Møteinnkalling. Utvalg for helse- og omsorg

Transkript

1 Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00 Møteinnkalling Utvalg for helse- og omsorg Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Rune Olsen Leder Anniken Nordland Sekretær -1-

2 Saksliste Pkt. 1 Pkt. 2 Pkt. 3 Pkt. 4 Pkt. 5 Godkjenning av innkalling og saksliste Valg av protokollgodkjennere Habilitet/Permisjon Spørsmål Orienteringer Utvalgssaksnr DS 3/15 DS 4/15 Delegerte saker Adm. vedtak - Avslag - Skjenkebevilling - enkelt anledning /3874 PS 5/15 Orienteringssak. Rapport om boligpolitisk aktivitet /1482 PS 6/15 Reviderte vedtekter for overordnet samarbeidsorgan mellom Helgelandssykehuset og Helgelandskommunene (OSO) 2014/4092 PS 7/15 Ordning med opplevelseskort i Rana kommune 2015/1453 PS 8/15 Orientering om barnevernet 1. kvartal 2015/1786 Innhold Lukket Arkivsaksnr -2-

3 DS3/15Delegertesaker -3-

4 Koks AS c/o Merkantilt Consult AS 8602 MO I RANA Mo i Rana, Saksnr.-dok.nr. Arkivkode Avd/Saksb Deres ref. 2014/ U63 PSYK-SOS/TSE Adm. vedtak - Avslag - Skjenkebevilling - enkelt anledning 20. og Koks AS. Bakgrunn Det vises til deres søknad datert Bevillingshaver søker om utvidet skjenketid fra til Begrunnelsen for søknaden er at Rød Snø festivalen arrangeres , og søker har i den anledning leid inn en DJ av nasjonal størrelse de samme dagene. Videre henvises det til at Koks opperer i en tøff bransje der publikum kommer sent ut, og at den ekstra halvtimen derfor vil være av stor betydning. I forbindelse med søknaden er det bedt om uttalelse fra politiet jfr. alkoholloven 1-7. Politiet anbefaler at søknaden avslås med begrunnelse, «Politiet ønsker ikke utvidet skjenketid til kl Begrunnelsen for dette er konsekvens av høring i forbindelse med alkoholpolitisk handlingsplan i Rana Kommune. Politiet ser at kortere skjenketid medfører mindre vold og ordensforstyrrelser, samt medfører tryggere by. En annen konsekvens er at dersom dette tillates vil det skape presedens slik at øvrige søkere vil måtte få samme likebehandling.» Vurdering I følge Alkoholpolitisk handlingsplan kapittel kan det gis utvidet skjenketid i forbindelse med en enkelt anledning til eksempelvis «Arrangementer, festivaler o.l. av ulik art og størrelse eksempelvis som dansearrangementer med forhåndspåmelding, skjenking ved teaterforestillinger, bryggedans, festivaler etc.» I forhold til punktet om at Koks opererer i en tøff bransje der folk kommer sent ut, mener Kommunen at dette er et forhold som er gjeldende for alle helger ellers i året, og at det derfor ikke er noe som er spesielt for disse dagene. Rød Snø festivalen som det henvises til i søknaden har fått innvilget skjenkebevilling for en enkelt anledning til kl , som de har søkt om. Koks AS er ikke en del av Rød Snø festivalen. Det at Koks AS leier inn DJ, selv om det sammenfaller med en helg som avholdes musikkfestival i byen, mener Kommunen er å anse som et ordinært arrangement, som faller inn under ordinær drift av et etablissement som Koks AS. Adresse: Telefon: Internett: Org.nr: Rådhusplassen 2 Telefax: E-post: postmottak@rana.kommune.no Bankgiro: Pb 173, 8601 Mo i Rana -4-

5 Side 2 av 2 Det er flere andre faste skjenkesteder i kommunen som leier inn DJ/band i sin drift i løpet av året uten at dette utløser utvidet skjenketid. Konklusjon Alkohollovens formåls 1-1 er å begrense i størst mulig grad samfunsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Det er flere sammenlingbare faste skjenkesteder som ofte leier inn DJ eller band, og konsekvensene ut fra likebehandlingsprinsippet måtte da bli at alle disse arrangementene fikk utvidet skjenketid, noe som da vil bli en mer permanent utvidelse av skjenketiden. Rana kommune legger videre vekt på politiets uttalelse i forbindelse med søknaden, der politiet anbefaler at det ikke gis utvidet skjenketid. Rana kommune finner ikke noe særskilt grunnlag i denne saken for å avvike fra alkoholpolitisk handlinsplans kapittel bokstav a) og å innvilge søker utvidet skjenketid etter kapittel bokstav c). Vedtak Søknaden om utvidet skjenketid fra til 02.30, 20. og avslås med hjemmel i alkohollovens 1-1, 1-7, 4-4, alkoholpolitisk hanldingsplan kapittel og c), med begrunnelse som ovenfor. Vedtaket kan påklages til fylkesmannen i Nordland jfr. alkoholloven 1-16, klagefrist er 3 uker jfr. forvaltningsloven 29. Klage sendes: Avdeling for psykisk helse og sosiale tjenester Pb Mo i Rana Med hilsen Avdeling for psykisk helse og sosiale tjenester Tim Heine Seterdal Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. -5-

6 Arkiv: 145 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Sveinung Haugen Orienteringssak. Rapport om boligpolitisk aktivitet Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og omsorg 5/ Utvalg for miljø, plan og ressurs 37/ Formannskapet Kommunestyret Rådmannens innstilling Framlagt rapport om Rana kommunes oppfølging av boligpolitiske mål og strategier i 2013 tas til orientering. Rådmannen i Rana, 7. april 2015 Saksopplysninger Kommunestyrets vedtok 16. oktober 2012 «Boligpolitisk plan » (sak 99/12). Planen angir langsiktige mål og strategier for kommunens boligpolitikk, som også innlemmes i kommuneplanen ved rullering av denne. I eget punkt i planvedtaket ber kommunestyret rådmannen sørge for årlig rapportering på oppfølging av planens mål og strategier i egen sak til kommunestyret. Rapporten som her legges fram er en oppfølging av denne delen av kommunestyrets vedtak. Rapporten oppsummerer status og gjennomførte tiltak i Det er tidligere lagt fram tilsvarende rapport for Vedlegg: 1 Rapport om boligpolitisk aktivitet

7 -7- Side 2 av 2

8 BOLIGPOLITISK PLAN OPPFØLGING AV MÅL OG STRATEGIER Rapport l kommunestyret i Rana Kommunestyrets vedtok 16. oktober 2012 «Boligpoli sk plan » (sak 99/12). Planen angir langsik ge mål og strategier for kommunens boligpoli kk, som også innlemmes i kommuneplanen ved rullering av denne. I planvedtaket bes det om at rådmannen sørger for årlig rapportering på oppfølging av planens mål og strategier i egen sak l kommunestyret. Rapporten her er en oppfølging av denne delen av kommunestyrets vedtak, og oppsummerer status og gjennomførte ltak i

