Chr. Qvalesgate 36 Gnr/bnr 103/696

Transkript

1 Vefsn kommune Chr. Qvalesgate 36 Gnr/bnr 103/696 Brannkonsept

2

3 Innhold 1 Innledning Beskrivelse av hva rapporten omfatter Totaloversikt over hva dokumentasjonen består av 5 2 Informasjon om oppdraget Ansvarlig for prosjektering og kontroll av prosjektering Avgrensninger av oppdraget og avklaringer i forhold til andre fagområder Identifisering av prosjektet og byggverket Dokumenter som er lagt til grunn for prosjekteringen 7 3 Beskrivelse av byggverket og branntekniske forutsetninger Beskrivelse av byggverket Generell beskrivelse av byggverket Bruk/virksomhet Arealer og etasjer Dimensjonerende antall personer Risikoklasse og brannklasse ( 11-2 / 11-3) Spesifikk brannenergi Spesiell risiko Risiko for brannspredning til nabobygninger ( 11-6) Assistert rømning og evakueringsplan ( 11-12) Særskilt brannobjekt Brannvesenets beredskap, utstyr og innsatstid Dokumentasjonskrav til brannobjektet ved ferdigstillelse 12 4 Brannteknisk hovedutforming av bygning og installasjoner Valgt prosjekteringsmodell Bæreevne og stabilitet ved brann Brannseksjoner Brannceller Tiltak for å hindre antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk Materialer og overflater i brannceller Materialer og overflater i rømningsveier Utvendige kledninger og overflater Tekniske installasjoner Rømning av personer Rømningskonsept for bygget Tiltak for å lette rømning og slokking Utgang fra branncelle/fluktvei/rømningsvei Tilrettelegging for slokking av brann 20 Side 3 av 23

4 4.9 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper 21 5 Videre oppfølging Gjenstående oppgaver i forbindelse med brannprosjektering Forhold som spesielt må ivaretas ved detaljprosjektering Forhold som spesielt må ivaretas i byggefasen Forhold som spesielt må ivaretas i bruksfasen 22 6 Referanser 23 Side 4 av 23

5 1 Innledning 1.1 BESKELSE AV HVA RAPPORTEN OMFATTER Hensikten med rapporten er å beskrive bygningens helhetlige konsept for sikkerhet ved brann. Rapporten har til hovedhensikt å dokumentere at hovedutformingen av tilbygget tilfredsstiller funksjonskravene i TEK (1). Løsningene følger anbefalinger gitt i veiledning til TEK (2). For vurdering av enkelte forhold og løsninger har også annen litteratur blitt lagt til grunn. Dette fremkommer av referanser/kilder i rapporten og den tilhørende referanselisten i slutten av rapporten. Norconsult RIBr sitt arbeid og ansvar tar utgangspunkt i Nivå A iht. Byggdetaljer (3) Brannkonsept. Dokumentasjon og kontroll, slik som vist i Figur 1. Figur 1: Tverrfaglig kvalitetssikring og kontroll De retningslinjer som er gitt i denne rapporten skal ivaretas med hensyn til detaljprosjektering og utførelse. Det er viktig at ansvarlig søker distribuerer rapporten til relevante parter i prosjektet. Det anbefales å gjennomføre tverrfaglig kontroll av både detaljprosjektering og utførelse i prosjektet for å sikre at relevante og viktige branntekniske krav blir tilfredsstillende ivaretatt. 1.2 TOTALOVERSIKT OVER HVA DOKUMENTASJONEN BESTÅR AV Den komplette prosjekteringsdokumentasjonen består av følgende dokumenter: Dokument: Datert: Revisjon: Utarbeidet av: F01 - Brannkonsept (dette dokument) J01 Norconsult AS F.1 - Brannplan 1. etasje, fasade og snitt J01 Norconsult AS Side 5 av 23

