Komite for oppvekst og kultur

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Komite for oppvekst og kultur Rådhuset, Blåsalen Dato: Tidspunkt: 10:00 Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt sekretær for Komite for oppvekst og kultur, telefon , e-post: så tidlig at vararepresentant kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll. Orienteringer Kulturkvartalet, v/ Ottar Olaussen ( 20. minutt) Utvikling av Bratt n v/ Leif Håkestad ( 15. minutt) Beregningsutvalget v/ Ronny Seljeseth ( 10. minutt) Skolestrukturen i Bodø v/ Per O.Schjølberg ( 20. minutt) Ca. kl. 14:30 Befaring/orientering Basis kafe/gimle v/ Alan Hutchinson. Side 1

2 Saksliste Saksnr PS 09/15 RS 09/11 RS 09/12 Innhold Referatsaker Beregningsutvalget for kartlegging av kommunale utgifter til bosetting og integrering av flyktninger Skolestrukturen i Bodø - tiltak som kan gi lavere driftsutgifter RS 09/13 Rullering av rusmiddelpolitisk handlingsplan i 2010 Bodø, 23. september 2009 Morten Melå leder Torill Kristiansen sekretær Side 2

3 PS 09/15 Referatsaker Side 3

4 Økonomikontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 09/11 Komite for oppvekst og kultur Beregningsutvalget for kartlegging av kommunale utgifter til bosetting og integrering av flyktninger Sammendrag Regjeringen oppnevner hvert år et utvalg som skal kartlegge kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktninger. Bodø kommune ble i 2008 invitert som én av 21 kommuner i undersøkelsen. Beregningsutvalgets årlige kartlegginger inngår i regjeringens beslutningsgrunnlag for satsene på de tilskuddene som kommunene mottar fra staten for målgruppen. Saksopplysninger Undersøkelsen beregner kommunenes utgifter i forhold til de ulike tilskuddsordninger som eksisterer for målgruppen: Integreringstilskuddet Kartlegging av utgifter som skal dekkes av integreringstilskuddet. Dette omfatter faktisk utbetalt sosialhjelp og introduksjonsstønad til målgruppen, beregning av helseutgifter samt utgifter til integreringstiltak. Kartlegging av utgifter dekket av tilskudd for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere voksenopplæringsundersøkelsen. Integreringstilskuddet skal dekke gjennomsnittsutgifter til integreringstiltak og administrasjon av disse i bosettingsåret og de fire neste årene. Samlet for de fem tilskuddsberettigede årskullene utgjorde integreringstilskuddet kr for voksne og kr for barn fra 1. juli Utvalgskommunenes beregnede utgifter til målgruppen var kr i femårsperioden. Kommunenes beregnede utgifter til de fem årskullene var med andre ord høyere enn mottatt integreringstilskudd. Bodø kommune mottok i 2008 ca 44,1 mill kr i integreringstilskudd fra Staten. Kartleggingen viser at Bodø kommunes beregnede utgifter til målgruppen er høyere enn gjennomsnittet av referansekommunene. Hvis man legger resultatene fra beregningsutvalget til grunn er Bodø kommunes utgifter kr over femårsperioden, dvs 12 % høyere enn landsgjennomsnittet. Tallene avdekker imidlertid store forskjeller på nivået av ulike tiltak i forhold til andre kommuner. Faktisk utbetalt sosialhjelp til flyktninger i Bodø er 72 % av gjennomsnittet, hvilket er vesentlig lavere enn de fleste referansekommunene. Side 4

