Hauger omsorgsboliger Brannkonsept

Transkript

1 Hauger omsorgsboliger Brannkonsept Versjon: 01 Dato:

2 Prosjektopplysninger og beskrivelse av tiltak Prosjektnummer Oppdragsgiver Rælingen Kommune Oppdragsgivers referanse Per Ove Bertil Fält Prosjektnavn Hauger omsorgsboliger Adresse Haugervegen 23, 2008 Fjerdingby Gnr. / Bnr. 99 / 192 Ansvarlig foretak for prosjektering DBC AS Ansvarlig for prosjektering Kjersti Hopsdal Mæland Ansvarlig for kvalitetssikring Ajaypal Powar Ansvarlig foretak for uavhengig kontroll Ikke engasjert på nåværende tidspunkt Beskrivelse av tiltak DBC er engasjert som brannteknisk rådgiver av Rælingen kommune ifm. oppføring av to nye tilbygg ved Hauger omsorgsboliger. Tiltaket omfatter to nybygg (Bygg A og B) og bruksendring av eksisterende administrasjonsarealer til boenhet i eksisterende bygningsmasse. Tiltaket er søknadspliktig og brannsikkerheten må ivaretas i henhold til dagens regelverk. Rapporten er begrenset til selve tiltaket og ivaretar grensesnitt mot arealer som ikke berøres av tiltaket. Brannkonseptet beskriver ytelser, krav og forutsetninger for ivaretakelse av sikkerheten ved brann. Rapporten dokumenterer at tiltaket oppfyller krav gitt etter Plan- og bygningsloven (PBL) og herunder Byggteknisk forskrift (TEK10) med veiledning (VTEK) som er lagt til grunn for prosjekteringen. Rapporten danner grunnlag for øvrige fags detaljprosjektering og ansvarlig søker distribuerer rapporten til involverte rådgivere i prosjektet for videre detaljprosjektering. Rapportinformasjon Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet av Kontrollert av Brannkonsept KHM ASP Oppdaterte brannskisser KHM ASP Oslo, Utarbeidet av Kjersti Hopsdal Mæland Kvalitetssikret av Ajaypal Powar DBC AS Dronning Eufemias gate 16, 0191 Oslo tlf: post@dbc.no Side 2 av 14

3 Innhold 1 Oppdraget Avgrensning av ansvarsområde Dokumentasjonsoversikt Prosjekteringsgrunnlag Prosjekteringsforutsetninger Forhold som må ivaretas i byggefase Forhold som må ivaretas bruksfasen Annet Brannkonsept Risikoklasse og 11 3 brannklasse Bæreevne og stabilitet Sikkerhet ved eksplosjon Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Brannseksjoner Brannceller Materialer og produkters egenskaper ved brann Tekniske installasjoner Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Utgang fra branncelle / Rømningsvei Tilrettelegging for manuell slokking Tilrettelegging for rednings- slokkemannskap Vedlegg Litteraturliste...14 DBC AS Side 3 av 14

4 1 Oppdraget DBC AS har på oppdrag for Rælingen kommune v/per Ove Bertil Fält utarbeidet brannkonsept for to tilbygg ved Hauger omsorgsboliger. Tiltaket omfatter også ombygging og bruksendring av tidligere administrasjonsdel til ny boenhet i eksisterende bygg. De fleste tjenestemottagerne er utviklingshemmet i større eller mindre grad. Flere har tillegg diagnoser som fysisk handikap, utfordrende atferd og psykisk uhelse. Tiltaket er søknadspliktig og brannsikkerheten må dermed ivaretas i henhold til dagens regelverk. TEK10 I med tilhørende veiledning II (VTEK). Dynamisk versjon av VTEK nedlastet er benyttet for prosjekteringen av tiltaket. Fasade på eksisterende bygg sett fra nord. Planlagte tilbygg (markert i rosa). 1.1 Avgrensning av ansvarsområde Brannkonseptet omhandler nye tilbygg (Bygg A og B) samt ombygging og bruksendring av administrasjonsdel i eksisterende bygg til leilighet. Aktuelle krav for å ivareta grensesnitt mot arealer som ikke berøres av tiltaket er ivaretatt. Øvrige arealer er verken befart eller omhandlet i denne rapporten. Brannkonseptet er basert på informasjon fra oppdragsgiver og befaring på stedet Prosjektet og alle brannsikkerhetstiltak må ferdigstilles før lokalene tas i bruk. Det skal ikke avvikes fra løsninger og forutsetninger beskrevet i brannkonseptet med mindre det er avklart med ansvarlig prosjekterende for brann (RIBr). DBC AS Side 4 av 14