6 2 Informasjon om oppdraget 2.1 ANSVARLIG FOR PROSJEKTERING OG KONTROLL AV PROSJEKTERING Fagområde: Brannsikkerhet, nivå A, Brannkonsept Tiltaksklasse for prosjektering og kontroll av prosjektering: Tiltaksklasse 2 Ansvarlig foretak for prosjektering: Hovedansvarlig for prosjektering (RIBr): Hovedansvarlig for kvalitetssikring av prosjektering (RIBr): Norconsult AS Lill-Irén Wollvik Anders Grindflek Valg av tiltaksklasse er basert på SAK 9-4. Byggverk i brannklasse 1, risikoklasse 3 uten fravik fra preaksepterte ytelser skal normalt plasseres i tiltaksklasse 2. Norconsult har gjennomført dokumentert kvalitetssikring av prosjektering. I henhold til vårt kvalitetssystem gjennomføres en slik kontroll alltid som sidemannskontroll. Norconsult er ikke kjent med at det er stilt krav til uavhengig kontroll av prosjektering. Dokumentasjon av de kvalifikasjonskrav som gjelder i henhold til Byggesaksforskriften (4) ivaretas ved at Norconsult AS har sentral godkjenning for prosjektering og kontroll av prosjektering i aktuell tiltaksklasse. 2.2 AVGRENSNINGER AV OPPDRAGET OG AVKLARINGER I FORHOLD TIL ANDRE FAGOMRÅDER Det gjøres oppmerksom på at brannrådgivers prosjektering begrenses til brannsikkerhet på et overordnet nivå, og at ansvar for detaljprosjektering og kontroll for å ivareta ytelseskravene gitt i denne rapporten ligger på øvrige prosjekterende (se også Figur 1 i kapittel 1.1). For å tydeliggjøre hvilke fag som har hovedansvaret for de enkelte tiltakene, er ansvarlig prosjekterende opplyst for hvert krav i kapittel 5. Angivelse av ansvarlig prosjekterende er basert på RIFs veileder for arkitekter og tekniske rådgivere med tittelen Ansvar for prosjektering av brannsikkerhet" (5) fra Eventuelt annen ansvarsfordeling må defineres av prosjektledelsen. Side 6 av 23

7 2.3 IDENTIFISERING AV PROSJEKTET OG BYGGVERKET Brannkonseptet relaterer seg til følgende prosjekt/byggverk: Oppdragsgiver: Navn på prosjekt-/bygningsnavn: Adresse: Vefsn kommune Chr. Qvalesgate 36 bruksendring/ tilbygg Chr. Qvalesgate 36, Mosjøen Gårds-, og bruksnummer: 103/696 Det er kun 1. etasje som er omhandlet i dette konseptet. Resten av byggverket er ikke vurdert brannteknsik. 2.4 DOKUMENTER SOM ER LAGT TIL GRUNN FOR PROSJEKTERINGEN Følgende dokumenter har dannet hovedgrunnlag for den branntekniske prosjekteringen: Dokument: Datert: Revisjon: Mottatt fra: Plan og fasadetegning Chr. Qvalesgate Fagervik bygg og konstruksjon 01 Situasjonsplan Vefsn kommune, v/ Stein Erik Otervik Oversiktskart med kumplassering Vefsn kommune, v/ Steinar Stien Side 7 av 23

8 3 Beskrivelse av byggverket og branntekniske forutsetninger 3.1 BESKELSE AV BYGGVERKET I denne del beskrives byggverket, dets bruk/virksomhet, arealer og etasjetall Generell beskrivelse av byggverket Vefsn kommune har beskrevet følgende for framtidig bruk av eksisterende bygg i Chr Qvalesgt 36 i Mosjøen: Et aktivitetssenter for personer som lider av rus- og psykiske problemer. Bygget skal brukes til aktiviteter, møteplass og sysselsetting av denne gruppen mennesker. Første etasje skal hovedsakelig inneholde kafé, garderober, toaletter og et kontor Det finnes kjeller, 2. etasje og et loft i bygget.bruken av 2. etasje er ikke vurdert, loftet skal stenges av og ikke være i bruk, og kjeller skal kun benyttes til tilleggsformål som lager eller teknisk rom. Disse deler omfattes ikke av dette konseptet, og er ikke en del av den branntekniske prosjekteringen. Bygget består av trekonstruksjoner Bruk/virksomhet 1. etasje skal brukes til aktivitetshus for voksne personer med rus og eller psykiske problemer. Det skal ikke overnattes i bygget. Det forutsettes at alle er i stand til å rømme ved egen hjelp. Det legges til grunn at de som bruker bygget er kjent med rømningsveiene. Risikoklasse 3 legges til grunn Arealer og etasjer Det finnes et loft i bygget. Loftet skal stenges av og ikke være i bruk. Kjeller skal kun benyttes til tilleggsformål som lager eller teknisk rom. Loft og kjeller medtas ikke i etasjeantallet. Bygget har i henhold til målereglene i VTEK 2 tellende etasjer. Plan: Virksomhet: Bruttoareal (BTA) Plan 1. etasje Aktiviteteshus 150 m 2 (inkludert tilbygg ca 10 m²) Plan 2. etasje Uklar bruk 140 m 2 Bruttoareal 290 m 2 Side 8 av 23