5 Utbetalt introduksjonsstønad til programdeltakere er imidlertid høyere, 135 % av gjennomsnittet. Utgifter til integreringstiltak er noe høyere enn gjennomsnitt, 112 %. Utgiftene til integreringstiltak omfatter et stort spenn av kommunens tjenestetilbud og er områder der kommunen står friere til å disponere tilskuddet til beste for målgruppen. Dette omfatter utgifter til bosetting, introduksjonsprogram, merutgifter til skole, barnehage, barnevern, bolig, kulturtilbud etc samt bemanningskostnader til personell som direkte og indirekte jobber mot flyktninggruppen. Rapporten sammenligner ressursinnsatsen på de ulike tjenesteområdene, for eksempel har Bodø kommune høyest utgifter av referansekommunene til kulturtilbud (bibliotek og overføringer til internasjonalt senter), mens vi ligger lavere enn gjennomsnittet på utgifter til bolig. Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap Det statlige tilskuddet skal dekke utgifter til lærerlønn, administrasjon, utgifter til undervisningsmateriell samt utgifter til reisestøtte i forbindelse med undervisningen (utgiftsbegrep A). Utvalget har i tillegg beregnet utgifter til undervisningslokale, strøm og renhold, som ikke dekkes av tildelingskriteriene men som utvalget mener har relevans for å belyse kommunenes faktiske utgifter (utgiftsbegrep B). Med utgiftsbegrep A beregner utvalget at kommunene har en kostnad på 942 kr pr undervisningstime, mens det med utgiftsbegrep B er en kostnad på kr pr time. Bodø kommune mottok i 2008 ca 10,2 mill kr i statstilskudd for målgruppen og hadde 158 deltakere i vårsemesteret og 170 deltakere i høstsemesteret. Hvis vi legger utvalgets beregninger til grunn antas det at Bodø har lavere utgifter enn sammenligningskommunene, med henholdsvis 747 kr pr time for utgiftsbegrep A og 953 kr for utgiftsbegrep B. Utgiftene må ses opp mot inntektene, men ulike overgangsordninger og skjønnsmidler vanskeliggjør sammenligning med andre kommuner. Kartleggingen viser imidlertid at Bodø kommune har et underskudd på 16 kr pr undervisningstime for utgiftsbegrep A. Hvis vi tar hensyn til utgifter til undervisningslokale, som dekkes av det andre utgiftsbegrepet, blir underskuddet 223 kr pr time. Konklusjon og anbefaling Arbeidet i beregningsutvalget gir Bodø kommune sammenligningstall som vil være nyttig ved ressursfordeling av de ulike tilskuddene som kommunen mottar for flyktningarbeidet. Årets resultater og fremtidige kartlegginger bør benyttes som erfaringsgrunnlag ved budsjettering av bruken av integreringsmidler. Forslag til innstilling Saken tas til orientering. Svein Blix rådmann Saksbehandler: Ronny Seljeseth Arne Øvsthus kommunaldirektør Side 5

6 Grunnskolekontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /1399 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet Komite for oppvekst og kultur /12 Komite for oppvekst og kultur Skolestrukturen i Bodø - tiltak som kan gi lavere driftsutgifter Innhold Innledning... 1 Nedskjæringer i skolene... 2 Prognoser for elevtallsutvikling... 3 Skolekapasitet og kapasitetsutnyttelse... 3 Landego og Helligvær skoler... 5 Skaug og Løpsmark skoler... 6 Saltvern, Rønvik, Østbyen og Aspåsen... 6 Mørkvedmarka, Støver og Hunstad... 7 Tverlandet og Saltstraumen... 7 Sentrum... 8 Skjerstad/ Misvær... 9 En skole for de skoleløse... 9 En skole for elever som bor på steder som er for små til å ha skole... 9 Oppsummering og konklusjon Innledning De varslede budsjettrammer i kommunen vil ramme skolene i en grad som betinger strukturelle endringer. Etter at nedskjæringene for 2010 er tatt, anses det som lite sannsynlig at skolesektoren kan tåle ytterligere, generelle bemanningsreduksjoner uten at man kommer i konflikt med de minstekravene som er definert i lover og forskrifter. Dette framlegget peker ut mulige endringer og antyder de økonomiske effekter dette kan gi. I framlegget konkluderes det ikke med en anbefaling. Formålet er å peke på muligheter som ut fra faglige og økonomiske vurderinger eksisterer. På bakgrunn av dette blir det formannskapets oppgave å peke på de rasjonaliseringstiltakene det er verdt å gå videre med ut fra en politisk vurdering. Side 6

