Kjenn Turnhall. Brannkonsept

Transkript

1 Brannkonsept

2 Brannkonsept Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: RIBr Kunde: Lørenskog Kommune Oppdragsinformasjon: Sweco Norge AS er engasjert av Lørenskog Kommune som brannteknisk rådgiver for prosjektet nye Kjenn Turnhall. Denne rapporten presenterer branntekniske premisser for andre fags detaljprosjektering, med spesifiserte ytelser for å ivareta et tilfredsstillende sikkerhetsnivå iht. TEK [1]. Det søkes tilhørende ansvarsrett for brannteknisk prosjektering for tiltaket. Prosjektet omfatter oppføring av en kombinert turnhall/flerbrukshall som et tilbygg til den eksisterende Kjennhallen på Lørenskog. Det forutsettes sambruk av Kjennhallens eksisterende hovedinngang, vrimleareal/kafé, garderober, publikumstoaletter, etc. Den nye hallen vil bestå av en apparathall (turnhallen) med et areal på ca. 750 m², og en flerbrukshall på ca. 400 m² inkl. lager. I plan 2 etableres det et teknisk rom på ca. 35 m². Prosjektet er prosjektert for virksomhet i risikoklasse 5 (flerbrukshall). Hallen plasseres i brannklasse 1. Prosjektering er utført etter TEK10 [1] med tilhørende veiledning [2]. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign Løsning for utførelse av seksjoneringsvegg. TO Midlertidig løsning for slokkevann TO Revidert mht. vannkapasitet (slokkevann) etter nye opplysninger. TO Utarbeidet av: Sign.: Ajaypal Powar Kontrollert av: Sign.: Talleiv Omtveit Oppdragsansvarlig / avd.: Leif Tore Isaksen / Brann og Sikkerhet Oppdragsleder / avd.: Talleiv Omtveit / Brann og Sikkerhet Sweco Norge AS Drammensveien Oslo Telefon (21) rapporter\01 rapporter\ribr\ribr01_ _brannkonsept kjenn

3 Innhold 1 GRUNNLAG Formelle forhold Prosjekteringsforutsetninger BRANNTEKNISK KONSEPT Overordnet brannstrategi er Bæreevne og stabilitet Sikkerhet ved eksplosjon Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Brannseksjoner Brannceller Materialer og produkters egenskaper ved brann Tekniske installasjoner Generelle krav til rømning og redning Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider / Tilrettelegging for rømning og redning Tilrettelegging for manuell slokking Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap DETALJPROSJEKTERING, BYGGE- OG BRUKSFASE Detaljprosjektering Byggefase Branntekniske forhold i bruksfasen REVISJONSHISTORIKK REFERANSER (21)

4 1 GRUNNLAG 1.1 Formelle forhold Byggteknisk forskrift 2010 (TEK10) [1] er benyttet i prosjekteringen av dette prosjektet. For å dokumentere de branntekniske løsningene kan en av to modeller benyttes: Forenklet prosjektering - preaksepterte løsninger angitt i veiledning til teknisk forskrift (VTEK) [2]. Analytisk prosjektering verifisering av forskriftens krav ved analyse. For dette prosjektet benyttes preaksepterte løsninger angitt i veiledning til teknisk forskrift (forenklet prosjektering). Ut i fra dette er tiltaket prosjektert i tiltaksklasse 2 for brannsikkerhet, iht. Byggesaksforskriften (SAK) [17]. Kontrollform som er benyttet er egenkontroll (sidemannskontroll). Det stilles imidlertid krav til uavhengig kontroll av brannkonsept i tiltaksklasse 2 og kontrollerklæring må senest foreligge som underlag for søknad om igangsettingstillatelse. Det er per dags dato ikke engasjert noen til å gjennomføre uavhengig kontroll av brannteknisk prosjektering for dette prosjektet. Dette branntekniske prosjekteringsgrunnlaget inneholder brannteknisk prosjektering på ytelsesnivå 1, og angir branntekniske løsninger og krav som de øvrige prosjekterende og utførende aktørene må ivareta videre i detaljprosjektering 2 og utførelse. Løsningene som er angitt i denne rapporten bygger på elektronisk utgave av VTEK som er lastet ned Det påpekes at et tilfredsstillende sikkerhetsnivå i bruksfasen også betinger ivaretakelse av organisatoriske forhold som beskrevet i Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (Forebyggendeforskriften) [15]. Rapporten skal inngå som en del av brannverndokumentasjonen for bygget. 1 Fastsettelse av overordnete branntekniske prosjekteringsforutsetninger, jfr. Byggdetaljblad , nivå A.[4] 2 Jfr. Byggdetaljblad [5] Illustrasjon Kjennhallen og ny turnhall 4 (21)

