(Halichoerus grypusj

Transkript

1 Innvandring fra Storbritannia ti Norge av havert (Haichoerus grypusj av G. Hicking (Natura History Society of Northumberand and Durham and Newcaste upon Tyne) B. Rasmussen (Fiskeridirektoratets Hav:forskningsinsti tutt, Bergen) E. A. Smith (The Nature Conservancy, Edinburgh, Scotand) Den atantiske gråse eer ha vert (H aichoerus grypus) er et reativt sjedent dyr. En britisk forsker anso i 1954 at taet på havert var ca Omkring av disse seer hadde sine faste samepasser utfor nord- og vestkysten av Storbritannia. På Storbritannias Østkyst fantes bare en eneste kooni, nemig på Farne Isands som igger et stykke utfor kysten, omtrent midt meom Newcaste og Edinburgh. Større koonier fins på Hebridene, Orknøyene og på øya Rona som igger omtrent midt imeom de to øgrupper, samt på Shetand. En vitenskapeig undersøkese av havertkoonien på Farne Isand be satt i gang i Denne sekooni har vært kjent i minst 800 år og det be tidig ere drevet en reguær sefangst på disse homene. Haverten gikk mot en tota utryddese da den be fredet i Ennå i 1911 var haverten et sjedent syn på Farne Isands og bestanden besto neppe av mer enn 100 dyr. I 1930-årene Økte taet ti dyr. En teing av nyfødte unger be foretatt i 1956, og på dette gtunnag kunne man beregne at taet var steget ti meom 3200 og 3400 dyr. Kooniens størrese var omtrent den samme i Merking av havertunger på Farne Isands be forsøkt første gang i Ti og med 1959 var det bitt merket 1655 unger, og gjenfangster er bitt rapporten fra forskjeige kanter av Europa, som f. eks. Norge, Hoand, Danmark, Tyskand, Fær- Fig.. V oksene dyr og nyfødte unger av havert på Farne Isands i kastetiden midt i november (Foto: G. Hicking). 4

2 Fig. 2. Voksen havert-hann, Farne Isands (Foto: G. Hicking). øyane, og ikke minst fra forskjeige kyststrøk av Storbritannia. Taet på utførte merkinger på Farne Isands i 1960 og 1961 er ennå ikke pubisert. Ae gjenfangster opp ti 1959 har bestått av dyr mindre enn 9 måneder game, men mesteparten av dem har vært under O uker. Gjenfang stene viser at det foregår en ganske stor spredning av årets unger borte fra merkestedet, men man har ingen oppysninger om de voksne dyrs vandringer. Undersøkesene over havert-koonien på Farne Isands drives av Natura History Society of Northumberand and Durham and Newcaste upon Tyne under edese av Grace Hicking. Resutatene av merkingene er pubisert av Grace Hicking i de såkate <<Farne Isands papers)) (se itteraturiste). Liknende undersøkeser be i 1960 tatt opp over havertbestanden i Skottand. Merking av havenunger bir nå foretatt på Hebridene, Orknøyene og på øya North-Rona. Semerkingen i Skottand foretas av the N a ture Concervancy, Edinburgh, under edese av E. A. Smith. Det er et nært samarbeid meom de vitenskapeige institusjoner i Engand og Skottand når det gjeder disse seundersøkeser. For merking av se på Farne Isands brukes et rundt pastikkmerke 3 cm i diameter (fig. 6. a) som festes i dyrets hae. I Skottand brukes et 6 cm angt båtformet pastikkmerke som festes i dyrets hae ved hjep av nyontråd og en hode-knapp (fig. 6. b). En de havert merket i Skottand får også påsatt et ca. 7 cm angt svimerke på høyre skuder. På Orknøyene er svimerket en «V, på Hebridene en «H, og på North Rona en omvendt «Y. Sik svimerking be også forsøkt på Farne Isands i desember En er interessert i å få fest muig opp- Fig. 4. Nyfødt unge av ha vert med merke