7 I forbindelse med en gjennomgang av skolestrukturen i Bodø kommune er det følgende områder som merker seg ut: - Småskolene Landego og Helligvær - Løpsmark og Skaug skole - Saltvern, Rønvik, Østbyen og Aspåsen - Mørkvedmarka, Støver og Hunstad - Tverlandet og Saltstraumen - Sentrum - Skjerstad/ Misvær I det følgende gjennomgås skolekapasiteten og utnyttelsen av denne, og deretter hvert enkelt område hvor problemer/ muligheter gjennomgås i kort form. Til slutt følger noen løse tanker, som foreløpig framstår som kreative ideer, snarere enn gjennomarbeidede forslag. Alstadområdet og Kjerringøy er ikke berørt i dette framlegget. Når Bodøsjøen skole står ferdig vil området ha en balansert kapasitet med rom for den forventede økning i forbindelse med utbyggingen av Bodøsjøen. Kjerringøy har skole og barnehage i balanse med behovet. Prognose 2014 er usikker pga at de ikke er korrigert for boligbyggingsprogrammet. Ingen forhold i dette framlegget er drøftet, hørt eller orientert om i noen formelle organer. Dette vil i tilfelle være en del av en grundigere utredning i følge formannskapet prioriteringer. Alle tall med unntak av elevtallene - er som estimater å regne, og er ment å gi et bilde av potensialet for driftsbesparelser i det enkelte tilfelle. Nedskjæringer i skolene Hva Grunnskolekontoret har måttet og må redusere med for hvert år fra 2008 til 2013 MOMENT VEDRØRENDE BUD2008 BUD2009 BUD2010 BUD2011 BUD2012 BUD2013 Total innsp GRSK GRSK GRSK GRSK GRSK GRSK Befolkningsrelaterte utgifter Effektivisering hht perspektiv Redusert pris SFO - 3G - videreføres ikke Oppsigelse avtale, Norwaco Inndra støtte til stilling Bodø Simfonietta fra kultursk Skolefruktordning Redusert bruttobudsjett (andel av 5,0 mill innsp) Energibudsjettet ned med 6% Omstilling OK - inndra sentrale stillinger Tilrettelagte/ekstraord. Still. Grunnskole går ut Redusert vikarpost med 21% Diverse driftsp priskomp med 1,46% istedfor 2,8% REDUSERT UTGIFTSRAMME Som tabellen viser har det de senere år vært gjennomført betydelige reduksjoner i skolebudsjettet uten at det er foretatt strukturelle endringer av betydning. Skal det være mulig å gjennomføre de innsparinger som grunnskolen er pålagt framover, jfr blant annet vedtak i bystyret i sak PS 09/91 Perspektivmelding , må betydelige deler tas gjennom strukturelle endringer og ikke gjennom generell nedskjæring i bemanningen. Side 7

8 Elever Prognoser for elevtallsutvikling Som kurven viser så vil elevtallet være fallende i noen år framover mot og deretter stige. Allerede i 2016 vil elevtallet være på 2009-nivå. Vi ser allerede på de siste års fødselskull - som i 2008 ligger opp mot at økningen kommer Utnyttelse av skolekapasitet Eksistrende kapasitet År Elevtall jfr Kompas våren Tabellen under viser prognoser for elevtallet med 3 års mellomrom. Siden boligbyggingsprogram ikke er utarbeidet så får vi ikke fram det som vil være vekst i Bodøsjøområdet som en følge av utbyggingen i området. Det er grunn til å tro at mye av veksten i elevtall på de øvrige bydeler reelt sett vil bli lavere og dermed tilsvarende høyere i det området hvor Bodøsjøen skole ligger Sentrum, Saltvern, Rønvik Løpsmark, Skaug Bodøsjøen, Alstad, Grønnåsen Hunstad, Mørkved, Støver Kjerringøy Værran Tverlandet Saltstraumen Misvar Skjerstad Skolekapasitet og kapasitetsutnyttelse Skolenes kapasitet i forhold til elevtall avhenger selvsagt av størrelsen. Det er imidlertid ikke bare arealet som virker inn, men også hvordan skolen er satt opp i forhold til rominndeling. Det er i hovedsak tre modeller: a) Tradisjonelle skoler som er bygd med klasserom for hvert trinn og for en eller flere paralleller. Klassedelingstallene - 28 for barnetrinnet og 30 for ungdomstrinnet og antall paralleller begrenser elevtallet. b) Enhetsbygde skoler. Skoler som er bygd med enheter som ikke avhenger av klassetrinn. Enhetene er på maksimum 75 elever. Antallet enheter begrenser elevtallet Side 8

9 c) Fådelte eller udelte skoler. Her er det egne regler som gjelder. Udelte skoler kan ha inntil 12, todelte inntil 30, tredelte inntil 50 og firedelte inntil 84 elever. Kapasiteten på den enkelte skole frakommer i tabellene under Tradisjonelle skoler Gjenomsnitt elev per årskull Optimal effektivitet med oppfylte "klasser" Paralleller Barnetrinn Ungdomstrinn Barneskole Ungdomsskole Kombinert Enhetsbaserte skoler Snitt per årskull Enheter Samlet kapasitet Barnetrinn Ungdomstrinn Kombinert Skolenes kapasitet ved å fylle dem opp vil da framkomme slik: Elevtall Teoretisk % Type skolebygg kapasitet Avvik utnyttelse Alberthaugen % Alternativ skole med 12 plasser Alstad B % Tradisjonell barneskole, 2 parallell Alstad U (21) Tradisjonell ungdomsskole, 4 parallell 106 % bygges gradvis ned til 3 fra 2010 Aspåsen % Tradisjonell barneskole, 2 parallell Bankgata % Tradisjonell ungdomsskole, 4 parallell Bodøsjøen Enhetsbasert, 3 enheter utbygges til 6 fra 87 % 2010 Grønnåsen % Tradisjonell barneskole, 2 parallell Heligvær % Todelt skole Hunstad B % Tradisjonell barneskole, 2 parallell Hunstad U % Tradisjonell ungdomsskole, 5 parallell Kjerringøy % Tredelt skole Landego % Udelt skole Løding (17) 108 % Tradisjonell barnskole, 2 parallell 1-4 trinn Løpsmark % Delvis enhetsbasert 6 enheter Misvær % Firedelt skole Mørkvedmarka % Tradisjonell barneskole, 3 paralleller Rønvik % Enhetsbasert, 6 enheter Saltstraumen % Tradisjonell skole, 1 parallell Tradisjonell skole 2 paralleller på barnetrinnet, 3 paralleller på ungdomstrinnet + 6-årsenhet Saltvern % Skaug % Firedelt skole Skjerstad % Firedelt skole Støver % Tradisjonell barneskole 1 parallell Side 9