5 1.2 Prosjekteringsforutsetninger Prosjekteringsforutsetninger Tiltakshaver Ansvarlig søker Ansvarlig kontrollerende Bruk/virksomhet Kriterier Gårds- og bruksnummer: 108 / 1 Kommune Lørenskog Kommune Bølgeblikk itekter AS Ikke engasjert per dags dato. Flerbrukshall med tilhørende funksjoner. Lørenskog Antall tellende etasjer 1 tellende etasje 3 Brutto areal per plan [m²] Risikoklasse Brannklasse 1 Dokumentasjonsform Tiltaksklasse 2 Personbelastning Plan 1: 1400 m² Plan 2: 50 m² RKL 2: Teknisk rom RKL 5: Flerbrukshall Preakseptert. Plan 1.etasje 2.etasje Personantall Turnhall/apparathall: ca. 70 personer 4 Flerbrukshall: ca. 150 personer 4 Sporadisk personopphold Spesifikk brannenergi MJ/m 2 omhyllingsflate iht. Byggforskserien [7]. Spesiell risiko Plassering til nabobebyggelse Mer enn 8 meter til nabobygg. Brannfarlig vare Eksplosjonssikring Lokale rammebetingelser Særskilt brannobjekt Innsatstid brannvesenet Sweco er ikke opplyst om forhold som medfører spesiell risiko for prosjektet. Det er ikke oppgitt at det skal lagres større mengder brannfarlig vare inne i bygget. Det forutsettes at bruk og oppbevaring av brannfarlig vare skjer iht. aktuelle forskrifter til Brann og eksplosjonsvernloven [15] med tilhørende forskrift og temaveiledninger [19,20]. Generelle retningslinjer er gitt i dette prosjekteringsgrunnlaget. Det forutsettes at bruk og oppbevaring av evt. eksplosjonsfarlig vare skjer iht. aktuelle forskrifter til Brann og eksplosjonsvernloven [15] med tilhørende forskrift og temaveiledninger [19,20]. Generelle retningslinjer er gitt i dette prosjekteringsgrunnlaget Det er ikke mottatt informasjon som tilsier at særskilte betingelser gjelder for byggesaken. Bygget forventes kategorisert som 13 a-objekt.. Under 10 minutter. Dersom det er feil eller mangler i denne rapportens angitte forutsetninger må dette skriftlig varsles Sweco. Endringer av forutsetningene kan medføre at valgte branntekniske løsninger må endres 3 Teknisk rom i plan 2 har bruksareal mindre enn 1/3 av underliggende etasjes bruksareal og teller ikke i etasjeantallet. 4 Oppgitt som maksimal personbelastning på brukermøtet. 5 (21)

6 2 BRANNTEKNISK KONSEPT I dette kapitlet er branntekniske løsninger angitt tabellarisk. Som vedlegg til denne rapporten foreligger det branntegninger som viser brannteknisk inndeling av bygget. 2.1 Overordnet brannstrategi Løsningene som presenteres i denne rapporten er basert på følgende hovedstrategi: Bygningens bærende hovedsystem skal utføres med brannmotstand R 15 [B 15]. Sekundært bærende bygningsdeler skal tilfredsstille R 15 [B 15]. Branncellebegrensende bygningsdeler skal tilfredsstille brannmotstand EI 30 [B 30]. Branncellebegrensende konstruksjoner og konstruksjoner med seksjoneringskrav i tak må understøttes med bærende konstruksjoner henholdsvis minst R 30 [B30] og R 90 A2-s1,d0 [A90]. Bygget skal utføres med heldekkende brannalarmanlegg i kategori 2 samt dekkes av et komplett ledesystem. Bygningen skal utstyres med brannslanger slik at alle arealer er dekket. For øvrig forutsettes det at det benyttes preaksepterte løsninger mht. brannsikring for alle fagområdene (utforming/arkitekt-, bygg-, VVS- og elektrofagene) der intet annet er avklart med og godkjent av RIBr (Sweco). 2.2 er Videre er det angitt hvilken dokumentasjonsmetode som er benyttet, og hvilket fagområde som har ansvar for å videreføre disse ytelseskravene i videre prosjektering av bygget. Følgende forkortelser er benyttet: Forkortelse ARK LARK RIB RIBR Fagområde itekt Landskapsarkitekt Rådgivende ingeniør bygg Rådgivende ingeniør elektro Rådgivende ingeniør VVS Rådgivende ingeniør brann Dersom detaljprosjekterende og utførende har spørsmål knyttet til det branntekniske prosjekteringsgrunnlaget innenfor eget fagområde, eller i grensesnittet mot andre fagområder, forutsettes det at RIBr (Sweco) kontaktes. Det forutsettes videre at roller og samspillet mellom brannrådgiver og de øvrige impliserte foretak skjer slik det fremgår av SINTEF Byggforsk Byggdetaljbladene [4][5][6] og RIF ansvarsmatrise [3]. Tabellene er splittet opp tilsvarende oppbyggingen av TEK, der angivelsene med er samsvarende med kravreferansene. Spesielt viktige branntekniske installasjoner har fått egne tabeller. 6 (21)

7 11-4 Bæreevne og stabilitet Brannmotstand på bærende hovedsystem: R 15 [B 15] Sekundære bærende bygningsdeler, etasjeskillere og RIB RIB Branncellebegrensende konstruksjoner og seksjoneringstak må takkonstruksjoner som ikke er del av hovedbæresystem eller stabiliserende: R 15 [B 15] understøttes med bærende konstruksjoner henholdsvis minst R 30 [B30] og R 90 A2-s1,d0 [A90]. Utkragede bygningsdeler må ha forsvarlig innfesting for å RIB hindre nedfall som kan skade rednings- og slokkemannskapene og deres materiell under førsteinnsatsen. Tyngre bygningsdeler må forankres i byggverkets hovedbæresystem. Det skal etableres seksjoneringsvegg mellom eksisterende RIB hall og den nye hallen. Seksjoneringsveggen skal tilfredsstille brannmotstand REI 90-M A2-s1,d0 [A 90] Sikkerhet ved eksplosjon Det er ikke opplyst om forhold i bygningsmassen som medfører særskilt eksplosjonsfare. Evt. lagring av brannfarlig vare må meldes til RIBr. ARK Eier 11-6 Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Det er sikret mot brannspredning mellom byggverk da avstand til nabobygg/-grense er mer enn hhv. 8/4 m Brannseksjoner Største tillatte bruttoareal pr. etasje med brannalarmanlegg er 1800 m² når spesifikk brannbelastning er under 400 MJ/m² omhyllingsflate. Med et grunnflateareal på ca m² for eksisterende og ny hall overskrides dette arealet og den nye hallen skal derav brannseksjoneres. Se brannskisser for nærmere detaljer. Seksjoneringsveggen legges slik at eksisterende brannseksjon utvides og overskrider tillatt seksjoneringsareal med ca. 100 m². Det nye arealet utgjør rømningskorridor mellom eksisterende og nytt bygg og har ingen påvirkning på verdisikkerheten selv om eksisterende brannseksjon allerede er 1800m². Dette vurderes som en neglisjerbar overskridelse uten videre behov for dokumentasjon. Seksjoneringsveggen må minimum tilfredsstille brannmotstand REI 90-M A2-s1,d0 [A 90]. Seksjoneringsvegg må i sin helhet bestå av materialer som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbare] og må kunne motstå mekanisk påkjenning. RIB RIB 7 (21)

