Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00

Transkript

1 Formannskapet Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00 Møteinnkalling Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Orientering: Helgelandskraft v/ Adm. direktør Ove Brattbakk Kai Henning Henriksen Ordfører Marianne Kibsgaard Sekretær -1-

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 19/15 Referatsaker Referatsak til FSK og evt. til KST. Rana svømmeklubb og Moheia bad. 2014/2265 Status - hovedopptak for barnehage i Rana /1915 Informasjon om fellesmøtet- Terra /595 Pressemelding fra Helgeland Kraft AS Politiske saker 2014/194 PS 20/15 Orienteringssak. Rapport om boligpolitisk aktivitet /1482 PS 21/15 Prosjekt Unge i sårbare overganger - barnevern. Inngåelse av avtale med privat aktør. 2014/1427 PS 22/15 Ordning med opplevelseskort i Rana kommune 2015/1453 PS 23/15 Revidering av SFO-forskrifter X 2015/1169 PS 24/15 Partnerskapsavtale - Polarsirkelen Golfklubb 2014/4122 PS 25/15 Utskifting av kvikksølvarmaturer 2015/1783 PS 26/15 PS 27/15 PS 28/15 Kjøp av boligeiendom i Allmenningen 6 på Ytteren - gnr 131 bnr. 719 Utbygging og finansiering av E6 på Helgeland. Kommunal garanti for bompengeselskap lån til E6 Helgeland sør inkl. Brattås-Lien. Klage på vedtak om avvisning: Kommunedelplan for snøskuterløyper i Rana kommune 2015/ / /4068 PS 29/15 Klage over vedtak om avvisning fra Rana Venstre 2014/2848 PS 30/15 Klage over avslag på søknad om parkeringstillatelse for forflytningshemmede X 2015/1872 Innhold Lukket Arkivsaksnr -2-

3 PS19/15Referatsaker -3-

4 Referatsak til formannskapet og evt. til kommunestyret Tema: Spørsmål vedr. Rana Svømmeklubb og Moheia bad (C. Schybaj Antonsen). Leieavtale mellom Rana Svømmeklubb og Moheia Fritidspark ble behandlet i F. skapet (sak 73/14) med slikt vedtak: Forslag til leieavtale mellom Rana Svømmeklubb og Rana kommune datert (vedlegg 4) vedtas. 1. Kommunestyrets vedtak 49/00 innebærer at det ikke skal kreves treningsavgift for barn og ungdom under 20 år. Fordeling av treningstid må gjøres slik at det ikke kommer i konflikt med svømmeanleggets tilbud til betalende brukere. 2. Vedtaket om gratis treningstid omfatter kun treningstid og ikke konkurranser. 3. Svømmeskolen er definert som trening. Overnevnte ligger til grunn for administrasjonens dialog med Rana svømmeklubb. Ettersom diskusjonen med svømmeklubben nå dreier seg om trening (svømmeskole) i helger refereres gjeldende praksis siden 1979 i slik sammenheng. Hovedprinsippet for bruk av kommunale idrettsanlegg er at trening på hverdager for barn og unge (under 20 år) er gratis. For treninger på lørdager og søndager samt for arrangementer er det betalende satser. Dette prinsippet har vært gjeldende siden 1979 (K.sak.77/79) og gjelder både for Moheia bad, Moheia kunstgress og Ranahallen. Ved byggingen av Moheia bad, var det opprinnelig meningen at man skulle fravike dette prinsippet slik at barn / unge skulle betale for treningstid også på hverdager (K.sak.13/99.) Dette ble påklaget av Rana svømmeklubb og i K.sak.49/00 som det henvises til i vedtaket ble det vedtatt at det skulle være gratis trening for barn og unge også på Moheia bad på hverdager. Rana Svømmeklubb har i dag gratis trening til avtalte tider mandag til fredag. Status nå: Administrasjonen må legge kommunestyret og formannskapet sine vedtak til grunn for dialog med Rana svømmeklubb om trening og arrangement i Moheia bad. RSK trener i dag hver morgen i ukedagene fra kl til i tillegg trener de hver ukedag fra kl til i badets åpningstider. Disse treningene er gratis for barn og unge opp til 20 år. Etter vedtaket i formannskapet har det vært avholdt flere møter med leder i svømmeklubben Espen Hagen. Trening og arrangement på ukedager og i helger har vært tema, samt spesielt på hvilken måte det kan tilrettelegges for barnas svømmeskole (definert som trening). På hverdager som vil være gratis kan svømmeskolen ikke arrangeres i kjernetiden av hensyn til badets betalende gjester. I helgen skal det betales leie, også for trening! Bydriftsjefen har derfor skissert et forslag spesielt for barnas svømmeskole der RSK leier badet i helg til trening. Han har fått tilbakemelding pr mail på at forslag ikke ble godtatt av styret i svømmeklubben. RSK ønsker ikke å inngå avtale om å leie badet. Det er fortsatt en god dialog for å finne løsninger på svømmeklubbens ønsker og behov innenfor gjeldende regelverk. Mo i Rana Sverre Å. Selfors Teknisk sjef Ståle Lysfjord Bydriftssjef -4-

5 Hovedopptak barnehageplass i Rana. 12a Rett til plass i barnehage Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter: Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. Kommunen skal ha minimum ett opptak i året. Søknadsfrist til opptaket fastsettes av kommunen Rett til plass = 264 barn - 44 store 220 små Tilbud, 1 runde = 233 Venteliste pr Rett til plass = 78 Plasserte = 246 Plasserte født fra = 12 (økt til 17 barn den ) 3 runde Rett til plass = 21 5 barn takket nei. Alle barn med rett er plassert, hovedlisten åpner. Plassert fra juni tom sept. = 343 barn hovedopptak Antall barn i barnehage pr = Alle med rettighet fikk tilbud i 1 runde. Tilbud ble sendt (sms/mail) fredag 17. april kl Søkerliste, rett til plass = 253 barn 47 store 206 små Tilbud i 1 runde = 233 (11 barn uten rett til plass, barn født etter 31.august 2014 private bhg) 31 barn med plass, men som ønsker bytte bhg. fikk ikke tilbud Pr Antall barn på venteliste = 312 (inklusiv de som ønsker bytte av barnehage) Barn med plassering = 38 Barn som har fått tilbud (ikke svart enda) = 174 Født = 50 Født = 222 Født 2015 = 40 Barn som ønsker plassering tom mai-15 (uten noen plassering i dag) = 63 o Barn over 3 år (født )som ønsker plassering tom mai-15 = 14 o Barn under 3 år (født )som ønsker plassering tom mai-15 = 49 Barn som ønsker plassering tom juni-15 (uten noen plassering i dag) = 72-5-

6 o Barn over 3 år (født )som ønsker plassering tom juni-15 = 14 o Barn under 3 år (født )som ønsker plassering tom juni-15 = 58 Barn som ønsker plassering tom aug.-15 (uten noen plassering i dag) = 184 o Barn over 3 år (født )som ønsker plassering tom aug.-15 = 23 barn 22 fått tilbud o Barn under 3 år (født )ønsker plassering tom aug.-15 = 157 barn 135 har fått tilbud Barn som ønsker plassering tom des.-15 (uten noen plassering i dag) = 225 o Barn over 3 år (født )som ønsker plassering tom des.-15 = 23 barn 22 fått tilbud o Barn under 3 år (født ) ønsker plassering tom des.-15 = 192 barn har fått tilbud Anita Vonstad Barnehagesjef -6-

7 Informasjon om fellesmøtet- Terra Rana kommune er involvert i flere saksanlegg som følge av rådgivning fra Terra Securities ASA. Som ledd i saksforberedelsene deltok rådmann/ordfører i møte i Oslo 17. april 2015 hos kommunens prosessfullmektig, advokatfirmaet Lund & Co i Oslo, for en orientering om sakene. Rettssaken mot DNB om tilbakebetaling av gjenstående tilgodehavende etter kommunens låneopptak er berammet til 21. september oktober 2015 i Oslo tingrett. I saken mot Terra Securities forsikringsselskap ACE om profesjonsansvarsforsikring for erstatningsbetingende rådgivning forelå det dom fra Oslo tingrett 5. mai og 6. juni 2014, hvor de åtte involverte kommunene ble tilkjent 50 millioner kroner i erstatning med tillegg av ca. 25 millioner kroner i forsinkelsesrenter. I tillegg ble kommunene tilkjent 4 millioner kroner i sakskostnader. Begge dommene er anket. Ankeforhandlinger i Borgarting lagmannsrett vil trolig finne sted vår eller høst Terra Securities konkursbos aktiva var per 31. desember 2014 pålydende 183,94 millioner kroner. Konkursboet vil avvente prøving av kommunenes fordringer inntil samtlige av kommunenes søksmål er rettskraftig avgjort. Søksmålet mot Citigroup i USA ble avsluttet i Med vennlig hilsen Advokatfirmaet Lund & Co DA Johanne Eide Joyce Advokatfullmektig Postboks 1148 Sentrum, NO-0104 Oslo, Norway Tel: Mobil: E-post: jej@lundogco.no -7-

8 PRESSEMELDING Regnskap Helgeland Kraft 2014 Rendyrker kjernevirksomheten Store investeringer i strømnett og nye vannkraftverk, styrker Helgeland Kraft som en aktiv verdiskaper på Helgeland når 2014 oppsummeres. - Vi er opptatt av å rendyrke vår kjernevirksomhet og har i 2014 solgt våre eierandeler i Signal Bredbånd. For å bedre inntjeningsgrunnlaget vårt i fremtiden, har vi også valgt å investere i nett og nye vannkraftanlegg. I 2014 ble det derfor brukt 575 millioner kroner på investeringer mot 320 millioner kroner i Vi har fortsatt et betydelig investeringsprogram framover, både innenfor vannkraft og nett. Vårt mål er å bedre forsyningssikkerhet og gi økt verdiskapning på Helgeland, sier administrerende direktør i Helgeland Kraft, Ove A. Brattbakk. Resultat som forventet Årets resultat fra underliggende drift er noe under budsjettert. Dette skyldes i hovedsak lavere kraftpriser og mindre produksjon på grunn av lite nedbør for HK Vannkraft. Resultatet skyldes også svakere resultat for HK Nett på grunn av økte driftskostnader. HK Strøm fikk et betydelig bedre resultat på grunn av økte marginer, stabilt volum og god styring av kraftkjøp. Det totale resultatet etter skatt for Helgeland Kraft ble i 2014 på 119 millioner kroner. - Resultatet fra kjernevirksomheten er redusert slik vi hadde forventet. Men for 2014 hadde vi en positiv engangseffekt på grunn av endringer i regler for behandling av pensjoner. I tillegg forbedret finansresultatet seg på grunn av salg av Signal Bredbånd. Vi hadde også et økt utbytte fra deleide selskap. Disse engangseffekter bidrar til et årsresultat bedre enn budsjettert, sier Brattbakk. Fordeler overskudd Helgeland Kraft eies av 14 kommuner på Helgeland. Styret foreslo et utbytte på 39 millioner kroner på styremøte Helgeland Kraft har et stort kapitalbehov de kommende år. Derfor blir en balansert utbyttepolitikk et viktig element for å sikre kapitaltilgangen framover. Med utsikter til fortsatt lave kraftpriser og lavere inntjening for nett, vil lønnsomheten utfordres og kontroll på kostnader og prioriteringer på investeringer bli viktig, sier Brattbakk. Helgeland Kraft AS / Postadresse: Boks 702, 8654 Mosjøen / -8-

9 PRESSEMELDING 2014 (mill. kr) 2013 (mill. kr) Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Driftsresultat vannkraft/strøm/nett 107/20/40 166/9/66 Netto finanskostnader(inntekt) Ordinært resultat før skatt Skattekostnad Årsresultat Investeringer Egenkapital/Totalkapital 1882/ /3062 Egenproduksjon/middelproduksjon 918/1060 GWh 1094/1060 GWh Snitt elspot (system/område) 26,3/24,8 øre/kwh 30,1/ 29,7 øre/kwh Levert energi distr.nett/reg.nett 1149/4783 GWh 1160/4553 GWh Sykefravær 2,6 % 3,4 % Mosjøen torsdag 26. mars 2015 Helgeland Kraft AS Kontaktpersoner: Adm.dir. Ove A. Brattbakk, T: , E: ove.brattbakk@helgelandkraft.no Øk.dir. Inger Lise Strøm. T: , E: Inger.Lise.Strom@helgelandkraft.no Helgeland Kraft AS / Postadresse: Boks 702, 8654 Mosjøen / -9-

10 Arkiv: 145 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Sveinung Haugen Orienteringssak. Rapport om boligpolitisk aktivitet Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og omsorg 5/ Utvalg for miljø, plan og ressurs 37/ Formannskapet 20/ Kommunestyret 20/ Rådmannens innstilling Framlagt rapport om Rana kommunes oppfølging av boligpolitiske mål og strategier i 2013 tas til orientering. Rådmannen i Rana, 7. april 2015 Saksprotokoll - Utvalg for helse- og omsorg sak 5/15 Behandling: Votering: Enstemmig vedtatt (10-0). Vedtak: Framlagt rapport om Rana kommunes oppfølging av boligpolitiske mål og strategier i 2013 tas til orientering. Saksprotokoll - Utvalg for miljø, plan og ressurs sak 37/15 Behandling: Votering: Enstemmig vedtatt (11-0). -10-

11 Vedtak: Framlagt rapport om Rana kommunes oppfølging av boligpolitiske mål og strategier i 2013 tas til orientering. Saksopplysninger Kommunestyrets vedtok 16. oktober 2012 «Boligpolitisk plan » (sak 99/12). Planen angir langsiktige mål og strategier for kommunens boligpolitikk, som også innlemmes i kommuneplanen ved rullering av denne. I eget punkt i planvedtaket ber kommunestyret rådmannen sørge for årlig rapportering på oppfølging av planens mål og strategier i egen sak til kommunestyret. Rapporten som her legges fram er en oppfølging av denne delen av kommunestyrets vedtak. Rapporten oppsummerer status og gjennomførte tiltak i Det er tidligere lagt fram tilsvarende rapport for Vedlegg: 1 Rapport om boligpolitisk aktivitet Side 2 av 2-11-

12 BOLIGPOLITISK PLAN OPPFØLGING AV MÅL OG STRATEGIER Rapport l kommunestyret i Rana Kommunestyrets vedtok 16. oktober 2012 «Boligpoli sk plan » (sak 99/12). Planen angir langsik ge mål og strategier for kommunens boligpoli kk, som også innlemmes i kommuneplanen ved rullering av denne. I planvedtaket bes det om at rådmannen sørger for årlig rapportering på oppfølging av planens mål og strategier i egen sak l kommunestyret. Rapporten her er en oppfølging av denne delen av kommunestyrets vedtak, og oppsummerer status og gjennomførte ltak i

13 Boligpolitisk plan Rapportering BOLIGPOLITISK PLAN RAPPORTERING ORIENTERING TIL KOMMUNESTYRET I RANA Innhold BAKGRUNN FOR RAPPORTERING...1 Boligpolitisk plan - Implementering av planvedtak...2 Prioriterte arbeidsområder GENERELL BOLIGFORSYNING OG AREALPLANLEGGING...2 Rullering av kommunedelplan for Mo og omegn...2 Fullførte boliger i Rana Feltmessig klargjøring av boligtomter i Brennåsen og/eller område vest for Stenneset...3 Ledige kommunale byggeklare tomter pr Kommunens rolle som tilrettelegger for ny boligbygging...4 Studentboliger...5 BOLIGSOSIALE OG FORVALTNINGSMESSIGE UTVIKLINGSOPPGAVER I Handlingsplan, boligsosiale utviklingstiltak...6 Innovasjon i omsorg...6 Kommunalt eiendomsforetak...6 Etablering av ny boligforvaltningsenhet...7 Lokal forskrift om tildeling av kommunale boliger...8 Unge i sårbare overganger og unge foreldre....9 Etablering av utleieboliger til unge i sårbare overganger - «Foyer Rana»...9 Drømmehuset i drømmelivet - Unge familier i sårbare overganger...9 Boligskole for flyktninger...10 Nøkkeltall - Kommunalt disponerte boliger og bostedsløse...11 Antall søknader om utleieboliger pr. år, fordelt på tildeler og målgruppe...12 Antall husstander som fikk tildelt utleiebolig, fordelt på tildeler og målgruppe...12 Bostedsløse. Antall husstander i midlertidige botilbud i løpet av året...12 STATUS, AKTUELLE INVESTERINGSPROSJEKT...13 Engevollen...13 Marcus Thranes gate (Mobekken)...13 Nye botiltak for personer med utviklingshemming - Kløverbakken og Per Persaveien...14 Selfors omsorgsboliger...14 Nytt sykehjem og lokalmedisinsk senter...14 BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER...15 Husbankens investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem...15 Startlån og individrettede virkemidler...15 KOMPETANSETILTAK Gjennomførte kompetansetiltak(disponering av kompetansetilskudd)...17 OPPSUMMERING

14 -14- Boligpolitisk plan Rapportering 2014.

15 Boligpolitisk plan Rapportering BAKGRUNN FOR RAPPORTERING Rana kommune og Husbanken inngikk høsten 2010 en fireårig partnerskapsavtale om samarbeid for økt boligpoli sk kompetanse og ak vitet i Rana. Som et ledd i de e vedtok kommunestyret i oktober 2012 «Boligpoli sk plan for Rana kommune ». I denne planen er visjon for Rana kommunes boligpoli kk formulert slik: Rana skal være et sted der folk ønsker å bo og vil fly e l, og der alle innbyggere skal kunne oppleve en trygg og god bosituasjon. Innbyggere skal være stolte av å bo i Rana. Kommunen har et langsik g mål om glade Ranværinger. Planens handlingsdel angir en rekke strategier tu et på følgende overordnede målsetninger: 1. Kommunens boligpoli kk skal medvirke l god boligforsyning og et godt fungerende boligmarked 2. Kommunens boligpoli kk skal medvirke l sosial boligfordeling og bose ng av vanskeligs lte. 3. Kommunens boligpoli kk skal medvirke l god kvalitet, trygge boliger og bomiljø, og lgengelige (universelt u ormede) boliger. Boligbygging skal være preget av et miljø- og ressursperspek v. I sin behandling av planforslaget fa et kommunestyret følgende vedtak (sak 99/12): 1. Rana kommune vedtar Boligpoli sk plan , datert , med lhørende visjon, mål og strategier for kommunens samlede boligpoli kk for perioden. Måltallet for kommende årsperiode vil være at det planlegges og legges l re e for 1973 nye boliger i Rana innen I llegg legges det l re e for studentboliger for et stadig økende antall studenter i Rana. 2. Mål og strategier i planen innlemmes i kommuneplanen ved neste rullering av denne, og ellers i tråd med den planstrategien som kommunestyret bestemmer. Tiltak konkre seres i fireårige handlingsplaner med årlig rullering i lknytning l behandling av økonomiplan og budsje. 3. Rådmannen sørger for årlig rapportering på oppfølging av mål og ltak i egen sak l kommunestyret. Rapporten her er en oppfølging vedtakets punkt 3, og oppsummerer status og gjennomførte ltak for Det er dligere lagt fram lsvarende rapport for Rådmannen har innledet samarbeid med Husbanken og ne verkskommuner gjennom deltakelse i prosjekt «Bedre styringsinformasjon», bl.a. for å utvikle styringsparametere som kan bidra l effek v måloppnåelse i kommunens boligpoli ske arbeid. Arbeidet ventes også å kunne bidra l å forenkle kommende års rapportering fra rådmannen l kommunestyret

16 Boligpolitisk plan Rapportering Boligpolitisk plan - Implementering av planvedtak Rådmannen etablerte ved inngangen av 2013 et to-årig prosjekt for oppfølging av planvedtaket, samt videreføring av partnerskapssamarbeidet med Husbanken. Prosjektet fases ut ved inngangen l 2015, sammenfallende med at kommunens fire-årige partnerskapsavtale med Husbanken utløper. Samarbeidet med Husbanken oppre holdes med forankring i rådmannens ledergruppe, og det utarbeides årlige arbeidsplaner for aktuelle samarbeidsområder. I 2014 har arbeidet med prioriterte områder dels vært organisert gjennom egne arbeidsgrupper, dels har arbeidet vært ivareta som en del av virksomhetenes ordinære arbeid. I llegg har pågående oms llingsprosjekt i Rana kommune også omfa et boligsosiale tema, jfr. egne rapporter l kommunestyret fra Omsorgsavdelingen og Helse- og sosialavdelingen. Prioriterte arbeidsområder 2014 Ak viteten i 2014 har langt på vei vært kny et l videreføring av prioriterte områder i Følgende tema har stå på dagsorden i 2014, og omtales i rapporten her: Ferdigs lle rullering av kommunedelplan Mo/omegn Etablering av ny boligforvaltningsenhet Investeringsprogram, nye bo ltak Innovasjon i omsorg, bolig lpasning Unge i sårbare overganger, unge foreldre Rik g bruk av Husbankens virkemidler Boligsosial kompetanseutvikling Studentboliger GENERELL BOLIGFORSYNING OG AREALPLANLEGGING I boligpoli sk plan heter det at kommunen skal legge l re e for a rak ve boområder og lstrekkelig lgang på varierte boliger. Bygging av ca nye boliger er sa som måltall for perioden , og kommunens planlegging skal også ta hensyn l behovet for gode og rimelige boliger l unge og familier som er i en etableringsfase. Planen peker på kommunens rolle som både lre elegger og utbyggingsaktør i arbeidet med å møte behov for byggeklare tomter, herunder medvirke l at egnede areal kan utbygges med studentboliger, samt at det avse es areal l vanskeligs lte på boligmarkedet. Forte ng i eksisterende boområder inngår i kommunens strategi for å dekke arealbehov. Rullering av kommunedelplan for Mo og omegn Kommunedelplan Mo og omegn er rullert og ny plan ble vedta av kommunestyret 16. juni Statlige planretningslinjer for samordnet bolig- areal- og transportplanlegging lsier at hovedtyngden av boligbehovet skal løses gjennom forte ng i sentrale områder og nær kollek vknutepunkt. Den rullerte kommunedelplanen inneholder blant annet en del om forte ngsstrategi. Mye av det frem dige boligbehovet i Rana vil bli dekket gjennom sentrumsnære forte ngsprosjekter. Noen av disse er småskalaprosjekt som kan løses innenfor gjeldende arealplaner. Anslagsvis har vi en lvekst på ca. 10 boliger årlig som følge av slike småskalaprosjekter som ikke krever reguleringsendring

17 Boligpolitisk plan Rapportering Større forte ngsprosjekter krever reguleringsplan. I løpet av 2014 ble det ferdigs lt ca. 60 boliger, hovedsakelig i blokkbebyggelse i sentrale strøk, i tråd med nylig vedta e reguleringsplaner. Ved utgangen av 2014 var det i llegg ferdig regulert for y erligere ca. 400 nye boliger i blokkbebyggelse. I øyeblikket pågår det ulike reguleringsplanprosesser som l sammen kan åpne for enda ca. 170 nye boliger, og vi kjenner l at flere planprosesser er på trappene. Kommunedelplan Mo og omegn åpner også for regulering av områder for småhusbebyggelse og eneboligområder i randsonen l flere av de eksisterende bydelene. To nye områder (Varmorskogen på Selfors og Beltlia på Y eren) åpner - sammen med to områder som også lå inne i forrige kommunedelplan (Brennåsen og et område utenfor Stenneset) - for l sammen ca. 350 nye boliger. Fullførte boliger i Rana Tilgang på ferdig regulerte boligareal gjenspeiler ikke nødvendigvis aktuell byggeak vitet i Rana, og nåværende byggetakt er lavere enn de ambisjoner som er sa i boligpoli sk plan. SSB sin sta s kk over fullført boliger i Rana viser en nedgang i antall fullførte boliger e er 2011, med en stabilisering på fullførte boliger siste tre år: Antall boliger Feltmessig klargjøring av boligtomter i Brennåsen og/eller område vest for Stenneset Der private utbyggingsaktører står for klargjøring og tomtesalg utarbeider de som o est selv reguleringsplanforslag for området, og bygger ut nødvendig infrastruktur som i noen lfeller kan avtales overta av kommunen l dri og vedlikehold. Kommunalt grunnerverv med utbygging av infrastruktur og salg av byggeklare eneboligtomter kan være aktuelt i Brennåsen og/eller vest for Stenneset. Til begge disse områdene kreves det utbygging av overordnet infrastruktur som trolig ikke i sin helhet kan finansieres gjennom tomtesalg. Her er også eksisterende bebyggelse som reduserer potensialet for finansiering av infrastruktur. I gjeldende økonomiplan er det avsa små beløp l infrastruktur som ikke kan finansieres gjennom tomteopparbeidelse og salg. Kommunen må derfor prioritere strengt. Ledige kommunale byggeklare tomter pr S en boligfelt i Dalsgrenda: 8 tomter. Utskarpen boligfelt i Utskarpen: 15 tomter. Heimestenget boligfelt på Båsmoen: 11 tomter inkl. 5 tomter i Heimengveien. Hallveien: 1 tomt (i llegg en flateregulert tomt for te ere småhusbebyggelse i samme område). Det er solgt fire kommunale tomter i I 2013 ble det solgt to tomter. 1 Kilde: SSB. Tabell: 05940: Byggeareal. Boliger og bruksareal til bolig, etter bygningstype (K) 3-17-

18 Boligpolitisk plan Rapportering Kommunens rolle som tilrettelegger for ny boligbygging I kommuneplanens strategiske del - satsingsområde 10, Strategier for arealutvikling - står følgende: «Kommunen skal være aktør for å sikre og lre elegge arealer ril formål som skaper vekst og utvikling, herunder nærings- og sentrumsutvikling, boligbygging og offentlig infrastruktur». Kommunen har u ordringer i sin rolle som aktør som lbyder av byggeklare eneboligtomter. De «gamle» reservene innenfor sone Mo er nesten tømt. Siden 1960-tallet har tomte lbud i Rana vært en blanding av privat utbygde felt og kommunal feltutbygging. Kommunale lbud finansiert som selvkostprosjekt har vært se på som vik g for å regulere priser og markedet. Kommunen la dligere gjerne l re e for selv å ta store utbygginger hvor det var behov for overordnet infrastruktur (vann/- avløpsanlegg, hoved/-samleveg med gang- og sykkelveger). Private bygget gjerne ut områder hvor overordnet infrastruktur grovt se var på plass. Områdene på Y eren og Selfors er eksempel på slike tomteområder i den rullerte kommunedelplanen for Mo og omegn. Steneset og Brennåsen er tomteområder hvor det mangler overordnet infrastruktur, og hvor det i mange år nå har vært anta at kommunen må e være i førersetet som aktør for klargjøring av tomter for salg når den ble moden. Trolig kan deler av nødvendig overordnet infrastruktur finansieres over kommunalt tomtesalg, mens noe må finansieres på annen måte (lån/næringsfond), slik det ble gjort dligere. Siste utbygging som ble finansiert slik var for ca. 15 år siden (Hallveien på øvre Gruben). Bevilgning l overordnet infrastruktur, der slikt kreves, er nødvendig. Det er i 2014/15 bevilget 5 mill.kr. l infrastruktur (vegutbedring med gang- og sykkelveganlegg) og dere er 1,5 mill.kr. årlig de påfølgende år. Fra 2016 er det sa av 2 mill.kr. årlig l boligfelt. Denne rammen kan i beste fall innebære 3-4 nye tomter i året, og legger ikke l re e for feltutbygging. Ved feltutbygging bør det klargjøres et område med i hvert fall tomter i slengen. De e kan la seg gjøre ved bruk av kommunens tomtefond, så fremst de e ikke forbrukes l å finansiere andre ltak, eller overordnet infrastruktur som ikke legges inn i tomteprisen. Erverv av grunn er første be ngelse for at kommunen selv skal kunne engasjere seg som utbygger i nye områder. Der er det nå en u ordring at private utbyggere posisjonerer seg også der det mangler overordnet infrastruktur. Det forventes gjerne at kommunen bidrar l planlegging og finansiering av denne infrastrukturen, slik at utbygger kan klargjøre og selge sine tomter. Administrasjonen vil enten i egen sak, eller i forbindelse med neste rullering av økonomiplanen, komme nærmere og mer konkret lbake l denne u ordringen. Kommunen har iverksa arbeid med utarbeidelse av reguleringsplan for Brennåsen. Plan for eksisterende og nye tomter og annen arealbruk med utbedret hovedveiløsning og areal for annen nødvendig infrastruktur. Slu behandling av slik plan antas omkring årsski et 2015/16. Det arbeides med grunnerverv. Utover veg-vann-avløpsanlegg for nye tomteområder kreves betydelig investering i overordnet vegløsning for innfartsåre med gang- og sykkelveg som i seg selv ikke klargjør noen nye tomter. Brennåsen prioriteres framfor Stenneset i slik sammenheng pga. mer eksisterende bebyggelse, og fordi potensialet for ny boligbygging er størst i Brennåsen. Planene om ny flyplass og behov for nye boligtomter i den forbindelse vektlegges også

19 Boligpolitisk plan Rapportering Før nye tomter kan klargjøres for og bebygges vest for Stenneset er det også der behov for regulering og utbedring av samleveg med gang- og sykkelveg. I llegg må det planlegges for, omsøkes og bygges anlegg for håndtering av avløp fra ny utbyggingsområde. De e er anlegg utover en feltmessig klargjøring for nye boligtomter som normalt vil kreve kommunal medvirkning. Også her arbeider kommunen for grunnerverv. Blir kommunen utbygger vil kommunen også utarbeide reguleringsplanforslag og løse u ordringene med overordnet infrastruktur. Mangel på egne tomter er i Boligpoli sk plan beskrevet som en kri sk faktor for å nå mål om utbygging av omsorgsboliger og utleieboliger l vanskeligs lte. Å framskaffe og regulere areal og tomter l kommunens egne formål, eksempelvis omsorgsboliger, er erfaringsvis en dkrevende prosess. Temaet har ha oppmerksomhet i arbeidet med rullering av arealplan for Mo og omegn. Studentboliger I kommunestyrets vedtak av Boligpoli sk plan høsten 2012 heter det bl.a. at «det legges l re e for studentboliger for et stadig økende antall studenter i Rana». Tilskuddsmidler l bygging av studentboliger fordeles årlig av Kunnskapsdepartementet. Husbanken står for videre saksbehandling av søknadene, herunder vurdering av tekniske krav og byggkvalitet. Tilskudd kan gis l studentsamskipnader, og i særlige lfeller l studentboligs elser. Studentsamskipnaden i Nordland (Studen nord) har selv, og i samarbeid med Campus Helgeland, sondert markedet for etablering av studentboliger i Rana. En periode har det hersket noe usikkerhet om grunnlaget for slik etablering var l stede, jfr. også dligere rapport l kommunestyret i I 2014 har i midler d Studen nord bekre et at de ønsker å etablere studentboliger i Rana, og formannskapet fikk orientering om saken i si møte i desember. Det er e er de e etablert en prosess for videre samarbeid mellom Studen nord og kommunen for videre framdri. Et ledd i prosessen vil være å avklare Studen nord sine forventninger l kommunens lre elegging for bygging av studentboliger. Kommunens rolle i saken vil primært være som reguleringsmyndighet og medspiller i forhold l å se på potensielle areal l formålet. I den grad kommunen selv eier areal som kan brukes l formålet, vil de e selvsagt også kunne være et moment i samarbeidet mellom Studen nord og kommunen. Det er ikke gjort konkrete vurderinger av de e i 2014 fra administrasjonens side. Kommunen har dligere mo a private reguleringsforslag med sikte på bygging av studentboliger. Forslagss ller har hi l ikke valgt å gå videre med sine planer

20 Boligpolitisk plan Rapportering BOLIGSOSIALE OG FORVALTNINGSMESSIGE UTVIKLINGSOPPGAVER I 2014 Handlingsplan, boligsosiale utviklingstiltak Det er ikke utarbeidet særskilt handlingsplan for boligsosiale ltak, slik de e er beskrevet i boligpoli sk plan. Tiltak og strategier er likevel fulgt opp som en del av det ordinære budsje arbeidet og rullering av kommunens økonomiplan. Boligpoli ske tema skal innlemmes i kommuneplanens samfunnsdel ved rullering av denne. Behovet for egen handlingsplan på området kan evt. vurderes på ny i den planstrategien som kommunestyret bestemmer. Innovasjon i omsorg Kommunen ønsker å legge l re e for at flest mulig kan bo lengst mulig hjemme, bl.a. for å redusere presset på kommunalt disponerte omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Strategien er også en oppfølging av statlige satsinger på området, bl.a. gjennom St.meld. 29 ( ) Morgendagens omsorg. I 2014 har Omsorgsavdelingen framlagt en del-rapport l kommunestyret i forbindelse med kommunens oms llingsprosjekt. Delrapporten er u ormet som et strategidokument, og beskriver en sterkere dreining mot at flere brukere skal gis bistand i egne hjem, framfor i sykehjem. De e underbygger behovet for å satse på bedre lpasning av boliger - både private boliger og kommunalt disponerte boliger. Omsorgstrappa er et begrep som hyppig brukes i organisasjonen, og som gir et godt bilde av tenkningen. Innova ve løsninger og omsorgsteknologi er sa på dagsorden i planlegging av nye bygg, slik som Selfors omsorgsboliger og ny sykehjem. Gjennom partnerskapssamarbeidet med Husbanken er det sa fokus på å øke kommunens kompetanse om, og bruk av, teknologiske løsninger og bolig lpasninger som kan bidra l at særlig flere eldre kan bo lengre i egne hjem. En egen arbeidsgruppe avhold dlig i 2014 en lokal fagdag om temaet for personell fra boligkontor, rehabiliteringstjeneste og omsorgsdistrikt, samt representant fra Rådet for funksjonshemmede. Arrangementet ble avholdt sammen med NAV Nordland og Husbanken, med særlig fokus på aktuelle lskuddsmidler for lre elegging og lpasning av bolig. I llegg har flere medarbeidere delta på flere kurs og konferanser med innovasjon i omsorg og bolig lpasning som tema. Slik deltakelse har i sin helhet vært gjort mulig med finansiering av Husbankens kompetanse lskudd. Husbanken har de siste årene sa særlig fokus på bruken av lskudd l bolig lpasning. Tilskudd ytes l husstander med særlige behov. Rammen som Husbanken s ller l disposisjon for Rana kommune er begrenset (ca i 2014), og har for 2014 bli utny et fullt ut. Den lokale kompetansen i slike saker er høy, og det interne samarbeidet mellom boligkontoret (Husbankens virkemidler), omsorgsavdelingen og rehabiliteringstjenesten er godt. For å følge opp bl.a. omsorgsavdelingens strategidokument, samt målsetninger i boligpoli sk plan, har Rana kommune i 2014 søkt Fylkesmannen om ldeling av skjønnsmidler for å utarbeide «Handlingsplan for velferdsteknologi», et interkommunalt samarbeidsprosjekt. Kommunalt eiendomsforetak E er gjennomført forstudie og utredning, vedtok kommunestyret høsten 2014 at Byggdri i løpet av 2015 skal organiseres som kommunalt eiendomsforetak. Foretaket skal også forvalte kommunens eide 6-20-