10 Tverlandet (37) 111 % Tradisjonell skole 2 paralleller Østbyen % Tradisjonell barneskole, 2 parallell Bodø kommune % I tabellen brukes teoretisk kapasitet for å beskrive mulighetene. Her kan pekes på flere forhold som gjør at kapasiteten ikke uten videre er bare å ta i bruk; a) Noen skoler har små klasserom som begrenser elevtallet dette gjelder særlig Saltvern b) De fleste skolene er bygget for 9-årig skole, men har fått tilpasning av forskjellig art og kvalitet i forbindelse med innføringen av 10-årig grunnskole. c) Kravene til fasiliteter for møter, arbeidsplasser for lærerne og kontorer har økt de siste årene. Dette har mange steder spist seg inn på klasseromskapasiteten. d) Det bor ikke nok elever i området og avstandene er for store til å frakte elever til skolen. e) Det må reguleringer i inntaksområdene til for å få til oppfylling av klasser. Dette betyr igjen at familier kan få flere skoler å forholde seg til, barn fra samme nabolag går på forskjellige skoler, eller at eleven må gå på en skole som ikke er den nærmeste. Landego og Helligvær skoler Landego skole har i dag 7 elever og 3,5 årsverk, mens Helligvær har 13 elever og 6,7 årsverk. Begge skolene driver barnehage, og på Helligvær innbefattes samfunnsvaktmester. Fra tid til annen benyttes skolen på Landego av en elev eller to i beredskapsheim. Ut fra et skolefaglig synspunkt, er det på kanten av det forsvarlige å drive så små skoler. Det antas at elevene ville ha profitert på å være i et større miljø, der impulstilfanget og kravet til sosiale ferdigheter er større. Aktuelle skoler vil være Aspåsen / Bankgata. En nedleggelse av skolene vil medføre skyssutgifter. Avstanden til Landego vil i seg selv ikke anses å være problematisk, men ferdsel på havet vil kunne bli ustabilt i perioder. Under slike forhold kan en nettbasert undervisningsløsning etableres som alternativ. Til Helligvær er avstanden større, og skoledrift i en eller annen form må opprettholdes. Et alternativ vil være en filialskoleløsning der småskolene administrativt legges under en av byskolene. Et annet alternativ vil kunne være En skole for elever som bor på steder som er for små til å ha skole. Se eget kapitel. En modell med filialskole må utredes nøye før den evt. settes i verk. Gevinsten ved slike løsninger har i andre kommuner vist seg meget usikker. Skole: Landego skole Mulig tiltak: Nedleggelse Involverte skoler: Aspåsen evt. Helligvær Elevtall: 5 Prognose 2014: 6 1 Budsjett: Utgifter/ investeringer: Reduksjon drift: Vurderinger: Nedleggelse vil betinge at det opprettes daglig skoleskyss. Stabiliteten i en slik skyss er ikke vurdert Skole: Helligvær skole Mulig tiltak: Filialskole Involverte skoler: Aspåsen evt. Bankgata Elevtall: 13 Prognose 2014: 15 4 Budsjett: elever går i barnehage tilknyttet skolen fram til Skoleskyss med båt 6 elever 190 dager enten til Bodø eller til Helligvær 3 Antatt vedlikehold/ tilskudd til velforening eller liknende 4 7 elever går i barnehage tilknyttet skolen Side 10