8 Seksjoneringsvegg skal normalt føres 0,5 m over høyeste tilstøtende tak, med mindre taket har brannmotstand.. For Kjennhallen er det valgt å legge brannmotstand i taket på den nye turnhallen. Følgende må ivaretas: - Takkonstruksjon for ny turnhall utføres med brannmostand REI 90 A2-s1,d0 [A90] minst 8 meter inn på takflaten fra seksjoneringsvegg. - Takkonstruksjonen må understøttes med tilsvarende bæring (R) som for taket; R90 A2-s1,d0 Seksjoneringsvegg må være slik utført at den blir stående selv om seksjonen på den ene eller andre siden raser sammen. Seksjonering ved innvendig hjørne må utføres slik at: seksjoneringsveggen føres minimum 8,0 m frem og forbi hjørnet, eller seksjoneringsveggen føres minimum 5,0 m forbi innvendig hjørne i begge fasadene Dører i seksjoneringsvegg må ha brannmotstand; EI2 90-CSa [A 90 S med terskel, anslag og tettelister]. Dører i seksjoneringsvegg kan holdes åpne i normaltilstand dersom de tilkobles magnetholdere og lukkes ved lokal deteksjon. Løsningen fordrer lokale detektorer på hver side av døren Gjennomføringer i seksjoneringsvegg skal unngås. Kanaler som evt. bryter seksjoneringsskillet må utføres med brannspjeld minimum EI 90. RIB RIB 11-8 Brannceller Branncellebegrensende konstruksjoner skal tilfredsstille brannmotstand EI 30 [B 30] Rom som skal utføres som egne brannceller: Områder med ulik bruk/virksomhet Rømningsveier Eventuelle sjakter Teknisk rom Tavlerom/underfordelingsrom Dører/luker i branncellebegrensende vegg skal generelt ha samme brannmotstand som veggen den er en del av. Alle dører som ikke er klassifisert som røyktette (Sa), skal ha terskel, anslag og tettelister. Dører til teknisk rom, lager etc.; EI2 30-Sa [B 30 med terskel og tettelist] Dører til rømningsvei; EI2 30-CSa [B 30 S med terskel og tettelist] Korridor som er lengre enn 30 meter må deles opp med bygningsdel og dør minst klasse E 30-CSa [F30S] med innbyrdes avstand på høyst 30 meter. Fullstendig branncelleinndeling fremgår av vedlagte branntegninger. Se branntegninger for brannmotstand på dører. 8 (21)

9 Dører i branncellebegrensende vegger som forventes holdt oppe i normalbruk, skal utføres med selvlukker og holdes oppe på dørholdemagnet som utløses (lukker døren) ved lokal røykdeteksjon Materialer og produkters egenskaper ved brann Brannceller som ikke er rømningsvei Overflate / kledning på vegger og tak i brannceller inntil 200 m 2 ; D-s2,d0 [In2] / K210 D-s2,d0 [K2] Overflate / kledning på vegger og tak i brannceller over 200 m 2 ; D-s2,d0 [In2] / K210 D-s2,d0 [K2] Overflate / kledning i sjakter og hulrom; B-s1,d0 [In1] / K210 B-s1,d0 [K1] Brannceller som er rømningsvei Overflate / kledning på vegger og tak; B-s1,d0 [In1] / K210 B-s1,d0 [K1] Overflate på gulv; Dfl-s1 [G] Utvendige overflater Overflater på ytterkledning; D-s3,d0 [Ut2] Taktekking; BROOF (t2) [Ta] Isolasjon Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mer enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate, må isolasjonen tilfredsstille klasse A2L-s1,d0 [ubrennbar eller begrenset brennbar] eller ha minst samme klasse som de tilgrensende overflatene. Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mindre enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate gjelder følgende: - Isolasjon på rør og kanaler i rømningsvei må minst tilfredsstille klasse BL-s1,d0 [PI]. - Øvrig isolasjon må minst tilfredsstille klasse CL-s3,d0 [PII]. Det kan benyttes brennbar isolasjon på tak, forutsatt løsninger iht. TPF-veiledningen [14] (mineralull både over og under brennbar isolasjon, samt spesiell sikring av randsoner) All annen isolasjon skal generelt være ubrennbar / begrenset brennbar (A2-s1,d0). Evt. bruk av brennbar isolasjon må avklares med RIBr. 9 (21)