9 3.1.4 Dimensjonerende antall personer Dimensjonerende persontall er et mål for hvor mange personer som maksimalt kan oppholde seg i bygget. VTEK angir verdier for beregning av persontallet i visse typer virksomheter. I dette prosjektet har Vefsn kommune oppgitt et forventet persontall på rundt 30 personer i 1. etasje. Ut fra dette settes maksimalt persontall i bygget til 50 personer. 3.2 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE ( 11-2 / 11-3) Virksomheten i objektet er definert som virksomhet i risikoklasse 3 (skole/barnehage). Risikoklasse 3 over to plan, tillates oppført i brannklasse 1. Byggverket plasseres i brannklasse SPESIFIKK BRANNENERGI Spesifikk brannenergi er vurdert ut fra Sintef Byggforsk Brannenergi i bygninger (6). Iht. Norconsult sine beregninger, vil forventet mobil brannenergi være ca MJ/m 2. I tillegg kommer bidrag fra trekonstruksjonene i bygget. Beregning viser at den spesifikke brannenergien i bygget ligger i underkant av 400 MJ/m 2 totalt indre omhyllingsareal. 3.4 SPESIELL RISIKO Norconsult er ikke kjent med at det er noen spesiell brannrisiko i bygget i form av spesielt farlig aktivitet eller lagring. Dersom det skal lagres produkter som kommer inn under forskrift om farlig stoff, skal lagring være i henhold til forskriften (7). 3.5 RISIKO FOR BRANNSPREDNING TIL NABOBYGNINGER ( 11-6) Avstanden til nabobygg bnr/gnr 103/1688, er i dag ca 8 m, med bygging av nytt varemottak med bredde 2 m reduseres denne avstanden tilsvarende. Eksisterende nabobygg er et høyt byggverk, og reduksjon av avstanden mellom byggene medfører krav om bygging av brannvegg (REI 120 M). Gavlvegg i eksisterende bygg er bygd av betong, men har 4 stk vinduer, målt til 1 x 1 m. Stråling fra vinduer i eksisterende bygg er beregnet. Disse beregningene viser at det ikke er fare for antennelse av tilbygg i Chr. Qvalesgate som følge av stråling fra vinduer i nabobygg. Side 9 av 23

10 Tilbygg bygges med brannmotstand EI 30 i vegger og tak for å beskytte eksiterende nabobygg, slik at en brann i Chr. Qvalesgate ikke kan medføre brann i nabobygg som følge av strålingsintensitet gjennom vinduer hos nabo. Brannvesenet har kort utrykningstid til stedet, det forventes også at brannvesenet vil være behjelpelig med å forhindre brannspredning mellom byggene, til tross for at avstanden mellom byggene bare er 6 m. 3.6 ASSISTERT RØMNING OG EVAKUERINGSPLAN ( 11-12) Bygget skal tilrettelegges for universell utforming. Oppgavebeskrivelsen, for hvilke roller og hvilket ansvar de enkelte ansatte har, må være klargjort i evakueringsplanen og i instrukser. Dette gjelder også ved evakuering av barn og egne ansatte. Aktive og passive tiltak som brannalarmanlegg og branncelleinndeling skal gi en god sikkerhetsmargin for de som eventuelt har behov for ekstra tid til rømning. For bygget skal det foreligge evakueringsplaner før byggverket tas i bruk. Evakueringsplanen skal være tilpasset det enkelte byggverk, bruk, virksomhet og enkeltpersoner som har behov for assistanse. En evakueringsplan må blant annet omfatte: Prosedyrer for rapportering av brann og andre situasjoner som krever evakuering. Beskrive hvilke omstendigheter/situasjoner som krever evakuering. Beskrivelse av kommandolinjer for intern organisasjon. Oppgavebeskrivelser for personer som har en rolle under evakueringen og evt. nødvendig utstyr som skal benyttes. Plan for øvelser. Øvelsene må være realistiske med hensyn rømning. Rømningsplaner. 3.7 SÆRSKILT BRANNOBJEKT Det forventes ikke at Chr. Qvalesgt 36 blir definert som særskilt brannobjekt. 3.8 BRANNVESENETS BEREDSKAP, UTSTYR OG INNSATSTID Brannvesenet må ha kjørbar atkomst til bygningen og tilkomst til alle fasader. Det er viktig at forholdene i og rundt bygningen er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og slokkeinnsats uten unødvendig risiko for skader på personell og utstyr. Avstand fra brannvesenets kjøretøy og utstyr til et potensielt innsatssted må vanligvis ikke overstige 50 meter. Brannkum/hydrant skal være plassert innenfor meter fra inngangen til hovedangrepsveien og maks 50 meter fra brannvesenets oppstillingsplass. Tilgang til slokkevann er mottatt som en tegning fra Vefsn kommune, teknisk drift. Nærmeste kum ligger innenfor 50 m fra bygget, i tillegg finnes det flere kummer. Side 10 av 23

