Brannsikkerhetsstrategi Hinderåvåg barnehage, tilbygg

Transkript

1 Brannsikkerhetsstrategi

2 SAMMENDRAG Rapporten gir en oversikt over branntekniske forutsetninger og funksjonskrav som stilles til bygningen. Videre detaljprosjektering av installasjoner og konstruksjoner forutsettes ivaretatt av andre rådgivere i henhold til tradisjonell fagdeling. Teknisk forskrift (TEK10) med veiledning (VTEK10) er lagt til grunn for den branntekniske prosjekteringen og for sikkerhetsnivået. Hinderåvåg barnehage er et eksisterende bygg som etter utvidelsen har en tellende etasje. Bygningen er kategorisert i risikoklasse 3 (barnehage) og brannklasse 1. Brannalarmanlegg kategori 2 med direktevarsling til brannvesenet skal dekke hele bygningen. Selvlukker (pumpe) skal monteres på dører mellom avdelingene. Eksisterende bygg har ikke gjennomgått tilstandsanalyse. Denne branntekniske prosjekteringen vil ikke føre til at bygget kommer ytterligere i strid med gjeldene regelverk enn det eventuelt allerede er. Gjennomføres tiltakene som beskrevet i denne rapporten anses brannsikkerheten i bygningen å være ivaretatt og i henhold til Teknisk forskrift. Dersom det foretas endringer i forhold til brannsikkerhetsstrategien må prosjekterende konfereres. Brannsikkerhetsstrategien og tilhørende branntegninger må overleveres eier av bygningen. Forord Arkitektfirmaet Knut Kolstø as har fått i oppdrag å prosjektere brannsikkerheten i forbindelse med utvidelse av eksisterende Hinderåvåg barnehage i Tysvær kommune. Oppdragsgiver har valgt å engasjere Arkitektfirmaet Knut Kolstø as til å vurdere brannsikkerheten for tilbygget i henhold til gjeldende regelverk, tilsvarende nivå som ved oppføring av nye barnehager. Eksisterende bygg har ikke gjennomgått tilstandsanalyse. Denne branntekniske prosjekteringen vil ikke føre til at bygget kommer ytterligere i strid med gjeldene regelverk enn det eventuelt allerede er. Denne rapporten er blitt utarbeidet for å beskrive hvordan brannsikkerheten i tilbygget skal ivaretas samt rømning fra tilliggende avdeling. Det er viktig at rapporten og tilhørende tegninger gjøres kjent for øvrige prosjekterende og utførende og at den inngår i bygningens branndokumentasjon. Teknisk forskrift av 2010 (TEK) er benyttet som kravreferanse. Brannsikkerheten i bygningen ivaretas gjennom anbefalte løsninger i VTEK10, versjon 30.mars 2012, og således tilfredsstilles funksjonskravene i TEK. Prosjektleder for brannprosjekteringen hos arkitektfirmaet er Oddny J. Baustad. Tysvær kommune er oppdragsgiver og arkitektfirmaet er arkitekt. 2

3 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING GENERELT OM PROSJEKTERENDE DEFINISJON AV GRENSESNITT TIL ANDRE PROSJEKTERENDE GRUNNLAG OG FORUTSETNINGER GENERELT Beskrivelse av oppdraget Grunnlagsdokumenter Grunnlagslitteratur BESKRIVELSE AV PROSJEKTET Bruk/virksomhet Arealer og etasjer Dimensjonerende antall personer Dimensjonerende brannenergi Risikoklasse og brannklasse Seksjonering Plassering i forhold til nabobebyggelse Forutsetninger og muligheter for brannvesenets slokkeinnsats og redning Brannvesenets beredskap, utstyr og innsatstid Særskilt brannobjekt Spesiell risiko Lokale rammebetingelser Spesielle krav i andre regelverk FORHOLD SOM MÅ IVARETAS VED DETALJPROSJEKTERING FORHOLD SOM MÅ IVARETAS I BYGGEFASEN FORHOLD SOM MÅ IVARETAS I BRUKSFASEN BRANNTEKNISKE LØSNINGER DOKUMENTASJONSFORM RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE BÆREEVNE OG STABILITET ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK Materialer og produkters egenskaper ved brann Brannspredning og røykspredning i byggverk Tekniske installasjoner TILRETTELEGGING FOR MANUELL SLOKKING BRANNSPREDNING MELLOM BYGGVERK RØMNING AV PERSONER Tiltak Rømningsmuligheter og -forutsetninger TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAP VEDLEGG...19 VEDLEGG 1: NÆRMERE BESKRIVELSE AV KALDT LOFT VEDLEGG 2: SPESIFIKK BRANNENERGI