10 11-10 Tekniske installasjoner Installasjoner som er forutsatt å ha en funksjon under brann (brannalarmanlegg, ledesystem, nødlys, alarmgivere) skal være utformet slik at deres funksjon opprettholdes i nødvendig tid for rømning og redning på 30 minutter. Dette kan gjøres ved at kabler legges i innstøpte rør med overdekning minst 30 mm eller at det brukes kabler som beholder sin funksjon / driftsspenning i minimum 30 minutter Ventilasjonsanlegget må utføres slik at det ikke bidrar til brann- og røykspredning i kanalnettet enten på grunn av utettheter mellom kanal og den bygningsdelen som kanalen går gjennom, eller brannspredning på grunn av varmeledning i kanalgodset. Kanaler og annet utstyr må festes / isoleres slik at det ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann og røykspredning. Oppheng for kanaler og ventilasjonsutstyr skal i sin helhet bestå av ubrennbare materialer, og festes til bygningskonstruksjoner med tilfredsstillende styrke. Ventilasjonsanlegg må utføres i materialer som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbare materialer]. Unntak kan gjøres for små komponenter som ikke bidrar til spredning av brann. Ventilasjonsanlegget skal gå for full effekt ved brann. Dersom det detekteres røyk i tilluftskanal, skal anlegget stoppe. Dette fordrer at det installeres røykvakt i tilluftskanal etter aggregat / vifte, samt at anlegget forrigles med brannalarmanlegget. Tekniske gjennomføringer i konstruksjoner med brannmotstand skal sikres med brannisolering og branntetting med godkjente produkter. Merk at kanalgjennomføringer i seksjoneringsvegg [A 90] må utføres med motorisert brannspjeld med brannmotstand EI 90. Kabler kan ikke legges bak nedforet himling, eller tilsvarende hulrom i rømningsvei med mindre: Kablene har mindre enn 50 MJ/løpemeter hulrom brannenergi, eller Kablene er ført i egen sjakt med brannmotstand, eller Himling har brannmotstand Vann- og avløpsrør, rørpostanlegg, sentralstøvsugeranlegg og lignende Plastrør med diameter inntil 32 mm (også el-trekkerør) kan føres gjennom branncellebegrensende bygningsdeler uten ekstra sikring når det tettes rundt rørene med godkjent / klassifisert branntettemasse. Plastrør med mer enn 32 mm diameter må utstyres med brannmansjett. Hvis flere rør med diameter inntil 32 mm føres gjennom skillet, må avstand mellom de enkelte rørene være minst 100 mm. Plastrør/brennbare rør > 32 mm som føres gjennom brannklassifiserte bygningsdeler skal påmonteres godkjent brannmansjett, og det skal branntettes rundt rørene med klassifiserte/sertifiserte tettesystemer. Støpejernsrør (MA-rør) med diameter inntil 110 mm kan normalt føres gjennom en brannskillende bygningsdel uten For kanaler gjelder dette hele tverrsnittet Skulle anlegget stå eller gå ved redusert kapasitet, må denne økes automatisk til full effekt ved utløst brannalarm. Samme brannmotstand på branntetting som for konstruksjonen for øvrig. Det vises til vises til Byggforskserien blad [8]. Samme brannmotstand på branntetting som for konstruksjonen for øvrig. Det vises til vises til Byggforskserien blad [8]. 10 (21)

11 spesiell brannbeskyttelse, forutsatt at avstanden til brennbart materiale er minst 250 mm. Utettheter mellom rør og konstruksjon skal branntettes. Tetting mellom rør og brannskillende bygningsdel i betong kan utføres i betong forutsatt tykkelse på konstruksjon minst 180 mm. Stål- og kobberrør skal branntettes i alle gjennomføringer i brannklassifiserte konstruksjoner Generelle krav til rømning og redning Byggverk skal prosjekteres og utføres for rask og sikker rømning og redning. Det skal tas hensyn til personer med funksjonsnedsettelse. Fluktvei fra oppholdssted til utgang fra branncelle skal være oversiktlig og tilrettelagt for rask og effektiv rømning. I den tid branncelle eller rømningsvei skal benyttes til rømning av personer, skal det ikke kunne forekomme temperaturer, røykgasskonsentrasjoner eller andre forhold som hindrer rømning. Skilt, symbol og tekst som viser rømningsveier og sikkerhetsutstyr skal kunne leses og oppfattes under rømning når det er brann- eller røykutvikling. Utforming og innredning Brannceller skal ha slik form og innredning at varsling, rømning og redning kan skje på en rask og effektiv måte. Ved innredning av turn-/apparathallen må det unngås at innredningen gjør det vanskelig å orientere seg og finne utgangene. Det må være fluktsoner som har tilstrekkelig bredde i forhold til dimensjonerende persontall (1 cm / pers.). Maksimal avstand fra hvilket som helst sted i hallene til nærmeste utgang skal maksimalt være 30 meter. Flerbrukshallen og turnhallen kan deles opp med uklassifiserte folde-/skillevegger. For å sikre rask rømning fra hver hall når foldeveggen er trukket ut, må hvert rom ha rømningsveier som angitt for en branncelle. Ingen av rømningsveiene kan gå via åpninger i foldeveggene. RIBr RIBr RIBr 11 (21)

12 11-12 Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Brannalarmanlegg Det skal installeres automatisk adresserbart brannalarmanlegg i hele bygningen. Dette som fulldekkende (kategori 2) iht. gjeldende regelverk for brannalarmanlegg (NS 3960) [10]. Brannalarmanlegget må suppleres med optiske signalgivere i (henvisninger til 12 i TEK): I hele byggverket som er åpent for publikum Fellesarealer og rom med arbeidsplasser Rom med krav om universell utforming Bad og toalett utformet i samsvar med VTEK 12-9 annet og tredje ledd. Brannalarmanlegget skal utføres med direkte alarmoverføring til 110-sentral. Det skal etableres brannsentral innenfor hovedinngangen. Det finnes allerede en nøkkelboks i tilknytning til hovedinngangen for Kjennhallen. Det må avklares med brannvesenet om denne kan benyttes turnhallen. Foruten alarmering i hallen skal brannalarmanlegget forrigles mot/styre følgende funksjoner: Deaktivere låste dører til/i rømningsvei, slik at dører er åpne for evakuering. I tillegg må det være tydelig merket knapp for manuell åpning av døren (grønn boks). Det aksepteres inntil 10 sekunders forsinkelse for opplåsing av dører. Lukking av dører i seksjoneringsvegg til Kjennhallen. Alarmoverføring til 110-sentral. Styring av ventilasjonsanlegget. Ventilasjonsanlegget skal gå med full effekt ved brann inntil det detekteres røyk i hovedtilluftskanal, da skal anlegget stoppe (se 11-10). Evakueringsplaner Det må utarbeides evakueringsplaner før hallen tas i bruk. Evakueringsplan må blant annet bestå av: Prosedyrer for evakuering / assistert evakuering Beskrivelse av situasjoner som krever evakuering Oppgavebeskrivelser for personer som har en rolle under evakueringen Plan for øvelser Rømningsplaner Lukking av åpne dører på holdemagnet skal skje på signal fra nærmeste detektor på begge sider av døråpningen. RIBr 12 (21)

