Råholt ungdomsskole, eksisterende

Transkript

1 rao4n Råholt ungdomsskole, eksisterende Brannkonsept 1 Oppdrag: ; ARYD p:\124\ råholt ungdomsskole\08 rapporter\rapporter\640418_ribr02_pro_råholt ungdomsskole_a_rev01.docx

2

3 Innhold 1 GRUNNLAG Formelle forhold Prosjekteringsforutsetninger Tellende etasjer BRANNTEKNISK KONSEPT Overordnet brannstrategi inkl. fravik fra VTEK er Bæreevne og stabilitet Sikkerhet ved eksplosjon Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Brannseksjoner Brannceller Materialer og produkters egenskaper ved brann Tekniske installasjoner Sprinkleranlegg Brannalarmanlegg/varsling/strømforsyning Nødlys/ledelys Evakueringsplan / / Tilrettelegging for rømning og redning Tilrettelegging for manuell slokking Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap DETALJPROSJEKTERING, BYGGE- OG BRUKSFASE Detaljprosjektering Byggefase REFERANSER... 17

4 1 GRUNNLAG Følgende informasjon danner grunnlag for denne rapporten: VTEK 10, lastet ned (dynamisk veiledning) Følgende dokumenter danner underlag for de branntekniske vurderingene i denne rapporten: Dokument Datert Innhold Utført av firma Rivingsplan, foreløpig Plan 1, del 1 Kristin Jarmund itekter AS Rivingsplan, foreløpig Plan 1, del 2 Kristin Jarmund itekter AS Rivingsplan, foreløpig Plan 1 Kristin Jarmund itekter AS Plantegning til rammesøknad Plan U Kristin Jarmund itekter AS Plantegning til rammesøknad Plan 1 Kristin Jarmund itekter AS Plantegning til rammesøknad Plan 2 Kristin Jarmund itekter AS Snitt- og fasade tegning til rammesøknad Fasade: Nord, Sør, Øst, Vest Snitt: A-A, B-B, C-C Brannstrategidokument II Branntekniske løsninger for Brannskisse A.3.121, eksisterende skole Brannskisse A.3.122, eksisterende skole Brannskisse A.3.221, eksisterende skole Brannskisse A.3.222, eksisterende skole Brannskisse A.3.223, eksisterende skole Brannskisse A.3.227, eksisterende skole 1.1 Formelle forhold Kristin Jarmund itekter AS Norsk brannvernforening eksisterende skole Plan U Norsk brannvernforening Plan 1 Snitt A-A Snitt B-B Snitt C-C Plan G-G Norsk brannvernforening Norsk brannvernforening Norsk brannvernforening Norsk brannvernforening Norsk brannvernforening Byggteknisk forskrift 2010 (TEK10) [1] er benyttet i prosjekteringen av endrede konstruksjoner i eksisterende skole. For å dokumentere de branntekniske løsningene kan tradisjonelt en av 3 modeller benyttes: Preaksepterte løsninger angitt i veiledning til teknisk forskrift (VTEK) [2]. Dokumentasjon av løsningene ved bruk av branntekniske analyser og beregninger. Bruk av blandingsmodellen. Denne er basert på at preaksepterte løsninger benyttes og at aktuelle fravik dokumenteres ved bruk av brannteknisk analyse og beregninger. For dette bygget benyttes blandingsmodellen, da det er valgt å fravike fra VTEK for enkelte forhold. Disse dokumenteres iht. TEK ved bruk av brannteknisk analyse. Ut i fra dette er bygget prosjektert i tiltaksklasse 3 for brannsikkerhet, iht. byggesaksforskriften (SAK10) [3]. Kontrollform som er benyttet er egenkontroll (sidemannskontroll).