9 Boligpolitisk plan Rapportering BOLIGPOLITISK PLAN RAPPORTERING ORIENTERING TIL KOMMUNESTYRET I RANA Innhold BAKGRUNN FOR RAPPORTERING...1 Boligpolitisk plan - Implementering av planvedtak...2 Prioriterte arbeidsområder GENERELL BOLIGFORSYNING OG AREALPLANLEGGING...2 Rullering av kommunedelplan for Mo og omegn...2 Fullførte boliger i Rana Feltmessig klargjøring av boligtomter i Brennåsen og/eller område vest for Stenneset...3 Ledige kommunale byggeklare tomter pr Kommunens rolle som tilrettelegger for ny boligbygging...4 Studentboliger...5 BOLIGSOSIALE OG FORVALTNINGSMESSIGE UTVIKLINGSOPPGAVER I Handlingsplan, boligsosiale utviklingstiltak...6 Innovasjon i omsorg...6 Kommunalt eiendomsforetak...6 Etablering av ny boligforvaltningsenhet...7 Lokal forskrift om tildeling av kommunale boliger...8 Unge i sårbare overganger og unge foreldre....9 Etablering av utleieboliger til unge i sårbare overganger - «Foyer Rana»...9 Drømmehuset i drømmelivet - Unge familier i sårbare overganger...9 Boligskole for flyktninger...10 Nøkkeltall - Kommunalt disponerte boliger og bostedsløse...11 Antall søknader om utleieboliger pr. år, fordelt på tildeler og målgruppe...12 Antall husstander som fikk tildelt utleiebolig, fordelt på tildeler og målgruppe...12 Bostedsløse. Antall husstander i midlertidige botilbud i løpet av året...12 STATUS, AKTUELLE INVESTERINGSPROSJEKT...13 Engevollen...13 Marcus Thranes gate (Mobekken)...13 Nye botiltak for personer med utviklingshemming - Kløverbakken og Per Persaveien...14 Selfors omsorgsboliger...14 Nytt sykehjem og lokalmedisinsk senter...14 BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER...15 Husbankens investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem...15 Startlån og individrettede virkemidler...15 KOMPETANSETILTAK Gjennomførte kompetansetiltak(disponering av kompetansetilskudd)...17 OPPSUMMERING

10 -10- Boligpolitisk plan Rapportering 2014.

11 Boligpolitisk plan Rapportering BAKGRUNN FOR RAPPORTERING Rana kommune og Husbanken inngikk høsten 2010 en fireårig partnerskapsavtale om samarbeid for økt boligpoli sk kompetanse og ak vitet i Rana. Som et ledd i de e vedtok kommunestyret i oktober 2012 «Boligpoli sk plan for Rana kommune ». I denne planen er visjon for Rana kommunes boligpoli kk formulert slik: Rana skal være et sted der folk ønsker å bo og vil fly e l, og der alle innbyggere skal kunne oppleve en trygg og god bosituasjon. Innbyggere skal være stolte av å bo i Rana. Kommunen har et langsik g mål om glade Ranværinger. Planens handlingsdel angir en rekke strategier tu et på følgende overordnede målsetninger: 1. Kommunens boligpoli kk skal medvirke l god boligforsyning og et godt fungerende boligmarked 2. Kommunens boligpoli kk skal medvirke l sosial boligfordeling og bose ng av vanskeligs lte. 3. Kommunens boligpoli kk skal medvirke l god kvalitet, trygge boliger og bomiljø, og lgengelige (universelt u ormede) boliger. Boligbygging skal være preget av et miljø- og ressursperspek v. I sin behandling av planforslaget fa et kommunestyret følgende vedtak (sak 99/12): 1. Rana kommune vedtar Boligpoli sk plan , datert , med lhørende visjon, mål og strategier for kommunens samlede boligpoli kk for perioden. Måltallet for kommende årsperiode vil være at det planlegges og legges l re e for 1973 nye boliger i Rana innen I llegg legges det l re e for studentboliger for et stadig økende antall studenter i Rana. 2. Mål og strategier i planen innlemmes i kommuneplanen ved neste rullering av denne, og ellers i tråd med den planstrategien som kommunestyret bestemmer. Tiltak konkre seres i fireårige handlingsplaner med årlig rullering i lknytning l behandling av økonomiplan og budsje. 3. Rådmannen sørger for årlig rapportering på oppfølging av mål og ltak i egen sak l kommunestyret. Rapporten her er en oppfølging vedtakets punkt 3, og oppsummerer status og gjennomførte ltak for Det er dligere lagt fram lsvarende rapport for Rådmannen har innledet samarbeid med Husbanken og ne verkskommuner gjennom deltakelse i prosjekt «Bedre styringsinformasjon», bl.a. for å utvikle styringsparametere som kan bidra l effek v måloppnåelse i kommunens boligpoli ske arbeid. Arbeidet ventes også å kunne bidra l å forenkle kommende års rapportering fra rådmannen l kommunestyret

12 Boligpolitisk plan Rapportering Boligpolitisk plan - Implementering av planvedtak Rådmannen etablerte ved inngangen av 2013 et to-årig prosjekt for oppfølging av planvedtaket, samt videreføring av partnerskapssamarbeidet med Husbanken. Prosjektet fases ut ved inngangen l 2015, sammenfallende med at kommunens fire-årige partnerskapsavtale med Husbanken utløper. Samarbeidet med Husbanken oppre holdes med forankring i rådmannens ledergruppe, og det utarbeides årlige arbeidsplaner for aktuelle samarbeidsområder. I 2014 har arbeidet med prioriterte områder dels vært organisert gjennom egne arbeidsgrupper, dels har arbeidet vært ivareta som en del av virksomhetenes ordinære arbeid. I llegg har pågående oms llingsprosjekt i Rana kommune også omfa et boligsosiale tema, jfr. egne rapporter l kommunestyret fra Omsorgsavdelingen og Helse- og sosialavdelingen. Prioriterte arbeidsområder 2014 Ak viteten i 2014 har langt på vei vært kny et l videreføring av prioriterte områder i Følgende tema har stå på dagsorden i 2014, og omtales i rapporten her: Ferdigs lle rullering av kommunedelplan Mo/omegn Etablering av ny boligforvaltningsenhet Investeringsprogram, nye bo ltak Innovasjon i omsorg, bolig lpasning Unge i sårbare overganger, unge foreldre Rik g bruk av Husbankens virkemidler Boligsosial kompetanseutvikling Studentboliger GENERELL BOLIGFORSYNING OG AREALPLANLEGGING I boligpoli sk plan heter det at kommunen skal legge l re e for a rak ve boområder og lstrekkelig lgang på varierte boliger. Bygging av ca nye boliger er sa som måltall for perioden , og kommunens planlegging skal også ta hensyn l behovet for gode og rimelige boliger l unge og familier som er i en etableringsfase. Planen peker på kommunens rolle som både lre elegger og utbyggingsaktør i arbeidet med å møte behov for byggeklare tomter, herunder medvirke l at egnede areal kan utbygges med studentboliger, samt at det avse es areal l vanskeligs lte på boligmarkedet. Forte ng i eksisterende boområder inngår i kommunens strategi for å dekke arealbehov. Rullering av kommunedelplan for Mo og omegn Kommunedelplan Mo og omegn er rullert og ny plan ble vedta av kommunestyret 16. juni Statlige planretningslinjer for samordnet bolig- areal- og transportplanlegging lsier at hovedtyngden av boligbehovet skal løses gjennom forte ng i sentrale områder og nær kollek vknutepunkt. Den rullerte kommunedelplanen inneholder blant annet en del om forte ngsstrategi. Mye av det frem dige boligbehovet i Rana vil bli dekket gjennom sentrumsnære forte ngsprosjekter. Noen av disse er småskalaprosjekt som kan løses innenfor gjeldende arealplaner. Anslagsvis har vi en lvekst på ca. 10 boliger årlig som følge av slike småskalaprosjekter som ikke krever reguleringsendring

