Barkåker skole Brannteknisk hovedutforming

Transkript

1 Barkåker skole Brannteknisk hovedutforming A Brannteknisk hovedutforming TE ØM ØM REV. DATE DESCRIPTION APPR. PRE CH ORIGINATOR DOCUMENT TITLE Brannteknisk hovedutforming. COMP ANY ORIGINATOR Contract No.: CTR No.: DFO Project No Seq.No. Rev. A

2 BRANNNISK HOVEDUTFORMING Opplysninger om bygget Bruksområde Bruttoareal pr etasje Antall tellende etasjer Brannbelastning Brannvesenets innsatstid Skole (frittstående tilbygg i ett plan) Brt areal pr etasje Plan 1 ca 490 m 2 1 tellende etasje Med utgangspunkt i NS EN :2002 antas følgende verdier for brannbelastning (pr m 2 golvareal); Skole 285 MJ/m², Verdiene for spesifikk brannbelastning relateres til ytelseskrav i V. 10 min Forskrift om Tekniske krav til byggverk av 26.mars 2010 ( 10) skal legges til grunn for brannteknisk prosjektering. Hovedutforming Brannteknisk hovedutforming gjengir brannsikkerhetsstrategien for bygget. Her angis også vesentlige punkter for ivaretakelse av forskriftsmessige krav til brannsikkerhet i forhold til foreliggende planløsning og i forhold til å benytte preaksepterte løsninger. Fravik i forhold til disse påpekes og dokumentasjonsbehov angis. Vesentlige fravik er avklart på prinsipielt grunnlag. Denne rapporten forutsettes komplettert med et brannteknisk prosjekteringsgrunnlag som ferdigstilles med dokumentasjon av fravik til tidspunkt for søknad om igangsettelse Branntegninger datert er vedlagt. Beskrivelse Ytelse iht V Anmerkning 11-2 Risikoklasse Skole - RKL3 Frittstående tilbygg til eksisterende skole Brannklasse BKL 1 1 tellende etasje 11-4 Bæreevne og stabilitet ved brann Hovedformålet med å stille branntekniske krav til bærende konstruksjoner er å oppnå en tilstrekkelig bæreevne og stabilitet til å motstå en forventet brannpåkjenning slik at byggverket kollapser under brann, men bevarer sin stabilitet og bæreevne i den tiden som er nødvendig for rømning og redning. Byggverk i én etasje i risikoklasse 3 kan ha hoved- og sekundærbæresystem med brannmotstand R 15. Dette overstyres imidlertid av kravet til branncellebegrensende konstruksjoner som er EI30. Følgelig må bæresystemet ha brannmotstand i 30 minutter. (R30) Generelt kan

3 Beskrivelse Ytelse iht V Anmerkning Bærende hovedsystem R30 [B30] stålkonstruksjoner brannmales, brannisoleres eller beskyttes av veggkonstruksjoner for å oppnå tilfredsstillende brannmotstand. Bruk av veggkonstruksjon for beskyttelse av bærekonstruksjoner er ikke standard løsning som krever utfyllende dokumentasjon i prosjekterings eller utførelsesfasen. Sekundære bærende deler Trappeløp 11-5 Sikkerhet ved eksplosjon 11-6 Tiltak mot brannspredning mellom byggverk R30 [B30] Ikke relevant ingen trapper Oppbevares i egen branncelle, hvis påvist eksplosjonsfare må rommet ha en løsning for trykkavlastning. Når avstanden mellom byggverk er 8,0 m eller mer, anses risiko for brannsmitte å være liten og det er vanligvis ikke behov for brannmotstand i yttervegger eller tak. Det foreligger ikke opp lysninger om lagring av eksplosive stoffer eller væsker i bygget. I forhold til foreliggende oversiktsplan, datert , er avstand til nabobygg 6,8 meter på den ene siden og 3,8 på den andre siden. Lave bygg (gesimshøyde mindre enn 9 meter) må skilles med branncellebegrensende bygningsdel. For lave bygg må samlet bruttoareal for bygg med innbyrdes avstand mindre enn 8 meter være iht til V 11-7 tabell 1. Dvs samlet bruttoareal pr plan må være mindre enn 1800 m 2, forutsatt at det er installert brannalarmanlegg kategori 2 i alle bygg med innbyrdes avstand mindre enn 8 meter. Det er to eksisterende bygninger på tomta. En stor, heretter betegnet bygg A, og en liten bygning, heretter bygg B. Det nye frittliggende tilbygget vil bli plassert mellom bygg A og bygg B. Avstand til bygg A er ca 6,8 meter, og avstand til bygg B er ca 3,8 meter. Basert på foreliggende oversiktsplan er bygg A ca 1650 m 2, mens bygg B er ca 420 m 2. Forutsatt at det bygg A ikke er seksjonert eller

