Møteinnkalling. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00

Transkript

1 Kommunestyret Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00 Møteinnkalling Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Orientering: - Ungdata resultatet v/folkehelsekoordinator Gro Sæten Kai Henning Henriksen Ordfører Tomas Andreassen Bang Sekretær Side1

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 1/14 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker FO 1/14 Interpellasjoner Interpellasjon reservasjonsretten 2014/854 Interpellasjon om ytringsfrihet til kommunestyremøte Interpellasjon om utleie av Grønfjelldal skole til Grønfjelldal Montesorriskole. 2014/ /854 Politiske saker PS 2/14 Orienteringssak - Rapport om boligpolitisk aktivitet /225 PS 3/14 Luftovervåkingsprogrammet, Mo i Rana (tidl. sak 12/55) 2014/289 PS 4/14 Tiltaksplan Indre Ranfjorden /367 PS 5/14 PS 6/14 PS 7/14 PLAN 2140 DETALJREGULERING NORDMOHØGDA 4. MERKNADS- OG SLUTTBEHANDLING Fastsetting av forskrift for forsøksordning med snøscooterløyper Styremedlemmer i helseforetakene- endring av prinsipper for oppnevning 2014/ / /379 PS 8/14 Endring av reglement for folkevalgte 2014/605 PS 9/14 Budsjettreguleringer som følge av Prop. 1 S Tillegg 1 samt budsjett-tiltak /777 PS 10/14 Eierskapsmelding II Rana kommune - videre oppfølging 2014/345 Side2

3 PS1/14Referatsaker Side3

4 Interpellasjoner Side4

5 Reservasjonsretten Ordfører Helse- og omsorgsdepartementet har sendt ut på høring forslag til endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven (hjemmel til å gi forskrifter om reservasjonsmulighet for fastleger og rett til å skifte fastlege ved reservasjon) og forskrift om endringer i fastlegeforskriften og forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen. Departementet foreslår å åpne for at kommuner kan inngå avtale om reservasjon med fastleger som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å henvise jenter til abort. Abortloven av 1975 gir allerede reservasjonsrett for sykehuspersonell fra å utføre eller delta i abortinngrep. Denne reservasjonsretten er viktig og riktig. Forslaget om at fastleger skal kunne reservere seg fra å henvise til abort vil svekke jenters rettigheter til hjelp i en sårbar situasjon. Å innføre en adgang for fastleger til å reservere seg mot å henvise til abort, vil etter mitt syn vanskeliggjøre jenters muligheter sammenlignet med dagens situasjon. Det vil skape en tilleggsprosedyre og gjøre det vanskeligere for kvinnen i realiseringen av en rett hun har etter norsk lov. I hvor stor grad jenters adgang til abort vanskeliggjøres vil avhenge av innretningen på en eventuell reservasjonsadgang. Selv med omfattende avbøtende tiltak i kommunene, vil en slik adgang gjøre det mer krevende for jenter sammenlignet med dagens situasjon. Fastlegen har en viktig funksjon i vårt helsevesen. De har ansvar for å yte nødvendige allmennlegetjenester til befolkningen og henvise videre til andre helsetjenester dersom pasienten har behov for det. Det er nødvendig at fastlegetjenesten - som jo er pasientenes dør inn til helsetjenesten - møter pasientene med en enhetlig stemme. Det er et grunnleggende prinsipp at fastlegene yter tjenester etter identisk lov- og regelverk, slik at vi kan ivareta tilbud om likeverdige tjenester. Det helsetilbudet fastlegen gir deg skal være det tilbudet du har rett til å motta, ikke det fastlegen finner for godt å sympatisere med. Samvittighetsfrihet er et grunnleggende gode i samfunnet vårt, og jeg mener det er viktig at flertallet har respekt og toleranse for ulike livssyn og overbevisninger. Jeg har forståelse for at det for en lege som opplever at det strider mot hans eller hennes overbevisning å skulle henvise til en behandling han selv er imot. Men i disse sakene må hensynet til legenes overbevisning veies opp mot hensynet til pasientenes rett til likebehandling og tilgang på helsehjelp. I spørsmålet om fastleger bør kunne reservere seg mot å henvise til abort, mener jeg det avgjørende er pasientenes behov for helsehjelp og ikke legens private synspunkter. Side5

6 Jeg ønsker ikke at jenter skal havne i en situasjon der de må ta en diskusjon med sin lege, når storsamfunnet har tatt et valg, og Stortinget har vedtatt i lov retten til abort. jenter som kan være i en vanskelig og sårbar situasjon, skal ikke risikere å møte en moralsk fordømmelse fra fastlegen og en belastende avvisning, etter å ha tatt et vanskelig valg. Det vil være krevende for mange kvinner å fortsette sin relasjon til en lege som har avvist deres behov for abort. Ungdom har automatisk morens fastlege, pasientlister blir overdratt ved flytting, pensjon etc., og fastleger vikarierer for hverandre. Det kan ikke forventes at jentene skal holde seg oppdatert på hvilke reservasjoner den aktuelle fastlegen til enhver tid har, eller bytte lege pga. mulige fremtidige behov. Mange kan oppleve det belastende å bytte til en mer liberal fastlege. Forslaget til regjeringen løser ikke dette. Vi vil derfor stille følgende spørsmål til ordføreren: Er ordføreren enig i at Rana kommune bør si nei til reservasjonsrett for fastleger som eget vedtak for kommunen samt formidle vår syn i en egen høringsuttalelse til Helse-og omsorgsdepartementet? Forslag til vedtak: Kommunestyret mener at de foreslåtte lovendringene vil kunne medføre et dårligere og mer byråkratisk offentlig helsetilbud. Forslaget vil også sette jenter i en vanskelig situasjon i møte med primærhelsetjenesten. Kommunestyret mener at hensynet til jenter i en sårbar situasjon veier tyngst og ber derfor om at Helse- og omsorgsdepartementets forslag ikke blir vedtatt. Dersom forslaget blir vedtatt, vil kommunen ikke tillate fastlegekontrakter som åpner for at fastleger kan reservere seg mot å henvise til abort. Rana kommune formidler også vårt syn i en egen høringsuttalelse til Helse- og Omsorgsdepartementet. Linda Eide Rana Arbeiderparti Side6

7 Ordfører Kai Henriksen Mo, 3.februar Interpellasjon om ytringsfrihet til kommunestyremøte, 11.februar. Vi skriver 2014, 200 år etter at Grunnloven ble vedtatt på Eidsvoll i I Grunnloven er kjerneformuleringen denne, i 100: Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilken som helst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Så opplever vi at et stort flertall i Rana kommunestyre den i fjor - i opptakten til Grunnlovsjubiléet - vedtar bl.a. følgende endring i de etiske retningslinjene i kommunen: Punkt 9. Ansattes ytringsfrihet.. «Ytringer som kan knyttes til arbeidsforholdet i Rana kommune, og som er egnet til å svekke kommunens omdømme, skal ikke forkomme. På dette grunnlaget har rådmann Robert Pettersen gitt sykehjemslege Bjørn Lichtwarck advarsel og tilrettevisning for at han i intervju og innlegg i Rana Blad argumenterte for at kommunebudsjettet vil ramme våre aller svakeste innbyggere hardt. Tilrettevisningen har i neste omgang ført til en utbredt fryktkultur og selvsensur blant kommunens ansatte. Det er vanskelig å se at den ikke er tilsiktet.. Bare to representanter stemte mot pkt. 9 i nye etiske retningslinjer som ble behandlet i kommunestyret i november i fjor: undertegnede fra Rødt og vararepresentant for Senterpartiet, Stig Haugen, Resten, 35 representanter stemte for. I det forrige etiske reglementet fra 1993 var det ingen formuleringer om ytringsfriheten til kommunens ansatte. Ytringsfriheten ble ansett som selvsagt. Slik skal det være. Den alminnelige ytringsfriheten er rettslig beskyttet i Grunnloven 100 og i Den europeiske menneskerettskommisjonen, artikkel 10. Ytringsfriheten er ikke bare viktig for den enkelte. Den er også svært viktig for hele samfunnet slik at all viktig informasjon og momenter kommer fram. Hvis ikke kan beslutninger bli fattet på sviktende grunnlag, og det oppstår risiko for at myndighetspersoner misbruker makten sin. Denne siden ved ytringsfriheten ble sterkt understreket av Ytringsfrihetskommisjonen (NOU 1999:27, punkt ) som lå til grunn for revisjonen av Grunnlovens 100 i 2004, og som førte til en styrking av ytringsfriheten for offentlig ansatte. De som nå svekker Rana kommune sitt omdømme er rådmann og de politikerne som offentlig har gått ut og støttet hans tilrettevisning av dr. Bjørn Lichtwarck. Det er dem som har klart å sette Rana på det rikspolitiske kartet med negativt fortegn. Stortingsrepresentant Kjersti Toppe (SP) har tatt saken opp i Stortinget. Den norske Legeforening har skriftlig anmodet Rana kommune om å trekke tilrettevisningen av Bjørn Lichtwarck tilbake. Den landsom - fattende Helsetjenesteaksjonen har satt saken på dagsorden. Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening har i en kronikk i Aftenposten i år og med Rana kommune som eksempel utfordret kommunalminister Jan Tore Sanner (H) til å iverksette tiltak for å sikre kommuneansattes elementære ytringsfrihet. Rana kommune og deres ansatte, innbyggerne, politikerne og administrasjon kan ikke leve med den uro og fryktkultur som er skapt i kjølvannet av at kommunen har vedtatt nye etiske retningslinjer, som bryter med Grunnloven, rettsforarbeider og internasjonale avtaler. Den administrative ledelsen og de folkevalgte er folkets tillitsvalgte, ikke herrer. Forslag til vedtak: 1. Så snart som praktisk mulig vil Rana kommunestyre ta opp til ny behandling etiske retningslinjer, og se spesielt på pkt. 9. Rødt vil i utgangspunkt at pkt. strykes. 2. En konsekvens av ny behandling må bli at tilrettevisningen av dr. Bjørn Lichtwarck trekkes tilbake. 3. Politikere, administrasjon, tillitsvalgte og ansatte må så kurses i retningslinjene. Atle Hiller, Rødt Rana Side7

8 Side8 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/3014.html Side 1 av Hei, For registrering og oppfølging Vennlig hilsen Robert Pettersen Rådmann Telefon: Mobil: E-post: robert.pettersen@rana.kommune.no Fra: Henriksen, Kai Sendt: 4. februar :06 Til: Pettersen, Robert Emne: Fwd: Interpellasjon om utleie av Grønfjelldal skole til Grønfjelldal Montesorriskole. Sendt fra min iphone Videresendt melding: Fra: Johan Petter Røssvoll <jpettroe@online.no> Dato: 4. februar :04:26 CET Til: "kai.henriksen@rana.kommune.no" <kai.henriksen@rana.kommune.no> Emne: Interpellasjon om utleie av Grønfjelldal skole til Grønfjelldal Montesorriskole. Grønfjelldal Montesorriskole ønsker å leie ledige lokaler ved Grønfjelldal skole fra skolestart 2014.Grønfjelldal Montesorriskole har godkjenning for 25 elever, men vil starte med 16 elever første skoleår. Grønfjelldal Montesorriskole har sålangt ikke fått noe avklarende svar fra Rana kommune om leie. Dette begrunnes bla. med at det kreves høring på nedleggelse og oppheving av kretsgrenser. Skolen ble vedtatt nedlagt ved budsjettbehandlingen i 2013, av kommunestyret i Rana. Fra sp's kommunestyregruppe ser vi på en utleie av de ledige lokalene som en god ressursutnyttelse og en berikelse for Rana som kommune. Lokaler for skolen krever en rask avgjørelse og med bakgrunn i Reglement for folkevalgte organer i Rana fremmes følgende forslag til vedtak: Grønfjelldal skole utleies til Grønfjelldal Montesorriskole. Hvis det senere skulle komme til kommunal skoledrift, må Grønfjelldal Montesorriskole vike plass. For Sp' kommunestyregruppe Johan P. Røssvoll. (Ønskes fremmet kommstyre den 11.feb) Mvh Johan Petter Røssvoll Sendt fra min ipad **************************************************************************** Denne epost har blitt kontrollert for virus av Serit This has been scanned for viruses by Serit ****************************************************************************

9 Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/225-1 Saksbehandler: Sveinung Haugen Orienteringssak - Rapport om boligpolitisk aktivitet 2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og omsorg 4/ Utvalg for miljø-, plan- og ressurs 12/ Formannskapet 2/ Kommunestyret 2/ Rådmannens innstilling Framlagt rapport om Rana kommunes oppfølging av boligpolitiske mål og strategier i 2013 tas til orientering. Rådmannen i Rana, 13. januar 2014 Saksprotokoll - Utvalg for helse- og omsorg sak 4/14 Behandling: Karl-Hans Rønning(Sp) trer ut av møtet på grunn av permisjon. Votering: Rådmannens innstilling ble tatt opp til votering. Enstemmig vedtatt, 10 0 Vedtak: Framlagt rapport om Rana kommunes oppfølging av boligpolitiske mål og strategier i 2013 tas til orientering. Saksprotokoll - Utvalg for miljø-, plan- og ressurs sak 12/14 Behandling: Votering: Enstemmig vedtatt (11-0) Side9

10 Vedtak: Framlagt rapport om Rana kommunes oppfølging av boligpolitiske mål og strategier i 2013 tas til orientering. Saksprotokoll - Formannskapet Behandling: Votering: Rådmannens innstilling ble tatt opp til votering. Enstemmig vedtatt 13-0 Vedtak: Framlagt rapport om Rana kommunes oppfølging av boligpolitiske mål og strategier i 2013 tas til orientering. Saksopplysninger Kommunestyrets vedtok 16. oktober 2012 «Boligpolitisk plan » (sak 99/12). Planen angir langsiktige mål og strategier for kommunens boligpolitikk, som også innlemmes i kommuneplanen ved rullering av denne. I planvedtaket bes det om at rådmannen sørger for årlig rapportering på oppfølging av planens mål og strategier i egen sak til kommunestyret. Rapporten som vedlegges her er en oppfølging av denne delen av kommunestyrets vedtak, og oppsummerer status og gjennomførte tiltak i Vedlegg: 1 Rapport: Boligpolitisk plan Oppfølging av mål og strategier Arbeidsgruppenotat - ny boligforvaltningsenhet Side 2 av 3 Side10

11 Side11 Side 3 av 3

12 BOLIGPOLITISK PLAN OPPFØLGING AV MÅL OG STRATEGIER Rapport l kommunestyret i Rana Kommunestyrets vedtok 16. oktober 2012 «Boligpoli sk plan » (sak 99/12). Planen angir langsik ge mål og strategier for kommunens boligpoli kk, som også innlemmes i kommuneplanen ved rullering av denne. I planvedtaket bes det om at rådmannen sørger for årlig rapportering på oppfølging av planens mål og strategier i egen sak l kommunestyret. Rapporten her er en oppfølging av denne delen av kommunestyrets vedtak, og oppsummerer status og gjennomførte ltak i Side12

13 Boligpolitisk plan Rapportering BOLIGPOLITISK PLAN RAPPORTERING RAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I RANA Innhold BAKGRUNN FOR RAPPORTERING...1 BOLIGPOLITISK PLAN - IMPLEMENTERING AV PLANVEDTAK...2 Prosjektetablering...2 Prioriterte arbeidsområder 2013/ Etablering av ny boligforvaltningsenhet...3 Investeringsprogram, botiltak PUH mv...4 Handlingsplan, boligsosiale utviklingstiltak...4 Innovasjon i omsorg- tilrettelegging av bolig...4 Unge i sårbare overganger og unge foreldre...5 Studentboliger...5 INVESTERINGSPROSJEKT...6 Mobekken...6 Engevollen...6 Ny sykehjem og lokalmedisinsk senter...7 Nye bofellesskap for mennesker med utviklingshemming...7 Selfors omsorgsboliger...8 GENERELL BOLIGFORSYNING OG AREALPLANLEGGING...8 Rullering av Kommunedelplan for Mo og omegn...8 Areal til kommunale bolig- og institusjonsformål...8 Boligproduksjon...9 Ledige kommunale boligtomter...9 Kommunal tilrettelegging Privat tilrettelegging BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER...10 Husbankens investerings lskudd l omsorgsboliger og sykehjem Individre ede virkemidler Startlån Tilskudd til tilpasning av bolig Bostøtte KOMPETANSETILTAK Gjennomgang av Husbankens virkemidler - strategisk ledergruppe Lokal fagdag - Liengbakken Kompetanseheving - forvaltning og husleiere Levekårsutsa e barn og ungdom - barnefa gdom og sosiale ulikheter KBL - Nasjonal boligkonferanse Studietur - partnerskapskommuner OPPSUMMERING...14 Side13

14 Boligpolitisk plan Rapportering BAKGRUNN FOR RAPPORTERING Rana kommune og Husbanken inngikk høsten 2010 en fireårig partnerskapsavtale om samarbeid for økt boligpoli sk kompetanse og ak vitet i Rana. Som et ledd i de e vedtok kommunestyret i oktober 2012 «Boligpoli sk plan for Rana kommune ». I denne planen er visjon for Rana kommunes boligpoli kk formulert slik: Rana skal være et sted der folk ønsker å bo og vil fly e l, og der alle innbyggere skal kunne oppleve en trygg og god bosituasjon. Innbyggere skal være stolte av å bo i Rana. Kommunen har et langsik g mål om glade Ranværinger. Planens handlingsdel angir en rekke strategier tu et på følgende overordnede målsetninger: 1. Kommunens boligpoli kk skal medvirke l god boligforsyning og et godt fungerende boligmarked 2. Kommunens boligpoli kk skal medvirke l sosial boligfordeling og bose ng av vanskeligs lte. 3. Kommunens boligpoli kk skal medvirke l god kvalitet, trygge boliger og bomiljø, og lgengelige (universelt u ormede) boliger. Boligbygging skal være preget av et miljø- og ressursperspek v. I sin behandling av planforslaget fa et kommunestyret følgende vedtak (sak 99/12): 1. Rana kommune vedtar Boligpoli sk plan , datert , med lhørende visjon, mål og strategier for kommunens samlede boligpoli kk for perioden. Måltallet for kommende årsperiode vil være at det planlegges og legges l re e for 1973 nye boliger i Rana innen I llegg legges det l re e for studentboliger for et stadig økende antall studenter i Rana. 2. Mål og strategier i planen innlemmes i kommuneplanen ved neste rullering av denne, og ellers i tråd med den planstrategien som kommunestyret bestemmer. Tiltak konkre seres i fireårige handlingsplaner med årlig rullering i lknytning l behandling av økonomiplan og budsje. 3. Rådmannen sørger for årlig rapportering på oppfølging av mål og ltak i egen sak l kommunestyret. Rapporten her er en oppfølging vedtakets punkt 3, og oppsummerer status og gjennomførte ltak for Side14

15 Boligpolitisk plan Rapportering BOLIGPOLITISK PLAN - IMPLEMENTERING AV PLANVEDTAK Prosjektetablering Rådmannen etablerte ved inngangen av 2013 et ny prosjekt for oppfølging av planvedtaket, samt videreføring av partnerskapssamarbeidet med Husbanken. Kostnadene l prosjektledelse utgjør i 2013 ca. kr , som i sin helhet er finansiert av Husbankens kompetanse lskudd. Tilsvarende finansiering er også gi for første halvår Det er i llegg gi lsagn fra Husbanken om kr i lskudd l kompetansehevende ltak på prioriterte, boligsosiale områder. Helse- og sosialsjefen er gi prosjektansvar, og innehar sam dig rollen som kommunens formelle kontaktperson i partnerskapssamarbeidet med Husbanken. Styringsgruppe består av rådmann, helse- og sosialsjef, omsorgssjef, teknisk sjef, nav-leder, repr. for Husbanken, samt repr. for hoved llitsvalgte. Prosjektleder inngår som styringsgruppas sekretær. Prosjektleder ltrådte i februar, og har ha ansvar for å utarbeide prosjektplan for prioritert ak vitet i 2013 og 2014, samt følge opp denne. Et overordnet mål for prosjektet har i 2013 vært å operasjonalisere de mål og ltak som framkommer i Boligpoli sk plan, samt omse e disse i mer konkrete handlinger og ak viteter. Det er behov for å prioritere mål og ltak i Boligpoli sk plan i lys av kommunens økonomiplanarbeid, samt sørge for lstrekkelig forankring og oppfølging av planlagte og vedta e ak viteter. Prioriterte arbeidsområder 2013/2014 Med basis i vedta Boligpoli sk plan har rådmannen gjennom styringsgruppe for boligpoli ske ltak og prosjektplan angi seks områder som vil ha særlig fokus i siste halvdel av avtaleperioden for partnerskapet med Husbanken: Etablering av ny boligforvaltningsenhet Investeringsprogram, nye bo ltak Handlingsplan, boligsosiale utviklings ltak Innovasjon i omsorg, bolig lpasning Unge i sårbare overganger, unge foreldre Studentboliger Dels er det etablert egne arbeidsgrupper for å jobbe med ovennevnte tema, dels skjer arbeidet som en del av virksomhetenes ordinere arbeid. Generelt er det krevende å finne rom for prosjektrelatert virksomhet i en travel hverdag. I 2013 har de e nok vært særlig krevende for Helse- og sosialavdelingen, som i løpet av året har gjennomført en rela vt omfa ende omorganiseringsprosess. De e har naturlig nok påvirket kapasiteten l sam dig deltakelse i arbeidsgrupper mv for å følge opp prioriterte områder fra Boligpoli sk plan. Sam dig kan omorganiseringen i seg selv sees på som et ledd i et boligsosialt utviklingsarbeid, bl.a. gjennom en sterkere samforvaltning av oppfølgingstjenester mv i ny Avdeling for psykisk helse og sosiale tjenester, samt samling av forebyggende arbeid og hjelpe ltak re et mot barn og unge i ny Avdeling for barn og familier. Enkelte ak viteter som var planlagt gjennomført i 2013 må derfor strekkes over noe lengere d, evt. u øres på annen måte. 2 Side15

16 Boligpolitisk plan Rapportering Rana kommune har i 2013 gjennomført et krevende arbeid med budsje og økonomiplan Situasjonen har nok lagt en viss demper på organisasjonens forventninger l utviklingsarbeid på det boligpoli ske området. Sam dig er det slik at det i kommende økonomiplanperiode - og i tråd med mål i Boligpoli sk plan - er funnet plass l å prioritere omfa ende investeringer i nye omsorgsboliger og ins tusjonsplasser. I llegg vurderes det generelt at det er et godt fokus på boligpoli ske tema i hele organisasjonen. Etablering av ny boligforvaltningsenhet 1 I Boligpoli sk plan heter det at kommunen skal sikre en helhetlig boligsosial virkemiddelbruk, der boligsosiale behov, boligforvaltning, og andre ltak sees i sammenheng med Husbankens virkemidler. Vedta delmål for boligforvaltningen er i planen formulert slik (delmål 2.3): «Det etableres en styrket boligavdeling med et strategisk ansvar for sentrale boligsosiale oppgaver e er denne planen, herunder å framskaffe og forvalte boliger l prioriterte grupper, individuell boligrådgivning og veiledning l boligsøkere og leietakere, forvaltning av startlån og bostø e, boligsosial kompetanseutvikling mv. Tildeling av gjennomgangsboliger gjøres av et tverretatlig team, og en styrket boligavdeling forutse es å samarbeide te med øvrige fagavdelinger. Samhandling og koordinering av virkemidler sikres gjennom de e samarbeidet». Det er i 2013 etablert en arbeidsgruppe med deltakelse fra alle virksomheter i organisasjonen som er berørt av kommunens boligforvaltning og Husbankens individre ede virkemidler. Resultatmål for arbeidet er å legge l re e for etablering av ny enhet for forvaltning av kommunalt disponerte boliger og relaterte boligvirkemidler. Arbeidet med å forberede etablering av ny boligforvaltningsenhet er godt i gang, og det ventes at arbeidsgruppa presenterer styringsgruppe og rådmann for sin konklusjon innen fristen, 1. april Enhetens oppgaver og funksjoner er i hovedtrekk drø et og beskrevet, med rimelig bred oppslutning i arbeidsgruppa. En viss uenighet kny er seg naturlig nok l spørsmål om omdisponering av ressurser. Det gjenstår nærmere beskrivelse og vurdering av eierrollen for kommunale boliger, herunder å belyse inntekter og utgi er kny et l kommunens boligforvaltning. Kostra-tall for området er noe avvikende sammenlignet med andre kommuner, og økonomiavdelingen vil i samarbeid med arbeidsgruppa for øvrig gjennomføre en nærmere analyse av forholdet. Sak om ny boligforvaltningsenhet bør kunne være klar l kommunestyrets behandling i løpet av våren Det bemerkes at det i 2013 parallelt har pågå et arbeid med å fremme sak om kommunalt eiendomsforetak, organisert som eget prosjekt. Det er utarbeidet ekstern rapport i saken, og rådmannen tar sikte på å legge fram sak for kommunestyret dlig i Disse to sakene har l dels en innbyrdes og gjensidig påvirkning, og må sees i sammenheng. 1 Se også vedlegg 1: Arbeidsgruppenotat, Ny boligforvaltningsenhet - status pr. 3. desember Side16

17 Boligpolitisk plan Rapportering Investeringsprogram, botiltak PUH mv. Boligpoli sk plan beskriver et nokså omfa ende behov for omsorgsboliger, særlig for målgruppene eldre og utviklingshemmede; l sammen 60 nye omsorgsboliger innen 2020, og y erligere 60 boliger innen I llegg kommer behov for flere utleieboliger l andre vanskeligs lte grupper. Overordnet resultatmål på området som det i kommende periode skal arbeides videre med, er å konkre sere og utarbeide forslag l plan for investeringer som underlagsdokument l budsje - og økonomiplanarbeidet, samt innpassing i en boligsosial handlingsplan. Alterna ver l kommunalt eierskap er en del av de e arbeidet, og det er aktuelt å innhente kunnskap og eksempler fra prosjekt i andre kommuner. For 2013 har ak viteten i hovedsak vært re et mot ltak i kommende økonomiplanperiode. Se for øvrig eget avsni om pågående og planlagte investeringsprosjekt. Handlingsplan, boligsosiale utviklingstiltak I vedtak av Boligpoli sk plan heter det at boligsosiale tema i planen konkre seres i fireårige handlingsplaner med årlig rullering i lknytning l behandling av økonomiplan og budsje, jfr. pkt. 2 i kommunestyrets vedtak har vært preget av arbeidet med å håndtere l de dels omfa ende behov som kommunen har for å redusere si dri snivå. Sammen med den pågående omorganiseringsprosessen i Helse/sosialavdelingen har de e medvirket l at prosjektleder har valgt å utse e å presentere boligsosiale ltak i en egen handlingsplan. Rådmannen varsler her at en boligsosial handlingsplan forelegges kommunestyret i løpet av 1. halvår Ambisjonsnivået må lpasses kommunens økonomiske situasjon, og det er lite realis sk å presentere nye ltak som innebærer økt dri snivå i perioden, med mindre muligheten for ekstern finansiering gjennom statlige ltaksmidler er lstede. Sam dig vil her være organisatoriske grep og utviklings ltak som kan bidra l å forbedre kommunens boligsosiale innsats. I handlingsplanen vil ansvar, prioritet og rekkefølge for ltak angis, herunder også i hvilken grad ltak kan løses administra vt, eller om gjennomføring krever bevilgningsvedtak av kommunestyret, evt ekstern finansiering. Pågående og planlagte investeringer som også er omtalt i denne rapporten vil naturlig nok inngå som et vesentlig element i en slik handlingsplan. Innovasjon i omsorg- tilrettelegging av bolig Kommunen ønsker å legge l re e for at flest mulig kan bo lengst mulig hjemme, bl.a. for å redusere presset på kommunalt disponerte omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Strategien er også en oppfølging av statlige satsinger på området, bl.a. gjennom St.meld. 29 ( ) Morgendagens omsorg, som regjeringen la fram våren I arbeidet med økonomiplanen for foreslås en sterkere dreining mot at flere brukere skal gis bistand i egne hjem, framfor i sykehjem. De e underbygger behovet for å satse på bedre lpasning av boliger - både private boliger og kommunalt disponerte boliger. Det er i 2013 etablert en tverrfaglig arbeidsgruppe med formål å øke kommunens kompetanse om, og bruk av, teknologiske løsninger og bolig lpasninger som kan bidra l at særlig flere eldre kan bo 4 Side17

18 Boligpolitisk plan Rapportering lengre i egne hjem. Et moment i arbeidet er å utvikle gode og samhandlings- og arbeidsru ner for å se e tjenesteytere bedre i stand l å fange opp lpasningsbehov, samt gjennomføre relevante ltak. Arbeidsgruppa er sa sammen av personell fra boligkontor, rehabiliteringstjeneste og omsorgsdistrikt, samt representant fra Rådet for funksjonshemmede og prosjektleder for boligpoli ske ltak. I januar 2014 vil det bli avholdt en lokal fagdag om temaet, sammen med NAV Nordland og Husbanken. Det er også aktuelt med studiebesøk l kommuner med forbildeprosjekt på området, stø et av Husbankens kompetanse lskudd. Husbanken har i 2013 sa særlig fokus på bruken av lskudd l bolig lpasning. Rammen som Husbanken s ller l disposisjon for Rana kommune er begrenset (ca ). Opprinnelig ramme for 2013 er bli utny et fullt ut, men ekstrabevilgning på slu en av året har gi ledige midler. Unge i sårbare overganger og unge foreldre. I Boligpoli sk plan pekes det på at arbeidet med å «bekjempe «sosial arv» og barnefa gdom er et omfa ende prosjekt som krever tverrsektoriell og tverrfaglig innsats, samt utvikling av nye metoder og ltak». Det er i 2013 utarbeidet et mandat for arbeidsgruppe med mål om å utvikle samarbeidsmodeller for å forebygge (bolig)sosiale u ordringer hos unge i sårbare overganger og unge foreldre. Hjelpetjenester for barn og unge, sammen med NAV er sentrale aktører i de e arbeidet. Omorganiseringen i helse- og sosialavdelingen - med etablering av ny barne- og familieavdeling - har gjort at arbeidet her er sa noe på vent. De e tas opp igjen i 2014, når de nye strukturene i avdelingen ventes å ha sa seg. Det vises for øvrig l avsni om kompetansehevende ltak for omtale av lokal konferanse om levekårsutsa e barn og ungdom, og som har relevans for de e arbeidet. Studentboliger Studenters behov på boligmarkedet i Rana fikk rela vt høy oppmerksomhet i den poli ske behandlingen av Boligpoli sk plan. Høsten 2013 åpnet det nye «Campus Helgeland», og det antas at flere studenter vil søke seg l Rana. Tilskuddsmidler l bygging av studentboliger fordeles årlig av Kunnskapsdepartementet. Husbanken står for videre saksbehandling av søknadene, herunder vurdering av tekniske krav og byggkvalitet. Tilskudd kan gis l studentsamskipnader, og i særlige lfeller l studentboligs elser. Studentsamskipnaden i Bodø har i samarbeid med lærestedene gjennomført en lokal studentundersøkelse som viser at grunnlaget for at samskipnaden skal kunne etablere studentboliger i Rana foreløpig ikke er godt nok. Det gjennomføres ny undersøkelse skoleåret 2013/2014, og samskipnaden holder muligheten åpen for at situasjonen kan endre seg. Temaet har i 2013 vært gjenstand for uformell drø ing mellom samskipnad, rådmann, ordfører og aktørene på Campus Helgeland. Sammen med aktuelle aktører ønsker kommunen å avklare forventningene l kommunens lre elegging for bygging av studentboliger mv. Kommunens rolle i saken vil primært være som 5 Side18

19 Boligpolitisk plan Rapportering reguleringsmyndighet og medspiller i forhold l å se på potensielle areal l formålet. I den grad kommunen selv eier areal som kan brukes l formålet, vil de e selvsagt også kunne være et moment i samarbeidet mellom studentsamskipnad og kommunen. Det er i 2013 ikke gjort konkrete vurderinger av de e fra administrasjonens side. Også ulike private aktører, herunder også Rana kommunes boligs else, har i løpet av året sondert muligheten for bygging av studentboliger, og kommunen har også mo a private reguleringsforslag med sikte på bygging av slike boliger. Evt. sak vil legges fram l poli sk behandling på vanlig måte, dersom forslagss llere velger å gå videre med sine planer. INVESTERINGSPROSJEKT Kommunestyrets vedtak av budsje og økonomiplan representerer en videreføring av forutgående økonomiplan, med en forsering av bygging av omsorgsboliger på Selfors med e år, samt at det for ny sykehjem er beregnet en økt budsje ramme med 17 mill. begrunnet i endret romprogrammering og funksjon Inkludert dligere vedta e og pågående byggeprosjekt - Mobekken og Engevollen - vil realisering av Økonomiplan innebære en lvekst på l sammen 91 nye, kommunalt disponerte boliger ved utgangen av økonomiplanperioden. I llegg er bygging av ny sykehjem og ombygging av Selfors sykehjem l lokalmedisinsk senter lagt inn i økonomiplanen. For 2013 var det i budsje et sa av midler l forprosjektering av ny sykehjem, samt e av l sammen to nye bofellesskap for utviklingshemmede i økonomiplan Bygging av ny sykehjem har nær sammenheng med etablering av Lokalmedisinsk senter (LMS). Det har i 2013 bli jobbet med alterna ve plasseringer for LMS, og det er nå poli sk vedta at de e etableres i nåværende Selfors sykehjem. I løpet av våren 2013 er det klargjort for å iverkse e arbeidene med både Mobekken og Engevollen jfr. egen omtale under. Det bemerkes for øvrig at kommunens prosjektavdeling pt har l dels store kapasitetsproblemer som følge av turnover i avdelingen, sam dig med flere større byggeprosjekt i 2013 og kommende år. Mobekken E er en lang prosess og forsinkelser, bl.a. som følge av behov for å få u ørt grunnboring, er det gledelig at grunnarbeidene med omsorgsboligene i Mobekken startet våren Bygging er nå i gang, og boligene vil e er planen stå klar l bruk høsten Mobekken er et samarbeidsprosjekt mellom Omsorgsavdelingen og Helse- og sosialavdelingen, og vil dekke behov for ulike målgrupper. Planlegging av dri smessige forhold starter ved årsski et 2013/2014. Engevollen Anbudskonkurranse for renovering og bygging av utleieboliger og omsorgsboliger på Engevollen ble avholdt våren Laveste lbud var høyere enn anslå i forprosjektet, og ny sak om økt lånebehov ble 6 Side19