11 Figur 2: Oversikt over plassering av nærmeste brannkum. Mottatt fra teknisk drift, Vefsn kommune. Nærmeste brannstasjon ligger i Fearnleysgate 17 i Mosjøen. (ca. 0,5 km fra objektet, med en estimert kjøretid på ca.2 minutter.) Brannvesenet i Vefsn har et deltidskorps med vaktordning. Ved alarm er utrykningstiden i sentrum oppgitt å være maksimalt 10 minutter. Brannvesenet rykker ut med 2 brannbiler, en av disse er oppgitt å ha 14 m 3 vanntank, den andre 2 m 3 vann på bilen. Beredskapen er i henhold til de krav som stilles i Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. Side 11 av 23

12 Figur 2: Kjøreretning fra brannstasjonen i Vefsn til Chr Qvalesgate 36. Kilde: DOKUMENTASJONSKRAV TIL BRANNOBJEKTET VED FERDIGSTILLELSE Eier har ansvar for dokumentasjon av drift og vedlikehold av brannteknisk utstyr og installasjoner samt organisatorisk brannvern. FDV dokumentasjon og organisatoriske rutiner må samles og foreligge før bygget tas i bruk (inngå som del av byggets FDV-dokumentasjon og inngå i brannvernpermen). Side 12 av 23

13 4 Brannteknisk hovedutforming av bygning og installasjoner 4.1 VALGT PROSJEKTERINGSMODELL Byggteknisk forskrift, 2010 (1) er benyttet som kravreferanse. Løsningene følger anbefalinger gitt i veiledning til Byggteknisk forskrift, (2). 4.2 BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN Konstruksjon Ytelseskrav Ansvar Fravik Bæresystem, inkludert etasjeskillere:: R30 [B 30]. Branncellebegrensende konstruksjoner må understøttes av bærende konstruksjoner med tilsvarende eller høyere brannmotstand. RIB Takkonstruksjon R30 RIB Eksiterende konstruksjoner må kontrolleres og eventuelt oppgraderes. 4.3 BRANNSEKSJONER Brannseksjonering Ytelseskrav Ansvar Fravik Tillatt areal pr brannseksjon Inntil 1200 m 2 pr seksjon Vurdering Ved oppføring av tiltak har en objektet en grunnflate på ca. 150 m 2 og ivaretar preakseptert ytelsesnivå mht. maksimal størrelse på brannseksjon. Side 13 av 23