13 Boligpolitisk plan Rapportering Større forte ngsprosjekter krever reguleringsplan. I løpet av 2014 ble det ferdigs lt ca. 60 boliger, hovedsakelig i blokkbebyggelse i sentrale strøk, i tråd med nylig vedta e reguleringsplaner. Ved utgangen av 2014 var det i llegg ferdig regulert for y erligere ca. 400 nye boliger i blokkbebyggelse. I øyeblikket pågår det ulike reguleringsplanprosesser som l sammen kan åpne for enda ca. 170 nye boliger, og vi kjenner l at flere planprosesser er på trappene. Kommunedelplan Mo og omegn åpner også for regulering av områder for småhusbebyggelse og eneboligområder i randsonen l flere av de eksisterende bydelene. To nye områder (Varmorskogen på Selfors og Beltlia på Y eren) åpner - sammen med to områder som også lå inne i forrige kommunedelplan (Brennåsen og et område utenfor Stenneset) - for l sammen ca. 350 nye boliger. Fullførte boliger i Rana Tilgang på ferdig regulerte boligareal gjenspeiler ikke nødvendigvis aktuell byggeak vitet i Rana, og nåværende byggetakt er lavere enn de ambisjoner som er sa i boligpoli sk plan. SSB sin sta s kk over fullført boliger i Rana viser en nedgang i antall fullførte boliger e er 2011, med en stabilisering på fullførte boliger siste tre år: Antall boliger Feltmessig klargjøring av boligtomter i Brennåsen og/eller område vest for Stenneset Der private utbyggingsaktører står for klargjøring og tomtesalg utarbeider de som o est selv reguleringsplanforslag for området, og bygger ut nødvendig infrastruktur som i noen lfeller kan avtales overta av kommunen l dri og vedlikehold. Kommunalt grunnerverv med utbygging av infrastruktur og salg av byggeklare eneboligtomter kan være aktuelt i Brennåsen og/eller vest for Stenneset. Til begge disse områdene kreves det utbygging av overordnet infrastruktur som trolig ikke i sin helhet kan finansieres gjennom tomtesalg. Her er også eksisterende bebyggelse som reduserer potensialet for finansiering av infrastruktur. I gjeldende økonomiplan er det avsa små beløp l infrastruktur som ikke kan finansieres gjennom tomteopparbeidelse og salg. Kommunen må derfor prioritere strengt. Ledige kommunale byggeklare tomter pr S en boligfelt i Dalsgrenda: 8 tomter. Utskarpen boligfelt i Utskarpen: 15 tomter. Heimestenget boligfelt på Båsmoen: 11 tomter inkl. 5 tomter i Heimengveien. Hallveien: 1 tomt (i llegg en flateregulert tomt for te ere småhusbebyggelse i samme område). Det er solgt fire kommunale tomter i I 2013 ble det solgt to tomter. 1 Kilde: SSB. Tabell: 05940: Byggeareal. Boliger og bruksareal til bolig, etter bygningstype (K) 3-13-

14 Boligpolitisk plan Rapportering Kommunens rolle som tilrettelegger for ny boligbygging I kommuneplanens strategiske del - satsingsområde 10, Strategier for arealutvikling - står følgende: «Kommunen skal være aktør for å sikre og lre elegge arealer ril formål som skaper vekst og utvikling, herunder nærings- og sentrumsutvikling, boligbygging og offentlig infrastruktur». Kommunen har u ordringer i sin rolle som aktør som lbyder av byggeklare eneboligtomter. De «gamle» reservene innenfor sone Mo er nesten tømt. Siden 1960-tallet har tomte lbud i Rana vært en blanding av privat utbygde felt og kommunal feltutbygging. Kommunale lbud finansiert som selvkostprosjekt har vært se på som vik g for å regulere priser og markedet. Kommunen la dligere gjerne l re e for selv å ta store utbygginger hvor det var behov for overordnet infrastruktur (vann/- avløpsanlegg, hoved/-samleveg med gang- og sykkelveger). Private bygget gjerne ut områder hvor overordnet infrastruktur grovt se var på plass. Områdene på Y eren og Selfors er eksempel på slike tomteområder i den rullerte kommunedelplanen for Mo og omegn. Steneset og Brennåsen er tomteområder hvor det mangler overordnet infrastruktur, og hvor det i mange år nå har vært anta at kommunen må e være i førersetet som aktør for klargjøring av tomter for salg når den ble moden. Trolig kan deler av nødvendig overordnet infrastruktur finansieres over kommunalt tomtesalg, mens noe må finansieres på annen måte (lån/næringsfond), slik det ble gjort dligere. Siste utbygging som ble finansiert slik var for ca. 15 år siden (Hallveien på øvre Gruben). Bevilgning l overordnet infrastruktur, der slikt kreves, er nødvendig. Det er i 2014/15 bevilget 5 mill.kr. l infrastruktur (vegutbedring med gang- og sykkelveganlegg) og dere er 1,5 mill.kr. årlig de påfølgende år. Fra 2016 er det sa av 2 mill.kr. årlig l boligfelt. Denne rammen kan i beste fall innebære 3-4 nye tomter i året, og legger ikke l re e for feltutbygging. Ved feltutbygging bør det klargjøres et område med i hvert fall tomter i slengen. De e kan la seg gjøre ved bruk av kommunens tomtefond, så fremst de e ikke forbrukes l å finansiere andre ltak, eller overordnet infrastruktur som ikke legges inn i tomteprisen. Erverv av grunn er første be ngelse for at kommunen selv skal kunne engasjere seg som utbygger i nye områder. Der er det nå en u ordring at private utbyggere posisjonerer seg også der det mangler overordnet infrastruktur. Det forventes gjerne at kommunen bidrar l planlegging og finansiering av denne infrastrukturen, slik at utbygger kan klargjøre og selge sine tomter. Administrasjonen vil enten i egen sak, eller i forbindelse med neste rullering av økonomiplanen, komme nærmere og mer konkret lbake l denne u ordringen. Kommunen har iverksa arbeid med utarbeidelse av reguleringsplan for Brennåsen. Plan for eksisterende og nye tomter og annen arealbruk med utbedret hovedveiløsning og areal for annen nødvendig infrastruktur. Slu behandling av slik plan antas omkring årsski et 2015/16. Det arbeides med grunnerverv. Utover veg-vann-avløpsanlegg for nye tomteområder kreves betydelig investering i overordnet vegløsning for innfartsåre med gang- og sykkelveg som i seg selv ikke klargjør noen nye tomter. Brennåsen prioriteres framfor Stenneset i slik sammenheng pga. mer eksisterende bebyggelse, og fordi potensialet for ny boligbygging er størst i Brennåsen. Planene om ny flyplass og behov for nye boligtomter i den forbindelse vektlegges også