21 Boligpolitisk plan Rapportering og leide boliger. En del av begrunnelsen for foretaksmodellen er et ønske om å tydeliggjøre og profesjonalisere eiendomsforvaltningen. Forberedelse av saken organiseres som eget prosjekt, med bred deltakelse fra organisasjonen, llitsvalgte m.fl. Konsulen irmaet Rambøll er engasjert i etableringsprosjektet, og bidro også i analysefasen forut for kommunestyrets vedtak. Etablering av kommunalt foretak er en omfa ende og dkrevende oppgave, og det er vanlig å beregne et års d fra vedtak om etablering l foretaket er i dri. Kick-off for oppstart av prosjektet er sa l februar 2015, og kommunestyret vil i løpet av våren 2015 få lagt fram forslag l foretakets vedtekter mv. Prosjektet har som ambisjon at foretaket skal være etablert innen 1. juni 2015, og i opera v dri fra Daglig leder lse es av styret, når kommunestyret har gjennomført valg av de e. Etableringsprosjektet vil kunne dra veksler på erfaringer fra Fauske og Bodø kommuner, som nylig har gjennomført lsvarende prosesser ved etablering av sine eiendomsforetak. Foretaksetableringen har påvirket framdri og konklusjon i sak om etablering av ny boligavdeling, jfr. dligere rapportering, og avsni under. Etablering av ny boligforvaltningsenhet I Boligpoli sk plan heter det at kommunen skal sikre en helhetlig boligsosial virkemiddelbruk, der boligsosiale behov, boligforvaltning, og andre ltak sees i sammenheng med Husbankens virkemidler: «Det etableres en styrket boligavdeling med et strategisk ansvar for sentrale boligsosiale oppgaver e er denne planen, herunder å framskaffe og forvalte boliger l prioriterte grupper, individuell boligrådgivning og veiledning l boligsøkere og leietakere, forvaltning av startlån og bostø e, boligsosial kompetanseutvikling mv. Tildeling av gjennomgangsboliger gjøres av et tverretatlig team, og en styrket boligavdeling forutse es å samarbeide te med øvrige fagavdelinger. Samhandling og koordinering av virkemidler sikres gjennom de e samarbeidet». I 2013 etablerte rådmannen en arbeidsgruppe med representanter fra helse- og sosial, omsorg, NAV, teknisk og fellestjenester med mandat å utrede og forberede slik etablering. Det er lagt ned et l dels omfa ende arbeid med å belyse saken, og rådmannen mo ok slu rapport om arbeidet i april Rapporten peker på at faglige motsetninger har gjort det vanskelig for arbeidsgruppa å enes om en felles modell for gjennomføring av oppdraget, og det er reist en viss tvil om hensiktsmessigheten av å etablere en ny boligavdeling som beskrevet i boligpoli sk plan. En uheldig spli ng av eksisterende oppgaver, rådere over egne virkemidler (boliger), samt etablering av kommunalt eiendomsforetak inngår bl.a. som moment som har skapt mo ores llinger i arbeidsgruppa. E er en samlet vurdering finner rådmannen at grunnlaget for etablering av en ny boligavdeling er endret, og lrår ikke en etablering som beskrevet i boligpoli sk plan. Det er flere forhold som ligger l grunn for denne beslutningen: Kommunestyrets vedtak om etablering av kommunalt eiendomsforetak legger opp l å inkludere forvaltnings- og dri soppgaver i lknytning l kommunens eide og leide boliger. En del av det iden fiserte behovet for «ryddearbeid» i kommunens boligforvaltning ventes dermed å 7-21-

22 Boligpolitisk plan Rapportering gjennomføres som et ledd i etablering av KF. Bl.a. vil avklaring av bes ller- og u ørerrollene i kommunens boligarbeid omfa es av denne etableringen. Utredning av sak om etablering av egen boligenhet synliggjør relevante faglige motsetninger. Lav oppslutning om organisatoriske endringer, kombinert med behov for å avvente effekten av etablering av KF, gir dårlig utgangspunkt for å lykkes. Kompleksiteten i det boligsosiale feltet gjør at en viss oppspli ng av deloppgaver mellom ulike avdelinger sannsynligvis må aksepteres. E er omorganisering av helse- og sosialavdelingen er boligtjenester innen psykisk helse og rus er samlet i en seksjon. Flyktningetjenesten inngår i samme fagavdeling. De e medfører færre ledd i kommunens boligsosiale tjenester og et lnærmet samlet ansvar for ldeling av gjennomgangsboliger l vanskeligs lte i en og samme fagavdeling. Flere boligsosiale oppgaver er te integrert i de tjenestene som lbys i de ulike fagavdelingene. Særlig gjelder de e avdeling for psykisk helse og sosiale tjenester. Deler av tjenestene frykter uheldige konsekvenser ved å avgi rådere over deler av boligvirkemidlene. Rendyrking av bes ller-u ører prinsipp for ldeling av flere ulike tjenester er under utredning. Saken kan også omfa e bolig ldeling og lkny ede tjenester. En del av formålet og oppgavene som en ny enhet var ltenkt søkes i stedet løst gjennom etablering av boligsosialt ne verkssamarbeid. I ne verkssamarbeidet inngår representanter fra NAV, avd. for psykisk helse og sosiale tjenester, omsorgskontoret, boligkontoret og forvaltning av Husbankens individre ede virkemidler. Rådgiver hos helse- og sosialsjefen vil koordinere og lede ne verkssamarbeidet, i første omgang som en midler dig forsøksordning ut Rådmannens ledergruppe har vedta eget styringsdokument for ne verksgruppa, og gruppa rapporter l en egen styringsgruppe der helse- og sosialsjef, NAV-leder, omsorgssjef, teknisk sjef og ass. rådmann inngår. Lokal forskrift om tildeling av kommunale boliger Forslag om lokal forskri om ldeling av kommunal bolig er ferdigs lt i 2014, og vedta av kommunestyret i februar Forskri en vil bidra l økt re sikkerhet for personer som søker kommunal bolig. I llegg vil den øke kvaliteten i kommunens saksbehandling ved søknader om kommunal bolig, samt legge l re e for mer systema sk oppfølging av bostedsløse. Bedre saksbehandlingsru ner vil også bidra l å øke kvaliteten på lgjengelig styrings- og rapporteringsinformasjon, eksempelvis kommunens KOSTRA-rapportering på området. Bolig ldelingsoppgaver skal i utgangspunktet ikke inngå i tjenesteporteføljen l ny KF, men det er nødvendig å etablere gode samarbeidsru ner mellom foretaket og brukerre ede tjenester. Rådmannen har under vurdering om kommunen bør ta ini a v overfor Rana kommunes boligs else, for avklaring av forskri ens evt. virkeområde for ldeling av s elsens boliger, samt endring i de ldelingsoppgaver som kommunen i dag u ører på vegne av s elsen. Avgjørelsesmyndigheten her ligger hos s elsen selv

23 Boligpolitisk plan Rapportering Unge i sårbare overganger og unge foreldre. I Boligpoli sk plan pekes det på at arbeidet med å «bekjempe «sosial arv» og barnefa gdom er et omfa ende prosjekt som krever tverrsektoriell og tverrfaglig innsats, samt utvikling av nye metoder og ltak». I 2014 er det iverksa to prosjekt som handler om disse u ordringene. Innsatsen her treffer svært god et av de mest sentrale satsingsområdene i Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( ), Bolig for velferd, som hele fem departement i fellesskap la fram våren Begge prosjektene som her beskrives er etablert i et samarbeid mellom NAV og Barn og familieavdelingen, og har i 2014 mo a Husbankens kompetanse lskudd: Etablering av utleieboliger til unge i sårbare overganger - «Foyer Rana» «Foyerprosjektet» handler om å framskaffe utleieboliger l unge i sårbare overganger. At prosjektet tar utgangspunkt i en så kalt «Foyer-modell» innebærer at en har som mål å ta tak i de u ordringene hjelpeapparatet har med å bose e ungdommer i egen bolig, samt gjøre dem i stand l å ivareta de dagligdagse kravene som s lles når ungdommen bor for seg selv. Ungdommene som prosjektet re er seg mot har o e sammensa e og vanskelige u ordringer. Disse kan ikke løses bare med å få en bolig. Ungdommen vil ha behov for bistand og hjelp l å få på plass ng, som hvordan få og beholde en jobb og hvordan disponere pengene slik at man er i stand l å beholde den boligen man har. I 2014 ble det av noe aku e grunner etablert et midler dig bo ltak på Tjærahågen, i mangel av annet, egnet bo lbud. Dri en her har fungert som en form for utprøvingsfase av prosjektmodellen, og har gi Barne- og familieavdelingen grunnlag for videreutvikling av ltaket. Sak om leie av boliger og dri av ltak er lagt fram som egen sak for kommunestyret. Høsten 2014 ble det fa et vedtak om å invitere private aktører l å lby kommunen lang dsleie av inn l 15 boliger. Administrasjonen har lyst ut anbud i tråd med de e, med lbudsfrist 1. mars Prosjektet har få stø e fra Husbanken l forprosjektering/første års utprøving av ltak. I samarbeid med NAV søkes boligsosiale lskuddsmidler hos Fylkesmannen (AvDir) for finansiering av videre prosjektdri fra Barn og familieavdelingen har utarbeidet egen prosjektrapport for ltakets første dri sår. Drømmehuset i drømmelivet - Unge familier i sårbare overganger Prosjekt «Drømmehuset i drømmelivet - Unge familier i sårbare overganger» re er seg mot unge gravide og unge mødre/foreldre med barn i alderen 0-6 år. Tiltaket re er seg mot mødre/foreldre i alderen +/- 25 år - gjerne yngre - og der rekru ering helst skjer allerede ved graviditet. Deltakere i ltaket utgjør ellers ikke noen homogen gruppe, men forenklet kan følgende s kkord beskrive forhold ved målgruppa: Utvidet behov for oppfølgning på flere ulike livsområder, der behov for bistand l å styrke foreldrekompetanse er en sentral fellesnevner. Risiko for marginalisert lknytning l arbeidsmarked og boligmarked, med fa gdomsproblema kk og barnefa gdom som fellestrekk

24 Boligpolitisk plan Rapportering Forebyggingsperspek vet står sentralt i prosjektet, og ltaket tar mål av seg å utvikle en konkret metodikk for oppfølging og samhandling som kan forebygge barnefa gdom. Gjennomsni salderen for førstegangsfødende i Rana er lavere enn landsgjennomsni et. En del er l dels svært unge når de får barn, og må for eksempel avbryte sin videregående utdanning. Hjelpeapparatet erfarer at dlig graviditet hos enkelte ser ut l å ha sammenheng med psykososiale forhold, selv om de e på ingen måte må generaliseres. I forlengelsen av de e ser en reproduksjon av (barne)fa gdom som en del av bildet. Overordnet oppmerksomhet for prosjektet er re et mot målgruppas behov for å styrke foreldrekompetansen i bred forstand. Oppfølgingsbehovet er sammensa, og er i hovedsak kny et l bolig, økonomi, helse og sosialt ne verk. Enkelte har ikke lstrekkelig grunnleggende kompetanse l å ivareta et boforhold, sin personlige økonomi, eller organisere hverdagslivets ak viteter. Et rela vt spinkelt familie- og sosialt ne verk fører av og l isolasjon og ensomhet, eller l en uheldig sosial utvikling. Flere av disse foreldrene har behov for en forsterket forebyggende innsats for å mestre rollen som foreldre, og for e er hvert også å skape seg et økonomisk uavhengig liv gjennom utdanning og lknytning l arbeidslivet, samt en trygg og god bosituasjon for seg selv og sine barn. Tiltaket dri es som et gruppe lbud, der det sam dig lbys te, individuell veiledning. Tiltaket dri es av medarbeidere i Familietjenesten, samt medarbeider fra NAV. Første dri sår er fullfinansiert av Husbankens kompetanse lskudd, og prosjektet søkes viderefinansiert av Fylkesmannens lskudd for bekjempelse av barnefa gdom. Prosjektet er av Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord, Universitet i Tromsø) trukket fram som et godt eksempel på forebyggende arbeid i praksis 1. Boligskole for flyktninger Flyktningetjenesten har i 2014 iverksa et prosjekt med sikte på å systema sere og styrke kommunens innsats for å veilede flyktninger om prak ske forhold ved bruk av bolig, samt om muligheter for å skaffe egen bolig. Mange flyktninger blir i dag boende i kommunalt disponerte boliger lenge utover bose ngsperioden på fem år. Tjenesten har ha behov for å få bedre oversikt over flyktninger/flyktningefamilier som bor i kommunalt disponerte boliger, men som anses å være i stand l å skaffe seg bolig i det private boligmarkedet - enten ved selv å leie eller eie. Prosjektet innebærer økt fokus på den individuelle oppfølgingen og veiledningen samt på å bistå flyktninger i møter med offentlige og/eller private aktører i forbindelse med etablering i det private boligmarkedet Prosjektet tar sikte på å lby gruppeveiledning, eksempelvis for lre elagt informasjon om ulike virkemidler; startlån, bostø e, banklån, budsje, budgivning, hva det innebærer å leie kontra å eie. Ulike 1 Artikkel på RKBU/UiT sine nettsider:

25 Boligpolitisk plan Rapportering eksterne aktører slik som rådgiver i bank, megler, saksbehandler på boligkontoret og evt. gjeldsrådgiver på NAV skal hentes inn i prosjektet for å gi informasjon. Flyktninger vil som mange andre grupper ha behov for særskilte ltak for å kunne ny ggjøre seg av ordinære bo- lbudet i kommunen. Bakgrunnen for den enkeltes behov er ulike, og o e sammensa e. Flyktningetjenesten erfarer at enkelte flyktninger har store behov for bistand l å lære seg «å bo». Enkelte kommer fra forhold som gjør at de aldri har bodd i et vanlig hus. Disse trenger betydelig med veiledning og opplæring, samt bistand l å u øre prak ske gjøremål i boligen, overholde økonomiske forpliktelser samt plikter kny et opp mot boforholdet og l naboer. Mange trenger også bistand l å ny ggjøre seg andre ltak og tjenester med sikte på å ivareta egen helse, forebygge isolasjon og bidra l å oppre holde en meningsfull lværelse i fellesskap med andre. Flyktningetjenesten har fokus på bo-trening i si ordinære bose ngsarbeid, men erfaring viser at de e i mange lfeller ikke er lstrekkelig Prosjektet vurderer bruk av demonstrasjonsleilighet l opplæring i dagligdagse gjøremål, som mange av flyktningene mangler kunnskap om. De e kan dreie seg om alt fra f.eks. vasking av gulv; hva slags vaskemiddel de skal bruke, hvor våt/tørt skal moppen være, snørydding, plenklipping; hvordan skal utstyret brukes, by ng av lyspærer; type, styrke (wa ) l bruk av verktøy, maling og annet vedlikehold. Flyktningene skal gjennom prosjektdeltakelsen bli bedre i stand l selv å skaffe seg bolig, enten ved å leie eller eie. Målet er at flyktninger får økt innsikt i boligsosiale virkemidler, opplever økt mestring, mo vasjon og selv llit når det gjelder kommunikasjon og prak ske ferdigheter. En ønsket effekt av ltaket er at gjennomstrømmingen i kommunalt disponerte utleieboliger øker, slik at disse kan frigis l førstegangs bose ng av nye flyktninger. Nøkkeltall - Kommunalt disponerte boliger og bostedsløse Tilgangen på kommunale gjennomgangsboliger oppleves pt. l dels som lfredss llende, mens presset er større for omsorgsboliger med lkny ede tjenester. Eksempelvis har miljøterapeu sk avdeling ca. 30 brukere på venteliste for bolig i Bl.a. har etablering av nye utleieboliger på Engevollen bidra l å møte behovene for ordinære gjennomgangsboliger på en bedre måte. Kommunen har i flere lfeller også store u ordringer med å finne gode løsninger for personer som vanskelig lpasser seg ordinære bomiljø, og situasjonen gjenspeiler seg også i et nokså høyt antall bostedsløse i Rana. Det er behov for en mer differensiert boligmasse, med egnet beliggenhet. Nøkkeltall som her presenteres er hentet fra kommunens rapportering av KOSTRA-tall på boligområdet, registrert ved flere kommunale fagavdelinger

26 Boligpolitisk plan Rapportering Antall søknader om utleieboliger pr. år, fordelt på tildeler og målgruppe Psykisk helse Omsorg MTA Rus 1 Flyktning Stiftelsen 2 Personal Totalt Antall registrerte søknader om kommunalt disponerte boliger har holdt seg rela vt stabilt på +/- 200 søknader i året, men med en markant nedgang i Flest søkere er det l omsorgsboliger for eldre. For flyktninger registreres ikke boligsøknader, da førstegangsbose ng skjer med bakgrunn i kommunens lmelding l IMDI om aktuell kapasitet l bose ng. Antall husstander som fikk tildelt utleiebolig, fordelt på tildeler og målgruppe Psykisk helse Omsorg MTA Rus Flyktning Stiftelsen Personal Totalt I 2014 er det ldelt flest boliger l flyktninger og eldre, nokså likt dligere år. Færre boliger ldeles innen rus og psykisk helse, og det har vært få ldelinger av bolig l personer med psykisk utviklingshemming i hele perioden. Kommunens registering av antall søknader om kommunal bolig som avslås er mangelfull. Innføring av lokal forskri for ldeling av bolig, samt sterkere samkjøring av søknadsbehandling, ventes å forbedre kvaliteten på kommunens nøkkeltall på området. Bostedsløse. Antall husstander i midlertidige botilbud i løpet av året Søknader og tildelinger i kategorien Rus er i 2014 slått samen med kategorien psykisk helse. 2 Tall fra stiftelsen inkluderer søkere fra flere grupper av vanskeligstilte på boligmarkedet

27 Boligpolitisk plan Rapportering Med midler dige bo lbud menes aku e bo lbud ved bostedsløshet. Kommunen disponerer selv tre hybler på Liengbakken bofellesskap l formålet, men bostedsløse henvises i de fleste lfeller l opphold på pensjonat og campingplasser. I 2014 hadde alle som fikk midler dig bo lbud opphold i mer enn tre måneder, dvs. lenger enn veiledende anbefaling. For enkelte husstander inngår også barn under 18 år. Ansvaret for å lby midler dig bo lbud ligger hos NAV. Tjenesten har begrenset med ressurser og egnede virkemidler for å følge opp denne type saker, og er avhengig av et godt samspill med andre kommunale avdelinger. Personer i midler dige bo lbud har i de aller fleste lfeller rusrelaterte plager og/eller psykiske lidelser. Private aktører kvier seg for å inngå avtale om utleie i denne type saker, og i flere saker er det også vanskelig å finne egnet bo lbud innen kommunens egen boligmasse. STATUS, AKTUELLE INVESTERINGSPROSJEKT Kommunestyrets vedtak av budsje og økonomiplan representerer en videreføring av forutgående økonomiplan, og det er ikke lagt inn nye investeringer i gjeldende økonomiplanperiode. Inkludert dligere vedta e og nylig ferdigs lte byggeprosjekt - Mobekken og Engvollen - vil realisering av økonomiplan bety en lvekst på l sammen 91 nye, kommunalt disponerte boliger. I llegg ligger bygging av ny sykehjem og ombygging av Selfors sykehjem l lokalmedisinsk inne i gjeldende økonomiplan. Engevollen Arbeidet med renovering og bygging av utleieboliger og omsorgsboliger på Engevollen startet opp høsten 2013, og er ferdigs lt ved årsski et 2014/2015. Helse- og sosialsjefen har i 2014 etablert et tverretatlig ldelingsteam for ldeling av gjennomgangsboligene. Det legges sterk vekt på å velge ut boligsøkere som kan bidra l å oppfylle intensjonen om et best mulig bomiljø i området. I praksis betyr de e at personer med u ordrende a erd som utgangspunkt ikke prioriteres for ldeling av bolig her. Avdeling for psykisk helse og sosiale tjenester har, i samarbeid med spesialisthelsetjenesten, startet forberedelse av inntak i omsorgsboligene for tre enkeltbrukere med omfa ende tjenestebehov. Det er lsa personell i lknytning l bofelleskapet, og arbeidet organiseres i første omgang som et prosjekt. Kostnader l dri av tjenester løses innen budsje ramme for Avdeling for psykisk helse og sosiale tjenester. Dri snivået lsier at det utløses statlig lskudd l delvis kompensasjon av tjenestene som inngår i ltaket. For gjennomgangsboligene gjelder også at det er nødvendig å få på plass en nærmere avklaring med Boligs elsen om ldelingspraksis, jfr. også sak om ny boligforvaltningsenhet. Ini a v overfor s elsens styre vil bli ta primo Marcus Thranes gate (Mobekken) E er en lang prosess og forsinkelser det gledelig å konstatere at omsorgsboligene i Marcus Thranes gt. ble ferdigs lt i oktober De første beboerne fly et inn før jul 2014, og bygget tas i bruk fullt ut dlig

28 Boligpolitisk plan Rapportering i Omsorgsboligene i Marcus Thranesgt. er et samarbeidsprosjekt mellom Omsorgsavdelingen og Helse- og sosialavdelingen, og består av 20 leiligheter fordelt på tre etasjer. Omsorgsboligene dekker behov hos tre ulike målgrupper: 5 leiligheter i sokkelen lbys personer med psykisk utviklingshemming. 8 leiligheter i 1. etg. har unge mennesker med fysisk funksjonshemming som målgruppe. 7 leiligheter i 2. etg. lbys personer med omfa ende bistandsbehov, men som på grunn av alder eller andre årsaker ikke er i målgruppe for sykehjem. Tjeneste lbud følger av enkeltvedtak, og kostnadene innpasses i budsje hos henholdsvis omsorgsavdeling og miljøterapeu sk avdeling. Nye botiltak for personer med utviklingshemming - Kløverbakken og Per Persaveien Vedta plan om investering i to nye bofellesskap for personer med utviklingshemming er fulgt opp i 2014, e år forsinket i t forrige økonomiplan. Anbud på bofelleskap på Kløverbakken ble lyst ut i 2014, med anta byggestart dlig i For Per Persaveien planlegges prosjektering i 2015, med anta ferdigs llelse i I økonomiplan ble det budsje ert med 16, 5 mill. for hvert av de to bofellesskapene. Tallene er ikke justert i gjeldende økonomiplanperiode, noe innkomne anbud viser behov for. Forholdet legges fram som egen sak for kommunestyret. De brukerrelaterte sidene av saken følges opp av Miljøterapeu sk avdeling, som har løpende dialog med aktuelle enkeltbrukere og pårørende. Byggeprosjektene følges opp av Byggdri /prosjektavd. Selfors omsorgsboliger Realisering av omsorgsboligene på Selfors har av ulike årsaker vært utsa siden opprinnelig skisse ble presentert i Skisse er i 2014 oppgradert og prosjektert i hht ny teknisk standard (TEK10). Prosjektet omfa er inn l 60 boliger i to byggetrinn. I første byggetrinn bygges 31 omsorgsboliger, med en kostnadsramme beregnet l 107 mill i gjeldende økonomiplan, hvorav lskudd fra Husbanken er beregnet l ca. 40 mill. Kommunen vil dlig i 2015 sende inn ny, oppdatert forespørsel om investerings lskudd l Husbanken. Boligene innlemmes i Eldres bore slag ved ferdigs llelse, jfr. egen orienteringssak l helse- og omsorgsutvalget. Nytt sykehjem og lokalmedisinsk senter Sak om prosjekt med sikte på etablering av ny sykehjem, herunder erstatning av sykehjemsplasser som følge av at lokalmedisinsk senter tenkes etablert i lokalene l dagens sykehjem på Selfors, ble forelagt og vedta av kommunestyret i mars Høsten 2014 startet byggingen av det nye sykehjemmet, og bygget ferdigs lles e er planen andre kvartal Totalkostnad er i økonomiplan beregnet l 321 mill, med ca. 127 mill i investerings lskudd fra Husbanken, jfr. egen sak l kommunestyret i september

29 Boligpolitisk plan Rapportering Når ny sykehjem er på plass, vil arbeidene med ombygging av Selfors sykehjem l lokalmedisinsk senter kunne starte, jfr. poli sk vedtak i saken i Av gjeldede økonomiplan framgår det at ltaket prosjekteres i 2015, med byggestart i 2016 og ferdigs llelse i Ombyggingen er dligere kostnadsberegnet l 115 mill, med et anta lskudd fra Husbanken på 30 mill. Endelig romprogrammering er fortsa under vurdering og utarbeiding, og saken er ta opp i dligere dialogmøter med Husbanken. Gjeldende prosjektskisse skal justeres før formell forespørsel om finansiering sendes Husbanken. Egen sak legges fram for kommunestyret. BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER Husbankens investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem I statsbudsje 2014 økte den gjennomsni lige statlige lskuddsandelen per boenhet fra 35 pst. l 50 pst. av den maksimale godkjente anleggskostnaden, fordelt på hhv. 45 pst. per omsorgsbolig og 55 pst. per sykehjemsplass. Tilskuddsandelen ble økt fra l kroner per omsorgsbolig, og fra l kroner per sykehjemsplass. Rana kommune har i 2014 ha løpende dialog med Husbanken om nye omsorgsboliger på Selfors, samt de to planlagte bofellesskapene for personer med utviklingshemming. Aktuell status for kommunens bruk av investerings lskudd i 2014/2015 (jfr. også beskrivelse over av aktuelle investerings ltak): Selfors sykehjem, 80 plasser: Tilsagn om kr Kløverbakken, seks boenheter: Tilsagn om kr Per Persaveien og Selfors omsorgsboliger: Forespørsel om lskudd er sendt l Husbanken. Husbanken avventer formell behandling i påvente av oppdatert detaljering av prosjektene. Startlån og individrettede virkemidler Lån/tilskudd Startlån, utbetalt 34 mill 54,3 mill 74,5 mill 78,4 mill 50, 3 mill 53,6 mill Startlån, antall Avslag, startlån Toppfinansieringer Tilpasningstilskudd Tilpasning, antall Etableringstilskudd 1,1 mill 1,4 mill 1,6 mill 2,3 mill 2,6 mill 3,2 mill Etablering, antall

30 Boligpolitisk plan Rapportering Kommunestyret vedtok i si budsje for 2014 å søke Husbanken om 50 mill. i startlånmidler for videreutlån. Husbankens låneramme l kommunene er redusert i 2104, og ved utgangen av året har Rana kommune få utbetalt noe mindre en budsje ert, 47,2 mill. Sam dig er det overført 13,8 mill. i udisponerte midler fra Totalt har kommunen dermed ha ca. 61 mill. l disposisjon i Det er i 2014 utbetalt kr l lån. I llegg kommer overføring av forhåndsgodkjente lån fra 2014 l 2015 med kr Kommunen har vært nødt l å se e stopp for behandling av nye saker allerede i månedsski et august/september 2014, da ramme for utlån var disponert. I 2015 planlegges å prøve ut en variant der ca. halvparten av disponibel ramme ldeles på nyåret. Dere er åpnes det for ny ldeling fra høsten. Hensikten er å få bedre mulighet l å fange opp de søkere som er mest vanskeligs lt på boligmarkedet, og som har størst behov for startlån. Som sta s kken viser, gir kommunen mange avslag på startlån. I vesentlig årsak er økt e erspørsel i kombinasjon med redusert utlånsramme. Kommunen viderefører et sterkt fokus på å prioritere de mest vanskeligs lte husstandene, dvs. husstander som i overskuelig frem d ikke kan få lån i privat bank. O e er de e uføre, barnefamilier med lav inntekt, funksjonshemmede og andre grupper av vanskeligs lte på boligmarkedet. Toppfinansieringer er betydelig redusert e er finans lsynets innskjerping av egenkapitalkravet, i llegg l at Husbanken har presisert startlånets innretning mot langvarig vanskeligs lte på boligmarkedet. Rana kommune innvilger derfor flest fullfinansierte boligkjøp l husstander som er mest vanskeligs lt. Prioriteringen innebærer også at det brukes mer midler i hver enkelt sak. Utlånsrammen vurderes ikke som lstrekkelig i forhold l registrerte behov. Tidlig stans i utlån er en god indikasjon på de e. Boligmarkedet i Rana er stramt, med et rela vt høyt prisnivå - også for boliger av nøktern standard. De e gjør at husstander med lavest inntekt er avhengig av etablerings lskudd for å få finansiert egen eid bolig. Finansiering fra kommunens side strekker ikke all d l kjøp av de boliger som lbys, og søkere må o e vente lenge før re bolig l re pris dukker opp. De e gjør det vanskelig og dkrevende for kommunens lånekunder å komme inn i boligmarkedet. Redusert låneramme og strammere utlånspoli kk er også merkbar for gjeldsrådgiverne hos Nav Rana, bl.a. ved at dligere mulighet for fleksibel virkemiddelbruk er redusert. KOMPETANSETILTAK 2014 Gjennomføring av kompetanse ltak er tu et på kommunens partnerskapssamarbeid med Husbanken, samt Boligpoli sk plan for Rana kommune Planen angir flere u ordringer og mål for kommunens boligsosiale arbeid, og Rana kommune har se behov for å styrke kompetanse i egen organisasjon for å møte disse. Økt boligpoli sk kompetanse er u rykt som mål i kommunens partnerskapsavtale med Husbanken slik: «Kompetanseheving innen organisering/forvaltning av boligpoli kken skal sikre eierskap og forankring poli sk og administra vt i kommunen. Kompetanseheving på alle nivå i kommunen innen fagområdene boligsosialt, universell u orming og miljø»

31 Boligpolitisk plan Rapportering Husbankens har gi Rana kommune lsagn om kompetanse lskudd for gjennomføring av flere ulike kompetansehevende ltak i Totalt har kommunen beny et kr i lskuddsmidler l formålet. Oversikten her over gjennomførte kompetanse ltak er sakset fra kommunens rapport l Husbanken om bruk av lskuddsmidler: Gjennomførte kompetansetiltak(disponering av kompetansetilskudd) Lokal fagdag om bolig lpasning, lskuddsordninger mv, januar Fagdag om bolig lpasning, teknologiske løsninger og ulike lskuddsordninger med deltakelse fra en rekke av kommunens fagavdelinger innen helse- og omsorgstjenester, samt Husbanken og NAV Hjelpemiddelsentral Nordland. Fokus på innovasjon i omsorg og virkemiddelbruk. (Fagdagen utløste kun en ubetydelig bruk av lskuddsmidler, men tas med her som en form for «kick-off» for andre kompetanse ltak på samme område). Fagdagen representerte et startskudd for egen arbeidsgruppe som kommunen har etablert for bolig lpasning og innovasjon i omsorg. Gruppas ak vitet har vært mindre enn forutsa pga overlappende oppdrag under planlegging på interkommunalt, regionalt nivå. Kommunen ønsker å organisere arbeidet som et interkommunalt prosjekt, og har søkt Fylkesmannen om skjønnsmidler l de e. «Rehab Tenk smart, bruk kompetansen rik g!» Nasjonal rehabiliteringskonferanse, Trondheim. Januar Fagkonferanse kny et l etablering av arbeidsgruppe Innovasjon i omsorg. Dekning av konferanseutgi er for medarbeider fra Rehabiliteringstjenesten. Utviklings ltak, bolig lbud for mennesker med utviklingshemming. Studietur l Drammen, Tønsberg og Oslo. Mars -14. Behov for utvikling av nye bo ltak for utviklingshemmede er tydelig framhevet i kommunens boligpoli ske plan. Studieturen ble planlagt av miljøterapeu sk avdeling, med følgende program: Besøk i to ulike bo ltak for eldre utviklingshemmede (Drammen og Tønsberg) møte med Nasjonalt senter for aldring og helse, besøk i privat bofellesskap (bore slag) for utviklingshemmede i Oslo, orientering hos Helse- og velferdsetaten i Oslo, samt Oslobygg KF. Deltakelse: tre medarbeidere fra MTA, en brukerrepresentant, leder av prosjektavdeling, samt prosjektleder for boligpoli ske ltak. «Sømløse overganger mulighet l å leve livet lengst mulig». Seminar ved åpningsuka l Sølvsuper helse- og velferdssenter i Bodø, mars Fagdag kny et l innovasjon i omsorg. Dekning av reise- /oppholdsutgi er for arbeidsgruppe innovasjon i omsorg, samt brukerrepresentant fra rådet for funksjonshemmede. Lansering av Husbankens eksempelsamling «Ikke bare bolig».om ungdom og bolig. Sam dig besøk ved Foyer Bodø. April Deltakelse kny et l utviklingsarbeid re et mot unge i sårbare overganger. Dekning av reise og opphold for medarbeidere fra Barn- og familieavdelingen, NAV og Boligpoli ske ltak. Deltakelse på KS og Helsedirektoratet si seminar i Oslo: «Fra dagens trygghetsalarm l morgendagens trygghetspakke». Mai -14. Kny et l innovasjon i omsorg. Dekning av konferanseutgi er for to medarbeidere fra omsorgsavdelingen. Deltakelse på Velferdsteknologikonferansen 2014 i Tromsø, Tromsø Telemedicine Consult. Juni Innovasjon i omsorg. Konferanseutgi er for medarbeider i omsorgsavdelingen. Kick-off, Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid, Oslo. Juni -14. Framlegg av regjeringens nye strategi for boligsosialt arbeid. Deltakelse fra helse og sosialsjef og prosjektleder for boligpoli ske ltak

32 Boligpolitisk plan Rapportering Unge i sårbare overganger: Studietur l Trondheim - Lade behandlingsklinikk og Kråkeslo et familiesenter, sept Studietur i forbindelse med etablering av forebyggende boligsosialt prosjekt; «Drømmehuset i drømmelivet». Reise- og oppholdskostnader for tre medarbeidere fra familietjenesten (barn- og familieavdelingen), samt prosjektleder for boligpoli ske ltak. Unge i sårbare overganger: «Ke då i epå» - Nasjonal e ervernskonferanse for barnevernet, Stavanger, september Deltakelse i forbindelse med etablering av lokalt boligprosjekt for unge i sårbare overganger - Foyer Rana. Dekning av konferanseutgi er for leder og medarbeider fra Barnog familieavdelingen. Kunnskapsmøte; Bolig + Nye boligløsninger for eldre og folk flest. Bodø, desember Konferansedeltakelse kny et l innovasjon i omsorg. Presentasjon av ny forskingsrapport fra NIBR. Dekning av deltakerutgi er for leder av omsorgskontoret. Gjennomføring av studieturer og deltakelse på ulike konferanser har bidra l å øke kommunens kompetanse, samt gi inspirasjon l kommunens boligsosiale arbeid. Innovasjon i omsorg har vært et prioritert område for kommunens kompetanse ltak i Det må innrømmes at innovasjonsbegrepet har vært noe vanskelig å få et godt grep om, og at gjennomførte kompetanse ltak muligens ikke representer den nytenkningen i omsorgssektoren en opprinnelig så for seg. Likevel har det stor ny everdi å delta på konferanser der innovasjon diskuteres, og der både tekniske løsninger og nye tanker og arbeidsformer presenteres. De e gjelder særlig innen eldreomsorgen, men også for utvikling av omsorgtjenester for andre målgrupper. Kompetanse om boligsosiale ltak re et mot barnefamilier og unge i sårbare overganger vurderes som særlig ny g. Barn og unges plass i det boligsosiale arbeidet er tradisjonelt lite vektlagt, og utvikling av nye ltak og strategier for samhandling og forebygging krever kompetanseutvikling som en her har få mulighet l å gjennomføre. Kommunens økonomi se er begrensninger for mulighet l å delta på konferanser mv. utenfor egen region. Mye av den kompetansehevende ak viteten som har vært gjennomført i 2014 har derfor neppe vært mulig å få l uten Husbankens økonomiske bidrag

33 Boligpolitisk plan Rapportering OPPSUMMERING S kkordsmessig kan ak vitetene i 2014 i lknytning Boligpoli sk plan oppsummeres slik: Rullering av kommunedelplan viser god lgang på sentrumsnære boligareal. Byggeak viteten er ikke så høy som en kunne ønske. Det er et fortsa sterkt fokus på kommunens boligforvaltning. Etablering av kommunalt eiendomsforetak er fulgt opp i tråd med vedtak. Egen ne verksgruppe vil følge opp ulike boligsosiale tema, og det er sa et særlig søkelys på vanskeligs lte unge og familier gjennom ulike boligsosiale prosjekt. Tilre elegging av egen bolig, og bruk av velferdsteknologi er vesentlige faktorer for å møte en voksende andel av eldre innbyggere. Kommunen har økt sin lgang på gjennomgangsboliger, samt at nye omsorgsboliger er etablert. Det er behov for nye ltak re et mot bostedsløse, bl.a. gjennom tjenesteutvikling og en større variasjon i kommunens boligmasse. Investeringsprosjekt i økonomiplanen følges godt opp. Rana kommune oppre holder si boligpoli ske fokus, med god bistand fra Husbanken. Arbeidet anses å gi et godt fundament for etablering av nye ltak og utvikling av kompetanse, selv om kommuneøkonomien se er naturlige grenser for ambisjonsnivået. Mo i Rana, Sveinung Haugen Prosjektleder Kåre Nordnes jr. Prosjektansvarlig