4 1. Innledning 1.1. Generelt om prosjektet Hensikten med denne rapporten er å beskrive tilbyggets konsept for sikkerhet ved brann. Rapporten skal dokumentere at hovedutformingen av tilbygget tilfredsstiller funksjonskravene i Teknisk forskrift av 2010 (TEK). TEK er benyttet som kravreferanse. Løsningene følger anbefalinger gitt i Veiledning til Teknisk forskrift, versjon 30.mars 201 (VTEK). De retningslinjer som er satt opp i denne rapport skal ivaretas med hensyn til detaljprosjektering og utførelse. Det er viktig at ansvarlig søker distribuerer denne rapporten til relevante parter i prosjektet Gjennomføres tiltakene som beskrevet i denne rapporten anser arkitektfirmaet Knut Kolstø as at brannsikkerheten i bygningen er ivaretatt og i henhold til Teknisk forskrift. Dersom det foretas endringer i forhold til brannsikkerhetsstrategien må arkitektfirmaet Knut Kolstø as konfereres. Prosjekt-/bygningsnavn: Adresse: Hinderåvåg, 5560 Nedstrand Gårds-/bruksnummer: 166 / 64 Fagområde: Brannsikkerhet Tiltaksklasse for prosjektering: Tiltaksklasse 2 Ansvarlig foretak for brannteknisk prosjektering: arkitektfirmaet Knut Kolstø as Hovedansvarlig for prosjekteringen: Oddny J. Baustad 1.2. Definisjon av grensesnitt til andre prosjekterende Det gjøres oppmerksom på at vår prosjektering begrenses til brannsikkerhet på et overordnet nivå og at ansvar for detaljprosjektering og kontroll for å ivareta ytelseskravene ligger på andre prosjekterende. 2. Grunnlag og forutsetninger 2.1. Generelt Beskrivelse av oppdraget Arkitektfirmaet Knut Kolstø as er utnevnt som ansvarlig brannteknisk prosjekterende (RIBr). Oppdraget består i å etablere en overordnet brannsikkerhetsstrategi med tilhørende tegninger. Brannteknisk detaljprosjektering dekkes ikke av RIBr og må således gjennomføres av de ansvarlige for de områder som påvirkes av føringene i denne rapport. 4

5 Grunnlagsdokumenter Dokument Datert Rev. Nr. Utarbeidet av Situasjonsplananmeldelsestegning Arkitektfirmaet Etasjeplan P Arkitektfirmaet Etasjeplan P2, loft Arkitektfirmaet Snitt Arkitektfirmaet Fasader I B Arkitektfirmaet Fasader II B Arkitektfirmaet Branntekniske rapporter og branntegninger utarbeidet av arkitektfirmaet Knut Kolstø as: Dokument Datert Rev. Nr. Utarbeidet av Brannsikkerhetsstrategi mars Arkitektfirmaet Branntegning etg. P Arkitektfirmaet Branntegning etg. P Arkitektfirmaet Branntegning snitt Arkitektfirmaet Branntegning situasjonsplan Arkitektfirmaet Rapporten må leses sammen med branntegningene. Tegningene er utarbeidet på grunnlag av arkitekttegningene Grunnlagslitteratur Følgende litteratur vil regulere de branntekniske løsningene: Plan- og bygningsloven (Pbl) ( ). Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK) ( ). Veiledningen til TEK (VTEK) Beskrivelse av prosjektet Bruk/virksomhet 5

6 Eksisterende barnehage har et bruttoareal på ca. 392 m2 ekskl. teknisk rom på loft. Den planlagte utvidelsen består av en ekstra avdeling med eget teknisk rom på loft, samt mindre endringer i eksisterende bygg som ikke påvirker / endrer brannstrategien i denne delen av bygget. Tilbygget blir skilt fra eksisterende bygg med branncellebegrensende vegg. Største bruttoareal pr. etasje for barnehagen etter tilbygget er 573,5 m2. Bygningen benyttes kun til barnehagevirksomhet Arealer og etasjer Gammel og ny del av barnehagen har 1 etasje med tilleggsarealer på loft i form av tekniske rom. Plan 1. etasje får nytt bruttoareal på 535,6 m2 for 1. etasje og 61,8 m2 på loftsplan. Bruttoarealet for tilbygg etasjeplan 1 er på 143,4 m2. Bygningen vurderes som en-etasjes bygning. Loft som bare inneholder tilleggsdel og som har bruksareal mindre enn 1/3 av underliggende etasjes bruksareal regnes ikke med i etasjetallet Dimensjonerende antall personer Det er lagt til grunn en dimensjonerende personbelastning på 4 m2 brutto gulvareal pr. person for barnehager i henhold til VTEK. Dette gir en dimensjonerende personbelastning i tilbygget på ca. 36 personer i etasjeplan P1. Etasjeplan P2 tas ikke med ved beregning av personbelastning. Her finnes kun tekn. rom. Dimensjonerende persontall for tilbygget barnehage areal er mer enn reelt forventet antall. I forhold til personantall og rømning angir VTEK at fri bredde i rømningsvei, samt i dør som benyttes til rømning fra branncelle til sikkert sted, i risikoklasse 3-bygg må være minst 0,9 meter. Hinderåvåg barnehage har ikke typisk rømningskorridorer eller rømningsveier, men direkte utganger til det fri. Ut i fra samlet fri bredde i utgangene er rømningsbredder etter VTEKs minimumskrav vurdert tilstrekkelig (minst 1 cm/person) Dimensjonerende brannenergi En dimensjonerende spesifikk brannenergi på MJ/m2 er lagt til grunn for prosjekteringen. Dette er normal brannenergi for denne type bygning. Se vedlegg Risikoklasse og brannklasse Antall etasjer, samt bygningens bruk, avgjør risikoklasse og brannklasse. Barnehager er klassifisert i risikoklasse 3. I henhold til preaksepterte anbefalinger plasseres bygningen i brannklasse Seksjonering Største bruttoareal per plan for barnehager uten seksjonering er i henhold til VTEK 600 m2. Hinderåvåg barnehage overskrider ikke denne grensen. Seksjonering er derfor ikke nødvendig Plassering i forhold til nabobebyggelse Bygningen må minimum ha 4 meter avstand til nabogrense og minimum 8 meter avstand til annen 6