5 Dette branntekniske prosjekteringsgrunnlaget inneholder brannteknisk prosjektering på ytelsesnivå 1, og angir branntekniske løsninger og krav som de øvrige prosjekterende og utførende aktørene må ivareta videre i detaljprosjektering 2 og utførelse. 1.2 Prosjekteringsforutsetninger Prosjekteringsforutsetninger Kriterier Tiltakshaver Eidsvoll kommune Ansvarlig søker Kristin Jarmund itekter AS Ansvarlig kontrollerende - Bruk/virksomhet Skole Gårds- og bruksnummer 96/445 Adresse Tærudveien 1, 2070 Råholt Kommune Eidsvoll Antall tellende etasjer 2 tellende etasjer, Brutto grunnflateareal ca 4700 m 2 Risikoklasse RKL 3 (Skole) og RKL 5 (Kantine) Brannklasse BKL 1 Dokumentasjonsform Blandingsmodell Tiltaksklasse 3 Personbelastning Plan U: Kun sporadisk Klasseromsbase 1.2: ca 240 personer Klasseromsbase 1.3: ca 230 personer Klasseromsbase 1.4: ca 240 personer Kantine: ca 150 personer Bibliotek: ca 50 personer Spesialavdeling: ca 40 personer Natur og miljø fløy: ca 80 personer Spesifikk brannenergi MJ/m 2 omhyllingsflate iht. byggforskserien [8]. Plassering til nabobebyggelse Mer enn 8/4 m til hhv. nabobygg/-grense. Lokale rammebetingelser (referat fra forhåndskonferansen etc.) Det er ikke mottatt informasjon som tilsier at særskilte betingelser gjelder for byggesaken. Særskilt brannobjekt Ja, kategori A Innsatstid brannvesenet Ca. 10 minutter. Brannfarlig vare Det forutsettes at lagring og behandling av eventuell brannfarlig vare skjer iht. Forskrift om håndtering av farlig stoff [9]. Det er ikke opplyst at det skal lagres brannfarlige stoffer. Brannsikringstiltak som krever Automatisk sprinkleranlegg ettersyn internt/eksternt Automatisk brannalarmanlegg iht. kategori 1 Manuelt slokkeutstyr Ledesystem Brannklassifiserte bygningsdeler 1.3 Tellende etasjer Bygget har per definisjon to tellende etasjer da det er plassert garderober i plan kjeller. Arealene i plan kjeller er dog av svært begrenset størrelse og bruk av en sporadisk karakter. Den eksisterende vurderingen av at bygget plasseres i brannklasse 1 videreføres derav. 1 Fastsettelse av overordnete branntekniske prosjekteringsforutsetninger, jfr. Byggdetaljblad , nivå A.[5]. 2 Jf. Byggdetaljblad [6].

6 2 BRANNTEKNISK KONSEPT I dette kapitlet er branntekniske løsninger angitt tabellarisk. Som vedlegg til denne rapporten foreligger det branntegninger/skisser som viser brannteknisk inndeling av bygget. 2.1 Overordnet brannstrategi inkl. fravik fra VTEK Løsningene som presenteres i denne rapport er basert på følgende hovedstrategi: Byggene videreføres med sprinkleranlegg, brannalarmanlegg, manuelt slokkeutstyr og ledesystem. Rømningssystem: o Plan U vil kun ha sporadisk personopphold. Rømning vil foregå direkte ut til terreng. o I plan 1 har undervisningsrom i klasseromsbasene rømning direkte til terreng, eller rømning via atrium vest til foaje ut til terreng eller rømning via atrium nord direkte til terreng. Fra spesialfløy rømmes det ut til hoved atrium og ut igjennom rømningspassasjen direkte til terreng eller direkte ut til terreng. Fra kantine er det mulig å rømme via hoved atrium og ut igjennom rømningspassasje direkte til terreng eller ut ved rømningspassasje direkte til terreng. Det prosjekteres med følgende fravik fra VTEK: Innvendig hjørne mellom rømningspassasje og bibliotek utføres med branngardin E30 [F30]. Glasskonstruksjon i atrium vest utføres i glasskonstruksjoner med brannmotstand E30 [F30]. Begrenset omfang av kledning K 2 10 D-s2,d0 [K 2] i eksisterende rømningsvei. Ventilasjonskanaler unnlates isolering, ved at bygningen fullsprinkles. Brannmotstand på glass i branncellebegrensende konstruksjon i akse 7 reduseres til E30 [F30]. For øvrig forutsettes det at det benyttes preaksepterte løsninger mht. brannsikring for alle fagområdene (utforming/arkitekt-, bygg-, VVS- og elektrofagene) der intet annet er avklart med og godkjent av RIBr (Sweco). 2.2 er Videre er det angitt hvilken dokumentasjonsmetode som er benyttet, og hvilket fagområde som har ansvar for å videreføre disse ytelseskravene i videre prosjektering av bygget. Følgende forkortelser er benyttet: Forkortelse Fagområde itekt Lark Landskapsarkitekt RIB Rådgivende ingeniør bygg Rådgivende ingeniør elektro Rådgivende ingeniør VVS RIBr Rådgivende ingeniør brann