34 Arkiv: 233 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Kåre Nordnes Prosjekt Unge i sårbare overganger - barnevern. Inngåelse av avtale med privat aktør. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 21/ Kommunestyret 22/ Rådmannens innstilling Rana kommune inngår leieavtale av 16 boenheter i Lilleåsen 39 til bruk for ungdomsbolig. Saksopplysninger Bakgrunn: Saksprotokoll Kommunestyret sak 77/14 Vedtak: 1. Det etableres inntil 15 Foyerleiligheter for utsatt ungdom i Rana i tråd med handlingsmål i Boligpolitisk plan for Rana kommune Det etableres samarbeid med privat aktør for bygging av Foyerleiligheter mot at kommunen inngår leieavtale i minst 20 år. 3. Tilbudet skal i sin helhet dekkes innenfor budsjettrammen for helse- og sosialavdelingen. Rådmannens innstilling ble vedtatt 19 mot 18 stemmer Innenfor helse og sosialavdelingens tjenesteområde har det de senere årene vært store endringer i ansvarsforhold. Det er iverksatt en omfattende nasjonal samhandlingsreform som har gitt kommunen mange nye oppgaver. Reformen har i første omgang omhandlet somatisk tjeneste. Involvering av område rus og psykisk helse er startet, i første omgang uten statlig kompensasjon. Tilsvarende er det de senere årene også gjennomført en gradvis nedbygging av statlige barneverntjenester, med overføring av oppgaver og økt ansvar til kommunen. Dette har medført at kommunene får mindre bistand fra Bufetat og i større grad må bygge opp egne tiltak. Per dags dato har Rana kommune 65 barn som er under barnevernets omsorg. I tillegg er ti barn/unge frivillig plassert utenfor hjemmet. Over halvparten av disse barna er over 14 år. 9 barn/ungdommer bor per dags dato på institusjon. Hvert år fremover vil Rana få ca. fem ungdommer som kommer fra statlige institusjoner og fosterhjem på grunn av alder. Mange av -34-

35 disse har komplekse utfordringer og atferdsproblemer. Dette viser seg ofte å være spesielt utfordrende når de skal flytte for seg selv. Det er store utfordringer i det å få oversikt over hvor man kan få hjelp i det kommunale og statlige tjenesteapparatet. De kommunale egenandelene for institusjonsopphold er per dags dato kr ,- per måned per ungdom. I tillegg tilkommer mange ekstra kostnader. En ungdom på statlig institusjon koster derfor fort ca. kr 1 mill i året. Det er meldt at egenandelen ytterligere skal stige fremover. Dette medfører at Rana er i behov av å bygge opp egne tiltak som i større grad kan forhindre institusjonsplasseringer. En Nova rapport fra 2009 viser at barn og unge som får ettervern har 47 % større sjanse for å fullføre videregående skole og komme seg i lønnet arbeid. Per dags dato har Nav Rana registrert 197 unge i alderen år som er i behov av ytelser fra Nav. De fleste av disse har i lang tid før fylte 18 år vært kjente i kommunens hjelpeapparat. For ungdom som kommer fra fosterhjem og institusjoner, er det ikke lett å finne en plass og bo, og Nav registrerer en økende andel unge uten ordnet boforhold. Flere bor midlertidig hos venner og kjente, og oppfyller i praksis offentlig definisjon som bostedsløse. Flere av disse har også problemer med rus og egen psykisk helse, og sliter med forhold til skole og arbeidsmarked. I fagmiljøer er det skissert at utgiftene per år for hver ungdom som vi ikke lykkes med å få ut av Nav koster Norge kr 1 million per år. Helse- og sosialavdelingen i Rana er i 2014 godt i gang med en omorganisering av kommunens tjenester til barn og familier. I den anledning har vi kommet til en erkjennelse av at vi mangler gode nok tiltak i den sårbare overgangen som overgangen fra barnevernets omsorg til en mer selvstendig tilværelse representerer. Temaet er også viet oppmerksomhet i kommunens boligpolitiske plan, der det bl.a. heter at: «Et forebyggende perspektiv må i større grad prege tiltak med sikte på å motvirke at boligsosiale problemer oppstår. Spesielt må det fokuseres på unge i sårbare overgangsfaser og barnefamilier med svak økonomi eller annet oppfølgingsbehov». Av samme plan framkommer det også at kommunen har som handlingsmål å «framskaffe inntil 15 samlokaliserte boliger for unge i sårbare overganger, og som har behov for et sosialt tilrettelagt bomiljø med avgrenset hjelpetilbud». Mottatt tilbud. Annonse for leie av ungdomsbolig ble utlyst i Rana blad og på Doffin 24. januar med anbudsfrist Denne fristen ble utvidet med 7 dager. Ved fristens utløp hadde det meldt seg en tilbyder. Dette er «selskap under stiftelse» bestående av Zar eiendom AS, BK Byggmester AS og Nils Notler. Deres tilbud er å bygge nye boliger i Lilleåsen 39, 8610 Mo i Rana. De foreslår her å sette opp to bygg med henholdsvis 8 pluss 8 enheter, der den ene enheten kan nyttes til personalbase. Tilbud av følger vedlagt. Dette tilbudet kvalifiserer til alle punkt i kommunens kravspekk. De har gitt en tredelt pris forutsatt finansiering gjennom Husbanken. Den laveste er da kr ,- per måned + driftsutgifter på kr ,- Dette vil gi en gjennomsnittlig husleie på kr ,50 pr. måned. Dette er innenfor normale husleiesatser i Rana. Helse og sosial/ barneverntjenesten må finne løsning på dekning av utgifter til personell som skal følge opp ungdommene og boligen. Side 2 av 5-35-

36 Tomten er også stor nok til at det fremtidig kan settes opp ytterligere et bygg til med 8 boenheter på denne. Dvs. at det er utviklingspotensiale i tomten om kommunens behov øker ytterligere. Utbygger har per opplyst at de har levert inn søknad til Husbanken om grunnlån og tilskudd til utleieboliger. De har også startet en dialog/ utsjekking for mulighet for momskompensasjon. Saksbehandling etter plan- og bygningsloven Tiltaket må saksbehandles etter plan- og bygningsloven. Antall avvik fra gjeldende plan og omfanget av disse vil avgjøre om det må utarbeides ny reguleringsplan, behandles som en mindre endring av gjeldende plan, eller behandles som byggesøknad med dispensasjon fra gjeldende plan. Gjeldende reguleringsplan (plan 3007) ble stadfestet i Området er regulert til boligbebyggelse, og bestemmelsene sier at bebyggelsen skal være åpen og villamessig med våningshus i inntil 2 etasjer. Våningshusets størrelse skal ikke overstige 15 % av tomtens nettoareal. Gesimshøyden skal ikke være over 7 meter, mønehøyden ikke over 9. De fleste reguleringsplaner for villamessig boligbebyggelse sier at inntil 25 % av tomtearealet kan bebygges (garasjer medregnet), og dette praktiseres i dag som begrensningen også i de områdene der eldre reguleringsplaner sier våningshusets størrelse ikke skal overstige 15 % av nettotomt. Regulert tomt avviker litt fra grunneiendom, størrelsen er i overkant av 2 daa, noe som vil innebære at grunnflate på bebyggelsen inkludert garasjer kan være ca 500 m2. Med en såpass stor tomt, vil det være naturlig å forvente 2 bygningsvolumer for boliger. Tomtens topografi gjør det mest naturlig å plassere bebyggelsen i nord og med uteoppholdsarealer på det opphøyde platået mot sør. Det skilles ikke mellom ulike beboergrupper i reguleringssammenheng. I noen tilfeller vil graden av bemanningsbehov medføre at boliger reguleringsmessig ikke skal betraktes som boliger, men som institusjon. Boliger som krever heldøgns bemanning vil normalt medføre at anlegget reguleringsmessig skal defineres som institusjon. Så lenge dette dreier seg om boliger med svært begrenset bemanningsgrad/basefunksjon vurderes tiltaket å være i tråd med reguleringsformålet i planen. To bygg med til sammen 16 boenheter vil nok falle utenfor det som i planen er ment med villamessig bebyggelse. Hvorvidt dette likevel kan behandles som en byggesak med dispensasjon fra planen vil avhenge av i hvilken grad anlegget for øvrig holder seg innenfor planbestemmelsene om utnyttelsesgrad, etasjetall, byggehøyder m.m. Saksbehandling vil ikke kunne starte før komplett søknad foreligger og nabovarsling er gjennomført. Oppsummert kan det derfor være en risiko at prosjektet ikke når fram i en byggesaksbehandling. Organisering av tilbud/ økonomi: Det ble i kommunestyrevedtaket besluttet at tilbudet skal i sin helhet dekkes innenfor budsjettrammen for helse og sosialavdelingen. Side 3 av 5 UTGIFTER Husleie Kr ,- Felleskostnader Kr ,- -36-

37 Lønnskostnader Ansatte Kr ,- Sum utgifter Kr ,- Sum utgifter som må dekkes innenfor Helse og sosial er da kr ,- pluss eventuelt kostnader til husleie for de minste enhetene, i ytterste konsekvens kr ,-. Dette beløpet vil variere alt etter hvor mange av enhetene som barneverntjenesten benytter til barn under 18 år og som barneverntjenesten må dekke husleien for. Dette vil være de barn som barnevernet alternativt måtte plassere på institusjon. Til sammenligning koster en plass på institusjon gjennom Bufetat kommunen ca. kr 1 mill per år i utgifter. Det vil si at dersom Rana barneverntjeneste kan forhindre 2 plasseringer i året så vil dette være inndekt i tillegg til husleie som mest sannsynlig må dekkes av barneverntjenesten for de 7 minste enhetene. I 2014 hadde Rana kommune v/barnevernet i snitt 11 ungdommer på institusjon. 6 av disse blir tatt ut av barnevernsinstitusjon i løpet av første halvår 2015 og gis et tilbud på det midlertidige ungdomsboligtilbudet på Tjærahågen. Målsettingen med at Rana kommune skal forhindre institusjonsplasseringer på ungdom mellom år gjør at det foreslås en husleie på de minste enhetene til kr 7000,- da det ofte vil være barneverntjenesten som må betale husleien. Dersom Rana barneverntjeneste alene skal dekke inn dette må det tas utgangspunkt i at barnevernet aldri skal ha flere enn tre barn på institusjon. Det forutsetter også at det er andre instanser som bistår ungdommene med husleie for de 8 største enhetene eller at beboerne har betalingsevne. Et annet alternativ som Bodø Foyer praktiserer er at instanser som NAV, flyktningetjeneste, voksentjenestene og andre kommuner må betale kr ,- til kr ,- per måned for kjøp av oppfølgingen som de ansatte skal ha i boligen. Altså at ansattekostnadene deles i forhold til hvem som til enhver tid har ungdommer boende i boligen. Barn og familieavdelingen har søkt Fylkesmannen om prosjektmidler til å utrede spørsmål som: - Inntaksteam - Finansieringnøkkel - Bemanningsfator - Kombinasjon med vakttelefon for fosterforeldre, og ungdomsfamilier lagt til de ansatte her. - Andre tjenester som kan samordnes under denne bemanningen. Denne utredningen/prosjektet vil langt på vei kunne gi mer tydelige svar på en finansieringsnøkkel. I tillegg har Rana kommune etablert et samarbeid med Foyer Bodø og Husbanken for å lage en felles samling av erfaringer rundt Foyer og organisering. Første møte skal være i Rana 5. mai. Side 4 av 5 INNTEKTER Type Antall Pris Sum 41,7 kvm 8 Kr 9000,- Kr ,- 29,7 7 Kr 7000,- Kr ,- Totalt Kr ,- -37-

38 Vurdering: Rana kommune v/byggdrift har gått gjennom kostnadene og tatt utgangspunkt i prosjektkostnad på kr 30 mill. Følgende forutsetninger er lagt til grunn; Nedbetalingstid 25 år, tilskudd fra Husbanken på kr 9,6 mill, lånebehov på kr. 20,4 mill, FDV kostnader kr. 650/m2 (Med disse forutsetninger blir de månedlige utgifter på kr ,- de første 10 driftsår.) At Rana kommune har mottatt ett tilbud er ikke ideelt. Kommunen burde hatt flere tilbud å velge mellom. Det har derfor vært en avveining mellom potensielle gevinster ved å lyse ut tilbudet på nytt. Det ville økt sannsynligheten for flere tilbydere, lavere leiekostnader og redusert prosjektrisiko. På den andre siden vil en ny utlysning medføre forsinkelse som både påfører Rana kommune kostnader i barnevernstjenesten og et dårligere tilbud til de barn og ungdommer som er berørt. Etter en totalvurdering vurderes tilbudet fra tilbyder som godt. Det tar forbehold i at tilbyder får finansiering tilsvarende beste tilbud eller bedre. Det er fra tilbyder tatt forbehold i byggetillatelse. Konklusjon: Under forutsetning at «selskap under stiftelse» får tilskudd og Husbankfinansiering, skriver Rana kommune leiekontrakt med «Det nye Selskapet» bestående av Zar eiendom, BK byggmester og Nils Notler, om leie av 16 boenheter i Lilleåsen 39, 8610 Mo i Rana. Selskap under stiftelse har tatt forbehold om kontraktsforhandlinger hvis momskompensasjon oppnås. Vedlegg: 1 Tilbud på Foyerleiligheter Side 5 av 5-38-

39 -39-

40 Zar Eiendom AS Vedlegg: 1) Tilbudsbrev (Vedlegg A) 2i Reservasjoner,awifig' tiltegg til konkurransegrunnlaget 3) HMS egenerklaring (Vedlegg C) 4i Prisbilag og ferdigstillelsesdato (Vedlegg D) 5) Tegninger av leilighetene 6) SituasionsPlan 7) Teknisk beskrivelse fra BK Byggmester AS 8) Firmaattest 9i Regnskap 2013 med noter og revis.ionsberetning 1O) Attest for skatt og merverdiavgift (Vedlegg B) -40-

41 Leverandsrens navn, adresse og org nr Postnr og sted: ritiudlt o.nfattet folgende deler av leveransen Tilbud nrj -41-

42 -42-

43 Rana Kommune KonkurmnsegruInlag RK Sak l (hgdomsbotiger 20l Del3 Tilbudsmal B Forbehold Reservasjoner, awik og tillegg til konkurransegrunnlaget (Vedlegg B) Fra tilbyder (navn): F6r tilbyder tar reservasjoner, forbehold, tillegg eller avvik, anbefaler vi at tilbyder setter seg g*raig i* i reglene foi konkurransen og leser konkurransegrunnlagets Del 1 Regler for anskaffelsen grundig. NB! Reservasjoner/avvik eller tillegg kan f6re til at tilbudet skal eller kan avvises fra konkurransen. Sett ett kryss sse'er spesifisert i tabellen Samttige reservasjoner, avvik og tiltegg til konkurransegrunnlaget er spesifisert nedenfor' Opprinnelig tekst Bakgrunn for forbehold Nv tekst Tabellen kan ved behov, utvides med flere rader' Dato: Tittel: Referanse i konkurransegrunnlaget -43-

44 vedlesl C Egenerklering om helse, miljo og sikkerhet (HMS) Denne bekreftelsen gjelder: Postnummer gb)) lto t? Ay'A ivaretakelse av helse, miljo og sikkerhet. Land Poststed Jeg bekrefter med dette at det er iverksatt systematiske tiltak miljo- og sikkerhetslovgivningen. for A oppfylle ovennevnte krav i helse-, Representant for de ansatte [] lngen ansatte -44-

45 -45-

46 Arkiv: C11 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Gro Sæten Ordning med opplevelseskort i Rana kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og omsorg 7/ Utvalg for oppvekst og kultur 16/ Formannskapet 22/ Kommunestyret 23/ Rådmannens innstilling Rapporten «Ordning med opplevelseskort i Rana kommune» tas til etterretning og legges til grunn for utprøving av ordningen i Rana kommune. Saksopplysninger Kommunestyret vedtok i sitt budsjettvedtak 16. desember 2014 at det skulle avsettes kr ,- til ordning med opplevelseskort i Rana kommune. Med bakgrunn i oppfølging av budsjettvedtak ble det satt ned en arbeidsgruppe for å utarbeide forslag til ordningen. I rapporten «Ordning med opplevelseskort i Rana kommune» fremmer arbeidsgruppen forslag til hvordan ordningen med opplevelseskort kan gjennomføres i Rana. Ordning med opplevelseskort vil bidra til å innfri kommunens forpliktelser i samarbeidsavtalen om folkehelsearbeid med Nordland fylkeskommune. I den spesifikke avtaledelen er kommunen blant annet forpliktet til å videreutvikle ordning med gratis tilgang til ulike aktivitetstilbud for definerte grupper av befolkningen. Ordning med opplevelseskort i Rana kommune vil være et viktig bidrag i kommunens samlede innsats for å imøtekomme utfordringer knyttet til sosiale helseulikheter. Saksprotokoll - Utvalg for helse- og omsorg sak 7/15 Behandling: Votering: Enstemmig vedtatt

47 Vedtak: Rapporten «Ordning med opplevelseskort i Rana kommune» tas til etterretning og legges til grunn for utprøving av ordningen i Rana kommune. Saksprotokoll - Utvalg for oppvekst og kultur sak 16/15 Behandling: Votering: Forslag fra Øyvind Snefjellå (V): Rapporten «Ordning med opplevelseskort i Rana kommune» tas til etterretning og legges til grunn for utprøving av ordningen i Rana kommune. Det forutsettes at det bevilgede beløp på kr brukes i budsjettåret Rådmannens innstilling ble satt mot forslaget til Øyvind Snefjellå. Rådmannens innstilling falt (0-11). Vedtak: Rapporten «Ordning med opplevelseskort i Rana kommune» tas til etterretning og legges til grunn for utprøving av ordningen i Rana kommune. Det forutsettes at det bevilgede beløp på kr brukes i budsjettåret Side 2 av 2-47-

48 RANA KOMMUNE Ordning med opplevelseskort i Rana kommune Rapport fra arbeidsgruppa vedrørende ordning med opplevelseskort i Rana kommune

49 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn Arbeidsgruppens representanter Mandat Arbeidsgruppens utgangspunkt Målgruppe Innhold og kriterier Muligheter for videre drift av ordning med opplevelseskort Budsjett for ordningen med opplevelseskort 2015/ Konklusjon

50 1. Bakgrunn Med bakgrunn i oppfølging av budsjettvedtak 16. desember 2014 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle utarbeide forslag til ordning med opplevelseskort i Rana. Kommunestyret har innvilget kr til ordningen. Arbeidsgruppen har utarbeidet en kortfattet rapport som skisserer hvordan ordning med opplevelseskort kan etableres og gjennomføres i Rana. Som utgangspunkt for arbeidet har arbeidsgruppen gjennomgått skriftlig materiell og kommuneveileder for opplevelseskortet, som er oversendt fra Ålesund kommune og initiativtaker Ann Kristin Bekkevold Arbeidsgruppens representanter Arbeidsgruppen har vært representert av serviceavdelingen ved Maila Arntsen, teknisk avdeling ved Pål Homnes, helse- og sosialavdelingen ved Gro Sæten, kulturavdelingen ved Knut Bjerkli og NAV Rana ved Elin Skevik, som har ledet arbeidsgruppen Mandat Arbeidsgruppen fikk følgende mandat: 1. Målgruppen skal avklares og defineres 2. Innhold i opplevelseskortet skal avklares og defineres 3. Det skal utarbeides kriterier for ordningen 4. Aktuelle samarbeidspartnere skal avklares Arbeidsgruppen skulle fremme forslag til ordningens omfang, herunder antall kort, kortvarighet, tildelingspraksis og instans for utsteding av opplevelseskort. Det skulle legges til grunn opplegg, praksis og erfaringer med opplevelseskortet fra andre steder i landet, blant annet fra Møre og Romsdal. 2. Arbeidsgruppens utgangspunkt Mange barnefamilier i Rana er i en vanskelig livssituasjon med hensyn til økonomi eller andre forhold. Barn med foreldre i vanskelige livssituasjoner vil i mange sammenhenger stå i et utenforskap, med begrensede muligheter til å delta i sosiale aktiviteter

51 Hvor mange barn og unge dette kan dreie seg om er vi usikre på. Imidlertid vet vi at mange barnefamilier mottar bistand fra barne- og familieavdelingen og NAV. I tillegg vil det være barn og unge som ikke fanges opp av hjelpeapparatet. Her kan både barnehager og skoler ha kjennskap til barn som er i målgruppen for opplevelseskortet. Hvis vi tar utgangspunkt i at 200 barn og unge skal få tilbud om opplevelseskortet, vil kjøp av opplevelser ha en kostnadsramme på omlag kr ,- dersom hver enkelt bruker får tildelt 12 opplevelser årlig. Arbeidsgruppen har primært ønsket en ordning der bruk av opplevelseskortet er lite synlig, for eksempel ved bruk av gavekort. Det har vært undersøkt om det er mulig å få til en ordning med elektroniske kort i stedet for klippekort med logo «opplevelseskort», men kostnadene vil bli for høye i forhold til de midlene som er satt av til ordningen. IT-selskapet Evry vil imidlertid kunne produsere kort dersom dette er ønskelig på et senere tidspunkt. Opplevelseskortet skal ikke erstatte lovpålagte tjenester, herunder økonomiske hjelpetiltak. Opplevelseskortet skal således være et supplement til familier etter gitte kriterier. Arbeidsgruppen tar utgangspunkt i at innvilgede midler fra kommunestyret kan overføres til neste år, slik at ordningen trer i kraft fra 1. juni 2015 med ett års varighet. Videre foreslår arbeidsgruppen at det nedsettes ei arbeidsgruppe fra juni 2015, som har i oppgave å evaluere ordningen med opplevelseskort i Rana. Det foreslås at ny arbeidsgruppe er sammensatt av representanter fra samme de kommunale avdelinger som i dag, men at gruppen suppleres med representant fra barne- og familieavdelingen. 3. Målgruppe Arbeidsgruppen har hatt dialog med fagsjef for barne- og familieavdelingen for å avklare hvorvidt ordningen kan være aktuell å prøve ut med utgangspunkt i avdelingens målgruppe. I den første prøveperiode for opplevelseskort i Rana, foreslås det at familier som er i kontakt med barne- og familieavdelingen og som søker økonomiske hjelpetiltak, er målgruppe for tiltaket. Det samarbeides med NAV Rana når barne- og familieavdelingen anser dette som hensiktsmessig. Øvrige avdelinger kan melde behov dersom de har kjennskap til barn og unge som kan være i målgruppen for opplevelseskortet. Da det ikke vil være økonomi til å favne om alle barn- og unge som kan være i målgruppa for ordningen, legger vi til grunn at barne- og familieavdelingen prioriterer innenfor de sakene som de har kjennskap til, og innenfor vedtatt budsjett

52 I prøveperioden ønsker arbeidsgruppen at barn og unge i alderen 10 til 16 år skal være målgruppe for opplevelseskort. Dette begrunner vi med at denne aldersgruppa er ekstra sårbar i forhold til å være i et utenforskap. I skolesammenheng og i venneflokken er det ofte disse barna som ikke kan delta i aktiviteter som er vanlige for denne aldersgruppen. 4. Innhold og kriterier Arbeidsgruppen har vært i kontakt med ulike brukersteder for å undersøke priser med videre. Aktuelle aktiviteter kan være bowling, leie av utsyr og dagskort ved Skillevollen alpinanlegg, billett til Underverket, Peppes Pizza, kino/teater og Moheia bad. Skillevollen alpinsenter ønsker å gi redusert pris til ordning med opplevelseskort. Arbeidsgruppen mener at aktivitetene må styres til en viss grad slik at innholdet i opplevelseskortet blir variert for den enkelte, i tillegg til at ordningen blir enkel å administrere. Hvorvidt ordning med opplevelseskort treffer den enkelte bruker vil kunne evalueres i etterkant. I prøveperioden vil barne- og familieavdelingen i et eventuelt samarbeid med NAV velge ut familier som skal få tilbud om ordningen. Det anbefales at 35 barn og unge i aldersgruppen år får tilbud om opplevelseskort i første omgang. Barne- og familieavdelingen må med utgangspunkt i barnets interesser, og i samarbeid med foreldre/barn avklare/definere innholdet i kortet. Her er Ålesund kommune sitt opplevelseskort. Kortet må brukeren ta med når han/hun skal benytte seg av en aktivitet. Eksempel innhold opplevelseskortet i Rana kommune: Kortet gir gratis inngang til: Samlet årlig verdi inntil kr. 2500,- Skillevollen Kino/teater Moheia bad Peppes Underveket Bowling 4-52-

53 Verdien av kortet settes til pr. kort og omfatter tilsammen 12 opplevelse pr. år. Dette innebærer en kostnad på om lag kr ,- for kjøp av tjenester i perioden til Muligheter for videre drift av ordning med opplevelseskort Arbeidsgruppen ønsker å synliggjøre mulige alternativer for videre drift av ordningen i rapporten. Kommunen kan for eksempel søke samarbeid med det lokale næringslivet og frivillige lag/organisasjoner med formål om videre drift av ordning med opplevelseskort. Det kan tenkes at kommunen oppretter en fondskonto for ordningen for å sikre midler. Arbeidsgruppa har ikke hatt kapasitet til å følge opp dette punktet. Videre vil kommunens arbeid med å utrede ordning med utstyrssentral kunne sees i sammenheng med ordning med opplevelseskort. 6. Budsjett for ordningen med opplevelseskort 2015/16 Det forutsettes at deler av de innvilgede midlene inneværende år kan overføres til neste år, og at de ulike brukerstedene får overført midler fra kommunen til kjøp av tjenester som inngår i opplevelseskortet. Kjøp av opplevelser: kr pr. kort til 35 barn kr Kr ,- avsettes til 2016/17 for å sikre forutsigbarhet og videre utvikling av ordningen med opplevelseskort i kommunen. Kommunen bør vurdere om fylkeskommunale tilskuddsmidler til folkehelsearbeid vil kunne benyttes til ordningen med opplevelseskort. Forutsetningen er at Nordland fylkeskommune viderefører samarbeidsavtale om folkehelsearbeid utover 2016, og at det medfølger tilskuddsmidler til kommunen. 5 Trykking av kort/ andre uforutsette utgifter: kr

54 7. Konklusjon Ordning med opplevelseskort i Rana kommune vil være et viktig bidrag i kommunens samlede innsats for å imøtekomme utfordringer knyttet til sosiale helseulikheter. Ordning med opplevelseskort vil videre bidra til å innfri kommunens forpliktelser i samarbeidsavtalen om folkehelsearbeid med Nordland fylkeskommune. I den spesifikke avtaledelen er kommunen blant annet forpliktet til å videreutvikle ordning med gratis tilgang til ulike aktivitetstilbud for definerte grupper av befolkningen. I utgangspunktet ønsker arbeidsgruppen at ordningen legges til en nøytral enhet og hvor ordningen skal være enkel å administrere. Serviceavdelingen er trukket frem som den mest nøytrale enheten som kan få til en enkel og god administrering av ordningen. Samarbeid med blant annet barne- og familieavdelingen og NAV er en forutsetning. For å komme i gang i inneværende år foreslås det at barne- og familieavdelingen i samarbeid med NAV velger ut hvem som skal få opplevelseskort dette året. Serviceavdelingen bistår med å administrere ordningen. Kriterier, søknadsskjema, kartlegging av interesser, samarbeid med brukersteder og økonomi i prosjektet bør det arbeides videre med. Arbeidsgruppa anbefales at ordning med opplevelseskort i Rana iverksettes. Imidlertid er det nødvendig å avsette tid til evaluering og oppfølging, da arbeidsgruppa har hatt begrensede ressurser. Det vil være viktig å vurdere om ordningen treffer målgruppen, at ansvaret for ordningen er lagt til rette instans og at det er forutsigbarhet knyttet til økonomi og kapasitet. Mo i Rana den 24. mars 2015 Elin Skevik Gro Sæten Pål Homnes Maila Arntsen Knut Bjerkli 6-54-

55 Arkiv: 009 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Jørn Håkon Halmøy Revidering av SFO-forskrifter Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 20/ Formannskapet 23/ Kommunestyret 25/ Rådmannens innstilling Saksprotokoll - Utvalg for oppvekst og kultur sak 20/15 Behandling: Christine Schybaj Antonsen fratrer behandlingen av saken da hun som SFO-leder i Rana kommune er inhabil etter forvaltningsloven 6 e, 2. ledd. Forslag fra H, FrP, SP, V og Krf fremmet av Jarl Stian Johansson: Rana kommune holder SFO åpent sommeren 2015, men kun en avdeling. Fra og med SFO-året 1. august 2015 til og med holdes SFO stengt de tre siste ukene i juli, dette i tråd med Rana kommunes bestemmelse om 3 sammenhengende uker ferie fra barnehage og SFO. Samtidig innføres foreldrebetalingen over 11 måneder og vi skal kun ha de 4 typer plassene: - Hel plass ( jfr. 13 i Lokal forskrift for skolefritidsordingen i Rana kommune) - Halv dag - Miniplass - Dagplass Miniplass er fra kl kun i skoleåret. Fellesforslag fremmet av Øyvind Snefjellå: SFO åpner kl Votering: Rådmannens forslag ble satt mot fellesforslaget fremmet av Jarl Stian Johansson. Rådmannens innstilling falt (11-0). Det ble så stemt over forslaget fra Øyvind Snefjellå. Enstemmig vedtatt (11-0). Vedtak: Rana kommune holder SFO åpent sommeren 2015, men kun en avdeling. Fra og med SFO året 1. august 2015 til og med holdes SFO stengt de tre siste ukene i juli, dette i tråd med Rana kommunes bestemmelse om 3 sammenhengende uker ferie fra barnehage og SFO. -55-

56 Samtidig innføres foreldrebetalingen over 11 måneder ha de 4 typer plassene: - Hel plass (jfr. 13 i Lokal forskrift for skolefritidsordingen i Rana kommune. ) - Halv dag - Miniplass - Dagplass Miniplass er fra kl kun i skoleåret. SFO åpner kl Gjeldende forskrift for SFO endres og tilpasses sommerstenging av ordningen. Forskriftsendringen trer i kraft med virkning fra den dato kommunestyret vedtar den. Lokal forskrift for skolefritidsordningene i Rana kommune. Bakgrunn Kommunestyret åpnet i forbindelse med behandling av budsjett for 2015 for sommerstenging av kommunens skolefritidsordning(sfo). Sommerstenging av ordningen var ett av rådmannens forslag for skoleavdelingens effektuering av omstillingsbehov for Det ble estimert at utgiftene til ordningen kunne reduseres med 0,65 mill. Kommunens gjeldende forskrift for SFO gir tilbud om SFO i skoleårets ferie- og fridager. Dette ved kjøp av såkalt «Tilleggsplass». Tilbudet om tilleggsplass har til vanlig vært samlokalisert til skolene Ytteren, Lyngheim og Gruben b. Ny forskrift legger til rette for stenging av SFO i juli måned. SFO vil være åpent som før i de øvrige feriene. Kommunens skolefritidsordning er regulert gjennom lokal forskrift. Sommerstenging av SFO betyr at gjeldende forskrift må endres. Ny forskrift tilpasset sommerstenging må vedtas av kommunestyret. Høring for forslag til ny forskrift ble lagt ut på kommunens hjemmeside og sendt ut til høringsinstansene samme dato. Høringsinstansene har vært grunnskolene og grunnskolenes FAU. Høringsfrist ble satt til Krav til kommunene om skolefritidsordningen er hjemlet i Opplæringslovens 13-7 som sier: Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for årstrinn, og for barn med særskilte behov på årstrinn. Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma barn skal givast gode utviklingsvilkår. Areala, både ute og inne, skal vere eigna for formålet. Skolefritidsordninga skal ha vedtekter om Side 2 av 8-56-

57 a.eigarforhold b.kven som er opptaksmyndigheit c. opptakskriterium d.opptaksperiode og oppseiing av skolefritidsplassen e. foreldrebetaling f.leike- og opphaldsareal g.dagleg opphaldstid og årleg opningstid h.bemanning og leiing Når skolefritidsordninga er knytt til skolar, skal rektor til vanleg vere leiar. Departementet kan gjere unntak frå kravet. Kommunen kan krevje utgiftene til skolefritidsordninga dekte gjennom eigenbetaling frå foreldra. For krav om politiattest gjeld reglane i Kommunen kan nytte andre til å oppfylle plikta til å ha eit tilbod om skolefritidsordning, dersom dei elles oppfyller vilkåra i denne paragrafen. Kommunen fører tilsyn med private skolefritidsordningar. Departementet kan gi nærmare forskrifter om skolefritidsordninga. 1.punktum i reglene her sier at kommunen skal ha et skolefritidstilbud «før og etter skoletid». Det er altså ikke et krav i Opplæringsloven at SFO-tilbudet skal gis i tilknytning til ferier. Flere andre kommuner gir ikke tilbud om sommer-sfo, og har, som ny forskrift legger til rette for, sommerstengt i juli måned. Dette gjelder eksempelvis kommunene: Steinkjer Bergen Kristiansand Lillehammer Oslo Tromsø Foresatte er gjort kjent med at kommunestyret har åpnet for sommerstenging av SFO. Første gang i forbindelse med kunngjøring av nye satser for SFO 20. desember, og senere i eget brev ultimo januar. I tillegg til at ny forskrift er tilpasset sommerstenging er det også gjort andre endringer. Dette siste for å tydeliggjøre og presisere noen av de gjeldende reglene i forskriften. Disse anses ikke å være av prinsipiell karakter, men gjøres nå for å unngå ytterligere høringsrunder med påfølgende politisk behandling. Vurdering Den vesentlige endringen i gjeldende forskrift må gjøres i 13 som regulerer SFOs åpningstider. Gjeldende forskrifts 13 lyder som følger: Gjeldende 13 Åpningstider SFO i Rana kommune er som hovedregel åpen alle skoledager med unntak av 5 planleggingsdager. Et SFO-år går fra 1 august til 31. juli påfølgende år. Side 3 av 8-57-

58 Alle elever med tilleggsplass, må ta 4 uker ferie i løpet av SFO - året, men tre uker tas ut sammenhengende i løpet av skolens sommerferie. SFO`s åpningstider fastsettes til vanlig på alle skoledager mellom kl Muligheter for noe lokal tilpasning ved enkelte skoler. SFO holder stengt julaften og nyttårsaften. I skoleferier tilbys elever med tilleggsplass SFO-tilbud på et av stedene i angitt sone: Sone 1: Alteren, Båsmo, Ytteren og Selfors. Sone 2: Gruben barneskole, Dalsgrenda, Hauknes og Lyngheim Øvrige skoler har stengt SFO i skolens ferier. Behovet for oppstartdato i august må vurderes av den enkelte skole v. rektor. Ny 13 Åpningstider Et SFO-år går fra 1. august til 31. juli påfølgende år. SFO i Rana kommune er som hovedregel åpen alle skoledager etter skoleruta. SFO s åpningstider fastsettes til vanlig mellom kl. 07:30-16:30. Muligheter for noe lokal tilpasning ved enkelte skoler. I skoleferier tilbys elever med tilleggsplass SFO-tilbud på et av stedene i angitt sone: Sone 1: Alteren, Båsmo, Ytteren og Selfors. Sone 2: Gruben barneskole, Dalsgrenda, Hauknes og Lyngheim. Øvrige skoler har ikke SFO-tilbud i skolens ferier. Oppstartdato i august må vurderes av den enkelte skole v/rektor og kunngjøres på kommunens hjemmeside. SFO er stengt 4 uker i juli, samt 5 planleggingsdager utenom elevens skolerute. SFO er stengt julaften og nyttårsaften, samt onsdag før skjærtorsdag fra klokken 12:00. Konsekvenser ved endring av 13 (Åpningstider) Ny forskrift for SFO vil innebære at elever og ansatte får styrt ferie til 4 uker i juli, mens elevene etter gjeldende forskrift er pålagt å ta ut 4 uker ferie i SFO året, der 3 av ukene skal legges innenfor elevenes skoleferie. Sommerstengingen gjør at tilbudet om SFOs tilleggsplass nå blir 35 dager mot tidligere 55 dager. Reduksjon i antall dager gir ikke mindre tilbud til elevene, da det tidligere har vært krav om at elevene skal ha 4 uker ferie i løpet av et SFO-år. Det er dermed ikke grunnlag for å endre satsene for tilleggsplass. Reduksjon i antall dager hvor tilleggsplassen tilbys gjør det enklere å administrere hele SFO-året da ferien for de ansatte blir styrt til en tid hvor elevene ikke er tilstede. Det vil dermed ikke bli behov for ferievikarer. Side 4 av 8-58-