7 bebyggelse. I henhold til situasjonsplan er avstandene til nærmeste bygg i henhold til VTEK Forutsetninger og muligheter for brannvesenets slokkeinnsats og redning Brannvesenet må ha kjørbar atkomst til bygningen og tilkomst til alle fasader. Det er viktig at forholdene i og rundt bygningen er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og slokkeinnsats uten unødvendig risiko for skader på personell og utstyr. Avstand fra brannvesenets kjøretøy og utstyr til et potensielt innsatssted må vanligvis ikke overstige 50 meter. Brannkum/hydrant bør være plassert innenfor meter fra inngangen til hovedangrepsveien og maks 50 meter fra brannvesenets oppstillingsplass. Brannvesenets oppstillingsplass blir som før på parkeringsplassen Brannvesenets beredskap, utstyr og innsatstid Nærmeste brannstasjon til Hinderåvåg barnehage er på Stuvik (ca. 4 km fra barnehagen med en estimert kjøretid på ca. 4 minutter). Figur 3: Kart som viser avstand til nærmeste lokale brannvesen. Estimert innsatstid for brannvesenet er 10 minutt2. 2 Bekreftet på telefon med brannsjefen Særskilt brannobjekt Det antas at Hinderåvåg barnehage er å betrakte som et særskilt brannobjekt (skal være avklart før Søknad om brukstillatelse) i henhold til Brann og Eksplosjonsvernloven med tilhørende 7

8 forskrift (Forebyggendeforskriften). Herunder påhviler det eier og bruker ansvar og forpliktelser med hensyn til drift og vedlikehold av brannteknisk utstyr og installasjoner samt organisatorisk brannvern. Branndokumentasjon forutsettes oppdatert i henhold til løsninger som beskrives i denne brannsikkerhetsstrategien med tilhørende branntegninger. Dokumentasjonen, inkludert rømningsplaner, forutsettes å være ferdig utarbeidet ved avslutning av ombyggingsarbeid Spesiell risiko Det er ikke opplyst om noen spesiell risiko i bygningen. Dersom det i bruksfasen skulle bli aktuelt med oppbevaring av større mengder brennbare varer, væsker eller gasser, er det viktig at eier/bruker gjøres oppmerksom på sitt ansvar. Eier/bruker er ansvarlig for at slik oppbevaring gjøres i henhold til gjeldende regelverk og at informasjon om disse materialene gjøres lett tilgjengelig. I samråd med det lokale brannvesen bør også rom/dører merkes slik at det blir tydelig for brannvesenets innsatspersonell hvor i bygningen brennbare varer, væsker og gasser oppbevares. Byggverk skal ikke tas i bruk før merkings- og varselskilter eventuelt er montert. Dersom dette er aktuelt må Arkitektfirmaet Knut Kolstø konfereres Lokale rammebetingelser Arkitektfirmaet Knut Kolstø as har ikke fått opplysninger om eventuelle spesielle lokale rammebetingelser Spesielle krav i andre regelverk Arkitektfirmaet Knut Kolstø as er ikke kjent med at det foreligger noen unormale/ekstra krav i andre regelverk Forhold som må ivaretas ved detaljprosjektering Manglende eller mangelfull prosjektering kan øke omfanget av skader ved brann betydelig. Ved detaljprosjektering og kontroll av branntekniske forhold skal det legges særlig vekt på bygningsdeler og detaljer som erfaringsmessig er kritiske, det vil si som kan medføre rask og/eller omfattende brannspredning, samt grenseområder mellom ulike fag. Eksempler på slike kan være: - Gjennomføringer i, og tilslutningsdetaljer mellom brannskillende konstruksjoner. - Bestilling og montering av brannklassifiserte dører/vinduer. - Brannalarmanlegg (endring av eksisterende anlegg). - Takkonstruksjon, oppfôret tak og andre hulrom i konstruksjonen. - Atkomst for brannvesenet. - Overganger/ tilslutninger mellom ny og gammel del. De enkelte ansvarlige for detaljprosjekteringen må sørge for at spesielt viktige forutsetninger for utførelsen blir ivaretatt i kontrollplaner for de enkelte utførende Forhold som må ivaretas i byggefasen I byggefasen er det spesielt viktig at det gjennomføres en tilfredsstillende kontroll og dokumentasjon av utførelsen. Utførelsen i byggefasen dokumenteres i første rekke rent fysisk, men også i dagbøker og protokoller/møtereferater. Fotografier skal brukes der dette er formålstjenlig. Spesielt gjelder dette 8