20 Boligpolitisk plan Rapportering derfor lagt fram og vedta av kommunestyret i juni. Den poli ske deba en om prosjektet gir grunn l å reflektere over om det i denne type saker er behov for en tydeligere presisering av stø eregelverk mv. for Husbankens virkemidler, samt en form for avklaring/presisering av poli ske føringer i nye boligprosjekt. Arbeidet med ombygging og rehabilitering av boligmassen på Engevollen startet opp høsten 2013, og vil e er planen være ferdigs lt i løpet av Ny avdeling for psykisk helse og sosiale tjenester har i 2013 startet forberedelse av inntak i omsorgsboligene for enkeltbrukere, i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. For gjennomgangsboligene gjelder også at det er nødvendig å få på plass en nærmere avklaring med Boligs elsen om ldelingspraksis, jfr. også sak om ny boligforvaltningsenhet. Ini a v overfor s elsens styre vil bli ta primo Engevollen har en lang historie som bolig lbud for vanskeligs lte i Rana, gjennom kommunens framleie av ni av de 27 leilighetene i området. Kommunens kjøp av anlegget vakte nega ve reaksjoner i nabolaget, og det ble derfor i april 2013 avholdt et møte mellom naboer og representanter for kommunen. I e erkant av møtet er det etablert et eget kontak orum med sikte på å sikre kommunikasjon og et best mulig bomiljø i området. Forumet har foreløpig vært lite virksomt, men det antas at dialogen tas opp i forkant av, og e er at, anlegget tas i bruk. Ansvar for samarbeid med nabolag er llagt fagsjef for avd. for psykisk helse og sosiale tjenester. Nytt sykehjem og lokalmedisinsk senter Sak om prosjekt med sikte på etablering av ny sykehjem, herunder erstatning av sykehjemsplasser som følge av at lokalmedisinsk senter tenkes etablert i lokalene l dagens sykehjem på Selfors, ble forelagt og vedta av kommunestyret i mars Sykehjemsprosjektet ledes av omsorgsavdelingen, og innebærer også te samkjøring med pågående arealplanarbeid. Arbeidet med anskaffelse og regulering av tomt, samt prosjektering av ltaket, er fulgt opp i hht kommunestyrets vedtak. Byggestart er planlagt i 2014, med ferdigs llelse i Totalkostnad er i økonomiplan beregnet l 284 mill, med ca. 90 mill i investerings lskudd fra Husbanken. De e utgjør en budsje økning på 17 mill. i t. dligere plan, bl.a. som følge av etablering av base for hjemmebaserte tjenester. Når ny sykehjem er på plass, vil arbeidene med ombygging av Selfors sykehjem l lokalmedisinsk senter kunne starte. I økonomiplan er ltaket framskyndet; ombygging prosjekteres i 2015 med byggestart i 2016 og ferdigs llelse i Ombyggingen er kostnadsberegnet l 115 mill, med et anta lskudd fra Husbanken på 30 mill. Det er i 2013 fa et poli ske vedtak om hovedtrekkene i saken, men fortsa gjenstår en del avklaringer omkring innhold, romprogrammering mv. Se for øvrig senere avsni om bruk av Husbankens virkemidler og statsbudsje ets styrking av investerings lskudd i Nye bofellesskap for mennesker med utviklingshemming Ny bofellesskap for personer med utviklingshemming skulle e er planen forprosjekteres 2013, og det har som nevnt vært sa av budsje midler l de e. Forprosjekt er ikke gjennomført. I likhet med omsorgsboligene på Selfors, har det også her vært nødvending å få på plass nødvendige avklaringer av areal og tomteregulering. Aktuelle tomter har her vært i kommunal eie, og saken er ved utgangen av 7 Side20

21 Boligpolitisk plan Rapportering i ferd med å få sin løsning. Det er etablert dialog med Husbanken i saken, og dialogmøte om finansiering, lskuddssøknad mv avholdes i januar I økonomiplan er det budsje ert med 16, 5 mill. for hvert av de to bofellesskapene. Rådmannen har ta noe forbehold om framdri og kostnad i saken, og det kan være aktuelt å se de to planlagte bofellesskapene for brukergruppa i sammenheng. Saken følges opp av Miljøterapeu sk avdeling, som i 2013 har ha løpende dialog med brukergruppa gjennom etablert arbeidsgruppe, samt i kontakt med enkeltbrukere og pårørende. Selfors omsorgsboliger Sak om omsorgsboliger på Selfors er ikke av ny dato, men realisering av prosjektet har av ulike årsaker vært utsa. Omsorgsboligene er i all hovedsak ferdig prosjektert, og omfa er inn l 60 boliger i to byggetrinn. Boligene innlemmes i Eldres bore slag ved ferdigs llelse. I første byggetrinn bygges 31 omsorgsboliger, med en kostnadsramme beregnet l 107 mill, hvorav lskudd fra Husbanken er beregnet l ca. 30 mill. Aktuelt areal er ferdig regulert l formålet. Tomt for boligene har vært i privat eie, og i 2013 har kommunen forhandlet fram avtale om kjøp av denne. Kjøpet er gjennomført i hht kommunestyrets vedtak i saken, og anbudsprosess og byggestart vil e er planen skje i Finansiering, lskudd mv. drø es med Husbanken i dligere nevnte dialogmøte i januar GENERELL BOLIGFORSYNING OG AREALPLANLEGGING I boligpoli sk plan heter det at kommunen skal legge l re e for a rak ve boområder og lstrekkelig lgang på varierte boliger. Bygging av ca nye boliger er sa som måltall for kommende årsperiode, og kommunens planlegging skal også ta hensyn l behovet for gode og rimelige boliger l unge og familier i en etableringsfase. Rullering av Kommunedelplan for Mo og omegn. I 2013 har Kommunedelplan for Mo og omegn vært gjenstand for rullering. Planprogram ble vedta i av kommunestyret i mars 2013, og arbeidet med et konkret utkast l ny plan, konsekvensutredning mm er godt i gang. Revidert plan ble vedta lagt ut l offentlig e ersyn i desember. Den poli ske slu behandling er noe forsinket i forhold l framdri splanen, og vil skje i I rullering av planen skal det også sees hen l de føringer som Boligpoli sk plan legger, særlig vil de e gjelde behovet for areal l kommunalt disponerte boliger, samt behovet for nye, a rak ve boligområder. Areal til kommunale bolig- og institusjonsformål For å imøtekomme behovet for areal l nye omsorgsboliger og ny sykehjem er det i 2013 lagt fram forslag l reguleringsendring av konkrete tomter l disse formålene. Nødvendige vedtak er gjort av kommunestyret. I 2013 har Rana kommune landet avtale om kjøp av tomt l omsorgsboliger på Selfors, ferdig regulert l formålet. I llegg arbeides det med omregulering av to kommunale tomter med formål å bygge 8 Side21

22 Boligpolitisk plan Rapportering omsorgsboliger/bofellesskap for personer med utviklingshemming. Det foreligger innsigelse for den ene tomten, og klagesak er under behandling. Å framskaffe og regulere areal og tomter l kommunens egne formål er erfaringsvis en dkrevende prosess. Mangel på egne tomter er i Boligpoli sk plan beskrevet som en kri sk faktor for å nå mål om utbygging av omsorgsboliger og utleieboliger l vanskeligs lte. Temaet har ha oppmerksomhet i arbeidet med rullering av arealplan for Mo og omegn, og vil ha oppmerksomhet også i Boligproduksjon SSB sin sta s kk fullført boliger i Rana viser en rela vt stabil situasjon for boligbygging siste fem år: K1 2009K2 2009K3 2009K4 Fullførte boliger i Rana kvartalsvis oversikt 2010K1 2010K2 2010K3 2010K4 2011K1 2011K2 2011K3 2011K4 2012K1 2012K2 2012K3 2012K4 2013K1 2013K2 2013K3 Kilde: SSB 2 I 2009 ble det fullført bygging av 65 boliger i, s gende l li over 90 boliger i 2010 og 2011, mens det i 2012 ble fullført i alt 57 boliger. Tall for hele 2013 foreligger ikke på rappor dspunktet, men pr. tredje kvartal 2013 var 43 nye boliger fullført. Tallene for 2013 ligger dermed noe over akkumulert antall fullførte boliger pr. 3.kv , markant under akkumulert nivå pr. samme kvartal i 2009 og 2010). Den registrerte utviklingen de siste 10 årene i Rana har vært at andelen nye boenheter som ferdigs lles i leilighetskompleks har økt betydelig i forhold tradisjonelle eneboliger. De e kan skyldes flere forhold. Med stor sannsynlighet kan det være at det ikke er eneboligtomter å oppdrive i de de boområdene som oppfa es som populær. Det er sam dig en økning av antall eldre som vil selge hus og kjøper leilighet istedenfor for å le e sin bosituasjon. Ledige kommunale boligtomter Oversikten over ledige kommunale byggeklare boligtomter for salg pr viser følgende: S en boligfelt i Dalsgrenda: 8 tomter. Utskapen boligfelt i Utskarpen: 15 tomter. Heimestenget boligfelt på Båsmoen: 13 tomter inkl. 5 tomter i Heimengveien. Brennåsen boligfelt i Brennåsen: 1 tomt. Det er solgt to kommunale tomter i Kilde: SSB Boligstatistikk: 9 Side22

23 Boligpolitisk plan Rapportering Kommunal tilrettelegging I gjeldende planverk er Brennåsen det største potensialet for frem dig vekst for boliger i kommunen. Her er det i gjeldende kommunedelplan sa av større områder l boliger, med krav om reguleringsplan. Potensialet kan være opp mot ca. 220 boenheter samt et bydelssenter, men de e tallet vil være avhengig av hvilken type bebyggelse nye reguleringsplaner i området vil legge l re e for. Det er rekkefølgekrav om videre etablering av gang- og sykkelvei inn i området før y erligere utbygging kan skje. Et annet potensiale er et område vest for Stenneset gård som i gjeldende kommunedelplan sa av l boligområde. I rulleringen av kommunedelplanen, som på rappor dspunktet er ute l offentlig e ersyn, videreføres arealformålet inkludert en liten utvidelse. Også her er det krav om reguleringsplan samt rekkefølgekrav om etablering av gang- og sykkelvei før utbygging. Det er ikke gjort noen vurdering av antall tomter her; arealet er på ca. 67 daa, inkludert noen eksisterende boliger som er der i dag. I budsje for 2014 er det avsa 2,5 mill. kr. l infrastruktur boligfelt for opparbeidelse av gang- og sykkelveg, gatelys mv. Økonomiplanen følger opp med y erligere 2,5 mill. kr. i Ikke igangsa grunnerverv må evt. gjennomføres i begge områdene. Med bakgrunn i de e kan en utbygging i et eller flere av disse to områdene dligst være i gang i Privat tilrettelegging Ca. 15 tomter i Åga (Storsteinmoen) er restpotensialet for det eksisterende boligfelt som har vært under utbygging her de siste årene i regi av privat utbygger. I forslag l ny kommunedelplan forslås sam dig et område i Beltlia på Y eren med adkomst fra Karvebakken. De e med bakgrunn i forslag fra privat utbygger. Reguleringsplan vil eventuelt bli påkrevd, der skredfare og eventuelle ltak må utredes. Forslaget vil kunne få store konsekvenser for frilu sliv og en utbygging her må lpasses de e for å redusere disse konsekvensene. I forslag l ny kommunedelplan forslås også boligbygging i området Kjørdalen Varmorsle a på Selfors, sør for eksisterende lysløype. Krav om reguleringsplan vil også gjelde her, der konsekvenser for frilu sliv og skredfare må utredes. Det vil være u ordrende å få l adkomst l området. Privat utbygger ønsker deler av eiendommen Nyheim på Gruben omregulert fra friområde l boligformål. Terrassehus med 4-5 etasjer og parkering i sokkel. Arealet er foreslå lagt ut med formål boligbebyggelse i forslag l ny kommunedelplan. BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER Husbankens investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem Rana kommune har i 2013 mo a lsagn fra Husbanken om kroner i investerings lskudd l omsorgsboliger på Engevollen. Tilskuddet kommer i llegg l å e mill. i lskudd som det i 2012 ble gi lsagn om for øvrige utleieboliger i området. 10 Side23

24 Boligpolitisk plan Rapportering Det er som dligere nevnt etablert dialog med husbanken om omsorgsboliger med planlagt prosjektering/byggestart i 2014, samt om søknader om investerings lskudd for disse. Oppstartsmøte avholdes i januar 2014 for omsorgsboligene på Selfors, samt to bofellesskap for personer med utviklingshemming. For ny sykehjem er slik prosess iverksa i Husbanken har i 2013 presisert retningslinjene for ldeling av investerings lskudd. Endringene er ment å styrke hensynet l normalisering og integrering. Følgende kvaliteter er særlig framhevet: Boenhetene skal ikke ha ins tusjonslignende preg Antall boenheter som lokaliseres sammen skal ikke være for høyt. Boenhetene bør plasseres i ordinære bomiljøer. Det er en forutsetning at ulike brukergrupper ikke samlokaliseres på en uheldig måte. Ved høstens behandling av statsbudsje 2014 er det foreslå å øke den gjennomsni lige statlige lskuddsandelen per boenhet fra 35 pst. l 50 pst. av den maksimale godkjente anleggskostnaden f.o.m. 2014, fordelt på hhv. 45 pst. per omsorgsbolig og 55 pst. per sykehjemsplass. Tilskuddsandelen økes fra l kroner per omsorgsbolig og fra l kroner per sykehjemsplass. Med det forbehold at Husbanken foreløpig ikke har kunngjort nye lskuddssatser, innebærer statsbudsje et et betydelig styrket lskuddsnivå for kommende prosjekt i Rana kommune. Individrettede virkemidler Startlån Kommunestyret har i 2013 vedtatt nye, lokale retningslinjer for tildeling av startlån. Retningslinjene gir en tydelig prioritering av innbyggere med liten mulighet for annen finansiering. Startlånet gis i særlige tilfeller sammen med tilskudd til etablering (se tabell under). Kommunestyrets vedtak om ramme for utlån har i 2013 vært kr. 50 mill. mot ca. 90 mill. i Finansmyndighetenes krav til egenkapital bidrar fortsatt til høy etterspørsel etter startlån, og midlene for Rana var i 2013 oppbrukt allerede i august. Ca. 50 søkere ventet ved årsskiftet på tildeling av lån fra ny ramme for Lån/tilskudd Startlån, utbetalt 23, 3 mill 34 mill 54, 3 mill 74,5 mill 78, 4 mill 50, 3 mill Startlån, antall Startlån, avslag Tilpasning, utbetalt * Tilpasning, antall Etablering, utbetalt Etablering, antall (*: I tillegg kommer et forhåndstilsagn med kr , ikke utbetalt i 2013) 11 Side24

25 Boligpolitisk plan Rapportering Tilskudd til tilpasning av bolig Tilskudd l lpasning av bolig er et satsingsområde som skal bidra l at eldre og personer med funksjonshemminger kan få sin bolig særlig lpasset. Rammen er knapp, og se es av Husbanken. For 2013 utgjorde disponibel ramme for Rana kommune ca (inkl. ekstrabevilgning og overførte midler), og ble ldelt i l sammen seks saker (hvorav et forhånds lsagn). Se for øvrig tabell over for utvikling senere år. Bostøtte Bostø en er statlig ytelse som skal bidra l reduksjon av boutgi er for husstander med lav inntekt. Kommunen står for saksbehandling av søknader. God bruk av ordningen kan bidra l å redusere behovet for kommunal sosialhjelp l boutgi er. Bruken av bostø e har holdt seg rela vt stabil de senere år (tall for 2013 ikke lgjengelig på rappor dspunktet): Sum bostøtte Antall mottakere KOMPETANSETILTAK 2013 Gjennomgang av Husbankens virkemidler - strategisk ledergruppe I det årlige evalueringsmøte om partnerskapssamarbeidet foreslo Husbanken høsten 2012 en gjennomgang av virkemidler (ikke personre ede) l kommunens ledelse. Tiltaket ble gjennomført i februar 2013 i form av et halvdags-seminar i februar, med bred deltakelse fra kommunens administra ve ledelse og personell med oppgaver innen boligforvaltning og -prosjektering. Lokal fagdag - Liengbakken Nordlandsforskning gjennomførte høsten 2012 en evalueringsstudie av dri en av Liengbakken bo ltak for rusavhengige. Rapport fra studien ble publisert av Nordlandsforskning i januar Studien er gjennomført med stø e av Husbankens kompetanse lskudd, og det var i lsagnet også sa av midler l gjennomføring av en lokal fagdag for presentasjon av studien. På et dspunkt forelå det forslag fra Husbanken om å presentere rapporten på en større, regional konferanse, men kapasitet og d gjorde at de e ikke ble aktuelt. Fagdagen ble gjennomført i mai, med invitasjon l nabokommuner, partnerskaps- og fokuskommuner i Husbankens region Bodø, og hadde over 50 deltakere. På ini a v fra Helse- og omsorgsutvalget var det meningen at Nordlandsforskning sin rapport skulle presenteres for kommunestyret i et høstmøte, men pga stor saksmengde er de e utsa l kommunestyrets møte i februar Annelin Gustavsen: NF-notat 1001/2013 «Det handler jo om livet i bunn og grunn! Refleksjoner omkring samtaler med aktører i et bofellesskap for rusavhengige» Nordlandsforskning Side25

26 Boligpolitisk plan Rapportering Kompetanseheving - forvaltning og husleierett To medarbeidere på boligkontoret deltok i april på kurs om forvaltnings- og husleiere, i regi av Kommunale Boligadministrasjoners Landsråd (KBL). Kommunen ønsker å forbedre sin saksbehandling ved søknader om kommunale boliger, og styrket kompetanse i husleiere er et vik g ledd i de e. Levekårsutsatte barn og ungdom - barnefattigdom og sosiale ulikheter I april 2013 arrangerte Fylkesmannen en konferanse i Rana om barnefa gdom og sosiale ulikheter, med en fullsa kommunestyresal med deltakere fra ulike virksomheter i kommunen. Tema kken er berørt i Boligpoli sk plan, og er også et av de områdene Rana kommune ønsker å fokusere på kommende periode. Arbeidet er også kny et l lokalt prosjekt som et ledd i satsningsprogrammet «Vårres unga - vårres fram d». KBL - Nasjonal boligkonferanse På årets nasjonale boligkonferanse i mai var Rana kommune v/rustjenesten invitert l å holde innlegg om bo ltak for rusavhengige, en u ordring medarbeidere ved Liengbakken tok på strak arm. Flere andre avdelinger i kommunen var også representert med deltakere på konferansen. Studietur - partnerskapskommuner Prosjektansvarlig og prosjektleder deltok i mai på studietur l Drammen og Asker kommuner, sammen med Husbanken og øvrige partnerskapskommuner i nord. Særlig Drammen kommune har kommet langt i si boligarbeid på flere områder, og er l inspirasjon og læring for det arbeidet som pågår i Rana kommune. 13 Side26

27 Boligpolitisk plan Rapportering OPPSUMMERING S kkordsmessig kan kommunens ak vitet kny et l Boligpoli sk plan i 2013 oppsummeres slik: Etablering av ny prosjekt for implementering av ltak i Boligpoli sk plan. Prioritering og fokus på sentrale områder i planen, etablering av arbeidsgrupper. Avklaringer og iverkse ng av arbeid kny et l omsorgsboliger og utleieboliger Mobekken og Engevollen. Forberedelser sykehjem, LMS og nye omsorgsboliger på Selfors, samt to nye bofellesskap for personer med utviklingshemming i øk.plan Rullering av kommunedelplan Mo og omegn pågår og er under slu øring. Flere gjennomførte kompetanse ltak. Y erligere ltak under planlegging. Boligsosial handlingsplan utarbeides 2014, inkl. investeringer. Rana kommune oppre holder si boligpoli ske fokus, med god bistand fra Husbanken. Arbeidet anses å gi et godt fundament for etablering av nye ltak og utvikling av kompetanse, selv om kommuneøkonomien se er naturlige grenser for ambisjonsnivået. Mo i Rana, den 13. januar 2014 Sveinung Haugen Prosjektleder Kåre Nordnes jr. prosjektansvarlig Vedlegg: Arbeidsgruppenotat, ny boligforvaltningsenhet - status pr. 3. desember Side27

28 Notat til arbeidsgruppe Ny boligforvaltningsenhet - oppsummering av status pr. 3. desember 2013 I arbeidsgruppemøte ble det uttrykt behov for å oppsummere resultat så langt i arbeidsgruppas drøfting av ny boligforvaltningsenhet, og prosjektleder ble utfordret til å gi en beskrivelse av enheten ut fra diskusjonen så langt. Jeg gjør et forsøk her, og har også sett hen til beskrivelser i boligpolitisk plan, kap. 10. Notatet er noe omfangsrikt fordi det også skal brukes i annen sammenheng. Bakgrunn «Arbeidsordre» for gruppas oppgave finnes i kommunestyrets vedtak av boligpolitisk plan. I vedtakets pkt. 2 heter det at: «Mål og strategier fra boligplanen innlemmes i kommuneplanen ved neste rullering». Vedtatt mål for boligforvaltningen er under delmål 2.3 formulert slik: «Det etableres en styrket boligavdeling med et strategisk ansvar for sentrale boligsosiale oppgaver etter denne planen, herunder å framskaffe og forvalte boliger til prioriterte grupper, individuell boligrådgivning og veiledning til boligsøkere og leietakere, forvaltning av startlån og bostøtte, boligsosial kompetanseutvikling mv. Tildeling av gjennomgangsboliger gjøres av et tverretatlig team, og en styrket boligavdeling forutsettes å samarbeide tett med øvrige fagavdelinger. Samhandling og koordinering av virkemidler sikres gjennom dette samarbeidet». I arbeidet med boligpolitisk plan ble det av en tverrfaglig prosjektgruppe særlig vurdert om arbeidet med å framskaffe og forvalte kommunalt disponerte boliger kan - og bør - skje mer uavhengig av øvrig tjenestetildeling, samt om tiltak samtidig kan sees i bedre sammenheng med Husbankens virkemidler. Det ble innhentet erfaringer fra kommuner som har gjennomført vellykkede prosesser på området, og som nasjonalt brukes som gode eksempler - bl.a. Tromsø og Hamar kommune. Senere også ved studiebesøk til Drammen kommune. I tillegg ble det i planarbeidet dratt veksler på bygningsavdelingens egen rapport om kommunens boligforvaltning 1. Rapporten baserer seg på et prosjekt i , forankret i boligsosial handlingsplan fra Mandat og overordnede mål for dette prosjektet var i første fase å kartlegge status for kommunens boligforvaltning, samt å komme med forslag til ny organisering. Prosjektet hadde videre som eget mål i en senere fase å etablere og bygge opp en ny enhet for samlet boligforvaltning Rana kommune. Rapporten ble som kjent senere ikke gjenstand for videre administrativ eller politisk behandling, men flere element inngår i kunnskapsdelen i boligpolitisk plan, vedtatt i fjor. Arbeidsgruppas oppgave kan sies å være en forlengelse av dette arbeidet. I planprosjektet ønsket en å videreføre dagens tildelingspraksis for omsorgsboliger, som er øremerket klare formål og målgrupper. Disse boligene har nær sammenheng med tilknyttede tjenester som ivaretas av fagavdelingene. Det vurderes derfor i denne omgang ikke hensiktsmessig å endre på dagens praksis for (forvaltning og) tildeling av omsorgsboliger. For gjennomgangsboliger ble det anbefalt en sterkere samforvaltning, jfr. vedtatt delmål sitert over. Gjennomgangsboligene har flere formål, og retter seg mot flere målgrupper, som gjør at et samlet forvaltningsansvar er aktuelt. Kapasiteten til å følge opp leieforhold for kommunale 1 Prosjektrapport: Felles kommunal boligforvaltning (Rana kommune, 2008) Side28

29 gjennomgangsboliger oppleves å være lav og til dels nedprioritert, til fordel for produksjon av tjenester som hører til kjernevirksomheten i avdelingene, dvs helse- og sosialtjenester og omsorgstjenester. Samtidig har deler av boligforvaltningsarbeidet behov for å tilføres et sterkere boligsosialt perspektiv i sin tilnærming til boligsøkere, bl.a. knyttet til rådgivningsarbeid og oversikt over aktuelle virkemiddel og hjelpeordninger. Å se forvaltning av alle gjennomgangsboliger under ett uavhengig av dagens eierskap kan tenkes å gi en mer effektiv og fleksibel bruk av boligmassen. Ny Boligforvaltningsenhet - Formål Enheten skal bidra til å framskaffe tilstrekkelig og hensiktsmessige (gjennomgangs)boliger til prioriterte grupper, slik som økonomisk og sosialt vanskeligstilte, ungdommer i etableringsfasen, eldre, utviklingshemmede, flyktninger, rusavhengige og personer med psykiske lidelser, samt tilflyttede nyansatte i kommunen. Tiltak gjennomføres i henhold til de behov som blir meldt inn fra fagenhetene, innen de rammer som er stilt til disposisjon, og de prioriteringer som til en hver tid gjelder. Avdelingen skal være kommunens strategiske redskap for å bidra til bevissthet om boligarbeidets målsetninger og strategier i kommunen som helhet. Dette gjøres bl.a. gjennom å dokumentere virkningene av det boligsosiale arbeidet, samt å bidra til utvikling av nye tjenestetilbud, kompetansetiltak, rullering av handlingsplaner med mer. På vegne av kommunens skal avdelingen sørge for forsvarlig eierskap, forvaltning, drift og vedlikehold av de eiendommene som avdelingen har ansvaret for. Verdiene knyttet til bygningsmassen skal utvikles forsvarlig og drives lønnsomt. Oppgaver og arbeidsmåter i enheten/avdelingen Avdelingen innehar myndighet/delegasjon til kjøp og salg av gjennomgangsboliger, samt myndighet til å foreta innleie av boliger fra private boligaktører til bruk for prioriterte målgrupper. All boligtildeling skal være vedtaksbasert. Avdelingen skal drive utleie i hht husleielov, vedtatte tildelingskriterier, prosedyrer og rollefordelingen for de ulike former for kommunalt disponerte boliger. Avdelingen innehar sekretærfunksjon ved søknader om omsorgsbolig, og sørger for vedtak i tråd med faglig innstilling fra aktuelle avdelinger. Ansvar for husbankens individrettede virkemidler legges til enheten. Vurdering av Husbankens virkemidler inngår rutinemessig i all behandling av søknad om kommunal bolig, og søkers eierpotensial vurderes nøye. Tilgang på kompetanse innen gjeldsrådgivning bør inngå i avdelingen, og kan sannsynligvis løses i samarbeid med NAV. Tverrfaglig vurdering av søknader om gjennomgangsbolig skjer i nært samarbeid med fagavdelingene, eksempelvis ved innføring av felles saksbehandlingssystem (facilit) og tverretatlig tildelingsteam. Avdelingen ivaretar utleies plikter overfor leietaker i hht. leiekontrakt og husleielov. Oppgaver løses med den service leietaker har krav på, herunder å sørge for en saksbehandlingspraksis som er tråd med god forvaltningsskikk og som ivaretar publikums rettssikkerhet på området. Side29

30 Det fokuseres på tilrettelegging for beboere/leietakere gjennom en styrking av boveilederarbeid knyttet til inn- og utflyttinger, tilpasning av bolig, samt på tiltak med sikte på at søkere og leietakere skal klare å skaffe seg varige og gode boliger. Ansvar for å holde løpende oversikt over kommunens samlede boligvirksomhet, herunder kartlegging og analyse av aktuelle og framtidige behov på området tilligger avdelingen. Avdelingen sørger for nødvendig, samlet rapportering av boligvirksomheten som en del av kommunens styringssystem, samt til eksterne formål som for eksempel KOSTRA, Husbanken m.fl. Samarbeid med andre Ved å samle boligansvaret i en boligenhet antas fagavdelingene å gis bedre anledning til å fokusere på sine kjerneoppgaver. Tildeling av kommunal bolig vil samtidig ha nær sammenheng med fagavdelingenes oppfølgingstjenester mm. Det er naturlig at fagavdelingene medvirker ved prioritering og tildeling. Fagavdelingene vil gjennom sine tjenestetilbud være nærmeste samarbeidspartner i tildelingssaker. Bostedsløshet vil være et særlig tema i samarbeidet med NAV. I saker der det i rekrutteringsøyemed er behov for å skaffe til veie bolig for nyansatte, inngår personalavdelingen som part. I tilknytning til driftsmessig og teknisk oppfølging av boligmassen, samt ved nye prosjekt, vil ulike kompetanseområder i teknisk avdeling representere ressurser som enheten naturlig må spille på lag med. Planavdeling og prosjektavdeling som de mest sentrale. Avdelingen opptrer på kommunens vegne overfor Eldres borettslag og Rana kommunes boligstiftelse som i dag. Avdelingen bistår med koordinering av boligsosial kompetanseutvikling i hele organisasjonen, samt fungerer som kommunens kontaktledd i videreutvikling av partnerskapssamarbeidet med Husbanken, samt følger opp forvaltningssamarbeid med andre eksterne aktører. Avdelingen vil være avhengig av nødvendige infrastrukturtjenester knyttet til personell, økonomioppfølging, lokaler mv. Ressurser og organisering Avdelingens kompetansebehov gjenspeiles av de oppgaver som her er beskrevet. En omdisponering av ressurser/medarbeidere fra boligkontor, helse- og sosial og serviceavdeling vil danne grunnlag for enhetens bemanningsressurser. Enhetens ledelse, interne organisering og oppgavefordeling gjenstår å beskrive. Kan hende vil en eller annen oppgaveorientert team-inndeling være aktuelt. Enhetens lokalisering må belyses nærmere, og det må da tas hensyn til det kundegrunnlaget som gjelder både boligutleie og forvaltning av husbankens virkemidler. Det er rimelig å se finansiering av driftsoppgavene i sammenheng med de leieinntektene som kommunens boligforvaltning genererer. Evt. ompostering av inntekter (og utgifter) vil særlig berøre Avdeling for psykisk helse og sosiale tjenester. Enhetens handlingsrom vil være styrt av Side30

31 hvilken delegasjon som gis, og i hvilken grad avdelingen gis tilstrekkelige rammer, herunder også mulighet for avsetning til vedlikehold etc. Rapporten om felles boligforvaltning foreslo at en felles boligenhet plasseres i bygningsavdelingen. Dette er naturlig i et rent byggfaglig perspektiv, der avdelingen representerer kompetanse og ressurser som er sentrale i bolig- og eiendomsutviklingen. I boligpolitisk plan er det pekt på at brukergruppa for boligene, samt strategiske oppfølgingsoppgaver, gjør at en plassering i helse- og sosialavdelingen også kan være aktuell. Annen organisatorisk tilhørighet kan også tenkes, og sak om kommunalt eiendomsforetak kan påvirke hvordan boligforvaltningen organiseres. Plassering i organisasjonen er nødvendigvis gjenstand for grundige drøftinger i organisasjonen, og krever medvirkning fra berørte ansatte og disses representanter. Mo i Rana, 3. desember 2013 Sveinung Haugen prosjektleder Side31

32 Arkiv: K23 Arkivsaksnr: -1 Saksbehandler: Allan Berg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 3/ Rådmannens innstilling 1. Status og rapportering første halvår 2013 på Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Mo i Rana tas til orientering. 2. Fra og med 2014 rapporteres en gang i året. Bakgrunn: Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Mo i Rana ble vedtatt i Kommunestyret den /08. Rapportering for 2013 inneholder: status/analyser for lokal luftkvalitet presentasjon av arbeidet og tiltak måloppnåelse Status Antall overskridelser I første halvår 2013 er det registrert 7 overskridelser av svevestøv PM10 ved målestasjonen på Moheia. Sammenlignet med 2012 er overskridelsene redusert i alle månedene. Tabell 1. Akkumulert antall overskridelser pr. måned Januar Februar Mars April Mai Juni Svevestøvkonsentrasjon Akkumulerte svevestøvkonsentrasjoner viser at i første halvår 2013 er registrert laveste Side32

33 konsentrasjoner i juni sammenlignet med andre år i perioden , se Tabell 2. Generelt er det lavere konsentrasjoner av PM10 i alle måneder i 1. halvår 2013, sammenlignet med samme tidligere år, med unntak av mars måned. Tabell 2. Akkumulert svevestøvkonsentrasjoner pr. måned Januar 30,5 25,7 26,1 35,2 21,2 Februar 28 28,2 27,3 31,7 24,0 Mars 29,1 26,4 24,6 26,9 25,0 April 29,5 27,3 25,4 28,6 25,2 Mai 26,8 26,1 24,6 26,1 24,2 Juni 24,9 23,6 23,3 24,1 22,5 Vindretning Figur 1 viser gjennomsnittlig konsentrasjon av svevestøv i de ulike vindretningene i på stasjon Moheia. På stasjon Moheia er svevestøvkonsentrasjonen høyest når vindretningen er fra ØSØ og Ø, dvs. at de høyeste støvkonsentrasjonene kommer fra bedriftene i Mo Industripark, tomteområdet sør for bedriftene og veier plassert i dette området. Side 2 av 10 Side33

34 Figur 1. Gjennomsnittlig konsentrasjon av svevestøv i de ulike vindretningene pr. 1. halvår I perioden januar til mai 2013 er det i januar, mars og april registrert høyt støvnedfall (10-15 g/m 2 per 30 døgn) ved målestasjonen på Moheia. Konsentrasjoner av nedfallsstøvet i 2013 sammenlignet med samme periode i 2012, viser færre måneder med høye og meget høye (alt over 15 g/m 2 per 30 døgn) konsentrasjoner av støvnedfall, se figur 2. Figur 2. Støvnedfall i 2013 Side 3 av 10 Side34

35 Figur 3. Støvnedfall, januar - juni Filteranalyse I første halvår 2013 er det gjennomført analyse av filtrene på målestasjonen på Moheia. I utgangspunktet skulle alle filtre analyseres, men på grunn av en feil hos Molab foreligger det ikke analyse av filtrene i mars og april. Analysene gir et bilde av kilder til støvet. Tabell 3. Støvfilteranalyse på dager med overskridelser. Størrelsen på x-ene er gitt med bakgrunn i en visuell vurdering av mengden på filteret på volumbasis. Dato Fesil Celsa Glencore Bearbeidede partikler Andre partikler 28/ X X X X+NaCl 8/ x x X X 15/ X x X Dato 28 januar februar februar Påvist Gjennomsnittlig konsentrasjon 52,5 µg/m3. Mye vind (oppvirvling av støv). Vindretning Ø. Prøven inneholder mange sink (Zn) partikler (kulerunde). En stor andel saltkorn og sandpartikler (1-20µm). Metallurgisk røykpartikler, eller industri røyk fra tomta er påvist, men også en del uidentifiserte røykpartikler uten typiske kulerunde partikler påvist. Bilde 1 Gjennomsnittlig konsentrasjon 51,0 µg/m3. Svært kaldt. Vindretning ØNØ- Ø. Overskridelser fra kl. 8 og ut dagen. Det er påvist en del mangan og sink partikler. En stor andel sandpartikler (1-20µm). Metallurgiske røykpartikler, eller industri røyk fra tomta er påvist, men også en del uidentifiserte røykpartikler uten typiske kulerunde partikler. Bilde 2. Gjennomsnittlig konsentrasjon 56,9 µg/m3. Nesten vindstille. Vindretning Ø- ØNØ-N-ØSØ. Bearbeidede partikler dominerer (Si-Ai). En del sink-partikler og Fe-Si partikler. Metallurgiske partikler, eller industri røyk fra tomta er påvist, men også en del uidentifiserte røykpartikler uten typiske kulerunde partikler. Bilde 3. Side 4 av 10 Side35

36 Bilde 1. Forstørrelse: ca. 6500x. Samplet 06.febr Hovedsakelig røykpartikler fra industritomta, både som «frie» partikler og i «clusters». Kulerunde partikler består av sink. Det er også påvist en stor del sandpartikler, samt saltkorn. Side 5 av 10 Side36

37 Bilde 2. Forstørrelse ca. 3400x. Samplet 8.febr Mange sandpartikler påvist, samt sink og mangan partikler. En del industrirøyk fra industritomta påvist, men også en del uidentifiserte røykpartikler uten typiske kulerunde partikler. Side 6 av 10 Side37