5 1.2 Dokumentasjonsoversikt Tabellen under viser oversikt over hvilke dokumenter som er utarbeidet som del av brannteknisk prosjektering. Dokument Dokument dato Utarbeidet av / kontroller Brannkonsept Kjersti H. Mæland / Ajaypal Powar Brannskisser Kjersti H. Mæland / Ajaypal Powar Tiltakshaver og ansvarlig søker er ansvarlig for å distribuere brannkonseptet og branntegninger til foretak og øvrige detaljprosjekterende som skal bruke dette som underlag for sin prosjektering eller utførelse. 1.3 Prosjekteringsgrunnlag Tabellen under viser hvilke dokumenter som er brukt som underlag for prosjekteringen. Dokument Utarbeidet av Dato Plantegninger Giovanna Trotta, DBC AS Prosjekteringsforutsetninger Forutsetninger Oppdragsgiver / tiltakshaver: Prosjektets adresse: Gårds- / bruksnummer: 99 / 192 Bruk/virksomhet: Prosjekteringsmodell: Tiltaksklasse brannkonsept: Rælingen kommune Haugervegen 23, 2008 Fjerdingby Omsorgsboliger, administrasjon Preaksepterte ytelser 3 III Antall tellende etasjer Nybygg A: 2 Nybygg B: 1 Ny boenhet i eksisterende bygg: 1 Bruttoareal: Nybygg A, plan 1 Nybygg A, plan 2 Personbelastning Avstand til nabobyggverk: Ca. 70 m² Ca. 70 m² Nybygg B Ca. 70 m² Ny boenhet i eksisterende bygg: Ca. 65 m² Ca. 1-2 personer per boenhet. Ca. 10 personer i plan 1 og 5 personer i plan 2, i bygg A. Over 8 meter. Brannsikringstiltak: Brannalarmanlegg, automatisk slokkeanlegg, branncellebegrensende konstruksjoner, manuelt slokkeutstyr, ledesystem. Spesifikk brannenergi Spesiell risiko Særskilt brannobjekt Brannvesenets innsatstid MJ/m² omhyllingsflate iht. anvisning IV i Byggforskserien. Nei Det er ikke mottatt informasjon som tilsier at bygget er et særskilt brannobjekt. Under 10 minutter iht. Forskrift om organisering av brannvesen V DBC AS Side 5 av 14