13 Ledesystem Bygningen skal utføres med komplett ledesystem i iht. NS [12]. Komponenter i systemet kan være elektriske, belyste eller etterlysende. Der det kan bli røyk i fluktveier og rømningsveier, skal ledesystemet omfatte ledelinjer i form av lavtsittende komponenter på gulv eller vegg som oppfattes kontinuerlig. Dekningsområde skal minimum baseres på følgende krav: Selve apparathallen og flerbrukshallen kan ha tradisjonelt høytsittende ledesystem. Hallene, samt tekniske rom og lagerrom skal sikres med antipanikkbelysning samt markeringslys i tilknytning til utganger/rømningsveier. Byggverket må ha utgangsskilt plassert over alle utganger til og i rømningsvei. I tilknytning til slokkeutstyr skal det være sikkerhetslys, 5 lux. Rømningsveier og nødutganger skal være utstyrt med nødlys tilstrekkelig til å dekke behovet i tilfelle svikt i den ordinære belysningen. I tilfelle den vanlige belysningen svikter, skal tilvisningsskilt for installasjoner som har betydning for rømnings- og redningsinnsats som f.eks. slokkeutstyr, manuelle brannmeldere, brannalarm m.m. være belyst eller merket med etterlysende skilt. Ledesystemet skal ha batteribackup for 30 minutters drift, aktivisert ved lokalt nettutfall / Tilrettelegging for rømning og redning Minimum antall utganger fastsettes ut fra personbelastningen for aktuelt rom/område: < 150 personer: 1 utgang personer: 2 utganger Samlet fri bredde på utgangene bestemmes ut fra det antall personer branncellene er beregnet for. For dimensjonering benyttes 1 cm/person (minst 1,2 meter for hver dør). Følgende fri bredde må være tilgjengelig fordelt på de ulike arealene: Turnhall (apparathall): minst 0,7 meter Flerbrukshall: minst 1,5 meter Fri bredde på dører må minimum være: 1,2 meter fra arealer i risikoklasse 5 0,9 meter fra arealer i risikoklasse 2 (teknisk rom) Alle brannceller skal ha atkomst til minst to uavhengige rømningsveier. Alternativt rømning direkte til det fri. Maksimal avstand fra hvilket som helst sted i branncelle til nærmeste utgang i Rkl. 5 skal ikke overstige 30 m. 13 (21)

14 Følgende rømningsstrategi legges til grunn for den nye turnog flerbrukshallen: Rømning fra hallene skjer direkte ut på terreng via tilrettelagte utganger, samt at det vil være mulig å rømme til den andre brannseksjonen via dør i seksjoneringsvegg. Teknisk rom tilrettelegges rømning via lukket trapperom med utgang direkte til det fri i plan 1. Samlet fri bredde til og i rømningsvei skal minst være 1 cm / person. I trapper kan rekkverk o.l. stikke inntil 10 cm ut fra vegg uten at den frie bredden anses som redusert. I byggverk med krav om universell utforming skal korridorer ha fri bredde på minimum 1,5 meter. I lange korridorer (> 30 m.) skal det avsettes tilstrekkelig areal til at to rullestoler kan passere hverandre. Dette tilsvarer bredde på 1,8 m. Korte strekninger under 5,0 m, der det ikke er dør, kan ha fri bredde på minimum 1,2 m. Det må etableres et røykskille E 30 [F30] i korridorer lengre enn 30 m. Dør skal ha brannmotstand E 30-CSa [F 30 S med terskel og tettelister]. Brannceller med sporadisk personopphold Fra brannceller som bare er beregnet for sporadisk personopphold kan utgang gå gjennom annen branncelle. Dette gjelder rom der personer av og til oppholder seg i kortere tid. Dette kan for eksempel være lager, tekniske rom og lignende rom uten faste arbeidsplasser. Dører Dør til og i rømningsvei skal slå ut i rømningsretning. Fra rom med mindre enn 10 personer aksepteres det slagretning på dør mot rømningsretningen. Dør til rømningsvei må ha et låssystem som gjør det mulig å vende tilbake, dersom rømningsveien skulle være blokkert. Dør til og i rømningsvei må lett kunne åpnes med et enkelt håndgrep, uten bruk av nøkler eller lignende. Dør til rømningsvei må ha fri høyde på minimum 2,0 m. Dør kan være låst under forutsetning av at låssystemet utløses automatisk ved brannalarm. I tillegg skal det være tydelig merket knapp (KAC) for manuell åpning av døren. Kraften som kreves for å åpne rømningsdører skal ikke overstige 20 N. For dører med selvlukker medfører dette motorisert dørpumpe med sikker strømtilførsel i 30 minutter. Minste fri bredde på dør til rømningsvei skal være 0,9 m. fra arealer i risikoklasse 2. Minste fri bredde på dør til rømningsvei skal være 1,2 m fra arealer i risikoklasse 5. Minste fri bredde på dør i rømningsvei skal være 1,2 meter fra arealer i risikoklasse 5. Det kan aksepteres en tidsforsinkelse på inntil 10 sekunder på den manuelle åpningsmekanismen. 14 (21)