14 4.4 BRANNCELLER Brannskiller Ytelseskrav Ansvar Fravik Branncellebegrensende skillevegger: EI-30 [B30]. Brannceller må føres helt til tak og være understøttet av bærende konstruksjoner med samme krav til brannmotstand (R 30). Dører i branncellebegrensende konstruksjoner Dør i branncelle EI 30-Sa [B30] Dør til trapperom må ha selvlukker [C]. Alle dører/luker i brannklassifiserte bygningsdeler og sjakter som ikke er klassifisert for røktetthet (klasse Sa), må ha terskel/anslag og tettelister på alle sider for å oppnå tilstrekkelig røyktetthet. Trapperom Sjakter Forebygging av utvendig brannspredning mellom brannceller på ulike plan Innvendig trapperom skal tilfredsstille Tr2, dvs det skal være sluse foran trapperom. Dør til trapperom må ha selvlukker [C]. Trapperom må oppgraderes med sluse mot 1. etasje når 2. etasje tas i bruk. Eventuelle sjakter skal være egne brannceller med klasse EI 30. Kjølesone (vertikal avstand) mellom vinduer minst lik høyden på underliggende vindu og utført med minst E30, eller annen hver etasje utført med fasade minst E30. Vurdering Som en del av brannsikkerhetstiltakene er det nødvendig at dør i branncellebegrensende vegger, som i brukstilstand vil bli stående åpen, må ha selvlukker. Ventilasjonsrom skal utføres som egen branncelle. Brannceller må føres opp til tak. Det vises til branntegningene for plassering og krav til brannmotstand på branncellebegrensende skiller og krav til brannmotstand på dører i skillene. Side 14 av 23

15 4.5 TILTAK FOR Å HINDRE ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK Materialer og overflater i brannceller Overflatekrav Materialkrav/Kledningskrav Ansvar Fravik Vegger, himling/tak D-s2,d0 [In2] K 210 D-s2,d0 [K2] Sjakter og hulrom B-s1,d0 [In1] K 210 B-s1,d0 [K1] Isolasjonsmaterialer A2-s1,d0 [Ubrennbar] Materialer og overflater i rømningsveier Overflatekrav Materialkrav/Kledningskrav Ansvar Fravik Vegger, himling/tak B-s1,d0 [In1] K 210 B-s1,d0 [K1] Overflater på golv D fl-s1 [G] Isolasjonsmaterialer A2-s1,d0 [Ubrennbar] Nedforet himling i rømningsvei 1. Himlingen må tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [In 1 på begrenset brennbart underlag] og ha et opphengs-system med dokumentert brannmotstand minst 10 minutter for den aktuelle eksponering, eller 2. Himlingen må bestå av kledning som tilfredsstiller klasse K210 A2-s1,d0 [K1-A]. 3. Overflater og kledninger i hulrom over himlingen må ha minst like gode branntekniske egenskaper som overflatene og kledningene i rømningsveien for øvrig Utvendige kledninger og overflater Overflatekrav Materialkrav/Kledning skrav Ansvar Fravik Utvendig kledning: D-s3,d0 [Ut2] - Taktekking: B ROOF (t2) [Ta] - Skoler og barnehager er erfaringsmessig spesielt utsatt for utvendig påsatte branner. Dette bør vurderes spesielt ved utforming av byggverk og valg av materialer. Oppstillingsplasser for containere, søppelbeholdere o.l. må anordnes i god avstand fra yttervegger, takutstikk mv. som kan antennes. Side 15 av 23

16 4.6 TEKNISKE INSTALLASJONER Generelle krav Ytelseskrav Ansvar Fravik Generelle krav: Branntettinger Tekniske installasjoner skal ikke svekke brannskillenes funksjon ved brann. Alle gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjon skal tettes med godkjent produkt iht. leverandørens anvisning. Føringsveier for tekniske installasjoner må brannsikres der de perforer brannskillevegger. Godkjente/verifiserte produkter og metoder må anvendes. /RIE /RIE Ventilasjon Ytelseskrav Ansvar Fravik Ventilasjonsanlegg Ventilasjonsanleggets funksjon ved brann Ventilasjonsanlegg må utføres slik at det ikke bidrar til brann- og røykspredning. Ventilasjonsaggregat må plasseres i egen separat branncelle. For å redusere risikoen for røykspredning via kanalene skal anlegget gå som normalt under brann, men ved deteksjon av røyk i tilluftskanalen skal anlegget stoppes. Hvis ventilasjonsanlegget har kvelds/- nattsenking må det forringes til brannalarmsentral slik at anlegget girer opp og går på full hastighet ved utløst brannalarm for å hindre røyk- og brannspreding via kanalnettet. For å ivareta kravet om å hindre røykspredning via kanalnettet kan ventilasjonsanlegget utstyres med bypass før vifte og filter for å forhindre at anlegget stopper før det har gått 30 minutter. Ventilasjonskanaler (fratrekk) skal brannisoleres i full lengde. Materialbruk Ubrennbare materialer (A2-s1,d0) Innfesting Kanaler og ventilasjonsutstyr må være festet slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann- og røyk spredning Kun ubrennbare festemidler (A2-s1,d0) Side 16 av 23

