Del 1 Individ og samfunn

Transkript

1 Del 1 Individ og samfunn Kapittel 1: Tilpasning til samfunnet 1 Begrepskryss (svarene finner du på side i Ny agenda) Sett strek mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) rollemodell a) tilpasning til samfunnet 2) sosialt avvik b) forbilde 3) norm c) fysisk eller psykisk plaging 4) sosialisering d) atferd som bryter med normene i samfunnet 5) sanksjon e) ukeblader, film og aviser 6) mobbing f) forventninger knyttet til det å være gutt eller jente 7) internalisering g) belønning eller straff 8) subkultur h) idrettsungdom, punkere, innvandrere 9) kjønnsrolle i) retningslinjer for hva som er riktig eller galt 10) massemedier j) normene er blitt en naturlig del av oss selv 2 Sosialisering a) Skriv inn i boksene hvilke normer og holdninger du mener du får fra de ulike miljøene som bidrar til å sosialisere deg. Skole Familie Kirke/religion Massemedier Venner Organisasjoner (fritidsaktiviteter) b) Sammenlikn forslaget ditt med forslaget til en annen i klassen, helst med en av motsatt kjønn. Er det en forskjell som skyldes at dere er av ulikt kjønn? 1

2 3 Normer og holdninger Lag en liste med normer for elevrollen slik du selv oppfatter den, og slik du tror læreren oppfatter den Normer knyttet til elevrollen slik du oppfatter den Normer knyttet til elevrollen slik du tror læreren oppfatter den Verdier På side 11, 15 og 291 i Ny agenda står det om verdier. a) Hvilke verdier står du for selv? b) Hvilke verdier ønsker du å overføre til barna dine? c) Hvilke verdier bør være felles for alle innbyggere i Norge? 5 Operasjon Dagsverk På side 16 og 262 i Ny agenda står det om Operasjon Dagsverk. Du finner også opplysninger om Operasjon Dagsverk på a) Hva er Operasjon Dagsverk? b) Hva er hensikten med Operasjon Dagsverk? 2

3 c) Hvilken sak støtter Operasjon Dagsverk i år? d) Hvilke(t) land får penger fra Operasjon Dagsverk i år? e) Hvilke(t) prosjekter får penger fra Operasjon Dagsverk i år? f) Hvilke organisasjoner samarbeider Operasjon Dagsverk med i år? g) Hva har du tenkt å gjøre eller hva gjorde du i forbindelse med Operasjon Dagsverk dette skoleåret? h) Lag et forslag til et OD-prosjekt du mener norske skoleelever bør jobbe for? 6 Rolleforventninger Lag en liste over de rolleforventninger du tror vennene dine har til deg og de forventningene du tror foreldrene dine har til deg. Forventninger som du tror vennene dine har til deg Forventninger som du tror foreldrene dine har til deg

4 7 Rollekonflikter (rollespill) Både ungdom og voksne opplever mange typer rollekonflikter i løpet av en dag. Noen er enkle å løse mens andre er vanskeligere. I denne oppgaven må du forsøke å sette deg inn i forskjellige situasjoner. Denne oppgaven egner seg også godt til dramatisering. a) Du har en totimersprøve i matematikk i morgen. En god venn ringer og spør om du vil bli med på kino. 1 Hvilke roller er i konflikt her? 2 Hva vil du gjøre? 3 Var det et enkelt eller vanskelig valg? Hvorfor? b) For jenter: Kjæresten din er bestekamerat med Jon som er sammen med Trine. På en fest forteller Trine deg at hun er utro, og at hun har møtt en annen gutt i hemmelighet lenge. 1 Hvilke roller er i konflikt her? 2 Hva vil du gjøre? 3 Var det et enkelt eller vanskelig valg? Hvorfor? b) For gutter: Kjæresten din er bestevenninne med Trine som er sammen med Jon. På en fest forteller Jon deg at han er utro, og at han har møtt ei annen jente i hemmelighet lenge. 1 Hvilke roller er i konflikt her? 2 Hva vil du gjøre? 3 Var det et enkelt eller vanskelig valg? Hvorfor? 4