festet på haen, Farne Isands (Foto: G. Hicking). Fig. 3. Ha vert-hunn med sin 4 dager game unge, Farne Isands (Foto: G. Hicking). ysninger om svimerkets utseende når disse dyr bir gjenfanget. Merking av unger i havertkooniene foregår vanigvis fra siste dager av oktober ti begynnesen av desember. Ti utgangen av januar 1962 er 25 havertunger merket i Storbritannia gjenfanget i Norge. Spesiet i har taet på gjenfangster vist tendens ti å øke på Norskekysten. Oppysninger om gjenfangster er i stor utstrekning bitt innsendt av finnere b. a. ti Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt og ti Fiskerimuseet i Bergen. I fremtiden kan ventes fere sike gjenfangster, etter som merkeprogrammet både for Farne Isands og for Orknøyene bir utvidet. Da eet har vært stadige forespørser og gjetninger i pressen om hvor disse merkete dyr kommer fra, kan eet være av interesse 5

3 Fig. 5. Avrøtet_havert-unge med merke på haen, Farne Isands (Foto: G. Hicking). å gi en orientering om de gjenfangster på Norskekysten som hitti er kommet ti vårt kjennskap. I forbindese med tabeen over de enkete gjenfangster vises ti kartskissen fig. 7, som antyder hvor dyrene kommer fra og ikeedes okaitetene for gjenfangst. Det fremgår av kartet (fig. 7) at vandringen av havertunger ti norskekysten fra Storbritannia synes å ha et visst mønster. Haverten fra Farne Isands har for det meste vært gjenfanget på strekningen Jæren-Karmøya, mens haverten fra Orkn Øyene for det meste er gjenfanget på strekningen Hardangerfjorden-Stad. Det er en de unntakeser i dette mønster, b. a. er ett dyr fra Farne Isands gjenfanget så angt nord som ved Frøya, ett utfor Sognefjorden. Av havert fra Orknøyene er bare ett eksempar gjenfanget så angt syd som utnordøst. En forkaring på dette ig ger muigens i værforhodene på det tidspunkt ungene forater sitt fødested. Dyrene er født om høsten, og de søker ut i sjøen på jakt etter næring i november-desember. På denne årstid er det hyppige stormer i Nordsjøen og sydvestig vind er fremherskende. Såfremt de unge dyr svømmer unna vind og sjø skue vi vente en fordeing av gjenfangstene som er vist på kartet. Langs norskekysten var haverten tidigere meget aminneig, særig utfor Trøndeag og Hegeand. Den fantes mer spredt sønnenfor og nordenfor. I de siste årstider har imidertid haverten vært en sjeden gjest. Bare unntaksvis streifer haverten innover fjordene, og for det meste ever de enketvis og spredt i de ytterste kyststrøk. På bestemte steder som har vært kjent gjennom århundrer peide haverten senhøstes og årvisst å same seg i større anta for å føde sine unger. Den mest kjente av havertens yngepasser ved vår kyst er Haten (Froan) utenfor Trondheimsfjorden. Iføge Sivertsen ( 1957) var antaet av havert i denne kooni i årene under ynge- A INFORM LONDON ZOO B 62' Fig. 6. A: Gut pastic semerke nyttet på Farne Isands. B: Rødt pastic semerke nyttet på Orknøyene, Hebridene og North Rona. 60' 8[/ ~,:HETLAND ' SL. ' ri~-~~ '', ' ',,' ; / ' ' ~/! ~ // /1,/;~::,~3 ' >,,/' HA VERT {HALICHOERUS GRY PUS). for Stavanger, Av dyr merket på North Rona er det bare en enke gjenfangst tatt ved Karmøya, mens 55, havert fra Hebridene ennå ikke er fanget i Norge. L.--~~=~~-~2;;;,-----::4::-, --~6,;---~~j c!!. Vandringsretningen både fra Farne Isands og fra Orknøyene mot norskekysten er omtrent mot 6 Fig. 7. Gjenfangster på Norskekysten av havert (Haichoerus grypus) merket i Storbritannia.