15 Boligpolitisk plan Rapportering Før nye tomter kan klargjøres for og bebygges vest for Stenneset er det også der behov for regulering og utbedring av samleveg med gang- og sykkelveg. I llegg må det planlegges for, omsøkes og bygges anlegg for håndtering av avløp fra ny utbyggingsområde. De e er anlegg utover en feltmessig klargjøring for nye boligtomter som normalt vil kreve kommunal medvirkning. Også her arbeider kommunen for grunnerverv. Blir kommunen utbygger vil kommunen også utarbeide reguleringsplanforslag og løse u ordringene med overordnet infrastruktur. Mangel på egne tomter er i Boligpoli sk plan beskrevet som en kri sk faktor for å nå mål om utbygging av omsorgsboliger og utleieboliger l vanskeligs lte. Å framskaffe og regulere areal og tomter l kommunens egne formål, eksempelvis omsorgsboliger, er erfaringsvis en dkrevende prosess. Temaet har ha oppmerksomhet i arbeidet med rullering av arealplan for Mo og omegn. Studentboliger I kommunestyrets vedtak av Boligpoli sk plan høsten 2012 heter det bl.a. at «det legges l re e for studentboliger for et stadig økende antall studenter i Rana». Tilskuddsmidler l bygging av studentboliger fordeles årlig av Kunnskapsdepartementet. Husbanken står for videre saksbehandling av søknadene, herunder vurdering av tekniske krav og byggkvalitet. Tilskudd kan gis l studentsamskipnader, og i særlige lfeller l studentboligs elser. Studentsamskipnaden i Nordland (Studen nord) har selv, og i samarbeid med Campus Helgeland, sondert markedet for etablering av studentboliger i Rana. En periode har det hersket noe usikkerhet om grunnlaget for slik etablering var l stede, jfr. også dligere rapport l kommunestyret i I 2014 har i midler d Studen nord bekre et at de ønsker å etablere studentboliger i Rana, og formannskapet fikk orientering om saken i si møte i desember. Det er e er de e etablert en prosess for videre samarbeid mellom Studen nord og kommunen for videre framdri. Et ledd i prosessen vil være å avklare Studen nord sine forventninger l kommunens lre elegging for bygging av studentboliger. Kommunens rolle i saken vil primært være som reguleringsmyndighet og medspiller i forhold l å se på potensielle areal l formålet. I den grad kommunen selv eier areal som kan brukes l formålet, vil de e selvsagt også kunne være et moment i samarbeidet mellom Studen nord og kommunen. Det er ikke gjort konkrete vurderinger av de e i 2014 fra administrasjonens side. Kommunen har dligere mo a private reguleringsforslag med sikte på bygging av studentboliger. Forslagss ller har hi l ikke valgt å gå videre med sine planer

16 Boligpolitisk plan Rapportering BOLIGSOSIALE OG FORVALTNINGSMESSIGE UTVIKLINGSOPPGAVER I 2014 Handlingsplan, boligsosiale utviklingstiltak Det er ikke utarbeidet særskilt handlingsplan for boligsosiale ltak, slik de e er beskrevet i boligpoli sk plan. Tiltak og strategier er likevel fulgt opp som en del av det ordinære budsje arbeidet og rullering av kommunens økonomiplan. Boligpoli ske tema skal innlemmes i kommuneplanens samfunnsdel ved rullering av denne. Behovet for egen handlingsplan på området kan evt. vurderes på ny i den planstrategien som kommunestyret bestemmer. Innovasjon i omsorg Kommunen ønsker å legge l re e for at flest mulig kan bo lengst mulig hjemme, bl.a. for å redusere presset på kommunalt disponerte omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Strategien er også en oppfølging av statlige satsinger på området, bl.a. gjennom St.meld. 29 ( ) Morgendagens omsorg. I 2014 har Omsorgsavdelingen framlagt en del-rapport l kommunestyret i forbindelse med kommunens oms llingsprosjekt. Delrapporten er u ormet som et strategidokument, og beskriver en sterkere dreining mot at flere brukere skal gis bistand i egne hjem, framfor i sykehjem. De e underbygger behovet for å satse på bedre lpasning av boliger - både private boliger og kommunalt disponerte boliger. Omsorgstrappa er et begrep som hyppig brukes i organisasjonen, og som gir et godt bilde av tenkningen. Innova ve løsninger og omsorgsteknologi er sa på dagsorden i planlegging av nye bygg, slik som Selfors omsorgsboliger og ny sykehjem. Gjennom partnerskapssamarbeidet med Husbanken er det sa fokus på å øke kommunens kompetanse om, og bruk av, teknologiske løsninger og bolig lpasninger som kan bidra l at særlig flere eldre kan bo lengre i egne hjem. En egen arbeidsgruppe avhold dlig i 2014 en lokal fagdag om temaet for personell fra boligkontor, rehabiliteringstjeneste og omsorgsdistrikt, samt representant fra Rådet for funksjonshemmede. Arrangementet ble avholdt sammen med NAV Nordland og Husbanken, med særlig fokus på aktuelle lskuddsmidler for lre elegging og lpasning av bolig. I llegg har flere medarbeidere delta på flere kurs og konferanser med innovasjon i omsorg og bolig lpasning som tema. Slik deltakelse har i sin helhet vært gjort mulig med finansiering av Husbankens kompetanse lskudd. Husbanken har de siste årene sa særlig fokus på bruken av lskudd l bolig lpasning. Tilskudd ytes l husstander med særlige behov. Rammen som Husbanken s ller l disposisjon for Rana kommune er begrenset (ca i 2014), og har for 2014 bli utny et fullt ut. Den lokale kompetansen i slike saker er høy, og det interne samarbeidet mellom boligkontoret (Husbankens virkemidler), omsorgsavdelingen og rehabiliteringstjenesten er godt. For å følge opp bl.a. omsorgsavdelingens strategidokument, samt målsetninger i boligpoli sk plan, har Rana kommune i 2014 søkt Fylkesmannen om ldeling av skjønnsmidler for å utarbeide «Handlingsplan for velferdsteknologi», et interkommunalt samarbeidsprosjekt. Kommunalt eiendomsforetak E er gjennomført forstudie og utredning, vedtok kommunestyret høsten 2014 at Byggdri i løpet av 2015 skal organiseres som kommunalt eiendomsforetak. Foretaket skal også forvalte kommunens eide 6-16-