9 bygningsdeler som er vanskelig tilgjengelig for inspeksjon på et senere tidspunkt, og som erfaringsmessig er kritiske (eksempelvis tetting mellom brannskillende vegger). I tillegg til de branntekniske egenskapene til den enkelte komponent og det enkelte materiale, vil funksjonen ved brann være avhengig av hvordan komponentene og materialene settes sammen eller monteres i bygningen. Dersom det finnes monteringsanvisninger knyttet til komponenter eller materialer, og anvisningene er en del av en klassifisering eller godkjenning, skal slike anvisninger legges til grunn for utførelsen. Alle monteringsanvisninger skal være lett tilgjengelig på byggeplassen. Dokumentasjon av utførelsen må systematiseres slik at den er oversiktlig og lett tilgjengelig ved tilsyn. Med kontroll menes både bygningskontroll og kvalitetssikring. Bygningskontroll er kontroll som skal synliggjøres og bekreftes for kommunen gjennom kontrollplaner og kontrollbekreftelser. Kontrollen kan gjennomføres som dokumentert egenkontroll eller uavhengig kontroll dersom kommunen krever dette. Kvalitetssikring skal gjennomføres og dokumenteres av prosjekterende og utførende i samsvar med foretakenes kvalitetssystemer (prosedyrer, rutiner, sjekklister etc.) Forhold som må ivaretas i bruksfasen Barnehagen er sannsynligvis registrert som et særskilt brannobjekt. Det skal foreligge dokumentasjon (datablad, tegninger, driftsinstruks etc.) om funksjonalitet av alle branntekniske installasjoner og eier/bruker må gjøres kjent med disse. Eier bør kontraktfeste leveranse av tegninger og brannteknisk dokumentasjon ved ferdigstillelse av anlegg og utstyr. Perioden mellom byggefase og bruksfase kan være kritisk med hensyn til konsekvensene av en eventuell brann. Funksjonen til alle brannsikringstiltak er avhengig av tilstrekkelig service, kontroll og vedlikehold. Det er derfor viktig at det etableres avtaler om kontroll, vedlikehold og service samt jevnlige ettersynsrutiner. Omfang og hyppighet skal fremgå av virksomhetens internkontrollsystem etter Internkontrollforskriften. Det må utarbeides branninstrukser og det skal gjennomføres minst 1 brannøvelse per år. I objekter med fare for tap av mange menneskeliv, eksempelvis barnehager, bør det gjennomføres flere årlige brannøvelser, i henhold til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Evakueringsplaner skal foreligge før byggverket tas i bruk. Dersom virksomheten i bygningen og/eller bruk av bygningen endres i fremtiden, må brannrådgiver konfereres. 3. Branntekniske løsninger Her gis det en oppsummering av de valgte branntekniske løsningene med tilhørende kommentarer der det er behov. Tegnforklaring: - vil si at punktet er vurdert som ikke aktuelt. Hakeparentes angir de gamle klassebetegnelsene, i henhold til VTEK Kapittel 11, Innledning Tabell Dokumentasjonsform X Løsning Preakseptert Preakseptert med fravik Løsningen er samlet sett fravik Kommentar 9