5 c) For gutter: Du er en gutt som er født i Norge, men foreldrene dine er fra Pakistan. Du vet at familien din allerede har gjort en avtale om at du skal gifte deg med ei jente fra Pakistan. Nå har du møtt ei norsk jente på skolen som er kjempeforelsket i deg, og som vil at dere skal være sammen. Du er forelsket i henne også. 1 Hvilke roller er i konflikt her? 2 Hva vil du gjøre? 3 Var det et enkelt eller vanskelig valg? Hvorfor? c) For jenter: Du er ei jente som er født i Norge, men foreldrene dine er fra Pakistan. Du vet at familien din allerede har gjort en avtale om at du skal gifte deg med en gutt fra Pakistan. Nå har du møtt en norsk gutt på skolen som er kjempeforelsket i deg, og som vil at dere skal være sammen. Du er forelsket i ham også. 1 Hvilke roller er i konflikt her? 2 Hva vil du gjøre? 3 Var det et enkelt eller vanskelig valg? Hvorfor? d) Diskuter noen av rollekonfliktene i ei større gruppe. Er dere enige om hva som bør gjøres? Er løsningsforslagene forskjellige om det er en gutt eller ei jente som har rollekonflikten? Skriv noen kommentarer til det dere kom fram til. 5

6 8 Kjønnsroller og likestilling a) Forklar disse begrepene: Rolle Rollekonflikt Kjønnsroller Formell likestilling Reell likestilling b) Nevn noen ulike forventninger som gjelder for jenter og gutter. Forventninger til jenter (jenterollen) Forventninger til gutter (gutterollen) c) Nevn noen ulike kjønnsrolleforventninger som gjelder for mor og far i hjemmet. Dette gjør mor Dette gjør far 6

7 d) Nevn noen ulike kjønnsrolleforventninger som gjelder for kvinner og menn i arbeidslivet. Typiske kvinneyrker Typiske mannsyrker d) Diskuter hvor langt vi har kommet i likestilling i samfunnet vårt. Skriv noen kommentarer under. 9 Kjønnsroller Mange mener at vi i dag har fått full likestilling mellom gutter og jenter. Er du enig? a) Skriv eksempler i tabellen. Eksempler på arbeidsoppgaver det forventes at jenter er flinkest til eller helst bør gjøre. Eksempler på arbeidsoppgaver det forventes at gutter er flinkest til eller helst bør gjøre. Eksempler på arbeidsoppgaver der rolleforventningene er uavhengig av kjønn. b) Hva kan gjøres for å få enda bedre likestilling? Diskuter, og skriv noen kommentarer. c) Ønsker vi full likestilling, eller bør det være litt forskjell på forventningene vi kan stille til jenter og gutter? Diskuter, og skriv noen kommentarer. 7

8 10 Fordommer Selv om vi har formell likestilling i Norge, er det fortsatt forskjell på forventninger til kvinner og menn på mange arbeidsplasser. Under finner du noen påstander. Les dem før du gjør oppgavene. 1) Pulten hans svømmer over: Han er en hardt arbeidende, travel funksjonær. 3) Han snakker med kolleger: Samtalen dreier seg om en stor og viktig ordre for firmaet. 5) Han er ikke på plassen sin: Han må være i møte. 7) Han følte seg urettferdig behandlet: Ble han sint? 9) Han skal gifte seg: Han vil slå seg til ro og yte enda større innsats. 11) Han skal bli far: Han trenger et lønnspålegg. 13) Han drar på forretningsreise: Bra for karrieren hans. 2) Pulten hennes svømmer over: Hun er ikke i stand til å organisere arbeidet. 4) Hun snakker med kolleger: Nå driver hun og sladrer. 6) Hun er ikke på plassen sin: Hun tar en pause i garderoben igjen. 8) Hun følte seg urettferdig behandlet: Begynte hun å gråte? 10) Hun skal gifte seg: Hun blir gravid og slutter. 12) Hun skal ha barn: Hun vil koste firmaet penger og permisjoner. 14) Hun drar på forretningsreise: Hva sier mannen hennes? a) Bruk Ny agenda og finn ut hva ordet fordom betyr. b) Diskuter påstandene over med en meddelev. Hvilke fordommer tror dere fortsatt eksisterer på arbeidsplasser i dag? Skriv ned nummer under. c) Diskuter hvordan fordommer i arbeidslivet kan forhindres. Skriv to forslag. 1 2 d) Elever i den videregående skolen har ofte fordommer om elever som har valgt et annet skoleslag (yrkesfag/allmennfag) eller en annen linje, se Ny agenda på side 83. Diskuter i klassen hvilke fordommer dere har. Er det noen forskjell på de holdningene jenter har i forhold til de holdningene gutter har? Skriv noen kommentarer her. 8