38 Bilde 3. Forstørrelse ca. 6400x. Samplet 15.febr Mange sandpartikler påvist i prøven. En del industrirøyk fra industritomta påvist, men også en del uidentifiserte røykpartikler uten typiske kulerunde partikler. Bildet viser industrirøyk og en del runde partikler. Flere forhold kan være behjelpelig til å avklare kilder og avgrense tiltaksarbeidet. Analyse av filtrene ved målestasjonen viser flere typer av partikler fra forskjellige kilder. Partiklene forteller noe om kildene, men ikke hvorfor det ble registrert en overskridelse ved målestasjonen. Tørre og kalde dager i vinterhalvåret og i overgang fra vinter til vår, og høst til vinter er en utfordring. Vindretning, vindhastighet, temperatur og luftfuktighet er faktorer som ofte avgjør om vi får en overskridelse. Tiltak og arbeid med luftkvalitet Første halvår 2013 er det ikke gjennomført nye tiltak, det arbeides med forbedring og beredskap i forhold til eksisterende tiltak. Fokusområdet har vært støvreduserende tiltak i form av feiing og vasking, det gjelder på kommunal vei, E6 og i industriparken. Perspektiver på tiltaksarbeidet: Høye konsentrasjoner av svevestøv er ofte en kombinasjon av flere kilder/partikler (jf. tabell 3). Arbeidet med å eliminere kilder har vært prioritert i første halvår Det handler om å identifisere kilder og gjennomføre tiltak proaktivt, før perioder med tørre kalde dager. Det fins fortsatt effektive tiltak som bør utredes: reduksjon av piggdekkandelen, miljøfartsgrense, støvdempende tiltak med mer. Dette er tiltak som vil bli utredet i forbindelse med det fremtidige tiltaksarbeid. Side 7 av 10 Side38

39 Arbeidet med revidering av «Tiltaksplanen for bedre luftkvalitet i Mo i Rana» og måleprogrammet ble påbegynt første halvår Arbeidet har vært gjennomført i drøfting med aktørene i tiltaksgruppen. Måleprogrammet har vært på anbud på Database for offentlige innkjøp (Doffin). Nytt måleprogram og tilleggsmåleprogram for luftkvalitet, vil være operativt fra 1 januar Det har pågått drøfting i administrasjonen (kommuneoverlegen og miljøvernkontoret) om måling av de mindre og såkalte fine partikler (PM2,5). Partikkelstørrelsen anses å være en avgjørende faktor for helseeffekter av svevestøv. Forenklet beskrevet vil små partikler i større grad kunne trenge dypere ned i luftveiene, mens grove partikler (PM10) hovedsakelig vil avsettes i de øvre luftveiene, som nese og svelg. Dette er avgjørende for hvor skade oppstår, og dermed til en viss grad også hvilken type skade som kan oppstå. Målinger av PM2,5 er foreslått i forbindelse med Rana kommunes tilleggs måleprogram for Første halvår 2013 er det gjennomført støvreduserende tiltak på kommunale veier i sentrumsnære områder, på E6 og i Mo industripark. Rana kommune har utfordringer med vasking og feiing på vinteren, da utstyret ikke er beregnet til frost og vinterføre. Mo industripark og Statens vegvesen gjennomfører feiing i henholdsvis Mo industripark og på E6. Det er fortsatt en utfordring å få gjennomført feiing og vasking proaktivt. Miljøvernkontoret har den koordinerende rollen overfor aktørene og informerer om behov for gjennomføring av tiltak. Måloppnåelse God luftkvalitet er viktig for helse, trivsel, hensyn til natur og miljø. I tillegg påvirker svevestøv og forurensning omdømmet til Rana og blir en utfordring for kommunale og samfunnsmessige strategier. Tiltaksarbeidet og måloppnåelse har stort fokus i kommunen og det arbeides systematisk med dette. Det samme gjelder kommunikasjon om luftkvalitetsproblematikken. Kan arbeidet, innsatsen og de positive resultater med bedre luftkvalitet bidra til bedre omdømme i Rana over tid, er vi kommet langt vi er på god vei mot en sånn omdømmeeffekt. Kommunen vedtok i K-sak 08/68 av følgende målsettinger for luftkvaliteten: Livskvaliteten for innbyggerne i kommunen skal ikke være påvirket av dårlig luftkvalitet. Støvproblematikken er fortsatt en utfordring for livskvaliteten til innbyggerne som bor på Gruben og de sentrumsnæreområder. Problematikken presenteres som en visuell problematikk og som «dårlig lukt». Dårlig lukt kan skyldes SO2 utslipp fra industrien. Miljøvernkontoret har utfra en vurdering av henvendelser og utslipp av SO2 fra bedrifter i industriparken, startet en dialog med Miljødirektoratet angående måling av SO2. Støvutslipp skal reduseres til et nivå som ikke medfører helseskadelige forhold. Ikke oppnådd: 1 halvår 2013 har vi sammenlignet med tidligere 5 år hatt lavere gjennomsnittlige konsentrasjoner av svevestøv. I perioder/timesbasis har vi konsentrasjoner av svevestøv som påvirker helse, spesielt helse til utsatte grupper. Bolig- og oppvekstområder skal ikke være påvirket av svevestøv eller nedfallsstøv Side 8 av 10 Side39

40 Ikke oppnådd: Bolig og oppvekstområder påvirkes i perioder av støv og svevestøv. Det biologiske mangfoldet skal ikke påvirkes av tilførsel av miljøgifter gjennom luftforurensning. Ikke oppnådd: Det biologiske mangfoldet påvirkes i en viss grad av forurensningen. Undersøkelsen «Nedfall av tungmetaller rundt norske industrier studert ved mose, 2010» viste omfanget av tungmetaller i naturen rundt industriparken. Det er ikke gjennomført undersøkelser som kan dokumentere i hvilket omfang biomangfoldet påvirkes, hvilke konsekvenser forurensningen har. I utgangspunkt vil biomangfoldet alltid være utsatt for luftforurensning og miljøgifter. Kort- og langtransportert luftforurensning finnes overalt. De vedtatte grenseverdiene for luftkvalitet skal overholdes og ikke overskrides flere ganger enn forskriften tillater. Oppnådd: Grenseverdiene er ikke overskredet flere ganger enn det forskriften tillater (35 ganger i året). Kommunen skal arbeide for å nå den nasjonale målsettingen om maksimalt 7 overskridelser av grenseverdien innen Oppnådd (1. halvår): Det arbeides systematisk med å nå 7 overskridelser i året. Første halvår 2013 nådde vi målet. Status per november 2013 er 15 overskridelser, da når vi ikke den nasjonale målsetting i Kommunen skal aktivt lede an i dialogen med industrien og andre aktuelle aktører rundt forbedring av den lokale luftkvaliteten. Oppnådd: I forbindelse med revidering av tiltaksplanen for bedre luftkvalitet har kommunen invitert industriens bedrifter til drøfting av planens innhold. Kommunen har hatt en aktiv rolle i forhold til medier og søkt midler til å lage film om luftforurensning i Mo i Rana. Filmen spilles inn vinteren Vurdering I 1. halvår 2013 er det registrert 7 overskridelser. Det er registrert historisk lave verdier av svevestøvkonsentrasjoner. Vi har enkelt dager med overskridelser. Det er flere forklaringer på høye konsentrasjoner av støv på disse dager. Utfra registreringer ved målestasjonen på Moheia, kan endringer i vindretning (Ø, ØSØ), vindhastighet medvirke til høye konsentrasjoner. Registreringer gir ikke forklaringer på hvor støvet kommer fra men mye tyder på at oppvirvling av støv Ø, ØSØ (Mo industripark, E6) for målestasjonen gir høye konsentrasjoner av PM10. Oppvirvling av støv er en hovedutfordring. Erfaringen fra dager og perioder med overskridelser viser at støvreduserende og støvdempende tiltak har effekt. Støvdempende tiltak i form av magnesium-klorid bør gjennomføres på tørre kalde dager. Det er fortsatt en utfordring å sikre kvaliteten på tiltak og være proaktiv. Innsatsen er delvis væravhengig og avhengig av utstyr/teknologi og fokus på oppgaven hos den enkelte aktør. Informasjonsarbeidet har i første halvår i stor grad handlet om å orientere og informere aktørene om behovet for økt støvreduserende innsats på de forskjellige arealer som bidrar til støvproblematikken. Informasjonsarbeidet har også vært orientert mot lokale medier, for å bidra til trygghet, tillit og økt kunnskap om luftkvalitet, hos innbyggerne. Side 9 av 10 Side40

41 I det videre arbeidet er det ønskelig med en årlig rapportering til kommunestyret på luftkvalitet og tiltak. En årlig rapportering passer bedre med rapporteringsrutiner og årsrapportering fra Molab. Tiltaksgruppen vil fortsatt møtes 2 ganger i året. Side 10 av 10 Side41

42 Saksprotokoll Utvalg: Miljø-,plan- og ressursutvalget Møtedato: Sak: 84/13 Arkivkode: K23 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 12/55-47 Tittel: SAKSPROTOKOLL: TILTAKSPLAN FOR BEDRE LUFTKVALITET I MO I RANA - STATUS OG RAPPORTERING 1. HALVÅR Behandling: Votering: Enstemmig vedtatt (11-0) Vedtak: 1. Status og rapportering første halvår 2013 på Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Mo i Rana tas til orientering. 2. Fra og med 2014 rapporteres en gang i året. Rett utskrift: Sonja Skogvoll Postadresse: Besøksadresse: Postboks 173 Telefon: Mo i Rana Mo i RanaTelefaks: Side42

43 Arkiv: K54 Arkivsaksnr: 2014/367-1 Saksbehandler: Allan Berg Rapportering: Tiltaksplan Indre Ranfjorden 2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for miljø-, plan- og ressurs 10/ Kommunestyret 4/ Rådmannens innstilling Rapportering: Tiltaksplan Indre Ranfjorden 2012 tas til orientering. Saksprotokoll - Utvalg for miljø-, plan- og ressurs sak 10/14 Behandling: Votering: Enstemmig vedtatt (11-0) Vedtak: Rapportering: Tiltaksplan Indre Ranfjorden 2012 tas til orientering. Saksopplysninger Indre Ranfjorden har i flere tiår blitt påvirket av utslipp fra industri-/gruvevirksomheten i Mo i Rana. Indre Ranfjorden har i større grad blitt forurenset av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og tungmetaller. Fjorden har vært overvåket gjennom Statlig program for forurensningsovervåking siden midten av 1970 årene. Som en konsekvens av omfattende forurensning ble det iverksatt et tiltaksprogram og formulert en tiltaksplan med en rekke mål. Tiltaksplanen for indre Ranfjorden er en del av oppfølgningen av Stortingsmelding nr. 12 «Rent og rikt hav» ( ) og St.meld. nr. 14 «Sammen for et giftfritt miljø» ( ). Fylkesmannen i Nordland har koordineringsansvaret for tiltaksplanarbeidets tre siste faser. Tiltaksplanen ble vedtatt i kommunestyret 16. juni 2007 (K-sak 22/07). Oppfølgingsansvaret er plassert hos Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Nordland. Rapportering av tiltaksplan for Side43

44 Indre-ranfjorden til kommunestyret er basert på nyeste kunnskap og historikk hva angår indikatorer, utslipp og kilder. Vurdering Sjøbunnen i indre Ranfjorden er sterkt til meget sterkt forurenset med PAH. Dette skyldes tidligere tiders virksomhet på Koksverktomta og pågående utslipp fra industrien på Mo. Mattilsynet har innført kostholdsråd på konsum av skjell fanget i indre del av Ranfjorden innenfor en linje som strekker seg fra Alterneset til Bjørnebærvika. Utlekking av PAH fra Koksverkstomta er redusert betydelig etter at det ble gjennomført en rekke tiltak fra 1990 og fram til Staten har bidratt med over 200 millioner kroner for å få ryddet opp. Tiltaksplanen for Indre Ranfjorden omhandler tiltak for å redusere tilførsel av tjærestoffer til fjorden slik at dagens kostholdsråd kan oppheves. Feltundersøkelser og modellsimuleringer peker på at utslippene fra landbaserte kilder må reduseres. Miljøtilstanden i indre Ranfjorden er generelt blitt bedre siden slutten av 1980-tallet. Forbedringen skyldes omleggelse i industrien og en rekke utslippsreduserende tiltak over tid. Utfordringer (jf. Tiltaksplan for Indre-ranfjorden): Utslipp fra Mo Industripark og avrenning fra gjenværende forurensning i Koksverkstomta er de største kildene til tjærestoffer i tiltaksområdet. Landbaserte kilder og i noen grad oppvirvling av sedimenter på de grunne områdene utenfor kaianleggene bidrar til dagens kostholdsråd. Tjærestoffene sitter hardt bundet i sedimentene. Tiltak i sedimentene vil derfor kun ha marginal effekt. Tiltaksplanen omhandler følgende punkter til oppfølgning: I. Gjennomføring av aktuelle tiltak basert på materialstrømsanalyse av tjærestoffer (PAH) i aktuelle påslipp til industriens hovedkloakk og uttesting av renseløsninger. II. Eventuell senking av grunnvannsstanden med tilhørende vurdering av konsekvenser av tiltaket på massenes stabilitet og utlekkingsevne (tiltaket gjelder industrideponiene). III. Revidere overvåkningsprogram for Koksverkskanalen slik at tilførsel av PAH til sjø fra kanalen gjennom koksverkstomta utredes under normale vannforhold. IV. Gjennomføre ytterligere tiltak for å redusere avrenning fra industrideponier via Mobekken. V. Gjennomgang av tømme- og kontrollrutiner for oljeutskillere fra verksted og deponier på industriområdet og i kommunen før øvrig I tillegg ønsker Rana kommune umiddelbar oppfølging av tiltaket om ny overvåking av Koksverkskanalen. Fylkesmannen bør snarest foreta tilsyn for sine virksomheter rundt lagring av spillolje, sloppvann, bensin, diesel, olje mv. i tankanleggene langs fjorden i forhold til tilførsel av PAH. Indre Ranfjorden skal ha oppnådd god økologisk og kjemisk tilstand innen 2015, og kostholdsrådet for fjorden må fjernes. Ranfjorden som nasjonal indeksfjord skal ha oppnådd laveste forurensningsklasse innen samme tidsrom. Oppfølging av arbeidet med tiltaksplanen I planperiode II ( ) ble det nedsatt en styringsgruppe med tilhørende arbeidsgrupper. Styringsgruppen har ikke vært «konstituert» som styringsgruppe i prosjektperioden. Det har vært Side 2 av 12 Side44

45 tett kontakt og dialog mellom Fylkesmannen og medlemmer av gruppen i prosjektfasen. Fylkesmannens miljøvernavdeling fikk i 2011 tildelt statlige midler til en prosjektleder. Prosjektleder hos Fylkesmannen har vært koordinator til vannforskriftsarbeidet hos Fylkesmannen og har derfor arbeidet tett opp mot Fylkeskommunen som er regional vannmyndighet. Prosjektleder fra vannmyndighet har deltatt på møtene med styringsgruppa og har informert styringsgruppa om arbeidet med vannforskriften. Ranfjorden var med i første planperiode (da kun enkelte vannområder i hver vannregion i Norge var utpekt til arbeidet med å få på plass en forvaltningsplan etter vannforskriften). I mars 2013 ble det arrangert et møte med industribedriftene i Mo industripark for en gjennomgang av hvilke tiltak som har vært gjennomført siden forrige planperiode. Glencore Manganese har redusert sine utslipp betraktelig siden 2009 (da rapportert utslipp av PAH var nærmere 400 kg). Informasjon innhentet hos Miljødirektoratet viser Glencore Manganese har et utslipp rundt/under 100 kg i Glencore Manganese har en tillatelse til å slippe ut 50 kg PAH/år. I 2011 var samlet utslipp av PAH til Ranfjorden 150 kg og til luft 530 kg. Kommunikasjons og informasjonsarbeidet i forbindelse med tiltaksarbeidet for Indre Ranafjorden bør styrkes. I dialog mellom Rana kommune, Fylkesmannen, Miljødirektoratet arbeides det med et åpent møte i mars Møtet skal ha som oppgave å svare på innbyggernes spørsmål i forbindelse med tiltaksarbeidet, presentere den kunnskap som foreligger og det videre arbeid. Mobekken Fylkesmannen i Nordland mener at det er mangelfull overvåkning av Mobekken (som renner forbi flere deponi). Dette er et elveløp med svært høy ph-verdi (ph rundt 11). Vannprøvetaking fra denne elven blir utført av Molab. I møte med denne bedriften ble det klart at det ikke ble foretatt vannføringsmålinger (mengde vann i elva). De faktiske mengder av PAH og tungmetaller som slippes ut i Ranfjorden fra dette elveløpet er derfor svært usikkert. For å få en god oversikt over utslippet av kjemikalier og tungmetaller til Ranfjorden anbefaler Fylkesmannen at det blir foretatt målinger som med større sikkerhet anslår mengder utslipp fra Mobekken. Koksverkstomta 9. oktober 2013 ble det gjennomført befaring på Koksverkstomta med fokus på oppryddingsarbeidet, kokskanalen og kai/tankområdet i nord. Tilstede var: Rana kommune: Arild Hauknes, Allan Berg, Miljødirektoratet: Vanja Alling, Kristoffer Glosli Bergland. Fylkesmannen: Solveig Lakså og Oddlaug Knutsen. Tidl. Driftssjef på Koksverket, J. Malnes Konklusjon på befaring: enighet om at både Kokskanalen og Koksverkstomta fremstår som helhet som en mulig forurensningskilde til Ranfjorden. Miljødirektoratets (SFT) gamle intensjon om videre overvåking må komme i gang snarest. Videre oppfølgning Miljødirektoratet Utrede økonomiske og juridiske biten med avseende på kommende overvåking. Gjennomgå alle pålegg og tiltaksplaner. Se på ansvarlige når det kommer til eventuelle nye opprydningstiltak. Side 3 av 12 Side45

46 Miljødirektoratet forbereder hva nye undersøkelser/overvåkingsprogram bør inneholde (hvor, hvilket medium, hvor ofte, når på året). Spuntveggen som er slått ned for å sikre utlekking fra Deponi B, bør undersøkes. (Deponi B ble sikret av Unimaskin/KIAS) etter overtagelse av tomten) Lage plan for videre overvåking/undersøkelser før Ansvars- og kostnadsfordeling i forbindelse med innledende undersøkelser. Følge opp den gamle tillatelsen til graving på tomten. Rana kommune ved miljøvernkontoret vil være pådriver og bidra i arbeidet for at ovenstående utredninger og undersøkelser gjennomføres. Det er ønskelig at sikre fremdrift og kontinuitet i det videre arbeid med koksverkstomta. Status 2012/2013 Miljøgifter i sedimentene Norsk institutt for vannforskning (NIVA) gjennomførte i 2012 en Kartlegging av miljøgifter i sedimenter og blåskjell i indre Ranfjorden. De undersøkte områder viser den indre delen av Ranfjorden er forurenset med flere typer metaller og stoffer. Analyseresultatene viser at i 24 av 31 undersøkte stasjoner var sedimentene i tilstandsklasse dårlig (IV) eller svært dårlig (V) for en eller flere PAHér. Det var spesielt høy konsentrasjon av flere PAHér utenfor Bulkterminalen og kaia til Rana Gruber. Undersøkelser i dette område viste at konsentrasjonen av PAH-16 var nesten tre ganger over grenseverdi for tilstandsklasse V (svært dårlig). Området nærmest utløpet av Ranaelva var imidlertid ikke forurenset av PAH. Resultater for en rekke PAH forbindelser sammenlignet med resultater fra undersøkelsen i 2006 viser i flere tilfeller en økning av PAH i sediment. På stasjon MIR 13 (se figur 2 og tabell 1) var det høyere konsentrasjoner av PAH i 2012 enn i På stasjonene MIR 20, 13 Kloakkutslipp og 14 Toraneskaia var det mye høyere konsentrasjoner av PAH-forbindelser i 2012 enn i 2006 (jf. Tabell 1). Risikovurderingen viser at de undersøkte delområdene har sedimenter med miljøgifter i konsentrasjoner som overskrider grenseverdier for økologiske effekter på organismer i sediment. Konsentrasjon av PAH i porevann er brukt for å beregne stedsspesifikk utlekking fra sedimentene. Beregning av årlig transport av miljøgifter fra sedimentene viser at det lekker mest PAH ut fra sedimentet utenfor utskipningsanlegget til Rana Gruber. Beregningene viser at det er størst utlekking av kobber, bly og sink fra sedimentene i området utenfor Rana Industriterminal. Dette antas å skyldes økt tilførsel av PAH til den indre delen av Ranfjorden. Rapporterte tall for utslipp av PAH fra industribedrifter i Rana viser økte utslipp av PAH til vann fra 2007 til 2009, og en klar reduksjon de neste to årene (figur 1). Utslippene til vann er redusert i perioden 2009 til 2012 fra 397 kg. til 98 kg. Tabell 1. Konsentrasjoner av PAH i sedimenter fra indre delen av Ranfjorden fra Resultatene er oppgitt i mg/kg tørrvekt og gitt farger i henhold til Klifs klassifiseringssystem (Niva, 2013). Side 4 av 12 Side46

47 Tilstandsklasser (Klifs klassifiseringsystem) Utslippene av PAH til luft økte i perioden 2002 (320 kg. PAH) til 2008 (1180 kg PAH). Fra var det en kraftig reduksjon i utslippene til luft. Utslippene til luft har hatt en økning igjen fra 2009 til 2012 fra 248kg. til 718 kg. PAH pr. år. Figur 1 Utslipp av Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) (i kg per år, ) til luft og vann (Norske utslipp). Sedimentprøvene som ble analysert i 2006 var fra de øvre 0-2 cm. av sedimentet. Sedimentprøvene fra 2012 var fra de øvre 10 cm. av sedimentet i henhold til prøvetaking for risikovurdering av forurenset sediment. Dette kan være en årsak til de forskjellige resultatene. Side 5 av 12 Side47

48 Figur 2 Kart over indre Ranfjorden med tilstandsklasser for PAH-16 i sediment (Niva 2013) Blåskjell Generelt er det lave konsentrasjoner av miljøgifter i blåskjellene (Tabell 2 og 3). Blåskjell fra Toraneskaia var i tilstandsklasse (III) markert forurenset for PAH 16. Blåskjellene ved de fire andre stasjoner var i tilstandsklasse II (moderat forurenset) for PAH16. Blåskjellene samlet inn ved Rauberget var i tilstandsklasse IV (sterkt forurenset) for krom og klasse III (markert forurenset) for nikkel. Blåskjellene fra Moholmen var i klasse III for krom. Tabell 2. Konsentrasjoner av metaller i blåskjell fra Ranfjorden (Niva 2013). Tabell 3. Konsentrasjoner av organiske miljøgifter i blåskjell fra Ranfjorden (Niva 2013). Side 6 av 12 Side48

49 Enkelte av sedimentområdene i den indre delen av Ranfjorden er forurenset av kobber og bly (klasse (IV og V). Sedimentene i Ranfjorden er opptil moderat forurenset av Tributyltin (TBT) (se tabell 2 og 3). Risikovurdering Risikovurderingen av de forskjellige områder viser sedimenter med miljøgifter i konsentrasjoner som overskrider grenseverdiene for økologiske effekter på organismer i sediment. Beregning av årlig transport av miljøgifter fra sedimentene viser at det lekker mest PAH ut fra sedimentet utenfor utskipningsanlegget til Rana Gruber (Figur 2 og tabell 1.), der det er funnet høye konsentrasjoner av PAH. Beregninger viser at det er funnet størst utlekking av kobber, sink og bly utenfor Rana industriterminal. En stor del av spredningen av miljøgifter i området skyldes (jf. NIVA) oppvirvling av sedimenter fra skipspropeller. Sedimentene i alle delområder utgjør risiko for skade på human helse gjennom konsum av skjell. NIVA s anbefaling for det videre arbeid er en gjennomføring av ny - mer omfattende og mer nøyaktig - risikovurdering i områdene utenfor Bulkterminalen og utenfor utskipningsanlegget til Rana Gruber. Dette er områder som peker seg ut med størst risiko fra miljøgifter i sedimentene. NIVA påpeker at oppvirvling av miljøgifter er årsak til spredning av miljøgifter og sediment. Mudring og utdyping utenfor kaiområdene vil derfor kunne redusere utlekking av miljøgifter fra sediment til de overliggende vannmassene. Avrenning fra Mo industripark I Molab s årsrapport Overvåking i Mo industripark er det foretatt beregning av total avrenning fra Mo industripark via Mobekken til Ranfjorden, ut fra målte konsentrasjoner og vannmengder etter prøvetakingsrundene i 2004 til 2012 (se tabell 4). Tabell 4. Beregnet avrenning fra Mo industripark via Mobekken til Ranfjorden 1. (Molab 2012) Parameter Utslipp kg/år Utslipp kg/år -05 Utslipp kg/år -06 Utslipp kg/år -07 Utslipp kg/år -08 Utslipp kg/år -09 Utslipp kg/år -10 Utslipp kg/år -11 Utslipp kg/år Overvåking i Mo industripark, årsrapport 2012, Molab as. 2 Veid utslipp basert på 4 utslippsmålinger og været i 2004 Side 7 av 12 Side49

50 Susp.matr TOC Tot. Fosfor Aluminium Barium Bly Jern Kalsium Kobber Krom < Kvikksølv <0,5 <0,03 0,08 0,02 <0,14 <0,15 <0,04 <0,11 <0,13 Mangan Natrium Sink Arsen Kadmium Nikkel PAH Veid vannmengde, M3/h Veid utslipp basert på 4 utslippsmålinger og været i 2004 Tabell 5. Utslipp via Hovedkloakken i kg/år (Mo industripark) Para meter PAH Arsen Jern Kad mium Kobber Krom Mangan Molyb den Nikkel Sink Bly Kvikk sølv Analysen fra Mobekken og Hovedkloakken viser reduksjon i perioden på flere parameter, og en økning på enkelt tungmetaller, Mangan, barium, sink og jern har hatt en økning i Mobekken Kadmium, kobber og Nikkel har i samme hatt en økning i Hovedkloakken fra 2011 til Utslippsrapportering fra bedriftene Utslippene av PAH til vann er redusert siden Det er Glencore manganese som har rapportert og redusert utslipp av PAH. Side 8 av 12 Side50

51 Figur 3. Utslipp av PAH til vann fra industrien i Rana. Tallene er basert på bedriftenes egne innrapporteringer (Norske utslipp) Tungmetaller Bedriftenes utslipp av tungmetallene bly, mangan, nikkel og krom til vann. Bly og mangan har hatt en økning i 2012 sammenlignet med Krom er redusert og Nikkel er ikke registrert/finns det ikke data for Figur 4. Utslipp av bly til vann fra industrien i Rana i kg/år. Tallene er basert på bedriftenes innrapportering (Kilde: Norske utslipp) Figur 5. Utslipp av mangan til vann fra industrien i Rana i kg/år. Tallene er basert på bedriftenes egen innrapportering (Norske utslipp) Side 9 av 12 Side51

52 Figur 6. Utslipp av Nikkel til vann fra industrien i Rana i kg/år. Tallene er basert på bedriftenes egen innrapportering (Norske utslipp) Figur 7. Utslipp av Krom til vann fra industrien i Rana i kg/år. Tallene er basert på bedriftenes egen innrapportering (Norske utslipp). Det er en uoverensstemmelse mellom det som bedriftene har rapportert av forurensning til vann og det som måles i hovedkloakken og Mobekken. Dette kan skyldes metodiske spørsmål relatert til prøvetakning. Denne uoverensstemmelse bør avdekkes i det videre arbeid. Mål for Ranfjorden Hovedmålsettingen for Ranfjorden er å få bort kostholdsrådet og få en friskmelding av fjorden. Kommunestyret har vedtatt følgende miljømål for Ranfjorden: 1. Ranfjorden skal være en ren fjord og fremstå som et viktig landskapselement i kommunen. Ranfjorden som friluftsarena har endret status og brukes i dag aktivt av kommunens innbyggere. Fjorden er ren nok for at vi skal kunne bruke den til fisking, bading båtliv med mer. Fjorden er likevel ikke friskmeldt i forhold til. Kostholdsråd. Forvaltningsplanen for Vannregion Nordland påpeker at Ranfjorden ikke har tilfredsstillende miljøtilstand og klassifiserer indre del av Ranfjorden i risikogruppen for å oppnå målet innen Status: mål ikke nådd. 2. Fisk og skalldyr skal ikke være påvirket av utslipp av kloakk eller miljøgifter. Side 10 av 12 Side52

53 Utslipp av miljøgifter påvirker skalldyr i fjorden, mens fisk ikke er påvirket. Status fisk: Målet oppnådd Status skalldyr: Målet ikke oppnådd 3. Kostholdsråd for Ranfjorden skal oppheves Dagens kostholdsråd i Ranfjorden er basert på mengden tjærestoffer i organismer i fjorden. Hvis kostholdsrådet skal kunne oppheves må tilførsel av tjærestoffer reduseres. Landbaserte kilder og i noen grad oppvirvling av sedimenter på de grunne områdene utenfor kaianleggene bidrar til dagens kostholdsråd. For at kostholdsrådet skal oppheves må tendensen fremover være stabil og under grenseverdi. Status: målet ikke nådd. 4. Ranfjorden skal kunne brukes til fisking og bading Status: Målet er nådd 5. Bruken av Ranfjorden til friluftsliv skal økes Status: Målet er nådd 6. Det biologiske mangfoldet i Ranfjorden skal økes Det er ikke gjennomført undersøkelser som viser om mangfoldet av dyr og planter har økt. Konklusjon Risikovurderingen av de forskjellige områder i indre Ranfjorden viser sedimenter med miljøgifter i konsentrasjoner som overskrider grenseverdiene for økologiske effekter på organismer i sediment. Beregninger viser at det er funnet størst utlekking av kobber, sink og bly utenfor Rana industriterminal. En stor del av spredningen av miljøgifter i området skyldes følge NIVA oppvirvling av sedimenter fra skipspropeller. Sedimentene i alle delområder utgjør risiko for skade på human helse gjennom konsum av skjell. Resultater for en rekke PAH forbindelser sammenlignet med resultater fra undersøkelsen i 2006 viser i flere tilfeller en økning av PAH i sediment. NIVA s anbefaling for det videre arbeid er en gjennomføring av ny - mer omfattende og mer nøyaktig - risikovurdering i områdene utenfor Bulkterminalen og utenfor utskipningsanlegget til Rana Gruber. Dette er områder som peker seg ut med størst risiko fra miljøgifter i sedimentene. Miljødirektoratet, Fylkesmannen og Rana kommune har i forbindelse med befaring på Koksverkstomta skissert en strategi for det videre arbeid og etterspørsel etter utredninger for bedre kunnskap om kilder, tydeliggjøring av juridiske aspekter og de økonomiske konsekvenser. Litteratur/referanser: NIVA 2013: Kartlegging av miljøgifter i sedimenter og blåskjell i indre Ranfjorden i Risikovurdering av forurenset sediment utenfor kaiområdene. Molab as. 2012, Overvåking i Mo industripark Mo industripark, analyse av hovedkloakken i Mo industripark Side 11 av 12 Side53

54 Norskeutslipp.no Side 12 av 12 Side54

55 Arkiv: 2140 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Inger Blikra PLAN 2140 DETALJREGULERING NORDMOHØGDA 4. MERKNADS- OG SLUTTBEHANDLING Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for miljø-, plan- og ressurs 11/ Kommunestyret 5/ Rådmannens innstilling 1. MPR-utvalget finner at planforslaget fra søker slik det nå foreligger, ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til naboskap, bygde omgivelser og strøkets karakter. Høy utnyttelsesgrad kombinert med liten avstand til nabobebyggelse, og stort byggevolum (3 fulle etasjer) med flatt tak åpner for en bebyggelse som blir svært dominerende og påvirker naboskapet i langt større grad enn det som kan vurderes som påregnelig og forsvarlig i et villaområde. 2. Saken oversendes kommunestyret med følgende forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-12, og sendes forslag til DETALJREGULERING FOR NORDMOHØGDA 4 med tilhørende bestemmelser og planbeskrivelse tilbake til administrasjonen. Administrasjonen oppfordres til å gå i dialog med forslagsstiller om justering av planforslaget slik at det i større grad tar hensyn til naboskapet. Rådmannen i Rana, 10. januar Saksprotokoll - Utvalg for miljø-, plan- og ressurs Behandling: Votering: Vedtatt 6-5 (H, FrP, ML) Vedtak: 3. MPR-utvalget finner at planforslaget fra søker slik det nå foreligger, ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til naboskap, bygde omgivelser og strøkets karakter. Høy utnyttelsesgrad kombinert med liten avstand til nabobebyggelse, og stort byggevolum (3 fulle etasjer) med flatt tak åpner for en bebyggelse som blir svært dominerende og påvirker naboskapet i langt større grad enn det som kan vurderes som påregnelig og forsvarlig i et villaområde. Side55

56 4. Saken oversendes kommunestyret med følgende forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-12, og sendes forslag til DETALJREGULERING FOR NORDMOHØGDA 4 med tilhørende bestemmelser og planbeskrivelse tilbake til administrasjonen. Administrasjonen oppfordres til å gå i dialog med forslagsstiller om justering av planforslaget slik at det i større grad tar hensyn til naboskapet. Oppsummering og konklusjon: En plan med så høy utnyttelsesgrad kombinert med kort avstand til nabobebyggelse, økt gesimshøyde og avvikende takform, medfører at en bygning i henhold til planen vil være en boligblokk med et stort volum og små uteoppholdsarealer og som skiller seg betydelig ut fra strøkets karakter. Det kom inn protester fra nabolaget under det offentlige ettersynet. Plankontoret deler naboenes vurdering av at planforslaget innebærer en bebyggelse som tøyer grenser i såpass betydelig grad at det blir et uakseptabelt avvik fra normalen og det man må kunne forvente for en enkelttomt i et etablert villaområde. I en reguleringsplan som tilrettelegger for fornyelse av et større bynært område vil det kunne vurderes en betydelig økning av utnyttelsesgraden i en mer urban områdebebyggelse. Da forutsetter man at hele området over et begrenset tidsrom skal transformeres til samme type bebyggelse og fremstå som et homogent boligområde også i fremtiden. Ved regulering av enkelttomter i etablerte områder må det i betydelig større grad tas hensyn til naboskapet. Området rundt Nordmohøgda 4 har en stor andel av store og relativt nye eneboliger, og vil derfor ikke være et sannsynlig transformasjonsområde på denne måten. Andre bynære områder vil kunne ha et betydelig større potensiale for fortetting og urbanisering ved økende boligetterspørsel, men da gjennom en områdevis vurdering og tilnærming. Plankontoret anbefaler ikke at reguleringsplanforslaget for Nordmohøgda 4 vedtas slik det foreligger nå. Saksutredning: Bakgrunn Sivilingeniør Jan Kåre Michalsen AS har på vegne av Nordmohøgda 4 AS oversendt privat forslag til reguleringsplan for Nordmohøgda 4. Planforslaget har nå vært utlagt til offentlig ettersyn, og skal tas opp til merknads- og sluttbehandling. Planen er en reguleringsplan etter PBL 12-3, fremmet av privat tiltakshaver med hjemmel i samme paragraf (2.avsnitt). Planforslaget er utarbeidet av fagkyndig; jfr. Krav i samme paragrafs 4. avsnitt. Bakgrunnen for planarbeidet er at forslagsstiller ønsker å bygge bolig (blokk) med 6 leiligheter fordelt på 3 etasjer og en parkeringskjeller under bakkenivå. Byggeplanene er i strid med gjeldende reguleringsplan når det gjelder utnyttelsesgrad (BYA), takform, gesimshøyde og antall etasjer, og planen fremmes derfor som et nytt reguleringsplanforslag gjeldende kun for denne tomt. Side 2 av 8 Side56