6 Det forutsettes at videre detaljprosjektering av installasjoner og konstruksjoner ivaretas av andre rådgivere i henhold til tradisjonell fagdeling. For å beskrive hvilket fagområde som har ansvar for å videreføre ytelseskravene i videre prosjektering av tiltaket, er følgende forkortelser benyttet: Forkortelse RIB RIBr Fagområde itekt Rådgivende ingeniør bygg Rådgivende ingeniør elektro Rådgivende ingeniør VVS Rådgivende ingeniør brann 1.5 Forhold som må ivaretas i byggefase I byggefasen bør det gjennomføres tilfredsstillende kontroll av utførelse (KUT) og utførelsen i byggefasen må dokumenteres. Dokumentasjon av utførelsen må systematiseres slik at den er oversiktlig og lett tilgjengelig for tilsyn under hele byggeperioden. Det er viktig at sikkerheten blir ivaretatt gjennom kontroll og vurdering av risiko. Det skal utarbeides rutiner for: Renhold av byggeplass Lagring av brennbare bygningsmaterialer Lagring av brannfarlig gass og væsker Varme arbeider Bruk av byggtørker og annen bygningsoppvarming Regulering av tillatelse til røyking Bruk av midlertidige kokesteder herunder sikring av bl.a. kaffetraktere etc. Midlertidig utplassering av slokkeutstyr Tilgjengelig slokkevann for brannvesenet Kontrollrutiner også utenom normalarbeidstid Plassering av avfallscontainere Erfaringer viser at faren for brann kan være større og konsekvensene av en brann kan være vesentlig større i byggefasen enn i driftsfasen. Dette gjelder særlig når bygget nærmer seg sluttfasen av byggefasen da de tekniske installasjoner som f.eks. brannalarmanlegg ikke er satt i drift. 1.6 Forhold som må ivaretas bruksfasen Funksjonen til alle brannsikringstiltak er avhengig av at det utføres tilstrekkelig kontroll, ettersyn og vedlikehold. Det er derfor viktig at det etableres kontroll- og eventuelt serviceavtaler for installasjoner der dette er relevant. Eksempler på branntekniske installasjoner det må etableres serviceavtaler for er sprinkleranlegg, brannalarmanlegg, ledesystem, låssystem, manuelt slokkeutstyr etc. Manglende service og kontroll av branntekniske installasjoner kan forringe brannsikkerheten i bygget. 1.7 Annet Krav til produkter ivaretas ved bruk av godkjente og sertifiserte produkter med tilhørende produktdokumentasjon og monteringsanvisninger. Disse skal inngå i prosjektets FDV-dokumentasjon. DBC AS Side 6 av 14

7 2 Brannkonsept Risikoklasse og 11 3 brannklasse Risikoklasse bestemmes ut i fra virksomheten bygget er planlagt for og de forutsetningene menneskene i bygget har for å bringe seg selv i sikkerhet ved brann. Brannklasse bestemmes ut fra hvilken konsekvens en brann i byggverket kan få. Konsekvensen er avhengig av bruken av byggverket (risikoklasse), størrelse, planløsning, brannenergi mv. Bygg Risikoklasse Tellende plan Brannklasse Nybygg A, plan 1 RKL 4 / 5 1 BKL 1 Nybygg A, plan 2 RKL 4 2 BKL 1 Nybygg B RKL 6 1 BKL 1 Ny boenhet i eksisterende bygg RKL 6 1 BKL Bæreevne og stabilitet Bærende hovedsystem: R 30 [B30] RIB Sekundære, bærende bygningsdeler, etasjeskillere og takkonstruksjoner som ikke er del av hovedbæresystem eller RIB stabiliserende: R 30 [B30] Branncellebegrensende konstruksjoner må understøttes av bærende konstruksjoner med tilsvarende eller høyere RIB brannmotstand Tyngre bygningsdeler o.l. må ha forsvarlig innfesting for å hindre nedfall som kan skade rednings- og slokkemannskapene og deres RIB materiell under førsteinnsatsen Sikkerhet ved eksplosjon Det forutsettes at relevant regelverk følges dersom oppbevaring eller lagring av brannfarlige stoffer/væsker aktualiseres. Bruker Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Faren for brannspredning mellom byggverket og nabobyggverk anses som ivaretatt med over 8 meter avstand til nærmeste nabobygg Brannseksjoner Areal per etasje ligger innenfor maksimalt tillatte arealgrense ( m²) når det installeres automatisk slokkeanlegg i hele byggverket. DBC AS Side 7 av 14