9 11 Mobbing Sett opp fem tiltak mot mobbing i skolen. Diskuter deretter i grupper, og bli enige om fem tiltak som kan gjøre det lettere å være elev ved din skole. Dine forslag til tiltak mot mobbing Gruppas forslag til tiltak mot mobbing Kildeoppgave Likestilling i hjemmet Ansvarsfordeling i hjemmet. Tall i prosent. MMI 2006 Klesvask/stryke/rep. av klær Matinnkjøp og matlaging Oppvask Husrengjøring Utearbeid/hage/snømåking Passe økonomien Vedlikehold + rep. av hus/bil Innkjøp klær/husholdningsartikler Planlegge viktige innkjøp/forandringer Planlegge og fordele arbeidsoppgaver i hjemmet 3,1 4,9 2,7 2,0 2,0 6,5 11,9 12,3 11,5 20,4 22,6 36,5 39, , % 50,7 65,9 79,4 86,4 Kvinner Menn 9

10 Likestilling er bra for kjærligheten Artikkel av Linn Hanssen i Dagbladet 4. juni 2006 Arbeidsdeling både ute og hjemme kan hindre skilsmisser. Det viser en studie som gjøres av forsker Margunn Bjørnholt ved Institutt for sosiologi ved Universitetet i Oslo. I 1969 ble det startet opp et unikt forskningsprosjekt, ledet av Erik Grønseth, som gikk ut på at 16 par delte på både lønns-, omsorgs- og husarbeid. 30 år etterpå oppsøkte Bjørnholt parene. Likestilling i parforhold er bra for kjærligheten. Jeg har snakket med 15 av parene. Bare tre par er skilt. Egentlig burde de ligge høyt på skilsmissestatistikken fordi mange har høy utdanning, sier hun. De fleste mener det har betydd mye for forholdet at de delte på arbeidet ute og hjemme, sier hun. Stolte menn Parene la veldig stor vekt på husarbeid, og mennene er fortsatt stolt av sin egen kompetanse på husarbeid. De er glade for at de har gjort husarbeid, sier Bjørnholt. Forsøksparene jobbet alle deltid, ofte delte de samme jobb og skulle også dele på oppgavene i hjemmet. Relasjonen til kona var for mange menn en motivasjonsfaktor for å delta. Det er to tema som peker seg ut som viktige å følge opp: mennenes rolle som endringsagenter og hva prosjektet har betydd for barna som vokste opp i disse familiene. Parene har til sammen 35 voksne barn, sier Bjørnholt. Klesvask Hun mener at disse parenes syn på husarbeid står i kontrast til slik det er i dag. Kvinner har redusert tida de bruker på husarbeid, og menn har økt andelen sin litt, men ikke nok til å kompensere for kvinnenes reduksjon. Noe har vi sluttet å gjøre, og noe gjør vi fortere. Verdien av husarbeid som selvstendig felt, som noe viktig, er blitt nullet ut, sier Bjørnholt. Selv om forsøksparene deler pliktene, er det noe selv ikke de har klart å gjøre noe med. Det ser ut som grensa for mange menn går ved klesvask, og for mange kvinner går den ved skifte av bildekk. Han kan vaske klær hvis hun har laget et system først, men han tar sjelden et selvstendig ansvar, sier Bjørnholt. a) Se på figuren på forrige side og skriv i skjemaet under. Skriv ned de tre arbeidsoppgavene som menn har hovedansvaret for i hjemmet. Skriv ned de tre arbeidsoppgavene som kvinner har hovedansvaret for i hjemmet b) Diskuter i en større gruppe hvem dere mener gjør mest hjemme. Hva ble resultatet? c) Les artikkelen «Likestilling er bra for kjærligheten». Hvordan begrunner forskeren i teksten påstanden om at likestilling er bra for kjærligheten? 10