57 Planområdet beliggenhet og avgrensning Planområdet ligger på eiendom 20/68 Nordmohøgda 4. Området ligger i et sentrumsnært etablert boligområde. Planområdet har et areal på 1003 m 2. Veien Nordmohøgda er en viktig veiforbindelse mellom Toraneset og sentrum for både gående, syklende og biltrafikk. Planstatus Planområdet ligger innenfor Reguleringsplan 2005 Mo (Preben Kragh) vedtatt og regulert for formålet bolig. Planmaterialet Det er mottatt forslag til reguleringsplan med plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse, samt plantegninger og utomhusplan. Det er reguleringsplan som behandles i denne omgang, og plantegninger og utomhusplan er en illustrasjon av mulig bygg i henhold til denne reguleringsplanen. Et bygg i henhold til denne reguleringsplanen kan dermed få et annet utseende og utførelse enn det som er illustrert her. Reguleringsforslag På eiendommen 20/68 står det i dag en enebolig på 2 etasjer + kjeller med et bruksareal på 218 m 2. Eiendommen har et areal på 1003 m 2. Forslagsstiller ønsker å bygge en bolig (blokk) med 6 leiligheter fordelt på 3 etasjer og en parkeringskjeller under terreng. Planforslaget stiller krav om avsatt arealer til uteopphold som tilsvarer 20 % av boligens samlede bruksareal. Dette kan være en kombinasjon av privat og felles uteoppholdsareal. Alle boenheter skal ha privat balkong/uteoppholdsareal på minimum 10m 2. Planforslaget krever felles uteoppholdsareal med samlet areal minimum 150 m 2 og kan bestå av en kombinasjon av gressplen og terrasse. I felles uteoppholdsareal skal det inngå en lekeplass. I forhold til eksisterende reguleringsplan 2005 Mo (Preben Kragh) innebærer planforslaget følgende endringer: 1. Utnyttelsesgraden økes fra 25 % til 38% BYA av regulert tomt. 2. Takform endres fra saltak (takvinkel grader) til at bebyggelsen skal ha flatt tak. 3. Gesimshøyde (6,5 m i gjeldende plan) økes til kote +40,3 moh. Maksimal byggehøyde og mønehøyde beholdes men oppgis i kote +40,3 (7,5 m for boliger i 1 etasje og 9 m for 2 etasjer i gjeldende plan). Møne og gesims høyde (flatt tak) vil ha omtrent samme kotehøyde som mønet (saltak) på boligen som står på eiendommen i dag, Terrenget skal senkes i forhold til dagens terreng og byggets høyde (til gesims) vil fremstå som betydelig øket i forhold til eksisterende bygg. For hver boenhet skal det være minst 1 garasjeplass. Det skal i tillegg vises oppstillingsplass for 2 biler innenfor planområdet. Eiendommen deler felles avkjørsel med Nordmohøgda 6, men parkeringskjelleren vil få egen avkjørsel direkte fra gata (Nordmohøgda). Side 3 av 8 Side57

58 Forhold til KU- forskriften Planen vurderes til ikke å ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn og utløser dermed ikke krav til planprogram etter plan- og bygningslovens 4-1 og konsekvensutredning etter 4-2. Men følgende tema er etter anmodning fra Plankontoret utredet: Beskrivelse av strøkets karakter og vurdering av forslaget opp mot dette. Herunder: o Hvilke bygningstyper det er i området o Hvilke takformer disse bygningene har o Hvordan utearealet er utformet med hager og beplantning Byggegrunn og geoteknikk, utforming av tomt og ny avkjørsel Trafikkforhold, adkomst, parkering og felles uteoppholdsareal Byggets høyde og takform. Skygge og sol på naboeiendommer på grunn av byggets utforming. Beskrivelse av garasjeanlegg under terrengnivå Bo-kvalitet ut i fra hvilke aldersgrupper som kan bebo leilighetene. Planbeskrivelsen skal si noe om avstander til butikker, lekeplasser, parker og friområder. Universell utforming av leilighetene og heis fra parkeringsareal i kjeller. Alle tema er omtalt i forslagsstillers planbeskrivelse. Bestemmelsene setter krav om at før det gis tillatelse til terrenginngrep eller bygge- og anleggstiltak, skal fagkyndig ha foretatt geotekniske undersøkelser med påfølgende vurdering for det aktuelle tiltaket. Behandling og medvirkning Det ble holdt oppstartsmøte den I møtet ble det avklart at planforslaget ikke utløser krav om planprogram eller konsekvensutredning. Det ble heller ikke stilt krav om politiske avklaringer forut for planarbeidet. Varslet oppstart ble sendt til naboer i berørte instanser per e-post og brev datert , samt annonsert i Rana Blad Frist for å komme med innspil var Det kom inn 4 innspill. Komplett planmateriale ble oversendt kommunen MPR-utvalget vedtok den som sak 55/13 å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn. Et tilleggspunkt i vedtaket sa at det må foreligge en modell eller grafisk framstilling av området etter utbygging, og at dette må framlegges i høringsrunden. 3D-illustrasjoner ble levert og utsendt sammen med det øvrige materialet på høring. Ettersynet ble kunngjort ved annonse i Rana Blad samt ved brev til berørte parter datert Frist til å komme med merknader var Sammendrag av innkomne merknader (merknadene er vedlagt som trykte bilag): Ann-Marit og Eivind Tverå (Nordmohøgda 6) Nordmohøgda er en del av et regulert boligfelt tilrettelagt for villa/småhusbebyggelse, og de er i mot at det åpnes for at en skal kunne fravike fra flere av bestemmelsene fra området, og åpne for større leilighetskomplekser med preg av blokkbebyggelse. Side 4 av 8 Side58

59 Er i utgangspunktet positive til nyetablering og fortetting i nærområdet, men ønsker ikke at gjeldende reguleringsbestemmelser for området endres kun for å oppfylle bygningstekniske krav gitt for kun denne spesielle byggesaken. Dette vil åpne for endringer i byggeform i dette området som i utgangspunktet er ment for villabebyggelse. I fronten vil det planlagte prosjekt fremstå som et 4-etasjers bygg med en 30 meter lang mur til et garasjeanlegg nederst. Dette vil bryte med eksisterende bygg i området. De øvrige bygg er på 1-2 etg. betraktelig mindre i grunnflate. Dersom det i tillegg fravikes fra saltak til flatt tak vil dette fremstå ytterligere som en boligblokk midt mellom eneboliger. De mener det i slike spesielle byggesaker er viktig å komme fram til en løsning berørte parter finner rimelig og kan akseptere, slik at det ikke ødelegger bomiljøet eller bokvaliteten. Ber om at reguleringen ikke blir gjennomført i fht. noen av målene. Det bes om at gjeldende reguleringsplan for dette boligområdet fortsatt er gjeldende også for Nordmohøhda 4 slik som det har vært i alle andre byggeprosjekter de siste 20 årene i området. Wenche Sjøvold og Knut Nygård (Doktorbakken 7) : Som en av de mest berørte naboene, innehaver av Doktorbakken 7 (feilaktig omtalt i planmaterialet som Nordmohøgda 2) protesterer de på endringene fra eksisterende reguleringsbestemmelser i området, og ønsker ikke at det skal åpnes for store dominerende bygninger/blokkbebyggelse i dette området som er regulert til villa/småhusbebyggelse. Frode Johan Berg (Doktorbakken 15), Peggy Andrea Berg (Biskop Bangsgt.19), Geir Østen Berg (Doktorbakken 9) og Janne Marit Berg (Doktorbakken 15) Er positive til nyetablering og fortetting i nærområdet, men ønsker ikke nybygg som i stor grad forringer deres nærmiljø. De har hatt befaring med Bjørn Krokstrand og Ronald Skjømming og belyst følgende: 1. Foreslått nybygg plasseres i dagens utsikt fra deres bolig. Stor utnyttelsesgrad kombinert med at dagens mønehøyde tillates som byggehøyde for flatt tak innebærer i praksis at det ikke blir mulighet for ny plassering av nybygg slik at utsikten kan bedres. Dersom utbygger reduserer utnyttelsesgraden eller bygger i kun to etasjer vil dette kunne justeres slik at det ikke påvirker utsikten. 2. Foreslått bygg med høy utnyttelsesgrad, stor mønehøyde og flatt tak vil virke alt for dominerende for nærmeste naboer, og vil bryte med eksisterende boliger i området. 3. Det blir stor høydeforskjell mellom høydekote på Doktorbakken til høydekote på uteoppholdsareal til nybygg. Med barn som klatrer må dette tas hensyn til. Deres forslag er derfor å redusere byggehøyden med en etasje eller redusere utnyttelsesgraden slik at bygget blir mer tilpasset nærmiljøet og den byggestil som finnes i området. Krokstrand og Skjømming viste stor forståelse for synspunktene, men det ble ikke funnet løsning som var akseptabel for begge parter. De håper likevel byggherre vil endre sine planer, og synes ikke foreslåtte detaljregulering inneholder god nok kvalitet til at den bør godkjennes. Avslutningsvis er de usikre på hvilken presedens en eventuell goskjennelse av et slikt prosjekt vil gi, og om man med dette vil være med på å ødelegge et av de flotteste områdene i Mo sentrum. Erik Wulfsberg (Biskop Bangs gt 18) : Side 5 av 8 Side59

60 Mener dagens reguleringsbestemmelser og gjeldende praksis mht håndtering av byggesaker i området opprettholdes, og at det ikke åpnes for private reguleringsplaner med blokklignende anlegg i området. Kari-Anne Smith Nilsen og Laila Holm (Biskop Bangs gate 15) : Mener dagens reguleringsbestemmelser og gjeldende praksis mht håndtering av byggesaker i området opprettholdes, og at det ikke åpnes for private reguleringsplaner med blokklignende anlegg i området. Carsten Rimer (Nordmohøgda 2) og Ørjan Rimer (Doktorbakken 3 og 5) : Mener det vil være beklagelig dersom man tillater bygg av den størrelse og utforming som planlegges i reguleringsplanforslaget. Området er i dag regulert og bebygd med eneboliger, og det vil være en betydelig forringelse av området hvis man nå skal åpne for blokkbebyggelse, utvidet byggehøyde, samt det å bygge så tett inn mot naboeiendom og nabohus. De mener kommunen må bevare de boområdene som ligger sentrumsnært slik dagens regulering tilsier. Trivsel for beboerne tilsier også dette. De håper derfor at kommunen ikke tillater reguleringsplanen for Nordmohøgda 4 slik den nå foreligger. Nordland fylkeskommune Har ingen merknader til planforslagets arealdisponering. Så langt de kjenner til er ikke planforslaget i konflikt med registrerte verneverdige kulturminner. Tiltakshavers vurdering av merknadene I epost den ble forslasgsstiller orientert om videre saksgang, at innkomne merknader ville bli oversendt dem så de ville få anledning til å kommentere merknadene. Det fremgikk også av eposten at vi antok de ville være interessert i å gjøre noen justeringer av planforslaget før sluttbehandling. Merknadene ble oversendt forslagsstiller den , og forslagstiller ble i oversendelsen på nytt invitert til å justere planforslaget for å forsøke å imøtekomme noen av merknadene. I epost den sier forslagsstiller ved Bjørn Krokstrand at de har gjennomgått de innkomne merknader og ikke finner at det foreligger nye momenter som de ikke tidligere har redegjort for. De ønsker ikke å gjøre justeringer/endringer i planforslaget før sluttbehandling. Plankontorets vurdering av merknadene Plankontoret er langt på vei enig med naboene i at planforslaget åpner for et fremmedelement i området, med et byggevolum som klart overskrider det man kan forvente på en enkelttomt i et etablert villaområde. Plankontorets samlede vurdering av planforslaget følger nedenfor. Plankontorets vurdering I området finnes det enkelthus med flatt tak, hus med flere etasjer og også enkelteiendommer med høy utnyttelsesgrad. Men strøkets hovedkarakter er frittliggende boliger med skråtak og relativt store hager. Den store utfordringen i denne saken er ikke den høye utnyttelsesgraden, reduserte naboavstanden, økte gesimshøyden eller takformasjonen hver for seg, men den samlede virkningen av disse endringene. Samlet fører dette til at bygningen får et veldig stort volum og skiller seg kraftig ut i fra området forøvrig. Med en så høy utnyttelsesgrad på en tomt i skrånende terreng blir det da også lite felles uteoppholdsareal med god kvalitet igjen. Forslagsstiller viser til at det er flere eiendommer med høy utnyttelsesgrad i området. Men økt utnyttelsesgrad må også ses i sammenheng med hva som bygges på dette arealet. Det er betydelig forskjell på virkninger for nabolaget på utnyttelsesgradsøkning over 30% hvor økt Side 6 av 8 Side60

61 utnyttelsesgrad gjennom dispensasjon åpner for å bygge garasje, tilbygg etc., i forhold til økt utnyttelsesgrad med en eller to fulle etasjer - eller som i dette tilfellet en åpning for utnyttelsesgrad på over 38 % som i sin helhet kan bebygges med 3 hele etasjer. Nordmohøgda 4 og 6 har felles veg, men vegen ligger på eiendommen Nordmohøgda 4. Fellesarealet er medregnet i tomtearealet for Nordmohøgda 6 slik at deres utnyttelsesgrad kom på 30%. Fellesareal kan dermed ikke medregnes ved beregning av utnyttelsesgraden for Nordmohøgda 4. I henhold til hovedregelen i pbl andre ledd, skal avstand fra en bygning til nabogrensen tilsvare bygningens halve høyde, men ikke være mindre enn 4 m. I henhold til Pbl. Kapittel 12, kan dette avvikes om annet er bestemt i reguleringsplan. Denne planen viser ikke byggegrenser mot naboeiendom, og inneholder dermed ikke noen redusert avstand til nabogrense i forhold til hovedregelen i pbl andre ledd. Vedlagte illustrasjonsplaner av prosjektet viser imidlertid bygg plassert 4 meter fra nabogrense, noe som er mindre enn den illustrerte bygningens halve høyde (Byggehøyde kote 30,4 M.o.h til 40,3 M.o.h, altså totalt 9,9 m). Oppføring av det viste prosjektet vil dermed kreve dispensasjon fra bestemmelsene om byggeavstand til nabogrense. Tilsvarende setter Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) 11-6 krav om avstand mellom bygninger med mindre det iverksettes branntekniske tiltak. I henhold til 11-6, 4 ledd skal høye byggverk (gesims- eller mønehøyden over 9,0 m) ha minimum 8,0 m avstand til annet byggverk, med mindre byggverket er utført slik at spredning av brann hindres gjennom et fullstendig brannforløp. Både Nordmohøgda 6 og Doktorbakken 7 står nærmere eiendomsgrensen enn 4 m, noe som innebærer at bygg i Nordmohøgda 4 må trekkes lenger unna grensen enn 4 meter eller utføres slik at spredning av brann hindres. Solstudier viser at det er de nærmeste naboene som i noen grad vil berøres av planforslaget i forhold til skygge. Nabo på nordsiden (Nordmohøgda 6) vil oppleve noe økt skyggelegging morgen og formiddag i vinterhalvåret, og Doktorbakken 9 som ligger nordøst vil oppleve noe skygge om ettermiddagen tidlig høst og seinvinter. Nabo i sør-øst (Doktorbakken 7) vil bli noe påvirket av skygge på ettermiddag/kveld i sommerhalvåret. Doktorbakken 9 vil miste noe utsikt, men fortsatt trolig ha noe utsikt mellom bygningene i Nordmohøgda 4 og 6. Alle de tilgrensede boligene bak og på siden av bygningen vil bli påvirket av å få en så stor og dominerende bygning så nært sine hus. Planforslaget setter krav om at det for hver boenhet skal være minst 1 garasjeplass. Det skal i tillegg vises oppstillingsplass for 2 biler innenfor planområdet. Plankontoret er positive til at parkering i hovedsak dekkes under bakkenivå. Planområdet har også nærhet til Talvikparken som friområde som kan benyttes av beboerne. Dette kan til en viss grad forsvare høy utnyttelsesgrad. Kommunen er positiv til økt fortetting, spesielt i sentrumsnære områder. Det er viktig at fortettingen skjer med kvalitet, slik at bokvaliteten ivaretas både for beboere i de nye boligene fortettingsprosjektene åpner for, og for beboere i eksisterende boliger i områdene. Det må være gode felles uteoppholdsareal egnet for opphold og aktivitet for alle aldersgrupper. Det er også viktig å gjøre områdevise vurderinger. I en reguleringsplan som tilrettelegger for fornyelse av et større bynært område vil det kunne vurderes en betydelig økning av utnyttelsesgraden i en mer urban områdebebyggelse. Da forutsetter man at hele området over et begrenset tidsrom skal transformeres til samme type bebyggelse og fremstå som et homogent boligområde også i fremtiden. Ved regulering av små enkelttomter i etablerte områder må det i betydelig større grad tas hensyn til naboskapet. Området rundt Nordmohøgda 4 har en stor andel av store og relativt Side 7 av 8 Side61

62 nye eneboliger, og vil derfor ikke være et sannsynlig transformasjonsområde på denne måten. Andre bynære områder vil kunne ha et betydelig større potensiale for fortetting og utbanisering ved økende boligetterspørsel, men da gjennom en områdevis tilnærming. Konklusjon, innstilling: En plan med så høy utnyttelsesgrad kombinert med liten avstand til nabobebyggelse, økt gesimshøyde og avvikende takform, medfører at en bygning i henhold til planen vil være en boligblokk med et stort volum og små uteoppholdsarealer, og som skiller seg betydelig ut fra strøkets karakter. Noen av arkitektens illustrasjoner underbygger dette synet. Plankontoret anbefaler derfor ikke at planen vedtas slik den foreligger nå. Alternativt vedtak: Dersom MPR-utvalget og/eller kommunestyret likevel ønsker at planforslaget skal vedtas slik det foreligger, kan det gjøres følgende vedtak: «Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtar kommunestyret «PLAN 2140 DETALJREGULERING FOR NORDMOHØGDA 4» datert , med tilhørende planbestemmelser og planbeskrivelse.» TEKNISK avdeling Sverre Å.Selfors Teknisk sjef Inger Blikra Plansjef Vedlegg: 1 Planforslag (plankart, bestemmelser og planbeskrivelse) + utomhusplan 2 plankontorets planbeskrivelse 3 solstudium 4 snittegninger og 3D illustrasjoner 5 merknad fra Ann-Marit og Eivind Tverå, Nordmohøgda 6 6 merknad fra Wenche Sjøvold og Knut Nygård, Doktorbakken 7 7 merknad fra Frode Johan Berg, Doktorbakken 15, Peggy Andrea Berg, Biskop Bangs gate 9, Geir Østen Berg, Doktorbakken 9, og Janne Marit Berg, Biskop Bangs gate 15 8 merknad fra Erik Wulfsberg, Biskop Bangs gate 18 9 merknad fra Kari-Anne Smith Nilsen og Laila Holm, Biskop Bangs gate merknad fra Carsten Rimer, Nordmohøgda 2, og Ørjan Rimer, Doktorbakken 3 og 5 Side 8 av 8 Side62

63 Side63

64 Side64

65 Side65

66 Side66

67 Side67

68 Side68

69 Side69

70 Side70

71 Side71

72 Side72

73 Side73

74 Side74

75 Side75

76 Side76

77 Side77

78 Side78

79 Side79

80 Side80

81 Planbeskrivelse Plan 2140 Detaljregulering for Nordmohøgda 4. Formål Formålet med planarbeidet er å åpne for bygging av en bolig (blokk) med 6 leiligheter fordelt på 3 etasjer og en parkeringskjeller under bakkenivå. Følgende formål blir regulert inn i planen: o o Bebyggelse og anlegg: Boligbebyggelse- blokkbebyggelse Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Vei felles avkjørsel Planens hovedinnhold Planen åpner for å bygge en bolig (blokk) med 6 leiligheter fordelt på 3 etasjer og en parkeringskjeller under terreng. Det skal være avsatt arealer til uteopphold som tilsvarer 20% av boligens samlede bruksareal. Dette er en kombinasjon av privat og felles uteoppholdsareal. I forhold til eksisterende reguleringsplan 2005 Mo (Preben Kragh) innebærer planforslaget følgende endringer: 1. Utnyttelsesgraden økes fra 25% til 35% BYA av regulert tomt. BYA av tomt avsatt til formål bolig er 38 % BYA 2. Takform endres fra saltak (takvinkel grader) til at det skal være flatt tak. 3. Gesimshøyde (6,5 m i gjeldende plan) økes til kote +40,3 moh. Maksimal byggehøyde og mønehøyde beholdes men oppgis i kote +40,3 (7,5 m for boliger i 1 etasje og 9 m for 2 etasjer i gjeldende plan). Møne og gesims høyde (flatt tak) vil ha omtrent samme kotehøyde som mønet (saltak) på boligen som står på eiendommen i dag, Terrenget skal senkes i forhold til dagens terreng og byggets høyde (til gesims) vil fremstå som betydelig øket i forhold til eksisterende bygg. For hver boenhet skal det være minst 1 garasjeplass. Det skal i tillegg vises oppstillingsplass for 2 biler innenfor planområdet. Virkninger av planen I området finnes det eiendommer med hus med flatt tak, høy utnyttelsesgrad og flere etasjer, men strøkets hovedkarakter er frittliggende boliger med skråtak og relativt store hager. Denne planen medfører en høy utnyttelsesgrad, flere etasjer og et høyere etasjeantall, samt flatt tak. Sammenlagt fører disse til at bygningen får et veldig stort volum og skiller seg kraftig ut i fra området forøvrig. Med en så høy utnyttelsesgrad på en tomt som har skrå utforming blir det da også lite felles uteoppholdsareal med god kvalitet igjen. Parkering dekkes i hovedsak under bakkenivå. Planområdet har også nærhet til Talvikparken som friområde som kan benyttes av beboerne. Forholdet til rammer og retningslinjer Side81

82 Kommunen er positiv til økt fortetting, spesielt i sentrumsnære områder. Gjennom kommunedelplan byutvikling og flere reguleringsplaner i sentrum presiseres det at det er viktig at fortettingen skjer med kvalitet. Så vel kommuneplanen som fylkesplan stiller krav om høg kvalitet ved fortettingsprosjekter. Tilrettelegging med lekeplass og felles uteoppholdsareal samt universell utforming er viktige elementer i denne sammenheng. Plankontoret Side82

83 Side83

84 Side84

85 Side85

86 Side86

87 Side87

88 Side88

89 Side89

90 Side90

91 Side91

92 Side92

93 Side93

94 Side94

95 Side95

96 Side96

97 Side97

98 Side98

99 Arkiv: K01 Arkivsaksnr: 2014/103-3 Saksbehandler: Elin Petersen Fastsetting av forskrift for forsøksordning med snøscooterløyper Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 4/ Kommunestyret 6/ Rådmannens innstilling Rana kommune vedtar «Forskrift for kommunalt forsøk med snøscooterløyper». Forskriften trer i kraft straks etter stadfesting av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Formannskapet anmodes om å ta stilling til politisk deltakelse i referansegruppen, og hvordan valg av slik representasjon eventuelt skal gjøres. Rådmannen i Rana Saksprotokoll - Formannskapet Behandling: Tormod Steen(V) fremmet følgende forslag: Rana kommune avventer oppstart med planarbeidet til eventuell lovavklaring i Stortinget foreligger. Kommunen har et selvstendig ansvar for at det ikke settes i gang ulovlig planarbeid med skuterløyper for fornøyelseskjøring. Stortingets utredningsseksjon konkluderer med at forsøksloven verken gir hjemmel til å innføre en slik forsøksordning med etablering av snøscotterløyper, eller til å utvide ordningen. Oppretting av skuterløyper for fornøyelseskjøring vil da også være i strid med formålet i Motorferdselsloven. Geir Waage(Ap) fremmet følgende forslag: Formannskapet ber MPR- utvalget oppnevne politisk representasjon til referansegruppen. Votering: Rådmannens innstilling blir satt opp mot forslag fra Tormod Steen(V). Rådmannens innstilling vedtatt 11(H, Frp, Sp, Ap, ML)- 2(V, SV). Forslag fra Geir Waage (Ap) blir enstemmig vedtatt Vedtak: Rana kommune vedtar «Forskrift for kommunalt forsøk med snøscooterløyper». Forskriften trer i kraft straks etter stadfesting av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Side99

100 Formannskapet ber MPR- utvalget oppnevne politisk representasjon til referansegruppen. Saksopplysninger Bakgrunn for saken Klima- og miljødepartementet (tidl. Miljøverndepartementet) inviterte ultimo mai 2013 kommunene i det distriktspolitiske virkeområdet, sone I, II og III, til å delta i en forsøksordning med adgang til å etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring gjennom arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Ordningen var i utgangspunktet ment å skulle begrenses til 40 kommuner utvalgt etter innsendt søknad og vare i perioden Regjeringen bestemte primo desember å iverksette forsøksordningen samt å utvide den til å gjelde alle kommunene som hadde søkt om deltakelse, 108 i alt. Motorferdselloven har som utgangspunkt at motorisert ferdsel i utmark og vassdrag er forbudt. Loven tar imidlertid ikke sikte på å hindre nødvendig ferdsel til anerkjente nytteformål. Det er den unødvendige og fornøyelsespregede ferdselen som reguleres. Dagens regelverk åpner altså ikke for fornøyelseskjøring. Unntaket her er kommuner i Nord-Troms og Finnmark som har særskilte regler som angir at Fylkesmannen kan legge ut løyper etter forslag fra kommunestyrene. Løypene er åpne for allmennheten og for turoperatører/snøscooterturisme. I 2000 ble det etablert en forsøksordning med lokal forvaltning av motorferdsel. I dag omfatter denne ordningen syv kommuner. Forsøksordningen har etter departementets syn ikke gitt tilstrekkelige svar på hvilke effekter en generell åpning for etablering av snøscooterløyper har for naturmangfold, friluftsliv og folkehelse, både på kort og lang sikt, til at det er forsvarlig å åpne for etablering av snøscooterløyper for fornøyelseskjøring over hele landet. Dette gjelder for eksempel virkningen av å åpne for løyper i mer befolkningstette områder samt erfaringer om effekter av nettverk med løyper for fornøyelseskjøring mellom flere tilgrensende kommuner. Forsøket som nå settes i gang, vil være mindre omfattende enn det tidligere fordi det ikke berører hele motorferdselspolitikken. Det åpner kun for kjøring i etablerte løyper til dette formål og i henhold til nærmere retningslinjer fastsatt av kommunen. Motorferdselloven gjelder fortsatt for all annen motorisert ferdsel i utmark og vassdrag. Forsøket omfatter heller ikke løyper for ATV. Det eksisterende forsøksprosjektet med lokal forvaltning av motorferdsel i utmark avvikles med virkning fra 1. mai Forsøksordningen Den nye forsøksordningen skal gi grunnlag for å undersøke virkningene av at kommunene gis mulighet til å etablere snøscooterløyper i snødekt utmark og på islagte vassdrag for følgende: naturmangfold, friluftsliv og folkehelse kommunenes praktisering av tillatelses- og dispensasjonsbestemmelsene i motorferdselloven (LOV Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag) lokal næringsutvikling, herunder leiekjøring. Side 2 av 4 Side100

101 Blant annet er det behov for mer kunnskap om hvilke arter og økosystemer som er sårbare for motorferdsel, hvordan disse bør hensyntas i planleggingen og hvor de aktuelle artene finnes. Det skal også ses på om ordningen medfører økning i antall snøscootere og generelt økt motorisert ferdsel i utmarka, hvordan dette påvirker friluftslivet og holdninger til bruk av motorkjøretøy i utmark generelt og eventuelle konsekvenser for folkehelsa. Departementet ønsker også å se på om åpning for fornøyelseskjøring påvirker kommunens dispensasjonspraksis på motorferdselsområdet og hvilke eventuelle distriktspolitiske effekter ordningen har, herunder effekter for lokalt næringsliv. Kunnskapen om virkningene skal innhentes gjennom en løpende følgeevaluering fra ulike fagmiljøer. Evalueringen skal skje i regi av Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet. Forskriften fastsetter rammer og vilkår for planlegging av eventuelle snøscooterløyper. Disse har som mål å sikre at hensyn til friluftsliv og naturmangfold blir tilstrekkelig ivaretatt. Det vil gjelde et absolutt forbud mot å opprette løyper i verneområder, foreslåtte verneområder og nasjonale villreinområder. I tillegg heter det at løypene ikke skal være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften løypene bør søkes unngått lagt i inngrepsfrie naturområder som er tre eller flere kilometer fra et teknisk inngrep det skal tas hensyn til virkninger for friluftsliv, fugle- og dyrearter og økosystemer som er sårbare for motorferdsel løypene ikke skal være til ulempe for bolig- og hytteområder løypene ikke skal legges slik at de kan skape negative effekter på kulturminner og kulturmiljø forsøksordningen kun gir hjemmel for etablering av løyper for kjøring med snøscooter på snødekt mark det er en forutsetning av løypene etableres uten terrenginngrep. for å begrense ulykkesrisikoen skal løypene ikke etableres i skredutsatte områder og i bratt terreng kommunen videre skal sette vilkår for bruken av løypene, herunder tidspunkt og tidsrom for kjøring (når på dagen, ukedager/helger/høytider, når på året m.v.) Under planarbeidet skal betydningen av friluftsområdene der løypene planlegges vurderes mot øvrige friluftsområder i kommunen. Motorferdselloven innskrenker ikke grunneiers rett til å nekte ferdsel over egen eiendom. På samme måte kan ikke kommunen treffe vedtak om snøscooterløype(r) før grunneier har samtykket i at det kan foregå snøscooterkjøring på deres eiendom. Dette gjelder så vel privat som offentlig eiendom. For statsallmenningen gis grunneiersamtykke av fjellstyret. Kommunestyret vedtok (sak 65/13) at Rana kommune skulle søke om deltakelse i den nye forsøksordningen. Den er utarbeidet som et forsøk etter forsøksloven. Forskriften fastsetter rammene for forsøket og skal sikre en helhetlig vurdering av berørte interesser når slike løyper etableres; de nærmere rammene som skal gjelde for forsøket vil altså fremgå av forskriftene. I dette tilfellet dreier det seg om et statlig initiert og styrt forsøk, og kommuner som skal delta vil derfor kun få godkjent forskrifter lik de som er vedlagt her. Premissene for forsøksordningen er gitt i den standardiserte forskriften. Kommunestyret må vedta forskriften før den sendes til Kommunal- og moderniseringsdepartementet via Klima- og miljødepartementet for stadfesting. Side 3 av 4 Side101

102 Forskriften har vært på høring i forbindelse med utarbeidelsen, jamfør forsøksloven 5 tredje punktum og forvaltningsloven 37. Det er ikke nødvendig med ytterligere høring av forskriften før fastsetting i kommunene. Politisk medvirkning i planprosessen Motorferdselsnemnda har møter hver tredje uke i vintersesongen og kan brukes til jevnlige diskusjoner og drøftinger. For å sikre en så god og ryddig planprosess som mulig ønskes det tidlig involvering fra ulike interesser. Det vil derfor bli satt ned en arbeidsgruppe og en referansegruppe. I referansegruppen kan det være nyttig med politisk deltakelse. Eksempel på interesser som vil inviteres til referansegruppen er reindriftsnæringen, naturvernorganisasjoner, grunneiere, snøscooterforening, representanter for hytteforeninger, folkehelse, jakt- og fiskeorganisasjoner, turistforening m.fl. Formannskapet inviteres til å drøfte politisk deltakelse i referansegruppen samt hvordan slik representasjon eventuelt skal utpekes. I tidligere arealplanprosesser har MPR-utvalget eller Formannskapet valg politisk representasjon til arbeidseller referansegrupper. I denne saken kan Motorferdselsnemnda brukes til slik deltakelse, Formannskapet kan selv velge representanter, eller overlate slikt valg til MPR som vil være behandlende utvalg for arealplansaken. MPR skal behandle og avgjøre sak om fastsetting av planprogrammet etter at dette har vært kunngjort og utlagt til offentlig ettersyn. MPR vil behandle og ta stilling til utlegging av planforslag til offentlig ettersyn, og innstille til kommunestyret når planen er klar for sluttbehandling. Videre saksbehandling Rana kommune deltar i forsøksordningen i nært samarbeid med nabokommunene Hemnes, Vefsn, Grane og Hattfjelldal på Indre Helgeland og Storumans kommun i Sverige. Planprosessen har startet og koordineres gjennom fortløpende kontakt med våre samarbeidskommuner. Vedlagt ligger et utkast til et planprogram som forteller hvordan den videre saksgangen vil være. Planprogram skal være en del av og vedlegges når kommunen formelt kunngjør oppstart for arbeidet med utarbeidelsen av kommunedelplan for snøscooterløyper som denne forskriften åpner for. Sverre Å. Selfors Teknisk sjef Elin Petersen Saksbehandler Vedlegg 1 Forskrift 2 Utkast til planprogram Side 4 av 4 Side102

103 Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper Fastsatt av Rana kommunestyre 11. januar 2014 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning 3 og 5, jf. kgl. res. 11. desember 1992 nr Stadfestet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (dato) 1 Formål Forskriften skal gi grunnlag for å undersøke virkningene av at kommunene gis myndighet til å etablere snøscooterløyper i snødekt utmark og på islagte vassdrag for a) naturmangfold, friluftsliv og folkehelse b) kommunens praktisering av tillatelses- og dispensasjonsbestemmelsene i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter c) lokal næringsvirksomhet, herunder leiekjøring. Forskriften skal sikre en helhetlig vurdering av berørte interesser når slike løyper etableres. 2 Forholdet til andre lover Lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter gjelder med de unntak og særregler som følger av forskriften her. For behandlingen av planer etter forskriften gjelder plan- og bygningsloven 3-1 til 5-6 og 10-1 til 13-4 med de unntak og særregler som følger av forskriften her. 3 Kommunens adgang til å etablere snøscooterløyper Kommunen kan etablere løyper for å kjøre snøscooter i snødekt utmark og på islagte vassdrag. Løypene skal angis i arealplan eller i reguleringsplan som trasé for snøscooterløype. Traséen skal vises i planen som linjesymbol med sosikode 1164, der senterlinjen angir traséen. Til planen skal kommunen også gi utfyllende bestemmelser for bruken av løypene. Bestemmelsene skal minst inneholde regler om kjørefart samt tidspunkt og tidsrom for kjøring. I planarbeidet skal kommunen ta hensyn til a) støy og andre ulemper for friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder, kulturminner og kulturmiljø b) sikkerheten for de som kjører og andre. Planforslaget skal a) utrede virkningene løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i plan- og influensområdet b) kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen. Kommunen kan ikke treffe vedtak om snøscooterløype før private og offentlige grunneiere har samtykket i snøscooterkjøring over deres eiendom. For statsallmenningene gis samtykke av fjellstyret. Side103