10 3.2. Risikoklasse og brannklasse Klasse Kommentarer og referanser 1. Risikoklasse 3 Hele bygningen 2. Brannklasse 1 Hele bygningen 3.3. Bæreevne og stabilitet 1. Bærende hovedsystem Løsning Generelt: R 30 [B30] Kommentarer og referanser Bygninger i en etasje i RKL 3 kan ha hoved- og sekundærbæresystem i R Sekundere, bærende bygningsdeler, etasjeskillere som ikke er stabiliserende Generelt: R 30 [B30] Etasjeskillere: REI30 [B30] 3. Trappeløp 4. Bærende bygningsdel under øverste kjeller 5. Utvendig trapp/rampe Beskyttet mot flamme-påvirkning og strålevarme. 6. Takkonstruksjon Kan oppføres uten spesifisert brannmotstand når beskyttet nedenfra med kledning K210 B- s1,d0 [K1] og isolasjonen tilfredsstiller klasse A2- s1,d0 [ubrennbart materiale]. 7. Sikkerhet ved eksplosjon Rampe er beskyttes mot flammepåvirkning og strålevarme ved at yttervegg brannisoleres. Se vedlegg 1 om kaldt loft Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk Materialer og produkters egenskaper ved brann Løsning Kommentarer og referanser 10

11 1. Overflater/ kledninger i brannceller 2. Overflater/ kledninger i rømningsvei 3. Overflater/ kledninger i sjakter og hulrom 4. Gulvbelegg i rømningsvei 5. Overflate på ytterkledning 6. Rør og kanalisolasjon D-s2,d0 / K210 D-s2,d0 [In 2 / K2] D-s2,d0 [In 2] B-s1,d0 / K 2 10 B-s1,d0 [In 1 / K1] D-s3,d0 [Ut 2] CL-s3,d0 [P II] Kravene til overflate/kledning er de samme for brannceller over og under 200 m2 i bygg klassifisert i brannklasse 1. Lett tilgjengelige hulrom må ha samme overflate som branncellen for øvrig. - Ingen definert rømningsvei. Vanskelig tilgjengelige hulrom må ha kledning K210 A2- s1,d0 [K1-A]. Gjelder også eventuelle hulrom i yttervegg. 7. Kabler 8. Tak Broof (t2) [Ta] 9. Isolasjonsmaterialer A2-s1,d0 [ubrennbar/begrenset brennbar] Brennbar isolasjon kan utvikle store mengder røyk som utgjør en trussel for personsikkerheten i byggverk samt kan bidra til uakseptabel brannspredning. Isolasjon i bygningen må i utgangspunktet tilfredsstille denne klassen, med mindre brennbar isolasjon ikke bidrar til økt risiko for brannspredning. Dette kan eksempelvis ivaretas ved at alle deler/flater av isolasjonen tildekkes, mures eller støpes inn. Bruk av ubrennbar isolasjon som fyller konstruksjonen helt vil gi den brannteknisk sikreste og mest robuste utførelsen. I vegger og etasjeskiller kan produkter som tilfredsstiller klasse B-s1,d0 eller Eurefic-klasse A benyttes. 11

12 Brannspredning og røykspredning i byggverk 1. Klassekrav til brannceller Løsning EI 30 [B 30] Kommentarer og referanser Branncelle inndeling fremgår av branntegning. Det er viktig for oppnåelse av tilfredsstillende brannsikkerhet at sammenføyninger mellom branncellebegrensende bygningsdeler (vegg, tak og gulv) er tette og holder samme brannmotstand som bygningsdelen. Branncelleinndeling er vist på branntegningene. Det må ikke gjøres endringer i branncellebegrensende konstruksjoner uten at RIBr konfereres. Overbygg i inngangssonen mellom de to avdelingene må ha brannmotstand R30 og bestå av ubrennbare materialer for å forhindre brannspredning mellom avdelingene og for å ivareta sikker rømning og slokkeinnsats. 2. Klassekrav til dører Dør mellom branncellene: EI 30-CSa Overbygg er sammenhengende på tvers av branncellevegger. For å unngå brannspredning mellom brannceller, via overbygg, må det monteres 15 mm branngipsplater 1,8 m på hver side. Løsning er angitt i Sintef Byggforskblad kapittel 54. Se branntegning. På grunn av overbyggets utforming er det valg å legge branngips på hele overbygget. Dører må generelt ha samme brannmotstand som veggen de står i. Dører/luker som ikke er klassifisert for røyktetthet, klasse Sa, i branncellebegrensende bygningsdel må ha terskel/anslag og tettelister på alle sider for å oppnå tilstrekkelig røyktetthet. Dører i brannklassifisert vegg skal ikke stå åpne. Dersom det likevel er dører som i daglig drift 12