59 Tettheten av faste tilsatte i SFO vil øke over resten av året da ferieavviklingen styres til juli. Dette vil det første året gi en for stor grunnbemanning i SFO. Over tid vil ansatte som har hatt assistentstilling i SFO få deler av denne stillingen overført til assistent i skole. Redusert bemanning i SFO må sees i sammenheng med behovet for assistent i skole og skolenes tildelte budsjett. Behovet for ledelse i SFO blir redusert på grunn av større forutsigbarhet. Det gir mindre administrasjon i forhold til ferieavvikling og innleie av vikarer. Administrasjon av sommer-sfo forenkles. Det er en gevinst at man slipper ferieavvikling for SFO-ansatte gjennom året for de som jobber i juli måned. En større forutsigbarhet og lettere administrering vil på sikt gi større økonomisk gevinst enn det vil gjøre første år. Dette knyttet til den årlige bemanningskabalen som legges i forkant av etablering av nytt skoleår. Sommerstenging av SFO gir også 20 dager færre drift ved de byggene hvor det i dag gis SFOtilbud. Dette vil redusere kostnader til renhold og i noen grad energikostnader. Den åpenbare negative konsekvensen av sommerstenging vil være de ulemper dette skaper for foresattes ferieavvikling og andre komplikasjoner i forbindelse med dette. Ulempen vurderes størst for foresatte som har barn med særlige behov. Øvrige endringer av ikke prinsipiell karakter Det gjøres under rede for øvrige endringer som er gjort i forskriften. Gjeldende 2 Eierforhold Rana kommune eier og driver skolefritidsordninger som en integrert del av alle skoler med barnetrinn. Ny 2 Eierforhold Rana kommune eier og driver skolefritidsordninger som en integrert del av alle kommunale skoler med barnetrinn. Endringen her er gjort for å tydeliggjøre at forskriften gjelder kommunale SFO knyttet til kommunens skoler. Gjeldende 3 Formål SFO skal være et trygt og helsefremmende omsorgs og fritidstilbud før og etter skolens undervisningstid. Tilbudet skal preges av barns behov for omsorg, lek, aktiviteter og sosial læring. SFO skal omfatte både inne og uteaktiviteter. Den enkelte skole skal utarbeide aktivitetsplaner for SFO for hvert år. Ny 3 Formål SFO skal være et trygt og helsefremmende omsorgs og fritidstilbud før og etter skolens undervisningstid. Tilbudet skal preges av aktiviteter og sosial læring samtidig som barns behov for omsorg og lek ivaretas. SFO skal omfatte både inne- og uteaktiviteter. Den enkelte skole skal utarbeide aktivitetsplaner for SFO for hvert år. Skolens ordensreglement gjelder i hovedsak også for SFO. Endringene her er gjort for i større grad å dreie fokus og aktivitet i SFO mot aktivitet og sosial læring framfor omsorg og lek. Videre er det presisert i ny 3 at skolens ordensreglement gjelder i SFO så langt det passer. Side 5 av 8-59-

60 Gjeldende 4 Opptaksmyndighet Rektor ved den enkelte skole er opptaksmyndighet Søknad om opptak gjøres på kommunens egen nettportal for SFO. Alle som ønsker SFO-plass må søke elektronisk. Lenke til nettportalen finner du på Ny 4 Opptaksmyndighet Rektor ved den enkelte skole er opptaksmyndighet. Søknad om opptak, endringer samt oppsigelser gjøres på kommunens egen nettportal for SFO. Alle som ønsker SFO-plass må søke elektronisk. Lenke til nettportalen finner du på kommunens hjemmeside. Endringen her er gjort å tydeliggjøre at også endringer og oppsigelser må gjøres via nettportalen. Gjeldende 9A: Søskenmoderasjon: For familier med mer enn ett barn i SFO, gis det søskenmoderasjon slik: Fra og med barn nr. 2 gis det 50% reduksjon i foreldrebetaling på billigste plass. Moderasjonen gis ut fra til en hver tid gjeldende betalingssats vedtatt av kommunestyret. Søskenmoderasjon gjelder alle plasstyper unntatt dagplass. Ny 9A: Søskenmoderasjon: For familier med mer enn ett barn i SFO, gis det søskenmoderasjon slik: Fra og med barn nr. 2 gis det 50 % reduksjon i foreldrebetaling på billigste plass. For å få moderasjon må søsken ha samme bostedsadresse, samt ha samme mor og/eller far. Moderasjonen gis ut fra til en hver tid gjeldende betalingssats vedtatt av kommunestyret. Søskenmoderasjon gjelder alle plasstyper unntatt dagplass. Endringen her er gjort for å tydeliggjøre kriteriene for å gi søskenmoderasjon. Dette er de samme reglene som gjelder for søskenmoderasjon i barnehagene i Rana. Gjeldende 10 Plasstyper Det tilbys følgende plasser: Hel plass: Alle skoledager i 10 mnd. Halv plass: 50% av alle skoledager i 10 mnd. Innenfor tildelt økonomisk ramme kan organisering av plasstypen variere noe fra skole til skole. Rektor avgjør i samarbeid med foresatte de muligheter som ligger innenfor rammen. Dagplasser: plass en enkelt dag for elever uten ordinær plass når det oppstår akutt behov for tilsyn. Tilleggsplass - heldagstilbud på skolefridager/ferier: J.fr. 13 om 3 ukers ferie i skolens sommerferie. Miniplass (på halve skoledager 1 dag pr. uke): I 10 mnd. o Gjelder fra undervisningsslutt kortdager og til ordinær skoleslutt øvrige dager i uka (Kl ). Ny 10 Plasstyper Side 6 av 8-60-

61 Det tilbys følgende plasser: Hel plass: Alle skoledager i 10 mnd. Halv plass: 50 % av alle skoledager i 10 mnd. Innenfor tildelt økonomisk ramme kan organisering av plasstypen variere noe fra skole til skole. Rektor avgjør i samarbeid med foresatte de muligheter som ligger innenfor rammen. Dagplasser: plass en enkelt dag for elever uten ordinær plass når det oppstår akutt behov for tilsyn. Tilleggsplass - heldagstilbud på skolefridager/ferier: Jfr. 13 om åpningstider. Miniplass: I 10 mnd. o Gjelder fra undervisningsslutt kortdager og til tidspunkt for ordinær skoleslutt øvrige dager i uka. Endringen her er gjort for å ivareta at skolene ikke slutter til samme tidspunkt, og fordi det nå opereres med 2 «kortdager». Gjeldende 12 Oppsigelse av plass i SFO Plass i SFO kan sies opp med en måneds varsel fra den 1. i måneden av bruker. Dersom det foreligger vesentlig mislighold av avtalen kan rektor si opp plassen med en måneds varsel fra den 1. i måneden. Før eventuell oppsigelse skal foresatte gis skriftlig varsel for å få anledning til å rette opp forholdet. Som vesentlig mislighold regnes blant annet: 1.Ikke betalt oppholdsbetaling til tross for purring i henhold til betalingsrutinene. 2. Dersom avtalt oppholdstid overskrides gjentatte ganger. Ny 12 Oppsigelse av plass i SFO Plass i SFO kan sies opp med en måneds varsel fra den 1. i måneden av bruker. Dette gjøres via nettportal for SFO Jfr. 4. Dersom det foreligger vesentlig mislighold av avtalen kan rektor si opp plassen med en måneds varsel fra den 1. i måneden. Før eventuell oppsigelse skal foresatte gis skriftlig varsel for å få anledning til å rette opp forholdet. Som vesentlig mislighold regnes blant annet: 1. Ikke betalt oppholdsbetaling til tross for purring i henhold til betalingsrutinene. 2. Dersom avtalt oppholdstid overskrides gjentatte ganger Jfr. 16. Endringen her er gjort for å tydeliggjøre at bruker selv sier opp plassen via kommunes nettportal. Videre henvises det i ny 12 til de regler som kommer fram i 16 ved for sen henting av barn. De øvrige paragrafene i forskriften er uendret. Høringsinnspill Ved høringsfristens slutt , var det kommet inn seks innspill til høringen. Fem av disse var fra FAU ved skolene: Gruben barneskole Alteren skole Lyngheim skole Hauknes skole Side 7 av 8-61-

62 Selfors barneskole Det kom i tillegg et innspill fra rektor ved Hauknes skole. Høringsinnspillene peker alle på den ulempen sommerstenging medfører for foresatte. FAU ene hevder at foresatte ikke kan forvente at arbeidsgiver vil legge til rette ei ferieavvikling som i kombinasjon med sommerstengt SFO gjør at foresatte får avviklet sin ferie samtidig med barnet. Videre pekes det på at aleneforeldre og familier med lite nettverk vil få utfordringer med å skaffe tilsyn til sine barn dersom de ikke får avviklet ferie samtidig med barnet. Noen av innspillene holder fram de spesielle utfordringer foresatte for barn med særlige behov vil få. Flere av høringsinnspillene mener at et sommerstengt SFO vil gjøre kommunen mindre attraktiv å flytte til, og at dette ikke er i tråd med de visjoner og mål som kommer fram i kommunens planverk. Rektor ved Hauknes skole påpeker at ny forskrifts 10 Plasstyper er utydelig med hensyn til halv plass og skolenes kortdager. Konklusjon Rådmannen ser at de innvendingene som er kommet fram gjennom høringen vil gi enkeltforesatte utfordringer i forhold til arbeid og ferieavvikling. Rådmannen mener likevel at det er riktig å prioritere skoleavdelingens lovpålagte oppgaver, og fremmere derfor forslag til ny forskrift for SFO som åpner for sommerstenging av ordningen i juli måned. Vedlegg: Ny forskrift for SFO Gjeldende forskrift for SFO Høringsbrev Høringsinnspill Side 8 av 8-62-

63 Høringspartene Mo i Rana, Saksnr.-dok.nr. Arkivkode Avd/Saksb Deres ref. 2015/ SKOLE/RBOT Høringsbrev - revidering av forskrifter SFO 2015 Rana kommune sender på høring forslag til reviderte forskrifter for SFO vedtatt i 2011, sist revidert september Høringsforslaget innebærer sommerstenging av SFO i 4 uker i juli måned, som det ble åpnet for i kommunestyret i desember 2014, samt mindre endringer. Eksisterende forskrifter finnes på kommunes hjemmeside. Høringsutkastet er oversendt til: - Grunnskolene i Rana kommune - Foreldreutvalgene (FAU) Andre instanser/intressenter er også velkommne til å gi sin høringsuttalelse. Høringsutkastet kan leses på kommunens hjemmeside under Politikk høringer. Høringsutkastet kan fås i papirformat ved henvendelse til Rana kommunes serviceavdeling. Spørsmål rundt høringsutkastet kan rettes til skolesjef Jørn Håkon Halmøy. Høringsutkastet sendes enten pr. e-post til kommunes postmottak postmottak@rana.kommune.no eller pr. brev til Rana kommune v/ postmottak, Postboks 173, 8601 Mo i Rana. Uttalelsen bes merket med «Høring- reviderte forskrifter SFO 2015» - sak 2015/1169 Høringsfrist er Med hilsen Skoleavdelingen Jørn Håkon Halmøy skolesjef Tlf.: Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Adresse: Telefon: Internett: Org.nr: Rådhusplassen 2 Telefax: E-post: postmottak@rana.kommune.no Bankgiro: Pb 173, 8601 Mo i Rana -63-

64 1 Lokal forskrift for skolefritidsordingen i Rana kommune. FORSKRIFTER FOR SKOLEFRITIDSORDNING (SFO) SKOLESJEFEN I RANA

65 2 Lokal forskrift for skolefritidsordingen i Rana kommune. Lokal forskrift for skolefritidsordningene i Rana kommune. Hjemmel: Fastsatt av vedtak fattet i kommunestyret i Rana kommune 12.desember 2011, med hjemmel i lov 17.juni 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) 13-7 tredje ledd. Revidert ved vedtak i kommunestyret april 2012 september 2013 mai Virkeområde Forskrift for kommunale skolefritidsordninger i Rana kommune. Forskriften gjelder for alle skolefritidsordninger i Rana kommune (heretter kalt SFO). 2 Eierforhold Rana kommune eier og driver skolefritidsordninger som en integrert del av alle kommunale skoler med barnetrinn. 3 Formål SFO skal være et trygt og helsefremmende omsorgs og fritidstilbud før og etter skolens undervisningstid. Tilbudet skal preges av aktiviteter og sosial læring samtidig som barns behov for omsorg og lek ivaretas. SFO skal omfatte både inne- og uteaktiviteter. Den enkelte skole skal utarbeide aktivitetsplaner for SFO for hvert år. Skolens ordensreglement gjelder i hovedsak også for SFO. 4 Opptaktsmyndighet Rektor ved den enkelte skole er opptaksmyndighet. Søknad om opptak, endringer samt oppsigelser gjøres på kommunens egen nettportal for SFO. Alle som ønsker SFO-plass må søke elektronisk. Lenke til nettportalen finner du på kommunens hjemmeside. 5 Opptakskriterier (hvem som omfattes av tilbudet) Skolefritidsordningen er et tilbud før og etter skoletid til barn i 1.-4.klasse. Det skal også gis tilbud for barn med særskilte behov i 5.-7.klasse (bistandstrengende). Bistandstrengende er de som i henhold til sakkyndig vurdering og i enkeltvedtak om spesialundervisning, er tildelt plass i SFO. Ei forutsetning for inntak i SFO er at alle restanser i forhold til foreldrebetaling i kommunale barnehager og SFO m.m. skal være oppgjort, eller er i samsvar med inngått betalingsavtale. 6 Opptaksperiode Det tilbys plass for elever på årstrinn til og med utgangen av 4. trinn. Plassen må sies opp dersom den ikke skal løpe til og med 4. trinn. Jfr. 12 Bistandstrengende elever med særskilte behov kan få tilbud om plass til og med 7.årstrinn. -65-

66 3 Lokal forskrift for skolefritidsordingen i Rana kommune. 7 Opptak, frister og prioritering. Hovedopptak skjer hver vår med søknadsfrist 1.mars. De som søker etter fristen settes på venteliste og vil få plass ved ledig kapasitet. Rektor vurderer kapasitet ut fra forsvarlighet og tilgjengelige ressurser. Hvis det er flere søkere enn de plassene som kan tilbys gjøres følgende prioritering i rekkefølge: 1. Bistandstrengende elever 1.-7.klasse. 2. Barn med vedtak av lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven). 3. Yngre elever prioriteres foran eldre. Venteliste handteres med samme prioritering som ved hovedopptak. Bistandstrengende elever som i henhold til sakkyndig vurdering og enkeltvedtak trenger SFO-tilbud, får dette. Tilbudet til bistandstrengende kan etter ei samlet vurdering av ressurser og kompetanse legges til annen skole enn nærskolen. Kommunen har styrket kompetanse og fysisk miljø på minst en av sine skoler i forhold til bistandstrengende elever. 8 Avslag Søkere som ikke tildeles plass i hovedopptaket får avslag om plass innen 1. juni. Ved å kontakte rektor kan søker stå på venteliste i tilfelle ledig kapasitet oppstår. Prioritering følger kriterier gitt i 7 i denne forskrift. Ved tildeling av plasser etter hovedopptak (venteliste) gis det ikke avslag til de øvrige på ventelista. 9 Foreldrebetaling Foreldrebetaling for SFO beregnes ut fra de retningslinjer og satser som til enhver tid vedtas av kommunestyret. Eventuelle endringer skjer i forbindelse med kommunens årlige budsjettbehandling. For alle plasser gjelder at faktura i september belastes med dagene i august. Oppholdsbetaling belastes fra startdato gitt i tilbudsbrevet. For bistandstrengende elever klasse beregnes foresattbetaling etter de satser som til enhver tid gjelder. For bistandstrengende elever i 5.-7.klasse beregnes det ikke betaling for tilbudet. Ved for sein betaling påløper forsinkelsesrente i henhold til lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling. For purringer sendt tidligst 14 dager etter at kravet er forfalt kan det ilegges purregebyr. 9A: Søskenmoderasjon: For familier med mer enn ett barn i SFO, gis det søskenmoderasjon slik: Fra og med barn nr. 2 gis det 50 % reduksjon i foreldrebetaling på billigste plass. For å få moderasjon må søsken ha samme bostedsadresse, samt ha samme mor og/eller far. Moderasjonen gis ut fra til en hver tid gjeldende betalingssats vedtatt av kommunestyret. Søskenmoderasjon gjelder alle plasstyper unntatt dagplass. -66-

67 4 Lokal forskrift for skolefritidsordingen i Rana kommune. 10 Plasstyper Det tilbys følgende plasser: Hel plass: Alle skoledager i 10 mnd. Halv plass: 50 % av alle skoledager i 10 mnd. Innenfor tildelt økonomisk ramme kan organisering av plasstypen variere noe fra skole til skole. Rektor avgjør i samarbeid med foresatte de muligheter som ligger innenfor rammen. Dagplasser: plass en enkelt dag for elever uten ordinær plass når det oppstår akutt behov for tilsyn. Tilleggsplass - heldagstilbud på skolefridager/ferier: Jfr. 13 om åpningstider. Miniplass: I 10 mnd. o Gjelder fra undervisningsslutt kortdager og til tidspunkt for ordinær skoleslutt øvrige dager i uka. 11 Varsel om endring av betalingssats Prisøkning iverksettes 6 uker etter at skriftlig varsel er gitt. Nye satser kunngjøres i brev fra rektor til foresatte, samt i lokalavis og kommunens hjemmeside. 12 Oppsigelse av plass i SFO Plass i SFO kan sies opp med en måneds varsel fra den 1. i måneden av bruker. Dette gjøres via nettportal for SFO Jfr. 4. Dersom det foreligger vesentlig mislighold av avtalen kan rektor si opp plassen med en måneds varsel fra den 1. i måneden. Før eventuell oppsigelse skal foresatte gis skriftlig varsel for å få anledning til å rette opp forholdet. Som vesentlig mislighold regnes blant annet: 1. Ikke betalt oppholdsbetaling til tross for purring i henhold til betalingsrutinene. 2. Dersom avtalt oppholdstid overskrides gjentatte ganger Jfr Åpningstider Et SFO-år går fra 1. august til 31. juli påfølgende år. SFO i Rana kommune er som hovedregel åpen alle skoledager etter skoleruta. SFO s åpningstider fastsettes til vanlig mellom kl. 07:30-16:30. Muligheter for noe lokal tilpasning ved enkelte skoler. I skoleferier tilbys elever med tilleggsplass SFO-tilbud på et av stedene i angitt sone: Sone 1: Alteren, Båsmo, Ytteren og Selfors. Sone 2: Gruben barneskole, Dalsgrenda, Hauknes og Lyngheim. Øvrige skoler har ikke SFO-tilbud i skolens ferier. Oppstartdato i august må vurderes av den enkelte skole v/rektor og kunngjøres på kommunens hjemmeside. SFO er stengt 4 uker i juli, samt 5 planleggingsdager utenom elevens skolerute. SFO er stengt julaften og nyttårsaften, samt onsdag før skjærtorsdag fra klokken 12:

68 5 Lokal forskrift for skolefritidsordingen i Rana kommune. 14 Bemanning og ledelse Rektor er administrativ og faglig leder av SFO. Det kan opprettes arbeidslederstilling på SFO. Slik stilling benevnes SFO-leder. 15 Leke- og oppholdsareal Generelle krav som stilles til SFO fremkommer av plan- og bygningsloven, arbeidsmiljøloven, opplæringslovens 9a og 13-7, forskrift om miljørettet helsevern mv. Godkjenning av lokaler gjøres på bakgrunn av dette regelverket. SFO er en del av skolens lokaler. Vi tilstreber å ha et fast rom/sted som primærbase for SFO ved alle skolene i kommunen. Skolens utearealer ivaretar behovet også for SFO. Det er ønskelig at SFO også tar i bruk tilgjengelige utearealer og anlegg i skolens nærhet. 16 Rutiner for sein henting av barn Dersom barnet ikke blir hentet ved stengetid legges følgende retningslinjer til grunn: a) Foresatte kontaktes på de telefonnummer som er tilgjengelige. b) Dersom det ikke oppnås kontakt med noen på oppgitt telefonliste innen 30 minutter kontaktes barnevernet. c) Dersom barnevernet ikke får handtert situasjonen kontaktes politiet for å ivareta barnet for videre handtering. d) Det kan kreves inn ekstra betaling ved for sen henting gjentatte ganger. 17 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1.juli 2015, og gjelder til eventuelle nye endringer blir vedtatt. Fra samme tid oppheves forskrift av september Klage Enkeltvedtak fattet i medhold av denne forskriften kan påklages etter reglene i forvaltningsloven. Klagen fremsettes for den instans som har truffet vedtaket. Endelig klageinstans er Rana kommunes klagenemd. Klagefrist: 3 uker 19 Endringer Rettigheter og plikter fastsatt i, eller i medhold av denne forskrift kan på ethvert tidspunkt endres av kommunestyret. Dette også med virkning for de som innehar plass når forskriften endres. -68-

69 «Høring - reviderte forskrifter SFO 2015», sak 2015/1169 FAU ved Selfors barneskole ønsker å komme med innvenderinger i forhold til endringen som er tenkt vedrørende SFO tilbudet for barn om sommeren. Slik FAU vurderer det vil denne endringen falle uheldig ut for enkelte grupper, da spesielt for barn med spesielle behov og familier med lite nettverk. SFO tilbudet er et viktig tilbud for foreldrene og søsken i familier som har barn med særlige behov. For enkelte familier er omsorgsoppgavene store og mangel på et dagtilbud vil kunne medføre ytterligere press på familiene i en periode, hvor mange av de daglige strukturene er fraværende som for eksempel skole og fritidsaktiviteter. Dette er aktiviteter som gir naturlige pusterom og er viktige faktorer for at foreldrene skal mester hverdagen sammen med barna. En sommerstenging i juli måned vil også skape vansker for familier med et lite nettverk i kommunen og/eller eneforsørgere. Dette vil skape problemer da arbeidstaker ikke har mulighet til selv å bestemme når ferien skal avvikles, samt at arbeidstaker kun har krav på at tre ukers sammenhengende ferie i perioden 1. juli til og med 30. september Jfr. ferieloven. Foreldre med barn som ikke kan være alene vil med andre ord være avhengige av at arbeidsplassen tilrettelegger for at ferien kan tas i juli måned og har en lengde på fire uker. Mange arbeidsplasser har systemer for ferieavviklingen der man kun får tatt tre uker sammenhengende, samt har et system hvor det byttes på om du har tidlig eller sen ferie. FAU er ikke av den oppfatningen at barn ikke skal avvikle «ferie» fra SFO, men ønsker en fleksibel ordning der man tar ut ferie som er tilpasset familiens behov. Det vurderes heller ikke som urimelig at det settes krav om at ferien skal avvikles i sammenheng med da med en lengde på tre uker, slik at ferien sammenfaller med det man har krav på. Samt at det må tas hensyn til at enkelte familier har andre utfordringer som medfører at de ikke har mulighet til å ha et langt opphold fra SFO. Dette vil i hovedsak gjelde barn med spesielle behov hvor det i enkelte tilfeller vil være urimelig å forlange enn ferie på fire uker sammenhengende og i noen tilfeller er også tre uker for lenge. Med vennlig hilsen FAU ved Selfors barneskolen v/leder Anne Katrine Skar Gabrielsen -69-

70 Fra: FAU Gruben Barneskole Til: Rana kommune Mo i Rana 22.mars 2015 Høringsuttalelse Reviderte forskrifter SFO 2015 sak 2015/1169 Vi viser til høringsbrev revidering av forskrifter SFO 2015 av Høringsforslaget innebærer sommerstengning av SFO i 4 uker i juli måned, som det ble åpnet for i kommunestyret i desember 2014, samt mindre endringer. Høringsfrist er satt til FAU Gruben barneskole har fått tilbakemelding fra foreldre som har barn i SFO, og vil med dette gi en høringsuttalelse. FAU ønsker å gi tilbakemelding på at SFO skal ha feriestengt i 4 uker i juli måned I følge Forskrifter for skolefritidsordning (SFO) 13 Åpningstider, tilbys elever med tilleggsplass SFO-tilbud i to soner: Sone 1: Alteren, Båsmo, Ytteren og Selfors. Sone 2: Gruben barneskole, Dalsgrenda, Hauknes og Lyngheim. Vår barneskole som ligger i sone 2, har altså felles SFO med 3 andre skoler. Det fremstår som merkelig at SFO skal stenge 4 uker i juli måned og vi har vanskelig for å forstå at det ikke skal være grunnlag og behov for å holde SFO åpent også i juli måned med barn fra 4 forskjellige skole-områder. Ved å stenge SFO hele juli måned blir mange familier satt i en vanskelig situasjon. Hva skal foresatte som ikke har mulighet til å avvikle 4 ukers ferie i juli måned, og som heller ikke har tilbud om annet barnepass, gjøre? Mange foresatte må forholde seg til feriepuljer på sin arbeidsplass, og det er heller ikke sikkert at de har mulighet til å avvikle 4 uker sammenhengende ferie. Flere foresatte har ikke alternativ til barnepass blant annet pga. at de ikke har nettverk i Rana kommune. Skiftgang, feriepuljer og manglende nettverk gjør at det er familier som pr. i dag er fullstendig avhengig av at SFO har åpent i ferien. Med feriestengt SFO, vil det bli enda en faktor å ta hensyn til med tanke på å få ferien til å gå opp. Vi ber om at Rana kommune vurderer om det er mulig å fortsette med samlokalisering av SFO i ferietiden, slik at SFO kan holde åpent også i juli måned. Mvh for FAU Gruben barneskole Trine Kvåle Kulstad Sekretær Tlf

71 Høring- reviderte forskrifter SFO sak 2015/ Høringsuttalelse fra FAU ved Hauknes skole Hakunes FAU ønsker å uttale seg om åpningstider og sommerstengning. Åpningstider I vedtektene foreslås det åpningstid fra klokken 7.30 slik som i de gamle vedtektene. Ved Hauknes skole har det over flere år vært reaksjoner på at det praktiseres ulike åpningstider på SFO rundt om i kommunen. Mens det hos oss åpner klokken 7.30, kjenner vi til at SFO ved andre skoler i kommunen åpnes klokken Vi synes denne forskjellen er uakseptabel, så lenge vi bor i samme kommune og betaler samme pris for SFO plass. I skolekretsen har vi mange foreldre som har et slikt arbeid at de må levere ungene tidlig. I dag må enkelte unger settes av utenfor skolen før SFO åpningstiden. Det har også vært et brukt argument fra skolens side at ungene kan låses inn så lenge det er vaskere tilstede i lokalene. Dette mener vi ikke er holdbart. Vi mener SFO tilbudet bør være likt i kommunen så lenge det er samme prissatser for plass ved alle skolene. FAU ved Hauknes skole ønsker dermed at det nedfelles i vedtektene at SFO skal åpne klokken Sommerstengning I nye vedtekter forslås SFO sommerstengt i fire uker i juli. Dette vil innebære at mange foreldre med barn i SFO blir tvunget til å ta ut hele sin ferie i denne perioden. For mange foreldre kan dette bli problematisk da ikke alle yrkesgrupper fritt kan velge sine ferieperioder. Sommerstengning vil særlig ramme aleneforeldre som kanskje er alene om å få hele feriekabalen til å gå opp. Barn i SFO alder er for små til å være alene hjemme, og ikke alle barnefamilier har et stort nettverk rundt seg med familie og venner som kan hjelpe. Sommerstenging vil sette mange småbarnsforeldre i en vanskelig situasjon. Vi stiller oss spørsmål om Rana kommune som arbeidsgiver er villig til å innvilge alle sine ansatte småbarnsforeldre 4 uker ferie i juli. Vi ser for oss at dette kan bli meget utfordrende for enkelte arbeidsplasser, også innad i kommunen. Tidligere forskrift hadde tilbud om SFO plass i annen skolekrets ved sommerstemning av Hauknes SFO. Dette var heller ikke et særlig gunstig tilbud. Å plassere sitt barn i SFO på annen skole, med fremmed personale og fremmede medelever, er en situasjon som vi tror de fleste foreldre vil strekke seg langt for å unngå. De som likevel har valgt å benytte dette tilbudet har nok valgt denne løsningen av mangel på andre alternativer. Dette er familier som med det nye forslaget vil stå uten et tilbud. FAU på Hauknes synes løsningen med tilbud om SFO i en annen skolekrets er et minimum av hva Rana kommune må kunne tilby. Vi kjenner til at blant annet nabokommunen Hemnes har sommeråpen SFO ved flere av sine skoler. Tilbakeflyttede og nyutdannede ranværinger er en av hovedgrunnene til at Rana kan nå sitt mål om innbyggere. Dette er ofte mennesker i etableringsfasen og som har små barn. Med nedlegging av barnehageplasser og manglende tilbud om SFO på sommeren virker det som at kommunene taler -71-

72 med to tunger. Dette er ikke god reklame for en familie som vurderer Mo i Rana som etableringssted. Hvis Rana kommune ønsker en forgubbing av samfunnet så støtter FAU på Hauknes deres forslag!! Forslag: Sats på de som satser på Rana som bosted, det vil lønne seg på sikt! Mvh Kristin Stålem Leder FAU ved Hauknes skole -72-

73 -73- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/45198_fix.html Side 1 av Vi i Alteren FAU støtter Lyngheim FAU sin høringsuttalelse om at det bør være i alle fall en SFO som holder åpen i juli. Legger ved deres uttalelse. For Alteren FAU Leder Elisabeth Bakken Viser til høringsbrev revidering av forskrifter SFO 2015, datert FAU ved Lyngheim skole er svært kritisk til den endringen som ligger inne i forslaget som er sendt ut på høring. Dette gjelder ordlyd i 13 «SFO er stengt 4 uker i juli». Vi er av den oppfatning at en slik dramatisk endring av åpningstider for de som har behov for å benytte seg av det utvidede tilbudet som ligger inne som et valg i dagens forskrifter. Vi er klar over at det til tider ikke er alle barna som er meldt på dette utvidede tilbudet som benytter seg av dette, men det å fjerne dette tilbudet i juli er vi sterkt kritisk til, og protesterer med foreslåtte endring. I strategisk næringsplan for Rana, vedtatt i kommunestyret 10. desember 2013, er det en overordnet visjon om at vi skal bli innbyggere i Rana innen I kapitlet om markedsføring om omdømme står det blant annet: «Mo i Rana skal framstå som en attraktiv by for arbeidstakere og bedrifter og et godt sted å arbeide, leve og bo..». I kapitlet om rekrutering står det blant annet: «For at Rana kommune skal lykkes med sin visjon om å være innbyggere i 2030, må det flytte flere mennesker til Rana kommune. Alderssammensetningen både i og utenfor arbeidslivet er høyere i Rana enn gjennomsnittet for landet. Derfor vil det være hensiktsmessig å bevisst rekruttere yngre mennesker og satse spesielt på aldersgruppen 20 til 40 år. Et av de strategiske grepene er å få flere nyutdannede mennesker til kommunen. Mo i Rana skal ta posisjonen som den byen i Norge som rekrutterer flest nyutdannede mennesker, uansett bransje. God rekruttering er viktig for alle bransjer, fordi uten kompetente folk, er det vanskelig å se for seg vekst. Campus Helgeland åpnet i 2013 og er et viktig verktøy for å tiltrekke seg ungdom. God rekruttering er viktig for å løse de framtidige oppgavene vi har behov for, og da er det ikke bare selve arbeidsplassen som betyr noe. Mo i Rana og regionen må fremstå som attraktiv for to parter i et forhold og for barn og ungdom. Konkurransedyktig lønn, interessante arbeidsoppgaver, fagmiljø, arbeidstidsordninger, meningsfull fritid, barnehageplass, gode skoler» I kommuneplan for Rana for står følgende: Kommunestyrets presisering - K.sak 20/07 22.mai 2007: Planen med de justeringer som er foretatt legges til grunn for dette arbeidet. Kommunestyret vil spesielt peke på: - Mo i Rana motor for regional vekst og utvikling. - Mo i Rana er landsdelens tredje største by - Mo i Rana er det industrielle sentrum nord for Dovre I kapittel 5 står følgende «Rana skal være et sted der folk ønsker å bo og vil flytte til. Innbyggere skal være stolte av å bo i Rana.» I kapittel 7 står følgedne «Strategiske overordnede mål: Det skal langsiktig legges til rette for en vekst i befolkninga opp til i løpet av de nærmeste 20 år. Tilrettelegge for å tiltrekke seg og beholde unge i etableringsfasen, og med høy kompetanse

74 -74- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/45198_fix.html Side 2 av Vi i FAU ved Lyngheim er svært fornøyd med de visjoner og mål som ligger inne i de Strategisk næringsplan og kommuneplanen for Rana. Dersom man velger å stenge SFO i juli vil dette være et negativt signal for potensielle innflyttere til kommunene. Vi stiller oss derfor undrende til at kommunen velger å ta fra barnefamiliene valgmuligheten til å ta ut ferie i Juni, Juli eller i August. En konsekvens av foreslåtte endring er at kommunen nå tvinger forelder til å ta ut sin ferie i juli. Arbeidstakere har heller ikke rett til å ta ut ferie i juli. I ferielovens 7 (Tid for ferie), står følgende : «Arbeidstaker har krav på 18 dager sammenhengende ferie i perioden 1. juni 30. september». Dette innebærer at arbeidsgiver kan, med loven i hånd, nekte arbeidstakere å ta ut sin ferie i den perioden SFO foreslås stengt. Vi kan ikke skjønne at dette er veien gå for Rana kommune. Mvh Fau- leder v/ Lyngheim Birgit Hanssen Denne epost har blitt kontrollert for virus av Serit This has been scanned for viruses by Serit

75 -75- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/43457_fix.html Side 1 av Fra: Karstensen, Knut Martin[Knut.Karstensen@rana.kommune.no] Dato: :20:31 Til: Postmottak Tittel: Høring - reviderte forskrifter SFO sak 2015/1169 Rana kommune v/postmottak Postboks Mo i Rana Uttalelse til «Høring reviderte forskrifter SFO 2015 sak 2015/1169. Til 10 Plasstyper: Halv plass : Det står ikke noe om at ikke halv plass kan nyttes alle onsdager. Praksis har vært at det må kjøpes en miniplass i tillegg til en halv plass dersom alle onsdager skal benyttes. Dette bør framgå av vedtatt forskrift. Hauknes skole Knut M. Karstensen

76 1 Lokal forskrift for skolefritidsordingen i Rana kommune. FORSKRIFTER FOR SKOLEFRITIDSORDNING (SFO) SKOLESJEFEN I RANA