11 Utgifter/ investeringer: Reduksjon drift: Vurderinger: Filialskole vil øke skyssutgiftene og det må opprettes backupsystemer i tilfelle uvær etc. Barnehagen må sannsynligvis opprettholdes. Skaug og Løpsmark skoler I følge prognosene vil Skaug skole i løpet av de nærmeste årene få en nedgang i elevtallet. Det samme gjelder Løpsmark skole. Løpsmark skole er bygget for en kapasitet på i overkant av 400 elever. I løpet av få år vil dermed Løpsmark skole ha kapasitet til å ta alle elever på strekningen Festvåg til Bratt n. Ved å starte med overføring av 1. trinn fra høsten 2010 kan en se for seg en gradvis avvikling av Skaug skole i løpet av en 3-4-årsperiode. Prognosene viser at bunnen i elevtallsnedgangen vil være nådd i 2014, og man deretter vil oppleve en svak økning fram til Denne økningen vil kunne forsterkes av utbyggingen på Bremnes/Oksebakken. Det er derfor usikkert om man over tid vil kunne klare seg med dagens kapasitet på Løpsmark skole, hvis denne skal ta elevene fra hele Nordsia-området. Skole: Skaug skole Mulig tiltak: Nedleggelse Involverte skoler: Løpsmark skole Elevtall: = Prognose 2014: = 427 Budsjett: Utgifter/ investeringer: 0 Reduksjon drift: Vurderinger: Det blir sannsynligvis behov for å beholde barnehagedrift i en del av lokalitetene. Nedtrappingen av Skaug skole må skje gradvis over en 3 4 års periode Saltvern, Rønvik, Østbyen og Aspåsen Saltvern skole er stor, og elevtallet er økende. Det er gjennom flere år bevilget midler til opprusting av skolen. Det meste av disse pengene har gått til provisoriske og mer varige løsninger. Skolen er sprengt og dette fører til et press mot provisoriske og midlertidige løsninger. I tillegg kommer det betenkelige i at en skole har 800 elever. Dette er i overkant av det som er pedagogisk ønskelig, administrativt håndterbart og økonomisk effektivt. Gjennom manglende skolekapasitet på Saltvern har grunnskolekontoret lagt et lokk på boligprosjekter i området. Skolene omkring Saltvern har kapasitet. Ved å fylle opp Rønvik, Østbyen og Aspåsen skoler vil man kunne ta ned Saltvern til en 2-parallell evt. 2-parallelles barnetrinn og 3-paralleller ungdomstrinn. En slik løsning ville ha flere fordeler ikke minst vil det minske presset på Saltvern. På den annen side vil et nedtak på Saltvern gjøre at det ikke finnes reservekapasitet i Sentrum. Det vil medføre ganske radikale endringer i inntaksområdene og passasjen over riksvei 80 fra Hovdejordet må gjøres sikker som skolevei. 5 Økte utgifter til skyss dersom skolen blir filialskole 6 Utgjør ca en stilling for lærer/ administrasjon. Meget usikkert! 7 Løpsmark + Skaug = Samlet 8 Utenom Barnehage 9 Reduksjon av drift bygg, ca 4 lærerstillinger + administrasjon. Angir full effekt etter nedtrappingsperiode. Side 11

12 Skole: Endring av inntaksområder Mulig tiltak: Oppfyllig av klasser/ enheter på Rønvik,Østbyen og Aspåsen. Reduksjon av elevtallet på Saltvern Elevtall: 1745 Involverte skoler: Saltvern, Østbyen, Aspåsen og Rønvik Prognose 2014: 1803 Budsjett: Utgifter/ investeringer: Reduksjon drift: Vurderinger: Relativt radikale endringer i inntaksområder må til. En del ombygginger må til kanskje særlig på Østbyen skole Det er viktig å legge merke til at man her ikke øker kapasiteten. En økning i elevtallet vil ved denne løsningen måtte kreve utbygging av skoler Mørkvedmarka, Støver og Hunstad Ut fra teoretisk kapasitet kan Mørkvedmarka skole ta elevene fra Støver skole slik at denne kan fases ut. I kommuneplanen legges det opp til utbygging av Hunstad Sør, samt deler av Mørkved Sør. Støver skole vil ligge ugunstig til og vil være for liten til å ta elevene fra en utbygging av boliger i dette området. I denne forbindelse ville det være riktig å legge en ny skole til området rundt Mørkvedbukta samtidig som Støver skole fases ut. En slik løsning vil gi en skolestørrelse som er effektiv, samtidig som vi får faset ut en skole som ligger noe uhensiktsmessig til i forhold til elevgrunnlaget. Ut fra kapasitetsoversikten, kan Mørkvedmarka og Hunstad barneskole ta elevene fra Støver de nærmeste årene. En gradvis utfasing av Støver skole fra 2010 og i en 3 4 års periode, og ny skole i Mørkvedbukta når utbyggingen i Hunstad Sør skyter fart, er en mulighet. Denne løsningen betinger at Hus 1 på Mørkvedmarka tas i bruk som skole og at familiesenteret skaffes alternative lokaler. Skole: Støver skole Mulig tiltak: Nedleggelse Involverte skoler: Mørkvedmarka skole Elevtall: Prognose 2014: Budsjett: Utgifter/ investeringer: Reduksjon drift: Vurderinger: Gradvis overgang ved at 1. klassene i Støverområdet begynner på Mørkvedmarka fra Eksisterende kapasitet i området vil være 100% utnyttet. Familiesenteret må skaffes alternative lokaler. Tverlandet og Saltstraumen Tverlandet har en uhensiktsmessig skolestruktur. Alle elevene i området er fordelt på to skoler ved at de går 1. 4 trinn på Løding, og fortsetter i trinn på Tverlandet. Dette er ingen god 10 Det forventes behov for mindre eller mellomstore om- og nybygg for å kunne realisere kapasiteten 11 Nedtak av 7 klasser totalt 12 Nedtak av 10 klasser totalt 13 Tilbakeføring av hus 1 samt erstatningslokaler for familiesenteret 14 Dette er et anslag sett i forhold til det at Støver legges ned, mens driften på Mørkvedmarka økes noe. Full effekt etter 3 4 år. Side 12