7 Dersom detaljprosjekterende og utførende har spørsmål knyttet til det branntekniske prosjekteringsgrunnlaget innenfor eget fagområde, eller i grensesnittet mot andre fagområder, forutsettes det at RIBr (Sweco) kontaktes. Det forutsettes videre at roller og samspillet mellom brannrådgiver og de øvrige impliserte foretak skjer slik det fremgår av SINTEF Byggforsk Byggdetaljbladene [5][6][7] og RIF ansvarsmatrise [4]. Tabellene er splittet opp tilsvarende oppbyggingen av TEK, der angivelsene med er samsvarende med kravreferansene. Spesielt viktige branntekniske installasjoner har fått egne tabeller Bæreevne og stabilitet Brannmotstand nye konstruksjoner som defineres som RIB hovedbæresystem eller sekundærbærende system; R 30 [B 30] Reduksjon av brannmotstand for ny takkonstruksjon over Atrium vest kan vurderes særskilt. RIB 11-5 Sikkerhet ved eksplosjon Trafo/nettstasjon sikres i utgangspunktet iht. leverandørens spesifikasjoner samt aktuelle REN datablader herunder 6002, 6018 og Brannmotstand for konstruksjoner mellom trafo mot øvrig bygningsmasse skal ha brannmotstand REI60-M A2-s1d0 [A60] eller REI90-M A2-s1d0 [A90] hvis trafo har et oljevolum > 1000 liter (transformator type O) og ikke er sprinklet. Konstruksjoner skal videre motstå eksplosjonstrykk hvis det eksisterer en eksplosjonsfare. Dette tilsier normalt at trafo inkludert eventuell pipe/skorstein utføres i tunge konstruksjoner. Det må etableres eksplosjonsavlastningsflater for oljeisolerte trafoer. Avlastningsflaten må ha et samlet areal på minimum 0,03-0,1 pr. m3 romvolum. Det er ikke opplyst om øvrige forhold i bygningsmassen som medfører særskilt eksplosjonsfare. / / / Trafo er ikke inkludert i den opprinnelige brannstrategien. Hvis det er fravik på utførelse av trafo fra dagens aktuelle retningslinjer kan særskilte vurderinger gjøres Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Det er sikret mot brannspredning mellom byggverk da avstand til nabobygg/-grense er mer enn hhv. 8/4 m Brannseksjoner Det er ikke behov for intern seksjonering da samlet bruttoareal av hver etasje ligger innenfor preaksepterte arealgrenser ( m²) når bygget sprinkles. - Eksisterende skole vil fungere som egen brannseksjon, tilbygg er ikke medregnet.

8 11-8 Brannceller Eksempel på rom som utføres som egne brannceller: Følgende brannceller videreføres i plan 1. etasje: Klasseromsbaser Tekniske rom Kantine (Videreføres og utvides med tidligere musikkrom) Renholdsrom Korridor/fellesareal Natur- og miljøfag (mindre endringer) Følgende nye brannceller etableres i plan 1. etasje: Bibliotek Rømningsvei (To ny rømningsveier avmerket på branntegning) Trapperom Spesialfløy inkludert helsetjeneste Følgende eksisterende rom i kjeller er ikke inkludert i tilsendt branndokumentasjon. Disse rommene må utgjøre egne brannceller: Lager Trafo (se 11-5) Og rom for høyspent Øvrige brannceller i kjeller videreføres (se branntegninger) Brannmotstand branncellebegrensende konstruksjoner; EI 30 [B 30] Brannmotstand branncellebegrensende glasskonstruksjon i atrium vest; E30 [F30] Brannmotstand på glasskonstruksjon i akse 7; E30 [F30] glass Dører/luker i branncellebegrensende vegg skal generelt ha samme brannmotstand som veggen den er en del av. Alle dører skal ha anslag/terskel på alle 4 sider og tettelist. Brannmotstand dører til og i rømningsvei; EI 2 30-S a [B 30] Brannmotstand dører for øvrig (boder, lager, tavlerom, tekniske rom og lignende); EI 2 30-S a [B 30] Brannspredning i fasade forebygges ved at bygningen sprinkles. Innvendig hjørne ved rømningsvei ut ved hovedinngang ved bibliotek skjermes med branngardin eller konstruksjon E 30 [F30]. Branncelleinndeling fremgår av vedlagte brannskisser. Dette er et fravik fra preaksepterte ytelser som må dokumenteres særskilt. Dette er et fravik fra preaksepterte ytelser som må dokumenteres særskilt. Se brannskisser for eksakt brannmotstand for dører. Dette er et fravik fra preaksepterte ytelser som må dokumenteres særskilt.