17 Boligpolitisk plan Rapportering og leide boliger. En del av begrunnelsen for foretaksmodellen er et ønske om å tydeliggjøre og profesjonalisere eiendomsforvaltningen. Forberedelse av saken organiseres som eget prosjekt, med bred deltakelse fra organisasjonen, llitsvalgte m.fl. Konsulen irmaet Rambøll er engasjert i etableringsprosjektet, og bidro også i analysefasen forut for kommunestyrets vedtak. Etablering av kommunalt foretak er en omfa ende og dkrevende oppgave, og det er vanlig å beregne et års d fra vedtak om etablering l foretaket er i dri. Kick-off for oppstart av prosjektet er sa l februar 2015, og kommunestyret vil i løpet av våren 2015 få lagt fram forslag l foretakets vedtekter mv. Prosjektet har som ambisjon at foretaket skal være etablert innen 1. juni 2015, og i opera v dri fra Daglig leder lse es av styret, når kommunestyret har gjennomført valg av de e. Etableringsprosjektet vil kunne dra veksler på erfaringer fra Fauske og Bodø kommuner, som nylig har gjennomført lsvarende prosesser ved etablering av sine eiendomsforetak. Foretaksetableringen har påvirket framdri og konklusjon i sak om etablering av ny boligavdeling, jfr. dligere rapportering, og avsni under. Etablering av ny boligforvaltningsenhet I Boligpoli sk plan heter det at kommunen skal sikre en helhetlig boligsosial virkemiddelbruk, der boligsosiale behov, boligforvaltning, og andre ltak sees i sammenheng med Husbankens virkemidler: «Det etableres en styrket boligavdeling med et strategisk ansvar for sentrale boligsosiale oppgaver e er denne planen, herunder å framskaffe og forvalte boliger l prioriterte grupper, individuell boligrådgivning og veiledning l boligsøkere og leietakere, forvaltning av startlån og bostø e, boligsosial kompetanseutvikling mv. Tildeling av gjennomgangsboliger gjøres av et tverretatlig team, og en styrket boligavdeling forutse es å samarbeide te med øvrige fagavdelinger. Samhandling og koordinering av virkemidler sikres gjennom de e samarbeidet». I 2013 etablerte rådmannen en arbeidsgruppe med representanter fra helse- og sosial, omsorg, NAV, teknisk og fellestjenester med mandat å utrede og forberede slik etablering. Det er lagt ned et l dels omfa ende arbeid med å belyse saken, og rådmannen mo ok slu rapport om arbeidet i april Rapporten peker på at faglige motsetninger har gjort det vanskelig for arbeidsgruppa å enes om en felles modell for gjennomføring av oppdraget, og det er reist en viss tvil om hensiktsmessigheten av å etablere en ny boligavdeling som beskrevet i boligpoli sk plan. En uheldig spli ng av eksisterende oppgaver, rådere over egne virkemidler (boliger), samt etablering av kommunalt eiendomsforetak inngår bl.a. som moment som har skapt mo ores llinger i arbeidsgruppa. E er en samlet vurdering finner rådmannen at grunnlaget for etablering av en ny boligavdeling er endret, og lrår ikke en etablering som beskrevet i boligpoli sk plan. Det er flere forhold som ligger l grunn for denne beslutningen: Kommunestyrets vedtak om etablering av kommunalt eiendomsforetak legger opp l å inkludere forvaltnings- og dri soppgaver i lknytning l kommunens eide og leide boliger. En del av det iden fiserte behovet for «ryddearbeid» i kommunens boligforvaltning ventes dermed å 7-17-

18 Boligpolitisk plan Rapportering gjennomføres som et ledd i etablering av KF. Bl.a. vil avklaring av bes ller- og u ørerrollene i kommunens boligarbeid omfa es av denne etableringen. Utredning av sak om etablering av egen boligenhet synliggjør relevante faglige motsetninger. Lav oppslutning om organisatoriske endringer, kombinert med behov for å avvente effekten av etablering av KF, gir dårlig utgangspunkt for å lykkes. Kompleksiteten i det boligsosiale feltet gjør at en viss oppspli ng av deloppgaver mellom ulike avdelinger sannsynligvis må aksepteres. E er omorganisering av helse- og sosialavdelingen er boligtjenester innen psykisk helse og rus er samlet i en seksjon. Flyktningetjenesten inngår i samme fagavdeling. De e medfører færre ledd i kommunens boligsosiale tjenester og et lnærmet samlet ansvar for ldeling av gjennomgangsboliger l vanskeligs lte i en og samme fagavdeling. Flere boligsosiale oppgaver er te integrert i de tjenestene som lbys i de ulike fagavdelingene. Særlig gjelder de e avdeling for psykisk helse og sosiale tjenester. Deler av tjenestene frykter uheldige konsekvenser ved å avgi rådere over deler av boligvirkemidlene. Rendyrking av bes ller-u ører prinsipp for ldeling av flere ulike tjenester er under utredning. Saken kan også omfa e bolig ldeling og lkny ede tjenester. En del av formålet og oppgavene som en ny enhet var ltenkt søkes i stedet løst gjennom etablering av boligsosialt ne verkssamarbeid. I ne verkssamarbeidet inngår representanter fra NAV, avd. for psykisk helse og sosiale tjenester, omsorgskontoret, boligkontoret og forvaltning av Husbankens individre ede virkemidler. Rådgiver hos helse- og sosialsjefen vil koordinere og lede ne verkssamarbeidet, i første omgang som en midler dig forsøksordning ut Rådmannens ledergruppe har vedta eget styringsdokument for ne verksgruppa, og gruppa rapporter l en egen styringsgruppe der helse- og sosialsjef, NAV-leder, omsorgssjef, teknisk sjef og ass. rådmann inngår. Lokal forskrift om tildeling av kommunale boliger Forslag om lokal forskri om ldeling av kommunal bolig er ferdigs lt i 2014, og vedta av kommunestyret i februar Forskri en vil bidra l økt re sikkerhet for personer som søker kommunal bolig. I llegg vil den øke kvaliteten i kommunens saksbehandling ved søknader om kommunal bolig, samt legge l re e for mer systema sk oppfølging av bostedsløse. Bedre saksbehandlingsru ner vil også bidra l å øke kvaliteten på lgjengelig styrings- og rapporteringsinformasjon, eksempelvis kommunens KOSTRA-rapportering på området. Bolig ldelingsoppgaver skal i utgangspunktet ikke inngå i tjenesteporteføljen l ny KF, men det er nødvendig å etablere gode samarbeidsru ner mellom foretaket og brukerre ede tjenester. Rådmannen har under vurdering om kommunen bør ta ini a v overfor Rana kommunes boligs else, for avklaring av forskri ens evt. virkeområde for ldeling av s elsens boliger, samt endring i de ldelingsoppgaver som kommunen i dag u ører på vegne av s elsen. Avgjørelsesmyndigheten her ligger hos s elsen selv