13 modell verken økonomisk eller faglig. Begge skolene sliter med både for lite rom og lokaler som vanskeliggjør en fleksibel pedagogikk. Løding skole må dra til Tverlandet skole for å ha kroppsøving og svømming, samt må ha skoleskyss for å krysse R80. En sammenslåing til en skole er ønskelig. Dette vil være langt mer effektivt i forhold til drift, ledelse og administrasjon. Det bør også ses på muligheten for en regulering av inntaksområdene mellom Tverlandet og Saltstraumen. Det er ønskelig med en større utnyttelse av kapasiteten på Saltstraumen. Man kan tenke seg en løsning der lokalene i Engmark barnehage konverteres til skole, mens barnehagen benytter nybygget på Løding med diverse tilbygg. Det gamle skolebygget på Løding rives, mens det midlertidige bygget benyttes annet sted. Elevtallet er stabilt, men det uklart hvilke boligbyggingsprosjekter som blir realisert og når. Skole: Tverlandet skole Mulig tiltak: En skole på Tverlandet Involverte skoler: Løding skole utfases Elevtall: = Prognose 2014: = Budsjett: = Utgifter/ investeringer: Reduksjon drift: Vurderinger: Løsningen har tidligere vært lansert, med massiv motstand. Sentrum I sentrum er det 3 skoler, samt kulturskolen og Bodø voksenopplæring. Det ligger ikke umiddelbart an til noen endring i strukturen annet enn at det nye kulturhuset betinger en gjennomgang av funksjon og innhold i dagens kulturhus. Alle 5 enhetene har i dag for lite rom. Sørfløya på Bankgata må saneres pga dårlige grunnforhold. Fylkeskommunens planer for nye bygg for Bodø videregående skole kan aktualisere en form for makeskifte/ overtakelse av bygg som igjen kan gjøre det aktuelt med en to-skolemodell i sentrum. En relativ stor barne- og ungdomsskole og en barneskole, evt en mindre 1 10 skole og en større. En slik modell vil i alle tilfeller gi gevinst på driftssiden både i forhold til driftet areal og utgifter til ledelse, infrastruktur etc. I tillegg må vi inn i denne modellen bake inn en løsning som gir kulturskolen og voksenopplæringen gode og fremtidsrettede lokaler. Skole: 2- skoleløsning Mulig tiltak: Nedleggelse av en skole Involverte skoler: Aspåsen, Østbyen og Elevtall: = 966 Bankgata Prognose 2014: = 981 Budsjett: = Utgifter/ investeringer: Reduksjon drift: Vurderinger: 15 Tverlandet + Løding 16 Usikkert hvordan boligbyggingen, tilflyttingen og reetablering av Reitan vil slå ut på elevtallet. 17 Investering i ombygging, tibygg etc. samt evt. erstatning for Engmark barnehage 18 Tallet framkommer ved å sammenlikne med Løpsmark skole kompensert for elevtallet. Tverlandet har svømmehall, men er ellers sammenlignbart 19 Tallet er nærmest tatt ut av luften for å dekke erverv, ombygginger, tilbygg, tilpasninger i forhold til en enhetsskole med 600 elever 20 Bygger på erfaringer i beregninger fra Løpsmark Side 13

