Innhold. Rapport Brandbu ungdomsskole, Brannkonsept,

Transkript

1

2 Innhold 1. Innledning Grunnlag for brannteknisk prosjektering Risikoklasse Brannklasse Omfang av TEK Dimensjonering for brannvesenet Tilkomst Brannvesenet som redningsvei Slokkevann Bærende konstruksjoner, tilbygg Hovedoppdeling Brannvegg mot nabobygning Seksjonering av bygning Underoppdeling Branncellebegrensende konstruksjoner Brannspredning mellom ulike plan Brannspredning i yttervegg i samme plan Rømningsveier Trapperom Branntekniske installasjoner Automatisk slokkeanlegg Brannalarmanlegg Ledesystem Ventilasjonsanlegg Røykventilasjon av trapperom Slokkeutstyr Strømforsyning til installasjoner Referanser Vedlegg: Skisserte branntegninger, Side 2 av 10

3 1. Innledning Denne rapporten er avgrenset til å omhandle overordnet brannsikringsstrategi for bygget. Rapporten er ikke å betrakte som endelig dokumentasjon på løsninger og underlag for detaljprosjektering. Rapporten må ses i sammenheng med vedlagte branntegninger. 2. Grunnlag for brannteknisk prosjektering Tellende etasjer [5] 3 etasjer for tilbygget (blir atskilt som egen brannseksjon) 2 etasjer for eksisterende bygning (blir atskilt som egen brannseksjon) Spesifikk brannenergi [4] MJ/m² Brannvesenets innsats Brannvesenets innsatstid er innenfor minutter [8] Brannfarlig vare Ikke opplyst. Brannfarlig vare må oppbevares forskriftsmessig og fortrinnsvis i egne skap med punktavtrekk. 2.1 Risikoklasse Plan Risikoklasse (virksomhetsrisiko) Tilbygg Eksisterende bygg U 3 (undervisningsrom) 2 (tekniske rom, lager) 1 3 (undervisningsrom) 3 (undervisningsrom) 5 (svømmehall, gymsal) 2 2 (kontor) 3 (undervisningsrom) 2 (tekniske rom) 3 2 (teknisk rom) 2.2 Brannklasse Tilbygget plasseres i Bkl 2. Eksisterende bygning plasseres i Bkl Omfang av TEK 10 TEK 10 med veiledning legges til grunn for hele tilbygget. Avgrensning av TEK 10 følger seksjoneringsveggen som etableres mot tilbygget. TEK 10 vil dog gjøres gjeldende for branntekniske fellesinstallasjoner, som blant annet brannalarmanlegg og ledesystem. Det samme vil også gjøres gjeldende for universell utforming. Side 3 av 10

4 3. Dimensjonering for brannvesenet 3.1 Tilkomst Kjørebredde, minst 3,5 m Biloppstillingsplass for maskinstige (bredde) 7 m Biloppstillingsplass for maskinstige (lengde) 12 m Stigning, maks 12,5 % Stigning, maks for oppstillingsplass 6 % Fri kjørehøyde, minst 4 m Svingradius, ytterkant vei 14 m Akseltrykk 10 tonn Boggitrykk 16 tonn Punktbelastning støttebein 19 tonn, belastningsflate på 600 x 600 Terskelhøyde (fortauskant) 15 cm 3.2 Brannvesenet som redningsvei Det forutsettes ikke redningsinnsats over brannvesenets høydemateriell. 3.3 Slokkevann Det forutsettes at det er tilstrekkelig slokkevannkapasitet i eksisterende brannvannsuttak (3000 l/min fordelt på minst to uttak). Forholdet er verifisert og funnet tilstrekkelig, både hva gjelder kapasitet og antall brannvannsuttak. 4. Bærende konstruksjoner, tilbygg Konstruksjonsdel Tilbygg Bkl 2 Bærende hovedsystem R 60 [B 60] Sekundære bærende bygningsdeler R 60 [B 60] Trappeløp R 30 [B 30] Utvendig trappeløp, forutsatt skjermet mot brannpåkjenning A2-s1,d0 [ubrennbart ] 5. Hovedoppdeling 5.1 Brannvegg mot nabobygning Avstand til nabobygg er > 8 m, derav ingen krav til brannvegg. 5.2 Seksjonering av bygning Seksjoneringsbegrensningen er BTA m2 pr/etasje, ved installert heldekkende brannalarmanlegg. Tilbygget må da seksjoneres fra eksisterende bygning. Seksjoneringsveggen må ha brannmotstand REI 120-M A2-s1,d0 [A 120], og føres enten 0,5 m over høyeste tak med mindre taket har brannmotstand minst EI 60 A2-s1,d0 [A 60]. Seksjoneringsveggen føres minst 8 m ut fra innvendig hjørne. Dør i seksjoneringsvegg må ha samme klasse som veggen. Side 4 av 10