4 Nr. og av havert Farne Isands (F. ].), Orknøyene (0.), -North Rana (N.R.), 90 n. mi W av Orknøyene.) Ader ved Ader Merkested Merke mer- Gjenfangststed ved gjen- Fangstog dato nr. king, posisjon og dato fangst, redskap i uker, uker kjønn Anmerkninger F.I. 16/ vjstavanger, 30/12-51 Oppysninger manger. 2 F.I. 21/ Utfor Utsira, N 59o 30', E 3o 30; 3/ Trå Tatt av en fransk tråer. 3 F.I. Innsiden av Egerøy, 30j <:5 N 58 27' E 5 55', 9 Tro garn 31/ F.I. Vigdesnes v/jæren, 29/ <j N 58 43', E 5o 31', 6 Garn Nr. 3 og 4 omtat av Hogersen i Fauna Oj (2): F.I. Nord-Frøya, 5/ , <:5 N 63 48', E 8 50', 9 Torskegarn Vekt v/merking 24 kg. Vekt på merke- 29/12-59 stedet 23 dager senere 32 kg. Vekt vjgj.fangst 30 kg., engde 105 cm. Nordigste gj.f. fra F.I., og engste distanse vandret, ca. 600 n. mi (Hicking 1960). 6 F.I. Kvavåg, Karmøy, 23/ /2 - N 59 20', E 5o 10', 6 Garn Observert på Ise of May, Firth of 30/12-59 Forth, 21/ Må ha vandret 360 n. mi med gj.snittsfart på 40 n. mi i døgnet (Hicking 1960). 7 o. Utfor Turøy i Horda- 20/ ,<3 and, N 60 20', E 5 00', 6-7 Trogarn 6/ N.R. Innøpet ti Vikse- Garnet stod på 18 m vann. Seen 24/ fjorden vjhaugesund, ca. 8 Trogarn måte 110 cm., vekt ca. 40 kg. N 59 30', E 5o 15', Ojesø over bryst og buk. 10/ o. sannsynigvis n. mi NW av Kråke- - Torskegarn Lengde vjgj.fangst 130 cm, vekt 31 kg. nov nes fyr, N 62 03', E To umerkete havert tatt i garn i nær- 5 00', j12-61 heten. Muig en mindre fokk ha vert på vandring angs kysten. O o. sannsynigvis Utfor Rebnor N for - Torskegarn Vekt 35 kg. nov.-60 Bergen, N 60 46', E av nyon 4 51', 4/3-61 I o. 11/ <3 Utfor Gesvær v/upsøy, Skjeettet gitt ti Universitetet i Bergen N 60 11', E 5 02', (Meddet av Fiskerimuseet, Bergen). 25(11-61 ca. 10 Trogarn 12 o. 2/ , Cf! V/Toska, N for Bergen, ca. 8 Trogarn Lengde vjgj.fangst 105 cm., vekt 15 kg. N 60 40', E 40 55, Dårig hod. 1/

5 Nr. 13 o. Ader ved Ader Merkestec Merke mer- Gjenfangststec ved gjen- Fangstog dato nr. king, posisjon og dato fangst, redskap uker, uker kjønn Anmerkninger 2/ , 6 Byrknesøy, N. for Ber- Svimerket med V på merkestecet gen, N 60 54', E 4 51', 6-7 Tatt på 15/ Gjenfanget etter storm 4/12-61 and 10 m fra bebyggesen på Byrknesøy. Sendt neste dag ti Akvariet i Bergen. Satt i secammen. I dårig hod. Infisert sår etter merket i haen. Spiste i te, døde 6/ Avstand fra merkestedet 240 n. mi. Gj.snittsfart under vandring 12 n. mi i døgnet. 14 o. 5/ , ~ Tranøy v /Forø, 6-7 Trogarn Lengde ved gjenfangst 100 cm., vekt N 61 29', E 4 57', 25.5 kg. 15 o. 6/ / , ~ Norcpyntenav Reksteren, - Trogarn Lengde ved gjenfangst 107 cm, vekt N 60 05', E 5 25', 17,5 kg. Skjeettet overatt Universi- 14/12-61 tetet i Bergen (Mede!. av Fiskerimuseet). 16 o. 11/ , 6 Utvær fyr utfor Sogne Trogarn Garnet stod på 10 m dyp på sand fjorden, N 61 02', E 4 bunn. Lengde ved gjenfangst 100 cm. 35', 20/ o. 18/ , ~ Skorpevåg, S for Ager- 7 Trogarn Garnet stod på 18 m dyp. Lengde øy utfor Bergen, N 60 ved gjenfangst 00 cm. 18 o. 20', E 4 56', 22/ / , 6 Granvinfjorden meom 12 Garn Garnet stod på m dyp. Lengde Hamre og Granvin, N ved gjenfangst 100 cm, 60 10', 5 E 6 41', brystvicde 75 cm vekt 26,5 kg. 22/ o. 21/ ca. U thea nær Bergen, ca. 12 Torskegarn Vekt ved gjenfangst 24 kg. 2, 6 N 60 41', E 4 51', 28/ o. 18/ , 6 Sosvik ved Bergen, ca. 8 Trogarn Oppysninger manger. N 60 26', E 4 58', 29/ F.I. 22 o. 1/ /2 - Gåsvær i Sound, N for ve 9 Trogarn Oppysninger manger. Sognefjorden. N ', E 4 43', 3/1-62 av nyon 7/ , - Nautnes, N for Bergen, ca. 12 Trogarn V-formet svimerke svakt synig ved N 60 37', E4 48', 10/1-62 gjenfangst. Lengde 90 cm, vekt 23 kg. 8