8 Brannceller Oppdeling i brannceller skal bidra til sikker rømning og redning, men skal også bidra til å forsinke og begrense brann- og røykspredningen slik at det ikke oppstår unødig store materielle skader. Oppdeling i brannceller vil også bidra til å lette slokkearbeidet. Rom som har forskjellig bruk og/eller brannenergi må normalt være egne brannceller. Følgende rom, samling av rom eller lokaler må utføres som brannceller: Hver enkelt leilighet/boenhet Teknisk rom Loft / oppfôret tak Fasade mot rømningsvei Evt. sjakter Brannmotstand til branncellebegrensende bygningsdeler EI 30 [B30] Dør og luke må ha samme brannmotstand som konstruksjonen den står i og ha klasse Sa. Dør og luke som er klassifisert etter NS 3919 [B 30, A 60 etc.] må ha terskel/anslag og tettelister på alle sider for å oppnå tilstrekkelig røyktetthet. Dette gjelder ikke dører og luker som er testet og oppfyller kriteriene for Sa -klassifisering etter NS-EN Brannmotstand på dører i branncellebegrensende vegger: EI2 30-Sa [B30]. Dør/luke til evt. sjakter må ha samme brannmotstand som veggen den står i, og ha klasse Sa [anslag og tettelist på alle sider] Eventuelle vinduer i branncellebegrensende bygningsdel må ha tilsvarende brannmotstand som veggen og må ikke kunne åpnes i vanlig brukstilstand. Faren for horisontal og vertikal brannspredning mellom ulike brannceller er ivaretatt gjennom fullsprinkling av byggene. Deler av Plan 1 og hele plan 2 i nytt tilbygg A utgjør én branncelle over to plan Materialer og produkters egenskaper ved brann Se vedlagte brannskisser for fullstendig branncelleinndeling. Alternativt til Sa-klasse kan installasjonssjakt røykventileres. Aktuelle vinduer kan åpnes med spesialverktøy/vaktmesternøkkel ifm. vask/vedlikehold. Overflater og kledninger Ytelseskrav Ansvar RKL 4 og 5: Kledning i brannceller: K210 D-s2,d0 [K2] Kledning i sjakter og hulrom: K210 A2-s1,d0 [K1-A] Kledninger RKL 6 (boenheter): Kledning i boenheter: K210 B-s1,d0 [K1] Kledning i felles inngangsparti/rømningsvei: K210 A2-s1,d0 [K1-A] Kledning i sjakter og hulrom: K210 A2-s1,d0 [K1-A] RKL 4 og 5: Overflater på vegger og i himling/tak i brannceller: D-s2,d0 [In 2] Overflater i sjakter og hulrom: B-s1,d0 [In 1] Overflater RKL 6 (boenheter): Overflater på vegger og i himling/tak: B-s1,d0 [In1] Overflater i sjakter og hulrom: B-s1,d0 [In 1] Overflater på gulv: Dfl-s1 [G] DBC AS Side 8 av 14

9 Overflater og kledninger Ytelseskrav Ansvar Evt. nedforet himling i rømningsvei må tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [In 1 på begrenset brennbart underlag] og ha et opphengssystem med dokumentert brannmotstand minst 10 minutter for den aktuelle eksponering, eller må himlingen bestå av kledning som tilfredsstiller Nedforet himling i klasse K210 A2-s1,d0 [K1-A]. rømningsvei Utvendig Isolasjon i konstruksjoner Overflater og kledninger i hulrom over himlingen må ha minst like gode branntekniske egenskaper som overflatene og kledningene i rømningsveien for øvrig. Overflater på ytterkledning: D-s3,d0 [Ut 2] Taktekking må tilfredsstille klasse BROOF(t2) [Ta] Isolasjon i konstruksjoner må tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [ubrennbar]. Eventuell bruk av brennbar isolasjon må verifiseres av RIBr. 2.8 Tekniske installasjoner Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjoner ikke øker faren vesentlig for at brann oppstår eller brann og røykgasser sprer seg. Tilfredsstillende sikkerhet i et byggverk er betinget av at sentrale tekniske installasjoner opprettholder sin funksjon og brannmotstandsevne under hele eller deler av brannforløpet og minst den tiden som skal være tilgjengelig for rømning (30 min). Ventilasjonsanlegg må utføres slik at det ikke bidrar til brann- og røykspredning i kanalnettet eller på grunn at utettheter mellom kanal og den bygningsdelen som kanalen går gjennom, eller brannspredning på grunn av varmeledning i kanalgodset. Ventilasjonsanlegg må utføres i materialer som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbare materialer]. For kanaler gjelder dette hele tverrsnittet (unntak kan gjøres for små komponenter som ikke bidrar til brann) Avkast og tilluft må plasseres med tilstrekkelig avstand slik at det ikke er fare for evt. røyksmitte til tilluften Brann- og røykspredning mellom ulike brannceller skal sikres med ventilasjonsanlegg i drift (trekk-ut) eller brannspjeld i alle branncellebegrensende konstruksjoner (steng-inne). Avtrekkskanaler fra kjøkken i leiligheter må utføres med brannmotstand EI 15 A2-s1,d0 hvis de ikke ligger i sjakt. I tilslutning mellom komfyrhette og avtrekkskanal kan det benyttes fleksible kanaler. Kanaler og ventilasjonsutstyr må være festet slik at de ikke faller ned og bidrar til brann- og røykspredning. Kanaler med brannmotstand skal ha et opphengssystem med tilsvarende brannmotstand. Gjennomføringer (kanaler, rør, kabler og andre installasjoner) i konstruksjoner med brannmotstand, må sikres med branntetting rundt gjennomføringen med godkjent produkt/tettemasse. Branntettingen skal tilfredsstille samme brannmotstand som konstruksjonen (EI 30). Gjennomføringer med ubrennbare kanaler og rør må i tillegg brannisoleres. Minimumsavstand til brannbart materiale fra gjennomføringen må være 250 mm. For ventilasjonsanlegg i drift ved brann skal anlegget gires opp til maksimal prosjektert luftmengde. Ved røykdeteksjon i tilluften (etter vifte) skal anlegget stoppe. For å sikre drift i nødvendig tid skal det etableres by-pass på avtrekk. Det vises til anvisning VI i Byggforskserien. DBC AS Side 9 av 14