13 må være åpne må disse påmonteres elektromagnetiske holdere som utløses og lukker døren ved brannalarm. Døren må kunne åpnes igjen med dørautomatikk eller manuelt med dokumentert åpningskraft på maksimum 20 N. 3. Sjakter EI 30 [B 30] Eventuelt kan sjakter tettes i dekket med klassifisert/godkjent tettemasse (er da ikke lenger en sjakt). Ventilasjonsgjennomføringer i brannklassifisert dekke/etasjeskiller må i tillegg brannisoleres iht. isolasjonsleverandørs produktdokumentasjon. 4. Brannsluse 5. Trapperom, type 6. Brannspredning i fasade Branncellebegrensende vegg føres opp via loft til yttertak. Ingen vertikal spredning via vinduer. Gjelder branncellebegrensende vegg mellom eksisterende og tilbygg. 7. Branncelle over flere plan 8. Brannspredning i innvendig hjørne. Horisontal spredning. 9. Brannspredning til kaldt loft 10. Brannseksjoner, størrelse 11. Krav til seksjoneringsvegg Tekniske installasjoner Branncellebegrensende vegg føres opp til etasjeskillet. Ingen vertikal spredning via vinduer. Ivaretas med brannklassifiserte bygningsdeler. Se vedlegg 1. Hele bygningen vurderes som en brannseksjon. Gjelder branncellebegrensende ved rampe til terreng. Se branntegning. Løsning 1. Ventilasjonsanlegg Ventilasjonsaggregat som betjener flere Kommentarer og referanser Filter, lydfeller og små detaljer som tettingstape etc. trenger ikke å være 13

14 2. Gjennomføringer og tilslutninger i brannskille 3. Fyrrom 4. Rom for lagring av brensel 5. Elektriske installasjoner 6. Vannrør, avløpsrør og lignende brannceller må stå i egen branncelle. Aggregatene må utføres i A2-s1,d0 [ubrennbare materialer]. Ventilasjonsanlegg må ikke kunne føre til brann og røykspredning i bygget. Må ikke svekke brannmotstanden til bygningsdelen. Strømforsyning fra tavlerom til alarmgivere, dørautomatikk, utgangsmarkeringsskilt etc. må sikres minst 30 minutters drift ved brann. Samme krav som for gjennomføringer generelt. Må ikke svekke konstruksjonen. ubrennbare. Avtrekkskanaler fra kjøkken må utføres med brannmotstand EI 15 A2-s1,d0 [A 15] i hele sin lengde (til utblåsningsrist) dersom de ikke legges i sjakt. Kjøkkenavtrekk må ha fettfilter og avtrekkskanalene må kunne rengjøres i hele sin lengde. Kanaler og ventilasjonsutstyr må være festet slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann- og røykspredning. Generelt sett bør gjennomføringer (rør, kanaler og kabler) reduseres til et minimum i branncellebegrensende konstruksjoner. Alle gjennomføringer må branntettes med sertifiserte løsninger. Dette inkluderer også krav om brannisolering av kanaler og oppheng som går gjennom horisontale brannskiller. Må dimensjoneres i henhold til aktuelle regelverk. Detaljprosjekteres av RIE. Plastrør med ytre diameter inntil 32 mm kan likevel føres gjennom murte/støpte konstruksjoner i inntil klasse EI 90 A2-s1,d0 [A 90] og isolerte lettvegger inntil EI 60 A2- s1,d0 [A 60] når det tettes rundt rørene med godkjent/klassifisert masse. Støpejernsrør med ytre diameter inntil 110 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner inntil EI 60 A2-s1,d0 [A 60] når det tettes rundt rørene med godkjent/klassifisert masse, eller støpes 14

15 rundt, og konstruksjonen har tykkelse minst 180 mm. Avstand til brennbart materiale fra rør som går gjennom brannklassifisert bygningsdel må være minst 250 mm Tilrettelegging for manuell slokking Løsning 1. Brannslokkeutstyr, Brannslange, type husbrannslange og håndslokker. 2. Antall, plassering Alle rom i bygningen må dekkes på en praktisk måte. Plasseres fortrinnsvis i nærheten av utganger. 3. Håndslokkeapparat Skum, pulver eller CO2 avhengig av behovet. 4. Brannslanger Brannslangen bør være formfast og må ha innvendig diameter minst 19 mm. Kommentarer og referanser Brannslange plasseres i vegg mot renhold. Detaljprosjekteres av RIV. Eksisterende bygg forutsettes ivaretatt. Plassering av nytt slokkeutstyr er vist på branntegningene og arb. tegn. Detaljprosjekteres av RIV. Håndslokkeapparater har forskjellige bruksområder og effektivitetsklasser. Det må derfor velges egnet apparat (minimum 6 kg pulverapparat eller tilsvarende). Brannslanger bør ikke være lenger enn 30 meter ved fullt uttrekk. Ved plassering må det tas hensyn til eventuell innredning som kan begrense slangens rekkevidde. 5. Merking av slokkeutstyr Må være lett synlig på tilgjengelig sted. Skiltene bør være etterlysende (fotoluminiscerende) eller belyst med nødlys. Tilvisningsskilt for slokkeutstyr må stå på tvers av ferdselsretningen. For materiell som krever bruksanvisning, skal denne finnes på eller ved materiellet, også på de mest aktuelle fremmedspråk. Detaljprosjekteres av RIV. 15