9 11-9 Materialer og produkters egenskaper ved brann Brannceller som ikke er rømningsvei Ny overflate/kledning på vegger og tak i branncelle; D-s2,d0 [In 2] / K 2 10 D-s2,d0 [K 2] Ny overflate/kledning i sjakter og hulrom; B-s1,d0 [In1] / K 2 10 B-s1,d0 [K1] Brannceller som er rømningsvei Ny overflate/kledning på vegger; B-s1,d0 [In 1] / K 2 10 B-s1,d0 [K1] Ny overflate på gulv; D fl -s1 [G] Utvendig overflater Overflater på ytterkledning; B-s3,d0 [Ut 1] Eventuell nedforet himling i rømningsvei må ha brannmotstand A2-s1,d0 [In1 på begrenset brennbart Eventuell himlingskledning må ha K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A]. underlag], og må ha et opphengsystem med brannmotstand minst 10 minutter. Isolasjon Isolasjon skal være ubrennbar (A2-s1,d0). Hvis det skal eventuelt benyttes brennbar isolasjon må dette konfereres med RIBr Tekniske installasjoner Nye ventilasjonskanaler må utføres i ubrennbare materialer (A2-s1,d0). Kanaler og annet utstyr må festes/isoleres slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann og røykspredning. Isolering av ventilasjonskanaler utgår da bygningen er fullsprinklet. Dette gjelder for øvrig ikke kjøkkenavtrekk. Eksisterende strategi med ventilasjonsanlegg i drift under brann videreføres. Ny rør- og kanalisolasjon skal utføres i ubrennbare materialer (A2 L -s1,d0). Nye kabler kan ikke føres ubeskyttet gjennom himling, eller tilsvarende hulrom i rømningsvei med mindre: Kablene har mindre enn 50 MJ/løpemeter hulrom brannenergi, eller Kablene er ført i egen sjakt med brannmotstand, eller Himling har brannmotstand, eller Hulrommet er sprinklet Nye tekniske gjennomføringer i konstruksjoner med brannmotstand skal sikres med brannisolering og Unnlatelse av isolering av ventilasjonskanaler er et fravik fra preaksepterte ytelser som må dokumenteres særskilt. / / Begrenset omfang av isolasjon som ikke tilfredsstiller A2 L -s1,d0 kan vurderes særskilt. Herunder kondensisolasjon for kaldtvannsledninger som kan utføres i klasse B L -s1,d0. Dette gjelder også for kanaler der det er risiko for kondens. Unnlatelse av brannisolasjon av ventilasjonskanaler kan vurderes

10 branntetting med godkjente produkter. Nye plastrør med diameter inntil 32 mm (også eltrekkerør) kan føres gjennom branncellebegrensende bygningsdeler i byggene uten ekstra sikring når det tettes rundt rørene med godkjent/ klassifisert tettemasse. Plastrør med mer enn 32 mm diameter må utstyres med brannmansjett. Nye støpejernsrør (MA) med ytre diameter til og med 110 mm kan føres gjennom murte og støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil EI 60 A2-s1,d0 [A 60] når det tettes rundt rørene med tettemasse, eller støpes rundt og konstruksjonen har tykkelse minst 180 mm. Krav ifm. avstand til brennbart materiale fra ubrennbare rør og kanaler som går gjennom brannklassifisert bygningsdel (minst 250 mm). Utgår da bygget er fullsprinklet. Nye avtrekkskanaler fra skolekjøkkenet må utføres med brannmotstand EI 30 A2-s1,d0 [A30] helt til utblåsningsrist. Eventuelt kan kanalene føres i egen sjakt med tilsvarende brannmotstand. Funksjon til tekniske installasjoner som skal ha en funksjon under brann, herunder alarmgivere, ventilasjonsanlegg, låsesystem for rømningsdører etc., må sikres i minst 30 minutter. / / / særskilt av RIBr. Samme brannmotstand på branntetting som for konstruksjonen for øvrig. Det vises til vises til Byggforskserien blad [10]. Tettemasse må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. I sprinklede brannceller er det ikke påkrevet med ytterligere sikring av kabel Sprinkleranlegg Sprinkleranlegget må tilpasses ny planløsning. Følgende skal ivaretas: Sprinkleranlegget må utføres etter NS-EN [12]. Med mindre andre standarder er fulgt ved prosjektering av eksisterende anlegg. Sprinkleranlegget forutsettes å være forriglet til brannalarmanlegget slik at det gis alarm i hele bygget ved utløsning. / Brannalarmanlegg/varsling/strømforsyning Brannalarmanlegget må tilpasses til den nye planløsningen. Endringene må utføres iht. gjeldende FG-regelverk for brannalarmanlegg [13] og veiledninger (HO-2/98) [11]. Brannalarmanlegget må suppleres med optiske signalgivere i arealer hvor nye komponenter installeres iht. VTEK10: Fellesarealer og rom med arbeidsplasser Deler av bygning som er åpent for publikum Rom som er universelt utformet i samsvar med 12-7 femte ledd