10 Plastrør med ytre diameter inntil 32 mm kan, når det tettes rundt rørene med tettemasse, føres gjennom: Murte/støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil EI 90 A2-s1,d0 [A90]. Isolerte lettvegger med brannmotstand inntil EI 60 A2-s1,d0 [A60]. Plastrør med ytre diameter større enn 32 mm må utføres med brannmansjett / rørpakninger ved gjennomføring i konstruksjoner med brannmotstand, Støpejernsrør med ytre diameter inntil 110 mm kan føres gjennom murte og støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil EI 60 A2-s1,d0 [A60] når det tettes rundt rørene med tettemasse, eller støpes rundt og konstruksjonen har tykkelse minst 180 mm. Rør- og kanalisolasjon må generelt tilfredsstille klasse A2L-s1,d0 [ubrennbar eller begrenset brennbar] Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mindre enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate gjelder følgende: Alle gjennomføringer skal branntettes. Branntettingen må være godkjent for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. Isolasjon på rør og kanaler i rømningsvei må minst tilfredsstille klasse BL-s1,d0 [PI]. Unntak gjelder isolasjon på enkeltstående rør eller kanal med ytre diameter til og med 200 mm samt isolasjon på rør og kanaler som er lagt i sjakt eller over nedforet himling med branncellebegrensende funksjon, som minst må tilfredsstille klasse CL-s3,d0 [PII]. Øvrig isolasjon på rør og kanaler i bygg i BKL 1 må minst tilfredsstille klasse DL-s3,d0 [PIII]. Unntak gjelder isolasjon på rør og kanaler som er lagt i sjakt, i hulrom og bak nedforet himling med branncellebegrensende funksjon, som minst må tilfredsstille klasse CL-s3,d0 [PII]. Kabler må ikke legges over nedforet himling eller i andre hulrom i rømningsvei med mindre: Kablene representerer liten brannenergi (mindre enn ca. 50 MJ/løpemeter hulrom), eller Kablene er ført i egen sjakt med sjaktvegger som har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel, eller Himlingen har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel, eller Hulrommet er sprinklet Installasjoner som skal ha funksjon under brann må ha tilfredsstillende og sikker strømforsyning i minst 30 minutter. Ved fullsprinkling av bygningen anses dette som ivaretatt uten ytterligere tiltak. DBC AS Side 10 av 14