104 4 Begrensninger i adgangen til å etablere snøscooterløyper En snøscooterløype skal ikke a) stride mot arealformålet og bestemmelsene i arealplan, jf. plan- og bygningsloven 11-6 og 12-4 b) legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder c) være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften d) kreve terrenginngrep e) legges i skredutsatte områder eller bratt terreng 5 Bruk av snøscooterløypene Uten hinder av forbudet i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag 3 og 4a, er det tillatt å kjøre med snøscooter på snødekt mark i løyper opprettet etter 2 i forskriften her, innenfor de rammer som følger av bestemmelser gitt i medhold av 3. 6 Klage og innsigelse Kommunens vedtak etter forskriften kan påklages etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven 1-9, men slik at Fylkesmannen er klageinstans. Plan- og bygningsloven tredje ledd gjelder ikke for kommunestyrets vedtak om trasé for snøscooterløype i kommuneplan. For myndighet til å fremme innsigelse gjelder reglene i plan- og bygningsloven 5-4. Støy eller andre negative virkninger for lokalt friluftsliv gir grunnlag for innsigelse etter plan- og bygningsloven 5-4 første ledd. Ved behandling av innsigelsessaker kan departementet prøve alle sider av saken. 8 Plikt til å medvirke til evaluering av forsøket Kommuner som deltar i forsøket, plikter å medvirke til evalueringen av forsøket ved å opplyse om forvaltningspraksis eller annen informasjon som etterspørres, og gjøre plandokumenter og annet materiale tilgjengelig. Kommuner plikter å føre register over ulykker med snøscooter og over brudd på forskriften her og på lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter som kommunen blir kjent med. 9 Ikrafttredelse og varighet Forskriften trer i kraft straks og oppheves 31. desember Side104

105 Planprogram Kommunedelplan løypenett for snøscooter i Rana kommune Kommunalt forsøk med snøscooterløyper Side105

106 Forord Klima- og miljødepartementet (tidl. Miljøverndepartemetet) har iverksatt en ny forsøksordning for perioden som gir kommunene adgang til å etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring. Det lokale kommunestyret bestemmer hvor løypene skal gå gjennom en prosess med arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Det betyr at ulike parter blir hørt og at kommunene må balansere flere hensyn. Det skal taes hensyn til naturmangfold, støy, friluftsliv, sikkerhet, kulturminner og bolig- og hytteområder. Friluftslivområdene der løypene planlegges skal kartlegges og verdsettes og betydningen av disse områdene skal vurderes opp mot de øvrige friluftslivområder i kommunen. Ordningen er utarbeidet som et forsøk etter forsøksloven og departementet har utarbeidet en standardisert forskrift som gir nærmere bestemmelser for forsøket. Denne forskriften beskriver planprosessen kommunene skal gjennomføre og hvilke begrensninger og hensyn som gjelder ved opprettelse av løypene. Forskriften skal vedtas av kommunestyret før den sendes Kommunal- og moderniseringsdepartementet via Klima- og miljødepartementet for stadfesting. I 2000 ble det etablert en forsøksordning med lokal forvaltning av motorferdsel. I dag omfatter denne ordningen syv kommuner. Forsøksordningen har etter departementets syn ikke gitt tilstrekkelige svar på hvilke effekter en generell åpning for etablering av snøscooterløyper har for friluftsliv og naturmangfold. Dette gjelder for eksempel virkningen av å åpne for løyper i mer befolkningstette områder samt erfaringer om effekter av nettverk med løyper for fornøyelseskjøring mellom flere tilgrensende kommuner. Forsøket som nå settes i gang, vil være mindre omfattende enn det tidligere fordi det ikke berører hele motorferdselspolitikken. Forsøket åpner kun for kjøring i etablerte løyper til dette formål. Motorferdselloven gjelder fortsatt for all annen motorisert ferdsel i utmark og vassdrag. Forsøket omfatter heller ikke løyper for ATV. Det eksisterende forsøksprosjektet med lokal forvaltning av motorferdsel i utmark avvikles med virkning fra 1. mai Den standardiserte forskriften setter som krav at løypene skal angis i areal(kommunedelplan)- eller reguleringsplan. En kommunedelplan er i likhet med kommuneplanens arealdel en overordnet plan for arealbruken men som kun dekker et avgrenset område innenfor kommunen. Som ledd i varsling av planoppstart utarbeides det et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet er ment å styrke medvirkningen i den tidlige fasen av planarbeidet og bidra til en målrettet og forutsigbar planprosess. Planprogrammet samler innspill og forslag til arealbruk som har kommet inn til kommunen og åpner opp for flere innspill. Planprogrammet skal så langt mulig avklare hvilke forhold som vil bli utredet og belyst i planforslaget med konsekvensutredning. Det er derfor viktig at man i denne fasen får alle innspill og tema som bør utredes. 2 Side106

107 Innhold Forord 2 1. Formål Departementes hensikt Kommunedelplan Planprogram 4 2. Premisser Nasjonale forventninger Regionale føringer Kommunale retningslinjer, planer og vedtak som vil være førende for planarbeidet Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper Kommunens adgang til å etablere løyper Grunneiers tillatelse 6 3. Planprosessen og medvirkning Planprosess Offentlig ettersyn av planprogrammet Fastsetting av planprogrammet Utarbeiding av planforslag planbeskrivelse med konsekvensutredning Høring og offentlig ettersyn kommunedelplan Etter offentlig ettersyn Vedtak av kommunestyret Organisering av planarbeidet Medvirkning Fremdriftsplan Kunnskapsgrunnlaget Naturmangfoldloven Folkehelse Friluftsliv Reindrift/nasjonale villreinområder Verneområder Utsatte områder Særskilte hensyn Konsekvensutredning Formål Eksisterende kunnskap for relevante tema Eventuelt behov for ny kunnskap Hvordan enkeltområder skal utredes, herunder alternativer Tema som skal utredes Alternativer Detaljeringsnivå Metodikk for konsekvensutredning Krav til dokumentasjon fra forslagstiller Økonomi 14 Vedlegg 3 Side107

108 1. Formål 1.1 Departementets hensikt Motorferdselloven har som utgangspunkt at motorisert ferdsel i utmark og vassdrag er forbudt. Loven tar imidlertid ikke sikte på å hindre nødvendig ferdsel til anerkjente nytteformål. Det er den unødvendige og fornøyelsespregede ferdselen som reguleres. Dagens regelverk åpner ikke for fornøyelseskjøring. (Unntaket her er kommuner i Nord-Troms og Finnmark som har særskilte regler som angir at Fylkesmannen kan legge ut løyper etter forslag fra kommunestyrene. Løypene er åpne for allmennheten og for turoperatører/snøscooterturisme.) Departementet mener vi i dag vet for lite om konsekvensene for naturmangfold, friluftsliv og folkehelse, både på kort og lang sikt, til at det er forsvarlig å åpne for etablering av snøscooterløyper for fornøyelseskjøring over hele landet. Forsøksordningen skal gi grunnlag for å undersøke virkningene av at kommunene gis mulighet til å etablere snøscooterløyper i snødekt utmark og på islagte vassdrag for følgende: a) Naturmangfold, friluftsliv og folkehelse. b) Kommunenes praktisering av tillatelses- og dispensasjonsbestemmelsene i motorferdselloven (LOV Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag). c) Lokal næringsutvikling, herunder leiekjøring. Forsøksforskriften skal sikre en helhetlig vurdering av berørte interesser når slike løyper etableres. 1.2 Kommunedelplan En kommunedelplan er i likhet med kommuneplanens arealdel en overordnet plan for arealbruken. Mens kommuneplanens arealdel dekker hele kommunen, dekker kommunedelplanen et avgrenset område innenfor kommunen. Denne planformen brukes som regel for tettsteder eller områder med spesielle utfordringer, og som derfor har behov for en større detaljering enn hva som er mulig i kommuneplanens arealdel. Planen består i likhet med andre arealplaner av et plankart med ulike arealbruksformål, tilhørende bestemmelser og retningslinjer og en planbeskrivelse. 1.3 Planprogram For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet er ment å styrke medvirkningen i denne tidlige fasen av planarbeidet og bidra til målrettet og forutsigbar planprosess. Det skal klargjøre formål, premisser, innhold, medvirkning og framdrift i plan- og utredningsarbeidet. Forskrift om konsekvensutredning (KU-forskriften) forutsetter at planprogrammet så langt som mulig avklarer hvilke forhold som vil bli utredet og belyst i planforslag med konsekvensutredning. 2. Premisser 2.1 Nasjonale forventninger Mål og rammer for den nasjonale arealpolitikken blir blant annet formidlet i stortingsmeldinger, rikspolitiske retningslinjer, planer, veiledere og rundskriv. Kommunedelplaner skal utarbeides ihht plan- og bygningsloven med forskrifter. Denne lovens formål er å fremme en bærekraftig utvikling til 4 Side108

109 beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. 2.2 Regionale føringer Som en del av Nordland fylkeskommunes «Fylkesplan for Nordland », er det utarbeidet arealpolitiske retningslinjer. Retningslinjene er ei oppfølging av planens mål og strategier, og et uttrykk for vesentlige regionale interesser innen arealplanlegging. Fylkesplanen er retningsgivende for kommunal planlegging. Hovedmålet for arealforvaltningen i Nordland er at den skal være bærekraftig og gi forutsigbare rammer for næringslivet og befolkningen. Forvaltningen skal skje på grunnlag av kunnskap og oppdaterte kommuneplaner. Hensynet til biologisk mangfold og naturens tåleevne skal ligge til grunn for all arealforvaltning. Arealbruken skal skje etter ei avveining mellom nærings-, friluftslivs- og miljøinteresser. Gjennom samordning av arealpolitikken skal Nordlands arealer forvaltes slik at natur- og kulturmiljøer, landskap og viktige kvaliteter i omgivelsene blir ivaretatt i hele fylket. 2.3 Kommunale retningslinjer, planer og vedtak som vil være førende for planarbeidet Kommunal planstrategi vedtatt Rana kommune har utarbeidet en kommunal planstrategi. Denne er et verktøy for å vurdere plansystem, planressurser og planbehov i valgperioden knyttet til kommune(del)planer og tema- og sektor(fag)planer. Kommuneplanens strategiske del vedtatt Rana ønsker å klassifisere arealene på en måte som åpner for utvikling, næringsaktivitet og virksomhet, samtidig som bevaring av natur og miljø for framtidige generasjoner ivaretas på en bærekraftig og forsvarlig måte. Kommuneplanens strategiske del presiserer en rekke overordnede strategier knyttet til bærekraftig arealutvikling: a) Bærekraftig forvaltning av naturområdene og tilhørende ressurser. b) Sikre tilstrekkelig og gode arealer for fysisk aktivitet, friluftsliv og naturopplevelser. c) Sikre arealer til samfunnsutvikling. d) Sikre produktive jordbruksarealer. Rana kommune skal utvikle sine arealer på en bærekraftig måte, og forvalte disse slik at vi kan få til måloppnåelse innenfor alle strategisk viktige områder. Arealbruk og arealforvaltning ligger som basis for måloppnåelse på flere områder innenfor strategisk samfunnsutvikling i Rana. Kommunale retningslinjer for behandling av søknad om bruk av snøscooter De kommunale retningslinjene utfyller bestemmelsene gitt i lov og forskrift. Blant annet er det definert en del områder der det ønskes svært begrenset motorisert ferdsel, se vedlegg I. 2.4 Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooter Premissene for forsøksordningen er gitt i en standardisert forskrift, se vedlegg II. Forskriften har vært på høring i forbindelse med utarbeidelsen, jfr. forsøksloven 5.3 og forvaltningsloven 37. Kommunestyret må vedta forskriften før den sendes til Kommunal- og moderniseringsdepartementet via Klima- og miljødepartementet for stadfesting. Siste frist for innsending av forskriften for stadfesting er satt til 1. april Side109

110 Forskriften fastsetter rammer og vilkår for planlegging av eventuelle snøscooterløyper. Disse har som mål å sikre at hensyn til friluftsliv og naturmangfold blir tilstrekkelig ivaretatt. Det vil gjelde et absolutt forbud mot å opprette løyper i verneområder, foreslåtte verneområder og nasjonale villreinområder. I tillegg heter det at a) løypene ikke skal være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften b) løypene bør søkes unngått lagt i inngrepsfrie naturområder som er tre eller flere kilometer fra et teknisk inngrep c) det skal tas hensyn til virkninger for friluftsliv, fugle- og dyrearter og økosystemer som er sårbare for motorferdsel d) løypene ikke skal være til ulempe for bolig- og hytteområder e) løypene ikke skal legges slik at de kan skape negative effekter på kulturminner og kulturmiljø f) forsøksordningen kun gir hjemmel for etablering av løyper for kjøring med snøscooter på snødekt mark g) det er en forutsetning av løypene etableres uten terrenginngrep. h) for å begrense ulykkesrisikoen skal løypene ikke etableres i skredutsatte områder og i bratt terreng i) kommunen videre skal sette vilkår for bruken av løypene, herunder tidspunkt og tidsrom for kjøring (når på dagen, ukedager/helger/høytider, når på året m.v.) Under planarbeidet skal kommunen, dersom dette ikke er gjort tidligere, foreta en kartlegging og verdsetting av friluftsområdene der løypene planlegges. Kommunen skal vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen. 2.5 Kommunens adgang til å etablere løyper I tillegg til ovennevnte ligger motorferdsellovens formål til grunn for utarbeidelse av løyper. Forsøket åpner kun for kjøring i etablerte løyper. Motorferdselloven gjelder fortsatt for all annen motorisert ferdsel i utmark og vassdrag. Forsøket omfatter heller ikke løyper for ATV. Utfyllende bestemmelser Kommunedelplanen skal inneholde utfyllende bestemmelser for bruken av løypene. Som et minimum skal bestemmelsene inneholde regler om tillatt hastighet og til hvilke tidspunkt/tidsrom det er lov å kjøre. 2.6 Grunneiers tillatelse Motorferdselloven innskrenker ikke grunneiers rett til å nekte ferdsel over egen eiendom. På samme måte kan ikke kommunen treffe vedtak om snøscooterløype(r) før grunneier har samtykket i at det kan foregå snøscooterkjøring på deres eiendom. Dette gjelder så vel privat som offentlig eiendom. For statsallmenningen gis grunneiersamtykke av fjellstyret. 6 Side110

111 3. Planprosessen og medvirkning 3.1 Planprosess Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. De vanlige hovedfasene i arbeidet med planforslag er i kortform: 1. Planoppstart og planprogram 2. Utredninger og planløsninger 3. Planforslag og planbehandling Medvirkning fra organisasjoner og enkeltpersoner Medvirkning fra organisasjoner og enkeltpersoner Forslag til planprogram med forslag til utrednings -tema utarbeides Kunngjøring av oppstart og offentlig ettersyn av planprogra mmet. Bearbeiding av planprogram på bakgrunn av innspill Vedtak av planprogram i MPR Utarbeiding av planutkast med KU MPR vedtar utsendelse av planutkast med KU. Offentlig ettersyn av planutkast med KU Politisk behandling i MPR, FS og KS Bearbeiding av uttalelser og justering av planforslag Kunngjøring av vedtak Samarbeid med statlige fagmyndigheter og fylkeskommune Samarbeid med statlige fagmyndigheter og fylkeskommune Offentlig ettersyn av planprogrammet Planprogram og varsel om oppstart vil bli kunngjort i RanaBlad, på Rana kommunes hjemmeside og tilgjengeliggjort på Servicetorget på Rådhuset og på Rana bibliotek. Alle berørte statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og organ samt aktuelle interesseorganisasjoner, lag, foreninger m. m. vil bli varslet. Politiske utvalg kan behandle varsel om oppstart i respektive utvalgsmøter Fastsetting av planprogrammet Etter offentlig ettersyn og som del av arbeidet med endelig forslag til planprogram, skal kommunen redegjøre for innkomne uttalelser og hvordan de er vurdert og ivaretatt. Programmet fastsettes av Miljø-, plan- og ressursutvalget. Melding om vedtatt planprogram sendes de instanser som har kommet med innspill til planprogrammet i høringsperioden. 7 Side111

112 3.1.3 Utarbeiding av planforslag/planbeskrivelse med konsekvensutredning Det utarbeides en plan bestående av planbeskrivelse med plankart og bestemmelser/retningslinjer. Planutredningen redegjør for hva planen vil bety for berørte parter, interesser og hensyn. Løypen(e) skal angis i plankartet som trasé for snøscooterløyper. Figur: Eksempel på linjesymbol i plankart som viser snøscooterløype Høring og offentlig ettersyn kommunedelplan Når planforslaget er utarbeidet tar Miljø-, plan- og ressursutvalget stilling til om utkastet skal legges ut til offentlig ettersyn. Ettersynsperioden er på minst seks uker. Ved offentlig ettersyn har statlige fagmyndigheter, fylkeskommunen og andre kommuner mulighet til å fremme innsigelse til forslaget innenfor deres myndighetsområde dersom de mener at viktige nasjonale eller regionale hensyn ikke blir ivaretatt. I tillegg til innsigelsesgrunnlagene som nevnes i plan- og bygningsloven 5-4, presiseres det i forskriften 6 tredje ledd at også støy eller andre negative virkninger for lokalt friluftsliv kan gi grunnlag for innsigelse mot snøscooterløyper Etter offentlig ettersyn Etter gjennomført offentlig ettersyn av planforslaget skal kommunen oppsummere uttalelser, vurdere om kunnskapsgrunnlaget er godt nok og ta stilling til om det er behov for endringer av planforslaget. Dersom det under offentlig ettersyn har kommet inn nye forslag til områder for løypetrasé(er) som kommunen ønsker tatt inn i planen, må disse områdene utredes og planendringen med utredning legges ut til offentlig ettersyn. Nytt offentlig ettersyn er også påkrevd hvis det gjøres vesentlige endringer i planforslaget som ikke har vært gjenstand for drøfting under det første ettersynet Vedtak av kommunestyret Administrasjonen fremmer endelig planforslag etter offentlig ettersyn. Dette behandles av MPRutvalget, Formannskapet og Kommunestyret. Dersom det ikke foreligger innsigelse til dette forslaget, kan Kommunestyret treffe endelig vedtak. 8 Side112

113 3.2 Organisering av planarbeidet Arbeidsgruppe For å sikre en god og ryddig prosess ønskes det tidlig involvering fra ulike interesser. Det vil derfor bli satt ned en arbeidsgruppe og en referansegruppe. I disse gruppene vil følgende interesser være representert: politikere reindriftsnæringen naturverninteresser folkehelse grunneiere hytteforeninger jakt- og fiskeinteresser snøscooterforeninger turistforening(er) Disse gruppene vil være delaktig i/premissleverandører til utarbeidelsen av planforslaget. Samarbeid med nabokommuner Det tidligere forsøksprosjektet åpnet ikke for og har dermed ikke gitt erfaring med effekten av å legge rekreasjonsløyper gjennom flere kommuner. Dette vil det være mulighet for gjennom det nye forsøksprosjektet. Rana kommune ønsker i størst mulig utstrekning å samarbeide med kommunene Hemnes, Vefsn, Grane og Hattfjelldal om et sammenhengende løypenett i dette nye forsøksprosjektet. Gjennom dette samarbeidet tilstreber vi å få så like forutsetninger for løypenettet som mulig med gjennomgående bestemmelser på tvers av kommunene. Det vil også være tett dialog med representanter fra Storumans kommun for å sikre en god prosess når det gjelder påkoblingen til det svenske løypenettet. Administrativt planarbeid Byplankontoret er ansvarlig for gjennomføring av planarbeidet. Ulike fagavdelinger i kommunen vil bli inkludert i arbeidet etter tema og behov. 3.3 Medvirkning Offentlig ettersyn av planprogram og planforslag vil bli kunngjort i RanaBlad, på Rana kommunes hjemmeside og tilgjengeliggjort på Servicetorget på Rådhuset og på Rana bibliotek, samt sendt ut til alle berørte. Alle, også de som ikke er direkte berørt, har mulighet til å komme med innspill til prosessen og planen. 9 Side113

114 3.4 Fremdriftsplan Fremdriftsplanen er ambisiøs og endringer som krever omfattende utredninger vil kunne medføre forskyvninger. Utarbeide forslag til planprogram Offentlig etters yn av forslag til planprogr Bearbeide planprogram Vedtak planprogram Analyse og utredninger Utarbeide planforslag Politisk behandling av planforslag Offentlig etters yn av planforslag Bearbeiding av planforslag Pl anvedtak j f m a m j j a s o Tabell. Fremdriftsplan for planprosessen med arbeidsperiode (grønt), offentlig ettersyn (rødt) og politisk behandling (blått). Her er det viktig å merke seg at før løypenettet kan tas i bruk, kreves det fysisk tilrettelegging av løypene som f. eks. merking ol. 4. Kunnskapsgrunnlaget/ev. ny kunnskapsinnhenting Nedenfor følger oversikt over områder som skal utredes under utarbeidingen av kommunedelplanen. Noen tema/områder vil fordre konsekvensutredning. En konsekvensutredning skal utarbeides på bakgrunn av fastsatt planprogram og være en del av det planforslag som sendes på høring. Den skal i utgangspunktet baseres på kjent kunnskap. Ved behov skal det innhentes ny kunnskap. 4.1 Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli Naturmangfoldlovens sentrale prinsipper kunnskapsgrunnlaget og miljørettslige prinsipper skal legges til grunn ved myndighetsutøving etter naturmangfoldloven og annen lovgivning, herunder lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Kunnskapsgrunnlaget naturmangfoldloven 8 Kunnskapskravet innebærer at all offentlig myndighetsutøving som berører natur skal være kunnskapsbasert. Kunnskapen skal ikke bare baseres på vitenskapelig kunnskap, men også på den erfaringsbaserte. Føre-var prinsippet naturmangfoldloven Føre-var- prinsippet er en retningslinje for hvordan myndighetene håndterer usikkerhet om kunnskapsgrunnlaget. Om et område er antatt sårbart, skjerpes kravet til kunnskap om virkningene av bruken av det. I de tilfeller man har lite kunnskap vil føre-var-prinsippet få størst betydning. Dersom man må ta beslutninger uten at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig for å kunne fastslå virkningene på naturmangfoldet sier 9 at det skal tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. 10 Side114

115 Økosystemtilnærming og samlet belastning naturmangfoldloven 10 Prinsippet i naturmangfoldloven 10 skal sikre at nye påvirkninger, herunder motorferdsel i utmark, underlegges en helhetsvurdering av hvilke belastninger økosystemet vil bli utsatt for. Dette har særlig betydning dersom miljøbelastningen er ved en kritisk grense hvor selv en liten økning, f.eks. i motorferdsel, vil ha stor betydning for økosystemet. Informasjon om kunnskap om naturmangfoldet i områder hvor det planlegges løyper, vil først og fremst hentes fra Miljødirektoratets naturbase ( Artsdatabankens Artskart ( og utredningen «Biologisk mangfold i Rana kommune» (Gaarder/Flynn/Hanssen 2012:3, ISBN ). 4.2 Folkehelse Folkehelseloven gir de viktigste formelle rammene for det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet som kommunene er pålagt. Hele kommunen skal fremme befolkningens helse og bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging. Folkehelsearbeidet i kommunen har som samlet formål å fremme god og mer rettferdig fordeling av helse i fremtidige generasjoner. For å undersøke om tilrettelegging for rekreasjonskjøring i scooterløyper påvirker befolkningens helse, vil det være naturlig å gjøre nærmere vurderinger av både positive og negative konsekvenser. Eksempel på relevante problemstillinger knyttet til forsøket kan være: Vil vi få en økt andel av befolkningen ut i naturen? Hvilke eventuelle miljømessige faktorer eller endringer vil ikke-brukere oppleve? Hvilke faktorer vil påvirke folkehelsa? Hvilke grupper i Ranas befolkning vil kunne bli aktive brukere av scooterløyper? Hvilke positive/negative opplevelser vil brukere oppleve? Vil det bli et lavere fysisk aktivitetsnivå, f.eks skigåing? Vil nye grupper øke sin fysiske aktivitet og frilufts-/naturopplevelser? 4.3 Friluftsliv Under planarbeidet skal kommunen foreta en kartlegging og verdsetting av friluftsområdene der løypene planlegges. Kommunen skal vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen. Denne kartleggingen og verdsettingen vil bli foretatt med utgangspunkt i DN håndbok 25 ( Håndboken er under revisjon og skal etter planen komme i ny utgave vinteren Oversikt over kartlagte og verdisatte friluftsområder i Rana vil bli lagt i Miljødirektoratets naturbase i løpet av februar ( Fram til da finnes oversikten på Rana kommunes hjemmeside under Natur og miljø ( Utfyllende bestemmelser i plan som ivaretar hensyn til friluftsinteresser kan f. eks. være begrensninger i tidspunktene det er tillatt å kjøre, eksempelvis stenging deler av påsken osv. 4.4 Reindrift/nasjonale villreinområder Det vil ikke være tillatt å legge løyper i nasjonale villreinområder. Dette er områder som er spesielt viktige for artens framtid i Norge og er definert i regionale planer. De skal heller ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften. Informasjon om viktige reindriftsområder finnes hos 11 Side115

116 Reindriftsforvaltningen ( I tillegg vil næringen være representert i en arbeids-/referansegruppe. 4.5 Verneområder Det er heller ikke tillatt å legge løyper i verneområder. Avgrensninger i verneområdene er vist i Miljødirektoratets Naturbase verneområder ( I randområdet for verneområder skal det tas særskilte hensyn i planprosessen fordi motorisert ferdsel kan påvirke verneverdiene innenfor verneområdene. 4.6 Utsatte områder Løypene skal ikke legges i bratt terreng eller skredutsatte områder. Her vil informasjon finnes på Skrednett ( Her finnes skredfarekart og oversikt over skredrelatert informasjon. 4.7 Særskilte hensyn I tillegg til ovennevnte skal planarbeidet ta hensyn til kunnskap om støy, bolig- og hytteområder, kulturminner og miljø og sikkerhet for både dem som kjører og andre. Et virkemiddel for å redusere f. eks. støybelastning kan være farts- og tidsbegrensning på den tillatte kjøringen. 5. Konsekvensutredning 5.1 Formål Kommunedelplaner der det angis områder for utbyggingsformål skal alltid behandles etter Forskrift om konsekvensutredning, jf. Kapittel III. Kommunedelplanen vil være en overordnet plan, og den skal baseres på en overordnet konsekvensutredning. Utredningen vil derfor avgrenses til forhold og problemstillinger som er relevante for å fatte gode beslutninger i forhold til en langsiktig og helhetlig arealpolitikk i kommunen. Konsekvensutredningen skal utarbeides på bakgrunn av fastsatt planprogram, og være en del av planforslaget som sendes på høring. Virkningene for miljø og samfunn av alle forslagene til endret arealbruk, enkeltvis og samlet, inkludert alternativer som er med i planforslaget, skal være vurdert og beskrevet når planforslaget sendes på høring. 5.2 Eksisterende kunnskap for relevante tema I overordnede planer vil det normalt være tilstrekkelig å basere konsekvensutredningen på foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. Det betyr at relevant kjent kunnskap innenfor temaene innhentes og legges til grunn for utredningen. Etter kommunens vurdering vil dette være tilstrekkelig i forhold til at konsekvensutredningen så langt som mulig skal være fokusert, beslutningsrelevant og tilpasset plannivået. Konsekvensutredningen skal redegjøre for hvilken kunnskap som er brukt og hvordan resultatet er håndtert. Viser konsekvensutredningen at det ikke er tilstrekkelig kunnskap til å avklare om området kan benyttes til formålet, kan enten forslaget avslås eller ny kunnskap innhentes. 12 Side116

117 5.3 Eventuelt behov for ny kunnskap Ny kunnskap vil kunne være nødvendig å innhente der det mangler data om viktige forhold som gjør at grunnlaget for å fatte planvedtaket er svakt. Hva som er nok kunnskap er likevel et av de mest utfordrende spørsmålene i arbeidet med KU på overordnet plannivå. 5.4 Hvordan områder skal utredes, herunder alternativer Konsekvensutredningen må omfatte alle løypetraséer i planforslaget slik dette foreligger når det legges ut til offentlig ettersyn. Vurderinger og siling av andre traséer og alternativer som er forkastet i løpet av planarbeidet skal dokumenteres Tema som skal utredes Forskrift om konsekvensutredninger sier at med utgangspunkt i en beskrivelse av viktige miljø- og samfunnsforhold skal det i konsekvensutredningen gis en beskrivelse og vurdering av virkningene som planen eller tiltaket kan få for miljø og samfunn For temaene skal det gis en kort redegjørelse for datagrunnlaget og metodene som er brukt for å beskrive virkningene, og eventuelle faglige eller tekniske problemer ved innsamling og bruk av dataene og metodene. Se under punkt 4 - Kunnskapsgrunnlaget for nærmere redegjørelse av hvilke tema som er relevant å vurdere. Denne listen er ikke uttømmende og andre tema kan være aktuelle. Hvilke tema som skal utredes for hvert enkelt område må vurderes etter om det relevant. I tillegg til utredningskrav som alltid skal oppfylles i en planprosess, angir forskriften 3 spesifikke krav til utredninger i denne planprosessen. Kommunen skal i planforslaget utrede virkningene løypen(e) vil ha for friluftsliv og naturmangfold i plan- og influensområdet. Kommunen skal også vurdere betydningen friluftslivsområdene der løypene planlegges opp mot øvrige friluftsområder i kommunen Alternativer Der det foreligger relevante og realistiske alternativer skal disse utredes på lik linje med det opprinnelige forslaget Detaljeringsnivå Konsekvensutredningen på dette plannivået skal gi et godt nok beslutningsgrunnlag for å vurdere om det aktuelle området egner seg for den foreslåtte arealbruken. 5.5 Metodikk for konsekvensutredning Utredningsarbeidet bør konsentreres om å framskaffe og presentere kunnskap om de aktuelle områdene/arealene, forslaget til arealbruk og antatte virkninger av dette for miljø og samfunn. Metode for utredning av konsekvens finnes beskrevet i Statens vegvesens håndbok 140 ( ). Det vil bli brukt kjent kunnskap som f. eks kartlegginger og risikovurderinger av fagmyndigheter (f. eks skredfare, verneområder, viktige naturtyper mm.), gjennomførte undersøkelser, lokal kunnskap med mer. Metodikken for å vurdere konsekvensene av de enkelte utbyggingsforslagene må tilpasses det enkelte utredningstema, men kan følge en generell framgangsmåte: Trinn 1: Avgrensning av utredningsområder og eventuelt influensområde. 13 Side117

118 Trinn 2: Områdes verdi på bakgrunn av innsamlede data. Trinn 3: Omfanget (påvirkningen) av det som planlegges å skje i området vurderes i forhold til 0-alternativet. Trinn 4: Konsekvensene av det foreslåtte området for et gitt tema kommer fram ved å sammenstille vurderingene av områdets verdi med den foreslåtte brukens omfang. Trinn 5: Samlet vurdering av konsekvens for et gitt område baseres på resultatene av vurdering av konsekvens for de enkelte tema supplert med forhold som faglig skjønn, lokalkunnskap og eventuelle spesielle forhold ved den aktuelle bruken. Det er da viktig at det blir redegjort for hvilke vurderinger som ligger til grunn for og er vektlagt i den samlede avveiningen. Vektingen bør begrunnes slik at grunnlaget for verdivurderingene er etterprøvbare. Tabell. Verdivurdering og vurdering av konsekvens Verdivurdering * = liten verdi **= middels verdi ***= stor verdi Vurdering av konsekvens -3 = store negative konsekvenser -2 = middels negative konsekvenser -1 = små negative konsekvenser 0 = ingen konsekvenser +1 = små positive konsekvenser +2 = middels positive konsekvenser +3 = store positive konsekvenser 5.6 Krav til dokumentasjon fra forslagsstiller Dersom det kommer inn forslag om løypetraséer, må forslagstiller bidra med dokumentasjon om forholdene i områder. Dette gjelder også forslagstillere som har sendt inn forslag før offentlig ettersyn. Eksempler på relevante krav til dokumentasjon fra forslagsstillere: Beliggenhet, trasévalg, begrunnelse for forslaget m.m. Type arealer som blir berørt (skog, jordbruk, friområde) og forventet konflikt 6. Økonomi Etablering og drift av løypenettet vil påføre kommunen kostnader. I planforslaget skal de økonomiske konsekvensene av gjennomføring av planen utredes. Eksempel på kostnader kan være oppkjøring/vedlikehold, merking av traséer, etablering og drift av parkeringsplasser osv. Mo i Rana, Sverre Å. Selfors Teknisk sjef Elin Petersen Saksbehandler 14 Side118

119 Arkiv: G20 Arkivsaksnr: 2014/379-2 Saksbehandler: Marianne Kibsgaard Styremedlemmer i helseforetakene- endring av prinsipper for oppnevning Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 7/ Rådmannens innstilling Saksopplysninger I kommunestyret i sak 83/13 ble det foreslått kandidater til styret for Helgelandsykehuset HF og Sykehusapotek Nord HF. Svenn Tovås og Gerd Jakobsen ble foreslått til styret i Helgelandsykehuset HF og Ida K. S. Berg ble foreslått til styret for Sykehusapotek Nord HF. Regjeringen har vedtatt å endre prinsippene for oppnevning av styremedlemmer, og Helse Nord har derfor bedt om at kommunen kommer med forslag til kandidater til de ulike styrene basert på de nye prinsippene. Regjeringen har besluttet å oppheve kravet om at et flertall av de eieroppnevnte styremedlemmene skal oppnevnes blant politikere. Frist for forslag til styrerepresentanter i innkommende henvendelse er satt til 1. februar, men kommunen har fått denne fristen utsatt til 12. februar. Vurdering Kommunestyret kan foreslå nye kandidater til styret for Helgeland sykehuset HF og Sykehusapotek Nord HF basert på de nye prinsippene, eller opprettholde forslag fra sak 83/13. Vedlegg: - Innkommende brev fra Helse Nord av Saksfremlegg sak 83/13 - Saksprotokoll sak 83/13 Side119

120 Vedlegg: 1 Oppnevning av nye styrer for helseforetakene - endringer av prinsipper for oppnevning av styremedlemmer 2 Saksfremlegg sak 83/13 3 Saksprotokoll sak 83/13 Side 2 av 2 Side120

121 Sametinget Kommunene i Nord-Norge Fylkeskommunene i Nord - Norge Deres ref.: Vår ref.: 2013/322 /012 Saksbehandler/dir.tlf.: Kristian Iversen Fanghol, Sted/dato: Bodø, Oppnevning av nye styrer for helseforetakene - endringer av prinsipper for oppnevning av styremedlemmer Det vises til tidligere utsendt brev der adressatene inviteres til å foreslå kandidater til styrene for helseforetakene for perioden Regjeringen har vedtatt å endre prinsippene for oppnevning av styremedlemmer. Helse Nord ber med dette om at dere kommer med forslag til kandidater til de ulike styrene basert på de nye prinsippene. Dette betyr at det er samlet kompetanse som skal vektlegges. Det er ikke et krav om at kandidatene skal være eller ha vært folkevalgte. Prinsippendring I brev fra regjeringen til de regionale helseforetakene heter det: Regjeringen har besluttet å oppheve kravet om at et flertall av de eieroppnevnte styremedlemmene til de regionale helseforetakene skal oppnevnes blant politikere foreslått av fylkeskommuner, kommuner og Sametinget. Dette innebærer at helseforetakslovens minimumskrav legges til grunn for utnevning av styrer for helseforetak. Politisk og samfunnsmessig kompetanse vil fortsatt være viktig for styrene, men eier vil med disse endringene få større fleksibilitet til å sette sammen kompetente styrer tilpasset utfordringsbildet for det enkelte helseforetak. Det samlede antall styremedlemmer skal også reduseres. Sammensetning av styrene kompetansebehov Helseforetakene forvalter viktige samfunnsoppgaver og store ressurser på vegne av fellesskapet. De eieroppnevnte styremedlemmene i helseforetakene skal samlet ha en kompetanse som reflekterer de oppgaver styret har og de utfordringer helseforetakene står ovenfor. Styrene må ha et nødvendig helhetsperspektiv på de utfordringene helseforetaket står ovenfor de oppgaver som skal løses. Helse Nord RHF Sjøgata 10 Postadresse: Telefon: E-post: postmottak@helse-nord.no 8038 Bodø 8038 Bodø Telefaks: Internett: Org.nr: Side121