11 Bad og toalett utformet i samsvar med 12-9 annet og tredje ledd Strømforsyning til brannalarmanlegget må være sikret i minimum 30 minutter. Brannalarmanlegget skal styre følgende funksjoner: Åpning av evt. Låste rømningsdører. Lukking av evt. Åpne dører på holdemagnet. Lukking av eventuelle branngardiner. Iht. montør av eksisterende brannalarmanlegg er det ikke innebygd en forsinkelse på anlegget. I fremtiden må det ikke etableres forsinkelse mellom spesialfløy og bibliotek. Dette for å muliggjøre rømning ut atrium syd før kritiske forhold oppstår Nødlys/ledelys Ledesystemet må tilpasses ny planløsning iht. gjeldende regelverk [14] [15]. Strømforsyning til ledesystemet må være sikret i minimum 30 minutter. Ledesystem etter NS-EN 1838 uten lavt-sittende komponenter er et fravik som må dokumenteres særskilt. Det er tilsynelatende mangler vedrørende omfang av ledesystem i den eksisterende skolen Evakueringsplan Evakueringsplaner må tilpasses ny planløsning for eksiterende skole. Innholdet i disse må minst være iht. VTEK (4). Evakueringsplaner må foreligge før arealene tas i bruk. RIBr kan utarbeide maler for disse som må komplementeres av bruker / / Tilrettelegging for rømning og redning Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller tilgang til to uavhengige rømningsveier. Brannceller for sporadisk personopphold (boder, lager, teknisk rom etc.) kan ha rømning via annen ordinær branncelle. Rømning kan i utgangspunktet ikke gå igjennom foldevegger eller skyvedører. Der klasserommene skal benytte rømning ut i fellesarealer i basen, må det fortrinnsvis være et fast dørfelt. Prinsippene for rømning i plan U videreføres (direkte til terreng). Rømningsstrategi klasseromsbase 1.2: Klasserom som kan lukkes med skyvedører må ha Det må være to rømningstraséer med tilhørende utganger fra fellesarealer og auditorium til hver av basene, hvis rømningstrasé ønsket endret må dette vurderes særskilt av RIBr. Alternative varianter med dørfelter i skyvedører kan vurderes særskilt. Der hvor rømning foregår via et klasserom bør det lages logiske

12 rømning direkte til terreng. Fra fellesareal og auditorium etableres to uavhengige rømningsveier. En ut via atrium vest til tilbygg som leder til vrimleareal og ut hovedinngangen på tilbygget. Alternativt til hjørnebase (klasserom i sør og vest) ut igjennom fasade direkte til det fri (se brannskisser). Rømningsstrategi klasseromsbase 1.3: Klasserom som kan lukkes med skyvedører må ha rømning direkte til terreng. Fra fellesareal og auditorium etableres to uavhengige rømningsveier. En ut via atrium vest til tilbygg som leder til vrimleareal og ut hovedinngangen på tilbygget. Alternativt via atrium nord som leder direkte til det fri (se brannskisser). Rømningsstrategi klasseromsbase 1.4: Klasserom som kan lukkes med skyvedører må ha rømning direkte til terreng, alternativt dørfelt ut til fellesareal. Fra fellesareal og auditorium etableres to uavhengige rømningsveier. En ut via atrium nord som leder direkte til det fri. Alternativt ut i «gate» ut igjennom utgangen ved atrium øst. «Gaten» leder til atrium nord som igjen leder direkte til det fri. Rømningsstrategi natur og miljøfløy: Branncellen har rømning ut via hovedatrium med alternativ rømning til terreng via klasserom. Rømningsstrategi spesialfløy: Branncellen har rømning ut via rømningsvei til hovedatrium med alternativ rømning til terreng via mindre klasserom eller atrium syd. Rømningsstrategi bibliotek: Branncellen har rømning ut via rømningsvei til hovedatrium med alternativ rømning via klasserom/språklab direkte til terreng eller atrium syd. Rømningsstrategi kantine: Rømning går ut dør i rømningspassasje som går direkte til terreng eller via fellesarealer som leder til atrium nord og direkte til terreng. Kantine (RKL 5): Maksimal lengde på fluktvei (fra et hvilket som helst sted branncellen til nærmeste utgang) i forsamlingslokalet skal være 30 m. Minste fri bredde på dør til rømningsvei skal være 1,2 m. Skoledel (RKL 3): Maksimal lengde på fluktvei (fra et hvilket som helst sted branncellen til nærmeste utgang) i kontor- og bod- /parkeringsareal (RKL 3) skal være 30 m. Minste fri bredde på dør til rømningsvei skal være 0,9 m. Generelt: Kravet til maksimal avstand (30 m) i rømningsvei (fra utgang i branncelle til trapp/ utgang til det fri), er ivaretatt trasér. Dette kan eksempelvis være en trasé mellom elever og tavle. Alternative varianter med dørfelter i skyvedører kan vurderes særskilt. Der hvor rømning foregår via et klasserom bør det lages logiske traséer. Dette kan eksempelvis være en trasé mellom elever og tavle.