11 Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Tiltak Ytelseskrav Ansvar Byggverk i risikoklasse 6 skal ha automatisk brannslokkeanlegg. Deler av et byggverk med og uten automatisk slokkeanlegg skal være ulike brannseksjoner. Seksjonering mellom ny boenhet og øvrige leiligheter i eksisterende bygg er ikke aktuelt og derfor skal hele bygget utføres med automatisk slokkeanlegg. Automatisk slokkeanlegg Brannalarmanlegg og varsling Ledesystem og markeringsskilt Evakueringsplaner og merking NS-INSTA 900 VII type 2 skal legges til grunn for prosjektering og utførelse av sprinkleranlegget. Sprinkleranlegget skal utføres med strømningsvakt og overvåkning av avstengningsventiler. Avstengt ventil skal gi feilmelding på brannsentral. Sprinkleranlegget skal forrigles med brannalarmanlegget slik at utløst sprinkler medfører alarm. Bygget skal utføres med heldekkende brannalarmanlegg (kategori 2) iht. NS 3960 VIII. Brannalarmanlegget skal forrigles mot sprinkleranlegget og utføres med alarmoverføring til 110-sentral, vaktselskap eller til et sted lokalt i bygget med personell som har ansvar for å iverksette aksjon i henhold til alarmorganisering. Brannalarmanlegget skal ha minst 30 minutters batteri-backup. Brannalarmanlegget skal styre følgende funksjoner: Styring av ventilasjonsanlegg. Alarmoverføring til 110-sentral. Lukking av dører på holdemagnet. Åpning av låste dører i rømningsvei. Detektorer i leiligheter i boligbygninger må dekke områdene kjøkken, stue og sone utenfor soverom. Akustiske signalgivere må plasseres slik at alarmstyrken er minst 60 db i oppholdsrom og soverom når mellomliggende dører er lukket. Ved utløst slokkeanlegg skal alle varsles. Detektorer i nye bygg A skal utføres med optisk varsling. Det må vurderes nærmere om det er behov for optisk varsling i boenhetene. Eksisterende brannalarmsentral må flyttes til inngangsparti i administrasjonsbygg. Bygg A og teknisk rom skal utføres med ledesystem iht. NS 3926 IX. Teknisk rom må i tillegg ha antipanikkbelysning. Rømningsvinduer i bygg A må utføres med markeringsskilt. Det skal foreligge evakueringsplaner før byggene tas i bruk. Evakueringsplan må blant annet omfatte: Prosedyrer for rapportering av brann og andre situasjoner som krever evakuering Beskrive hvilke omstendigheter eller situasjoner som krever evakuering Beskrivelse av kommandolinjer for intern organisasjon Oppgavebeskrivelser for personer som har en rolle under evakueringen Plan for øvelser Rømningsplaner RIBr kan bistå med å utarbeide dette. Branntekniske installasjoner som har betydning for rømnings- og redningsinnsats skal være tydelig merket. Bruker DBC AS Side 11 av 14

12 2.10 Utgang fra branncelle / Rømningsvei Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to uavhengige rømningsveier eller én utgang til rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som fører videre til uavhengige rømningsveier eller sikre steder. Bygg A: Plan 1 får to utganger til det fri. Fra plan 2 er rømningsvei ned trapp og ut til det fri. Sekundær rømningsvei fra plan 2 tilrettelegges via to vinduer utført som rømningsvindu. Bygg B: Boenheten har utgang til det fri. Brannceller i byggverk i risikoklasse 6 må ha minst ett vindu som kan åpnes for å ivareta behovet for friskluft i et branntilfelle. Ny boenhet i eksisterende bygg har en utgang til det fri samt en utgang til felles inngangsparti med dør til det fri. Rømningsvinduer i plan 2 må ha høyde min. 0,6 m og bredde min. 0,5 m. Summen av høyde og bredde må minst være 1,5 m. Rømningsvindu må være lett å åpne uten bruk av spesialverktøy og må være hengslet slik at det er lett å komme ut av vinduet. Svingvinduer med dreieakse, må ha tilsvarende effektiv åpning. Maksimal lengde på fluktvei fra hvilket som helst sted i en branncelle til nærmeste utgang kan maksimalt være: 25 meter i RKL 6 30 meter i RKL 5 Fri bredde på dører må minst være: 0,9 meter i RKL 4 og 6 1,2 meter i RKL 5 Fri høyde på dører må minst være 2,0 m. Dører skal slå ut i rømningsretning, og må lett kunne åpnes med ett grep uten bruk av nøkkel. Maksimal åpningskraft for dører kan maksimalt være 30 N. Dette innebærer normalt at selvlukkende dører med dørpumpe må ha dørautomatikk og være utført med sikker strømforsyning i minst 30 minutter. Dør til rømningsvei må ha et låssystem som gjør det mulig å vende tilbake, dersom rømningsveien skulle være blokkert Felles inngangsparti i eksisterende bygg må ha fri bredde 1,2 m Utgang fra ny boenhet i eksisterende bygg og utgang fra fellesstue i bygg A, må være skjermet mot stråling/ flammer fra brann i byggverket med branncellebegrensende konstruksjon EI 30 [B30]. Dette innebærer brannmotstand på fasade/vinduer. Heis kan ikke være del av flukt- eller rømningsvei. DBC AS Side 12 av 14