77 2 Lokal forskrift for skolefritidsordingen i Rana kommune. Lokal forskrift for skolefritidsordningene i Rana kommune. Hjemmel: Fastsatt av vedtak fattet i kommunestyret i Rana kommune med hjemmel i lov 17.juni 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) 13-7 tredje ledd. Revidert ved vedtak i kommunestyret../ Virkeområde Forskrift for kommunale skolefritidsordninger i Rana kommune. Forskriften gjelder for alle skolefritidsordninger i Rana kommune (heretter kalt SFO). 2 Eierforhold Rana kommune eier og driver skolefritidsordninger som en integrert del av alle skoler med barnetrinn. 3 Formål SFO skal være et trygt og helsefremmende omsorgs og fritidstilbud før og etter skolens undervisningstid. Tilbudet skal preges av barns behov for omsorg, lek, aktiviteter og sosial læring. SFO skal omfatte både inne og uteaktiviteter. Den enkelte skole skal utarbeide aktivitetsplaner for SFO for hvert år. 4 Opptaktsmyndighet Rektor ved den enkelte skole er opptaksmyndighet Søknad om opptak gjøres på kommunens egen nettportal for SFO. Alle som ønsker SFO-plass må søke elektronisk. Lenke til nettportalen finner du på 5 Opptakskriterier (hvem som omfattes av tilbudet) Skolefritidsordningen er et tilbud før og etter skoletid til barn i 1.-4.klasse. Det skal også gis tilbud for barn med særskilte behov i 5.-7.klasse (bistandstrengende). Bistandstrengende er de som i henhold til sakkyndig vurdering og ved enkeltvedtak om spesialundervisning er tildelt plass i SFO. Ei forutsetning for inntak i SFO er at alle restanser i forhold til foreldrebetaling i kommunale barnehager og SFO m.m. skal være oppgjort, eller er i samsvar med inngått betalingsavtale. 6 Opptaksperiode Det tilbys plass for elever på årstrinn til og med utgangen av 4. trinn. Plassen må sies opp dersom den ikke skal løpe til og med 4. trinn. Bistandstrengende elever med særskilte behov kan få tilbud om plass til og med 7.årstrinn. 7 Opptak, frister og prioritering. Hovedopptak skjer hver vår med søknadsfrist 1.mars. De som søker etter fristen settes på venteliste og vil få plass ved ledig kapasitet. -77-

78 3 Lokal forskrift for skolefritidsordingen i Rana kommune. Rektor vurderer kapasitet ut fra forsvarlighet og tilgjengelige ressurser. Hvis det er flere søkere enn de plassene som kan tilbys gjøres følgende prioritering i rekkefølge: 1. Bistandstrengende elever 1.-7.klasse. 2. Barn med vedtak av lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven). 3. Yngre elever prioriteres foran eldre. Venteliste handteres med samme prioritering som ved hovedopptak. Bistandstrengende elever som i hht. sakkyndig vurdering og enkeltvedtak trenger SFO - tilbud, får dette. Tilbudet til bistandstrengende kan etter ei samlet vurdering av ressurser og kompetanse legges til annen skole enn nærskolen. Kommunen har styrket kompetanse og fysisk miljø på minst en av sine skoler i forhold til bistandstrengende elever. 8 Avslag Søkere som ikke tildeles plass i hovedopptaket får avslag om plass innen 1. juni. Ved å kontakte rektor kan søker stå på venteliste i tilfelle ledig kapasitet oppstår. Prioritering følger kriterier gitt i 7 i denne forskrift. Ved tildeling av plasser etter hovedopptak (venteliste) gis det ikke avslag til de øvrige på ventelista. 9 Foreldrebetaling Foreldrebetaling for SFO beregnes ut fra de retningslinjer og satser som til enhver tid vedtas av kommunestyret. Eventuelle endringer skjer i forbindelse med kommunens årlige budsjettbehandling. For alle plasser gjelder at faktura i september belastes med dagene i august. Oppholdsbetaling belastes fra startdato gitt i tilbudsbrevet. For bistandstrengende elever klasse beregnes foresattbetaling etter de satser som til enhver tid gjelder. For bistandstrengende elever i 5.-7.klasse beregnes det ikke betaling for tilbudet. Ved for sein betaling påløper forsinkelsesrente i henhold til lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling. For purringer sendt tidligst 14 dager etter at kravet er forfalt kan det ilegges purregebyr. 9A: Søskenmoderasjon: For familier med mer enn ett barn i SFO, gis det søskenmoderasjon slik: Fra og med barn nr. 2 gis det 50% reduksjon i foreldrebetaling på billigste plass. Moderasjonen gis ut fra til en hver tid gjeldende betalingssats vedtatt av kommunestyret. Søskenmoderasjon gjelder alle plasstyper unntatt dagplass.. 10 Plasstyper Det tilbys følgende plasser: Hel plass: Alle skoledager i 10 mnd. -78-

79 4 Lokal forskrift for skolefritidsordingen i Rana kommune. Halv plass: 50% av alle skoledager i 10 mnd. Innenfor tildelt økonomisk ramme kan organisering av plasstypen variere noe fra skole til skole. Rektor avgjør i samarbeid med foresatte de muligheter som ligger innenfor rammen. Dagplasser: plass en enkelt dag for elever uten ordinær plass når det oppstår akutt behov for tilsyn. Tilleggsplass - heldagstilbud på skolefridager/ferier: J.fr. 13 om 3 ukers ferie i skolens sommerferie. Miniplass (på halve skoledager 1 dag pr. uke): I 10 mnd. o Gjelder fra undervisningsslutt kortdager og til ordinær skoleslutt øvrige dager i uka (Kl ). 11 Varsel om endring av betalingssats Prisøkning iverksettes først etter minst 6 uker etter at skriftlig varsel er gitt. Nye satser kunngjøres i brev fra rektor til foresatte, samt i lokalavis og kommunens hjemmeside. 12 Oppsigelse av plass i SFO Plass i SFO kan sies opp med en måneds varsel fra den 1. i måneden av bruker. Dersom det foreligger vesentlig mislighold av avtalen kan rektor si opp plassen med en måneds varsel fra den 1. i måneden. Før eventuell oppsigelse skal foresatte gis skriftlig varsel for å få anledning til å rette opp forholdet. Som vesentlig mislighold regnes blant annet: 1. Ikke betalt oppholdsbetaling til tross for purring i henhold til betalingsrutinene. 2. Dersom avtalt oppholdstid overskrides gjentatte ganger. 13 Åpningstider SFO i Rana kommune er som hovedregel åpen alle skoledager med unntak av 5 planleggingsdager. Et SFO-år går fra 1 august til 31. juli påfølgende år. Alle elever med tilleggsplass, må ta 4 uker ferie i løpet av SFO - året, men tre uker tas ut sammenhengende i løpet av skolens sommerferie. SFO`s åpningstider fastsettes til vanlig på alle skoledager mellom kl Muligheter for noe lokal tilpasning ved enkelte skoler. SFO holder stengt julaften og nyttårsaften. I skoleferier tilbys elever med tilleggsplass SFO-tilbud på et av stedene i angitt sone: Sone 1: Alteren, Båsmo, Ytteren og Selfors. Sone 2: Gruben barneskole, Dalsgrenda, Hauknes og Lyngheim Øvrige skoler har stengt SFO i skolens ferier. Behovet for oppstartdato i august må vurderes av den enkelte skole v. rektor. 14 Bemanning og ledelse Rektor er administrativ og faglig leder av SFO. Det kan opprettes arbeidslederstilling på SFO. Slik stilling benevnes SFO-leder. -79-

80 5 Lokal forskrift for skolefritidsordingen i Rana kommune. 15 Leke og oppholdsareal Generelle krav som stilles til SFO fremkommer av plan- og bygningsloven, arbeidsmiljøloven, opplæringslovens 9a og 13-7, forskrift om miljørettet helsevern mv. Godkjenning av lokaler gjøres på bakgrunn av dette regelverket. SFO er en del av skolens lokaler. Vi tilstreber å ha et fast rom/sted som primærbase for SFO ved alle skolene i kommunen. Skolens utearealer ivaretar behovet også for SFO. Det er ønskelig at SFO også tar i bruk tilgjengelige utearealer og anlegg i skolens nærhet. 16 Rutiner for sein henting av barn Dersom barnet ikke blir hentet ved stengetid legges følgende retningslinjer til grunn: a) Foresatte kontaktes på de telefonnummer som er tilgjengelige. b) Dersom det ikke oppnås kontakt med noen på oppgitt telefonliste innen 30 minutter kontaktes barnevernet. c) Dersom barnevernet ikke får handtert situasjonen kontaktes politiet for å ivareta barnet for videre handtering. d) Det kan kreves inn ekstra betaling ved for sen henting gjentatte ganger. 17 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra , og gjelder til eventuelle nye endringer blir vedtatt. Fra samme tid oppheves forskrift av Reviderte forskrifter med vedtatte endringer inklusiv bestemmelse om søskenmoderasjon ved ny 9A, iverksettes fra kommunestyrets vedtaksdato. 18 Klage Enkeltvedtak fattet i medhold av denne forskriften kan påklages etter reglene i forvaltningsloven. Klagen fremsettes for den instans som har truffet vedtaket. Endelig klageinstans er Rana kommunes klagenemd. Klagefrist: 3 uker 19 Endringer Rettigheter og plikter fastsatt i, eller i medhold av denne forskrift kan på ethvert tidspunkt endres av kommunestyret. Dette også med virkning for de som innehar plass når forskriften endres. -80-

81 Arkiv: C21 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Pål Homnes Partnerskapsavtale - Polarsirkelen Golfklubb Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 24/ Rådmannens innstilling 1. Rana kommune inngår ikke partnerskapsavtale med Polarsirkelen Golfklubb. Bakgrunn Polarsirkelen Golfklubb har rettet en henvendelse (trykt vedlegg 1.) til Mo i Rana Bydrift om muligheten for å inngå en partnerskapsavtale med Rana kommune. Bakgrunnen for denne henvendelsen er at klubben har registrert at andre lag og foreninger har inngått slike avtaler. En eventuell støtte skal benyttes til vedlikeholdsarbeid av hele anlegget på Alteren i perioden 1.mai til ca. 15. oktober. Det søkes om en støtte på kr ,- til dette vedlikeholdsarbeidet. Søknaden ble første gang behandlet i formannskapet Vedtak fra Formannskapsmøte sak 13/15: Rana kommune utarbeider endelig forslag til partnerskapsavtale, hvor omsøkte beløp, kr ,- innarbeides. Avtalen har gyldighet på fire år. Endelig avtale, samt forslag til inndekning vedtas i neste formannskapsmøte. Samtidig med endelig behandling av søknaden til Polarsirkelen Golfklubb legges det frem en oversikt over andre idrettsanlegg som det kan forventes vil søke om partnerskapsavtaler. Saksopplysninger Polarsirkelen Golfklubb har 230 registrerte medlemmer og et fantastisk anlegg på Alteren utenfor Mo i Rana. Banen består av 9 hull, et treningsområde for putting, innspill/nærspill og driving range. I 2009 ble det satt opp et flott klubbhus (180 m2) ved banen og dette brukes flittig i perioden fra 1.mai til 15. oktober. Anlegget på Alteren er bygget gjennom en stor dugnadsinnsats av lagets medlemmer og senest i 2014 sto en fullverdig 9-hullsbane klar til bruk. Klubben har som langsiktig mål å rekruttere medlemmer gjennom satsing på barne- og ungdomsaktiviteter og har allerede gjennomført en del tiltak på dette område. Det har også vært arrangert en bedriftsserie i 2013 og 2014, som samlet mellom 60 og 70 spillere fra ulike bedrifter fra regionen. I dag har klubben aktive medlemmer i alderen fra år, der hovedmengden er over 20 år. Golf sporten er i flere sammenhenger sett på som en flott arena for utøvelse av fysisk aktivitet, og sett i et folkehelse perspektiv er dette en viktig arena. Klubben har god økonomi og har i deler -81-

82 av året hatt en person ansatt som daglig leder/banemester. Budsjettpost for kommunale tilskuddsmidler, park- og idrett. Når det gjelder retningslinjene for Rana kommunes tilskuddsmidler til idrett og friluftsliv, ønsker kommunen å bidra til større utvikling og ivaretakelse av de ulike tilbudene som organisasjonene yter til barn og ungdom. Disse prioriteres derfor ved tildeling av tilskudd. Rana kommune legger vekt på de anleggene som i størst mulig grad kan benyttes av barn og unge gjennom uorganisert aktivitet. I fylkestinget ble sak 147/2014 «Retningslinjer for fordeling av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet behandlet (utrykt vedlegg 1). Her kan en hente nyttig informasjon om hvilken strategi Fylkeskommunen har om bruk av midler til fysisk aktivitet, med tanke på aldersgrupper og arenaer/anlegg det bør satses på. I saken er det mye fokus mot barn og unge, egenorganisert aktivitet, aktivitetspotensialet som ligger i bedre utbygging av turstier, turveger, turløyper og ulike aktivitetsparker. Her nevnes også målet om at alle skal gis mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet i form av trening og mosjon. Tabell 1: oversikt over utbetalte tilskuddsmidler fra Rana kommune i Aktivitetstilskudd* ,- Driftstilskudd** ,- Fageråsbakken (Mo Skilag) ,- Selfors idr.park (SelforsUL) ,- Gruben idr.park (GrubenIL) ,- Skillevollen idr.park (B&Y IL) ,- Skillevollen alpinsenter (B&Y IL) ,- IL Stålakmeratene/Arena drift AS ,- Spillemidler (Max ,-) pr. anlegg ,- Arrangement /lederutdanning ,- Lekeplasser (velforeninger) ,- Nærmiljøanlegg ,- (spillemidler til dette = ,-) Total ,- av budsjett på ,- *Når det gjelder aktivitetstilskuddet (sum ,-) så fordeles dette på søkerne utfra hvor mange medlemmer laget/foreningen har. **Driftstilskuddet (sum ,-) fordeles på idrettsanleggene lagene/foreningene har ført opp. Rana idrettsråd behandler innstillingen av de fordelte midlene hvert år. I 2014 ble Polarsirkelen Golfklubb tildelt kr ,- til aktivitet (beregnet på medlemstall under 20 år) og kr ,- til drift av klubbhus og golfbane. Partnerskapsavtaler: Rana kommune har på nåværende tidspunkt følgende partnerskapsavtaler: Mo Skilag: ,- til Fageråsbakken. Driftstilskudd basert på vedtak om etablering av sentralbakke. Selfors UL: ,- til Selfors idrettspark kunstgressbaner. Her inngår generelt vedlikehold av kunstgressdekkene og renhold i idrettsparken. Side 2 av 4 Polarsirkelen Golfklubb ønsker en driftsstøtte til golfbanen pålydende kr ,- -82-

83 Gruben IL: ,- til Gruben idrettspark kunstgressbaner. Her inngår generelt vedlikehold av kunstgressdekkene og renhold i idrettsparken. Bossmo & Ytteren IL: ,- til Skillevollen idrettspark. Dette er å anse som et regionanlegg for skiidrett og skiskyting i distriktet. Tilskuddet går til drift av ski- og skiskytteranlegget, herunder bygningsmasse, løypenett og maskinpark. Bossmo & Ytteren IL: ,- til Skillevollen Alpinsenter AS. Tilskudd som går til drift av alpinbakker med tilhørende heis- og lysanlegg, samt bygningsmasse og maskinpark. IL. Stålkameratene: ,- til drift av Stålhallen. Avtalen er inngått for en periode på 3 år (2013, 2014 og 2015). Bossmo og Ytteren IL: ,- til is tennishall. Avtalen er inngått for en periode på 5 år. Dette idrettsanlegget er ikke planlagt oppsatt før i 2015 og det jobbes nå med søknad om forhåndsgodkjenning (til Kulturdepartementet) for denne type anlegg. Det ble også innvilget et anleggstilskudd på 0,2 mill.kr. Tilskuddene ble finansiert som øremerket rammeøkning i budsjettvedtak for 2015 /økonomiplan Partnerskapsavtalene er flerårige avtaler mellom kommunen og de aktuelle idrettslagene knyttet til driftstilskudd til idrettsanlegg. Avtalene er gjensidig forpliktende hvor lagenes gjenytelser og plikter knyttet til det årlige tilskuddet fremgår. Av de ovennevnte tilskuddene er det Skillevollen Alpinsenter A/S og IL Stålkameratene gjennom Arena drift A/S som har inntekter i forbindelse med driften av anleggene. For Skillevollen Alpinsenter A/S har driftsinntektene gjennom alle år vært mindre enn driftsutgiftene og det samme gjelder for IL Stålkameratene ved Arena drift A/S. Ved inngåelse av partnerskapsavtaler mellom lag og foreninger og Rana kommune har det i alle tidligere saker vært vektlagt aktivitet hos barn og unge. De lagene som til nå har fått innvilget driftstilskudd til idrettsanlegg har mellom medlemmer i aldersgruppen under 20 år, for Bossmo og Ytteren IL er dette tallet 780 medlemmer. Til sammenligning har Polarsirkelen Golfklubb 15 medlemmer under 20 år og blir dermed en liten klubb sett i denne sammenhengen. Det presiseres at det er disse medlemstallene som er oppgitt ved søknad om tilskuddsmidler til Rana kommune i Økonomi: Teknisk avdeling sitt netto budsjett er i størrelsesorden 170 mill.kr. Kommunestyrets budsjettvedtak for Teknisk avdeling for årene 2013 til 2015 inneholder rammenedtrekk på totalt opp mot 20 mill.kr. I økonomiplan er det lagt inn ytterligere ca.14 mill.kr. nedtrekk. Bydrift hefter for ca.40 % av teknisk avdeling sitt budsjett, og må ta sin andel av vedtatte rammenedtrekk gjennom effektivisering og redusert aktivitet. Budsjettposten for tilskudd til lag og foreninger til aktivitet, drift og arrangement er forsøkt skjermet, men er i driftsbudsjett for 2015 redusert med 0,2 mill.kr. Tilsagn om tilskudd vurderes strengt. Avdelingen prioriterer tilbud og aktiviteter rettet mot barn og unge. Å inngå en flerårig partnerskapsavtale med Polarsirkelen Golf innenfor årets budsjettramme vil medføre at øvrige tilskudd til lag og foreninger som er redegjort for ovenfor må reduseres tilsvarende. Vurdering: Mo i Rana Bydrift ser positivt på den aktiviteten som skapes av Polarsirkelen Golfklubb ved golfbanen på Alteren, både gjennom fysisk aktivitet, sosial aktivitet og forebyggende helsearbeid. På tross av dette, kan vi ikke anbefale en partnerskapsavtale mellom Rana kommune og Polarsirkelen Golfklubb. Skal det inngås noen nye partnerskaps / samarbeids avtaler, så bør det være avtale som spesielt var rettet mot barn og unge. I dette tilfelle deres utøvelse av golfsporten. Side 3 av 4-83-

84 Et årlig driftstilskudd til Polarsirkelen golf som omsøkt vil ut fra gitte kriterier være vanskelig å forklare i forhold til størrelsen på andre tilskudd. Åga IL, Skonseng UL, B&Y IL (anlegget på Ytteren) og Storforshei IF er alle lag som bidrar til stor aktivitet blant barn og unge med basis på et lokalt idrettsanlegg, men som vi ikke har partnerskapsavtale med. Lagene kan søke om aktivitets og/eller driftstilskudd hvert år, og får slikt innvilget etter aktivitetsnivå og innenfor slike rammer som budsjettet gir mulighet for. I vedtak F.sak 13/15 ble administrasjonen bedt om å legge fram en oversikt over andre idrettsanlegg som kan tenkes å ville søke om partnerskapsavtale. Det er ikke enkelt. Som det fremgår av oversikten / regnskapet for 2014 er det en rekke lag og foreninger som får støtte fra kommunen innenfor idrett og nærmiljøsektoren. Administrasjonen anbefaler ikke å imøtekomme søknaden om partnerskapsavtale med Polarsirkelen Golfklubb. Vedtar Formannskapet at det skal inngås slik avtale vil finansiering i 2015 innenfor gjeldende budsjettramme for tilskudd til lag og foreninger medføre at andre søkere da vil få tilsvarende mindre i tilskudd. Dette i tillegg til reduksjonen som følger av den reduserte budsjettrammen for denne posten i 2015 (0,2 mill.kr.). Trykt vedlegg: Vedlegg 1. Søknaden fra Polarsirkelen Golfklubb. Utrykt vedlegg: Vedlegg 1. Retningslinjer for fordeling av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Mo i Rana Sverre Å. Selfors Teknisk sjef Ståle Lysfjord Bydriftssjef Vedlegg: 1 Partnerskapsavtale - Polarsirkelen Golfklubb Side 4 av 4-84-

85 -85-

86 -86-

87 -87-

88 -88-

89 -89-

90 -90-

91 -91-

92 Arkiv: 663 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Audun Gullesen Utskifting av kvikksølvarmaturer. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 25/ Kommunestyret 27/ Rådmannens innstilling 1. Det igangsettes et investeringsprosjekt for utskifting av 1200 kvikksølvarmaturer på gatelysanlegget til LED-belysning. 2. Utskiftingen gjennomføres over to år i 2015 og Det søkes om støtte fra ENOVA. 4. Prosjektet gjennomføres innenfor en kostnadsramme på 5,6 mill.kr. eks. mva. 5. Investeringen finansieres ved låneopptak og tilskudd fra Enova. 6. Rådmannen gis fullmakt til å forskuttere investeringen ved bruk av ubundet investeringsfond inntil svar på søknad til Enova er mottatt og kommunestyresak om lånefinansiering er behandlet. Bakgrunn for saken Vedtatt verbalforslag fra møte i kommunestyre : «Rådmannen bes fremme en sak om utskifting av kvikksølv- og natriumlamper med LEDarmatur, med timeplan og finansiering» Saksopplysninger Rana kommune har i dag ansvaret for drift- og vedlikehold av ca gatelyspunkt og av disse har vi registrert ca armaturer med kvikksølvpærer. I april 2015 blir det forbudt å produsere og selge kvikksølvpærer. Dette innebærer at de 1200 armaturene i Rana Kommunes gatelysnett vil forbli mørke når pærene har brent ut. ENOVA har i forbindelse med dette opprettet en støtteordning for kommuner for at de skal erstatte dagens kvikksølvanlegg med LED teknologi. ENOVA ønsker at dette skal gjøres, og at kommuner skal søke. Grunnlagsdata for kostnadsoverslag for fornying av 1200 kvikksølvpære armaturer: Armatur Caverion, vår gatelyskontraktør, har de siste par år testet en rekke armaturer som egner seg for bruk i gatelysnettet. Anbefalingen fra dem til Rana Kommune er at vi bør gå for Thorn Lighting sin armatur ISARO LED. Kostnadskalkylen legger dette til grunn. Ved utarbeidelse av -92-

93 tilbudsinnbydelse for anbud vil det selvsagt åpnes for andre løsninger og armaturer fra anerkjente produsenter som holder kravspesifikasjonene. Innkjøp og arbeid i denne størrelsesorden skal gjennomføres etter lov om offentlige anskaffelser. Armatur kan fra fabrikk programmeres slik at de fra klokken dimmes til 40 % belysningsstyrke. Altså fem timer på natta når det er lite mennesker i belysningsområdet. Dette gir kostnadsreduksjon på energisiden samtidig som lysene fortsatt er påslått, men med redusert lysstyrke. I og med at belysningen er programmert i armaturen, trenger man ikke å gjøre noen inngrep i eksisterende kabelnett og lysmast, man må bare bytte armaturen en til en. Leverandør: Thorn Lighting eller annen anerkjent leverandør Armaturtype: LED Total effekt: 30W Dimmetid: 5 timer Dimmenivå: 40 Levetid Gjennomsnittlig levetid på LED armaturene er oppgitt til: 96000h L70 at 25 C (30 % lysreduksjon etter timer) 74000h L80 at 25 C (20 % lysreduksjon etter timer) Årlig brukstid Det er beregnet en årlig brukstid pr år på timer pr lyspunkt. Antall lyspunkt Det er i lagt 1200 lyspunkt til grunn i beregningene som er utført. Dette er det antallet armaturer med kvikksølvpærer som må byttes ut i kommunens gatelysnett. Energioppfølgingssystem Det er fra ENOVA et krav om at energiforbruket i deler av armaturparken skal være målt for å kunne dokumentere reduksjonen. Alle lampepunkter som er tenkt skiftet ut med LED belysning er i dag målt av energimåler fra det lokale energiverk. Dette vil si at man ved hjelp av historiske og fremtidige data vil kunne dokumentere den faktiske energibesparelsen. Energibesparelse Forbruk kvikksølvarmatur 150W: , å = Forbruk LED armatur 22W: , å = å å Energibesparelse pr år: å å = å Beregning av netto nåverdi Investeringen omfatter 1200 LED armaturer ferdig montert i mast. Inkludert montasjekostnad og deponering av gamle armaturer. Det er i den nåverdiberegningen tatt høyde for at LED armaturen dimmes ned til 40 % i 5 timer hver natt. Prisene i beregningsgrunnlaget er med utgangspunkt i kontrakt med nåværende entreprenør. Side 2 av 4-93-

94 Det er i kostnadene medtatt en uforutsettpost med begrunnelse i at noen av punktene som skal skiftes må det påregnes utskifting av kabling fra bakkenivå og opp til de aktuelle lyspunkt.. Det er i tillegg medtatt utskifting av glødelampene i Talvikparken. Disse lyspunktene er i svært dårlig forfatning og kostnadskrevende i drift.. Investeringskostnad: kr ,- eks mva Utskifting armaturer Talvikparken ,- «Sum kr ,- eks mva Uforutsett kr ,- Totalt kr ,- eks mva Total kostnad inkl. mva 7,0 mill. kr. Kommunen mottar momskompensasjon. Siden PCB-holdige armaturer ble forbudt i bruk fra har kommunen systematisk over tid erstattet disse med natriumlamper, totalt ca pkt. Det er ikke stor energibesparende gevinst å erstatte disse relativt nye armaturene nå og slik fornyelse er derfor ikke tatt med i beregningene i denne saken. Utskifting vil skje over 2 år, dvs 600 punkt i 2015 og 600 punkt i Det vil bli utlyst egen anbudskonkurranse for utskiftingen. Vurdering Rana kommune må redusere driftskostnadene på de fleste områder i årene framover. I 2013 og 2014 brukte kommunen ca.4,9 mill.kr. og ca.5,0 mill.kr. til drift og vedlikehold av gatelys. Dette var ca.0,8 mill. mer enn budsjettert begge år, noe som skyldes at kostnadene, energi og økt vedlikehold av gammelt utrangert anlegg, over tid er økt betydelig mer enn budsjettet som bare justeres for generell prisstigning på ca.2 %. Rana kommunes gatelysanlegg er også svært dyrt å drifte sammenlignet med kommunegruppe 13. Rana bruker omtrent dobbelt så mye pr. innbygger til gatelys som gjennomsnittet i KG 13, og også pr. lyspunkt er Rana sitt anlegg bortimot dobbelt så dyrt å drifte som KG 13. Fornying av gatelysanlegget med energibesparende armatur og bedre styring er et godt tiltak i slik sammenheng, som har en engangskostnad. For kommunens gatelysanlegg vil det være slik at alternativet for disse 1200 lyspunktene er at de over tid vil bli mørke hvis de ikke fornyes. Dette som følge av forbudet mot fortsatt bruk av kvikksølvlamper. En slik mørklegging vil innebære redusert driftskostnad for teknisk avdeling, men da på en måte som ikke er i tråd med kommunestyrets bestilling. Administrasjonen har tidligere fremlagt og fått forkastet av kommunestyret innsparingsforslag som innebar redusert driftstid på gatelysanlegget. Å redusere omfanget av kommunens gatelysanlegg antas heller ikke realistisk. Det fokuseres ofte på behov for nye lyspunkter, men slik budsjettsituasjonen er i dag kan det ikke settes opp nye lyspunkt noe sted som kommunen må drifte. Side 3 av 4 Årlig besparelse ved anslått energipris 1 kr/kwh: kr ,- Inntjeningstid: 7,3 år Nåverdi 10 år etter investering: kr ,- -94-

95 En utskifting som her foreslås vil fra første år gi lavere strømutgifter og reduserte vedlikeholdskostnader, og slik på en god måte bidra til å muliggjøre nødvendige kostnadskutt hos teknisk avdeling. Rådmannen tilrår, ut i fra god lønnsomhet i investeringene, at det innhentes anbud på utskifting av armaturer på 1200 lyspunkt med kvikksølvarmaturer til LED-belysning fordelt over to år. Ettersom en overgang til LED-belysning gir en stor energigevinst tilrås det å søke ENOVA om støtte. Mo i Rana 21 april Sverre Å. Selfors Teknisk sjef Ståle Lysfjord Bydriftssjef Side 4 av 4-95-

96 Arkiv: L83 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Dag-Arnfinn Nilsen Kjøp av boligeiendom i Allmenningen 6 på Ytteren - gnr 131 bnr. 719 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 26/ Rådmannens innstilling Rana kommune kjøper boligeiendommen gnr. 131 bnr. 719 i Allmenningen 6 fra Ørjan og Lise Vårheim som selger. Kjøpesummen settes til kr ,- og er vurdert som eiendommens tekniske gjenoppføringsverdi. Rana kommune dekker omkostningene ved tinglysing av skjøte og dokumentavgift til Staten Selgerne overtar fra Rana kommune vederlagsfritt erstatningstomt gnr. 131 bnr. 966 beliggende i Ole Bangs vei 13. Rana kommune dekker omkostningene ved tinglysing av skjøte og dokumentavgift til Staten. I tillegg betaler Rana kommune ut en kompensasjon for opparbeidelse av nytt hageanlegg kr ,-. De faktiske omkostninger ved graving og tilknytning av stikkledning VA fra tomtegrense til kommunalt anlegg dekkes også av Rana kommune når disse kostnadene blir kjent. Tidspunktet for når den faktiske overdragelsen av eiendommene skal gjennomføres, fastsettes etter nærmere avtale med Vårheim. Kommunens utgifter i denne saken dekkes av investeringsprosjektet Ny ungdomsskole Ytteren. Formannskapet gir rådmannen fullmakt til å inngå avtale med Ørjan og Lise Vårheim basert på det overstående. Rådmannen i Rana, den 13. april

97 Saksopplysninger Bakgrunn Innenfor den regulerte skoletomta på Ytteren ligger i dag et bolighus på tomt gnr. 131 bnr Denne saken omhandler kjøp av denne eiendommen (970 m2) som eies av Ørjan og Lise Vårheim. Eierne overtar ny innregulert og opprettet erstatningstomt gnr. 131 bnr 966 (746 m2) ca. 100 m i luftlinje fra dagens bolig ved enden av Ole Bangs vei. Detaljreguleringsplan for området Ytteren Stadion inkl. ny ungdomsskole ble vedtatt av kommunestyret den i K.sak 37/14. I planen er det regulert inn en tomt på 9500 m2 for ny ungdomsskole. Skolen skal i utgangspunktet ha elever fra områdene Alteren, Båsmoen, Ytteren og Selfors tilsammen ca. 450 elever. Det er i planen også lagt til rette for bygging av en flerbrukshall inntil dagens idrettshus i området som skal kunne benyttes til undervisning. Formannskapet er delegert myndighet til å erverve eiendom som det er budsjettmessig dekning for. Bygging av Ytteren skole ligger inne med 90 mill.kr. i budsjettet for Prinsipp erstatningsfastsettelse Ved tap av bolighus i forbindelse med offentlig omregulering og utbygging slik som i dette tilfelle gjelder helt spesielle regler, utformet i rettspraksis. Prinsipper er at den som taper et bolighus har krav på erstatning etter gjenanskaffelsesverdi ved nybygg. Dette gjelder når det ikke er mulig for eieren å skaffe seg et like bra brukt bolighus i det frie marked i rimelig nærhet, eller dette skaffes av eksproprianten (i dette tilfelle kommunen). I den situasjon som vanligvis hersker med noe redusert tilbud av egnede bolighus i markedet og i rimelig nærhet blir verdien, med enkelte mindre korreksjoner, - derfor som regel basert på gjenoppføring av et tilsvarende nytt bygg. Dette er således en helt spesiell erstatningsrettslig situasjon, som ofte medfører en økonomisk fordel for den som mister sin eiendom. Grunneieren har etter loven krav på å få dekket omkostningene ved slik tvungen flytting etter det såkalte gjenanskaffelsesprinsippet, jfr. ekspropriasjonserstatningslovens 4, siste ledd jfr. 7. Dersom erstatningen baserer seg på nybygg, vil også kostnader ved opparbeidelse av tomt og beplantning måtte tas med som en tilpassningskostnad hvis dette ikke er medtatt i den opprinnelige taksten. Forhandlinger og takst Rana kommune har hatt god dialog meg eierne av gnr. 131 bnr. 719 i denne saken. Utgangspunktet har vært å inngå en utenrettslig avtale i saken. Vi ble raskt enig med Vårheim om å engasjere takstmann som skulle foreta den overnevnte vurdering. Takstfirmaet Takstteknikk AS ble engasjert og takst foreligger i rapport dat som følger denne saken som trykt vedlegg. I denne rapporten fremkommer også detaljerte opplysninger om eiendommen og hva som er lagt til grunn for erstatningen. Takstfirmaets mandat var altså å fremskaffe boligens tekniske gjenoppføringsverdi. Boligen Boligen består boligen av 1 dels 1,5 etg. med kjeller utmålt med BTA 160 m2. Opprinnelig byggeår er 1949 med påbygg utvidelse av stue på vestsiden og bad mot øst i Vindfang og bad mot nord ble bygget ut i Boligen fremstår med god bygningsmessig standard som følge av fortløpende renovering de siste år. Kjeller fremstår med eldre bygningsstandard. Side 2 av 4-97-

98 Garasjen Garasjen er oppført i 1,5 etg med brutto grunnflate 25 m2. I tillegg er det på garasjens sørside oppført et enkelt tilbygg på 9 m2. Oppført i enkel bindingsverk fundamentert med plate på mark. Bygget fremstår med enkel utrustning hvor standard og vedlikehold er i underkant god dårlig. Anneks og lekestue Det er ikke foretatt økonomiske gjenverdiberegninger av anneks og lekestue. Dette er utelatt fordi det sannsynligvis vil være regningsvarende å foreta flytting av konstruksjonene til ny tomt. Konklusjon takst Konklusjonen ble som følger: * Offentlige påbud slik som radonsperre, ekstra isolasjon, seriekopling røykvarsler etc. Som opplistet i takstens side 5. I taksten er det regnet med rigg og drift og alle relevante byggeplassutgifter iht. NS 3420 samt gjeldende forskrifter og avtaleregler for byggherre/entreprenør, administrasjonskostnader og byggeledelse. Kostnader med fremføring og tilkopling av kommunale VA ledninger fra tomtegrense er medtatt samt utgraving av ny bygge-grop. Det som kommer i tillegg er kostnader for opparbeidelse av hageanlegg på den nye tomta samt legging av VA ledninger fra tomtegrense ny tomt til påkobling kommunalt anlegg. Vurdering / konklusjoner Fra administrasjonens side har vi ingen vesentlige innvendinger til den fremlagte taksten. I denne er det lagt til grunn hva det i dagens situasjon koster å fremskaffe den samme, eller vesentlig samme, - konstruksjon som den det skjønnes over. I tillegg til nybyggkostnadene inngår kostnader for offentlig påbud iht. dagens forskriftskrav, TEK 10. Hva hageanlegg angår gjelder dette opparbeidelse av den nye tomta herav, planering, matjord, innsåing, beplantning etc. Tomta er 746 m2 og legger vi til grunn en ny total bebyggelse på 120 m2 grunnflate sitter vi igjen med 626 m2 netto tomt. En m2-pris på kr. 200,-/m2 for disse arbeidene anslår vi som reelt, - noe som vil utgjøre kr ,-. Dette foreslås utbetalt i tillegg. I taksten er inntatt legging av VA ledninger fra tomtegrense og inn til nytt bygg. Hvor påkobling på kommunalt VA-nett blir gjort er foreløpig ikke helt avklart. Dette er imidlertid en kostnad Rana kommune må dekke når dette blir kjent. Omkostningene ved tinglysing av hjemmelsdokumentene for eiendommene må Rana kommune også dekke. For hver eiendom blir det beregnet et tinglysingsgebyr kr. 525,- samt dokumentavgift til Staten i størrelsesorden 2,5 % av den enkelte kjøpesum. Her foreslår det satt en verdi på den kommunale tomta som overdras til å være i størrelsesorden kr ,-. Side 3 av 4 Boligens gjenoppføringspris : kr ,- Påbud * : kr ,- Garasjens gjenoppføringspris : kr ,- Sum ekskl. MVA : kr ,- 25 % MVA : kr ,- Sum teknisk verdi bolig og garasje inkl. MVA : kr ,- -98-