14 Skjerstad/ Misvær Det antas ikke ha noen gevinst å flytte noen av elevene fra Skjerstad skole til Misvær skole. Så lenge vi har en skole på et sted, er det overveiende sannsynlig at det er mest effektivt å ha flest mulig elever der. Med dagens elevtall på ca 50 per skole, vil det være faglig forsvarlig å beholde begge skolene. Dersom man i framtiden skulle se en ytterligere nedgang i elevtallet vil det kunne bli aktuelt av faglige hensyn å måtte se på en sammenslåing av skolene. En løsning med oppvekstsenter skole og barnehage slått sammen vil kunne gi en effektivisering. Et tilbygg til skolen ville være en fordel, men ikke en betingelse for en oppvekstsenterløsning lik den vi har på Skjerstad. Skole: Misvær skole Mulig tiltak: Sammenslåing til oppvekstsenter Involverte skoler: Misvær barnehage Elevtall: 47 Prognose 2014: 40 Budsjett: Utgifter/ investeringer: Reduksjon drift: Vurderinger: Nedleggelse vil betinge at det opprettes daglig skoleskyss. Stabiliteten i en slik skyss er ikke vurdert En skole for de skoleløse Vi opplever at det stadig er flere elever som ikke kan nyttegjøre seg et normalt skoletilbud. Dette kan henge sammen med diagnoser som sosial angst, skolevegring, andre psykiske og fysiske lidelser av kortere eller lengre varighet. Uten å ha utredet det nærmere, kan det tenkes at en samordning av de ressursene vi bruker på forskjellige typer tilrettelegging, kan effektiviseres ved en koordinert innsats. Kort skissert går ideen ut på å underlagt en av skolene opprette en gruppe som koordinerer og samordner hjemmeundervisning, undervisning utenfor skolen, alternative skoletilbud etc. Samarbeidet med innsatsteamet, hvis hovedoppgave er å hindre at elever faller utenfor skoletilbudet, må være tett. Ressursene hentes ved å samordne de ressursene vi i dag bruker, og ved det redusere behovet. Forslaget er ikke utredet, og erfaringene vi har med den såkalte minibanken et tilbud for skolevegrere på Bankgata lover ikke godt. Det viser seg meget vanskelig å samordne tilbud for elever som trenger eksterm individuell tilpasning. En slik type tilbud kan også føre til at skolene bruker mer tid å bli kvitt vanskelige elever snarere enn å integrere og inkludere dem. En skole for elever som bor på steder som er for små til å ha skole Det er tre fremtidige elever på Givær. Hva skjer når disse kommer i skolepliktig alder? Vi har tatt kontakt med foreldrene og er enige om å sy sammen et tilbud basert på tilknytning til Helligvær skole, delvis skoleskyss, delvis nettbasert undervisning og hjemmeundervisning. 21 Tilbygg til skolen for å huse barnehagen 22 Spart drift til administrasjon og samdrift barnehage/ sfo Side 14

15 Ideen går ut på å lage en skole som tar seg av elever syr sammen et opplegg for dem som tar hensyn til bostedets egenart og utfordringer fra steder som er for små til å ha tradisjonell skole. Et av virkemidlene må være at disse elevene også trekkes til større miljø for sosial læring og utvikling. Skolen på Helligvær og Landego er svært ressurskrevende. En samordning burde kunne gi en gevinst også økonomisk. Ideen er ikke utredet, og vil nok på tvers av faglige argumenter være kontroversiell. Oppsummering og konklusjon De mulighetene som nevnes i dette notatet er ikke utredet med stor grad av nøyaktighet. Effekten av tiltakene er ubestridelig til stede, men størrelsen er å anse som estimater. Samla sett vil tiltalene kunne gi effekt som under. Effekt Tiltak SUM Landego Helligvær Skaug Saltvern etc Støver etc Tverlandet Sentrum Misvær De skoleløse Småsteder SUM Flere av tiltakene krever investeringer. Dersom effekten skal kunne bli som antydet vil investeringene fortsatt ut fra estimater måtte komme slik: Investeringer Tiltak SUM Landego - Helligvær - Skaug - Saltvern etc Støver etc Tverlandet Sentrum Misvær De skoleløse Småsteder SUM Dette notatet peker på muligheter for strukturell rasjonalisering og effektivisering av skolestrukturen i Bodø. Ikke alle tiltakene er like realistiske, og ikke nødvendigvis riktige i et mer langsiktig byutviklingsperspektiv. Det kan selv om elevtallet i skolene på noe sikt øker være riktig å legge ned urasjonelle enheter når elevtallet går ned, for å når elevtallet øker igjen opprette nye, mer rasjonelle enheter. Dersom budsjettene for skolesektoren skal ned i den størrelsesorden som er antydet i perspektivbudsjettet, må strukturelle tiltak gjennomføres. Hvilke tiltak som skal utredes videre og i hvilket tempo må vurderes nærmere. Side 15

