs Hospital, Orkdal St. Olavs Hospital HNT Levanger HNT Namsos Helse Nord Nordlandssykehuset Bodø Nordlandssykehuset Vesterålen Helgelandssykehuset Mo i Rana Helgelandssykehuset Sandnessjøen Helgelandssykehuset Mosjøen UNN, Narvik UNN, Harstad UNN, Tromsø Hammerfest Sykehus Kirkenes Sykehus Side 36 av 89

38 3.4.3 Behandlingsresultater for endetarmskreft Lokalt tilbakefall Frekvensen av lokale tilbakefall er en viktig kvalitetsindikator for behandling av endetarmskreft. Lokale tilbakefall er også meldepliktig til Tykk- og endetarmskreftregisteret, og skal meldes på samme måte som informasjon om primære tilfeller av endetarmskreft. Dessverre fungerer ikke denne innrapporteringen godt nok uten omfattende purringer fra Kreftregisteret. Fordi alle kurativt opererte pasienter følges i inntil fem år etter operasjonen, medfører dette et betydelig merarbeid for både Kreftregisteret og sykehusene. Det jobbes for tiden med ulike løsninger for å redusere arbeidsmengden slike purringer medfører. Den siste runden med purringer ble sendt ut til sykehusene 9. april 2014, hvor det ble bedt om oppdatert informasjon om pasienter som har lokale tilbakefall etter kurativ endetarmskreftoperasjon. Den 26. august 2014 hadde 14 av 38 sykehus ikke besvart purrelisten. Dette tilsvarer 41,8 % av pasientene og gjelder følgende sykehus: SØ Fredrikstad, VV Bærum, OUS Ullevål, SI Hamar, VV Drammen, SUS Stavanger, Helse Fonna Haugesund sjukehus, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Førde Sentralsjukehus, UNN Narvik, Helgelandssykehuset Sandnessjøen, UNN Harstad, UNN Tromsø og Hammerfest sykehus. Disse sykehusene er ekskludert fra analysene av residiv og fjernmetastaser ved endetarmskreft I Figur 20 presenteres tilbakefallsestimatene og tilhørende konfidensintervall fem år etter operasjon. I de to siste periodene er tallene beregnet ved hjelp av hybridmetoden (se kapittel 5.8). Det har vært en jevn reduksjon i antall lokale residiv hos pasienter kurativt operert for endetarmskreft fra 14,3% i første periode til 4,3% i siste periode. Andel lokalt tilbakefall (%) Lokalt tilbakefall, endetarmskreft Lokalt tilbakefall ved 5 år: (14.3% ( )) (12.7% ( )) (10.7% ( )) ( 8.3% ( )) ( 4.2% ( )) ( 4.3% ( )) Tid siden operasjon (år) Figur 20: Estimert andel pasienter (%) med lokalt tilbakefall av antatt kurativt operert endetarmskreft opp til fem år etter operasjon fordelt på tidsperioder. Tallene i parentes viser lokalt tilbakefall ved fem år og tilhørende 95 % konfidensintervall. Figur 21 viser resultatene for sykehus som gjennomsnittlig opererte 10 pasienter årlig i perioden Sykehusene som ikke besvarte purringen er markert med stjerne *. En p-verdi fra LRtesten (se kap 5.8) på 0,5511 viser at det ikke er signifikante forskjeller mellom sykehusene som Side 37 av 89