99 Selve tidspunktet for når de gjensidige overdragelsene av eiendommene skal skje må vi avtale nærmere med Vårheim etter hvert. Dette avhenger litt av fremdriften for bygging av det nye huset. Avhengig av fremdriften hva angår bygging av den nye skolen kan det oppstå en situasjon der eksisterende bolighus må rives før nytt er ferdigstilt. I en slik situasjon vil vi forsøke å skaffe et midlertidig bosted for familien i en av kommunens utleieboliger. Kommunens boligkontor er varslet om saken for å kunne ha en slik bolig i beredskap. Kommunens utgifter i denne saken dekkes av investeringsprosjektet Ny ungdomsskole Ytteren. Hovedkonklusjon Konklusjonen er inntatt i rådmannens innstilling i saken. Formannskapet gir rådmannen fullmakt til å inngå avtale med Ørjan og Lise Vårheim i sakens anledning. Trykt bilag: - Utsnitt grunnkart. - Utsnitt reguleringsplan. - Gjenanskaffelses takst boligeiendom gnr. 131 bnr Utdrag ekspropriasjonserstatningslovens 4 og 7. Mo i Rana, teknisk avdeling den 13. april 2015 Sverre Å. Selfors Teknisk sjef Dag-Arnfinn Nilsen Saksbehandler Side 4 av 4-99-

100 GIS/LINE WebInnsyn - Kartutskrift Side 1 av

101 GIS/LINE WebInnsyn - Kartutskrift Side 1 av

102 Rana kommune Teknisk etat v/ Dag Arnfinn Nilsen Boks MO I RANA TAKSTTEKNIKK AS MNTF Rådhusallèen 3 Postboks Mo i Rana Org.nr.: MVA Bank: Deres ref.: DAN Vår ref.: T. Haugsnes Dato.: TEKNISK TAKST OVER Frittliggende villa på eiendommen Gnr. 131, bnr. 719 Allmenningen 6, 8614 i Rana kommune Utarbeidet av Takstmann MNTF Terje Haugsnes, Mo i Rana -102-

103 -103-

104 3 Eiendommen er i tillegg til bolighuset bebygget med : En frittliggende garasje, plassbygget i En frittliggende lekestua, plassbygget i Et frittliggende anneks, plassbygget i GENERELLT. Undertegnede takstmann har ikke foretatt økonomiske gjenverdi beregninger av annekset og lekestua. Dette er utelatt fordi det sannsynligvis vil være regningsvarende å foreta flytting av konstruksjonene til ny tomt. Videre er kostnader for opparbeidelse av hageanlegg på ny tomt ikke vurdert. I kostnadene inngår heller ikke løsøre som ikke er nagelfast og som normalt er naturlig å demontere ved avhendelse. Kostnader med fremføring og tilkobling av kommunale VA ledninger fra tomtegrense er medtatt. Videre inngår utgravning av bygge grop. Eiendommen er tilknyttet offentlig vann og avløpsanlegg. Under den fysiske gjennomgangen av boligen med stedlig oppmåling og registrering, fremkom det ikke at noen av bygningskomponentene sto foran utskifting eller vesentlig påkrevet renovering. Rivningskostnader inngår ikke. BOLIGHUSET: Byggeår: 1947 Huset ble i 1992 påbygget mot vest med utvidelse av stue. I 1992 ble det foretatt påbygg av bad mot øst. Vf og gang utbygg mot nord ble gjort i Boligen fremstår i 1. og 2.etg. med god bygningsmessig standard som følge av fortløpende renovering de siste år. Kjeller fremstår med eldre bygningsstandard. Boligen som er bygget med 1 dels 1,5 etg. med kjeller, er utmålt med et bruttoareal BTA på 160 m2 fordelt slik: Kjeller: 42 m2 1.etg: 76 m2 2.etg: 42 m2 Trapperom, gangareal, vaskekjeller, 3 boder Vf / garderobe, hall m/ trapp, bad/wc, stue, kjøkken Trapperom, gangareal, 3 soverom. ENKEL KONSTRUKSJONSBESKRIVELSE. Huset er fundamentert på betongpeler på løse masser. Grunnmur av betong isolert med innpusset tresonitt. Tilbyggene er kryperomsfundamentert -104-

105 4 Yttervegger av bindingsverk opprinnelig isolert med glassvatt, etterisolert til 250 mm isolasjonstykkelse. Liggende malt bordkledning. Luftet saltakskonstruksjon på hovedhuset med delvis kaldt loft. 150 mm mineralull isolasjon. Isolert pulttak påbygg inngangsparti. Taktekke av profilerte aluminiumsplater. Etasjeskiller av standard trebjelkelag isolert med 75 mm glassvatt med byggeårs standard. Gulvbjelkelag over kryperom isolert med 200 mm mineralull isolasjon. Innvendige overflater generelt: Gulv: Kombinasjon av parkett og laminat. Vinyl bad. Betong i kjeller. Vegger: Lettvegger med tapetserte og panelte ( MDF overflater) i hovedsak Himlinger: Plane platebelagte og panelte. Skråhimlinger på loft. Tegelsteins røykpipe med vedovn Dovre CB 40 installert i 1.etg. Kjøkken utrustet med takhøge skap profilert laminat anno Løse hvitevarer. Bad 1.etg. er utført i 90 talls standard utrustet med dusjkabinett, servant med skapinnredning og wc. 200 ltrs. vv bereder i kjeller. Innvendige VA ledninger av kobber og plast. Samtlige vinduer i 1. og 2.etg. består av isolerglassruter med utenpåliggende løse sprosser. Koblede vinduer i kjeller. Innvendige - lette formpressede standarddører. Isolert ytterdør i laminat utførelse med glassfelt. Dobbel sideslående terrassedør med glassfelt. Boligen er oppvarmet med vedovn og 4,5 kw varmepumpe. I tillegg er det montert fleksiwatt i gulv i vf og varmekabler på bad. Sikringsskap med automat sikringer og 9 fordelingskurser. 3x50 amp. hovedsikring. Kraft inn via kabel. Terrasse av trykkimpregnert virke med rekkverk og leskjerm mot sør, 24 m2. Markterrasse mot syd, 15 m2. Tram med trapp av trykkimpregnert virke mot øst11 m2. GARASJE Garasjen er oppført i 1,5 etg. med en brutto grunnflate på 25 m2. I tillegg er det på garasjens sørside oppført et enkelt tilbygg på 9 m2. Garasjekonstruksjonen er på vestsiden påført et takoverbygg med underliggende hundegård, enkel konstruksjon. Hele konstruksjonen er oppført av enkelt bindingsverk, fundamentert med plate på mark. Installert elektrisk strøm og vippeport. Enkel labankedør inn til vedlager i bakkant. Garasjen fremstår med enkel teknisk utrustning. Standard og vedlikehold: underkant godt dårlig

106 5 KONKLUSJON ALTERNATIV 1 Boligens gjenoppføringspris kr Påbud kr Garasjens gjenoppføringspris kr Eksklusive merv.avg. kr % MVA kr Sum teknisk verdi bolig og garasje inkl. MVA kr I taksten er det regnet med rigg og drift og alle relevante byggeplassutgifter ihht. NS 3420, samt gjeldende forskrifter og avtaleregler for byggherre/entreprenør. Administrasjonskostnader og byggeledelse. I forb. med påbud er medtatt skadedagens gjeldende forskrifter TEK10: Radonsperre i grunn. Tetthetsmåling av vind og diff. sperre. Ekstra isolasjon oppgradering til U-verdier i gulv, vegg, tak og vinduer Magnet stengeventil på vannledning Waterguard. Krav vedr. tilgjengelige rørinstallasjoner. Ventilasjonsanlegg m/gjenvinning. Krav om antall el. uttak, jordfeilbrytere og overspenningsvern. Seriekoblet røkvarslere m/backup. FDV-dokumentasjon. Kostnader i forb. med ansvarlig søker PRO, KPR, KUT, HSA-plan. Mo i Rana Terje Haugsnes Takstmann -106-

107 -107-

108 Ekspropriasjonserstatningslova 4 og 7 4.Salsverdi, bruksverdi eller utgifter til attkjøp. Verdsetjinga skal gjerast på grunnlag av salsverdien, jf. 5, eller bruksverdien, jf. 6. Har eigedomen ein høgare bruksverdi for eigaren enn salsverdien, skal bruksverdien leggjast til grunn, dersom ikkje det tapet som går over salsverdien kan bøtast med å kjøpe att annan eigedom til tilsvarande bruk. Vil utgiftene til attkjøp av eigedom til tilsvarande bruk vere høgre enn sals- eller bruksverdien, skal vederlaget fastsetjast på grunnlag av desse utgiftene når vilkåra etter 7 er oppfylte. 7.Vederlag etter utgifter til attkjøp. Ved oreigning av eigedom som eigaren nyttar til bustad, fritidshus eller eiga verksemd, skal vederlag for bygning eller anlegg med turvande tomt fastsetjast på grunnlag av utgiftene til attkjøp av annan eigedom til tilsvarande bruk, så framt attkjøp må reknast som naudsynt for at eigaren skal haldast skadelaus. Vederlag etter attkjøpsverdien kan ikkje krevjast for bygning eller anlegg som på grunn av elde eller etter tilstanden elles ikkje kan reknast for tenleg til framtidig bruk. Ved fastsetjinga av vederlaget skal det gjerast frådrag for føremoner som attkjøp av annan eigedom i tilfelle ville føre med seg, ved meir moderne utstyr, lengre levetid, meir rasjonell drift, lågare vedlikehaldskostnad eller på annan måte

109 Arkiv: Q12 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Sverre Selfors Utbygging og finansiering av E6 på Helgeland. Kommunal garanti for bompengeselskap lån til E6 Helgeland sør inkl. Brattås-Lien. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 27/ Kommunestyret 28/ Rådmannens innstilling 1. Rana kommunestyre viser til behandling av sak 13/ Rana kommune stiller en garanti, - selvskyldnerkausjon på 136 mill. kr for lån til bompengeselskapet i forbindelse med utbyggingen av E6 Helgeland sør. Garantitiden fastsettes fra 2015 til og med Rana kommunestyre forutsetter at Nordland fylkeskommune og kommunene Vefsn og Grane stiller en garanti på til sammen 294 mill. kr. Hver garantist svarer for en forholdsmessig (pro rata) andel av det totale garantikrav 3. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetaling av lånene. 4. Hvis selskapet ikke oppfyller sine økonomiske forpliktelser forutsetter Rana kommune at utlegg kan dekkes gjennom en økning av realtakstene med 20 % og forlengelse av innkrevingstiden med inntil 5 år. I dette tilfelle må garantitiden utvides med 5 år. 5. Ansvar for låneopptak og bompengeinnkreving til dette prosjektet tillegges Nordland Bompengeselskap AS. 6. Kommunestyret forutsetter at garantistillelsen godkjennes av Fylkesmannen i Nordland. 7. Rana kommune ber om å få redusert tidligere gitt garanti for lån til bompengeselskapet i forbindelse med utbygging av E6 Helgeland nord fra 186 mill.kr. til 114 mill.kr, som er tilstrekkelig etter Stortingets vedtatte finansieringsplan for E6 Helgeland nord. Saksopplysninger Saken ble innledende behandlet av Formannskapet 17. mars med vedtak som følger: 1. Formannskapet ber med henvisning til notat dat fra Statens vegvesen, med vedtaksforslag i seks punkter, om at rådmannen forbereder sak om kommunal garanti for bompengeselskaps lån til E 6 Helgeland sør inkl. Brattås-Lien. Saken behandles i kommunestyremøte 5 mai, med formannskapsbehandling 28 april. 2. I saken til Formannskapet 28. april redegjøres det for vedtak eller innstilling til vedtak i samme sak i Vefsn og Grane kommune og Nordland Fylkeskommune. I denne saken realitetsbehandles kommunens garantistillelse

110 Fra Statens vegvesen ved saksbehandler Harald J. Malnes, mottok kommunen notat / utkast til saksfremlegg som nedenfor refereres i sin helhet. Notatet inneholder også forslag til vedtak. Dette er gjort slik for at behandlingen i de tre kommunene og Fylkeskommunen skal være samordnet. Det ble gjort slik også da garanti ble stilt for parsellen E6 Helgeland nord. I e- posten skriver Harald J. Malnes følgende: Att: Ordfører Kai Henriksen Vedlagt følger notat angående garanti for delstrekningen E6 Helgeland sør inkl Brattås Lien. Nordland fylkesting skal behandle saken i møte 20. april For å holde fremdrift i saken er det ønskelig med ei kommunal behandling av saken før påske Eventuelle spørsmål kan rettes til undertegnede. Saksbehandler har drøftet fremdriften i saken med Malnes. I forståelse med Statens vegvesen fremmes saken for realitetsbehandling i formannskapet 28. april og kommunestyret 5. mai. Det ble ikke stilt spørsmål til saken under FSK sin behandling som orienteringssak 17. mars. I forslag til vedtak fra Statens vegvesen henvises det til K.sak 13/10. Som trykt vedlegg til saken følger derfor saksprotokoll, saksutredning samt vedlegg for K.sak 13/10. (Utredning utarbeidet av Statens vegvesen mottatt E 6 på Helgeland Alternative utbyggingsmuligheter SAMMENDRAG ). Saksprotokoll og saksutredning for kommunestyrets vedtak i K.sak 47/13 om å stille garanti for utbyggingsstrekningen Korgen Bolna vedlegges også. NOTAT DAT , MOTTATT FRA STATENS VEGVESEN BEGYNNER HER: Utbygging og finansiering av E6 på Helgeland. Kommunal garanti for bompengeselskapets lån til E6 Helgeland sør inkl. Brattås Lien. Bakgrunn I mars 2010 fattet de fire kommunene Grane, Vefsn, Hemnes og Rana vedtak om utbygging av E6 på Helgeland i samsvar med utredningen E6 på Helgeland Alternative utbyggingsmuligheter datert 13. oktober 2009 og supplerende utredninger datert 10. og 23. februar Det ble også fattet vedtak om at utbyggingen skulle delfinansieres med bompenger med innkreving av bompenger i 6 bomstasjoner fra 2013 til 2030 (18 år). Fylkestinget i Nordland fattet vedtak i saken i møte den 19. april 2010 sak nr. 056/10. I møte 3. juni 2013 sak 069/13 stilte Nordland fylkeskommune en garanti på 295 mill. kr til E6 på Helgeland delstrekningen Korgen Bolna. Kommunene Vefsn, Grane, og Rana stilte en tilsvarende garanti. Stortinget vedtok å øke de statlige midlene med 300 mill. kr. Samtidig ble det vedtatt å redusere innkrevingstiden, redusere takstene, fjerne bommen ved Krokstrand og redusere rabatten ved bruk av kort fra 20 til 10 %. Maksimal gjeld er etter dette beregnet til 360 mill. kr mens den vedtatte garantien er på 590 mill. kr. Garantistillelsen ble fordelt slik: Nordland fylkeskommune 295 mill. kr Rana kommune 186 mill. kr Vefsn kommune 98 mill. kr Side 2 av

111 Grane kommune 11 mill. kr Problemstilling Totalkostnaden for E6 Helgeland sør er beregnet til 3740 mill kr og er forutsatt finansiert med 3260 mill kr i statlige midler mens 480 mill. kr skal finansieres med bompenger delvis som låneopptak. For å oppnå de beste lånebetingelser i markedet er det en fordel at det stilles offentlig garanti for lånene som selskapet skal ta opp. Dette gir gunstigere rentevilkår som bidrar til lavere kostnader og kortere nedbetalingstid. Følgende finansieringsplan er lagt til grunn for prosjektet: Mill kr SUM Statlige midler Bompenger SUM: Det gjennomføres nå en ekstern kvalitetssikring (KS2) av prosjektet. Foruten kostnadene, vil også trafikkberegningene og bompengeberegningene bli kvalitetssikret. Rapport fra kvalitetssikringen forventes å foreligge i løpet av våren og stortingsbehandling av saken før sommeren I arbeidet med reguleringsplanen kom det frem at den vedtatte bomplasseringen ved Fusta ville gjøre det mulig å kjøre utenom bommen via lokalvegnettet (gammel E6). Trafikanter fra fv. 78 kan også kjøre via Fv. 252 og internvegnett på gammel E6 for å unngå bompassering ved Hjartåsen. For å hindre en slik lekkasje må en enten sette opp en bom til på gammel E6 eller endre bomplasseringen. Problemstillingen har vært drøftet med Vefsn kommune. Å sette opp en bom til på gammel E6 vil ikke bryte med Vefsn kommunes tidligere vedtak. Vefsn kommune aksepterer ikke at bomstasjonen flyttes lenger sør. Med bakgrunn i overnevnte forutsettes det innkreving av bompenger i fire automatiske bomstasjoner plassert ved Fusta(2), komunegrensen Vefsn/Grane og ved Svenningvatn. Øvrige forutsetninger som er lagt til grunn i beregningene: Lånerente: 6,5 % Årlig takstøkning: 2,5 % Betalende trafikk: Ved Fusta 2000, Kommungrensen Vefsn/Grane 1800, Svenningvatn 1080 Årlig trafikkvekst: 0,2 % Takster 2010 kr lette/tunge kjøretøy: Ved Fusta 20/60, Kommungrensen Vefsn/Grane 25/75, Svenningvatn 25/75 Rabatt: 10 % Rabattbruk: 80 % Bompengeperiode: ca. 15 år fra 2016 tom Bompengeselskapets maksimale gjeld til dette prosjektet er beregnet til ca. 430 mill. kr i Side 3 av

112 Garantien foreslås fordelt likt mellom Nordland fylkeskommune og de tre kommunene Rana, Vefsn og Grane. Mellom kommunene foreslås garantien fordelt forholdsmessig etter folketallet. Det gir følgende fordeling av garantistillelsen: Nordland fylkeskommune 215 mill. kr Rana kommune 136 mill. kr Vefsn kommune 71 mill. kr Grane kommune 8 mill. kr Vurderinger/forslag til vedtak Bompengeselskapet vil få lavere rente på sine lån med garantistillelse (selvskyldnerkausjon) fra Nordland fylkeskommune og kommunene Rana, Vefsn og Grane. Selskapets totale nedbetalingsbeløp vil bli mindre. Dette er positivt for brukerne. Lavere rentekostnad vil også redusere risikoen for at garantistene må tre inn i garantiansvaret. I beregningene er det lagt inn en lånerente på 6,5 %. Det er også forutsatt at dersom inntjeningen til selskapet skulle bli dårligere enn forutsatt kan selskapet øke realtakstene med inntil 20 %, og øke innkrevingstiden med inntil 5 år. 1. Rana kommunestyre viser til behandling av sak 13/ Rana kommune stiller en garanti, - selvskyldnerkausjon på 136 mill. kr for lån til bompengeselskapet i forbindelse med utbyggingen av E6 Helgeland sør. Garantitiden fastsettes fra 2015 til og med Rana kommunestyre forutsetter at Nordland fylkeskommune og kommunene Vefsn og Grane stiller en garanti på til sammen 294 mill. kr. Hver garantist svarer for en forholdsmessig (pro rata) andel av det totale garantikrav 3. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetaling av lånene. 4. Hvis selskapet ikke oppfyller sine økonomiske forpliktelser forutsetter Rana kommune at utlegg kan dekkes gjennom en økning av realtakstene med 20 % og forlengelse av innkrevingstiden med inntil 5 år. I dette tilfelle må garantitiden utvides med 5 år. 5. Ansvar for låneopptak og bompengeinnkreving til dette prosjektet tillegges Nordland Bompengeselskap AS. 6. Kommunestyret forutsetter at garantistillelsen godkjennes av Fylkesmannen i Nordland. NOTAT DAT , MOTTATT FRA STATENS VEGVESEN SLUTTER HER Saksopplysninger og vurdering Det er et bompengeselskap for hele vegpakke Helgeland. Nordland Fylkeskommune er eier av selskapet. Selskap er stiftet, og styre er utnevnt. Svein Bliks er styreformann. I forhold til anleggsstart for E 6 Helgeland sør er status nå at byggeplanene er til ekstern kvalitetssikring. Veritas har oppdraget. Statens vegvesen forventer at det vil komme en foreløpig uttalelse fra dem i slutten av mai. Arbeidet med stortingsproposisjon om prosjektet pågår i departementet. Det forventes at proposisjonen nokså umiddelbart kan sendes over til Stortingets samferdselskomite så fremst uttalelsen fra Veritas er betryggende. Hvis alt går på skinner og arbeidet i komiteen går raskt er det et håp om at Stortinget kan behandle proposisjonen før de tar sommerferie. For Helgeland nord er vegvesenet inne i siste fase i anbudsprosessen. De regner med å velge entreprenør tidlig på sommeren. Entreprenøren skal overta vedlikeholdet på E 6 - strekningen fra september. Bommene vil bli satt i drift sent i Fysisk anleggsstart er avhengig av hvordan Side 4 av

113 entreprenøren som blir antatt planlegger for anleggsoppstart. Usikkert om anleggsarbeid kommer i gang i år. Saksforhold knyttet til vegpakke Helgeland har vært behandlet i kommunestyret en rekke ganger tidligere. Gjennom vedtak i K.sak 13/10 sluttet Rana kommune seg til vegpakkeprosjektet. Saksprotokoll og saksutredning for den saken vedlegges som trykt vedlegg sammen med den strekningsvise sammenstilling over utbyggingstiltak og økonomiske rammer som vedtaket i K.sak 13/10 baserte seg på. I K.sak 47/13 vedtok kommunestyret å stille 186 mill.kr. i kommunal garanti for bompengeselskapets lån til første delstrekning Korgen Bolna. (Saksprotokoll og saksutredning vedlegges). Som det fremgår av vegvesenets saksutredning ovenfor baserte kommunens garanti for strekningen Korgen Bolna seg på at selskapet for denne strekningen ville ha et maksimalt lånebehov på 590 mill.kr. Rana kommunes andel av garantistillelse for et slikt maksimalt lånenivå var 186 mill.kr. Stortinget behandling reduserte bompengeselskapets lånebehov fra maks.590 mill.kr. til maks.360 mill.kr. Rana kommunes andel av lånerammegarantien blir da114 mill.kr. isteden for 186 mill.kr. Det er da aktuelt å be om at tidligere gitt garanti reduseres til det nivå som er tilstrekkelig etter stortingets utbyggingsvedtak. Slik anmodning er tatt med som pkt.7 i rådmannens innstilling. Maks lånebehov for bomselskapet, og dermed garantibeløpet som må stilles for strekningene sør for Korgfjellet er i vegvesenets notat det samme som det var i 2013, 430 mill.kr. Rana sin andel er økt med 1 mill.kr. og Vefsn sin andel redusert tilsvarende, noe som trolig skyldes endringer i innbyggerantallet. Stortingets behandling kommer også denne gang i etterkant av kommunenes og fylkeskommunens garantivedtak. Slik sett er det ikke umulig at stortingets behandling kan endre på finansieringsinnretningen til prosjektet. Rådmannens innstilling til vedtak: Rådmannen fremmer innstilling identisk med anbefalingen i Notat fra Statens vegvesen. I tillegg tas med et pkt. 7 som ber om at kommunens garantiforpliktelse blir redusert i overensstemmelse med det som ble nødvendig etter stortingets finansieringsvedtak for E6 Helgeland nord. Mo i Rana Sverre Å. Selfors Teknisk sjef Vedlegg: 1 Saksprotokoll K.sak 47/13. Kommunal garanti vegpakke Helgeland, strekningen Korgen- Bolna. 2 Saksutredning K.sak 47/13. Kommunal garanti vegpakke Helgeland, strekningen Korgen- Bolna. 3 Saksprotokoll K.sak 13/10. Vegpakke Helgeland, utbyggingsrammer og finansiering. 4 Saksutredning K.sak 13/10. vegpakke Helgeland, utbyggingsrammer og finansiering. 5 Notat Statens vegvesen februar E6 på Helgeland - alternative utbyggingsmuligheter. SAMMENDRAG. Side 5 av

114 -114- Side 6 av 6

115 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 47/13 Arkivkode: 113 N01 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 10/ Tittel: SAKSPROTOKOLL: E6 PÅ HELGELAND UTBYGGING OG FINANSIERING AV E 6. KOMMUNAL GARANTI FOR BOMSELSKAPETS LÅN TIL FØRSTE DELSTREKNING KORGEN - BOLNA. Behandling: Espen Haaland(H) fremmer følgende tilleggsforslag: Nytt tilleggspunkt 8: Dersom Stortingets endelige behandling av veipakke Helgeland åpner for annen finansiering enn forslått, forbeholder Rana Kommune seg å komme tilbake til finansiering av veipakken. Torill Ø. Hanssen(FrP) fremmer følgende forslag: Rana kommunestyre er ikke enig i den finansieringsplan som er skissert i saksframlegget og ber stortinget fullfinansiere veipakke Helgeland uten bruk av bompenger. Tormod Steen(V) fremmer følgende forslag: Det utredes ei mer rettferdig innkreving av bompenger for E6 utredes for å finansiere bompengeandelen for innbyggerne i Rana. Utredning må i tillegg se på mulighet for å finansiere nødvendig trafikkomlegging i Rana gjennom veipakke Helgeland. Ny storflyplass, transportløsninger for gods og persontransport, veinett for gang og sykkeltrafikk for aktiv transport og gode terminalløsninger mellom veg, jernbane og sjø bør utvikles og finansieres. Utbedring av FV12 utover mot kystriksvegen kan også være tema i denne utredning. Votering: Positiv votering: - Tormod Steen(V) sitt forslag ble tatt opp til votering. Falt, 1(V) mot 36 stemmer. - Torill Ø. Hanssen(FrP) sitt forslag ble tatt opp til votering. Falt, 7(FrP, KrF, R og Gustav Nyborg(H)) mot 30(H, SP, AP, SV, ML og V) stemmer. - Formannskapets innstilling ble tatt opp til votering. Vedtatt, 30(AP, H, SP, SV og ML) mot 7(FrP, KrF, R og Gustav Nyborg(H)) stemmer. - Espen Haaland(H) sitt forslag ble tatt opp til votering. Falt, 18(H, FrP, KRF, ML og V) mot 19(Ap, SV, R og SP) stemmer. Postadresse: Besøksadresse: Postboks 173 Telefon: Mo i Rana Mo i RanaTelefaks: -115-

116 Vedtak: 1. Rana kommunestyre viser til behandling av K.sak 13/ Rana kommune er innstilt på å stille garantier for låneopptak knyttet til utbyggingen av E6 Helgeland i samsvar med saksutredningen. 3. Rana kommune er enig i den finansieringsplan som er skissert i saksfremlegget og stiller i denne omgang en garanti, - selvskyldnerkausjon på 186 mill. kr for lån til bompengeselskapet i forbindelse med utbyggingen av E6 Korgen Bolna. Garantitiden fastsettes fra 2013 til og med Rana kommune forutsetter at Nordland fylkeskommune og kommunene Vefsn og Grane stiller en garanti på til sammen 404 mill. kr. 4. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetaling av lånene. 5. Hvis selskapet ikke oppfyller sine økonomiske forpliktelser forutsetter Rana kommune at utlegg kan dekkes gjennom en økning av realtakstene med 20 % og forlengelse av innkrevingstiden med inntil 5 år. I dette tilfelle må garantitiden utvides med 5 år. 6. Ansvaret for låneopptak og bompengeinnkreving til dette prosjektet tillegges ett nytt fylkeskommunalt bompengeselskap 7. Kommunestyret forutsetter at garantistillelsen godkjennes av Fylkesmannen i Nordland. Rett utskrift: Tomas A. Bang Sekretær Postadresse: Besøksadresse: Postboks 173 Telefon: Mo i Rana Mo i RanaTelefaks: -116-

117 RANA KOMMUNE Arkivnr.: 10/ Saksbehandler: Sverre Å. Selfors Arkiv: 113 N01 SAK: E6 PÅ HELGELAND UTBYGGING OG FINANSIERING AV E 6. KOMMUNAL GARANTI FOR BOMSELSKAPETS LÅN TIL FØRSTE DELSTREKNING KORGEN - BOLNA. Evt. vedleggsliste finnes på slutten av saksframlegget. Rådmannens forslag til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Rana kommunestyre viser til behandling av K.sak 13/ Rana kommune er innstilt på å stille garantier for låneopptak knyttet til utbyggingen av E6 Helgeland i samsvar med saksutredningen. 3. Rana kommune er enig i den finansieringsplan som er skissert i saksfremlegget og stiller i denne omgang en garanti, - selvskyldnerkausjon på 186 mill. kr for lån til bompengeselskapet i forbindelse med utbyggingen av E6 Korgen Bolna. Garantitiden fastsettes fra 2013 til og med Rana kommune forutsetter at Nordland fylkeskommune og kommunene Vefsn og Grane stiller en garanti på til sammen 404 mill. kr. 4. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetaling av lånene. 5. Hvis selskapet ikke oppfyller sine økonomiske forpliktelser forutsetter Rana kommune at utlegg kan dekkes gjennom en økning av realtakstene med 20 % og forlengelse av innkrevingstiden med inntil 5 år. I dette tilfelle må garantitiden utvides med 5 år. 6. Ansvaret for låneopptak og bompengeinnkreving til dette prosjektet tillegges ett nytt fylkeskommunalt bompengeselskap 7. Kommunestyret forutsetter at garantistillelsen godkjennes av Fylkesmannen i Nordland. Rådmannen i Rana, ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Saksutredning: Fra Statens vegvesen mottok kommunen notat / utkast til saksfremlegg som nedenfor refereres i sin helhet. Innstilling til vedtak er identisk med forslaget / anbefalingen i notatet. I forslag til vedtak henvises det til K.sak 13/10. Som trykt vedlegg til saken følger derfor saksprotokoll, saksutredning samt trykt vedlegg (Utredning utarbeidet av Statens vegvesen mottatt E 6 på Helgeland Alternative utbyggingsmuligheter SAMMENDRAG ) for K.sak 13/10. Grane kommunestyre behandlet garantisaken i møte De vedtok med 15 mot 2 stemmer å stille garanti gjennom et vedtak formulert i 7 punkter tilsvarende det som her foreslås for Rana kommune

118 Fylkesråd for Samferdsel i Nordland Fylkeskommune, Tove Mette Bjørkmo sendte 21 mai 2013 følgende e-post til ordførerne i Grane, Vefsn og Rana: Jeg har sjekket med Statens vegvesen angående garanti for bompenger på vegpakke Helgeland, E 6. Det er viktig at alle tre kommunene fatter vedtak om garantien før sommerferien. Dette av hensyn til videre framdrift slik at det blir oppstart i henhold til planen. Håper dette lar seg gjøre. NOTAT/FELLES SAKSUTREDNING UTARBEIDET AV STATENS VEGVESEN BEGYNNER HER: Bakgrunn I mars 2010 fattet de fire kommunene Grane, Vefsn, Hemnes og Rana vedtak om utbygging av E6 på Helgeland i samsvar med utredningen E6 på Helgeland Alternative utbyggingsmuligheter datert 13. oktober 2009 og supplerende utredninger datert 10. og 23. februar Det ble også fattet vedtak om at utbyggingen skulle delfinansieres med bompenger med innkreving av bompenger i 6 bomstasjoner fra 2013 til 2030 (18 år). Fylkestinget i Nordland fattet vedtak i saken i møte den 19. april 2010 sak nr. 056/10. I saksutredningen ble det da anslått en maksimal gjeld for hele utbyggingen på omlag 1400 mill. kr. Etter at de lokale vedtakene ble fattet i saken våren 2010 har det vært gjort et omfattende arbeid med forberedelse for Stortingsbehandling og gjennomføring av utbyggingen. Hemnes kommunestyre behandlet Utbygging E6 på Helgeland på nytt i møte 15. desember 2011 sak nr. 53/11, hvor kommunen sa nei til en bompengefinansiert E6 gjennom Helgeland. Dette innebar at det ikke var full tilslutning fra alle de fire berørte kommunene til finansieringsopplegget for utbygging av E6 Helgeland. Fylkestinget behandlet saken på nytt i møte 17. januar 2012 sak 017/12 og sluttet seg til fylkesrådets vurdering om at utbyggingen av E6 Helgeland må videreføres i samsvar med vedtak i fylkestingssak 056/10 selv om en av kommunene, Hemnes, har trukket tilbake sin tilslutning til en delvis bompengefinansiert utbygging. I St.meld. nr. 16 ( ) har regjeringen lagt til grunn at det er behov for å vurdere nye kontraktsformer som kombinerer drift, vedlikehold og utvikling av vegstandarden. Statens vegvesen har på bakgrunn av dette ment at E6 i Helgeland vil kunne være et egnet sted å benytte denne type kontrakter - kalt utviklingskontrakter. Etter at det ble fattet vedtak i kommunene og fylkeskommunen har Statens vegvesen utført et omfattende arbeid med å forberede gjennomføring av utbyggingen. Det har blant annet vært avholdt møter med anleggsbransjen for å forberede for å ta i bruk en ny kontraktsform, det er igangsatt et omfattende arbeid med reguleringsplanlegging og arbeider med detaljering av utviklingskontrakter. Totalt er det brukt ca. 25 mill.kr til disse forberedende arbeidene. Statens vegvesen har også, gjennom møter med Samferdselsdepartementet, diskutert gjennomføring av vegpakke E6 Helgeland og forberedelse for framlegg til Stortinget. Dette arbeidet er kommet langt og det er nå klargjort for ekstern kvalitetssikring av første del av utbyggingen. Prosjektet er omtalt i Prop.1 S ( ) slik: -118-

119 Et forslag om utbygging av E6 på Helgeland er bl.a. omtalt i Prop. 1 S ( ) side 108. Det er lokalpolitisk tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiert utbygging av E6 på Helgeland. Regjeringen vil først ta stilling til prosjektet etter en ekstern kvalitetssikring er gjennomført. Det vil kunne bli aktuelt å fremme forslag om bruk av bompenger til første fase av utbyggingen av E6 på Helgeland i I denne forbindelse vil det vurderes om deler av utbyggingen eventuelt skal gjennomføres som en såkalt utviklingskontrakt, hvor både utbygging, drift og vedlikehold er inkludert. Problemstilling I Meld. St. 26 ( ) Nasjonal Transportplan som ble lagt frem 12. april 2013 prioriterer regjeringen utbygging/utbedring av E6 gjennom Helgeland til sammenhengende god og enhetlig standard. Utbyggingen legges opp som en samlet utbyggingspakke i tre deler: E6 Helgeland nord, E6 Helgeland sør og E6 Brattås - Lien Det foreligger ikke tilstrekkelig planavklaring for hele E6 Helgeland til at finansieringsopplegget for hele strekningen kan legges fram for Stortinget nå. I den første proposisjonen presenteres finansieringsopplegget for hele utbyggingen av E6 på Helgeland, mens finansieringen av den første delstrekningen fra Korgen til Bolna gjennomgås mer detaljert. Det forutsettes at Departementet vil komme tilbake til Stortinget med endelig opplegg for finansiering og utbygging av den siste strekningen så snart det foreligger tilstrekkelige avklaringer. Totalkostnaden for Vegpakke Helgeland er beregnet til 5060 mill kr og er forutsatt finansiert med 3980 mill kr i statlige midler mens 1080 mill. kr forutsettes finansiert med bompenger delvis som låneopptak. For å oppnå de beste lånebetingelser i markedet er det en fordel at det stilles offentlig garanti for lånene som selskapet skal ta opp. Dette gir gunstigere rentevilkår som bidrar til lavere kostnader og kortere nedbetalingstid. Følgende finansieringsplan er lagt til grunn for prosjektet: Mill 2013-kr Sum Statlige midler Korgen - Bolna Helgeland sør Brattås - Lien Sum Bompenger Korgen - Bolna Helgeland sør Brattås - Lien Sum Totalt