4 Beskrivelse Ytelse iht V Anmerkning sprinklet, må det nye frittstående tilbygget enten plasseres 8 meter fra bygg A eller skilles fra dette med seksjoneringsvegg (REI 120-M) pga samlet areal overskrider 1800m 2. Vi vil på det sterkeste anbefale at det nye tilbygget flyttes 1,2 meter slik at dette kommer 8 meter fra bygg A Brannseksjoner Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store økonomiske eller materielle tap. En brann skal, med påregnelig slokkeinnsats, kunne begrenses til den brannseksjonen der den startet. Spesifikk brannbelastning mindre enn 400 MJ/m 2 (ref 11-7 tabell 1) Det nye frittstående tilbygget og bygg B er til sammen kun ca 1000 m 2 og må kun adskilles med branncellebegrensende konstruksjon (EI30), forutsatt at bygg B har gesimshøyde mindre enn 9 meter. Takoverbygg som forbinder nytt bygg med bygg A og bygg B, må utføres i ubrennbare materialer, A2-a1,d0. Hvis den anbefalte løsningen i 11-6 velges, slik at avstand mellom nytt bygg og bygg A blir minimum 8 meter, og yttervegg mot bygg B bygges som branncellebegrensende vegg EI30, vil det ikke være behov for ytterligere tiltak mtp brannseksjonering. Største brt areal pr etasje, normalt, m 2. Største brt areal pr etasje, med brannalarmanlegg 1800m 2. Seksjoneringsvegg REI120 -M A2-s1,d0 [A120] Dersom avstand til bygg B ikke økes til 8 meter, må veggflaten i nytt bygg som vender mot bygg B utføres som seksjoneringsvegg REI 120-M fra gavlvegg og frem til første dør. (Dvs

5 Beskrivelse Ytelse iht V Anmerkning Seksjoneringsvegg må i sin helhet bestå av materialer som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbare] og må kunne motstå mekanisk påkjenning. vegg i betong/mur og ingen vinduer.) 11-8 Brannceller Områder med ulik risiko for liv og helse og/eller ulik fare for at brann oppstår, skal være egne brannceller med mindre andre tiltak gir likeverdig sikkerhet. Branncellebegrensen EI 30 [B30] de konstruksjoner Dør i branncellebegrensen de konstruksjon Dør og luke må ha samme brannmotstand som konstruksjonen den står i og ha klasse S a,(røyktett) Dør i eller til rømningsvei i branncellebegrensende vegg kan ha brannmotstand EI 2 30-S a [B 30] Korridor, teknisk rom og lager er å betrakte som brannceller i dette bygget. Se branntegninger vedlagt. Dette gjelder teknisk rom, lager, kjøkken dvs rom som normalt har større sannsynlighet for at en brann kan oppstå. Trapperom, sjakter Ikke relevant, kun en etasje. Horisontal brannspredning mellom brannceller 11-9 Materialer og produkters egenskaper ved brann Ingen innvendige hjørner i bygget. Materialer og produkter skal ha egenskaper som ikke gir uakseptable bidrag til brannutviklingen Utvendig overflater D-s3,d0 [Ut 2]* Tekniske installasjoner *Se anmerkning. Det stilles i dette tilfellet krav om B-s3,d0 [Ut 1]. Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonen ikke øker risiko vesentlig for at brann oppstår eller at brann og røyk sprer seg. Krav iht V 11-9 Tabell 1A skal være oppfylt. Se vedlegg 1 nederst i dokumentet. I forhold til at skolebygninger i Norge de senere år har vært særlig utsatt for påsatte branner skal kravet til utvendig overflate på hele bygget være B-s3,d0 [Ut 1]. Dette er strengere enn preakseptert løsning i V. Det må være tilfredsstillende tettet omkring kabler, kanaler og rør som føres gjennom branncellebegrensende