13 av byggenes utforming. Dører til og i rømningsvei må være i rømningsretning. Dører til rømningsvei som skal benyttes som rømningsvei av et lite antall personer (mindre enn 10 stk), kan ha valgfri slagretning. Fri bredde i definert rømningsvei skal være minimum 1,2 m og fri høyde minimum 2,0 m. Automatiske skyvedører kan benyttes som rømningsdører dersom de er tilkoblet brannalarmanlegget, eller dersom de kan åpnes manuelt med akseptabel kraft i åpen stilling, og kobles av drivverket. Selvlukkende dører kan stå åpne på magnet dersom de er tilkoblet brannalarmanlegget slik at de lukkes ved utløst brannalarm. Dører må lett kunne åpnes slik at de er enkle å bruke for alle personer. Maksimal kraft for å åpne dører er 20 N. Dør i rømningsvei kan være låst når bygningen har automatisk brannalarmanlegg og låsesystemet utløses automatisk ved brannalarm. I tillegg må det være tydelig merket knapp for manuell åpning av dører. Det kan aksepteres en tidsforsinkelse på inntil 10 sekunder på den manuelle åpningsmekanismen. Låsesystem skal utformes slik at det er mulig med tilbakerømning. ARK/ / Dette kreves dørautomatikk på evt. dører med selvlukker, der åpningskraften overstiges. Eventuelle nattlåser må ikke komme i strid med låsesystemet for sikker rømning Tilrettelegging for manuell slokking Skolen må suppleres med brannslanger iht. NS-EN [16], hvis ikke alle arealer dekkes. Følgende må tilfredsstilles: Brannslange må ikke være lengre enn 30 m ved fullt uttrekk. Brannslangeskap må ikke plasseres i trapperom. Dører som blir stående i åpen stilling på grunn av at brannslanger trekkes gjennom, kan føre til at røyk og branngasser sprer seg til resten av byggverket. Det kan suppleres med håndslokkeapparat, iht. gjeldende NS-EN 3-7, del 7 [17], i områder hvor vann ikke er egnet som slokkemiddel. Utstyr må merkes iht. gjeldende regelverk på tvers av ferdselsretning. Ved plassering av brannslangeskap må det tas hensyn til innredningsplan Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Eidsvoll og Hurdal brannvesen har ingen lokale retningslinjer, retningslinjer TEK10 må følges. / Viser også til Møtereferat Lark/ vedrørende avklaringsmøte med