122 Side 2 av 3 Helseforetakene ledes av et styre og en daglig leder, som tilsettes av styret. Styrets ansvar er overordnet og omfatter både strategiske, driftsmessige og økonomiske forhold. Styret har ansvar for at de helsepolitiske målene nås innenfor de økonomiske rammene som er stilt til disposisjon, og at ressursene brukes mest mulig effektivt. Styrets primære oppgave er å ivareta eiers interesse, gjennom samarbeid med eier så vel som daglig ledelse i virksomheten. Forslag på kandidater til styrene for helseforetakene Kommuner, fylkeskommuner og Sametinget inviteres til å komme med kandidater basert på følgende tilknytning: Finnmarkssykehuset HF Kommunene i Finnmarkssykehuset HFs lokalsykehusområde, Finnmark fylkeskommune og Sametinget. Universitetssykehuset Nord-Norge HF Kommunene i Universitetssykehuset Nord-Norge HFs lokalsykehusområde, Sametinget og Finnmark, Troms og Nordland fylkeskommune Nordlandssykehuset HF Kommunene i Nordlandssykehuset HFs lokalsykehusområde, Nordland fylkeskommune og Sametinget Helgelandssykehuset HF Kommunene i Helgelandssykehuset HFs lokalsykehusområde, Sametinget og Nordland fylkeskommune Sykehusapotek Nord HF Kommunene i Nord-Norge, Sametinget og fylkeskommunene i Nord-Norge Prosess Navn på kandidater, stilling/yrke, mobiltelefon og e-postadresse bes sendt: postmottak@helsenord.no innen 1. februar De foreslåtte kandidatene vil så få en egen henvendelse fra Helse Nord RHF der ytterligere opplysninger ønskes registrert. Oppnevning skjer i foretaksmøte for helseforetaket i løpet av mars/april 2014 etter behandling i styret for Helse Nord RHF. Side122

123 Har dere spørsmål om gjennomføring av prosessen kan dere ta kontakt med kommunikasjonsdirektør Kristian Iversen Fanghol eller på e-post til: Side 3 av 3 Med vennlig hilsen Bjørn Kaldhol (sign) Styreleder Lars Vorland (sign) Adm. direktør Kopi: Helseforetakene Side123

124 RANA KOMMUNE Arkivnr.: 13/ Saksbehandler: Marianne Kibsgaard Arkiv: 033 H10 SAK: FORSLAG PÅ FOLKEVALGTE KANDIDATER TIL NYTT STYRE FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF OG HELGELANDSYKEHUSET HF Evt. vedleggsliste finnes på slutten av saksframlegget. Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen i Rana, Saksutredning: Helse Nord RHF (regionalt helseforetak) har sent oss to brev der de ber om forslag på folkevalgte kandidater til nytt styre for Sykehusapotek Nord HF (helseforetak) og Helgelandsykehuset HF Både nåværende folkevalgte eller tidligere folkevalgte kan foreslås som kandidater. Regionen Helse Nord består av fem helseforetak, Sykehusapotek HF, Helse Finnmark HF, Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Nordlandssykehuset HF samt Helgelandssykehuset HF. Helseforetakene er egne juridiske subjekter, og ledes av et styre og en administrerende direktør, som ansettes av styret. Helseforetaksloven og forarbeidene til denne setter rammer for styrenes ansvarsområde og arbeidsoppgaver. Styret har ansvar for at de helsepolitiske målene nås innenfor de økonomiske rammene som er stilt til disposisjon, og at ressursene brukes mest mulig effektivt. Fra 2006 ble det stilt krav om at et flertall av de eieroppnevnte styremedlemmene skulle oppnevnes blant de foreslåtte folkevalgte. Det er viktig at de eieroppnevnte styremedlemmene har en kompetanse som reflekterer de oppgavene styret har og de utfordringer Helseforetakene står ovenfor. Styrene må ha nødvendig helhetsperspektiv på de oppgaver som skal løses. De eieroppnevnte styremedlemmene skal ikke representere politiske organisasjoner, geografiske områder eller andre interessegrupper. Merknad [LL1]: Hvor mange sitter i styrene? Hvor mange kan vi oppnevne? Oppnevning skjer i foretaksmøte for Helseforetakene i løpet av mars/april Vurdering: Rana kommune foreslår følgende kandidat(er) som folkevalgte kandidater til nytt styre for henholdsvis Sykehusapotek Nord HF og Helgelandsykehuset HF Marianne Kibsgaard Rådgiver Linda Løvaas Leder Sentrale Støttetjenester Side124

125 Vedlegg: - Brev fra Helse Nord av Brev fra Helse Nord av Side125

126 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 83/13 Arkivkode: 033 H10 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 13/ Tittel: SAKSPROTOKOLL: FORSLAG PÅ FOLKEVALGTE KANDIDATER TIL NYTT STYRE FOR SYKEHUSAPOTEKET NORD HF OG HELGELANDSYKEHUSET HF Behandling: Inge Myrvoll fratrer som inhabil. Jarl Stian Johansson(H) fremmet følgende forslag på vegne av H, Frp, Sp og V: Folkevalgt kandidat til sykhusapoteket: Ida K. S. Berg Folkevalgt kandidat til helgelandssykehuset: Svenn Tovås Geir Waage(Ap) fremmet følgende forslag: Folkevalgt kandidat til helgelandssykehuset: Gerd Jakobsen. Det ble bestemt at det blir votert over alle kandidater under ett. Votering: Forslag til kandidater enstemmig vedtatt, Vedtak: Folkevalgt kandidat til sykehusapoteket: Ida K. S. Berg Folkevalgt kandidat til Helgelandssykehuset: Svenn Tovås og Gerd Jakobsen. Rett utskrift: Tomas A. Bang Sekretær Postadresse: Besøksadresse: Postboks 173 Telefon: Mo i Rana Mo i RanaTelefaks: Side126

127 Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/605-2 Saksbehandler: Marianne Kibsgaard og Gislaug Øygarden Revidering av reglement for folkevalgte og klagereglement, jf. sak 85/13 nytt delegeringsreglement Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 9/ Kommunestyret 8/ Rådmannens innstilling Nytt Reglement for folkevalgte organer i Rana kommune vedtas. Klagereglement for Rana kommune opphører fra og med dags dato. Saksprotokoll - Formannskapet Behandling: Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt 13-0 Vedtak: Nytt Reglement for folkevalgte organer i Rana kommune vedtas. Klagereglement for Rana kommune opphører fra og med dags dato. Saksopplysninger: I sak 85/13 vedtok kommunestyret nytt delegeringsreglement. Som følge av de endringer som ble gjort i delegeringsreglementet er det nødvendig å foreta en revidering av Reglement for folkevalgte organer i Rana kommune samt av klagereglement for Rana kommune. Reglement for folkevalgte organer i Rana kommune ble sist gang endret i sak 120/12. Klagereglementet for Rana kommune ble vedtatt av kommunestyret i sak 14/06 3. april Delegeringsreglement: Side127

128 Under arbeidet med revidering av delegeringsreglementet ble det klart at mye av det som er nedfelt i Reglement for folkevalgte organer i Rana kommune (heretter; reglement for folkevalgte) var sammenfallende med det som framgikk av det tidligere delegasjonsreglementet. I forbindelse med at det ble vedtatt et nytt delegeringsreglement er det derfor nødvendig å revidere reglement for folkevalgte. Ved revidering av reglement for folkevalgte organer er det lagt vekt på å fjerne mest mulig av det som gjelder myndighetsutøvelse, og som dermed dekkes av delegeringsreglementet. Nytt reglement for folkevalgte skal utelukkende omhandle møte- og saksbehandlingsregler, samt regler som omhandler de folkevalgtes rett til innsyn. Kommunen er pålagt å ha et reglement for folkevalgte organer, jf kommuneloven 40 nr 5. Reglement for folkevalgte organer: Reglement for folkevalgte organer har blitt gjennomgått i sin helhet. Det er kontrollert opp mot kommuneloven, og det er gjort korrigeringer i forhold til etablert praksis. Følgende konkrete endringer er foreslått: - Under nytt reglement punkt Innstillingsmyndighet, er det presisert at rådmannen ikke avgir innstilling til kommunestyret i saker som gjelder fritak og valg. Dette er saker hvor rådmannen ikke vil gi føringer, og forslag til vedtak bør derfor komme fra de folkevalgte. I tillegg er det tatt inn bestemmelser om kontrollutvalgets og kommunale foretaks innstillingsrett. Dette følger allerede av kommuneloven, men hører også naturlig med i et nytt reglement. - Under nytt reglement punkt 2.3 Kunngjøringer av møter er eldrerådet, rådet for funksjonshemmede og kontrollutvalget lagt til. - Under nytt reglement punkt 3.2 Innstillingsmyndighet og uttalerett er bestemmelsene om administrasjonens deltakelse i politiske organer korrigert i henhold til kommunelovens bestemmelser og etablert praksis. - Under nytt reglement punkt 3.4 Talerett i kommunestyret er det lagt til et punkt som gir møteleder rett til å tillate orienteringer fra personer, organisasjoner og virksomheter der det foreligger saklig grunn for det. Dette er i henhold til etablert praksis. - Under nytt reglement punkt 3.12 Forslag er det foretatt en endring. Det framgår av punkt 9.10 i gjeldende reglement at det ikke er tillatt å framsette forslag etter at strek er satt. Dette er ikke i tråd med kommunelovens bestemmelser. Det er saken som skal debatteres, ikke forslagene, og forslag til vedtak må derfor kunne stilles helt til avstemning starter. Dette punktet er derfor endret, og det framgår nå at forslag kan settes frem inntil saken er tatt opp til avstemning. - Under nytt reglement er punkt 3.18 Krav om lovlighetskontroll kortet betydelig ned. Prosedyrer og regler for lovlighetskontroll er grundig beskrevet i veileder fra kommunalog regionaldepartementet «Lovlighetskontroll etter kommuneloven 59». Denne veilederen er gjort tilgjengelig for de folkevalgte. Side 2 av 4 Side128

129 - Under nytt reglement punkt 8.4 Særregler for innsyn i taushetsbelagte opplysninger mm er det foretatt en endring når det gjelder folkevalgtes plikt til å undertegne taushetserklæring. Det framgår av punkt 15.4 i gjeldende reglement at taushetserklæring skal undertegnes først når de folkevalgte får innsyn i taushetsbelagte opplysninger. Det legges opp til en skjønnsmessig vurdering, i tillegg til at tidspunktet vil variere. Det anses mer hensiktsmessig at alle folkevalgte undertegner taushetserklæring i forbindelse med hver valgperiode. Dette punktet er derfor endret. - Punkt 9.16 i gjeldende reglement, vedrørende mindretallsanke er fjernet. Ved innføringen av kommuneloven ble en rekke godkjenningsordninger fjernet, herunder ordningen med mindretallsanke. Loven er likevel ikke til hinder for at regler om mindretallsanke kan innføres. Mindretallsanke kan imidlertid ikke kreves i saker der det også er adgang til partsklage etter forvaltningsloven eller etter særlov. Kommuneloven medførte også at alle kommunale enkeltvedtak nå er gjenstand for klage etter forvaltningsloven. På de vilkår som følger av forvaltningslovens 35, kan også folkevalgte organer omgjøre sine egne vedtak uten at det er påklaget. Regler om mindretallsanke anses derfor overflødig. I tillegg kommer at gjeldende regler om mindretallsanke ikke benyttes i praksis. Punktet er derfor fjernet. - Punkt 9.18 i gjeldende reglement omhandler kontrollutvalgets rolle, og de folkevalgtes mulighet til å oversende saker til dette utvalget. Kontrollutvalget er et organ som står i en særstilling, og bestemmelsene om kontrollutvalgets rolle og funksjon framgår av kommuneloven 77. Det er i tillegg feil slik det framgår av dette punktet at kontrollutvalget ikke kan arbeide med vedtak fattet av kommunestyret. Punktet er derfor fjernet. - Punkt 9.19 i gjeldende reglement omhandler regler om omgjøring. Dette er i dag nedfelt i kommunelovens bestemmelser om innbyggerinitiativ i kommuneloven 39a, og er derfor overflødig. Punktet er derfor fjernet. Klagereglement: Rana kommune sitt klagereglement ble vedtatt av kommunestyret i sak 0014/06. I delegeringsreglementet fremkommer det at formannskapet er kommunens klagenemnd ved intern klagebehandling, jf. forvaltningsloven 28 andre ledd, med unntak av taksering av eiendommer, hvor det er opprettet en egen klagenemd. Klageregler knyttet til enkeltvedtak er beskrevet i forvaltningsloven. Kommuneloven medførte at alle kommunale enkeltvedtak nå er gjenstand for klage etter forvaltningsloven. Det er derfor ikke nødvendig med et særskilt klagereglement på dette området. Klagereglement for Rana kommune foreslås derfor opphevet. Vurdering: Reglement for folkevalgte organer i Rana kommune skal utelukkende omhandle møte- og saksbehandlingsregler. Reglementet er ment å være et oppslagsverk for de folkevalgte. Nytt reglement for folkevalgte organer tar ikke opp spørsmål om myndighet, da dette er beskrevet i delegeringsreglementet for Rana kommune. Det foreslås derfor at nytt reglement for folkevalgte organer vedtas, og at klagereglementet for Rana kommune opphører. Side 3 av 4 Side129

130 Vedlegg: 1 Nytt reglement for folkevalgte organer i Rana kommune 2 Gjeldende reglement for folkevalgte organer i Rana kommune 3 Klagereglement for Rana kommune Side 4 av 4 Side130

131 Reglement for folkevalgte organer i Rana kommune Side131

132 Reglement for folkevalgte Innhold 1. Innledning Hvem reglementet gjelder for Politisk organisering i Rana kommune Møteprinsippet Tidspunkt for møter Innkalling til møter Kunngjøringer av møter Forfall til og under møter Åpne eller lukkede møter Tilhørere/kringkasting/videoopptak mv Møteleder Møtestart og opprop Saksbehandling Saksliste/ endring av saksliste Innstillingsmyndighet og uttalerett Innstillingsmyndighet Uttalerett Presentasjon av sakene Talerett i kommunestyret Utsettelse av sak Ordskifte Replikkordskiftet Side132

133 Reglement for folkevalgte 3.8. Begrensning av taletid Gruppemøte Avslutning av ordskifte Ordensregler Forslag Avstemningsprosedyre Prøveavstemning Stemmemåter Stemmegivning Hva som er tilstrekkelig til flertall Krav om lovlighetskontroll Spørsmål og interpellasjoner Muntlige forespørsler Skriftlig spørsmål til ordføreren Interpellasjoner Forslag i forbindelse med spørsmål og interpellasjoner Protokoll Temamøter, høringer og offentlige møter Temamøter Offentlige høringer Spørsmålsrunde fra innbyggerne til kommunestyret Inhabilitet Folkevalgtes rett til innsyn Side133

134 Reglement for folkevalgte 8.1. De folkevalgte organers og medlemmers rett til innsyn Vedtak om innsyn Tidspunkt for rett til innsyn Særregler for innsyn i taushetsbelagte opplysninger m.m Fremgangsmåten ved krav om innsyn - forholdet til administrasjonen Side134

135 Reglement for folkevalgte 1. Innledning 1.1.Hvem reglementet gjelder for Reglementet gjelder for kommunestyret og øvrige folkevalgte organer i Rana kommune. Reglementet gjelder også for andre underutvalg/ råd som er opprettet. For slike underutvalg kan kommunestyret, vedkommende hovedutvalg eller vedkommende underutvalg selv etablere saksbehandlingsregler som er tilpasset den virksomhet disse organene skal drive. Reglementet er gjeldende så langt ikke annet fremgår av delegeringsreglement, lov, forskrift e.l Politisk organisering i Rana kommune Kommunestyret i Rana kommune har 37 medlemmer. Formannskapet i Rana kommune har 13 medlemmer. Rana kommune har følgende hovedutvalg, som alle har 11 medlemmer: Utvalg for helse og omsorg Utvalg for oppvekst og kultur Utvalg for miljø, plan og ressurs 2. Møteprinsippet 1 Folkevalgte organer behandler sine saker og treffer sine vedtak i møter der medlemmene deltar i samme rom. I andre organer enn kommunestyret kan lederen for organet likevel beslutte at saken skal tas opp til behandling ved fjernmøte eller skriftlig saksbehandling. Dette kan likevel bare gjøres dersom det er påkrevd å få avgjort saken før neste møte, og det enten ikke er tid til å kalle sammen til ekstraordinært møte eller saken ikke er så viktig at dette må anses nødvendig. 2.1.Tidspunkt for møter 2 Møter skal avholdes etter den årlige møteplan som det folkevalgte organet selv vedtar. Leder av det folkevalgte organ kan justere det enkelte møtet i forhold til planen dersom det er hensiktsmessig. Ellers holdes møter når ordfører/ organets leder finner det påkrevd, eller når minst 1/3 av medlemmene krever det Innkalling til møter 3 Organets leder er ansvarlig for innkallingen til møte. Rådmannen bistår ved utsendelse av innkallingen og sakspapirene. 1 Kommuneloven 30 2 Kommuneloven 32 nr.1 3 Kommuneloven 32 nr.2 5 Side135

136 Reglement for folkevalgte Innkallingen med sakspapirer, innstilling og trykte bilag skal være faste medlemmer i hende minst 7 dager før møtedagen. Dersom man av særskilte grunner ikke rekker å legge ut på nett trykte bilag sammen med innkallingen, kan disse legges ut i ettertid. Dersom dokumentene inneholder taushetsbelagte opplysninger, kan disse anonymiseres ved utsendelse. Saker som er unntatt offentlighet sendes bare til faste medlemmer og varamedlemmer som er særskilt innkalt. Innkallingen skal inneholde opplysninger om tid og sted for møtet, og kronologisk oversikt over saker som skal behandles. 2.3.Kunngjøringer av møter 4 Møter i kommunestyre, formannskap, hovedutvalg, eldrerådet, rådet for funksjonshemmede og kontrollutvalget skal kunngjøres. Kunngjøring av møter oppdateres kontinuerlig på nett, og annonseres i Rana Blad. Økonomiplan og årsbudsjett legges ut til alminnelig ettersyn 14 dager før den behandles i kommunestyret, jf. kommunelovens 44 og 45 Kunngjøringen skal inneholde opplysninger om tid og sted for møtene og opplysning om hvor saksdokumentene er tilgjengelig for allmennheten. Saksdokumenter gjøres tilgjengelige på kommunens hjemmeside og på Servicetorget. 2.4.Forfall til og under møter Den som er valgt som medlem av kommunalt folkevalgt organ plikter å delta i organets møter, med mindre det foreligger gyldig forfall 5. Gyldig forfall er en skjønnsmessig vurdering, som kan foreligge hvis sykdom eller andre hindringer gjør det umulig eller uforholdsmessig byrdefullt å møte 6. Forfall må meldes så snart som mulig til postmottak@rana.kommune.no eller tlf: Forfallsgrunnen skal oppgis. Administrasjonen skal på vegne av møteleder umiddelbart kalle inn varamedlem 7. Det samme gjelder når medlemmer på forhånd er kjent med at de fratre som inhabil i en sak som skal behandles. Dersom medlemmet likevel innfinner seg på møtet, skal varamedlem som lovlig har tatt sete i forsamlingen, fortsette å delta i møtet, inntil den sak er avgjort som var påbegynt, da vedkommende medlem innfant seg. Tilsvarende regel gjelder om et varamedlem innfinner seg som i nummerrekkefølge står foran det varamedlem som gjør tjeneste. 4 Kommuneloven 32 nr.3 5 Kommuneloven 40 nr.1 6 I utarbeidelse av loven er det henvist til Domstolloven Kommuneloven 16 6 Side136

137 Reglement for folkevalgte Må noen på grunn av lovlig forfall forlate møtet under forhandlingene, skal det søkes skriftlig om dette til møtelederen. Varamedlemmet som er til stede, eller som om mulig blir kalt inn, trer inn i stedet for vedkommende Åpne eller lukkede møter Møter i folkevalgte organer er åpne for offentligheten. Unntak gjelder 9 : når det foreligger lovpålagt taushetsplikt når saken gjelder en arbeidstakers tjenstlige forhold når hensyn til personvern krever det når tungtveiende offentlig interesser tilsier det Debatt om hvorvidt en sak skal lukkes, skjer for lukkede dører dersom møteleder krever det eller vedkommende organ vedtar det. Avstemningen skal foregå i åpent møte 10. Hvis møtet vedtas lukket skal det vises til kommunelovens 31 nr. 5 og angis hvilken paragraf i offentleglova som dekker de aktuelle opplysningene. Blir det vedtatt at en sak skal behandles for lukkede dører, er alle som er til stede under behandlingen pålagt taushet om det som fremkommer under forhandlingene og de vedtak som treffes, med mindre vedkommende folkevalgte organ bestemmer noe annet. 2.6.Tilhørere/kringkasting/videoopptak mv. Tilhørere tar plass på anviste plasser og kan ankomme og forlate salen under hele møtet. Dette skal skje uten at forsamlingen forstyrres. Hvis tilhørerne ved meningsytring eller på annen måte forstyrrer forhandlingene, kan møtelederen vise vedkommende ut. Tilhørere kan bare oppta forhandlingene på lydbånd, video el eller kringkaste over radio og fjernsyn med møteleders tillatelse Møteleder 12 Møter i folkevalgte organer ledes av organets leder, eller om denne har forfall, av nestleder. Har begge forfall velges møteleder ved flertallsvedtak. Dersom valget gir stemmelikhet mellom flere kandidater, avgjøres valget ved loddtrekning. 2.8.Møtestart og opprop Møter i folkevalgte organer startes til fastsatt tid med opprop av medlemmer og varamedlemmer som skal være til stede. Er det lovmessige minste antall til stede erklærer møtelederen møtet for satt Kommuneloven 16 9 Kommuneloven Kommuneloven 31a nr.1 11 Kommuneloven 31a nr.2 12 Kommuneloven 32 nr.4 7 Side137

138 Reglement for folkevalgte Medlemmer og varamedlemmer som møter fram etter at oppropet er foretatt, melder selv fra til møtelederen. De kan deretter delta i forhandlingene dersom pågående sak ikke er tatt opp til votering. Fra møtet er satt og til møtets slutt kan ingen av organets medlemmer forlate salen for kortere eller lengre tid under forhandlingene, uten på forhånd å melde fra til møtelederen. Er det under oppropet reist tvil om gyldigheten av meldt forfall, eller rettmessigheten av innkalling av noe varamedlem, behandles dette før man går til sakslisten. Ved begynnelsen av hvert møte velges tre personer til å godkjenne protokollen, som de innen kort tid etter møte får oversendt fra sekretariat. Protokollen blir lagt ut på nett når den er godkjent. 3. Saksbehandling 3.1.Saksliste/ endring av saksliste 14 Leder av folkevalgt organ setter opp saksliste for møtene i samråd med rådmannen eller den rådmannen setter i sitt sted. Folkevalgt organ kan ved alminnelig flertallsvedtak utsette realitetsbehandlingen av en sak på sakslisten, treffe vedtak i sak som ikke er oppført på sakslisten dersom møteleder eller 1/3 av møtende medlemmer ikke motsetter seg dette. Dersom en slik sak ikke blir realitetsbehandlet, kan organet bestemme at den skal komme opp på et senere møte. 3.2.Innstillingsmyndighet og uttalerett Innstillingsmyndighet Rådmannen skal avgi innstilling i saker som behandles i formannskapet og i faste utvalg. I saker som går direkte til kommunestyret vedrørende fritak og valg, innstiller ikke rådmann. Innstillingsmyndighet for øvrig følger av delegeringsreglementet. Kontrollutvalget innstiller direkte til Kommunestyret. Før saken går til kommunestyret skal den ha vært forelagt rådmann 15. Kommunale foretak skal før styret treffer vedtak i saker som skal behandles av kommunestyret, gi rådmann mulighet til å uttale seg Uttalerett 13 Kommuneloven Kommuneloven Kommuneloven 77 nr.6 16 Kommuneloven 72 nr.2 8 Side138

139 Reglement for folkevalgte Ordføreren har møte- og talerett i alle folkevalgte organ 17. Rådmannen har møte- og talerett, personlig eller ved den han utpeker, i alle kommunale organer, med unntak av kontrollutvalget Presentasjon av sakene Sakene behandles i den rekkefølge som er nevnt i innkallingen, dersom ikke det folkevalgte organet selv vedtar en annen rekkefølge. Saker som fremmes under møtet og som ikke gjelder saker som er på sakslisten fra før, behandles etter at sakslisten for øvrig er ferdigbehandlet, dersom ikke organet vedtar noe annet. Møteleder leser opp sakens nummer og tittel, presenterer innstillingen og redegjør kort for saken så langt det er påkrevd. Møteleder skal spesielt gjøre oppmerksom på tilleggsopplysninger og utredninger som ikke er sendt medlemmene på forhånd. 3.4.Talerett i kommunestyret Leder for eldreråd, ungdomsråd, idrettsråd, rådet for funksjonshemmede og leder for foreldreutvalget i grunnskolen kan gis inntil 10 minutters taletid innledningsvis i kommunestyret når saker som vedrører disse utvalgenes saksområde tas opp til behandling. For øvrig kan møteleder tillate orienteringer fra personer, organisasjoner og virksomheter der det foreligger saklig grunn til dette. 3.5.Utsettelse av sak 19 Et folkevalgt organ kan med alminnelig flertall bestemme at realitetsbehandlingen av en sak på saklisten skal utsettes, eventuelt at saken skal tilbakesendes til rådmannen for ny saksutredning. Dersom noen foreslår å utsette realitetsbehandlingen av en sak, skal dette umiddelbart tas opp til votering. 3.6.Ordskifte Møteleder bestemmer om innlegg skal holdes fra talerstol. Talerne får ordet i den rekkefølge de ber om det. Ber flere om ordet samtidig, avgjør møteleder rekkefølgen. Talerne skal rette sine ord til møtelederen, ikke til forsamlingen. 17 Kommuneloven 9 nr.4 18 Kommuneloven 23 nr.3 19 Kommuneloven 34 nr.1 9 Side139

140 Reglement for folkevalgte Taleren skal holde seg nøye til den sak eller til den del av saken debatten gjelder. Møteleder påser at dette overholdes. Dersom møteleder vil delta i ordskiftet i kommunestyret ut over innledende saksorientering og korte presiseringer, skal møteledelsen overlates til varaordfører eller en særskilt valgt møteleder. 3.7.Replikkordskiftet Møteleder kan tillate replikkordskiftet i tilknytning til siste talers innlegg. Den enkelte replikk begrenses til maksimum 1 minutt. Den som forårsaket replikkdebatt, kan svare på innleggene samlet eller særskilt. Gis et samlet svar, kan taleren gis en taletid på inntil 2 minutter. Replikkordskiftet må ikke strekke seg ut over 10 minutter. 3.8.Begrensning av taletid Et folkevalgt organ kan når som helst og med alminnelig flertall vedta at taletiden skal avgrenses til et bestemt antall minutter for hvert innlegg, eventuelt med unntak for ordfører og gruppeledere. Ved behandling av forslag om å korte ned taletiden eller om å avslutte ordskiftet, skal bare en taler for og en taler imot forslaget få anledning til å ta ordet, og hver bare en gang med høyst to minutters taletid. 3.9.Gruppemøte Både før og under ordskiftet i en sak, kan møteleder etter forslag fra gruppelederne gi tillatelse til gruppemøter. Disse skal normalt ikke vare mer enn 15 minutter. Dersom møteleder nekter gruppemøte, kan organet overprøve dette Avslutning av ordskifte Ordskiftet er avsluttet når ingen flere medlemmer har bedt om ordet, eventuelt når de som har tegnet seg innen at strek ble satt for ordskiftet, har hatt ordet. Etter at strek er satt, kan ingen som ikke har tegnet seg få ordet. Folkevalgt organ kan vedta å avslutte ordskiftet når det finner at saken er ferdig drøftet Ordensregler Møteleder skal sørge for å opprettholde god orden i møtesalen og se til at talerne ikke avbrytes eller forstyrres. Det må ikke sies noe som krenker forsamlingen, noen av medlemmene eller andre. Det er ikke lov til å lage uro som uttrykk for misnøye eller bifall. 10 Side140

141 Reglement for folkevalgte Møteleder må ikke avbryte noen som har ordet, med mindre det skjer for å håndheve ordensreglement, rette opp misforståelser eller bidra til saklig debatt. Det er ikke tillatt å legge ut eller fordele trykksaker eller annet materiell i salen under møtene, med mindre møtelederen eller det folkevalgte organet selv samtykker. Overtrer noen ordensbestemmelsene, påtaler møteleder dette, om nødvendig to ganger. Retter vedkommende seg ikke etter dette, kan møteleder nekte å gi vedkommende ordet, eller la organet ved avstemning avgjøre om vedkommende skal stenges ute fra resten av møtet Forslag I formannskapet og i hovedutvalgene tas rådmannens innstilling opp til avstemning. I kommunestyrets møter tas formannskapets og de faste utvalgenes innstilling opp til avstemning. For øvrig kan forslag til avstemning i den sak som er til behandling, settes frem av møteleder eller annet medlem av det folkevalgte organ, eventuelt av en eller flere partigrupper som er representert i møtet. Forslag kan settes frem inntil saken er tatt opp til avstemning. Medlemmer av folkevalgte organer skal levere forslag til vedtak til møtelederen. Forslaget skal være skriftlig og i undertegnet stand. Ved utsettelsesforslag, eller ved forslag om å sende saken over til annet folkevalgt organ, eller tilbake til administrasjonen for utredning kan forslag settes frem muntlig. Så langt det er mulig oversendes et hvert forslag skriftlig, fortrinnsvis elektronisk, til møtesekretær Avstemningsprosedyre 20 Når ordskiftet er avsluttet, sier møtelederen fra at saken tas opp til avstemning. Møtelederen refererer de framsatte forslag. Fra da av og til den er avgjort ved avstemming, skal det ikke tillates ordskifte om saken, eller settes fram noe nytt forslag. Det er heller ikke adgang til å ta noen annen sak opp til behandling. Er saken delt opp, eller det skal stemmes over flere forslag, setter møteleder fram forslag om rekkefølgen av stemmegivningen eller om alternativ stemmegivning. Blir det ordskifte om dette, skal møteleder se til at talerne kun tar opp avstemningsspørsmålet. Er forslaget delt i flere punkter eller paragrafer, kan det stemmes foreløpig over hvert enkelt punkt eller paragraf, og deretter til slutt over forslaget i sin helhet. Ved behandling av økonomiplan eller årsbudsjett stemmes det ved den endelige avstemning over forslaget i sin helhet Kommuneloven Kommuneloven 35 nr.2 11 Side141

142 Reglement for folkevalgte Prøveavstemning Før endelig avstemming i en sak, kan et folkevalgt organ foreta prøveavstemning som ikke er bindende Stemmemåter Avstemningen gjennomføres på en av følgende måter: A. Ved stilltiende godkjenning, når ingen uttaler seg mot forslag framsatt av møteleder. B. Ved at møtelederen ber medlemmer som er for eller imot et forslag om å gi stemmetegn. Når møtelederen bestemmer det eller dersom et medlem krever det, holdes kontra votering. C. Ved navneopprop, ja eller nei som svar, når ordføreren roper opp navnene etter rekkefølgen i navnelisten over de møtende. Denne avstemningsmåten brukes kun i kommunestyrets møter, og når ordføreren eller 1/5 av medlemmene krever det. D. Skriftlig med sedler uten underskrift ved valg og ansettelser om noe medlem krever det. Når de avstemningsmåter som er nevnt under punkt C og D blir brukt, utnevner møtelederen minst to medlemmer, fortrinnsvis fra ulike partigrupper, for å følge navneoppropet eller telle opp stemmesedler Stemmegivning De medlemmer som er til stede i salen i det øyeblikk saken tas opp til avstemning, har rett til å stemme. De kan ikke forlate salen før avstemningen er ferdig, og plikter å stemme. Ved valg og ansettelse er det adgang til å stemme blankt Hva som er tilstrekkelig til flertall Vedtak treffes med alminnelig flertall av de avgitte stemmer, om ikke annet følger av lov. Ved stemmelikhet i andre saker enn valg er møteleders stemme avgjørende. Ved valg benyttes loddtrekning ved stemmelikhet Krav om lovlighetskontroll Kommuneloven 40 nr.2 23 Kommuneloven 35 nr.1 24 Kommuneloven 59, samt veileder utgitt av kommunal- og regional departementet 21.okt.2013 «Lovlighetskontroll etter kommuneloven 59» 12 Side142

143 Reglement for folkevalgte Tre eller flere av kommunestyrets medlemmer kan bringe avgjørelser truffet av folkevalgt organ eller administrasjonen inn for fylkesmannen for kontroll av avgjørelsens lovlighet. Dette gjelder ikke i saker om ansettelse, oppsigelse eller avskjed. 4. Spørsmål og interpellasjoner 4.1.Muntlige forespørsler Ethvert medlem kan rette forespørsler til møtelederen, også om saker som ikke står på sakslisten. Møtelederen bestemmer om det skal gis utfyllende eller foreløpig svar i møtet, eller om det gis svar på et senere møte. Møteleder kan be andre medlemmer svare, eller be rådmannen eller den rådmannen utnevner om å besvare forespørselen. Debatt er ikke tillatt, men spørsmålsstilleren har anledning til å stille ett tilleggsspørsmål. Tidsramme maks 15 minutter. Hvis representant ønsker at et muntlig spørsmål skal føres i møtebok, må spørsmålet leveres skriftlig 4.2.Skriftlig spørsmål til ordføreren Et kommunestyremedlem eller varamedlem kan stille skriftlig spørsmål til ordføreren senest 4 dager før kommunestyremøtet der det ønskes svar. Det settes av inntil en halv time etter behandlingen av den ordinære saklisten til besvarelse av innmeldte spørsmål. Ordføreren kan be rådmannen eller den rådmannen utnevner å svare på spørsmål. Spørsmålsstilleren og den som svarer kan ikke ha ordet i mer enn 5 minutter. Ordskifte er ikke tillatt, men spørsmålsstilleren har rett til å stille ett tilleggsspørsmål. Tilleggsspørsmål og svar kan ikke overstige 2 minutter. En annen representant fra vedkommende gruppe kan ta opp spørsmålet som sitt dersom spørsmålsstilleren ikke er til stede. Spørsmålene behandles vanligvis i den rekkefølge de er levert ordføreren. Dersom spørsmålet ikke kan besvares innenfor avsatt tidsramme må spørreren bekrefte overfor ordføreren at spørsmålet ønskes besvart i neste møte. Dersom bekreftelse ikke foreligger innen to dager før møtet, anses spørsmålet å være trukket. 4.3.Interpellasjoner Kommunestyrets medlemmer eller varamedlemmer kan levere skriftlig interpellasjon til ordføreren senest 8 dager før kommunestyremøter. 13 Side143