15 11-16 Tilrettelegging for manuell slokking Bygget skal dekkes med brannslanger slik at alle rom nås med maksimalt 30 m slangeuttrekk. Slangene skal være iht. NS-EN Det skal være slokkeutstyr tilgjengelig slik at alle arealer dekkes. Brannslanger må ikke være lengre enn 30 m ved fullt uttrekk. Brannslokkeutstyr må være plassert lett synlig og på tilgjengelig sted. Brannslanger skal ikke plasseres i trapperom. I tillegg skal plasseringen være slik at det ikke er nødvendig å trekke brannslange gjennom brann eller røykskiller i rømningskorridorer/trapperom. Brannslangeskap innfelt i vegger med brannmotstand må ikke svekke veggens brannmotstand. I områder med sensitivt teknisk utstyr som f.eks. tavlerom/teknisk rom kan CO2 håndslukkeapparater være supplement til brannslangeskap. Slokkeapparater skal være iht. NS-EN 3-1 til 3-6 [13]. Alt slokkeutstyr skal merkes med etterlysende skilt på tvers av ferdselsretningen (eksempelvis plogskilt i korridorer). Merking skal tilfredsstille NS 4054 og NS 4210, samt NS-ISO 6309 Brannvern - Varselskilt. Maksimal avstand fra ethvert sted til nærmeste slokkeutstyr skal ikke overstige 25 m. Dører som blir stående i åpen stilling på grunn av at brannslanger trekkes gjennom, kan føre til at røyk og branngasser sprer seg til resten av byggverket Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Det må opprettes kjørbar adkomst frem til hallen. Stigningsforhold, veibredder, svingradius, og dimensjonerende akseltrykk og lignende må tilrettelegges for brannvesenets materiell. Endelig etablering av oppstillingsplasser må avklares med brannvesenet. Ved hovedangrepsveier/hovedinngang skal det finnes følgende: Nøkkelsafe direkte utenfor med universalnøkkel til alle dører i bygget. Brannalarmtablå (synlig fra utsiden) Oversikts-/orienteringsplan som viser branntekniske installasjoner (slokkeanlegg, brannalarmanlegg, manuelt slokkeutstyr mm.), opplysning om brannvernleder etc. Orienteringsplanen må i tillegg inneholde følgende informasjon: Hvor i bygningen man er. Byggets plassering i forhold til eksterne referanse punkter (omliggende gater med gatenavn, uteområder og lignende). Brannkummer/-hydranter Angrepsveier for brannvesenet til bygningen. Trapperom i bygningen. Plassering av tavlerom, ventilasjonsrom, fyrrom Viktige branntekniske konstruksjoner og installasjoner/utstyr. Lark Det bør være to sett med laminerte orienteringsplaner i A3 format ett sett til vedkommende som betjener brannalarmsentralen og ett sett til vedkommende som undersøker årsak til utløst alarm et annet sted i bygget. 15 (21)

16 Tilgjengelighet til sjakter må sikres med luker i topp og bunn av sjakten. Inspeksjonsluker i topp og bunn av sjakten må ikke svekke sjaktveggens brannmotstand. Hulrom skal tilrettelegges for tilkomst til brannvesenet. For faste himlinger skal det etableres inspeksjonsluker for hver 10. m. Alle luker og lignende som monteres i branncellebegrensende konstruksjon skal ha samme brannmotstand som brannskillet og utføres med anslag og tettelister på alle fire sider. Branntekniske installasjoner (brannalarmsentral, evt. nødlyssentral, brannkummer, nøkkelsafe) skal være tydelig merket. Atkomstveier og oppstillingsplass for innsats fra brannvesen skal tilfredsstille krav gitt i Veiledning- Tilrettelegging for rednings og slokkemannskaper (NRBR). Kjørebredde, minst: 3,0 m + 0,5 m + 0,5 m Biloppstillingsplass for maskinstige (bredde): 6,3 m Stigning i adkomstvei, maks 1:8 (12,5 %) Fri kjørehøyde, minst 4 m Terskelhøyde (fortauskant): 15 cm. Svingradius ytterkant vei, minst 13 m. Akseltrykk: 10 tonn Boggitrykk: 16 tonn Totalvekt: 26,5 tonn Punktbelastning støtteben: 19 tonn (74*74 cm) Slokkevannsforsyning, mht. utførelse, plassering av uttak forøvrig og kapasitet, forutsettes utført i tråd med kommunens VA-norm, eller iht. krav i VTEK gjengitt under. Brannkum/hydrant bør finnes innenfor m fra inngangen til hovedangrepsvei. Det må være tilstrekkelig antall brannkummer/hydranter slik at alle deler av bygningen dekkes. Slokkevannskapasiteten må være minimum 50 l/s, fordelt på minst to uttak, og ha kapasitet for minst 1 times tapping. Slokke- og redningsmateriell i bygget skal være merket og henvist. Merkingen skal være i henhold til NS 4054 Farger for merking og NS 4210 Varselfarger og Varselskilt. Vinduer, fasadeplater og utkragede bygningsdeler skal festes med ubrennbare festemidler for å hindre nedfall som kan skade rednings- og slokkemannskaper og deres materiell under førsteinnsatsen. 16 (21)