6 Beskrivelse Ytelse iht V Anmerkning konstruksjoner. Ventilasjonskanaler må også isoleres 1 m på hver side av vegg/dekke. Elektriske installasjoner Sikker strømtilførsel Generelle krav om rømning og redning Sikkerhetsmargin Ledelys Tiltak for å påvirke rømnings og redningstider Kabler kan bidra til brann spredning og produksjon av store mengder røyk. Kabler må ikke legges over nedforet himling eller i andre hulrom i rømningsvei med mindre kablene representerer brannenergi mindre enn ca 50 MJ/løpemeter hulrom. (Tilsvarer 5-6 datakabler) (2) Installasjoner som er forutsatt å ha en funksjon under brann, skal være slik prosjektert og utført slik at deres funksjon opprettholdes i nødvendig tid.bkl 1; 30 minutter- BKL 2; 60 minutter Den tiden som er tilgjengelig for rømning, skal være større enn den tiden som er nødvendig for rømning fra byggverket. Det skal legges inn en tilfredsstillende sikkerhetsmargin. Byggverk skal prosjekteres og utføres for rask og sikker rømning og redning. Det skal tas hensyn til personer med funksjonsnedsettelse. Sikkerhetsmargin er differensen mellom Tilgjengelig rømningstid og Nødvendig rømningstid. Skilt symbol og tekst som viser rømningsveier og sikkerhetsutstyr skal kunne leses og oppfattes under rømning når det er brann- eller røykutvikling Byggverk skal ha utstyr for tidlig oppdagelse av brann slik at nødvendig rømningstid reduseres. For å unngå at kabler over himling i rømningsvei representerer større brannbelastning enn 50 MJ/løpemeter foreslås det at hovedføringer fra teknisk rom går direkte til undervisningslokaler, ikke via korridor. Dette gjelder strømforsyning fra tavlerom til alarmgivere og nødlysanlegg. Dette kan ivaretas med funksjonssikker kabel. Det forutsettes dokumentert at Sikkerhetsmargin er større enn 10 minutter. Ledesystemer forutsettes utført iht gjeldende standard NS-3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk

7 Beskrivelse Ytelse iht V Anmerkning Brannalarmanlegg Byggverk beregnet for virksomhet i risikoklasse 3 skal ha brannalarmanlegg. I tillegg til lydvarsling må det i byggverk for publikum være varsling med lyssignal. Det skal være et felles brannalarmanlegg for skolen med automatisk varsling til brannvesen/110-sentral. Skolebygg i risikoklasse 1 kan ha brannalarmanlegg kategori 1. Det gjelder også dette bygget, forutsatt at samlet bruttoareal pr plan i nytt tilbygg og bygg B er mindre enn 1200m 2. Det anbefales imidlertid å etablere brannalarmanlegg kategori 2 uansett arealforhold i byggene, og hvis det er kategori 2 i de eksisterende byggene må det være kategori 2 også i nytt bygg. Ledesystem Generelt må markeringsskilt plasseres over alle utganger til og i rømningsvei. Prosjektering og utførelse forutsettes i ht NS-EN 54 Brannalarmanlegg del Prosjektering og utførelse forutsettes iht NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk Utgang fra branncelle Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to uavhengige rømningsveier eller én utgang til rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som fører videre til uavhengige rømningsveier eller sikre steder. Avstand fra dør i branncelle til nærmeste trapp eller utgang til sikkert sted må være maksimalt 15 meter når det finnes bare en trapp eller utgang. Fra alle klasserom og grupperom er det utgang til korridor med kun en rømningsretning, en avstand er mindre enn 15 meter fra dør i branncelle til sikkert sted. Maks avstand til utgang fra branncelle må ikke overstige 30 m vurdert ivaretatt med foreliggende planløsning.

8 Beskrivelse Ytelse iht V Anmerkning Maksimal avstand fra et hvilket som helst sted i en branncelle til nærmeste utgang; RKL 3 (skole ) -30 m Dør til rømningsvei skal prosjekteres og utføres slik at den sikrer rask rømning og slik at det ikke oppstår fare for oppstuving. Følgende skal minst være oppfylt Dør skal ha tilstrekkelig bredde og høyde, og den skal være lett å åpne uten bruk av nøkkel. Dør skal slå ut i rømningsretningen. Dør til rømningsvei kan likevel slå mot rømningsretningen dersom det ikke er fare for oppstuving ved rømning Dør til eller i rømningsvei som er beregnet for manuell åpning skal etter V tredje ledd bokstav b kunne åpnes med åpningskraft på maksimum 20 N Rømningsvei Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde og høyde og være utført som egen branncelle tilrettelagt for rask og effektiv rømning Dør i rømningsvei skal prosjekteres og utføres slik at den sikrer rask rømning og slik at det ikke oppstår fare for oppstuving. Risikoklasse 3, fri bredde til rømningsvei 0,9 m, i rømningsvei 1,2 m Dør til rømningsvei kan være låst når byggverket har brannalarmanlegg og låsesystemet åpnes automatisk ved alarm. Dør til rømningsvei fra branncelle beregnet for et lite antall personer kan slå mot rømningsretning. Med et lite antall personer menes inntil 10 personer. Dører med selvlukker må vanligvis ha automatikk siden manuell åpningskraft overstiger 20 N. Dør i rømningsvei må ha fri bredde minst tilsvarende den nødvendige fri bredde i rømningsveien. Fri bredde i rømningsvei hele bygget 1,2 m Tilrettelegging for redning av husdyr Ikke relevant