14 Atkomstveier for brannvesen er avklart med lokalt brannvesen. Følgende eksempel er hentet fra Brann og Redningsetaten i Oslo: Bredde på atkomstvei, 3,5 m Biloppstillingsplass for maskinstige (bredde), 6,3 m Svingradius ytterkant vei, minst 14 m Stigning i adkomstvei, maks 1:8 (12,5 %) Stigningsforhold på oppstillingsplass, maks: 6 % Fri høyde, minst 4 m Akseltrykk: 10 tonn Boggitrykk: 16 tonn Totalvekt: 26,5 tonn Punktbelastning støtteben: 19 tonn (belastningsflate 60 cm x 60 cm) Gangvei i byggets sørlige ende må dimensjoneres for brannmannskapenes mannskapsbil med bredde minimum 3 m. Hovedangrepsveier for bygget blir hovedinngang i østfasade. Der skal det finnes følgende: Nøkkelsafe direkte utenfor med universalnøkkel som skal gå til alle dører i bygget. Brannalarmtablå (helst synlig fra utsiden) Oppdaterte oversikts-/orienteringsplan som viser branntekniske installasjoner (sprinkler- og alarmanlegg, mm.), informasjon om evt. områder med høyspent, opplysning om brannvernleder etc. Tilgjengelighet til sjakter sikres med luker i topp og bunn av sjakten. Inspeksjonsluker i topp og bunn av sjakten må ikke svekke sjaktveggens brannmotstand. Hulrom skal tilrettelegges for tilkomst til brannvesenet. For faste himlinger skal det etableres inspeksjonsluker for hver 10. m. Slokkevannsforsyning, mht. utførelse, plassering av uttak forøvrig og kapasitet, må utføres i tråd med kommunens VA-norm, eller iht. krav i VTEK gjengitt under. Brannkum/hydrant bør finnes innenfor m fra inngangen til hovedangrepsvei. Det må være tilstrekkelig antall brannkummer/hydranter slik at alle deler av bygningene dekkes. Slokkevannskapasiteten må være minimum 50 l/s, fordelt på minst to uttak, og ha kapasitet for minst 1 times tapping. Branntekniske installasjoner skal være merket. Balkonger og utkragede bygningsdeler (amfi) o.l. må ha forsvarlig innfesting for å hindre nedfall som kan skade rednings- og slokkemannskapene og deres materiell under førsteinnsatsen. / brannvesenet datert 11/ / L L / / / RIB Eksisterende situasjon må avklares og eventuelle nye kummer avklares med lokalt brannvesen.

15 3 DETALJPROSJEKTERING, BYGGE- OG BRUKSFASE 3.1 Detaljprosjektering De enkelte prosjekterende (arkitekt, RIB,,, LARK, evt. med flere) må utarbeide oversiktlig og lett tilgjengelig dokumentasjon som viser at angitte ytelsesnivå i brannstrategien er oppfylt. Detaljprosjektering (tegninger og beskrivelser) må gi godt nok underlag for det arbeid som skal utføres på byggeplass, slik at de branntekniske kravene tilfredsstilles. Det må legges særlig vekt på funksjoner og bygningsdeler/detaljer hvor svikt kan gi større konsekvenser enn nødvendig. Eksempler på slike deler og detaljer er: - lås, beslag og dørautomatikk (skallsikring sett mot rømningsfunksjoner) - himling med overliggende kanal- og kabelføringer - gjennomføringer i brannskillende konstruksjoner De forhold som er relevante i prosjektet må tas inn i kontrollplaner/sjekklister for detaljprosjekteringen. Videre er det viktig at grenseområder mellom ulike fag avklares, f.eks. - gjennomføringer i brannskillende bygningsdeler - ansvar for tilslutninger mellom bygningsdeler - brannisolering av bærende konstruksjoner - brannslangeskap i branncellebegrensende vegger Forslag til kontrollpunkter/sjekklister og frekvenser finnes bl.a. i NBI blad [6]. Dokumentasjon på detaljprosjektering vil typisk omfatte tegninger og beskrivelser, beregninger og/eller sertifikat og godkjenningsdokument for bygnings- og installasjonsdeler. Dokumentasjon på at ytelsesnivåer er tilfredsstilt kan gjøres ved å følge: Sertifiserte eller godkjente løsninger, eksempelvis: Byggforskserien aksepteres normalt uten ytterligere dokumentasjon Sertifiserte løsninger. Godkjenning og dokumentasjon fins bl.a. hos: Norges byggforskningsinstitutt: NBI Teknisk Godkjenning og NBI Produktsertifisering NEMKO Certification Service AS: Produktsertifisering SINTEF, Norges branntekniske laboratorium: Produktdokumentasjon Standardiserte eller godkjente prøve- og beregningsmetoder Norske standarder (NS), europeiske standarder (EN), FG-regelverk, osv. Andre prøve- og beregningsmetoder Metoder som ikke er sertifisert eller godkjent og ikke er basert på standardiserte eller anerkjente prøve- og beregningsmetoder kan benyttes, men da med et vesentlig større dokumentasjonsbehov (bør være restriktiv). Dokumentasjon av kvalitative ytelsesnivåer For områder hvor ytelsesnivåer er gitt med kvalitative utsagn må fagkyndig vurdering fra prosjekterende legges til grunn for valg av løsning (eksempel - utforming av rømningsveier).