17 Ventilasjon Ytelseskrav Ansvar Fravik Isolasjon på kanaler Avtrekkskanal fra kjøkken Sjakter A2-s1,d0 hvis eksponert overflate av isolasjonen utgjør mer enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsflate. BL-s1,d0 [PI] i sjakter og hulrom (hvis eksponert overflate av isolasjonen utgjør mindre enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsflate). CL-s3,d0 [PII] i øvrige areal. Avtrekkskanal fra mindre kjøkken utføres som EI 15 A2-s1,d0 [A15] i hele sin lengde (til utblåsningsrist) dersom de ikke legges i EI 15 A2-s1,d0 [A15] sjakt. Avtrekkskanaler må ha fettfilter og kunne rengjøres i hele sin lengde. Installasjonssjakt utføres med dør og luke klasse Sa [anslag og tettelist på alle sider]. Alternativt til Sa -klasse kan installasjonssjakt røykventileres. Elektriske anlegg Ytelseskrav Ansvar Fravik Elektriske installasjoner - med funksjon under brann Strømforsyning til installasjoner som skal ha en funksjon under brann og slokking må sikres ved at kabler legges i innstøpte rør med overdekning minimum 30 mm, eller ved at det brukes kabler som beholder sin funksjon og driftsspenning minst 30 minutter RIE Elektriske installasjoner i rømningsvei: 1. Kabler må ikke legges over nedforet himling eller i andre hulrom i rømningsvei med mindre a. kablene representerer liten brannenergi (mindre enn ca. 50 MJ/løpemeter hulrom), eller b. kablene er ført i egen sjakt med sjaktvegger som har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel, eller c. himlingen har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel, eller d. hulrommet er sprinklet 2. Kabler som utgjør liten brannenergi (mindre enn ca. 50 MJ/løpemeter korridor/hulrom), kan føres ubeskyttet gjennom rømningsvei. RIE Side 17 av 23

18 Vann og avløp Ytelseskrav Ansvar Fravik Rørisolasjon Gjennomføringer A2-s1,d0 hvis eksponert overflate av isolasjonen utgjør mindre enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsflate. BL-s1,d0 [PI] i sjakter og hulrom (hvis eksponert overflate av isolasjonen utgjør mindre enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsflate). CL-s3,d0 [PII] i øvrige areal Plastrør inntil 32 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner inntil EI 90 A2-s1,d0 [A90] og isolerte lettvegger inntil EI 60 A2-s1,d0 [A60], dersom det tettes rundt rørene med godkjent/klassifisert tettemasse. Støpejernsrør med diameter inntil 110 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A60] når det tettes rundt rørene med godkjent/klassifisert tettemasse, eller støpes rundt når konstruksjonen har en tykkelse på minst 180 mm. Avstand til brennbart materiale fra rør som går igjennom brannklassifisert bygningsdel må være minst 250 mm, dersom de ikke er isolert. RIE 4.7 RØMNING AV PERSONER Rømningskonsept for bygget Med utgangspunkt i skissert planløsning og byggets bruk, vil rømning fra de ulike arealene i tiltaket ivaretas på følgende måte: 1. etasje: Dør til det fri. I tillegg rømningsvinduer. Side 18 av 23

19 4.7.2 Tiltak for å lette rømning og slokking Teknisk tiltak Ytelseskrav Ansvar Fravik Brannalarmanlegg Kategori 2 fulldekkende RIE (se under for særskilte krav) Ledesystem Ledesystem iht. NS 3926 RIE Brannalarmanlegg Brannalarmanlegget må ha direkte varsling til sted lokalt i byggverket med personell som har ansvar for å iverksette aksjon i henhold til alarmorganisering. Brannalarmanlegget skal også styre forriglinger mot installasjoner som skal utføre spesielle oppgaver ved brannalarm (eksempelvis låste rømningsdører eller ventilasjonsanlegg). Alarmkategori 2 betyr at det skal være detektorer i alle rom, det poengteres at dette også gjelder vognskur og uteboder. Det tilrådes at brannalarmanlegget har direkte alarmoverføring til brannvesenet (I så fall må det monteres nøkkelsafe ved angrepsvei). Ledesystem Det skal installeres ledesystem iht. NS 3926, i ny del. Ledesystemet skal ha en funksjonstid på minst 30 minutter. Ledesystemet skal være tilpasset bruk av bygget. Side 19 av 23