17 3 DETALJPROSJEKTERING, BYGGE- OG BRUKSFASE 3.1 Detaljprosjektering De enkelte prosjekterende (, RIB,,, evt. med flere) må utarbeide oversiktlig og lett tilgjengelig dokumentasjon som viser at angitte ytelsesnivå i brannstrategien er oppfylt. Detaljprosjektering (tegninger og beskrivelser) må gi godt nok underlag for det arbeid som skal utføres på byggeplass, slik at de branntekniske kravene tilfredsstilles. Det må legges særlig vekt på funksjoner og bygningsdeler/detaljer hvor svikt kan gi større konsekvenser enn nødvendig. Eksempler på slike deler og detaljer er: Lås, beslag og dørautomatikk (skallsikring sett mot rømningsfunksjoner) Himling med overliggende kanal- og kabelføringer Gjennomføringer i brannskillende konstruksjoner De forhold som er relevante i prosjektet må tas inn i kontrollplaner/sjekklister for detaljprosjekteringen. Videre er det viktig at grenseområder mellom ulike fag avklares, f.eks. Gjennomføringer i brannskillende bygningsdeler Ansvar for tilslutninger mellom bygningsdeler Brannisolering av bærende konstruksjoner Brannslangeskap i branncellebegrensende vegger Forslag til kontrollpunkter/sjekklister og frekvenser finnes bl.a. i NBI blad [5]. Dokumentasjon på detaljprosjektering vil typisk omfatte tegninger og beskrivelser, beregninger og/eller sertifikat og godkjenningsdokument for bygnings- og installasjonsdeler. Dokumentasjon på at ytelsesnivåer er tilfredsstilt kan gjøres ved å følge: Sertifiserte eller godkjente løsninger, eksempelvis: Byggforskserien aksepteres normalt uten ytterligere dokumentasjon Sertifiserte løsninger. Godkjenning og dokumentasjon fins bl.a. hos: Norges byggforskningsinstitutt: NBI Teknisk Godkjenning og NBI Produktsertifisering NEMKO Certification Service AS: Produktsertifisering SINTEF, Norges branntekniske laboratorium: Produktdokumentasjon Standardiserte eller godkjente prøve- og beregningsmetoder Norske standarder (NS), europeiske standarder (EN), FG-regelverk, osv. Andre prøve- og beregningsmetoder Metoder som ikke er sertifisert eller godkjent og ikke er basert på standardiserte eller anerkjente prøve- og beregningsmetoder kan benyttes, men da med et vesentlig større dokumentasjonsbehov (bør være restriktiv). Dokumentasjon av kvalitative ytelsesnivåer For områder hvor ytelsesnivåer er gitt med kvalitative utsagn må fagkyndig vurdering fra prosjekterende legges til grunn for valg av løsning (eksempel - utforming av rømningsveier). 17 (21)

18 3.2 Byggefase Kontroll av kritiske områder må tas inn i kontrollplaner/sjekklister for utførelsen. Forslag til kontrollpunkter/sjekklister og frekvenser finnes bl.a. i NBI blad [6]. Entreprenører/utførende (UTF) skal utføre kontroll på egne fagområder (KUT). I dette inngår kontroll og dokumentasjon av branntekniske krav sett opp mot branntegninger og beskrivelser. Alle forhold som berører branntekniske krav skal for ettertiden fremstå som sporbar dokumentasjon. Type sporbar dokumentasjon kan være sjekklister, bilder, henvisninger til godkjenninger etc. Eksempel på forhold som må dokumenteres: Oppbygging og utførelse av branntekniske konstruksjoner, f.eks. bærekonstruksjoner og branncellevegger. Dører i brannskiller ref. godkjenning / monteringsanvisning. Sikring av gjennomføringer eller arbeider på/i forbindelse med brannskiller. Funksjonstest av brannalarmanlegg og andre branntekniske installasjoner. Eksempel branntetting Merking av gjennomføringer skal utføres med tanke på krav til sporbarhet fra leverandør. Med sporbarhet inngår mulighet å kontrollere: At benyttet produkt samsvarer med de branntekniske forutsetningene (EI 30 / EI 60 osv). Når gjennomføringen er tettet Hvilket firma og montør som har utført arbeidet. At det via tegninger eller arbeidsrapporter skal være mulig å finne den bestemte gjennomføringen. Tverrfaglig kontroll av brannverntiltak Dette innebærer kontroll av utførelse mht. overordnede branntekniske funksjoner på tvers av de enkelte ansvarsområdene, og er en egen funksjon som kommunen kan kreve ivaretatt for byggverket. En tverrfaglig uavhengig kontroll av utførelse utover den KUT det enkelte fag skal ivareta vil ikke erstatte entreprenørens egenkontroll. Kontrollen innbefatter gjennomgang av konstruksjonsmåter, utførelseskontroll og eventuelt etterkontroll med hensyn på at passive og aktive brannverntiltak blir utført som forutsatt, funksjonskontroll av aktive brannverntiltak og kontroll av at gjennomføringer gjennom skillekonstruksjoner blir systematisk tettet etter klassifisert tetningsmetode og dokumentert som bygget. 18 (21)

19 3.3 Branntekniske forhold i bruksfasen Eier må i forbindelse med brukstillatelse få utarbeidet branndokumentasjon (brannvernperm) for byggverket som bl.a. skal innbefatte: Branntegninger som skal vise alle deler og installasjoner med brannforebyggende funksjon, samt rømningsveier. Oversikt over tekniske og bygningsmessige brannverntiltak. Oversikt over intern fordeling av oppgaver i forbindelse med brannsikkerhetsarbeidet. Planer for antall og type av brannøvelser. Oversikt over kontroll og vedlikehold av tekniske anlegg som har betydning for brannsikkerheten. Dokumentasjon av brannsikkerheten, denne rapporten med vedlegg, skal oppbevares som del av FDVdokumentasjonen for bygget og vil være underlag for utarbeidelse av brannvernperm. Det er ofte nødvendig overfor eier/bruker, allerede i prosjekteringsfasen, å påpeke organisatoriske forhold som under drift må ivaretas for at bygget skal opprettholde akseptabel brannsikkerhet. Utover de forutsetninger som er behandlet av ansvarlig brannteknisk prosjekterende kan også andre forhold i driften ytterlige øke brannsikkerheten. Følgende moment vil bidra positivt (eksempler): Bruk av gardiner etc. med brannimpregnert/flammehemmende tekstiler. Påmontere tidsur på småelektrisk utstyr. 19 (21)