6 Ader ved Merkested Merke mer- Gjenfangststed Nr. og dato nr. king, pos:sjon og dato uker, kjønn 23 o. 11/ , 9 Kvitingane W av Bata!- den, N 61 38', E 4 43', 24/1-62 :~4 o. 2/ , 9 Tanangen, S for Stavanger, N 58 56', E 5 34', 26/1-62 ~5 o. 3j , 9 W av Oddekav i Sound, N for Sognefjorden, N 61 01', E 4 47', 30/1-62 Fangst- redskap Ader ved gjenfangst, uker tiden dyr. Det be dengang drevet reguær fangst på haverten. Fangsten på Haten begynte vanigvis oktober. Først be bare ungene tatt under fangsten, mens de voksne mest muig be spart. Iafa forsøkte man å spare hunnene.i 1870-årene var utbyttet unger pr. år. Men senere gikk bestanden tibake år for år. Omkring 191 O anso Coett taet på voksne individer ti under 200, og i årene besto stammen på Haten av ca. 100 voksne dyr. Fangsten disse årene var unger og 5-6 voksne hanner årig. Men sev denne beskatning synes å ha vært for sterk, for antaet havert be stadig mindre. Særig hurtig gikk Haten-stammen tibake i 1940-årene, da sekjøttet be brukt ti revefor. Etter siste verdenskrig var bestanden av havert på denne yngepass praktisk tat utryddet. Imidertid var spørsmået om fredning av haverten på Haten tatt opp gjennom privat initiativ, og dette resuterte i den kg. resousjonen av 24. mars 1953 som totafreder haver ten i hee SøriTrøndeag fyke. Undersøkeser sommeren og høsten 1954 ga som resutat at bestanden på Haten tate under 50 dyr. Hvorvidt taet har steget siden, vet vi ikke. Noen få homer og skjær angs Norges kyst vitner om at ha verten tidigere har vært en fast gjest og har hatt sine faste fødepasser. På disse steder be det også drevet en årviss jakt på haverten. Av stedsnavn som sannsynigvis har forbindese med sik sefangst kan nevnes Ertenøy sør for Bergen, Erkna utfor Åesund, ErtvågØy i Sør-Trøndeag, Erfesa og Ertenråsa i Nord Trøndeag, Ertnskjær og Ertnesfesa på Hegeandskysten. Anmerkninger 17 Skutt Oppysninger manger. Svimerket på merkestedet 15/ Lengde ved gjenfangst 95 cm, vekt 14 Garn 35,5. kg. Svimerket tydeig. Skinnet tynt, itt betent. ca. 14 Trogarn Svimerket på merkestedet 17/ Haverten har vært borte fra disse steder i mange år. I den senere tid har man merket en sterk økning i forekomsten av unge haven angs hee kysten, og særig er dette tifee vinteren da man enkete steder taer om en ren invasjon av havert. Gjenfangster av merket haven som er kommet fra Storbritannia tyder på at eet er en viss reaitet i disse observasjoner sev om uttrykket «invasjon)) må sies å være ve sterkt. Det er særig på strekningen Jæren-Sør-Trøndeag at denne økning i havertbestanden er bitt agt merke ti av fiskerne. Men mer spredte rapporter om økende forekomst av havert kommer også fra Norc-Norg e. Såedes er fere dyr observert ved Arnøy utfor Satfjorden (Nordand). De som driver fiske angs kysten er ite begeistret for større mengder havert og fjordkobbe. Særig fra aksefiskerne som driver med kienot har det vært kaget over disse seene som tar aks. Når det gjeder spørsmået om havert så foreigger det ikke noen undersøkese over mageinnhodet av de fangete dyr, og det kan ikke avgjøres ennå om denne seart tar aks, og heer ikke er eet kart hviken fisk den foretrekker. Haverten er ikke fredet i Norge, bortsett fra Sør-Trøndeag fyke, hvor fangst av havert er forbudt i føge Kg. res. av 24. apri Dette vie være av verdi for dyreivet angs kysten om iafa en de havert-koonier kunne etaberes såfremt disse åpenbart ikke i særig grad infuerte på fiskeutbyttet i vedkommende eistrikt. Skue havertbestanden bi atfor stor vie eet neppe by på særige vanskeig heter å redusere den ti et ønskeig nivå. 9

7 Haverten er som tidigere nevnt totafredet i Storbritannia, og de teinger som foreigger fra Farne Isands viser en sterk stigning i bestanden. Det er muig at koonien her og på Orknøyene har nådd et metningspunkt, og at dette forkarer den økte utvandring b. a. ti norskekysten. På Farne Isands har man observert at ungene for det meste forater koonien ike etter at de er svømmedyktige. Likeedes forekommer -års og 2-års dyr i ubetydeig anta. Det er først som kjønnsmodne 3-års dyr og edre at de synes å returnere ti sitt fødested for å bi mer fastboende. Såfremt havert-kooniene ved Storbritannia etter hvert bir overbefoket, og dyrene derfor vi vise en tendens