20 4.7.3 Utgang fra branncelle/fluktvei/rømningsvei Forhold Ytelseskrav Ansvar Fravik Alle areal Inntil 30 meter i avstand til utgangsdører til det fri Bredde og høyde på dør til rømningsvei/fluktvei Dør som må benyttes til rømning, åpningskraft Dør som benyttes til rømning; slagretning Vinduer som rømningsvei Bredde minst 0,9 m. Høyde minst 2 m Maks åpningskraft 20N, og dør skal kunne benyttes uten bruk av nøkkel. Dører som prosjekteres med dørautomatikk i forhold til universell utforming må ha UPS.med selvlukker må ha automatisk døråpner og prioritert strøm eller UPS. Dør skal slå ut i rømningsretning. Rom for mindre enn 10 personer kan ha dør som slår mot rømningsretning. Må være utadslående, sidehengslede vinduer. Bredde minimum 0,5 m. Høyde minimum 0,6 m. Summen av høyde og bredde skal være minimum 1,5 m Rømningsvindu må være enkle å åpne uten bruk av spesialverktøy.maksimalt 5 m ned fra vinduskarm til terreng. RIE 4.8 TILRETTELEGGING FOR SLOKKING AV BRANN Slokkeutstyr Ytelseskrav Ansvar Fravik Generelle krav Merking Brannslanger Håndslokker Bygninger i risikoklasse 3 må ha brannslange. Det tilrådes videre at det suppleres med håndslokkere. Alle arealer skal dekkes. God dekningsgrad innebærer at det er mindre enn 25 meter mellom tilgjengelig slokkeutstyr. Etterlysende plogskilt, piktogram eller tilsvarende Skal detalj-prosjekteres i henhold til NS 3926 (13) eller tilsvarende regelverk (prosjekteres normalt av RIE). Maks 30 meter slangeutlegg, formstabile, minst innvendig d:19 mm. I tekniske rom bør det tilrettelegges med egnet slokkeutstyr. Brannslanger skal ikke plasseres i trapperom. Suppleres etter behov og med bakgrunn i risikokartlegging. Effekt minst 21A. RIE Vurderinger: Bygningen skal ha brannslanger tilgjengelig, men det tilrådes det i tillegg suppleres med håndslokkere (pulver, CO 2 o.l.), spesielt i areal hvor slokkevann ikke er egnet slokkemiddel. Side 20 av 23

21 Det tilrådes brannteppe i areal hvor matlaging kan forekomme. Slokkeutstyr skal være iht. NS-EN 671 Formstabile brannslanger og NS-EN 3910 Brannmateriell. 4.9 TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAPER Ytelseskrav Ansvar Fravik Atkomst til tilbygget Det er tilrettelagt med adkomst til bygget fra alle sider. Hovedinngang er hovedangrepsvei. Assistert rømning Må komme fram i evakueringsplan Slokkevann Kum med påkoblingsmulighet for brannvesenet, mindre enn 50 m fra bygget, samt kum lengre unna. Atkomst til hulrom Det skal være installert inspeksjonsluke til alle hulrom. Lukene skal være tydelig merket med røde skilter. For hulrom over fast himling skal ikke avstanden mellom inspeksjonslukene overstige 10 m. Sikring mot nedfall Vinduer, fasade-plater og utkragede bygningsdeler festes med ubrennbare festemidler. / RIB Merking for brannvesenet Det skal foreligge orienteringsplan for brannvesenet. Atkomst til sentrale branntekniske installasjoner skal merkes. Dører skal merkes med rommets funksjon. Vurder Orienteringsplan Orienteringsplanen må inneholde nødvendig informasjon om brannskillende bygningsdeler, rømnings- og angrepsveier, slokkeutstyr, branntekniske installasjoner (alarm- og slokkeanlegg brannvernleder og annet viktig personell, samt oversikt over særskilte farer i sammenheng med brann og ulykker). Orienteringsplan anbefales plassert ved brannalarmsentral (hovedangrepsvei) RIE Side 21 av 23