120 E6 Korgen-Bolna Første fase av utbyggingen Korgen-Bolna er beregnet til 1630 mill kr. 600 mill. kr av kostnadene er forutsatt finansiert med bompenger og 1030 mill kr er forutsatt finansiert av staten. Det gjennomføres nå en ekstern kvalitetssikring (KS2) av denne første fasen av prosjektet. Foruten kostnadene, vil også trafikkberegningene og bompengeberegningene bli kvalitetssikret. Rapport fra kvalitetssikringen forventes å foreligge i løpet av mai og stortingsbehandling av saken i Det er forutsatt innkreving av bompenger i tre automatiske bomstasjoner plassert ved Krokstrand, Reinforshei og Skamdal i Rana kommune jamfr. fylkestingsak nr 056/10. Øvrige forutsetninger som er lagt til grunn i beregningene er: Lånerente: 6,5 % Årlig takstøkning: 2,5 % Betalende trafikk i 2012: Krokstrand 713, Reinforshei 3230, Skamdal 2755 Årlig trafikkvekst: 0,4 % Takster 2010 kr lette/tunge kjøretøy, Krokstrand 40/120, Reinforshei 20/60, og Skamdal 15/45 Rabatt: 20 % Rabattbruk: 80 % Bompengeperiode: ca. 18 år fra 2015 tom (Trykkfeil i vegvesenets notat. Takst Krokstrand hvor det sto 340/120 er rettet av saksbehandler til korrekte 40/120) Bompengeselskapets maksimale gjeld til E6 Korgen Bolna er beregnet til ca. 590 mill. kr i Garantien foreslås fordelt likt mellom Nordland fylkeskommune og de tre kommunene Rana, Vefsn og Grane. Mellom kommunene foreslås garantien fordelt forholdsmessig etter folketallet. Det gir følgende fordeling av garantistillelsen: Nordland fylkeskommune 295 mill. kr Rana kommune 186 mill. kr Vefsn kommune 98 mill. kr Grane kommune 11 mill. kr For hele E6 Helgeland kan fordeling av garantistillelse bli som følger: Garantist Korgen-Bolna Nord-Trøndelag gr.- Korgen (foreløpig) SUM Nordland fylkeskommune Rana kommune Vefsn kommune Grane Kommune SUM

121 Vurderinger/forslag til vedtak Bompengeselskapet vil få lavere rente på sine lån med garantistillelse (selvskyldnerkausjon) fra Nordland fylkeskommune og kommunene Rana, Vefsn og Grane. Selskapets totale nedbetalingsbeløp vil bli mindre. Dette er positivt for brukerne. Lavere rentekostnad vil også redusere risikoen for at garantistene må tre inn i garantiansvaret. I beregningene er det lagt inn en lånerente på 6,5 %. Det er også forutsatt at dersom inntjeningen til selskapet skulle bli dårligere enn forutsatt kan selskapet øke realtakstene med inntil 20 % og øke innkrevingstiden med inntil 5 år. 1. Rana kommunestyre viser til behandling av sak 13/ Rana kommune er innstilt på å stille garantier for låneopptak knyttet til utbyggingen av E6 Helgeland i samsvar med saksutredningen. 3. Rana kommune er enig i den finansieringsplan som er skissert i saksfremlegget og stiller i denne omgang en garanti, - selvskyldnerkausjon på 186 mill. kr for lån til bompengeselskapet i forbindelse med utbyggingen av E6 Korgen Bolna. Garantitiden fastsettes fra 2013 til og med Rana kommune forutsetter at Nordland fylkeskommune og kommunene Vefsn og Grane stiller en garanti på til sammen 404 mill. kr. 4. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetaling av lånene. 5. Hvis selskapet ikke oppfyller sine økonomiske forpliktelser forutsetter Rana kommune at utlegg kan dekkes gjennom en økning av realtakstene med 20 % og forlengelse av innkrevingstiden med inntil 5 år. I dette tilfelle må garantitiden utvides med 5 år. 6. Ansvaret for låneopptak og bompengeinnkreving til dette prosjektet tillegges ett nytt fylkeskommunalt bompengeselskap 7. Kommunestyret forutsetter at garantistillelsen godkjennes av Fylkesmannen i Nordland. NOTAT/FELLES SAKSUTREDNING UTARBEIDET AV STATENS VEGVESEN SLUTTER HER. Vurdering: Vegpakke Helgeland har vært behandlet i kommunestyret en rekke ganger tidligere. Saken som nå fremmes er en oppfølging av kommunestyrets vedtak i K.sak 13/10. K.sak 13/10 følger derfor denne saken som trykt vedlegg. Statens vegvesen sin redegjørelse som er trykket innledningsvis i saksutredningen anses å gi en oppdatert status. Det som forelå og var status for prosjektet fra Statens vegvesen da kommunestyret behandlet K.sak 13/10, fremgår av trykt vedlegg 3. NOTAT fra Statens vegvesen februar 2010: E 6 på Helgeland Alternative utbyggingsmuligheter. SAMMENDRAG I notat / felles saksutredning utarbeidet av Statens vegvesen redegjøres det for en del endrede forutsetninger, bl.a. forholdet til Hemnes kommune

122 Punktvis nedenfor gjøres det kort rede for status for prosjektet relatert til hva som forelå da K.sak 13/2010 ble behandlet i kommunestyret. Totalkostnaden for prosjektet er økt fra kr.3920 mill.kr. til 5060 mill.kr. Rana kommunestyre har vedtatt detaljreguleringsplaner for alle vegparsellene som skal utbedres / nybygges. (De siste vedtatt i juni 2012). Beløpet som forutsettes finansiert gjennom bompenger er uendret, 1120 mill.kr. Andelen av prosjektet som er bompengefinansiert er således redusert i forhold til K.sak 13/10. Plasseringen, antallet og betalingssatsene for bommene er uendret i forhold til da K.sak 13/10 ble behandlet. I etterkant av kommunestyrets behandling av K.sak 13/2010 ble det fokus på at det i saksutredningen til kommunestyresaken ikke var redegjort spesielt omkring forholdet mellom det beløp som kreves inn totalt sett av bompenger og det som går til finansiering av vegutbyggingen. Statens vegvesen redegjorde i notater i april og mai 2010 nærmere om dette. Her fremkom det at innkrevingskostnadene for drift av bompengesystemet og kapitalkostnadene knyttet til låneopptaket var kalkulert til å utgjøre ca.1,1 mrd. kr. Brutto bompengebidrag fra trafikkantene utgjør dermed ca.2,2 mrd, hvorav ca.50 % går til dekning av drifts- og kapitalkostnader, og ca.50 % til utbyggingbidrag. Vegvesenets notater fra 2010 følger saken som utrykte vedlegg. I brev til ordfører dat redegjorde rådmannen for behandlingen av veipakkesaken, bl.a. i relasjon til punktet overfor. Uttrykt vedlegg. Kommunestyrets vedtak i K.sak 13/2010 har nylig vært tema for ny behandling etter kommunelovens bestemmelse om Innbyggerinitiativ. Kommunestyret gjorde følgende vedtak i K.sak 35/13: Rana kommunestyre henviser til vedtak i K-sak 13/10 og finner ikke grunn til å behandle spørsmålet om «Utbyggingsrammer og finansiering for vegpakke Helgeland» på nytt. Det er i innbyggerinitiativet ikke framkommet nye saksopplysninger som ikke var kjent da saken ble behandlet forrige gang. Kommunestyret opprettholder derfor sitt tidligere vedtak i sak 13/10. Rådmannens innstilling til vedtak: Rådmannens forslag til vedtak er identisk med det som anbefales i mottatt Notat fra Statens vegvesen, og som i sin helhet er tatt inn i denne saksutredning. Trykte vedlegg: 1. Saksprotokoll K.sak 13/10. E 6 på Helgeland. Vegpakke Helgeland - utbyggingsrammer og finansiering. 2. Saksfremstilleing K.sak 13/10. E 6 på Helgeland. Vegpakke Helgeland - utbyggingsrammer og finansiering. 3. NOTAT fra Statens vegvesen februar 2010: E 6 på Helgeland Alternative utbyggingsmuligheter. SAMMENDRAG. Utrykte vedlegg: Notater fra Statens vegvesen fra april og mai 2010 om bompengeinnkreving, kostnader og regelverk i den sammenheng. Redegjørelse fra rådmannen dat om saksbehandlingen for veipakke Helgeland. Øvrige dokumenter i ESA-sak 10/659 og ESA 08/128. Mo i Rana

123 Sverre Å. Selfors Teknisk sjef... Sett inn saksutredningen over denne linja -123-

124 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 13/10 Arkivkode: 113 N01 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 10/659-6 Tittel: SAKSPROTOKOLL: E6 PÅ HELGELAND VEGPAKKE HELGELAND - UTBYGGINGSRAMMER OG FINANSIERING Behandling: Forslag fra repr. Kai Henriksen (H): Rana kommune utsetter behandlingen av forslaget E6 på Helgeland Vegpakke Helgeland utbyggingsrammer og finansiering til flyplassalternativet v/elsfjorden er utredet av Avinor. Forslaget falt med 16 mot 20 (AP, SV, SP). Forslag fra repr. Kai Henriksen (H): 1. Ved utbygging av E6 gjennom Helgeland legges det stor vekt på tiltak som øker trafikksikkerheten og reduserer kjøretiden En utbygging til vegklasse S3 (90 Sone) øker forbikjøringsmulighetene, forbedrer flyten i trafikken og blir sikrere for trafikantene. Det forutsettes at det i den videre planleggingen blir tilrettelagt for dette. 2. På strekningen Mosjøen Mo i Rana kreves det en utbygging til S3 standard for å sikre et regionalt løft for hele Helgeland som region, med koblinger til regionsentraene Mosjøen, Mo i Rana og tilknytning til Fv 78 til Sandnessjøen. I et fremtidsperspektiv vil utvikling av ny flyplass, annen infrastruktur og utvikling av BAS funksjoner med pendling innad i regionen gi et bidrag til positiv befolkningsutvikling. Det vil samtidig styrke og utvikle næringsaktivitet som er knyttet til reiseliv, industri og handelsvirlsomhet. I den forbindelse stilles det krav til en ny og fremtidsrettet utbygging av spesielt strekningen Mo Mosjøen. Forslaget falt med 16 mot 20 (AP, SV, SP). 3. Dersom man skal kunne forsvare en medfinansiering i form av bompenger forutsetter man at kravet om S3 standard opprettholdes som i punkt Foreslåtte bompengeplasseringer flyttes til kommunegrensene. 5. Samtidig arbeides det med at statens bidrag til vegutbyggingen er i tråd med forventningene til en raskere gjennomføring, og oppstart for hele strekningen forventes kommer i gang ved innkrevingstidspunktet. Forslaget falt med 8 (H, KrF, ML, V) mot 28 stemmer. Postadresse: Besøksadresse: Postboks 173 Telefon: Mo i Rana Mo i RanaTelefaks: -124-

125 Vedtak: Rana kommune viser til utredning utarbeidet av Statens vegvesen mottatt : 1. Kommunen slutter seg til forslag til utbyggingsomfang og finansiering for utbedring av E 6 på Helgeland slik det framkommer i notat fra Statens vegvesen E 6 på Helgeland Alternative utbyggingsmuligheter SAMMENDRAG. 2. Bompengebidraget forutsettes innkrevd i bommer med plassering og takster for lette kjøretøy som vist i Statens vegvesens notat av Kjøretøy med totalvekt over 3500 kr betaler tre ganger takst for lette kjøretøy. Innkreving skjer begge veger i automatiske bomstasjoner. Betaling kan skje forskuddsvis med AutoPass-avtale, alternativt kan det betales i etterkant via nettbank, servicestasjoner eller tilsendt giro. Ved forhåndsbetaling av minimum 2000/4000 kr for lette/tunge kjøretøy ytes en rabatt på 20 prosent. Innkrevingsperioden er 18 år, " 3. Rana kommune er klar til å stille garanti for bompengeselskapets lån. Det forutsettes at garantibeløpet deles likt mellom kommunene og Nordland fylkeskommune og at kommunenes andeles fordeles etter folketall. Det forutsettes at garantien legges fram som egen sak. 4. Det forutsettes regelmessige rulleringer av innholdet i pakken for å ta hensyn til endringer i rammer, kostnadsendringer eller behov for omprioriteringer. Alle de fire kommunene skal delta i prosesser rundt slike rulleringer. 5. Rana kommune ber Statens vegvesen Region nord fremme prosjektet overfor Vegdirektoratet og samferdselsdepartementet med sikte på å få det forankret som vedtak i Stortinget. Kommunestyret vil peke på forhold som Rana kommune legger stor vekt på, og som ligger til grunn for tilslutning til pakkeforslaget med opplegg for bompengefinansiering: Utredningarbeide for vegutbedring / ny veg på strekningene Åenget Tverrånes og Mo Finneidfjord samt for høgre standard (S 3-geometri) på ny veg Mosjøen Osen med sikte på at disse kan tas inn i vegpakken på et senere tidspunkt iverksettes i første del av vegpakkeperioden. Herunder kan også vurderes justeringer i opplegget for bompengefinansiering. Regulerings- og detaljplanlegging for vegpakkeprosjektene utføres i tett dialog og samråd med kommunen som planmyndighet. Det vektlegges å tilrettelegge for en fremtidsrettet standard der eksisterende veg utbedres eller ny veg bygges. I reguleringsplaner for nyanlegg og større utbedringsprosjekt vil kommunen derfor tilstrebe å ivareta krav til geometrisk utforming gitt for vegklasse S 3 i vegnormalene. Rådmannen i Rana, Rett utskrift: Nina Andersen Sekretær Postadresse: Besøksadresse: Postboks 173 Telefon: Mo i Rana Mo i RanaTelefaks: -125-

126 RANA KOMMUNE Arkivnr.: 10/659-2 Saksbehandler: Sverre Å. Selfors Arkiv: 113 N01 SAK: E6 PÅ HELGELAND VEGPAKKE HELGELAND - UTBYGGINGSRAMMER OG FINANSIERING Evt. vedleggsliste finnes på slutten av saksframlegget. Rådmannens forslag til vedtak: Rana kommune viser til utredning utarbeidet av Statens vegvesen mottatt : 1. Kommunen slutter seg til forslag til utbyggingsomfang og finansiering for utbedring av E 6 på Helgeland slik det framkommer i notat fra Statens vegvesen E 6 på Helgeland Alternative utbyggingsmuligheter SAMMENDRAG. 2. Bompengebidraget forutsettes innkrevd i bommer med plassering og takster for lette kjøretøy som vist i Statens vegvesens notat av Kjøretøy med totalvekt over 3500 kr betaler tre ganger takst for lette kjøretøy. Innkreving skjer begge veger i automatiske bomstasjoner. Betaling kan skje forskuddsvis med AutoPass-avtale, alternativt kan det betales i etterkant via nettbank, servicestasjoner eller tilsendt giro. Ved forhåndsbetaling av minimum 2000/4000 kr for lette/tunge kjøretøy ytes en rabatt på 20 prosent. Innkrevingsperioden er 18 år, " 3. Rana kommune er klar til å stille garanti for bompengeselskapets lån. Det forutsettes at garantibeløpet deles likt mellom kommunene og Nordland fylkeskommune og at kommunenes andeles fordeles etter folketall. Det forutsettes at garantien legges fram som egen sak. 4. Det forutsettes regelmessige rulleringer av innholdet i pakken for å ta hensyn til endringer i rammer, kostnadsendringer eller behov for omprioriteringer. Alle de fire kommunene skal delta i prosesser rundt slike rulleringer. 5. Rana kommune ber Statens vegvesen Region nord fremme prosjektet overfor Vegdirektoratet og samferdselsdepartementet med sikte på å få det forankret som vedtak i Stortinget. Kommunestyret vil peke på forhold som Rana kommune legger stor vekt på, og som ligger til grunn for tilslutning til pakkeforslaget med opplegg for bompengefinansiering: Utredningarbeide for vegutbedring / ny veg på strekningene Åenget Tverrånes og Mo Finneidfjord samt for høgre standard (S 3-geometri) på ny veg Mosjøen Osen med sikte på at disse kan tas inn i vegpakken på et senere tidspunkt iverksettes i første del av vegpakkeperioden. Herunder kan også vurderes justeringer i opplegget for bompengefinansiering. Regulerings- og detaljplanlegging for vegpakkeprosjektene utføres i tett dialog og samråd med kommunen som planmyndighet. Det vektlegges å tilrettelegge for en fremtidsrettet standard der eksisterende veg utbedres eller ny veg bygges. I reguleringsplaner for nyanlegg og større utbedringsprosjekt vil kommunen derfor tilstrebe å ivareta krav til geometrisk utforming gitt for vegklasse S 3 i vegnormalene

127 Rådmannen i Rana, Saksutredning: BAKGRUNN E 6 kommunene på Helgeland, Rana, Hemnes, Vefsn og Grane behandlet før Jul 2009 saker hvor kommunene uttalte seg om forslag fra Statens vegvesen om utbedring av E 6 på Helgeland gjennom etablering av en vegpakke som delvis finansieres ved innkreving av bompenger. Behandlingen tok utgangspunkt i en utredning fra Statens vegvesen dat med tittelen E6 på Helgeland Alternative utbyggingsmuligheter. Dette var en oppfølging og videreutvikling av notat dat Mål for standard på E 6 Helgeland etter utviklingskontrakt. Rana kommunestyre fattet følgende: Vedtak: Rana kommune viser til utredning dat E 6 på Helgeland Alternative utbyggingsmuligheter utarbeidet av Statens vegvesen. Kommunen legger følgende kriterier til grunn for realisering av utbyggingen: 1. Det skal tilstrebes en utforming av ny eller utbedret E6 på Helgeland som øker trafikksikkerheten og reduserer kjøretiden. Herunder tilstrebes geometriske krav til vegklasse S3 spesielt mellom Mo og Mosjøen for å binde regionssentrene sammen og legge til rette for effektiv transport til en framtidig storflyplass. Korgfjelltunnelen unntas fra en slik målsetting. 2. Gjeldende overordnet planverk etter Plan- og bygningsloven skal legges til grunn for utbedringsprosjektet. Herunder tas sikte på å legge inn framtidig løsning for strekningen fra Fallheia forbi Røssvollsletta til Reinforshei, og gjennom det spare inn midlertidige tiltak og tilknytting til ny bru. Omlegging av E6 mellom Åenget og Tverrånes kan vurderes. 3. Foreslått bomplassering på Krokstrand flyttes til nord for Elvmøthei 4. Økte kostnadene for vegpakken som følge av økt standardkrav bør finansieres etter samme fordelingsnøkkel som anleggene for øvrig. Kommunen vil slutte seg til å åpne for lengre innkrevingstid enn 15 år for en slik oppgradering av E 6 på Helgeland. Rana kommune ber om at Statens vegvesen reviderer vegutredningen med sikte på å ivareta ovennevnte punkter. Herunder kan også forslaget til bompengeløsning vurderes. På slik bakgrunn gir Rana kommune sin tilslutning til at utbyggingen av E6 på Helgeland kan gjennomføres med delvis bompengefinansiering. Vedtakene i de fire kommunene var så vidt forskjellige at det ble nødvendig med oppfølgende utredninger, møter og gjennomganger mellom Statens vegvesen og involverte kommuner. Vegvesenet har i slik sammenheng levert følgende undervegsutredninger. Supplerende utredning av alternative utbyggingsmuligheter for E 6 på Helgeland, notat fra Statens vegvesen dat E 6 på Helgeland Alternative utbyggingsmuligheter. Supplerende utredning dat

128 Disse sammen med utredningene fra 2009 følger denne saken som utrykte vedlegg oversendte Statens vegvesen en oppsummering av revidert forslag til vegpakke slik det fremstår etter bearbeiding og møtevirksomhet etter kommunestyrevedtakene i desember Oppsummeringen har tittel : E 6 Alternative utbyggingsmuligheter SAMMENDRAG og følger denne saken som trykt vedlegg. Vegsjefens notat SAMMENSTILLING, dat : HOVEDTREKK I REVIDERT VEGPAKKEFORSLAG. JFR. TRYKT VEDLEGG. Notatet følger saken som trykt vedlegg og er oversiktlig og ryddig disponert. Notatet gjør først rede for rammer og omfang av hele pakkeforslaget, og tar deretter for seg og kommenterer forslaget inndelt i strekninger. Mo-Bolna, Mo-Korgen, Mosjøen-Osen, og strekningen Nord-Trøndelag grense Mosjøen. Her refereres kun noen hovedpunkt. SAMMENSTILLING HELE HELGELAND: Omfang av utbyggingen: Utbyggingen omfatter tiltak for til sammen 3,92 milliarder kroner og er nærmere spesifisert i beskrivelsen av hver delstrekning. Det planlegges gjennomført utbedring eller utbygging av ny veg på ca 200 km av en total strekning på 260 km mellom Bolna og grensen til Nord- Trøndelag. Finansiering: Utbyggingen av E6 Helgeland forutsettes finansiert som følger (mill kr): Sum statlige midler 2800 Bompengebidrag (bomplasseringer er vist på kartet) - Bom Krokstrand, takst 40,- (lette kjøretøy) 145 mill.kr. - Bom Reinforshei, takst 20,- (lette kjøretøy) 300 mill. kr. - Bom Skamdal, takst 15,- (lette kjøretøy) 175 mill. kr. - Bom Bru Fusta, takst 20,- (lette kjøretøy) 155 mill. kr. - Bom grense Vefsn/ Grane, takst 25,- (lette kjøretøy) 205 mill. kr. - Bom Svenningvatn, takst 25,- (lette kjøretøy) 140 mill. kr. Sum bompengebidrag 1120 SUM FINANSIERING 3920 Bompengeandel 29% Som forutsetning for beregning av bompengebidrag er lagt til grunn 18 års innkrevingstid fra Med kun statlig finansiert utbygging vil investeringsrammen utgjøre: 1960 mill.kr. Med vegpakke og bompengeinnkreving kan statens bidrag øke med: 840 mill.kr. Beregnede bompengeinntekter: 1120 mill.kr. TOTAL UTBYGGINGSRAMME MED VEGPAKKE: 3920 mill.kr. Bompengeandelen for hele pakken er ca 20 % sør for Korgfjellet og 44 % nord for Korgfjellet. Sør for Korgfjellet innebærer bompengepakken en økning av investeringene på 950 mill kr i forhold til -128-

129 en kunstatlig finansiert utbygging. Bompengeandelen sett i forhold til økningen er ca 53 %. Nord for Korgfjellet innebærer pakken en økning på 1010 mill kr i forhold til en utbygging med kun statlige midler. Bompengeandelen sett i forhold til økningen er ca 60 %. Fartsgrenser og kjøretid I dag har 24 % av E6 på Helgeland fartsgrense lavere enn 80 km/t. Med en bompengefinansiert utbygging vil denne andelen reduseres til 10 %. Innspart kjøretid er estimert til minutter for lette kjøretøy og minutt for tunge kjøretøy. Innsparingen kommer først og fremst av at vegstandarden heves betydelig og vil tillate høyere reell kjørehastighet samt at flere strekninger får fartsgrense 80 km/t. Senere endringer i pakken. Det foreslås gjennomført utredning av prosjektet Åenget-Tverrånes og strekningene Mo - Finneidfjord og Mosjøen-Osen med sikte på at disse kan tas inn i pakken på et senere tidspunkt. Utredningen vil også omfatte muligheter for økt bompengefinansiering. Utbyggingspakken fremmes ellers med en fast ramme og det legges inn mekanismer som regulerer innholdet i pakken dersom kostnadene endres. I praksis kan dette gjøres ved å ha en prioriteringsliste over prosjekt som kan tas ut eller inn av pakken dersom forutsetningene endres. Dette vil også gi mulighet for å foreta omprioriteringer underveis i utbyggingen Strekningsvise beskrivelser. I vegsjefens notat SAMMENDRAG som følger saken som trykt vedlegger det redegjort strekningsvis for hvilke tiltak og utbygginger som forslaget til vegpakke nå omfatter. Totalstrekningen er delt i fire delstrekninger. Mo Bolna, Mo Korgen, Mosjøen Osen og Mosjøen Nord-Trøndelag grense. VURDERING: E6 på Helgeland har dårlig standard med smal og svingete veg i tillegg til flaskehalser, ujevn veg og dårlig bæreevne. Dette skaper problemer for trafikkantene som får lite effektiv transport og næringslivet påføres store kostnader og påfører samfunnet miljøulemper og trafikkulykker. Rådmannen finner innledningsvis grunn til å understreke at bompengefinansiering må anses som en etablert og ordinær statlig finansieringskilde for veiutbygginger i landet generelt. En finansiering som har vært og vil bli benyttet på E6 i landsdelen for øvrig og dermed ikke må betraktes som en særskilt problemstilling kun for Helgeland. Videre at vi her står overfor en investering med stor betydning for fremtidig utvikling ikke bare i regionen, men også for landsdelen. Angjeldende strekning av E 6 er innfallsporten og hovedpulsåren for Nord-Norge. Landsdelen preges av små kommuner hvor avstandene reduserer mulighetene for utvikling og vekst i et stadig sterkere regionalisert og internasjonalt samfunn. Her fremstår aksen Mo i Rana og Mosjøen som et klassisk eksempel. I fylkesplanen for Nordland oppsummeres problemstillingen slik: Samfunnsutviklingen tilsier at det er riktig å utvikle sterke bo-, arbeids- og serviceregioner (BAS). I en sterk BAS-region har befolkningen tilgang til både et stort og allsidig arbeidsmarked og et bredt service- og kulturtilbud innen rimlig pendleravstand. Sammen med et variert tilbud av attraktive bosteder, er dette viktig for hvor folk velger å bosette seg. For næringslivet er økt tilgang på arbeidskraft og lettere tilgang til flere leverandører og kunder en styrke i en slik region

130 Aksen Mo i Rana Hemnes - Mosjøen er viktig og og krever gode samferdselsløsninger. Dette illustreres allerede i dag gjennom at 20 % av arbeidsstyrken i Hemnes kommune daglig pendler til Mo i Rana. Det nå fremlagte reviderte forslag til vegpakke representerer en mulighet til i betydelig grad å få bedret forholdene på E 6 gjennom Helgeland i løpet av de neste årene. Greier ikke kommunene på Helgeland å bli enig med vegvesenet om en slik pakkeløsning nå, er det fare for at den dårlige vegstandarden på Helgeland vil vedvare i flere tiår framover. Vegstandard, ambisjonsnivå mht geometrisk utforming: I vedtak i desember 2009 understreket Rana kommunestyret ønske om at det ble lagt til grunn en fremtidsrettet geometrisk standard når vegstrekninger utbedres. Særlig mellom Mo og Mosjøen ble det vektlagt krav om å tilstrebe at den geometriske standard på ny eller utbedret veg må tilfredstille kravene til S 3 veg (90 km/t) i vegnormalene. Statens vegvesen har etter dialog og drøftinger med de fire kommunene konkludert med å fremlegge en revidert plan for tiltak for vegutbedring med standard som er i samsvar med dagens nasjonale krav. Dette angitt som S2 Standard (80 km/t). Det er imidlertid åpnet for at S 3 geometri (som vil kunne åpne for 90 km. fartsgrense) vil bli lagt til grunn der dette kan skje uten at kostnadene øker mye. Rana kommune har i sitt samarbeide med Statens vegvesen i forbindelse med arealplanlegging god erfaring med at planer for vegutbedring mange steder kan utformes slik at de tilfredstiller Vegklasse S 3, uten at dette behøver å innebære betydelige kostnadsøkninger. Kommunestyret er arealplanmyndighet. Med klare retningslinjer derfra om at en slik fremtidsrettet vegutforming skal tilstrebes i nye reguleringsplaner viser erfaring fra samarbeide og dialog de senere år med Statens vegvesen at en slik geometrisk standard i stor grad kan oppnås. På en slik bakgrunn anbefales kommunestyret å slutte seg til det pakkeforslag som vegsjefen har fremlagt selv om pakkeforslaget prinsippielt legger S 2 standard og 80 km. fartsgrense til grunn for utbedringsprosjektene. Bomstasjonser og takster: Bomstasjonene er grovt sett lokalisert på samme steder som foreslått i høst, men takstforslagene er betydelig justert. Takstene er nå endret slik at avgiftssatsen varierer og er mer tilpasset tiltaksomfang slik at skjevhetene mellom bompengebidrag og utbedringsomfang strekningsvis er mindre skjevfordelt enn hvis betalingssatsene skulle være lik på alle bomstasjonene. Endring av vegpakken. Vegsjefen hadde i sitt forslag i høst ikke forholdt seg til Rana kommunes gjeldende overordnede planverk. Dette er i stor grad rettet opp i denne reviderte pakken. Sammenhengende g/s-veg langs E 6 inn mot bysentrum skal bygges i tråd med nasjonale mål, og også andre avvik mellom kommuneplan og vegpakke er det anvist en løsning på. Ny E 6 forbi Røssvoll skal bygges tidlig i vegpakkeperioden, og for strekningen mellom Åenget og Tverrånes skal det gjennomføres en utredning med sikte på å ta denne strekningen inn i pakken på et senere tidspunkt. Dette er en fornuftig anbefaling ettersom en også må se på nytt på plasseringen av bomstasjonløsningen dersom denne veglenken skal tas inn i vegpakken. Rana kommunestyre sin sterke understrekning av krav om en ambisiøs og fremtidsrettet opprusting av E 6 mellom Mo og Mosjøen tas det i pakkeforslaget hensyn til ved at det skal settes i gang utredningsarbeid for en utbedring mellom Mo og Finneidfjord som kan tas inn i pakken ved en senere revisjon. En slik formulering er også brukt for strekningen Osen Mosjøen hvor det er antatt -130-

131 at den geometriske vegstandarden kan heves fra S 2 til S 3 uten at dette vil ha store økonomiske konsekvenser for anleggskostnadene. Planleggingsarbeidet mellom Mo og Finneidfjord blir krevende og omfattende, og det virker derfor riktig å sette av tid og resurser til en grundig gjennomgang og planlegging på denne strekningen. En kostnadskrevende utbedring her vil få betydning for hvordan bompengeinnkrevings skal skje, og også slik sett er det en god løsning å unngå for stort hastverk i streben etter å finne de gode løsningene. Når dette er sagt så må det også understrekes at punktet i vegpakken om at et slikt utredningsarbeide skal igangsettes med sikte på senere revisjon av vegpakken, og at det i den anbefalte pakkeløsning også øremerkes midler til slike utredninger, er en viktig premiss og forutsetning for at Rana kommune bør støtte det reviderte vegpakkeforslaget. Kommunal garanti Det vil ved innføring av bompenger opprettes et bompengeselskap som vil forta låneopptak. Dette skal finasieres av inntektene fra bompengene. Garanti for bompengeselskapets lån forutsettes fordelt likt mellom kommunene og Nordland fylkeskommune. Oppsummering/konklusjon E 6 kommunene på Helgeland er nå kommet til en situasjon som tilsier at utbygging av vegnettet med kun statlig finansiering er lite forutsigbar mht. framdrift og de årlige investringsbevilgningene. Vi må nok bare erkjenne at etter hvert som vegprosjekter delfinansiert med bompenger øker i landet, vil rene statlige vegprosjekter bli færre og tape prioritet. Innføring av bompenger med utviklingskontrakt vil gi forutsigbarhet for veginnvesteringene på Helgeland fram til For Rana kommune som den størtse kommune på Helgeland må det vektlegge sterkt å bidra til en utbedring av E 6 i et regionalt perspektiv. Næringslivet har gitt klare anbefalinger om at en planmessig og forpliktende opprusting av E 6 nå må programfestes. Det arbeides aktivt for en regionalt lokalisert større flyplass. Et forpliktende opplegg for utbedring av E 6 gjennom Helgeland vil være en forutsetning for at et slikt prosjekt skal få regional oppslutning. Vegpakkeforslaget er ikke så forpliktende som Rana kunne ønske seg mht krav om en fremtidsrettet geometrisk utforming. Erfaringen tilsier imidlertid at når det gjelder geometrisk utforming etter S 3 standard framfor S 2 isolert sett, så er dette godt mulig å få til i praksis når arealplaner utarbeides. Det vil oftest være andre krav som vil være mest kostnadsdrivende for å kunne åpne for 90 km. fartsgrense. Et av de viktigste nye punktene som er kommet til siden kommunestyret behandlet vegpakkesaken i desember 2009, er punktet om at det skal settes i gang utredningsarbeide for utbedring av E 6 på strekningen Mo Finneidfjord, og at E 6 innfarten fra nord (Åeng Tverrånes også skal utredes med sikte på senere innfasing i vegpakken. Begge disse strekningene vil være relevant i forhold til planer for en regionalt velfungerende løsning for en ny og større flyplass på Helgeland, og spesielt dersom Hauan blir lokalisering for en slik flyplass

132 Det anbefales at Rana kommune gir sin prinsippielle tilslutning til den reviderte vegpakke med delvis bompengefinansiering slik denne er oppsummert og redegjort for i oversendelse fra Statens vegvesen E 6 på Helgeland Alternative utbyggingsmuligheter SAMMENDRAG. Mo i Rana Sverre Å. Selfors Plansjef Trykt vedlegg: Utredning utarbeidet av Statens vegvesen mottatt : E 6 på Helgeland Alternative utbyggingsmuligheter SAMMENDRAG. Utrykte vedlegg: Notat datert : Mål for standard på E6 etter utviklingskontrakt Notat datert : E6 på Helgeland Alternative utbyggingsmuligheter Kommunestyresak 87 / Vegpakke Helgeland Fase 2. Vurdering av bruk av bompenger på Helgeland. Notat fra Statens vegvesen dat Supplerende utredning av alternative utbyggingsmuligheter for E 6 på Helgeland, Supplerende utredning dat E 6 på Helgeland Alternative utbyggingsmuligheter

133 E6 på Helgeland Alternative utbyggingsmuligheter SAMMENDRAG 1 Sammenstilling hele E6 Helgeland Omfang av utbyggingen: Utbyggingen omfatter tiltak for til sammen 3,92 milliarder kroner og er nærmere spesifisert i beskrivelsen av hver delstrekning. Det planlegges gjennomført utbedring eller utbygging av ny veg på ca 200 km av en total strekning på 260 km mellom Bolna og grensen til Nord- Trøndelag. Finansiering: Utbyggingen av E6 Helgeland forutsettes finansiert som følger (mill kr): Statlige midler - NTP NTP Programområder Vedlikeholdsmidler Sum statlige midler 2800 Bompengebidrag (bomplasseringer er vist på kartet) - Bom Krokstrand, takst 40,- (lette kjøretøy) Bom Reinforshei, takst 20,- (lette kjøretøy) Bom Skamdal, takst 15,- (lette kjøretøy) Bom Bru Fusta, takst 20,- (lette kjøretøy) Bom grense Vefsn/ Grane, takst 25,- (lette kjøretøy) Bom Svenningvatn, takst 25,- (lette kjøretøy) 140 Sum bompengebidrag 1120 SUM FINANSIERING 3920 Bompengeandel 29% -133-