144 Reglement for folkevalgte Behandlingen av interpellasjoner tas opp etter at den ordinære sakslisten er ferdigbehandlet, og dersom ikke annet bestemmes, etter at spørsmål og forespørsler er besvart. Ved behandling av interpellasjoner kan interpellanten og den som svarer - ordføreren eller den som anmodes om det - få ordet 2 ganger. For øvrig skal ingen ha ordet mer enn 1 gang. Taletiden ved behandling av interpellasjoner er avgrenset til 10 minutter for første innlegg av interpellanten og den som svarer på interpellasjonen. Ellers er taletiden inntil 5 minutter. Behandlingen av en interpellasjon må ikke vare mer enn 45 minutter, med adgang til å forlenge ordskiftet ytterligere inntil 45 minutter etter forslag fra ordføreren og vedtak i kommunestyret med alminnelig flertall. 4.4.Forslag i forbindelse med spørsmål og interpellasjoner Forslag til vedtak som fremmes i sammenheng med forespørsler, spørsmål og interpellasjoner, kan ikke avgjøres i møte hvis ordføreren / møtelederen eller 1/3 av medlemmene motsetter seg det. 5. Protokoll For hvert møte i folkevalgte organer skal det føres protokoll med opplysninger om møtested og -tid, liste over møtende og fraværende medlemmer og møtende varamedlemmer. Det skal føres oversikt over medlemmer som forlater og tiltrer møtene, slik at dette sammen med medlemsfortegnelsen viser hvem som har deltatt i behandlingen av hver sak. Sakene føres fortløpende for kalenderåret. Det skal gå frem av møteboka hva hver sak gjelder, forslag som ble fremsatt og stemt over og avstemningsresultat som viser partienes stemmegivning. Et medlem av folkevalgt organ kan kreve å få protokolltilførsel i forbindelse med behandling av en sak. Slik protokolltilførsel må framsettes i møtet. Dersom et medlem protesterer på dette, avgjør møtelederen eller det folkevalgte organet om protokolltilførsel skal tillates. Rådmannen skal sørge for at det er sekretær som fører protokoll for folkevalgte organer. 6. Temamøter, høringer og offentlige møter 6.1.Temamøter 14 Side144

145 Reglement for folkevalgte Folkevalgte organer kan holde åpne temamøter for å belyse/debattere aktuelle faglige og politiske temaer. Slike møter avvikles normalt i tilknytning til de ordinære møtene og før den ordinære sakslisten behandles. Temamøter og hvilket tema som skal behandles skal påføres saklisten. Medlemmer av folkevalgte organer og partigrupper kan foreslå temaer. Dersom det folkevalgte organet ikke bestemmer noe annet skal normal tidsramme være: Innledning:30 minutter Debatt: Inntil 1 ½ time Taletid: Inntil 5 minutter for hver taler 6.2.Offentlige høringer I arbeid med en sak som berører grupper av innbyggere eller alle innbyggerne, kan folkevalgte organ gjennomføre offentlige rådgivende høringer for å informere, og registrere meninger/oppfatninger om sentrale spørsmål og problemstillinger som saken reiser. 6.3.Spørsmålsrunde fra innbyggerne til kommunestyret Når kommunestyret vedtar det, kan det holdes inntil 30 minutters offentlig spørrerunde i møtesalen. Ordningen annonseres i god tid i forveien. Spørretimen er åpen for alle. Spørsmålene kan stilles skriftlig og muntlig, og skal alltid rettes til møtelederen. Møtelederen svarer selv, eller kan bestemme at rådmannen eller andre fra administrasjonen besvarer spørsmålet. Spørsmål og svar skal være kortfattet. Det gis anledning til en replikk og svar til denne. 7. Inhabilitet De folkevalgte medlemmer er inhabile til å delta i behandlingen av en sak der inhabilitet foreligger etter forvaltningslovens kap. II, jf. kommunelovens 40 nr.3. Den som anser seg som inhabil i en sak skal straks melde fra til møteleder. Det folkevalgte organet avgjør selv om det foreligger inhabilitet, uten at vedkommende medlem deltar i forhandlingen. Uklarheter knyttet til inhabilitetsspørsmål kan forelegges kommuneadvokaten. Slike spørsmål bør så langt det er mulig fremmes i god tid før møtet. Den som er inhabil, fratrer og tar ikke del i behandlingen av vedkommende sak. 15 Side145

146 Reglement for folkevalgte 8. Folkevalgtes rett til innsyn 8.1.De folkevalgte organers og medlemmers rett til innsyn Kommunestyret har, som overordnet organ for hele den kommunale forvaltning, rett til innsyn i alle kommunale saksdokumenter med de presiseringer som følger av reglene nedenfor. Formannskapet, faste utvalg og andre folkevalgte organ har rett til innsyn i saksdokumenter som omfatter de deler av kommunens virksomhet som ligger innenfor organets virkeområde. Dessuten kan disse organene kreve innsyn i dokumenter innenfor andre virksomhetsområder når dokumentene er nødvendige for vedkommende organs behandling av en konkret sak. 8.2.Vedtak om innsyn Ethvert medlem og varamedlem av folkevalgt organ har rett til innsyn i dokumentene i saker som behandles i vedkommende organ. Minst tre medlemmer i kommunestyret kan kreve innsyn i alle kommunale saksdokumenter når tidspunktet for innsyn er inntrådt, jf. pkt. 3. Ordføreren har en selvstendig rett til innsyn i alle saksdokumenter på tilsvarende grunnlag. Formannskapet, faste utvalg og andre folkevalgte organ kan vedta innsyn for sin bruk i andre organers saksdokumenter når minst 1/3 av medlemmene stemmer for det. 8.3.Tidspunkt for rett til innsyn Retten til innsyn inntrer når saken er fremlagt/utsendt til politisk behandling. Med saksframstillingen skal følge en oversikt over alle dokumentene som er innsendt, innhentet eller utarbeidet i tilknytning til saken, med unntak av interne arbeidsdokumenter for administrasjonen. For saker som avgjøres i administrasjonen gjelder retten til innsyn fortsatt fra det tidspunkt saken er ferdigbehandlet. 8.4.Særregler for innsyn i taushetsbelagte opplysninger m.m. I utgangspunktet omfatter ikke folkevalgtes rett til innsyn taushetsbelagte opplysninger. Kommunestyret og andre folkevalgte organ kan imidlertid ved flertallsvedtak kreve innsyn i taushetsbelagte opplysninger når det er et klart behov for dette ved behandling av en konkret sak i vedkommende organ, jf. forvaltningslovens 13 b nr. 2 og 4. Folkevalgte plikter å bevare taushet om dokumenter de får innsyn i når disse er underlagt taushetsplikt etter lov. Når en sak behandles for lukkede dører etter kommuneloven 31, plikter de folkevalgte å bevare taushet om opplysninger som etter lov er underlagt taushetsplikt. 16 Side146

147 Reglement for folkevalgte Medlemmer av folkevalgte organ skal undertegne taushetserklæring når de blir valgt. 8.5.Fremgangsmåten ved krav om innsyn - forholdet til administrasjonen Henvendelser om innsyn i saksdokumenter skal behandles straks. Slike henvendelser til administrasjonen skal skje tjenestevei, det vil si til rådmannen. Forespørsel til administrasjonen om saker som er under behandling, bør besvares positivt med en kort redegjørelse for behandlingsmåte, tidsplan, o.l. 17 Side147

148 REGLEMENT FOR FOLKEVALGTE ORGANER I RANA KOMMUNE Side148

149 Reglement for folkevalgte organer Vedtatt av kommunestyret sak120/12 Innhold 1. Hvem reglementet gjelder for Kommunestyret Kommunestyrets oppgaver og myndighetsområde Antall medlemmer i kommunestyret Formannskapet Formannskapets oppgaver og myndighetsområde Antall medlemmer i formannskapet Ordfører og varaordfører Kontrollutvalg Faste utvalg Størrelsen på og valg til faste utvalg Hvilke faste utvalg kommunen skal ha Generelt om utvalgenes oppgaver og myndighet Avgrensning av myndighet Innstillingsmyndighet og uttalerett Saksområdene for de forskjellige utvalg Underutvalg Komiteer Partssammensatt utvalg Sammensetning og ledelse Oppgaver og myndighet Rådmannen Rådmannens myndighet Innstillingsrett Møtedeltakelse Henvendelser til administrasjonen Møteprinsippet Tidspunkt for møter Saksliste/endring av saksliste Innkalling til møter Kunngjøring av møter Forfall til møter Åpne eller lukkede møter Tilhørere/kringkasting/videoopptak m.v Møteleder Møtestart og opprop Forfall under møtet Sakenes behandling Presentasjon av sakene Talerett Utsettelse av sak Ordskifte Replikkordskifte Gjelder fra valgperioden Side 2av 21 Side149

150 Reglement for folkevalgte organer Vedtatt av kommunestyret sak120/ Begrensning av taletid Gruppemøte Avslutning av ordskifte Ordensregler Fremming av forslag Avstemningsprosedyre Prøveavstemninger Stemmemåter Stemmegivning Hva som er tilstrekkelig til flertall Mindretallsanke Krav om lovlighetskontroll Klage til kontrollutvalget Anmodning om behandling av en sak på nytt. Omgjøring Spørsmål og interpellasjoner Muntlige forespørsler Skriftlig spørsmål til ordføreren Interpellasjoner Forslag i forbindelse med spørsmål og interpellasjoner Møtebok Temamøter, høringer og offentlige møter Temamøter Offentlige høringer Spørsmålsrunde fra innbyggerne til kommunestyret Møte med utsendinger Generelt Møte med kommunestyret Formannskapet og faste utvalg Inhabilitet Kommunestyrets og andre folkevalgte organers rett til innsyn i saksdokumenter De folkevalgte organers og medlemmers rett til innsyn Vedtak om innsyn Tidspunkt for rett til innsyn Særregler for innsyn i taushetsbelagte opplysninger m.m Fremgangsmåten ved krav om innsyn - forholdet til administrasjonen Lenker til lovverk: Gjelder fra valgperioden Side 3av 21 Side150

151 Reglement for folkevalgte organer Vedtatt av kommunestyret sak120/12 1. Hvem reglementet gjelder for. Reglementet gjelder for kommunestyret og øvrige folkevalgte organer i Rana. Reglementet gjelder for klientutvalget og andre underutvalg som måtte bli opprettet under et hovedutvalg. For slike underutvalg kan kommunestyret, vedkommende hovedutvalg eller vedkommende underutvalg selv etablere saksbehandlingsregler som er tilpasset den virksomhet disse utvalgene skal drive. Reglementet gjelder ikke for: Kontrollutvalget, jf. kommuneloven 77 Styrer i kommunale foretak, jf. kommunelovens kap Kommunestyret Kommunestyrets oppgaver og myndighetsområde. Kommunestyret treffer selv vedtak i alle saker der kommunen skal treffe en avgjørelse og dersom ikke annet følger av lov eller delegasjon Antall medlemmer i kommunestyret. Kommunestyret i Rana kommune har 37 medlemmer. 3. Formannskapet Formannskapets oppgaver og myndighetsområde. Formannskapet har avgjørelsesmyndighet i alle saker som det etter kommuneloven er adgang til å delegere og som kommunestyret ikke har lagt til noe annet organ. Dersom kommunen ikke har avgjørelsesmyndighet i slike delegerte saker, har formannskapet uttalerett i sakene. Avgjørelsesmyndighet i enkeltsaker framgår av delegasjonsreglementet. Formannskapet har myndighet til å behandle hastesaker som ellers skulle ha vært avgjort av annet organ, jf. kommunelovens 13. Formannskapets hovedoppgaver er (ikke uttømmende): Overordnet utvikling av kommunen som lokalsamfunn. Forslag til årsbudsjett, økonomiplan og skattevedtak. Saker som krever samordning mellom flere av de faste utvalgene Saker som berører forholdet mellom politisk og administrativ organisering. Saker med budsjettmessige konsekvenser ut over årets budsjett Prinsipielle saker angående forvaltning av kommunale bygninger og eiendommer Kommunale tilskudd/formannskapets post Bevillingssaker for øl, vin og brennevin. Næringsutvikling, turisme og reiseliv. Kommunens beredskap. Være kommuneplanutvalg Være skatteutvalg Gjelder fra valgperioden Side 4av 21 Side151

152 Reglement for folkevalgte organer Vedtatt av kommunestyret sak120/12 Være klagenemnd for alle klagesaker (også etter særlover) når klageorganet ikke ligger utenom kommunen. Ivareta kommunens overordnede ansvar for likestillingsarbeid. Næringssaker, Formannskapet gir uttalelser på vegne av kommunen og innstilling til kommunestyret innenfor eget saksområde og ellers i saker som skal avgjøres av dette, og som ikke er tillagt å behandle av et fast utvalg med innstillingsrett direkte til kommunestyret Antall medlemmer i formannskapet. I konstituerende kommunestyremøte etter valget skal formannskapet velges av og blant kommunestyrets medlemmer. Formannskapet i Rana Kommune skal ha 13 medlemmer 4. Ordfører og varaordfører. I det konstituerende møtet etter kommunevalget, etter at formannskapet er valgt, skal kommunestyret velge ordfører og varaordfører blant formannskapets medlemmer. Valget gjelder for hele valgperioden. Ordføreren er kommunestyrets og formannskapets leder. Ordføreren er kommunens rettslige representant og underskriver på kommunens vegne i alle tilfelle hvor myndigheten ikke er delegert til andre. Kommunestyret kan gi ordføreren fullmakt til å treffe avgjørelser i enkeltsaker eller type av saker som ikke er av prinsipiell betydning, når slike etter lovgivning eller kommunestyrets delegasjon ikke skal treffes av annet kommunalt organ eller administrasjonen. 5. Kontrollutvalg. Når det er avgjort at valg som nevnt i første og annet punktum er gyldige, foretas valg av formannskap eller fylkesutvalg, ordfører eller fylkesordfører og varaordførere, og kontrollutvalg for den nye valgperioden. Kommunestyre og fylkesting, formannskap og fylkesutvalg og kontrollutvalg trer i funksjon fra det konstituerende møte. Ved utskifting av ett eller flere medlemmer i kontrollutvalget skal det foretas nyvalg av samtlige medlemmer. 6. Faste utvalg. I henhold til kommunelovens 10 nr 1 kan kommunestyret selv opprette faste utvalg for kommunale formål eller for deler av den kommunale virksomhet. Faste utvalg er permanente nemnder med et nærmere angitt saksområde fastsatt av kommunestyret, og det er kommunestyret selv som fastsetter området for utvalgenes virksomhet. I kommunelovens 36 nr 2 om forholdsvalg heter det, (jf Likestillingslovens 21 om representasjon av begge kjønn i alle offentlige utvalg m.v.): Gjelder fra valgperioden Side 5av 21 Side152

153 Reglement for folkevalgte organer Vedtatt av kommunestyret sak120/12 Skal det velges to eller tre medlemmer, skal hvert kjønn være representert på den enkelte liste. Skal det velges fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst to. Skal det velges seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst tre. Skal det velges 9 medlemmer eller flere, skal hvert kjønn være representert med minst fire, og skal det velges flere medlemmer pst blant de som velges Det samme gjelder for valg av varamedlemmer Størrelsen på og valg til faste utvalg Det er kommunestyret selv som velger medlemmer til de faste utvalgene, og kommunestyret selv velger også leder og nestleder blant medlemmene i utvalgene. De faste utvalgene har ulikt antall medlemmer. Ordføreren og rådmannen har møte- og talerett i alle faste utvalg Hvilke faste utvalg kommunen skal ha. Rana kommune skal ha følgende faste utvalg: - Kontrollutvalg (5 medlemmer) - Utvalg for helse og omsorg (11 medlemmer) - Utvalg for oppvekst og kultur(11 medlemmer) - Utvalg for miljø, plan- og ressurs (11 medlemmer) 6.3. Generelt om utvalgenes oppgaver og myndighet. De faste utvalgene utfører oppgaver som er pålagt ved lov eller av kommunestyret og avgjør de saker kommunestyret har gitt myndighet til å avgjøre. Avgjørelsesmyndighet i enkeltsaker er gitt i delegasjonsreglementet. Utvalgene skal primært behandle saker av overordnet eller prinsipiell karakter, der det bør utøves politisk skjønn. Saker av ikke prinsipiell betydning bør avgjøres av rådmannen. Om saken er av prinsipiell karakter avgjøres etter en vurdering av sakens art og konsekvenser, og ut fra en vurdering av hva som er klarlagt gjennom politiske vedtak, instruks eller tidligere praksis. Alle avgjørelser skal ligge innenfor vedtatte budsjettrammer og retningslinjer som følger av lov eller kommunestyrevedtak Avgrensning av myndighet. Saker med budsjettmessige konsekvenser utover inneværende års budsjett, saker som krever samordning mellom flere av de faste utvalgene og saker av større organisasjonsmessig rekkevidde som berører den politiske organiseringen og forhold mellom administrasjon og politiske utvalg, skal likevel behandles av formannskapet. I slike saker er det formannskapet som innstiller overfor kommunestyret. Ved usikkerhet om hvor saker skal behandles bestemmes dette av ordfører og utvalgsledere. Gjelder fra valgperioden Side 6av 21 Side153

154 Reglement for folkevalgte organer Vedtatt av kommunestyret sak120/ Innstillingsmyndighet og uttalerett. I saker som skal avgjøres av kommunestyret innstiller utvalgene direkte til kommunestyret. Dersom en sak skal avgjøres i formannskapet, gir utvalget innstilling til formannskapet. Utvalgene har uttalerett i alle saker innenfor eget arbeidsområde som skal avgjøres av formannskapet eller kommunestyret. Det gjelder følgende hovedtype av saker: årsbudsjett, økonomiplan, kommuneplan, planlegging innenfor utvalgets arbeidsområde og forslag til endringer i utvalgets arbeidsområde. Også i andre saker innen eget arbeidsområde har utvalgene rett til å uttale seg Saksområdene for de forskjellige utvalg. De sakene som er listet opp under hvert utvalg er ikke uttømmende. Utvalg for helse og omsorg (Helse- og omsorgsutvalget) Utvalget behandler saker vedr. alkohollov, sosialtjenestelov, barnevernslov og kommunehelsetjenestelov. Utvalg for oppvekst og kultur (Oppvekst- og kulturutvalget) Utvalget behandler saker som gjelder forvaltning av grunnskole, skolefritidsordning, kulturskole og barnehager. Kultursaker, jf. K-sak 42/11. Utvalg for miljø, plan- og ressurs. (Miljø,- Plan- og ressursutvalget) Motorferdselloven Plan- og bygningsloven Delingsloven og stadnavnloven Jordloven Skogbruksloven Konsesjonsloven og odelsloven Lakse- og innlandsfiskeloven Viltloven Landbruksnemnd Fast utvalg for plansaker etter plan- og bygningslovens 9-1. Styre for Kommunegården/Kommuneskogene Innlandsfiskenemnd Viltnemnd Miljøsaker, jf. K-sak 42/ Underutvalg. Det skal opprettes et klientutvalg for behandling av klager i klientsaker avgjort av rådmannen etter lov om sosiale tjenester og lov om helsetjenesten i kommunene, og som behandler saker av prinsipiell betydning, kvalitetsutvikling og kontroll. Utvalget består av 5 medlemmer med personlige varamedlemmer, valgt av kommunestyret. Medlemmene velges blant utvalg for helse og omsorg sine medlemmer. Kommunestyret kan også oppnevne andre utvalg etter behov, og etter å ha innhentet uttalelse fra vedkommende hovedutvalg. Om mulighetene for egne saksbehandlingsregler vises til pkt. 1 i dette reglement. Gjelder fra valgperioden Side 7av 21 Side154

155 Reglement for folkevalgte organer Vedtatt av kommunestyret sak120/12 Underutvalg har den avgjørelsesmyndighet som framgår av lov, oppnevningsvedtak eller delegasjonsreglement Komiteer. Kommunestyret kan opprette komiteer til forberedende behandling av saker og til å utføre særskilte verv. Medlemmer til komiteer velges blant kommunestyrets medlemmer. Det oppnevnende organ kan tildele en komité myndighet til å avgjøre enkeltsaker som har direkte tilknytning til komiteens oppdrag. Ved opprettelsen skal det tilstrebes mest mulig lik representasjon av begge kjønn. Dersom komiteens virke skulle betraktes som en permanent virksomhet, og ikke av mer tidsavgrenset karakter, betraktes komiteen som et underutvalg til vedkommende hovedutvalg. I så fall må kommunestyret godkjenne oppnevnelsen og valg av medlemmene Partssammensatt utvalg Sammensetning og ledelse. Partssammensatt utvalg settes sammen av representanter for kommunen og representanter valgt av og blant de ansatte. Kommunestyret velger 5 representanter som skal representere kommunen i det partssammensatte utvalget, og kommunestyret velger selv utvalgets leder og nestleder blant disse. De ansattes representanter består av 2 medlemmer valgt av og blant de ansatte for to år av gangen jf. kommuneloven 25 nr Oppgaver og myndighet. Det partssammensatte utvalget har ansvaret for behandling av saker som gjelder forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Partssammensatt utvalg har som hovedarbeidsområde å trekke opp forslag til linjer for kommunens overordnede personalpolitikk innenfor rammen av kommunens arbeidsgiverpolitikk, slik den fastsettes av kommunestyret. Partssammensatt utvalg har følgende hovedoppgaver (ikke uttømmende): Personalpolitiske retningslinjer Lønnspolitiske retningslinjer. Likestillingsarbeid internt i kommunal virksomhet. Uttalelse ved tilsetting av rådmann. 7. Rådmannen. Gjelder fra valgperioden Side 8av 21 Side155

156 Reglement for folkevalgte organer Vedtatt av kommunestyret sak120/ Rådmannens myndighet. Rådmannen er den øverste leder for den samlede kommunale administrasjon, med de unntak som følger av lov og innenfor de rammer som kommunestyret fastsetter Enkeltsaker og typer saker som ikke er av prinsipiell betydning skal som hovedregel avgjøres av rådmannen, jf. kommunelovens 23 nr. 4. Avgjørelsesmyndighet i enkeltsaker framgår av delegasjonsreglementet Innstillingsrett. Rådmannen skal gi innstilling i saker som behandles i formannskapet og i faste utvalg Møtedeltakelse. Rådmannen eller den rådmannen utnevner i rådmannens sted, deltar på møter i formannskap og faste utvalg (med unntak av kontrollutvalget) med tale- og forslagsrett, og i kommunestyret med talerett. Andre kommunale tjenestemenn og sakkyndige deltar i møter i folkevalgte organer når rådmann kaller dem inn. Disse kan gi saksopplysninger og svare på spørsmål på vegne av rådmannen, men har utover dette ikke anledning til å delta i forhandlingene. Andre ansatte i kommunen kan delta slik særskilt lovbestemmelse gir dem rett til Henvendelser til administrasjonen. Henvendelser fra folkevalgte organer eller noen av dets medlemmer til administrasjonen skjer via rådmannen. Unntak er henvendelser vedrørende rent praktisk bistand. 8. Møteprinsippet. Folkevalgte organer behandler sine saker og treffer sine vedtak i møter der medlemmene deltar i samme rom. I andre organer enn kommunestyret kan lederen for organet likevel beslutte at saken skal tas opp til behandling ved fjernmøte eller skriftlig saksbehandling, dersom det er påkrevd å få avgjort saken før neste møte, og det enten ikke er tid til å kalle sammen til ekstraordinært møte eller saken ikke er så viktig at dette må anses nødvendig Tidspunkt for møter. Møter skal avholdes etter den årlige møteplan som det folkevalgte organet selv vedtar. Leder av det folkevalgte organ kan justere det enkelte møtet i forhold til planen dersom det er hensiktsmessig. Ellers holdes møte når ordfører / organets leder finner det påkrevd, eller når minst 1/3 av medlemmene krever det. Gjelder fra valgperioden Side 9av 21 Side156

157 Reglement for folkevalgte organer Vedtatt av kommunestyret sak120/ Saksliste/endring av saksliste Leder av folkevalgt organ setter opp sakliste for møtene i samråd med rådmannen eller den rådmannen setter i sitt sted. Folkevalgt organ kan ved alminnelig flertallsvedtak utsette realitetsbehandlingen av en sak på sakslisten, treffe vedtak i sak som ikke er oppført på sakslisten dersom møteleder eller 1/3 av møtende medlemmer ikke motsetter seg dette. Sakslisten og dokumenter som ikke er unntatt offentlighet skal være tilgjengelig for allmennheten Innkalling til møter. Organets leder er ansvarlig for innkallingen til møte. Rådmannen bistår ved utsendelse av innkallingen og sakspapirene. Innkallingen med sakspapirer, innstilling og trykte bilag bør bestrebes å være faste medlemmer i hende minst 7 dager før møtedagen. Dersom man av særskilte grunner ikke rekker å legge ut på nett trykte bilag sammen med innkallingen, kan disse legges ut i ettertid. Dersom dokumentene inneholder taushetsbelagte opplysninger, kan disse anonymiseres ved utsendelse. Saker som er unntatt offentlighet sendes bare til faste medlemmer og varamedlemmer som er særskilt innkalt. Innkallingen skal inneholde opplysninger om tid og sted for møtet, og kronologisk oversikt over saker som skal behandles. Ordføreren kan kreve at leder for et fast utvalg innkaller til møte innen rimelig tid for behandling av bestemte saker Kunngjøring av møter. Møter i kommunestyre, formannskap og hovedutvalg skal kunngjøres. Saksliste og sakspapirer legges ut på kommunens hjemmeside på Internett. Kunngjøring av møter oppdateres kontinuerlig på nett, og annonseres uken før for møter i påfølgende uke. Økonomiplan og årsbudsjett legges ut til alminnelig ettersyn 14 dager før den behandles i kommunestyret, jf. kommunelovens 44 og 45 Kunngjøringen skal inneholde opplysninger om tid og sted for møtene og opplysning om hvor saksdokumentene er tilgjengelig for allmennheten. Saker gjøres tilgjengelige på kommunens hjemmeside og på Servicetorget. Dette gjelder ikke dokumenter i saker som er unntatt offentlighet Forfall til møter. Den som er valgt som medlem av kommunalt folkevalgt organ plikter å delta i organets møter, med mindre det foreligger gyldig forfall (kommunelovens 40 nr 1.). Gyldig forfall er omstendigheter som fører til at vedkommende ikke uten fare for helbred eller velferd eller uten å forsømme viktige og uoppsettelige forretninger eller plikter kunne ha møtt. Gjelder fra valgperioden Side 10av 21 Side157

158 Reglement for folkevalgte organer Vedtatt av kommunestyret sak120/12 Forfall må meldes så snart som mulig, og forfallsgrunnen skal oppgis. (Møteleder eller) administrasjonen skal straks kalle inn varamedlem. Det samme gjelder når noen vet at de må fratre som inhabil i en sak som skal behandles. Dersom medlemmet likevel innfinner seg på møtet, skal varamedlem som lovlig har tatt sete i forsamlingen, fortsette å delta i møtet, inntil den sak er avgjort som var påbegynt, da vedkommende medlem innfant seg. Tilsvarende regel gjelder om et varamedlem innfinner seg som i nummerrekkefølge står foran det varamedlem som gjør tjeneste Åpne eller lukkede møter. Møter i folkevalgte organer holdes for åpne dører, unntatt hvis saken gjelder en arbeidstakers tjenstlige forhold eller om det i saken forventes gitt opplysninger som omfattes av lovbestemt taushetsplikt. Ellers kan et folkevalgt organ også beslutte å behandle en sak for lukkede dører dersom hensyn til personvern eller tungtveiende private eller offentlige interesser tilsier det. Debatt om hvor vidt en sak skal lukkes, skjer for lukkede dører dersom møteleder krever det eller vedkommende organ vedtar det. Hvis møtet vedtas lukket skal det vises til kommunelovens 31 nr 5 og hvilken paragraf i offentleglova som dekker de aktuelle opplysningene. Blir det vedtatt å behandle en sak for lukkede dører er alle som er til stede pålagt taushet om forhandlingene og vedtak som gjøres når det gis taushetsbelagte opplysninger. Det skal ikke orienteres eller refereres om taushetsbelagte opplysninger som gis i forhandlingene, med mindre vedkommende folkevalgte organ bestemmer noe annet. Taushetsplikten varer inntil det behandlende organ har bestemt noe annet, eller til de hensyn som begrunner taushetsplikt har falt bort Tilhørere/kringkasting/videoopptak m.v. Tilhørere tar plass på anviste plasser og kan ankomme og forlate salen under hele møtet. Dette skal skje uten at forsamlingen forstyrres. Hvis tilhørerne ved meningsytring eller på annen måte forstyrrer forhandlingene, kan møtelederen la tilhørerplassene rydde eller vise vedkommende ut. Tilhørerne må forlate salen når saker skal behandles for lukkede dører, jf kommunelovens 31. Tilhørere kan bare oppta forhandlingene på lydbånd, video e.l eller kringkaste over radio og fjernsyn med møteleders tillatelse. Det vises til kommunelovens 31a nr Møteleder. Møte ledes av organets leder, eller om denne har forfall, av nestleder. Har begge forfall velges møteleder ved flertallsvedtak. Dersom valget gir stemmelikhet mellom flere kandidater, avgjøres valget ved loddtrekning Møtestart og opprop. Møter i folkevalgte organer startes til fastsatt tid med opprop av medlemmer og varamedlemmer som skal være til stede. Er det lovmessige minste antall til stede erklærer møtelederen møtet for satt. Gjelder fra valgperioden Side 11av 21 Side158

159 Reglement for folkevalgte organer Vedtatt av kommunestyret sak120/12 Medlemmer og varamedlemmer som møter fram etter at oppropet er foretatt, melder selv fra til møtelederen. De kan deretter delta i forhandlingene dersom pågående sak ikke er tatt opp til votering. Fra møtet er satt og til møtets slutt kan ingen av organets medlemmer forlate salen for kortere eller lengre tid under forhandlingene, uten på forhånd å melde fra til møtelederen. Er det under oppropet reist tvil om gyldigheten av meldt forfall, eller rettmessigheten av innkalling av noe varamedlem, behandles dette før man går til sakslisten. I starten av møte velges tre personer til å godkjenne protokoll, som de innen kort tid etter møte får oversendt fra sekretariat. Møtebok blir så lagt ut på nett Forfall under møtet. Må noen på grunn av lovlig forfall forlate møtet under forhandlingene, skal det søkes skriftlig om dette til møtelederen. Varamedlemmet som er til stede, eller som om mulig blir kalt inn, trer etter reglene i kommunelovens 16 inn i stedet for vedkommende. Pkt. 8.5 gjelder tilsvarende om medlemmet som har meldt forfall kommer tilbake til møtet. 9. Sakenes behandling Presentasjon av sakene. Sakene behandles i den rekkefølge som er nevnt i innkallingen, dersom ikke det folkevalgte organet selv vedtar en annen rekkefølge. Sak som fremmes under møtet og som ikke gjelder saker som er på sakslisten fra før, behandles etter at sakslisten for øvrig er ferdigbehandlet, dersom ikke organet vedtar noe annet. Vedtak i en ny sak kan ikke treffes hvis møteleder eller 1/3 av de møtende medlemmer motsetter seg det. Om ikke en slik ny sak blir realitetsbehandlet, kan organet bestemme at den skal komme opp på et senere møte. Møteleder leser opp sakens nummer og tittel, presenterer innstillingen og redegjør kort for saken så langt det er påkrevd. Møteleder skal spesielt gjøre oppmerksom på tilleggsopplysninger og utredninger som ikke er sendt medlemmene på forhånd Talerett Leder for eldreråd, ungdomsråd, idrettsråd, rådet for funksjonshemmede og leder for foreldreutvalget i grunnskolen kan gis inntil 10 minutters taletid innledningsvis i kommunestyret når saker som vedrører disse utvalgenes saksområde tas opp til behandling Utsettelse av sak. Gjelder fra valgperioden Side 12av 21 Side159

160 Reglement for folkevalgte organer Vedtatt av kommunestyret sak120/12 Et folkevalgt organ kan med alminnelig flertall bestemme at realitetsbehandlingen av en sak på saklisten skal utsettes, eventuelt at saken skal tilbakesendes til rådmannen for ny saksutredning. Dersom noen foreslår å utsette realitetsbehandlingen av en sak, skal dette umiddelbart tas opp til votering Ordskifte. Møteleder bestemmer om innlegg skal holdes fra talerstol. Talerne får ordet i den rekkefølge de ber om det. Ber flere om ordet samtidig, avgjør møteleder rekkefølgen. Talerne skal rette sine ord til ordføreren/møtelederen, ikke til forsamlingen. Taleren skal holde seg nøye til den sak eller til den del av saken debatten gjelder. Møteleder påser at det skjer. Vil ordføreren delta i ordskiftet i kommunestyret ut over innledende saksorientering og mer enn korte innlegg, skal møteledelsen overlates til varaordfører eller en særskilt valgt møteleder Replikkordskifte. Møteleder kan tillate replikkordskifte i tilknytning til siste talers innlegg. Den enkelte replikk begrenses til maksimum 1 minutt. Den som forårsaket replikkdebatt, kan svare på innleggene samlet eller særskilt. Gis et samlet svar, kan taleren gis en taletid på inntil 2 minutter. Replikkordskiftet må ikke strekke seg ut over 10 minutter Begrensning av taletid. Et folkevalgt organ kan når som helst og med alminnelig flertall vedta at taletiden skal avgrenses til et bestemt antall minutter for hvert innlegg, eventuelt med unntak for ordfører og gruppeledere. Ved behandling av forslag om å korte ned taletiden eller om å avslutte ordskiftet, skal bare en taler for og en taler imot forslaget få anledning til å ta ordet, og hver bare en gang med høyst to minutters taletid Gruppemøte. Både før og under ordskiftet i en sak, kan møteleder etter forslag fra gruppelederne gi tillatelse til gruppemøter normalt på inntil 15 minutter. Dersom møteleder nekter gruppemøte, kan organet overprøve dette. Gjelder fra valgperioden Side 13av 21 Side160

161 Reglement for folkevalgte organer Vedtatt av kommunestyret sak120/ Avslutning av ordskifte. Ordskiftet er avsluttet når ingen flere medlemmer har bedt om ordet, eventuelt når de som har tegnet seg innen at strek ble satt for ordskiftet, har hatt ordet. Etter at strek er satt, kan ingen som ikke har tegnet seg få ordet. Folkevalgt organ kan vedta å avslutte ordskiftet når det finner at saken er ferdig drøftet Ordensregler. Møteleder skal sørge for å opprettholde god orden i møtesalen og se til at talerne ikke avbrytes eller forstyrres. Det må ikke sies noe som krenker forsamlingen, noen av medlemmene eller andre. Det er ikke lov til å lage uro som uttrykk for misnøye eller bifall. Møteleder må ikke avbryte noen som har ordet, med mindre det skjer for å håndheve ordensreglement, rette opp misforståelser eller bidra til saklig debatt. Mobiltelefoner og andre innretninger som kan virke forstyrrende, skal være slått av under forhandlingene. Det er ikke tillatt å legge ut eller fordele trykksaker eller annet materiell i salen under møtene, med mindre møtelederen eller det folkevalgte organet selv samtykker. Overtrer noen ordensbestemmelsene, påtaler møteleder dette, om nødvendig to ganger. Retter vedkommende seg ikke etter dette, kan møteleder nekte å gi vedkommende ordet, eller la forsamlingen avgjøre ved avstemning om vedkommende skal stenges ute fra resten av møtet Fremming av forslag. I formannskapet og i hovedutvalgene tas rådmannens innstilling opp til avstemning. I kommunestyrets møter tas formannskapets og de faste utvalgenes innstilling opp til avstemning. For øvrig kan forslag til avstemming i den sak som er til behandling, framsettes av møteleder eller annet medlem av det folkevalgte organ, eventuelt av en eller flere partigrupper som er representert i møtet. Forslag tillates ikke framsatt etter at strek er satt for ordskiftet, jf. pkt Medlemmer av folkevalgte organer skal levere forslag til vedtak til møtelederen. Forslaget skal være skriftlig og i undertegnet stand. Ved valg eller tilsettinger, ved utsettelsesforslag, eller ved forslag om å sendes saken over til annet folkevalgt organ, eller tilbake til administrasjonen for utredning kan forslag settes frem muntlig. Så langt det er mulig oversendes et hvert forslag skriftlig, fortrinnsvis elektronisk, til møtesekretær. Gjelder fra valgperioden Side 14av 21 Side161