16 3.2 Byggefase Kontroll av kritiske områder må tas inn i kontrollplaner/sjekklister for utførelsen. Forslag til kontrollpunkter/sjekklister og frekvenser finnes bl.a. i NBI blad [7]. Entreprenører/utførende (UTF) skal utføre kontroll på egne fagområder (KUT). I dette inngår kontroll og dokumentasjon av branntekniske krav sett opp mot branntegninger og beskrivelser. Alle forhold som berører branntekniske krav skal for ettertiden fremstå som sporbar dokumentasjon. Type sporbar dokumentasjon kan være sjekklister, bilder, henvisninger til godkjenninger etc. Eksempel på forhold som må dokumenteres: - Oppbygging og utførelse av branntekniske konstruksjoner, f.eks. bærekonstruksjoner og branncellevegger. - Dører i brannskiller ref. godkjenning / monteringsanvisning. - Sikring av gjennomføringer eller arbeider på/i forbindelse med brannskiller. - Funksjonstest av brannalarmanlegg og andre branntekniske installasjoner. Eksempel branntetting Merking av gjennomføringer skal utføres med tanke på krav til sporbarhet fra leverandør. Med sporbarhet inngår mulighet å kontrollere: - At benyttet produkt samsvarer med de branntekniske forutsetningene (EI 30 / EI 60 osv). - Når gjennomføringen er tettet - Hvilket firma og montør som har utført arbeidet. - At det via tegninger eller arbeidsrapporter skal være mulig å finne den bestemte gjennomføringen. Tverrfaglig kontroll av brannverntiltak Dette innebærer kontroll av utførelse mht. overordnede branntekniske funksjoner på tvers av de enkelte ansvarsområdene, og er en egen funksjon som kommunen kan kreve ivaretatt for byggverket. En tverrfaglig uavhengig kontroll av utførelse utover den KUT det enkelte fag skal ivareta vil ikke erstatte entreprenørens egenkontroll. Kontrollen innbefatter gjennomgang av konstruksjonsmåter, utførelseskontroll og eventuelt etterkontroll med hensyn på at passive og aktive brannverntiltak blir utført som forutsatt, funksjonskontroll av aktive brannverntiltak og kontroll av at gjennomføringer gjennom skillekonstruksjoner blir systematisk tettet etter klassifisert tetningsmetode og dokumentert som bygget.

17 4 REFERANSER 1. Byggteknisk forskrift (2010). Forskrift om tekniske krav til byggverk Oslo: Kommunal- og regionaldepartementet. 2. VTEK10 (2010-). Veiledning til Forskrift om tekniske krav til byggverk. Oslo: Statens bygningstekniske etat. 3. SAK10 (2010). Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften). Oslo: Statens bygningstekniske etat. 4. RIF (2005). Ansvar for planlegging av brannsikkerhet. Oslo: Rådgivende ingeniørers forening. 5. Byggforskserien (2003). Dokumentasjon og kontroll av brannsikkerhet. Oslo: Norges byggforskningsinstitutt. 6. Byggforskserien (2003). Brannteknisk detaljprosjektering - Dokumentasjon og kontroll. Oslo: Norges byggforskningsinstitutt. 7. Byggforskserien (2003). Brannteknisk utførelse - Dokumentasjon og kontroll i byggefasen. Oslo: Norges byggforskningsinstitutt. 8. Byggforskserien (2009). Brannenergi i bygninger beregninger og statistiske verdier. Oslo: Norges byggforskningsinstitutt. 9. Forskrift om håndtering av farlig stoff (2009). Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. Tønsberg: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. 10. Byggforskserien (2006). Gjennomføringer i brannskiller. Oslo: Norges byggforskningsinstitutt. 11. Melding HO-2/98. Brannalarm. Temaveiledning. Oslo: Direktorat for brann- og eksplosjonsvern & Statens byggtekniske etat. 12. NS-EN 12845:2004+A2:2009. Faste brannslokkesystemer. Automatiske sprinklersystemer. Dimensjonering, installering og vedlikehold. Oslo: Standard Norge 13. FG (2008). Regler for automatiske brannalarmanlegg. 3. utgave. Oslo: Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd (FG). 14. NS :2009. Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk - Del 1: Planlegging og utforming. Oslo: Standard Norge. 15. NS-EN 1838:1999. Anvendt belysning Nødbelysning. Oslo: Standard Norge. 16. NS-EN 671-1:2001. Faste brannslokkesystemer - Slangesystemer - Del 1: Slangetromler med formstabil slange. Oslo: Standard Norge. 17. NS-EN 3-7:2004. Brannmateriell - Håndslokkere - Del 7: Egenskaper, ytelseskrav og prøvingsmetoder. Oslo: Standard Norge.

18

19