134 E6 på Helgeland Alternative utbyggingsmuligheter SAMMENDRAG Som forutsetninger for beregning av bompengebidrag er lagt til grunn 18 års innkrevingstid fra Sammenlikning med kun statlig finansiert utbygging: Strekning Kun statlig finansiering Økning som følge av bompenger Brenna-Brattås-Lien Nord-Trøndelag gr.- Mosjøen Mosjøen-Osen Korgen-Mo Mo-Bolna Pakke med delvis bompengefinansiering Bompengebidrag Sum E6 Helgeland Bompengeandelen for hele pakken er ca 20 % sør for Korgfjellet og 44 % nord for Korgfjellet. Sør for Korgfjellet innebærer bompengepakken en økning av investeringene på 950 mill kr i forhold til en kun statlig finansiert utbygging. Bompengeandelen sett i forhold til økningen er ca 53 %. Nord for Korgfjellet innebærer pakken en økning på 1010 mill kr i forhold til en utbygging med kun statlige midler. Bompengeandelen sett i forhold til økningen er ca 60 %. Fartsgrenser og kjøretid Fartsgrensene på E6 Helgeland med og uten pakke vil være som følger: Fartsgrense lengde i km 50 km/t 60 km/t 70 km/t 80 km/t Før 2,4 19,0 41,2 197,4 Etter 2,4 9,6 13,4 234,6 I dag har 24 % av E6 på Helgeland fartsgrense lavere enn 80 km/t. Med en bompengefinansiert utbygging vil denne andelen reduseres til 10 %. Innspart kjøretid er estimert til minutter for lette kjøretøy og minutt for tunge kjøretøy. Innsparingen kommer først og fremst av at vegstandarden heves betydelig og vil tillate høyere reell kjørehastighet samt at flere strekninger får fartsgrense 80 km/t. Senere endringer i pakken. Det foreslås gjennomført utredning av prosjektet Åenget-Tverrånes og strekningene Mo- Finneidfjord og Mosjøen-Osen med sikte på at disse kan tas inn i pakken på et senere tidspunkt. Utredningen vil også omfatte muligheter for økt bompengefinansiering. Utbyggingspakken fremmes ellers med en fast ramme og det legges inn mekanismer som regulerer innholdet i pakken dersom kostnadene endres. I praksis kan dette gjøres ved å ha en prioriteringsliste over prosjekt som kan tas ut eller inn av pakken dersom forutsetningene endres. Dette vil også gi mulighet for å foreta omprioriteringer underveis i utbyggingen

135 E6 på Helgeland Alternative utbyggingsmuligheter SAMMENDRAG Strekningen Mo-Bolna 3 Bom Reinforshei Bom Krokstrand Tiltak på strekningen Strekningen utgjør 72 km (fra kryss Selfors). Det legges i hovedsak opp til utbedring av eksisterende veg til vegbredde 8,5 m og fartsgrense 80 km/t i samsvar med Mål for standard E6 Helgeland men på en del strekninger vil det også bli bygd ny veg. Strekning Kostnad Kort beskrivelse Mo-Bolna SUM 1180 Bolna-Krokstrand N 30 Mindre tiltak, sideterreng, dekke og vertikalkurvatur. Krokstrand bru 30 Ny bru Krokstrand-Raufjellfors 150 Ny veg ihht godkjent reguleringsplan Raufjellfors-Storvoll 70 Ny veg - problembakke Hjartåsbakken Storvoll-Messingslett 120 Utbedring av veg basert på eksisterende trase i henhold til omforent standard Messingslett bru 40 Ny bru Messingslett-Sølvsmia N 140 Utbedring av veg basert på eksisterende trase i henhold til omforent standard Eiterå-Neverness 120 Utbedring av veg basert på eksisterende trase i henhold til omforent standard Nevernes-Storforshei 270 Utbedring av veg basert på eksisterende trase i henhold til omforent standard Reinforsheia-Røssvoll 160 Ny bru og omlegging av veg forbi Røssvollsletta Reinforsheia-Mo N 20 Rehabilitering av dekke, kurvatur og sideterreng Gang- og sykkelveger i samsvar med kommunens arealplaner 20 Planlegging Åenget-Tverrånes 10 I kostnadstallene over inngår også oppgradering av bussholdeplasser og hvileplasser for tungtrafikk

136 E6 på Helgeland Alternative utbyggingsmuligheter SAMMENDRAG 4 Fartsgrenser, innspart kjøretid Fartsgrenser før og etter utbyggingen vil være som følger (Fra kryss Selfors-Bolna): Fartsgrense lengde i km 50 km/t 60 km/t 70 km/t 80 km/t Før 0,5 6,7 2,3 62,9 Etter 0,5 2 2,3 67,6 Innspart kjøretid er estimert til 4-5 minutter for lette kjøretøy og 7-8 minutt for tunge kjøretøy. Innsparingen kommer først og fremst av at vegstandarden heves betydelig og vil tillate høyere reell kjørehastighet. Bomplasseringer, inntekter fra bompengeinnkreving Plassering av bommer er vist på kartet. Bompengeinntektene vil være som følger: Takst (kr) Bomplassering Lette kjøretøy Tunge kjøretøy Finansieringsbidrag (mill kr) Reinforshei 20,- 60,- 300 Krokstrand 40,- 120,- 145 Strekningen Åenget-Tverrånes Det settes av midler til planlegging av ny E6 Åenget-Tverrånes med sikte på å ta denne strekningen inn i utbyggingspakken på et senere tidspunkt. Kostnadene er foreløpig estimert til ca 170 mill kr. Planleggingen skal avklare kostnadene for prosjektet mer nøyaktig samt utrede muligheten for delvis bompengefinansiering. I dette vil inngå vurdering av bomplassering, for eksempel flytting av bommen ved Reinforshei, økning av takst og eventuelt også egne bomstasjoner for dette prosjektet

137 E6 på Helgeland Alternative utbyggingsmuligheter SAMMENDRAG 5 Strekningen Mo-Korgen Bom Skamdal Tiltak på strekningen Strekningen utgjør 37 km. Hovedprosjektet vil være ny veg på strekningen Urlandåa- Skamdalen. I tillegg vil det være flere mindre trafikksikkerhetstiltak og gang- og sykkelveger. Strekning Kostnad Kort beskrivelse Mo-Korgen SUM 240 Mo N-Mo S 20 Kollektivknutepunkt + tiltak Haukenesodden + gang- og sykkelveger Langneset, Haukenes, Stien Skamdal-Urlandå 140 Ny veg. Finneidfjord S-Korgen 50 Kollektivknutepunkt + sammenhengende gang- og sykkelveg Valla Finneidfjord Nord Korgen 20 Utbedring av kryss Planlegging Mo-Finneidfjord 10 I kostnadstallene over inngår også oppgradering av bussholdeplasser og hvileplasser for tungtrafikk

138 E6 på Helgeland Alternative utbyggingsmuligheter SAMMENDRAG 6 Fartsgrenser, innspart kjøretid Fartsgrenser før og etter utbyggingen vil være som følger (Fra Mo sentrum Sør til Korgfjelltunnelen). Fartsgrense lengde i km 50 km/t 60 km/t 70 km/t 80 km/t Før 1,3 3,2 9,0 23,4 Etter 1,3 1,8 7,5 26,3 Innspart kjøretid er estimert til ca 1 minutt for lette kjøretøy og noe mer for tunge kjøretøy. Innsparingen kommer først og fremst som følge av ny veg på strekningen Urlandå- Skamdalen. Bomplasseringer, inntekter fra bompengeinnkreving Plassering av bom er vist på kartet. Bompengeinntektene vil være som følger: Takst (kr) Bomplassering Lette kjøretøy Tunge kjøretøy Finansieringsbidrag (mill kr) Skamdal 15,- 45,- 175 Strekningen Mo-Korgen Det settes av midler til utredning og planlegging av strekningen Haukenes-Finneidfjord. Hensikten med utredningen er å finne mulige løsninger for å redusere kjøretiden på strekningen. I utredningen vurderes både utbedring av dagens veg med sikte på å kunne ha fartsgrense 80 km/t på hele strekningen og utbedring/ omlegging av dagens veg til en standard som kan tillate fartsgrense 90 km/t. Utredningen skal avklare kostnadene for de ulike alternativene og vurdere mulig finansiering med sikte på å ta en slik utbedring inn i utbyggingspakken på et senere tidspunkt. Som utgangspunkt for mulig finansiering forutsettes at bompengebidraget økes ved at taksten på bommen i Skamdalen økes. Eventuelt vurderes også flytting av bom til Sjånes

139 E6 på Helgeland Alternative utbyggingsmuligheter SAMMENDRAG 7 Strekningen Mosjøen-Osen Bom Bru Fusta Tiltak på strekningen Strekningen utgjør 32 km. Det legges dels opp til utbedring av eksisterende veg til vegbredde 8,5 m og fartsgrense 80 km/t i samsvar med Mål for standard E6 Helgeland og dels at det bygges ny veg. Strekning Kostnad Kort beskrivelse Mosjøen-Osen SUM 840 Osen-Angermo 120 Utbedring av veg basert på eksisterende trase i henhold til omforent standard Angermo-Mjåvatn, Strauman bru 220 Utbedring av veg basert på eksisterende trase i henhold til omforent standard + ny bru Mjåvatn-Åkvik 190 Ny veg. Åkvik-Skotsmyr-Kulstad 310 Ny veg inkl. gang- og sykkelveg Grågåsvegen- Skotsmyra-Gløsen I kostnadstallene over inngår også oppgradering av bussholdeplasser og hvileplasser for tungtrafikk

140 E6 på Helgeland Alternative utbyggingsmuligheter SAMMENDRAG 8 Fartsgrenser, innspart kjøretid Fartsgrenser før og etter utbyggingen vil være som følger (Fra Kulstad): Fartsgrense lengde i km 50 km/t 60 km/t 70 km/t 80 km/t Før 0 0 9,1 22,9 Etter ,0 Innspart kjøretid er estimert til 4-5 minutter for lette kjøretøy og 7-8 minutt for tunge kjøretøy. Innsparingen kommer først og fremst av at vegstandarden heves betydelig og vil tillate høyere reell kjørehastighet samt at hele strekningen får fartsgrense 80 km/t Bomplasseringer, inntekter fra bompengeinnkreving Plassering av bom er vist på kartet. Bompengeinntektene vil være som følger: Takst (kr) Bomplassering Lette kjøretøy Tunge kjøretøy Finansieringsbidrag (mill kr) Bru ved Fusta 20,- 60,- 155 Vegstandard på strekningen. I sammenheng med planlegging og utredning av vegstandard på strekningen Mo- Finneidfjord utredes også heving av vegstandarden på strekningen Mosjøen-Osen til fartsgrense 90 km/t. Utredningen skal avklare kostnadene og vurdere mulig finansiering med sikte på å ta en slik standardheving inn i utbyggingspakken på et senere tidspunkt. Som utgangspunkt for mulig finansiering av tilleggskostnadene forutsettes at bompengebidraget kan økes ved at taksten på bommen i Fusta økes

141 E6 på Helgeland Alternative utbyggingsmuligheter SAMMENDRAG 9 Strekningen Nord-Trøndelag grense Mosjøen Bom kommunegrense Bom Svenningvatnet -141-

142 E6 på Helgeland Alternative utbyggingsmuligheter SAMMENDRAG 10 Tiltak på strekningen Strekningen utgjør 93 km. På strekningen Brenna-Brattås-Lien bygges ny veg. For øvrig legges det opp til utbedring av eksisterende veg til vegbredde 8,5 m og fartsgrense 80 km/t i samsvar med Mål for standard E6 Helgeland. Strekning Kostnad Kort beskrivelse Mosjøen-N-Tr grense SUM 570 Mosjøen-Ytra 90 Mindre tiltak på sideterreng og kurvatur. Forsterkning og dekkelegging. Yttra-Lien 20 Mindre tiltak på sideterreng, dekke og vertikalkurvatur. Brenna-Kappfjelli 420 Kurveutbedring, kryssutbedring, rekkverkstiltak Kappfjelli-Flyum 20 Kulvert Bjørnåga Majahaugen-N-Tr grense 20 Mindre tiltak på sideterreng, dekke og vertikalkurvatur. Brenna-Brattås-Lien SUM 1090 Lien-Brattås 900 Ny veg Brattås-Kappskarmo 130 Ny veg Kappskarmo-Brenna 60 Ny veg I kostnadstallene over inngår også oppgradering av bussholdeplasser og hvileplasser for tungtrafikk. Fartsgrenser, innspart kjøretid Fartsgrenser før og etter utbyggingen vil være som følger: Fartsgrense lengde i km 50 km/t 60 km/t 70 km/t 80 km/t Før 0 5,5 17,2 70,5 Etter 0 0,2 0 93,0 Innspart kjøretid er estimert til minutter for lette kjøretøy og minutt for tunge kjøretøy. Innsparingen kommer først og fremst av at vegstandarden heves betydelig og vil tillate høyere reell kjørehastighet samt at hele strekningen får fartsgrense 80 km/t Bomplasseringer, inntekter fra bompengeinnkreving Plassering av bom er vist på kartet. Bompengeinntektene vil være som følger: Takst (kr) Bomplassering Lette kjøretøy Tunge kjøretøy Finansieringsbidrag (mill kr) Grense Vefsn/ Grane 25,- 75,- 205 Svenningvatn 25,- 75,

143 Arkiv: K01 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Gislaug Øygarden Klage på vedtak om avvisning: Kommunedelplan for snøskuterløyper i Rana kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 28/ Rådmannens innstilling Klage over vedtak om avvisning fra Naturvernforbundet i Rana og omegn og Rana Turistforening av 10. februar 2015 tas ikke til følge. Saksopplysninger Utvalg for miljø-, plan og ressurs traff vedtak i møte 18. desember 2014 (sak 14/136) om å legge kommunedelplan for snøskuterløyper i Rana ut til høring og offentlig gjennomsyn. Vedtaket ble påklaget 5. januar I brev av 22. januar 2015 ble klagen avvist under henvisning til at planforslaget ikke er å anse som et enkeltvedtak. Klager framsatte etter dette klage på avvisningsvedtaket 10. februar Klagen er begrunnet i et krav om legalitetskontroll av planarbeidet, samt at det ikke forelå kommunal melding om oppstart av planarbeidet. Vurdering Uavhengig av klagegrunnene kan fortsatt ikke vedtaket om å legge et planforslag ut til offentlig ettersyn anses for å være et enkeltvedtak. Det følger klart av forvaltningslovens klageregler at det kun er enkeltvedtak som kan påklages. Vilkårene for å behandle klagen er ikke til stede og klageinstansen må avvise klagen, jfr. forvaltningsloven 34 første ledd. Klageinstansen kan etter dette ikke foreta noen vurdering av de klagegrunner som er anført, og klager må henvises til å benytte andre virkemidler for å angripe vedtakets innhold. Gislaug Øygarden kommuneadvokat -143-

144 Saksprotokoll - Utvalg for miljø, plan og ressurs sak 136/14 Votering: Enstemmig vedtatt (11-0) Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven legges forslag til kommunedelplan for snøskuterløyper med konsekvensutredning, planbeskrivelse og lokal forskrift om kommunalt løypenett for snøskuter ut til offentlig ettersyn i seks uker fra annonsedato

145 Fol Rana Tudstforening Naturvetnfotbundet i Rana og omegn Fylkesmannen i Nordland C/O Rana kommune o o s trno tta k (dtana.komrnune. no Pb Mo i Rana Vir ref: Deres ref: Dato: Klage pi vedtak i Rana kommune - Kommunedelplan for snoscooterloyper - horing og offentlig ettersyn Ref. brev ftarana kommune , arkivkode 2014/ Rana kommune har sendt pi horing Kommunedelplan for snsscooterloyper for fornoyelseskjainguten at det foreligger hjemmel for slike loyper. Rana Turistforening og Natwvernforbundet i Rana og omegn piklager med dette vedtaket da det ikke foreligger hjemmel for slike loyper. Vi ber om at klagen gis oppsettende virkning slik at planarbeidet og horingen stoppes umiddelbart. Ytterligere begrunnelse for klagen Rana Turistforening og Naturvernforbundet i Rana og omegn regnet med at Rana kommune avsluttet planarbeidet sist hsst da Regieringa innsi at det ikke vat hjemmel for den omfattende proveordning den hadde lagt opp til i over 100 kommuner. Pd forespsrsel fra Fylkesmannen hakk Turistforening og Naturvernforbundet ogsa klagen den gang pi at Rana kommune hadde satt i gang planarbeid pi et tvilsomt juridisk grunnlag. Turistforeninga og Naturvernforbundet awiste ogsi i etterkant, etter foresporsel fra Rana kommune, i vrre med pi videre planarbeid fordi det ikke er tillatt med slike Iayper. Vi opplever det derfor som et overgrep mot lokale natur- og friluftsinteresser at kommunen likefult har viderefsrt planarbeidet med loyper for kjoring kun for moro skyld i utmarka. Vi reagerer serlig sterkl pfl at planene nfl er sendt pi horing uten at det foreligger lovhjemmel for slike loyper. Regieringa har lagt fram forslag til endring av Motorferdselloven slik at kjoring kun for moro skyld kan bli tillatt p6 loyper i utmarka. Lovforslaget er omstridt, og konsekvensene er ikke utredet slik grunnloven og regelverket for lovendring krever. Ei fersk meningsmiling viser at nrer 80 % ikke snsker mer motorferdsel i norsk natur

146 Turistforeninga og Naturvernforbundet kan i}&e se at det foreligger politiske vedtak i Rana kommrme om videreforing av dette planarbeidet. Vi er ogsi overrasket over at dette er prioritert i ei tid med skort pi penger og bemanning pi s& mange prioriterte felt. Kommunen har et selvstendig ansvar for at det il&e settes i gang planarbeid med skuterloyper for fornoyelses$oring som deffe er forbudt ved lov. Kommunen er ogsi kjent med at Stortinget forst i mars 2015 skal behandle lovendringsforslaget om kjerring kun for moro skyld i naturen. Med vennlig hilsen GrdtaD.B\rq,^ QamillaDrygaBit'gn/leder' Naturvetnfotbundet i Rana og omegn \ ;,tu Pet Krogh/styreledet Rana TudstfoteRing -146-

147 «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Mo i Rana, Saksnr.-dok.nr. Arkivkode Avd/Saksb Deres ref. 2014/ K01 MILJØ/EPETE Svar på klage på vedtak: Kommunedelplan for snøskuterløyper i Rana kommune - høring og offentlig ettersyn Viser til klage mottatt 5. januar på vedtak i Utvalg for miljø, plan og ressurs av (sak 136/14) om å legge kommunedelplan for snøskuterløyper i Rana ut til høring og offentlig gjennomsyn. Vedtak om å legge et planforslag ut til offentlig ettersyn kan ikke anses som et enkeltvedtak, og det er derfor ikke klageadgang på dette. Avvising skal skje når vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, jfr. forvaltningslovens 33, andre ledd: «Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, skal underinstansen avvise saken, (.).» Det formelle hjemmelsgrunnlaget for kommunenes saksbehandling og vedtak om snøskuterløyper er motorferdselloven. Kommunen skal altså eventuelt treffe et vedtak etter denne, ikke et planvedtak etter plan- og bygningsloven. Per i dag finnes det ingen hjemmel for opprettelse av snøskuterløyper i motorferdselloven. Forslag til endringer i loven (Prop. 35 L ( )) er til behandling i Stortigets energi- og miljøkomité og kommunen kan ikke vedta forskriften som gir mulighet for å opprette løyper før eventuelle endringer i motorferdselloven m/forskrift er vedtatt og trådt i kraft, herunder også forutsatt at endringene blir i samsvar med det som er foreslått i proposisjonen. Lov om motorferdsel i utmark og tilhørende nasjonal forskrift er altså ikke endret slik at det formelt sett er åpnet for etablering av snøskuterløyper, men Klima- og miljødepartementet har tidligere gitt uttrykk for at kommunene kunne fortsette planleggingsarbeidet selv om forsøksordningen ble stanset. Det følger av forvaltningslovens 2 tredje ledd at «avgjørelser som gjelder avvisning av en sak» skal regnes som et enkeltvedtak, og innebærer at man har klageadgang på avgjørelsen etter forvaltningslovens 28. Klageinstans er Formannskapet i Rana. Klagen skal framsettes for Rana Adresse: Telefon: Internett: Org.nr: Rådhusplassen 2 Telefax: E-post: postmottak@rana.kommune.no Bankgiro: Pb 173, 8601 Mo i Rana -147-

148 Side 2 av 2 kommune, Postboks 173, 8601 Mo i Rana. Klagefristen er tre uker fra mottatt underretning av vedtaket. Med hilsen Sverre Å. Selfors Teknisk sjef Elin Petersen Saksbehandler Kopi til Fylkesmannen i Nordland, Moloveien 10, 8002 Bodø Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift

149 t t# Rana Turistforening Naturvernforbundet i Rana og omegn Fylkesmannen i Nordland C/O Rana kommune oostmottak@rana.kommune.no Pb Mo i Rana Vir ref: Deres ref: Saksnr. 2014/ Dato: Klage pi awisning av klage pi vedtak i Rana kommune - Kommunedelplan for snsscooterloyper - hsring og offentlig ettersyn Ref. brev fra Rana kommune datert , mottatt her 27.01og epost med presisering av vedtaket: "Klagen fra dere awises fordi et vedtak om & legge et planforslag ut til offentlig ettersyn ikke kan anses som et enkeltvedtak og derfor foreligger det ikke vilkir for i behandle klagen. Det er altse ikke klageadgang pi dette. Derimot er vedtaket om 6 awise klagen i betrakte som et enkeltvedtak etter forvaltringsloven og kan piklages". Rana Turistforening og Naturvemforbundet i Rana og omegn piklager med dette det administrative vedtaket om i awise v6r klage. Vi stir fast pi vflrt krav om legalitetskontroll pi om kommunen har hsve til 6 gjennomfore et slikt planarbeid pi tiltak uten hjemmel i lov. Det fore16 heller ingen kommunal melding om oppstart av planarbeidet. Ytterligere begrunnelse for klagen Rana Turistforening og Naturvernforbundet i Rana og omegn regnet med at Rana kommune avsluttet planarbeidet sist hsst da Regjeringa innsfl at det ikke var hjemmel for den omfattende proveordning den hadde lagt opp til i over 100 kommuner. Pi foresporsel fra Fylkesmannen trakk Turistforening og Naturvernforbundet ogsi klagen den gang pi at Rana kommune hadde satt i gang planarbeid pi et tvilsomt juridisk grunnlag. Turistforeninga og Naturvernforbundet gav ogsi i etterkant, etter forespsrsel fra Rana kommune, beskjed om ikke i bli med pl videre planarbeid fordi det ikke er tillatt med slike loyper. Vi ville ikke bruke tid og krefter pi hypotetiske planprosesser. Vi opplever det derfor som et overgrcp mot lokale natur- og friluftsinteresser at kommunen likefult har viderefort planarbeidet med loyper for kjoring kun for moro skyld i utmarka. Vi reagerer serlig sterki pi at planene n5 er sendt pi hsring uten at det foreligger lovhjemmel for slike loyper. Vi registrerer ogsi at kommunen bruker Klima- og miljominister utsagn som begrunnelse for i fortsette planarbeidet

150 Kommunen har et selvstendig ansvar for at det ikke settes i gang planarbeid med skuterloyper for fornoyelseskjoring som er forbudt ved lov. Turistforeninga og Naturvernforbundet kan heller iftil<e se at det foreligger politiske vedtak i Rana kommune om videreforing av dette planarbeidet. Vi er overrasket og oppgltt over at kommunen bruker tid og penger pi en utredning som ikke er muhg i kvalitetssilre. Rett og slett fordi loven den baserer seg p6 ilt<e er vedtau og veilederen det skaljobbes etter ikke er laget. Med vennlig hilsen G-^;\[q D"B-i.l\\-- Camilla DmgaBjugn/leder I I Naturvernforbrimdet i Rana og omegn,-,, \a%a Per lftogh/styrekder Rana Turistfotening -150-

151 Arkiv: 646 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Gislaug Øygarden Klage over vedtak om avvisning fra Rana Venstre Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 29/ Rådmannens innstilling Klage over vedtak om avvisning fra Rana Venstre av 13. januar 2015, mottatt 10. februar 2015, tas ikke til følge. Saksopplysninger Rana kommune har gjennomført en anbudskonkurranse for levering av renovasjonstjenester for kommunens virksomheter som ikke dekkes av de tjenester Helgeland Avfallsforedling leverer. I forbindelse med utarbeidelse av konkurransegrunnlaget ble det tatt en rekke administrative beslutninger for å definere rammer og kvalitet på de leveransene kommunen har behov for. En av disse administrative beslutningene var knyttet til spørsmålet om håndtering av våtorganisk avfall. Tilbudet åpnet for at slikt avfall ikke bare måtte komposteres, men også kunne håndteres på annen lovlig måte, som for eksempel forbrenning sammen med restavfallet. Rana Venstre påklaget denne beslutningen ved brev av 13. januar I brev av 21. januar 2015 ble klagen avvist under henvisning til at den administrative beslutningen ikke er å anse som et enkeltvedtak. Klager fremsatte etter dette klage på avvisningsvedtaket mottatt her 10. februar Klagen er begrunnet i de materielle forhold. Videre vises til at klagen ikke berører et juridisk spørsmål, men et miljøfaglig. Klager hevder at kommunen mangler miljøforståelse, og at en avvisning av klagen er «prinsipprytteri». Vurdering Uavhengig av klagegrunnene, og av klagers syn på kommunens kompetanse i forhold til sakens materielle innhold, kan fortsatt ikke den administrative beslutningen som ble truffet i forbindelse med anbudsprosessen anses for å være et enkeltvedtak. Det følger klart av forvaltningslovens klageregler at det kun er enkeltvedtak som kan påklages. Vilkårene for å behandle klagen er ikke til stede og klageinstansen må avvise klagen, jfr. forvaltningsloven 34 første ledd. Klageinstansen kan etter dette ikke foreta noen vurdering av de klagegrunner som er anført. Gislaug Øygarden kommuneadvokat -151-

152 -152- Side 2 av 2

153 Side 1 av 1 RANA VENSTRE Rana kommune Postboks Mo i Rana postmottak@rana.kommune.no Klage på administrativt vedtak om forbrenning av våtorganisk avfall (matavfall/ bioavfall) fra hele Rana kommunes virksomhet Rana Venstre påklager med dette vedtaket og ber om at klagen gis oppsettende virkning. Det innebærer at innbydelse til kontrakt om leveranse av avfallstjeneste stoppes innen anbudsfristen 19. januar. Etter administrativt vedtak har Rana kommune åpnet for levering av matavfall til forbrenningsanlegg fra hele Rana kommunes virksomhet. Dette går fram av innbydelse til kontrakt om leveranse av avfallstjeneste Det stilles ingen krav om miljømessig håndtering utover at alle lover og forskrifter skal overholdes. Vedtaket er i strid med tidligere praksis om kretsløpsorientert behandling av matavfallet fra kommunens virksomheter. Det er også i klar konflikt med kommunens vedtatte Klima og Energiplan , kapittel om Avfall gjennom intensjoner og mulige tiltak side Rana kommune kan gjennom informasjonsarbeid og samhandling med folk, næringsliv og HAF, stimulere til mer gjenbruk. - Utvikle nye tilbud for sikre kretsløpsorientert behandling av avfall. Skape bevissthet rundt betydningen av egen forbrukeradferd og gjenbruk. Forbrenning av matavfall er et alvorlig tilbakeslag for kretsløpsorientert avfallsbehandling som Rana kommune har utviklet over de siste 20 år. Teknisk sjef opplyser at det foreligger ingen skriftlige dokumenter som viser de vurderinger som ligger til grunn for beslutningen. Konsekvensene for klima, miljø og investering i holdningsskapende arbeid og kildesorteringsutstyr skulle vært utredet, sendt på høring til berørte og interesserte og behandlet politisk. Blanding av matavfallet i restavfallet er første steg tilbake til svartsekken, for den som husker det. Beslutningen vil gjøre det vanskelig for barn og unge i barnehage og skole som deltar i opplæring og prosjekter om miljøvennlig avfallhåndtering når Rana kommune ikke lenger bryr seg om å følge sine egne vedtak om kildesortering. Kommunen ansatte utfordres alvorlig når de skal miljøsertifisere bedrifter og stille strengere krav enn lovens minimum og det kommunen selv vil akseptere for sin egen virksomhet, Brenning av matavfall regnes ikke som energigjenvinning, kun som destruksjon fordi vannmengden bidrar til å kjøle ned forbrenningsanlegget. Etter EU s vedtatte gjenvinningskrav vil brenning av matavfall være forbudt innen Rana kommune bør etter Venstres mening fortsatt bidra til at matavfallet går til biogassanlegg eller rankekompostering og jordforbedring. Med vennlig hilsen Erling Solvang Leder Rana Rana Venstre, Loftfjellv. 7, 8614 Mo i Rana Leder Erling Solvang Epost: erlsolv@online.no -153-

154 Rana Venstre v/erling Solvang Loftfjellveien MO I RANA Mo i Rana, Saksnr.-dok.nr. Arkivkode Avd/Saksb Deres ref. 2014/ TEKN/SSE Svar - Klage på administrativt vedtak om forbrenning av våtorganisk avfall (matavfall/ bioavfall) fra hele Rana kommunes virksomhet Deres e-post med vedlegg mottatt Innledningsvis pekes på at anbudskonkurransen gjelder leveranse av renovasjonstjenester for kommunens virksomheter som ikke dekkes av den monopoliserte tjenesten som det interkommunale selskapet HAF leverer til sine eierkommuner. Disse tjenestene skal konkurranseutsettes etter Lov om offentlige anskaffelser (LOA). Når kommunen utarbeider kravspesifikasjoner for anskaffelser som konkurranseutsettes må det tas en rekke beslutninger mht å definere rammer og kvalitet på leveransene som det bes om pris på. For en enkelt utlysning kan det være mange titalls slike beslutninger som må tas. I klagen fra Venstre blir slike beslutninger definert som vedtak som det kan være klageadgang på. Jeg har drøftet beslutningen (om at det i anbudet ikke skal kreves at matavfallet må komposteres) med kommuneadvokaten i forhold til forvaltningslovens bestemmelser om klageadgang på enkeltvedtak. Konklusjonen fra kommuneadvokaten etter denne drøfting er som følger: For at partiet Venstre skal kunne påklage en avgjørelse, må denne være et enkeltvedtak, jf. fvl. 2 første ledd bokstav b som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer. Jeg kan etter forholdene ikke se at avgjørelsen til teknisk sjef er et enkeltvedtak, men mer i høyden er «prosessledende beslutning» som faller utenfor begrepet, jf. Woxholth, s. 69 pkt. 6. Poenget er at avfallshåndteringen skal skje på lovlig vis og til laveste pris, idet det er åpnet også for forbrenning av avfallet i tillegg til kompostering. Men laveste anbudspris er avgjørende, noe som fremmer konkurransen, jf. prinsippene i LOA. Som informasjon opplyses at spørsmålet om hvordan anbudsforutsetningen mht sluttbehandling skulle utformes ble drøftet administrativt før beslutning ble tatt av teknisk sjef. Konkurransen fokuserer på lovlig håndtering og lavest pris. Her forutsettes at forbrenningsanleggene er strengt regulert slik at det ikke medfører utslipp av miljøgifter. Adresse: Telefon: Internett: Org.nr: Rådhusplassen 2 Telefax: E-post: postmottak@rana.kommune.no Bankgiro: Pb 173, 8601 Mo i Rana -154-

155 Side 2 av 2 En slik anbudsforutsetning er ikke i strid med kommunalt regelverk, og helt i tråd med intensjonen bak Lov om offentlige anskaffelser. Kommunestyret følger opp intensjonene i Lov om offentlige anskaffelser gjennom budsjettvedtak ved å forutsette betydelig effektivisering og kostnadskutt i den daglige driften i Rana kommune. Teknisk avdeling har de tre siste årene fått budsjettrammmen redusert med 20 mill.kr. gjennom rammenedtrekk. I en slik situasjon må Rana kommune inkludert teknisk avdeling / sjef i alle prosessledende beslutninger, herunder kjøp av varer og tjenester, vektlegge kostnadseffektivitet slik det er gjort i dette tilfellet. Rana kommune legger i tilbudsforespørselen til grunn at vi kildesorterer avfallet. Eventuell mulig besparelse ved å unnlate å kildesortere våtorganisk avfall skal ikke hensyntas ved valg av renovatør. Kommunen legger derved tilrette for biologisk nedbryting i form av kompostering eller biogass. Med begrunnelse som fremgår av overstående gjøres vedtak som følger: Vedtak: Klage fra partiet Venstre avvises ettersom «vedtaket» som påklages ikke er å anse som et enkeltvedtak som kan påklages etter Forvaltningsloven. Vedtaket om å avvise klagen er å betrakte som et enkeltvedtak etter Forvaltningsloven og kan påklages. Slik klage må fremmes innen tre uker etter at denne underretning om vedtak er mottatt. Med hilsen Teknisk avdeling Sverre Selfors Teknisk sjef Tlf.: Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift

156 Side 1 av 2 RANA VENSTRE Rana kommune Postboks Mo i Rana postmottak@rana.kommune.no Kopi: Ordfører Kai Henriksen, Rana kommune!"#$%&'(&#))*+,*,$&#)&-"#$%&'(&#./*,*+01#0*)0&)%.0#-&2/&32141%,,*,$&#)&)(021$#,*+-&#)3#""& 5/#0#)3#""6&4*2#)3#""7&31#&8%"%&9#,#&-2//:,%+&)*1-+2/8%0&*&+01*.&/%.&'2"*0*+-&)%.0#00%&'"#,%1&2$& 3;1*,$%1&321&-1%0+";'+21*%,0%10&4%8#,."*,$&#)&#)3#""& Ref brev fra Rana kommune, datert , saksnr 2014/ der klagen fra partiet Venstre avvises ettersom «vedtaket» som påklages ikke er å anse som et enkeltvedtak som kan påklages etter Forvaltningsloven. Rana Venstre påklager med dette avvisningen om å realitetsbehandle klagen på administrativt beslutning om forbrenning av våtorganisk avfall (matavfall/ bioavfall) fra hele Rana kommunes virksomhet i strid med politisk vedtatte planer og føringer for kretsløpsorientert behandling av avfall. Det gjelder også krav om oppsettende virkning, som innebærer at kontrakt om leveranse av avfallstjeneste stoppes. Rana Venstre klaget på administrativt vedtak som åpnet for levering av matavfall til forbrenningsanlegg fra hele Rana kommunes virksomhet. Vi mener administrasjonen ikke har fullmakt til dette. Beslutningen er i strid med tidligere praksis om kretsløpsorientert behandling av matavfallet fra kommunens virksomheter. Det er også i klar konflikt med kommunens vedtatte Klima og Energiplan , kapittel om Avfall gjennom intensjoner og mulige tiltak side Rana kommune kan gjennom informasjonsarbeid og samhandling med folk, næringsliv og HAF, stimulere til mer gjenbruk. - Utvikle nye tilbud for sikre kretsløpsorientert behandling av avfall. Skape bevissthet rundt betydningen av egen forbrukeradferd og gjenbruk. Dette er ikke besvart i kommunens avvisningsvedtak. I stedet har teknisk sjef sitert kommuneadvokaten på at det i høyden er en «prosessledende beslutning» han har foretatt. Dette er prinsipprytteri, og det vitner om manglende miljøforståelse i Rana kommune. Administrasjonen kan ikke endre politikken gjennom «prosessledende beslutninger». Klagen er ikke et juridisk spørsmål, men miljøfaglig. Venstre har vært med på å styrke miljøkompetansen i kommunen med nye stillinger, men vi kan ikke se at denne kompetansen er brukt i saken. Rana Venstre har et særlig engasjement for miljø og kommunens profil på dette felt. Vi kan derfor ikke akseptere at administrasjonen forvalter i strid med vedtatt miljøpolitikk og i tillegg nekter å besvare de spørsmål vi stiller. Forbrenning av matavfall er et alvorlig tilbakeslag for kretsløpsorientert avfallsbehandling som Rana kommune har utviklet over de siste 20 år. Brenning av matavfall regnes ikke som energigjenvinning, kun som destruksjon fordi vannmengden bidrar til å kjøle ned forbrenningsanlegget. Etter EU s vedtatte gjenvinningskrav vil brenning av matavfall være forbudt innen Rana kommune bør etter Venstres Rana Venstre, Loftfjellv. 7, 8614 Mo i Rana Leder Erling Solvang Epost: erlsolv@online.no -156-