20 4 REVISJONSHISTORIKK - Rev 01. Kapittel 2.1 Lagt til: Branncellebegrensende konstruksjoner og konstruksjoner med seksjoneringskrav i tak må understøttes med bærende konstruksjoner henholdsvis minst R 30 [B30] og R 90 A2-s1,d0 [A90]. Kapittel 11-4 Bærevne og stabilitet Lagt til: Branncellebegrensende konstruksjoner og seksjoneringstak må understøttes med bærende konstruksjoner henholdsvis minst R 30 [B30] og R 90 A2-s1,d0 [A90]. Kapittel 11-7 Brannseksjoner Lagt til: Seksjoneringsvegg skal normalt føres 0,5 m over høyeste tilstøtende tak, med mindre taket har brannmotstand.. For Kjennhallen er det valgt å legge brannmotstand i taket på den nye turnhallen. Følgende må ivaretas: - Takkonstruksjon for ny turnhall utføres med brannmostand REI 90 A2-s1,d0 [A90] minst 8 meter inn på takflaten fra seksjoneringsvegg. - Takkonstruksjonen må understøttes med tilsvarende bæring (R) som for taket; R90 A2-s1,d0 - Rev 02. Kapittel Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Lagt til: Tilgang på slokkevann kan i en midlertidig periode på opptil ett år etter ferdigstillelse basere seg på eksisterende uttak i området. Aktuelle forhold er avklart med lokalt brannvesen som i tillegg ønsker tilgang til svømmehallen for å hente slokkevann. For at brannvesenet skal kunne tappe svømmebassenget for vann må det monteres en pumpe i svømmehallen som brannvesenet skal kunne koble seg på. Pumpen må levere minst 15 l/s og må merkes slik at brannvesenet lett kan finne fram til denne. Det må også avtales med svømmehallen at bassenget ikke kan tappes ned uten samtykke fra brannvesenet i løpet av den midlertidige perioden. Vannkapasiteten i området er pdd. 35 l/s. Vannettet i området skal derfor oppgraderes og trykket økes til 50 l/s i løpet av høsten Maksimalt et år etter at turnhallen er planlagt å stå ferdig. Det er i den forbindelse avklart med NRBR at det ikke etableres et vannbasseng i mellomtiden men at NRBR skal ha tilgang til svømmehallen og skal kunne tappe vann derfra. - Rev 03. Kapittel Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Fjernet: Tilgang på slokkevann kan i en midlertidig periode på opptil ett år etter ferdigstillelse basere seg på eksisterende uttak i området. Aktuelle forhold er avklart med lokalt brannvesen som i tillegg ønsker tilgang til svømmehallen for å hente slokkevann. For at brannvesenet skal kunne tappe svømmebassenget for vann må det monteres en pumpe i svømmehallen som brannvesenet skal kunne koble seg på. Pumpen må levere minst 15 l/s og må merkes slik at brannvesenet lett kan finne fram til denne. Det må også avtales med svømmehallen at bassenget ikke kan tappes ned uten samtykke fra brannvesenet i løpet av den midlertidige perioden. Vannkapasiteten i området er pdd. 35 l/s. Vannettet i området skal derfor oppgraderes og trykket økes til 50 l/s i løpet av høsten Maksimalt et år etter at turnhallen er planlagt å stå ferdig. Det er i den forbindelse avklart med NRBR at det ikke etableres et vannbasseng i mellomtiden men at NRBR skal ha tilgang til svømmehallen og skal kunne tappe vann derfra. 20 (21)

21 5 REFERANSER 1. Byggteknisk forskrift (2010) Forskrift om tekniske krav til byggverk Oslo: Kommunal- og regionaldepartementet. 2. VTEK10 (2010-) Veiledning til Forskrift om tekniske krav til byggverk, Statens bygningstekniske etat. 3. RIF (2005). Ansvar for planlegging av brannsikkerhet. Oslo: Rådgivende ingeniørers forening. 4. Byggforskserien (2003). Dokumentasjon og kontroll av brannsikkerhet. Oslo: Norges byggforskningsinstitutt. 5. Byggforskserien (2003). Brannteknisk detaljprosjektering - Dokumentasjon og kontroll. Oslo: Norges byggforskningsinstitutt. 6. Byggforskserien (2003). Brannteknisk utførelse - Dokumentasjon og kontroll i byggefasen. Oslo: Norges byggforskningsinstitutt. 7. Byggforskserien (2009). Brannenergi i bygninger beregninger og statistiske verdier. Oslo: Norges byggforskningsinstitutt 8. Byggforskserien (2006). Gjennomføringer i brannskiller. Oslo: Norges byggforskningsinstitutt. 9. Takprodusentenes Forskningsgruppe. TPF informerer Nr. 6 Rev. 2011Branntekniskkonstruksjoner for tak. Trondheim. 10. NS 3960:2013. Brannalarmanlegg Prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold. Oslo: Standard Norge. 11. NS-EN 12845:2004+A2:2009, Faste brannslokkesystemer Automatiske sprinklersystemer Dimensjonering, installering og vedlikehold, Standard Norge 12. NS 3926, Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk. Del 1, 2 og Standard Norge 13. NS-EN 3-7 Brannmateriell, håndslokkere. Del 7, Egenskaper, ytelseskrav og prøvingsmetoder, European Council Regulation 2037/ PD , Application of fire safety engineering principles to the design of buildings, part 7: Probabilistic risk assessment 15. Brann- og eksplosjonsvernloven (2002). Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver. Oslo: Justis- og politidepartementet. 16. Byggforskserien (1-2006) Nødvendig rømningstid ved brann. Oslo: Norges byggforskningsinstitutt 17. Byggesaksforskriften (2010) Forskrift om byggesak Oslo: Kommunal- og regionaldepartementet. 18. NS-EN 1838:1999. Anvendt belysning Nødbelysning. Oslo: Standard Norge. 19. Temaveiledning om oppbevaring av farlig stoff (2010). Temaveiledning om oppbevaring av farlig stoff. Tønsberg: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). 20. Temaveiledning om bruk av farlig stoff (2010). Temaveiledning om bruk av farlig stoff - Del 2. Tønsberg: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). 21. SINTEF, Rapport nr. NBL A01118, Effekt av brannverntiltak Vegger og sprinkler, Utgave 1.2, NFPA 101 Life Safety Code Handbook, 2006 Edition. 23. SINTEF, Rapport nr NBL A04122, Analyse av DSBs brannstatistikk for bygningsbranner i tiårsperioden , (21)