19 Boligpolitisk plan Rapportering Unge i sårbare overganger og unge foreldre. I Boligpoli sk plan pekes det på at arbeidet med å «bekjempe «sosial arv» og barnefa gdom er et omfa ende prosjekt som krever tverrsektoriell og tverrfaglig innsats, samt utvikling av nye metoder og ltak». I 2014 er det iverksa to prosjekt som handler om disse u ordringene. Innsatsen her treffer svært god et av de mest sentrale satsingsområdene i Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( ), Bolig for velferd, som hele fem departement i fellesskap la fram våren Begge prosjektene som her beskrives er etablert i et samarbeid mellom NAV og Barn og familieavdelingen, og har i 2014 mo a Husbankens kompetanse lskudd: Etablering av utleieboliger til unge i sårbare overganger - «Foyer Rana» «Foyerprosjektet» handler om å framskaffe utleieboliger l unge i sårbare overganger. At prosjektet tar utgangspunkt i en så kalt «Foyer-modell» innebærer at en har som mål å ta tak i de u ordringene hjelpeapparatet har med å bose e ungdommer i egen bolig, samt gjøre dem i stand l å ivareta de dagligdagse kravene som s lles når ungdommen bor for seg selv. Ungdommene som prosjektet re er seg mot har o e sammensa e og vanskelige u ordringer. Disse kan ikke løses bare med å få en bolig. Ungdommen vil ha behov for bistand og hjelp l å få på plass ng, som hvordan få og beholde en jobb og hvordan disponere pengene slik at man er i stand l å beholde den boligen man har. I 2014 ble det av noe aku e grunner etablert et midler dig bo ltak på Tjærahågen, i mangel av annet, egnet bo lbud. Dri en her har fungert som en form for utprøvingsfase av prosjektmodellen, og har gi Barne- og familieavdelingen grunnlag for videreutvikling av ltaket. Sak om leie av boliger og dri av ltak er lagt fram som egen sak for kommunestyret. Høsten 2014 ble det fa et vedtak om å invitere private aktører l å lby kommunen lang dsleie av inn l 15 boliger. Administrasjonen har lyst ut anbud i tråd med de e, med lbudsfrist 1. mars Prosjektet har få stø e fra Husbanken l forprosjektering/første års utprøving av ltak. I samarbeid med NAV søkes boligsosiale lskuddsmidler hos Fylkesmannen (AvDir) for finansiering av videre prosjektdri fra Barn og familieavdelingen har utarbeidet egen prosjektrapport for ltakets første dri sår. Drømmehuset i drømmelivet - Unge familier i sårbare overganger Prosjekt «Drømmehuset i drømmelivet - Unge familier i sårbare overganger» re er seg mot unge gravide og unge mødre/foreldre med barn i alderen 0-6 år. Tiltaket re er seg mot mødre/foreldre i alderen +/- 25 år - gjerne yngre - og der rekru ering helst skjer allerede ved graviditet. Deltakere i ltaket utgjør ellers ikke noen homogen gruppe, men forenklet kan følgende s kkord beskrive forhold ved målgruppa: Utvidet behov for oppfølgning på flere ulike livsområder, der behov for bistand l å styrke foreldrekompetanse er en sentral fellesnevner. Risiko for marginalisert lknytning l arbeidsmarked og boligmarked, med fa gdomsproblema kk og barnefa gdom som fellestrekk

20 Boligpolitisk plan Rapportering Forebyggingsperspek vet står sentralt i prosjektet, og ltaket tar mål av seg å utvikle en konkret metodikk for oppfølging og samhandling som kan forebygge barnefa gdom. Gjennomsni salderen for førstegangsfødende i Rana er lavere enn landsgjennomsni et. En del er l dels svært unge når de får barn, og må for eksempel avbryte sin videregående utdanning. Hjelpeapparatet erfarer at dlig graviditet hos enkelte ser ut l å ha sammenheng med psykososiale forhold, selv om de e på ingen måte må generaliseres. I forlengelsen av de e ser en reproduksjon av (barne)fa gdom som en del av bildet. Overordnet oppmerksomhet for prosjektet er re et mot målgruppas behov for å styrke foreldrekompetansen i bred forstand. Oppfølgingsbehovet er sammensa, og er i hovedsak kny et l bolig, økonomi, helse og sosialt ne verk. Enkelte har ikke lstrekkelig grunnleggende kompetanse l å ivareta et boforhold, sin personlige økonomi, eller organisere hverdagslivets ak viteter. Et rela vt spinkelt familie- og sosialt ne verk fører av og l isolasjon og ensomhet, eller l en uheldig sosial utvikling. Flere av disse foreldrene har behov for en forsterket forebyggende innsats for å mestre rollen som foreldre, og for e er hvert også å skape seg et økonomisk uavhengig liv gjennom utdanning og lknytning l arbeidslivet, samt en trygg og god bosituasjon for seg selv og sine barn. Tiltaket dri es som et gruppe lbud, der det sam dig lbys te, individuell veiledning. Tiltaket dri es av medarbeidere i Familietjenesten, samt medarbeider fra NAV. Første dri sår er fullfinansiert av Husbankens kompetanse lskudd, og prosjektet søkes viderefinansiert av Fylkesmannens lskudd for bekjempelse av barnefa gdom. Prosjektet er av Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord, Universitet i Tromsø) trukket fram som et godt eksempel på forebyggende arbeid i praksis 1. Boligskole for flyktninger Flyktningetjenesten har i 2014 iverksa et prosjekt med sikte på å systema sere og styrke kommunens innsats for å veilede flyktninger om prak ske forhold ved bruk av bolig, samt om muligheter for å skaffe egen bolig. Mange flyktninger blir i dag boende i kommunalt disponerte boliger lenge utover bose ngsperioden på fem år. Tjenesten har ha behov for å få bedre oversikt over flyktninger/flyktningefamilier som bor i kommunalt disponerte boliger, men som anses å være i stand l å skaffe seg bolig i det private boligmarkedet - enten ved selv å leie eller eie. Prosjektet innebærer økt fokus på den individuelle oppfølgingen og veiledningen samt på å bistå flyktninger i møter med offentlige og/eller private aktører i forbindelse med etablering i det private boligmarkedet Prosjektet tar sikte på å lby gruppeveiledning, eksempelvis for lre elagt informasjon om ulike virkemidler; startlån, bostø e, banklån, budsje, budgivning, hva det innebærer å leie kontra å eie. Ulike 1 Artikkel på RKBU/UiT sine nettsider:

21 Boligpolitisk plan Rapportering eksterne aktører slik som rådgiver i bank, megler, saksbehandler på boligkontoret og evt. gjeldsrådgiver på NAV skal hentes inn i prosjektet for å gi informasjon. Flyktninger vil som mange andre grupper ha behov for særskilte ltak for å kunne ny ggjøre seg av ordinære bo- lbudet i kommunen. Bakgrunnen for den enkeltes behov er ulike, og o e sammensa e. Flyktningetjenesten erfarer at enkelte flyktninger har store behov for bistand l å lære seg «å bo». Enkelte kommer fra forhold som gjør at de aldri har bodd i et vanlig hus. Disse trenger betydelig med veiledning og opplæring, samt bistand l å u øre prak ske gjøremål i boligen, overholde økonomiske forpliktelser samt plikter kny et opp mot boforholdet og l naboer. Mange trenger også bistand l å ny ggjøre seg andre ltak og tjenester med sikte på å ivareta egen helse, forebygge isolasjon og bidra l å oppre holde en meningsfull lværelse i fellesskap med andre. Flyktningetjenesten har fokus på bo-trening i si ordinære bose ngsarbeid, men erfaring viser at de e i mange lfeller ikke er lstrekkelig Prosjektet vurderer bruk av demonstrasjonsleilighet l opplæring i dagligdagse gjøremål, som mange av flyktningene mangler kunnskap om. De e kan dreie seg om alt fra f.eks. vasking av gulv; hva slags vaskemiddel de skal bruke, hvor våt/tørt skal moppen være, snørydding, plenklipping; hvordan skal utstyret brukes, by ng av lyspærer; type, styrke (wa ) l bruk av verktøy, maling og annet vedlikehold. Flyktningene skal gjennom prosjektdeltakelsen bli bedre i stand l selv å skaffe seg bolig, enten ved å leie eller eie. Målet er at flyktninger får økt innsikt i boligsosiale virkemidler, opplever økt mestring, mo vasjon og selv llit når det gjelder kommunikasjon og prak ske ferdigheter. En ønsket effekt av ltaket er at gjennomstrømmingen i kommunalt disponerte utleieboliger øker, slik at disse kan frigis l førstegangs bose ng av nye flyktninger. Nøkkeltall - Kommunalt disponerte boliger og bostedsløse Tilgangen på kommunale gjennomgangsboliger oppleves pt. l dels som lfredss llende, mens presset er større for omsorgsboliger med lkny ede tjenester. Eksempelvis har miljøterapeu sk avdeling ca. 30 brukere på venteliste for bolig i Bl.a. har etablering av nye utleieboliger på Engevollen bidra l å møte behovene for ordinære gjennomgangsboliger på en bedre måte. Kommunen har i flere lfeller også store u ordringer med å finne gode løsninger for personer som vanskelig lpasser seg ordinære bomiljø, og situasjonen gjenspeiler seg også i et nokså høyt antall bostedsløse i Rana. Det er behov for en mer differensiert boligmasse, med egnet beliggenhet. Nøkkeltall som her presenteres er hentet fra kommunens rapportering av KOSTRA-tall på boligområdet, registrert ved flere kommunale fagavdelinger

22 Boligpolitisk plan Rapportering Antall søknader om utleieboliger pr. år, fordelt på tildeler og målgruppe Psykisk helse Omsorg MTA Rus 1 Flyktning Stiftelsen 2 Personal Totalt Antall registrerte søknader om kommunalt disponerte boliger har holdt seg rela vt stabilt på +/- 200 søknader i året, men med en markant nedgang i Flest søkere er det l omsorgsboliger for eldre. For flyktninger registreres ikke boligsøknader, da førstegangsbose ng skjer med bakgrunn i kommunens lmelding l IMDI om aktuell kapasitet l bose ng. Antall husstander som fikk tildelt utleiebolig, fordelt på tildeler og målgruppe Psykisk helse Omsorg MTA Rus Flyktning Stiftelsen Personal Totalt I 2014 er det ldelt flest boliger l flyktninger og eldre, nokså likt dligere år. Færre boliger ldeles innen rus og psykisk helse, og det har vært få ldelinger av bolig l personer med psykisk utviklingshemming i hele perioden. Kommunens registering av antall søknader om kommunal bolig som avslås er mangelfull. Innføring av lokal forskri for ldeling av bolig, samt sterkere samkjøring av søknadsbehandling, ventes å forbedre kvaliteten på kommunens nøkkeltall på området. Bostedsløse. Antall husstander i midlertidige botilbud i løpet av året Søknader og tildelinger i kategorien Rus er i 2014 slått samen med kategorien psykisk helse. 2 Tall fra stiftelsen inkluderer søkere fra flere grupper av vanskeligstilte på boligmarkedet

23 Boligpolitisk plan Rapportering Med midler dige bo lbud menes aku e bo lbud ved bostedsløshet. Kommunen disponerer selv tre hybler på Liengbakken bofellesskap l formålet, men bostedsløse henvises i de fleste lfeller l opphold på pensjonat og campingplasser. I 2014 hadde alle som fikk midler dig bo lbud opphold i mer enn tre måneder, dvs. lenger enn veiledende anbefaling. For enkelte husstander inngår også barn under 18 år. Ansvaret for å lby midler dig bo lbud ligger hos NAV. Tjenesten har begrenset med ressurser og egnede virkemidler for å følge opp denne type saker, og er avhengig av et godt samspill med andre kommunale avdelinger. Personer i midler dige bo lbud har i de aller fleste lfeller rusrelaterte plager og/eller psykiske lidelser. Private aktører kvier seg for å inngå avtale om utleie i denne type saker, og i flere saker er det også vanskelig å finne egnet bo lbud innen kommunens egen boligmasse. STATUS, AKTUELLE INVESTERINGSPROSJEKT Kommunestyrets vedtak av budsje og økonomiplan representerer en videreføring av forutgående økonomiplan, og det er ikke lagt inn nye investeringer i gjeldende økonomiplanperiode. Inkludert dligere vedta e og nylig ferdigs lte byggeprosjekt - Mobekken og Engvollen - vil realisering av økonomiplan bety en lvekst på l sammen 91 nye, kommunalt disponerte boliger. I llegg ligger bygging av ny sykehjem og ombygging av Selfors sykehjem l lokalmedisinsk inne i gjeldende økonomiplan. Engevollen Arbeidet med renovering og bygging av utleieboliger og omsorgsboliger på Engevollen startet opp høsten 2013, og er ferdigs lt ved årsski et 2014/2015. Helse- og sosialsjefen har i 2014 etablert et tverretatlig ldelingsteam for ldeling av gjennomgangsboligene. Det legges sterk vekt på å velge ut boligsøkere som kan bidra l å oppfylle intensjonen om et best mulig bomiljø i området. I praksis betyr de e at personer med u ordrende a erd som utgangspunkt ikke prioriteres for ldeling av bolig her. Avdeling for psykisk helse og sosiale tjenester har, i samarbeid med spesialisthelsetjenesten, startet forberedelse av inntak i omsorgsboligene for tre enkeltbrukere med omfa ende tjenestebehov. Det er lsa personell i lknytning l bofelleskapet, og arbeidet organiseres i første omgang som et prosjekt. Kostnader l dri av tjenester løses innen budsje ramme for Avdeling for psykisk helse og sosiale tjenester. Dri snivået lsier at det utløses statlig lskudd l delvis kompensasjon av tjenestene som inngår i ltaket. For gjennomgangsboligene gjelder også at det er nødvendig å få på plass en nærmere avklaring med Boligs elsen om ldelingspraksis, jfr. også sak om ny boligforvaltningsenhet. Ini a v overfor s elsens styre vil bli ta primo Marcus Thranes gate (Mobekken) E er en lang prosess og forsinkelser det gledelig å konstatere at omsorgsboligene i Marcus Thranes gt. ble ferdigs lt i oktober De første beboerne fly et inn før jul 2014, og bygget tas i bruk fullt ut dlig