16 3.6. Brannspredning mellom byggverk 1. Avstand mellom byggverk 2. Lave byggverk 3. Høye byggverk 4. Stor risiko for brannspredning Løsning Bygningen må plasseres slik at avstand til nabogrense er minst 4 meter og avstand til nabobygg er minst 8 meter. Kommentarer og referanser Eksisterende bygg og tilbygg ivaretar disse kravene 3.7. Rømning av personer Tiltak 1. Automatisk brannalarmanlegg Løsning Kategori 2 med direktevarsling til brannvesenet. Kommentarer og referanser Brannalarmsentral bør være plassert i hovedangrepsveien. Brannalarmanlegget i eksisterende barnehage skal oppgraderes og inkludere til bygget. Eksisterende brannalarmsentral kan eventuelt fungere som undersentral. Detaljprosjekteres (inkludert dekningsomfang) av RIE. 2. Røykvarslere Ikke krav da det er etablert brannalarmanlegg 3. Automatisk slokkeanlegg 4. Automatisk røykventilasjon 5. Røykventilasjon i trapperom 6. Overtrykk i rømningsveier 7. Ventilasjonsanleggets funksjon og styring ved brann Ventilasjonsanlegget skal ikke bidra til brann og røykspredning. 8. Ledesystem Markeringsskilt må plasseres over alle utganger til det fri. Det anbefales at ventilasjonsaggregatene går som normalt under brann, men stopper på deteksjon av røyk i tilluftsinntaket. Detaljprosjekteres av RIV. 16

17 Rømningsmuligheter og forutsetninger Løsning 1. Dimensjonerende Plan 1. etasje: antall 36 personer personer Plan 2. etasje: 0 personer 2. Behov for assistert De voksne må assistere rømning. barna ved rømning. 3. Rømningsvei Utganger direkte til det fri som vist på branntegningene (ingen definert rømningsvei). 4. Antall utganger Hver branncelle skal ha minst en utgang direkte til det fri/sikkert sted eller atkomst til minst to uavhengige rømningsveier. 5. Avstand i branncelle til utgang/ rømningsvei 6. Slagretning og åpningsmekanisme, plassering av dør til rømningsvei 7. Dimensjon/ bredde på dør til og i rømningsvei 8. Trapper 9. Tilrettelegging av fluktveier innen branncelle 10. Svalgang som Avstand til nærmeste utgang må ikke overstige 30 meter. Dør må slå ut i rømningsretningen. Utgangsdører må ha fri bredde minst 0,9 meter. Innredning og lagring må ikke vanskeliggjøre rømning. Kommentarer og referanser Se kapittel Må ivaretas ved organisatoriske tiltak (instrukser, øvelser etc.). Prosjektert løsning ivaretar kravene. Unntak er teknisk rom i eks. bygg hvor det kun forventes sporadisk personopphold. Ikke med i denne brannrapport. Ivaretatt i tegning. Dør kan likevel slå mot rømningsretningen dersom det ikke er fare for oppstuving. Bredde på utgangsdører er kommentert i kapittel Dører som sammenfaller med rømningsutgang til det fri/sikkert sted må også ha fri bredde minst 0,9 meter. Modulmål må vurderes slik at fri bredde er minst 0,9 m uavhengig av om dør ikke kan åpnes 180 grader. 17

18 rømningsvei 11. Låste dører og kraft til å åpne dører 12. Heis Dører i rømningsvei kan være låst dersom låsesystemet utløses automatisk ved brannalarm. I tillegg må det være tydelig merket knapp for manuell åpning av døren. Åpningskraft kan maks være 20 N Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 1. Beskrivelse av brannvesenets atkomst og innsatsmulighet Løsning Se kapittel og Dør Inngangsdør må lett kunne åpnes av brannvesenet. Kommentarer og referanser Lokale forhold, oppstillingsplass og Hovedangrepsvei. Se egen tegning. For å lette brannvesenets tilgang uavhengig av åpningstider er det installert en nøkkelboks i tilknytning til hovedangrepsvei. 3. Assistert rømning/redning 4. Tilgjengelighet til sentrale installasjoner (avstenging av el., vann etc.) 5. Tilgjengelighet i byggverket 6. Plan under øverste kjellergulv 7. Tilgang til slokkevann utendørs 8. Tilgang til Ikke utover forventet normal innsats. Må merkes tydelig i bygningen. Eventuelt hulrom, sjakter, etc. må være tilgjengelige for inspeksjon og slokking. Kapasitet bør være minst 50 liter/sekund fordelt på minst to uttak og må kunne brukes uavhengig av årstid. En samlokalisering av vitale installasjoner må alltid vurderes. Det bør ikke være mer enn 10 meter mellom inspeksjonsluker i eventuell tett/fast himling. For tilkomst til loft må det etableres minst 1 tilkomst pr branncelle. Omfang av eksisterende brannkummer er vist på situasjonsplan og vurdert som tilstrekkelig. Se også kapittel