16 De områdene som først og fremst peker seg ut i forhold til nødvendige, politiske avklaringer er: 1. Skal skolen på Skaug legges ned? Dersom dette skal skje, starter opptak 1. klassingene fra hele Nordsia på Løpsmark høsten Skal Støver skole legges ned? Dersom dette skal skje, starter opptak av alle 1. klassingene i området på Mørkvedmarka fra Skal Landego skole opprettholdes? Skal alternativer utredes? Skal dette omfatte begge de små skolene? 4. Skal man gå for en omfattende regulering i forhold til de tradisjonelle inntaksområdene i sentrum? Gjennomgang av områdene, brev til den enkelte familie om skolebytte, klagerett etc. vil være en tidkrevende prosess. 5. Skal man gå videre med en utredning av en-skoleløsning på Tverlandet? Er det rom for de investeringer dette måtte innebære? 6. Er det ønskelig med en oppvekstsentermodell i Misvær? Skal man på sikt bygge barnehagelokaler i tilknytning til skolen? 7. Er det ønskelig å utrede endinger av skolestrukturen i sentrum? Er det aktuelt å inngå forhandlinger med fylkeskommunen om makeskifte Aspåsen/ lokalene i Torvgata- eventuelt modeller for sambruk? Er det rom for de investeringer dette måtte innebære? I denne omgang legges saken fram til orientering og drøfting. Forslag til innstilling Saken tas til orientering Saksbehandler: Per-Oskar Schjølberg Svein Blix rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Side 16

17 Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /5583 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/10 Komite for helse og sosial /13 Komite for oppvekst og kultur /2 Ruspolitisk råd Rullering av rusmiddelpolitisk handlingsplan i 2010 I forbindelse med at Rusmiddelpolitisk handlingsplan ( ) ble rullert i 2008 ble det fattet vedtak om at områdene brukerbehandling og forebygging skulle rulleres i Arbeidet med utarbeidelse av planen kan organiseres på flere måter. Rulleringen av Rusmiddelpolitisk handlingsplan ble organisert gjennom opprettelse av en styringsgruppe, prosjektgruppe, arbeidsgruppe og et dialogforum. Styringsgruppen bestod av kommunaldirektørene for oppvekst og kulturavdelingen, helse- og sosialavdelingen, samt Folkehelsekoordinator som var prosjektleder. Prosjektgruppen bestod av prosjektleder, leder for sosialtjenesten, barnevernet, oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus og oppvekstkoordinator. Arbeidsgruppen bestod av i tillegg til prosjektleder av medlemmer fra sosialkontoret, rusenheten, stab HS/bevillinger, og helsesøstertjenesten. Dialogforum bestod bla av Ruspolitisk råd, Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, Brukerorganisasjonene, Nordlandssykehuset mv Helse- og sosialavdelingen anses å ha hovedansvaret for å få gjennomført rulleringen av planen. Saken er drøftet i et forum bestående av oppvekstkoordinator, sosialleder, fagkoordinator for rusenheten og virksomhetsleder for Oppfølgingstjenesten for psykisk helse og rus. Rulleringen samt gjennomgang av bystyrets vedtak har videre vært tema i samtaler med komitelederne. Arbeidet kan gjennomføres på samme måte som sist. Administrativt tas det likevel til orde for å etablere en mindre arbeidsgruppe fra HS- og OK- avdelingen supplert med en brukerrepresentant (oppnevnt av ruspolitisk råd blant brukerorganisasjonene i kommunen) som utarbeider forslag til plan. Planen ønskes utarbeidet i en tettere dialog med sentrale aktører innenfor fagfeltet i kommunen, og det ønskes gjennomført egne møter med et utvalg av disse. Etter at utkast til plan er utarbeidet og godkjennelse fra kommunaldirektørene foreligger vil planen bli lagt ut til en bred høring i forkant av politisk behandling medio Det kan også være aktuelt å få oppnevnt en politisk representant som følger arbeidet i arbeidsgruppen Administrasjonen ønsker innspill fra komiteene og ruspolitisk råd til hvordan man denne gang ønsker å få gjennomført arbeidet. Side 17

18 Konklusjon og anbefaling Det gis tilslutning til at kommunaldirektørene for HS- og OK- avdelingen oppnevner en arbeidsgruppe som består av deltakere fra avdelingene. Arbeidsgruppen suppleres med en brukerrepresentant som oppnevnes av ruspolitisk råd. Arbeidsgruppen skal levere forslag til ny plan som skal sendes ut til høring våren 2010 med tanke på politisk behandling medio Svein Blix rådmann Saksbehandler: Dag-Christer Røberg/ Henny Aune Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Side 18