9 Beskrivelse Ytelse iht V Anmerkning Tilrettelegging for manuell slokking Byggverk skal være tilrettelagt for effektiv manuell slokking av brann. I eller på alle byggverk der brann kan oppstå, skal det være manuelt brannslokkeutstyr for effektiv slokkeinnsats i brannens startfase Byggverk i risikoklasse 3 hvor det er trykkvann, må ha brannslange. Tekniske rom, slik som verksted o.l skal ha håndbrannslokkere Tilrettelegging for rednings og slokkemannskap Brannslokkeutstyret skal være plassert slik at effektiv slokkeinnsats kan oppnås og hele bygget dekkes Byggverk skal plasseres og utformes slik at rednings- og slokkemannskap, med nødvendig utstyr, har brukbar tilgjengelighet til og i byggverket for rednings- og slokkeinnsats Byggverk skal tilrettelegges slik at en brann lett kan lokaliseres og bekjempes Krav til brannvesenets adkomstvei: isteden. Brannslange må ikke være lengre enn 30 m ved fullt uttrekk. Det må være tilrettelagt for kjørbar atkomst helt frem til hovedinngang. Det er kjøreadkomst rundt hele bygget. Utomhusplan forutsettes utarbeidet etter nærmere gjennomgang med lokalt brannvesen. Alle lukkede hulrom slik som himlinger skal ha inspeksjonsmulighet. Brannkum/hydrant må plasseres innenfor meter fra inngangen til hovedangrepsvei. Det må være tilstrekkelig antall brann kummer /hydranter slik at alle deler av byggverket dekkes, maks slange utlegg 100 m. Slokkevannskapasiteten må være minst 50 l/s fordelt på to uttak. Det forutsettes at plassering av nytt bygg ikke er til hinder for brannvesenets innsats i eksisterende bygg.

10 Beskrivelse Ytelse iht V Anmerkning Minimum kjørebredde: 3,5 m Maks stigning: 1:8 (12,5 %) Fri kjørhøyde: 4 meter Svingradius: 13 meter Akseltrykk: 10 tonn Boggitrykk: 16 tonn Vedlegg 1: Krav til overflater og kledninger for bygget er beskrevet i tabellen. Overflater og kledninger Krav (RKL 3 og BKL 1) Overflater i brannceller som ikke er rømningsvei Overflater på vegger og tak i brannceller inntil 200 m 2. D-s2,d0 [In2] Overflater på vegger og tak i brannceller over 200 m 2. D-s2,d0 [In2] Sjakter og hulrom B-s1,d0 [In1] Overflater i brannceller som er rømningsvei Overflater på vegger og tak B-s1,d0 [In1] Overflater på golv D fl -s1 [G] Utvendige overflater Overflater på ytterkledning B-s3,d0 [Ut1] Kledninger Kledninger i brannceller som ikke er rømningsvei inntil 200 m 2 K 2 10 D-s2,d0 [K2] Kledninger i brannceller som ikke er rømningsvei over 200 m 2 K 2 10 D-s2,d0 [K2] Kledning i brannceller som er rømningsvei K 2 10 B-s1,d0 [K1] Kledning i sjakter og hulrom K 2 10 B-s1,d0 [K1] Forklaringer: In1 : ubrennbare overflater på betong, mur, keramiske fliser og enkelte malinger og tynne papirtapeter. In2: eks. overflater på sponplater, fiberplater og trepanel. Ut1: ubrennbare overflater på betong, mur og eks. brannimpregnert trevirke. Ut2: eks. overflater på ubehandlet trepanel K1: eks. sementsponplater, brannimpregnerte sponplater K2: eks. overflater på sponplater, fiberplater og trepanel K1-A: kalsiumsilikatplater og gipsplater G: ubrennbare overflater på betong, mur, keramiske fliser og ellers belegg som er klassifiserte.