11 d) Hvilke oppgaver er det parene i teksten fortsatt ikke har delt likt? e) Diskuter i ei større gruppe hva som kan gjøres for å få en bedre arbeidsdeling mellom kvinner og menn i hjemmet. Hva ble resultatet? 13 Kildeoppgave To av tre bruker mobiltelefon per døgn Kilde: Norsk mediebarometer prosent av den norske befolkningen brukte mobiltelefon privat per døgn i 2004, enten til en samtale eller til å sende SMS. Året før var andelen 60 prosent. I gjennomsnitt sendte vi 3,1 private SMS per dag i fjor, mot 2,8 i Ni av ti hadde egen mobiltelefon i Dekningen var lavest blant barn og eldre. Telefonbruken er stadig økende. 85 prosent av befolkningen i alderen 9 79 år hadde en privat telefonsamtale i løpet av en gjennomsnittsdag i 2004, sammenliknet med 83 prosent året før. Vi har i gjennomsnitt 4 slike samtaler per dag. 58 prosent hadde privat samtale via mobiltelefonen i løpet av en dag i Dette var en økning fra 52 prosent i prosent sendte en privat tekstmelding (SMS) per dag i Og i gjennomsnitt sendte vi 3,1 private tekstmeldinger per dag. Dette var en økning fra 2,8 meldinger i Ser vi på private mobiltelefonsamtaler og sendte tekstmeldinger under ett, var det 68 prosent av befolkningen som brukte mobiltelefon privat per dag i I 2003 var andelen 60 prosent. 97 prosent av unge jenter bruker mobilen per dag Hele 95 prosent av åringene brukte mobiltelefon privat, enten til samtale eller for å sende SMS en gjennomsnittsdag i De er tett fulgt av åringer med 93 prosent. I denne aldersgruppen er det 86 prosent som har minst en mobiltelefonsamtale per dag og 85 prosent sender en tekstmelding i løpet av dagen. 97 prosent av jentene i alderen år bruker mobiltelefonen per dag. Blant gutter i samme aldersgruppe er andelen 91 prosent. Jentene sender i gjennomsnitt 9,3 tekstmeldinger per dag og guttene sender 7,1. Økt tilgang til mobil De seinere åra har flere og flere fått sin egen mobiltelefon. I 1999 hadde 58 prosent av befolkningen egen mobiltelefon. I 2003 var det 86 prosent. Dette har økt til 90 prosent i Mobiltelefonene er nokså jevnt fordelt mellom kjønnene: 92 prosent blant menn og 88 prosent blant kvinner. I alderen fra 13 år og til 66 år har minst 90 prosent mobiltelefon åringer og de over 66 år har lavest dekning, med henholdsvis 70 prosent og 73 prosent dekning. Best er dekningen i aldersgruppen år der så godt som alle, både gutter og jenter har mobiltelefon. 11

12 Oppgaver a) Sammenlikn hvor mye du bruker mobiltelefonen per dag med gjennomsnittet i landet og gjennomsnittet for din aldersgruppe. Ligger du over eller under gjennomsnittet? Bruk av mobiltelefon Gjennomsnitt for alle i Gjennomsnitt. Egen bruk av mobil- Norge Alder år telefon Alder Samtaler Tekstmeldinger (SMS) b) Skriv ned tre grunner for at mobiltelefonen er blitt så viktig for ungdom i dag. 1_ 2_ 3_ c) Diskuter om det er forskjell på gutters og jenters bruk av mobiltelefon. Skriv ned noen av forskjellene. d) Det er svært viktig å eie en mobiltelefon for de fleste unge. Er det mulig for en ungdom å ikke ha mobiltelefon? Diskuter i grupper om det er noen negative sider ved at mobiltelefonen er blitt så viktig i dag. Det dere kommer fram til, kan for eksempel framføres som et rollespill eller presenteres i en artikkel eller som veggavis. Skriv noen kommentarer her. 12