22 5 Videre oppfølging 5.1 GJENSTÅENDE OPPGAVER I FORBINDELSE MED BRANNPROSJEKTERING Følgende branntekniske forhold må avklares/ferdigstilles i neste fase (forprosjekt) for at brannkonseptet kan ferdigstilles: Rammetillatelse må sjekkes mht. spesielle krav til brannteknisk prosjektering 5.2 FORHOLD SOM SPESIELT MÅ IVARETAS VED DETALJPROSJEKTERING Det er viktig at hvert fag følger opp føringene i brannkonseptet. Spesielt er det viktig at detaljer vedrørende dører og låsesystem, ventilasjon og brannalarmanlegg, gjennomgås og detaljprosjekteres riktig. 5.3 FORHOLD SOM SPESIELT MÅ IVARETAS I BYGGEFASEN I byggefasen er det spesielt viktig at det gjennomføres en tilfredsstillende kvalitetssikring, og eventuelt kontroll av utførelse (KUT). Tilfeller som erfaringsmessig anses som viktig å kontrollere er beskrevet i, for eksempel, Byggdetaljer (14), Byggdetaljer (15) og Brandskyddshandboken (16). Her blir for eksempel følgende forhold nevnt: Brannmotstand på brannklassifiserte dører og glasskonstruksjoner. Reell fri bredde og åpningsmekanisme og låsesystem på dører. Branntekniske installasjoner (brannalarm, ledesystem). Styring av eventuelle branndører. Skilting (stemmer denne med branntegninger/rømningsplaner). Gjennomføringer, ventilasjonskanaler, etc. 5.4 FORHOLD SOM SPESIELT MÅ IVARETAS I BRUKSFASEN Funksjonen til alle brannsikringstiltak er avhengig av at det utføres tilstrekkelig kontroll, ettersyn og vedlikehold. Det er derfor viktig at det etableres kontroll- og eventuelt serviceavtaler for installasjoner hvor dette er relevant (her brannalarmanlegget, ledesystemet, etc.). Branndokumentasjon for objektet skal sikre at de relevante kravene etterleves og at sikkerheten i driftsfasen av bygget blir tilstrekkelig ivaretatt. Se kapittel 3.9. Side 22 av 23

23 6 Referanser 1. TEK10 - Teknisk forskrift til plan og bygningsloven. s.l. : Statens bygningstekniske etat, VTEK 10 - Veiledning til teknisk forskrift. s.l. : Statens bygningstekniske etat, dynamisk utgave, august Byggdetaljer Brannsikkerhetsstrategi. Dokumentasjon og kontroll. s.l. : Sintef byggforsk Kunnskapssystemer, Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften). s.l. : Kommunal- og regionaldepartementet, RIF sin veileder og grensesnittsmatrise, Ansvar for planlegging av brannsikkerhet. s.l. : RIF Organisasjonen for rådgivere, Byggdetaljer Brannenergi i bygninger. Beregninger og statistiske verdier. s.l. : Byggforsk kunnskapssystemer, Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. s.l. : Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Byggdetaljer Dokumentasjon og kontroll av brannsikkerhet. s.l. : Sintef Byggforsk kunnskapssystemer, sist redigert mars Byggdetaljer Brannteknisk utførelse. Dokumentasjon og kontroll i byggefasen. s.l. : Sintef Byggforsk kunnskapssystemer, sist redigert oktober Brandskyddshandboken. s.l. : Brandskyddslaget och LTH Brandteknik, Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen tilhørende Brann og eksplosjonsvernloven. s.l. : Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). s.l. : Justis- og politidepartementet, Brannalarm Temaveiledning, melding HO-2/98. s.l. : Meldingen er laget i et samarbeid mellom DBE og BE, FOBTOT - Veiledning til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn tilhørende Brann og eksplosjonsvernloven. sist endret NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk. (Del 1 og 2). s.l. : Standard Norge, Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). s.l. : Arbeidsdepartementet, Side 23 av 23