ti å søke nye beitemarker, synes det heer ikke umuig at havert fra disse farvann skue kunne så seg ti på norskekysten og såedes i fremtiden gi et tiskudd ti den ie havert-kooni som aerede eksisterer på Haten, eer opprette nye koonier. Vi har ennå ikke noe direkte bevis for at voksne dyr fra de britiske farvann har sått seg ti ved norskekysten, og at de føder sine unger her. De merkeforsøk som pågår i Storbritannia vi sikkert kunne gi oppysning om dette i kommende år. De britiske forskere er sterkt interessert i å få oppysninger om forekomst av havert-fokker på and, om de sames her for å føde sine unger eer for hårfeing. I Skottand panegges en fykartegging av havert.forekomstene. Det ska foretas en teing av dyrene for sammenigning med forekomstene andre steder, f. eks. norskekysten. Det panegges å beskytte og føre kontro med bestanden i Storbritannia, idet man samtidig studerer bestandens innvirkning på fisket etter aks, torsk og hummer. Ennvidere ska man undersøke parasittiske nematoder som overføres fra se ti torsk, og andre faktorer. Summary The present artice on the migration of grey seas from British waters to the Norwegian coast is mainy intended to arouse the interest of the coasta popuation of Norway for the British marking experiments. The first part of the artice gives a review of the Farne Isand grey sea popuation and the scientific work carried out since 1951 by the Natura! History Society of Northumberand. Durham and Newcaste upon Tyne. Likewise the tagging work on the Orkneys, Hebrides and North Rona by the Nature Conservancy, Edinburgh is shorty reviewed. At the end of January 1962 atogether 25 marked grey seas have been recap- tur ed in Norway. The se grey se as are coming party from the Farne Isands and party from the Orkneys. A more detaied ist is given of the recaptures and a map showing the ocaities. Amost a animas recaptured in Norway have been found drowned in gi nets. One anima were taken aive and transferred to the Bergen Aquarium where it died after a few days. The migration routes to Norway seem to have a certain pattern. The Farne Isands grey seas are mosty recaptured in the Stavanger area, whie the Orkney grey seas mosty are found in the Bergen Stad area. As shown in the map there are, however, a few exceptions to this genera pattern. The direction of migration both from Farne Isands and from the Orkneys is towards northeast, and it is suggested that possiby the frequent southwestery gaes in November-December are one of the factors infuencing the swimming direction of the very young grey seas eaving their home waters. A review is given of the occurrence of grey seas on the Norwegian coast where they have been very scarce since the beginning of this century. Speciay mentioned is the Haten coony which in the 1870-ies numbered animas. In 1954 this coony was strong1y reduced and counted ess than 50 animas. The grey seas in the whoe Haten district was finay protected by aw in Apri There is no information on the present size of this coony, but it is sti considered to be very sma. In concusion is mentioned the possibity of grey seas from the British coast becoming estabished in Norway or augmenting the existing sma Haten coony. However, the answer to this probem ies in future recoveries of mature animas bearing a British tag. LITTERATUR Hicking, B The grey seas of the Farne Isands. Trans. Nat. Hist. Soc. Northd. Durham and Newcaste, 12 (4 ): The grey seas of the Farne Isands. Ibid., 13 (2): and Ennion, E. A. R Grey seas of the Farne Isands. Oryx, Jown. Faun. Fres. Soc., 5 () : and Couson, T. C Grey seas of the Farne Isands 1958 to Trans. Nat. Hist. Soc. Northd. Durham and Newcaste 13 (6) : and Couson, T. C The grey seas of the Farne Isands. Ibid., 13 (7) : Sivertsen, E Seene. Norges Dyreiv, Bind I: Pattedyr: Oso. Smith, E.A Sea marking in Orkney: October-November, Stencied report. The Nature Conservancy Edinburgh. 10