19 slokkevann innendørs 9. Brannvesenets innsatstid og bygningens klassifisering iht. dimensjoneringsforskriften. Innsatstid ca. 10 minutter. Se kapittel Eventuelle spesielle risikoer for brannvesenets personell 11. Sikring mot nedfall Rampe til terreng må ha forsvarlig innfesting og forankres i byggverkets hovedbæresystem for å hindre nedfall som kan skade rednings- og slokkemannskapene og deres materiell under førsteinnsatsen. Overbygg mellom nybygg og tilbygg ved inngangsparti må ha brannmotstand R30 og bestå av ubrennbare materialer for å forhindre brannspredning mellom avdelingene og for å ivareta sikker rømning og slokkeinnsats. 12. Merking og informasjon Ved inngangen til hovedangrepsveien må det være en orienteringsplan som inneholder nødvendig informasjon for brannog redningspersonell. Planen må inneholde brannskillende bygningsdeler, rømnings- og angrepsveier, slokkeutstyr, branntekniske installasjoner, brannvernleder (navn og telefon) og annet viktig personell samt oversikt over særskilte farer i sammenheng med brann og ulykker. Branntegningene (i versjon for bruk ) kan brukes som underlag for utarbeidelse av en slik orienteringsplan. Alle branntekniske installasjoner samt 19

20 risikoområder som for eksempel gass under trykk, skal merkes. VEDLEGG Vedlegg 1: Nærmere beskrivelse av kaldt loft Åpninger i takfot medfører fare for utvendig brannspredning til loftet, ved brann i fasaden. Faren er spesielt stor hvis det er vinduer oppunder takfoten. Loftsrom er som regel vanskelig tilgjengelige for brannvesenet og branner i bygninger med kaldt loft medfører ofte store materielle skader. Det må være atkomst til hver branncelle på loftet, innvendig eller utvendig. Følgende prinsippløsning skal legges til grunn for videre detaljprosjektering: Branncellebegrensende vegger føres opp til yttertak med tett tilslutning mellom vegg og tak. Brannskillet må dessuten føres helt ut i takfot. Takfot skal være tett og etasjeskiller mot loft utføres med kledning på undersiden, som har brannegenskaper minst K210 B-s1,d0 [K1]. Takfoten beskyttes, på en slik måte at horisontal brannspredning mellom loft eller oppforet tak i ulike brannceller hindres i den forutsatte brannmotstandstiden. Beskyttelse av takfoten er ikke nødvendig dersom byggverket har automatisk slokkeanlegg. Hinderåvåg barnehage har automatisk slokkeanlegg. Dersom det ikke er innlysende hvor loftet er oppdelt, bør branncellebegrensende vegger på loft markeres ved takfot i fasaden på hver side av bygningen, for eksempel med skilt. Vedlegg 2: Spesifikk brannenergi Spesifikk brannenergi er vurdert på bakgrunn av verdier hentet fra tabell 42 i Sintef Byggforsk Brannenergi i bygninger. Beregninger og statistiske verdier (2009). I henhold til dette byggdetaljbladet ligger den spesifikke brannenergien for 80 % av undersøkte: Klasserom i skoler på 347 MJ/m2 gulvareal. Kontorer på 511 MJ/m2 gulvareal. Det velges konservativt den høyeste verdi for brannenergi per gulvareal, 511 MJ/m2 (kontorer), for hele barnehagen. Denne verdien må omregnes fra gulvareal til omhyllingsflate (areal av alle vegger, gulv og tak i branncellen). Ved omregning til MJ/m2 totalt indre omhyllingsareal, blir tallene som regel 1/3-1/5 av de tall som er oppgitt for m2 gulvflate. Omregnet verdi (konservativt) utgjør da: ca. 170 MJ/m2 omhylningsflate Det vil si i intervallet MJ/m2 totalt indre omhyllingsareal for alle arealer i barnehagen. Det er ikke behov for å multiplisere med noen korreksjonsfaktor, da angitt verdier i Sintef Byggforsk dekker 80 % av alle undersøkte brannceller. Det er vurdert som ikke hensiktsmessig å regne ut immobil brannenergi (konstruksjoner bidrag) for denne barnehagen. Enkelte rom som lager, boder og liknende kan ha noe høyere spesifikk brannenergi. Den spesifikke brannenergien for Hinderåvåg barnehage vurderes å ligge i intervallet MJ/m2 totalt indre omhyllingsareal. 20