24 Boligpolitisk plan Rapportering i Omsorgsboligene i Marcus Thranesgt. er et samarbeidsprosjekt mellom Omsorgsavdelingen og Helse- og sosialavdelingen, og består av 20 leiligheter fordelt på tre etasjer. Omsorgsboligene dekker behov hos tre ulike målgrupper: 5 leiligheter i sokkelen lbys personer med psykisk utviklingshemming. 8 leiligheter i 1. etg. har unge mennesker med fysisk funksjonshemming som målgruppe. 7 leiligheter i 2. etg. lbys personer med omfa ende bistandsbehov, men som på grunn av alder eller andre årsaker ikke er i målgruppe for sykehjem. Tjeneste lbud følger av enkeltvedtak, og kostnadene innpasses i budsje hos henholdsvis omsorgsavdeling og miljøterapeu sk avdeling. Nye botiltak for personer med utviklingshemming - Kløverbakken og Per Persaveien Vedta plan om investering i to nye bofellesskap for personer med utviklingshemming er fulgt opp i 2014, e år forsinket i t forrige økonomiplan. Anbud på bofelleskap på Kløverbakken ble lyst ut i 2014, med anta byggestart dlig i For Per Persaveien planlegges prosjektering i 2015, med anta ferdigs llelse i I økonomiplan ble det budsje ert med 16, 5 mill. for hvert av de to bofellesskapene. Tallene er ikke justert i gjeldende økonomiplanperiode, noe innkomne anbud viser behov for. Forholdet legges fram som egen sak for kommunestyret. De brukerrelaterte sidene av saken følges opp av Miljøterapeu sk avdeling, som har løpende dialog med aktuelle enkeltbrukere og pårørende. Byggeprosjektene følges opp av Byggdri /prosjektavd. Selfors omsorgsboliger Realisering av omsorgsboligene på Selfors har av ulike årsaker vært utsa siden opprinnelig skisse ble presentert i Skisse er i 2014 oppgradert og prosjektert i hht ny teknisk standard (TEK10). Prosjektet omfa er inn l 60 boliger i to byggetrinn. I første byggetrinn bygges 31 omsorgsboliger, med en kostnadsramme beregnet l 107 mill i gjeldende økonomiplan, hvorav lskudd fra Husbanken er beregnet l ca. 40 mill. Kommunen vil dlig i 2015 sende inn ny, oppdatert forespørsel om investerings lskudd l Husbanken. Boligene innlemmes i Eldres bore slag ved ferdigs llelse, jfr. egen orienteringssak l helse- og omsorgsutvalget. Nytt sykehjem og lokalmedisinsk senter Sak om prosjekt med sikte på etablering av ny sykehjem, herunder erstatning av sykehjemsplasser som følge av at lokalmedisinsk senter tenkes etablert i lokalene l dagens sykehjem på Selfors, ble forelagt og vedta av kommunestyret i mars Høsten 2014 startet byggingen av det nye sykehjemmet, og bygget ferdigs lles e er planen andre kvartal Totalkostnad er i økonomiplan beregnet l 321 mill, med ca. 127 mill i investerings lskudd fra Husbanken, jfr. egen sak l kommunestyret i september

25 Boligpolitisk plan Rapportering Når ny sykehjem er på plass, vil arbeidene med ombygging av Selfors sykehjem l lokalmedisinsk senter kunne starte, jfr. poli sk vedtak i saken i Av gjeldede økonomiplan framgår det at ltaket prosjekteres i 2015, med byggestart i 2016 og ferdigs llelse i Ombyggingen er dligere kostnadsberegnet l 115 mill, med et anta lskudd fra Husbanken på 30 mill. Endelig romprogrammering er fortsa under vurdering og utarbeiding, og saken er ta opp i dligere dialogmøter med Husbanken. Gjeldende prosjektskisse skal justeres før formell forespørsel om finansiering sendes Husbanken. Egen sak legges fram for kommunestyret. BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER Husbankens investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem I statsbudsje 2014 økte den gjennomsni lige statlige lskuddsandelen per boenhet fra 35 pst. l 50 pst. av den maksimale godkjente anleggskostnaden, fordelt på hhv. 45 pst. per omsorgsbolig og 55 pst. per sykehjemsplass. Tilskuddsandelen ble økt fra l kroner per omsorgsbolig, og fra l kroner per sykehjemsplass. Rana kommune har i 2014 ha løpende dialog med Husbanken om nye omsorgsboliger på Selfors, samt de to planlagte bofellesskapene for personer med utviklingshemming. Aktuell status for kommunens bruk av investerings lskudd i 2014/2015 (jfr. også beskrivelse over av aktuelle investerings ltak): Selfors sykehjem, 80 plasser: Tilsagn om kr Kløverbakken, seks boenheter: Tilsagn om kr Per Persaveien og Selfors omsorgsboliger: Forespørsel om lskudd er sendt l Husbanken. Husbanken avventer formell behandling i påvente av oppdatert detaljering av prosjektene. Startlån og individrettede virkemidler Lån/tilskudd Startlån, utbetalt 34 mill 54,3 mill 74,5 mill 78,4 mill 50, 3 mill 53,6 mill Startlån, antall Avslag, startlån Toppfinansieringer Tilpasningstilskudd Tilpasning, antall Etableringstilskudd 1,1 mill 1,4 mill 1,6 mill 2,3 mill 2,6 mill 3,2 mill Etablering, antall