13 Tilrettelegging for manuell slokking Tiltak Ytelseskrav Ansvar Manuelt slokkeutstyr Nytt tilbygg (Bygg A) må utstyres med brannslanger slik at alle arealer dekkes. Maksimalt slangeutlegg er 30 meter. Brannslangeskap må ikke plasseres i trapperom. I boenhet kan håndslokkeapparat/husbrannslange benyttes. Håndslokkeapparat Teknisk rom skal utstyres med håndslokkeapparat. Merking av slokkeutstyr Slokkeutstyret må merkes iht. gjeldende regelverk. Tilvisningsskilt for slokkeutstyr må stå på tvers av ferdselsretningen (plogskilt). ARK Tilrettelegging for rednings- slokkemannskap Det skal være kjørbar adkomst til bygget og god tilkomst til alle byggets fasader. Inngang til bygg A er definert som brannvesenets hovedangrepsvei. Her skal det blant annet finnes: Brannsentral / brannalarmtablå Orienteringsplan som viser branntekniske installasjoner og nødvendig informasjon om brannskillende bygningsdeler, rømnings- og angrepsveier, slokkeutstyr, brannkummer, branntekniske installasjoner (alarmanlegg, brannvernleder og annet viktig personell samt oversikt over særskilte farer i sammenheng med brann og ulykker.) Hulrom og sjakter må være tilgjengelige for inspeksjon. Avstand mellom to inspeksjonsluker i himling skal ikke være større enn 10 meter. Branntekniske installasjoner som brannalarmsentral, evt. nødlyssentral, brannkummer og henvisning til sprinklerventiler skal være tydelig merket. Det må være brannvannsuttak innenfor m fra hovedangrepsvei for brannvesenet med minst 50 l/s, fordelt på minst to uttak. Det må være tilstrekkelig antall brannkummer/ hydranter slik at alle deler av bygget dekkes. Det er kjørbare veier frem til bygningen. DBC AS Side 13 av 14

14 3 Vedlegg 01: Branntegning hele bygget ver.00 02: Branntegning_ Bygg A_plan1_plan2_ver.00 4 Litteraturliste I Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Oslo, Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift TEK10). Norsk Byggtjenestes Forlag. II Direktoratet for byggkvalitet (DIBK). Oslo. Veiledning til byggteknisk forskrift (VTEK10). Norsk Byggtjenestes Forlag. III Direktoratet for byggkvalitet (DIBK). Oslo. Veiledning til byggesaksforskriften (VSAK). Norsk Byggtjenestes Forlag. IV SINTEF Byggforsk. Byggforskserien (2013) Brannenergi i bygninger. Beregninger og statistiske verdier. V Justis- og beredskapsdepartementet. Oslo, Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. VI SINTEF Byggforsk. Byggforskserien (2014) Branntetting av gjennomføringer. VII Standard Norge. Oslo NS-INSTA 900 Boligsprinkler - Del 1: Dimensjonering, installering og vedlikehold VIII Standard Norge. Oslo NS 3960:2013 Brannalarmanlegg - Prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold. IX Standard Norge. Oslo, NS :2009 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk - Del 1: Planlegging og utforming. DBC AS Side 14 av 14