162 Reglement for folkevalgte organer Vedtatt av kommunestyret sak120/ Avstemningsprosedyre. Når ordskiftet er slutt, sier møtelederen fra at saken tas opp til avstemning. Møtelederen refererer de framsatte forslag. Fra da av og til den er avgjort ved avstemning, skal det ikke tillates ordskifte om saken, eller settes fram noe nytt forslag. Det er heller ikke adgang til å ta noen annen sak opp til behandling. Er saken delt opp, eller det skal stemmes over flere forslag, setter møteleder fram forslag om rekkefølgen av stemmegivningen eller om alternativ stemmegivning. Blir det ordskifte om det, skal møteleder se til at talerne kun tar opp avstemningsspørsmålet. Er forslaget delt i flere punkter eller paragrafer, kan det stemmes foreløpig over hvert enkelt punkt eller paragraf, og deretter til slutt over forslaget i sin helhet Prøveavstemninger. Før endelig avstemning i en sak, kan et folkevalgt organ foreta prøveavstemninger som ikke er bindende Stemmemåter. Avstemningen gjennomføres på en av følgende måter: A. Ved stilltiende godkjenning, når ingen uttaler seg mot forslag framsatt av møteleder. B. Ved at møtelederen ber medlemmer som er for eller imot et forslag om å gi stemmetegn. Når møtelederen bestemmer det eller dersom et medlem krever det, holdes kontra votering. C. Ved navneopprop, ja eller nei som svar, når ordføreren roper opp navnene etter rekkefølgen i navnelisten over de møtende. Denne avstemningsmåten brukes kun i kommunestyrets møter, og når ordføreren eller 1/5 av medlemmene krever det. D. Skriftlig med sedler uten underskrift ved valg og ansettelser om noe medlem krever det. Når de avstemningsmåter som er nevnt under punkt C og D blir brukt, utnevner møtelederen minst to medlemmer, fortrinnsvis fra ulike partigrupper, for å følge navneoppropet eller telle opp stemmesedler Stemmegivning. De medlemmer som er til stede i salen i det øyeblikk saken tas opp til avstemning, har rett til å stemme. De kan ikke forlate salen før avstemningen er ferdig, og plikter å stemme. Ved valg og ansettelse kan hvert medlem kreve skriftlig, og det er anledning til å stemme blankt Hva som er tilstrekkelig til flertall. Vedtak treffes med alminnelig flertall av de avgitte stemmer, om ikke annet følger av loven (kommuneloven eller valgloven). Ved stemmelikhet i andre saker enn valg er møteleders stemme avgjørende. Ved valg benyttes loddtrekning ved stemmelikhet. Gjelder fra valgperioden Side 15av 21 Side162

163 Reglement for folkevalgte organer Vedtatt av kommunestyret sak120/ Mindretallsanke. I saker hvor avgjørelsesmyndighet er delegert fra kommunestyret til faste utvalg kan 2 medlemmer, ordføreren/ordførers representant eller rådmannen/rådmannens representant innen møtets slutt forlange at saken blir forelagt kommunestyret. Krav om anke må undertegnes og protokolleres. Mindretallsanke kan ikke skje dersom organet har truffet et enkeltvedtak som ikke kan være gjenstand for omgjøring til skade for en part etter forvaltningsloven Krav om lovlighetskontroll. Tre eller flere av kommunestyrets medlemmer kan bringe avgjørelser truffet av folkevalgt organ eller administrasjonen inn for fylkesmannen for kontroll av avgjørelsens lovlighet. Dette gjelder ikke i saker om ansettelse, oppsigelse eller avskjed. Kravet om lovlighetskontroll framsettes skriftlig for det organ som har truffet avgjørelsen. Dette organ behandler saken på nytt. Dersom avgjørelsen opprettholdes, oversendes saken til fylkesmannen. Vedkommende folkevalgte organ eller kommunestyret kan beslutte at en avgjørelse ikke skal iverksettes før lovlighetsklagen er avgjort Klage til kontrollutvalget. Et hvert medlem av folkevalgt organ kan sende en sak til kontrollutvalget, dersom vedkommende mener det er fattet et vedtak som ikke kunne fattes, eller vurderer at saken av rettssikkerhetsmessige årsaker bør sendes til kontrollutvalget og saken går inn under kontrollutvalgets arbeidsområde. Dette gjelder ikke vedtak fattet av kommunestyret Anmodning om behandling av en sak på nytt. Omgjøring. Folkevalgte organer kan avslå anmodning om å ta opp en sak til ny behandling hvis den er lovlig avgjort i samme valgperiode, når anmodningen kommer inn før det er gått 3 måneder fra den dag det ble gjort vedtak i saken. Dette gjelder ikke anmodning fra departementet eller fylkesmann. Dersom saken gjelder et enkeltvedtak som ikke kan omgjøres til skade for en part etter forvaltningsloven, kan det folkevalgte organ avslå ny behandling av saken. På de vilkår som følger av forvaltningslovens 35, 1. ledd kan folkevalgte organer omgjøre sine egne vedtak uten at det er påklaget. På samme vilkår kan kommunestyret også omgjøre vedtak truffet av andre folkevalgte organer eller administrasjonen. 10. Spørsmål og interpellasjoner Muntlige forespørsler. Gjelder fra valgperioden Side 16av 21 Side163

164 Reglement for folkevalgte organer Vedtatt av kommunestyret sak120/12 Ethvert medlem kan rette forespørsler til møtelederen, også om saker som ikke står på sakslisten. Møtelederen bestemmer om det skal gis utfyllende eller foreløpig svar i møtet, eller om det gis svar på et senere møte. Møteleder kan be andre medlemmer svare, eller be rådmannen eller den rådmannen utnevner om å besvare forespørselen. Debatt er ikke tillatt, men spørsmålsstilleren har anledning til å stille ett tilleggsspørsmål. Tidsramme maks 15 minutter. Hvis representant ønsker at et muntlig spørsmål skal føres i møtebok, må spørsmålet leveres skriftlig Skriftlig spørsmål til ordføreren. Et kommunestyremedlem eller varamedlem kan stille skriftlig spørsmål til ordføreren senest 4 dager før kommunestyremøtet der det ønskes svar. Det settes av inntil en halv time etter behandlingen av den ordinære saklisten til besvarelse av innmeldte spørsmål. Ordføreren kan be rådmannen eller den rådmannen utnevner å svare på spørsmål. Spørsmålsstilleren og den som svarer kan ikke ha ordet i mer enn 5 minutter. Ordskifte er ikke tillatt, men spørsmålsstilleren har rett til å stille ett tilleggsspørsmål. Tilleggsspørsmål og svar kan ikke overstige 2 minutter. En annen representant fra vedkommende gruppe kan ta opp spørsmålet som sitt dersom spørsmålsstilleren ikke er til stede. Spørsmålene behandles vanligvis i den rekkefølge de er levert ordføreren. Dersom spørsmålet ikke kan besvares innenfor avsatt tidsramme må spørreren bekrefte overfor ordføreren at spørsmålet ønskes besvart i neste møte. Dersom bekreftelse ikke foreligger innen to dager før møtet, anses spørsmålet å være trukket Interpellasjoner. Kommunestyrets medlemmer eller varamedlemmer kan levere skriftlig interpellasjon til ordføreren senest 8 dager før kommunestyremøter. Behandlingen av interpellasjoner tas opp etter at den ordinære sakslisten er ferdigbehandlet, og dersom ikke annet bestemmes, etter at spørsmål og forespørsler er besvart. Ved behandling av interpellasjoner kan interpellanten og den som svarer - ordføreren eller den som anmodes om det - få ordet 2 ganger. For øvrig skal ingen ha ordet mer enn 1 gang. Taletiden ved behandling av interpellasjoner er avgrenset til 10 minutter for første innlegg av interpellanten og den som svarer på interpellasjonen. Ellers er taletiden inntil 5 minutter. Behandlingen av en interpellasjon må ikke vare mer enn 45 minutter, med adgang til å Gjelder fra valgperioden Side 17av 21 Side164

165 Reglement for folkevalgte organer Vedtatt av kommunestyret sak120/12 forlenge ordskiftet ytterligere inntil 45 minutter etter forslag fra ordføreren og vedtak i kommunestyret med alminnelig flertall Forslag i forbindelse med spørsmål og interpellasjoner. Forslag til vedtak som fremmes i sammenheng med forespørsler, spørsmål og interpellasjoner, kan ikke avgjøres i møte hvis ordføreren / møtelederen eller 1/3 av medlemmene motsetter seg det. 11. Møtebok. For hvert møte i folkevalgte organer skal det føres møtebok med opplysninger om møtested og - tid, liste over møtende og fraværende medlemmer og møtende varamedlemmer. Det skal føres oversikt over medlemmer som forlater og tiltrer møtene, slik at dette sammen med medlemsfortegnelsen viser hvem som har deltatt i behandlingen av hver sak. Sakene føres fortløpende for kalenderåret. Det skal gå frem av møteboka hva hver sak gjelder, forslag som ble fremsatt og stemt over og avstemningsresultat som viser partienes stemmegivning. Et medlem av folkevalgt organ kan kreve å få protokolltilførsel i forbindelse med behandling av en sak. Slik protokolltilførsel må framsettes i møtet. Dersom et medlem protesterer på dette, avgjør møtelederen eller det folkevalgte organet om protokolltilførsel skal tillates. Rådmannen skal sørge for at det er sekretær som fører møtebok for folkevalgte organer. 12. Temamøter, høringer og offentlige møter Temamøter. Folkevalgte organer kan holde åpne temamøter for å belyse/debattere aktuelle faglige og politiske temaer. Slike møter avvikles normalt i tilknytning til de ordinære møtene og før den ordinære sakslisten behandles. Temamøter og hvilket tema som skal behandles skal påføres saklisten. Medlemmer av folkevalgte organer og partigrupper kan foreslå temaer. Dersom det folkevalgte organet ikke bestemmer noe annet skal normal tidsramme være: - Innledning:30 minutter - Debatt: Inntil 1 ½ time - Taletid: Inntil 5 minutter for hver taler Offentlige høringer. I arbeid med en sak som berører grupper av innbyggere eller alle innbyggerne, kan folkevalgte organ gjennomføre offentlige rådgivende høringer for å informere, og registrere meninger/oppfatninger om sentrale spørsmål og problemstillinger som saken reiser. Gjelder fra valgperioden Side 18av 21 Side165

166 Reglement for folkevalgte organer Vedtatt av kommunestyret sak120/ Spørsmålsrunde fra innbyggerne til kommunestyret. Når kommunestyret vedtar det, kan det holdes inntil 30 minutters offentlig spørrerunde i møtesalen. Ordningen annonseres i god tid i forveien. Spørretimen er åpen for alle. Spørsmålene kan stilles skriftlig og muntlig, og skal alltid rettes til møtelederen. Møtelederen svarer selv, eller kan bestemme at rådmannen eller andre fra administrasjonen besvarer spørsmålet. Spørsmål og svar skal være kortfattet. Det gis anledning til en replikk og svar til denne. 13. Møte med utsendinger Generelt. Utsendinger fra grupper som vil møte folkevalgte organer og uttale seg om en sak, skal melde fra til ordfører/møteleder senest dagen før møtet. Det folkevalgte organet avgjør om utsendingene skal tas i mot. Dersom møtet angår en av sakene på sakslisten, rapporterer møtelederen det som kom frem på møtet når denne saken blir behandlet. Ellers rapporteres det etter at sakslisten er ferdig behandlet. Dersom gruppen møtte hele det folkevalgte organ, avlegger møteleder ingen rapport. Forslag til vedtak som fremmes i sammenheng med dette kan ikke avgjøres i møtet dersom ordføreren/møtelederen eller 1/3 av medlemmene motsetter seg det Møte med kommunestyret. Blir utsendinger/grupper mottatt av kommunestyret, møter de et utvalg med representanter fra partigruppene utenfor møtesalen. Ordføreren eller varaordfører fungerer som møteleder. Hvis disse ikke deltar velger utvalget møteleder før møtet Formannskapet og faste utvalg. Formannskapet og faste utvalg kan også ta i mot utsendingene i møtesalen. Møtene ledes av ordfører/utvalgsleder. Når utsendingene har uttalt seg, får hvert medlem av utvalget stille utsendingene spørsmål om faktiske sider ved saken, men det er ikke anledning til ordskifte mellom utvalget og utsendingene. 14. Inhabilitet. De folkevalgte medlemmer er inhabile til å delta i behandlingen av en sak der inhabilitet foreligger etter forvaltningslovens kap. II, jf. kommunelovens 40 nr.3. Den som anser seg som inhabil i en sak skal straks melde fra til møteleder. Det folkevalgte organet avgjør selv om det foreligger inhabilitet, uten at vedkommende medlem deltar i forhandlingen. Den som er inhabil, fratrer og tar ikke del i behandlingen av vedkommende sak. Selv om inhabilitet ikke foreligger, kan et medlem be seg fritatt fra deltakelse i behandlingen av en sak, dersom vektige, personlige grunner taler for det. Det folkevalgte organ avgjør om fritak kan gis. Gjelder fra valgperioden Side 19av 21 Side166

167 Reglement for folkevalgte organer Vedtatt av kommunestyret sak120/ Kommunestyrets og andre folkevalgte organers rett til innsyn i saksdokumenter De folkevalgte organers og medlemmers rett til innsyn. Kommunestyret har, som overordnet organ for hele den kommunale forvaltning, rett til innsyn i alle kommunale saksdokumenter med de presiseringer som følger av reglene nedenfor. Formannskapet, faste utvalg og andre folkevalgte organ har rett til innsyn i saksdokumenter som omfatter de deler av kommunens virksomhet som ligger innenfor organets virkeområde. Dessuten kan disse organene kreve innsyn i dokumenter innenfor andre virksomhetsområder når dokumentene er nødvendige for vedkommende organs behandling av en konkret sak Vedtak om innsyn. Ethvert medlem og varamedlem av folkevalgt organ har rett til innsyn i dokumentene i saker som behandles i vedkommende organ. Minst tre medlemmer i kommunestyret kan kreve innsyn i alle kommunale saksdokumenter når tidspunktet for innsyn er inntrådt, jf. pkt 3. Ordføreren har en selvstendig rett til innsyn i alle saksdokumenter på tilsvarende grunnlag. Formannskapet, faste utvalg og andre folkevalgte organ kan vedta innsyn for sin bruk i andre organers saksdokumenter når minst 1/3 av medlemmene stemmer for det Tidspunkt for rett til innsyn. Retten til innsyn inntrer når saken er fremlagt/utsendt til politisk behandling. Med saksframstillingen skal følge en oversikt over alle dokumentene som er innsendt, innhentet eller utarbeidet i tilknytning til saken, med unntak av interne arbeidsdokumenter for administrasjonen. For saker som avgjøres i administrasjonen gjelder retten til innsyn fortsatt fra det tidspunkt saken er ferdigbehandlet Særregler for innsyn i taushetsbelagte opplysninger m.m. I utgangspunktet omfatter ikke folkevalgtes rett til innsyn taushetsbelagte opplysninger. Kommunestyret og andre folkevalgte organ kan imidlertid ved flertallsvedtak kreve innsyn i taushetsbelagte opplysninger når det er et klart behov for dette ved behandling av en konkret sak i vedkommende organ, jf. forvaltningslovens 13 b nr. 2 og 4. Folkevalgte plikter å bevare taushet om dokumenter de får innsyn i når disse er underlagt taushetsplikt etter lov. Når en sak behandles for lukkede dører etter kommuneloven 31, plikter de folkevalgte å bevare taushet om opplysninger som etter lov er underlagt taushetsplikt. Gjelder fra valgperioden Side 20av 21 Side167

168 Reglement for folkevalgte organer Vedtatt av kommunestyret sak120/12 Medlemmer av folkevalgte organ skal undertegne taushetserklæring når de får innsyn i taushetsbelagte opplysninger Fremgangsmåten ved krav om innsyn - forholdet til administrasjonen. Henvendelser om innsyn i saksdokumenter skal behandles straks. Slike henvendelser til administrasjonen skal skje til tjenestevei, det vil si til rådmannen. Forespørsel til administrasjonen om saker som er under behandling, bør besvares positivt med en kort redegjørelse for behandlingsmåte, tidsplan, o.l. ************************************************************************** Lenker til lovverk: Kommunelov: Forskrift av : Plan- og bygningslov: Forvaltningslov: Offentleglova: Sosialtjenesteloven: LOV Kommunehelsetjenesteloven: LOV Likestillingsloven: LOV Gjelder fra valgperioden Side 21av 21 Side168

169 Side169

170 Side170

171 Side171

172 Side172

173 Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/777-1 Saksbehandler: Linda Løvaas Budsjettreguleringer som følge av Prop. 1 S Tillegg 1 samt budsjett-tiltak 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 7/ Kommunestyret 9/ Rådmannens innstilling Saksprotokoll - Formannskapet Behandling: Geir Waage(Ap) fremmer følgende felles tilleggs forslag fra Ap, SV og ML: For å gjennomføre en forsvarlig omlegging av omsorgtjenester fra sykehjemsplasser til hjemmebaserte tjenester bevilges det 4 mill. til omsorgsavdelinga knyttet til reduksjon av sykehjemsplasser og styrking av hjemmetjenesten. Igangsetting av hverdagsrehabilitering inngår i dette. Bevilgningen belastes disposisjonsfondet. Votering: Rådmannens innstilling blir satt opp mot Rådmannens innstilling med felles tilleggsforslag reist av Geir Waage. Rådmannens innstilling falt med 6(H, Frp, Sp, V, ML) mot 7(Ap, SV, ML). Felles forslag fra Geir Waage vedtatt. Vedtak: BUDSJETTENDRINGER - DRIFTSREGNSKAPET Tall i hele 1000 Tekst Vedtatt budsjett Prop. 1 S Tillegg KST 1,5 mill. kr Saldert budsjett Ufordelt rammereduksjon KST 13/ Finans Redusert rammetilskudd Fellesområde drift Økt lønnsreserve 2014, økt deflator fra 3,0 til 3,1 pst Skoleavdelingen Opphør frukt- og grøntordning skoler ungdomstrinn -529 Korrigering tildelte budsjettmidler KST 13/ Barnehageavdelingen Økt likebehandling private barnehager 458 Rana egenkorrigering underfinansiering likebehandling m. fl. 600 Reversering opptrapping mot to barnehageopptak Økt kontantstøtte - mindre behov barnehageplasser Side173

174 Økte brukerbetalinger, nullsum -817 Helse- og sosialavdelingen Øremerking av midler til kommunalt rusarbeid Barnevern - tilsyn fosterhjem og kommunal egenandel 100 Reversering kutt i tilskudd ressurskrevende tjenester Omsorgsavdelingen Dobbeltrom sykehjem 82 Kulturavdelingen Avvikling kulturskoletime i skole/sfo -355 Støttetjenester Korrigering tildelte budsjettmidler KST 13/ NETTO endring Rådmannens innstilling med tilleggsforslag blir vedtatt. For å gjennomføre en forsvarlig omlegging av omsorgtjenester fra sykehjemsplasser til hjemmebaserte tjenester bevilges det 4 mill. til omsorgsavdelinga knyttet til reduksjon av sykehjemsplasser og styrking av hjemmetjenesten. Igangsetting av hverdagsrehabilitering inngår i dette. Bevilgningen belastes disposisjonsfondet. BUDSJETTENDRINGER - DRIFTSREGNSKAPET Tall i hele 1000 Tekst Vedtatt budsjett Prop. 1 S Tillegg KST 1,5 mill. kr Saldert budsjett Ufordelt rammereduksjon KST 13/ Finans Redusert rammetilskudd Fellesområde drift Økt lønnsreserve 2014, økt deflator fra 3,0 til 3,1 pst Skoleavdelingen Opphør frukt- og grøntordning skoler ungdomstrinn -529 Korrigering tildelte budsjettmidler KST 13/ Barnehageavdelingen Økt likebehandling private barnehager 458 Rana egenkorrigering underfinansiering likebehandling m. fl. 600 Reversering opptrapping mot to barnehageopptak Økt kontantstøtte - mindre behov barnehageplasser Økte brukerbetalinger, nullsum -817 Helse- og sosialavdelingen Øremerking av midler til kommunalt rusarbeid Barnevern - tilsyn fosterhjem og kommunal egenandel 100 Reversering kutt i tilskudd ressurskrevende tjenester Omsorgsavdelingen Dobbeltrom sykehjem 82 Kulturavdelingen Avvikling kulturskoletime i skole/sfo -355 Støttetjenester Side 2 av 7 Side174

175 Korrigering tildelte budsjettmidler KST 13/ NETTO endring Saksopplysninger Bakgrunn Gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S Tillegg 1 (tilleggsproposisjonen) ble det gjort vedtak som påvirker avdelingenes rammer samt tjenesteleveranse i Under gjennomgås endringene, som samlet gir reduksjon i rammetilskuddet på 3,4 mill. kroner i I Kommunestyrets behandling av Budsjett 2014 (Ksak 98/13) ble det vedtatt rammeendringer i forhold til rådsmanns forslag. Herunder fire rammereduksjoner, en generell på 1,5 mill. kroner samt tre spesifikke innen skoleavdelingen, 1,0 mill. kroner, kulturavdelingen, 1,9 mill. kroner samt teknisk avdeling 1,95 mill. kroner. Det redegjøres for administrasjonens forslag til håndtering av disse under. Prop. 1 S Tillegg Regjeringen Stoltenberg II la 14. oktober fram sitt budsjettforslag i Prop. 1 S ( ). Regjeringen Solberg la 8. november fram tilleggsproposisjonen Prop. 1 S Tillegg 1. Stortingets finanskomité avga 20. november Innst. 2 S ( ). På bakgrunn av innstillingen vedtok Stortinget 26. november kommunale og fylkeskommunale skattører og rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner Stortingets Kommunal- og forvaltningskomité avga 28. november Innst. 16 S ( ). På bakgrunn av innstillingen vedtok Stortinget 4. desember endelig fordeling av rammetilskuddet på kapittel og post. Fellesområde drift Økt pris- og kostnadsvekst I Prop. 1 S ( ) ble pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren i 2014 anslått til 3 pst. I tilleggsproposisjonen er anslaget oppjustert til 3,1 pst. Kommunene blir kompensert med 250,3 mill. kroner, tilsvarende 1,58 mill. kroner for Rana kommune. Økt innbyggertilskudd som følge av reduserte skatteinntekter En del av endringene som Stortinget har vedtatt (gjeninnføring av skatteklasse II, økt skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner, rentereduksjon i Husbanken og økt bunnbeløp i reisefradraget) innebærer netto reduserte skatteinntekter til kommunesektoren. Kommunene kompenseres med økt innbyggertilskudd på 65,9 mill. kroner, tilsvarende 0,42 mill. kroner. Avdelingsvis gjennomgang av budsjettreguleringer Skoleavdelingen Vedtatt budsjett ,2 mill. kroner Forslag saldert budsjett ,0 mill. kroner Avvikling av ordningen med gratis frukt og grønt Side 3 av 7 Side175

176 Ordningen med gratis frukt og grønt på skoler med ungdomstrinn blir avviklet fra skoleåret Innbyggertilskuddet til kommunene reduseres med 107,2 mill. kroner som følge av reduserte utgifter, tilsvarende 0,53 mill. kroner for Rana i Budsjett-tiltak 2014 I budsjettbehandling 2014 (Ksak 98/13) fikk skoleavdelingen reversert tre tiltak, samlet effekt 5,4 mill. kroner. Tiltakene i seg selv utgjør 4,7 mill. kroner, og skoleavdelingen er derfor kompensert med 0,7 mill. kroner for mye. Se understående tabell. Tiltak Rådmannens forslag Vedtatt budsjett Utskarpen ungdomsskole Storforshei ungdomsskole Frikult Totalt Disse midlene går inn mot den generelle rammereduksjonen på 1,5 mill. kroner. I budsjettbehandlingen ble det også vedtatt ny rammereduksjon på 1,0 mill. kroner. Skoleavdelingen vil i operasjonaliseringen av budsjettet for avdelingen og den enkelte skole fordele dette nedtrekket flatt mellom skolene. Barnehageavdelingen Vedtatt budsjett ,6 mill. kroner Forslag saldert budsjett ,9 mill. kroner Økt likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager I tilleggsproposisjonen ble tilskuddet til ikke-kommunale barnehager økt fra 96 til 98 pst. med virkning fra 1. august Kommunene blir kompensert for merutgiftene med økning i innbyggertilskuddet på 69 mill. kroner, tilsvarende 0,49 mill. kroner for Rana kommune. Basert på barnetallet i Rana per desember 2013, vil Rana imidlertid bruke 0,4 mill. kroner utover dette i 2014 for å sikre likebehandlingen. Avdelingen kompenseres disse merkostnadene samt 0,2 mill. kroner i tillegg knyttet til endringene under. Reversering opptrapping mot to barnehageopptak I tilleggsproposisjonen ble opptrapping mot innføring av to barnehageopptak reversert, og innbyggertilskuddet reduseres derfor med 241 mill. kroner, tilsvarende 1,2 mill. kroner for Rana kommune. Økt kontantstøtte - mindre behov barnehageplasser I tilleggsproposisjonen ble kontantstøtten for ettåringer økt med kroner til kroner fra barnehageåret 2014/2015. Dette skal redusere etterspørselen etter barnehage og innbyggertilskuddet reduseres med 344 mill. kroner, tilsvarende 1,6 mill. kroner for Rana kommune i Tiltaket får helårsvirkning i 2015, og dette vil gi barnehageavdelingen en større utfordring, gitt at behov ikke reduseres tilsvarende. Reell videreføring av maksimalpris for barnehageplass Side 4 av 7 Side176

177 I tilleggsproposisjonen ble maksimalprisen videreført på samme reelle nivå som i 2013, kroner per måned og kroner per år fra 1. januar Dette gir en reduksjon i innbyggertilskuddet til kommunene på 163 mill. kroner som vil motsvares av økt foreldrebetaling. Dette tilsvarer 0,8 mill. kroner for Rana kommune. Budsjett-tiltak 2014 Samlet medfører endringene i tilleggsproposisjonen en samlet utfordring på 2,8 mill. kroner, knyttet til reversering av opptrapping mot to barnehageopptak samt økt kontantstøtte. Avdelingen er kompensert med 0,2 mill. kroner for å håndtere deler av denne nye rammereduksjonen i For å kunne ta ned driften til ny ramme, så anbefales det å redusere tjenesteomfanget og dette tas primært ut i redusert drift/vedlikehold førskolelokaler. Ved å redusere driften av bygg og vedlikehold i de kommunale barnehagene vil dette medføre lik besparelse i forhold til private barnehager. Deler av denne innsparingen vil da måtte tas av gjennom at teknisk avdeling reduserer ressursbruk førskolelokaler. Avdelingene må samarbeide tett om tiltakene i Staten reduserer bevilgningene til barnehage, da det forventes at økt kontantstøtte medfører redusert behov/ ønske om barnehageplass til 2-åringene. Rana kommune vil følge dette tett i forbindelse med årets hovedopptak. Helse- og sosialavdelingen Vedtatt budsjett ,9 mill. kroner Forslag saldert budsjett ,7 mill. kroner Øremerking av midler til kommunalt rusarbeid I tilleggsproposisjonen ble midlene til kommunalt rusarbeid øremerket som tilskudd i Som følge av dette reduseres innbyggertilskuddet til kommunene med 343 mill. kroner, tilsvarende 1,26 mill. kroner for Rana. Rana kommune forutsetter at kommunen vil motta samme beløp som tidligere, nå over tilskuddsordning, og tiltaket gis da ikke budsjettmessige konsekvenser. Barnevern - tilsyn med barn i fosterhjem og kommunal egenandel I tilleggsproposisjonen ble innføring av styrket tilsyn med barn i fosterhjem framskyndet til 1. februar 2014, og innbyggertilskuddet til kommunene styrkes med 15 mill. kroner utover opprinnelig nivå på 15 mill. kroner knyttet til innføring 1. juli Dette tilsvarer 0,1 mill. kroner for Rana. Den kommunale egenandelen ved plassering av barn i statlige barnevernsinstitusjoner øker i Dette medfører at innbyggertilskuddet øker med 160,2 mill. kroner. Ved en feil er disse midlene også fordelt til Oslo kommune selv om kommunen ikke har statlige institusjoner. Disse midlene, 22,6 mill. kroner, overføres nå til de andre kommunene. Dette tilsvarer 0,1 mill. kroner for Rana som sees i sammenheng med endringer innen barnehageområdet. Reversering kutt i tilskudd ressurskrevende tjenester Regjeringen Stoltenberg foreslo å redusere kompensasjonsgraden for ressurskrevende tjenester fra 80,0 pst. til 77,5 pst. i Prop. 1 S ( ). Dette kuttet ble reversert gjennom behandling av tilleggsproposisjonen. Helse- og sosialavdelingen er i Ksak 98/13 tilført 1,15 mill. kroner for å kompensere inntektstapet i Disse midlene er som følge av reverseringen frie midler og Side 5 av 7 Side177

178 foreslås sett i sammenheng med generell rammereduksjon på 1,5 mill. kroner samt underfinansiering økt likebehandling kommunale og private barnehager. Omsorgsavdelingen Vedtatt budsjett ,5 mill. kroner Forslag saldert budsjett ,6 mill. kroner Redusert egenandel for personer på dobbeltrom I tilleggsproposisjonen fikk beboere som mot sin vilje bor på dobbeltrom ved langtidsopphold i kommunal helse- og omsorgsinstitusjon redusert egenbetaling. Innbyggertilskuddet økes med 15 mill. kroner som delvis kompensasjon for halvårsvirkningen, tilsvarende 0,08 mill. kroner for Rana kommune. Helårsvirkningen i 2015 utgjør 30 mill. kroner på landsbasis, og 0,17 mill. kroner for Rana. Kulturavdelingen Vedtatt budsjett ,6 mill. kroner Forslag saldert budsjett ,2 mill. kroner Avvikling kulturskoletime i skole/sfo Ordningen med én uketime med kulturskoletilbud i skole/sfo på barnetrinnet (1. 4. trinn) ble avviklet i tilleggsproposisjonen fra skoleåret 2014/2015. Som følge av reduserte utgifter reduseres innbyggertilskuddet til kommunene med 71,1 mill. kroner, tilsvarende 0,36 mill. kroner for Rana i Som følge av endringen tar Kulturskolen i Rana ned en stilling fra høsten. Budsjett-tiltak 2014 Gjennom behandling av budsjett 2014 (Ksak 98/13) fikk kulturavdelingen ny rammereduksjon på 1,9 mill. kroner. Under gjennomgås kort håndtering. Tiltak som utredes videre Kroner Nedlegging Ungdommens hus, halvårseffekt En stilling biblioteket, halvårseffekt Økte forventninger inntektssiden kino Reduksjon kulturskole Red. kultursjefens kontor, inkl. tilskudd Generelt nedtrekk Totalt Det samlede budsjettkuttet tilsvarer 8 pst. av 2013-budsjettet. Det tas derfor forbehold om at ikke alle konsekvenser av tiltakene kan redegjøres for på dette tidspunkt. På biblioteket tas det sikte på å beholde dagens åpningstider, men nedbemanningen vil få konsekvenser for hvor lang tid det tar å tilgjengeliggjøre nye bøker og bøker vil bli dårligere beskyttet mot slitasje. Utviklingen i kinoens inntekter de siste årene tilsier at inntektsanslagene kan oppjusteres. Teknisk avdeling Vedtatt budsjett ,9 mill. kroner Budsjett-tiltak 2014 Side 6 av 7 Side178

179 Gjennom behandling av budsjett 2014 (Ksak 98/13) fikk teknisk avdeling ny rammereduksjon på 1,95 mill. kroner. Under gjennomgås kort håndtering. Tiltak Kroner ½ stilling Byplanavdelingen Reduksjon teknisk administrasjon Reduksjon Bydrift Reduksjon Byggdrift Totalt Stillingsreduksjon Byplan vil kunne innebære redusert utrednings- og saksbehandlerkapasitet. For Byggdrift og Bydrift forventes det at nedtrekk i denne størrelsesorden må kunne håndteres innenfor budsjettrammer i størrelsesorden 80 mill. kroner. Støttetjenesten Vedtatt budsjett ,2 mill. kroner Forslag saldert budsjett ,1 mill. kroner Budsjett-tiltak 2014 Gjennom behandling av budsjett 2014 (Ksak 98/13) fikk støttetjenesten reversert nedtrekk knyttet til å redusere antall lærlinger, 0,5 mill. kroner. Basert på oppdaterte tall vil reversering utgjøre 0,35 mill. kroner, og støttetjenesten vil derfor finne annen inndekning for 0,15 mill. kroner innen eget budsjett, da knyttet til innsparinger servicetjenesten. Vurdering Avdelingsvise rammendringer som følge av politiske vedtak - Prop. 1 S Tillegg 1 (tilleggsproposisjonen) samt Ksak 98/13 - oppsummeres over, og administrasjonens forslag til nye rammer for avdelingene fremgår av innstilling. Side 7 av 7 Side179

180 Arkiv: 200 Arkivsaksnr: 2014/345-2 Saksbehandler: Ole Petter Rundhaug Eierskapsmelding II Rana kommune - videre oppfølging Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 8/ Kommunestyret 10/ Rådmannens innstilling 1. Eierskapsmelding II F.sak 77/2011 (K.sak 65/2011 utsatt ) trekkes og rådmannen bes om å forberede ny «Eierskapsmelding II» til kommunestyret i løpet av Saken til kommunestyret forutsettes tuftet på vedtatte prinsipper for godt eierskap, men suppleres innenfor følgende områder: Eierskapsstrategier - Strategiarbeidet i forhold til Helgelandskraft AS, Rana Utviklingsselskap AS og Mo i Rana Havn KF gis høyeste prioritet. - Framdriftsplan for arbeidet med prioriterte selskap Eierskapsforvaltning Løpende oppfølging Revisjon av Eierskapsmelding I 3. Via arbeidet med eierstrategi for det enkelte selskap avklares nivå på driftstilskudd m.v. Øvrige tilskuddsordninger gjennomgås i egen sak. 4. Revisjonen orienteres om den videre framdrift når denne saken er behandlet av formannskapet og kommunestyret. Saksprotokoll - Formannskapet Behandling: Geir Waage(Ap) fremmer følgende forslag: 1. Rana kommunestyre skal behandle og vedta sin eier- og partnerskapsstrategi(ep- strategi) i løpet av det første året etter valg. Side180