5 Teknisk rom (ventilasjon) på tilbyggets takplan kan alternativt utføres med EI 60 yttervegg. Dette gjelder yttervegg som vender mot felles trapp/heis som knytter seg mot eksisterende bygning. Taket over felles trapp/heis er utført i R60 konstruksjon. Se snitt som er klippet inn i vedlagt branntegning for plan tak. Denne løsningen fraviker fra preakseptert løsning gitt i VETK, og må fraviksbehandles av PRO Brannteknikk. Alternativt føres seksjoneringsveggen, som REI 120-M A2,s1,d0 [A 120] 0,5 m over øverste tak (teknisk rom). Figur 1: Illustrasjon, seksjoneringsvegg som føres 5 m ut fra innvendig hjørne. 6. Underoppdeling 6.1 Branncellebegrensende konstruksjoner Bygget skal deles opp i brannceller for å hindre brannspredning til andre brannceller i den tiden som er nødvendig for rømning og redning. Avhengig av endelig virksomhet i bygningen vil følgende funksjoner utføres som egne brannceller: - Undervisningsrom - Gruppe av kontorer - Rømningskorridor - Trapperom - Sluse mot trapperom - Sjakter, avhengig av sjaktløsning - Tekniske rom og tavlerom som ligger i tilknytning til rømningsvei - Større lager - Evt. serverrom o.l. som bruker ønsker tilleggsikret utover offentlige krav - Store hulrom må deles opp med branncellebegrensende konstruksjoner i areal på høyst 400 m 2. Branncelleoppdelingen må korrespondere med branncelleoppdelingen av bygget for øvrig Side 5 av 10

6 Bygningsdel, samt dører og luker Eksisterende bygning Tilbygg Bkl 1 Bkl 2 Branncellebegrensende bygningsdel EI 30 [B 30] EI 60 [B 60] Branncellebegrensning mot heismaskinrom EI 60 [B 60] Dører generelt EI 230-S a [B 30] EI 260-S a [B 60] Dør til trapperom E 30-CSa [F 30S med anslag og tettelist på alle sider] Dør til rømningsvei (eks fra klasserom til korridor) EI 230-S a [B 30] Dør til underfordelingstavlerom EI 230-S a [B 30 med anslag og tettelist på alle sider] Korridor som er lengre enn 30 m E 30-CSa [F 30S] Dør til heis kan utføres uten brannmotstand, da denne ligger i samme branncelle som trapperommet. 6.2 Brannspredning mellom ulike plan Det stilles krav til kjølesone i fasader (1:1 mellom vindushøyde og overliggende EI 30 yttervegg) eller andre tiltak for å hindre brannspredning mellom brannceller i ulike plan. Utvendig overflate kan utføres med brannklasse D-s3,d0 [Ut 2] og kledning K 210 D-s2,d0 [K2]. 6.3 Brannspredning i yttervegg i samme plan Vinduer i motstående parallelle yttervegger Utforming av motstående vinduer i yttervegger, tilbygg Avstand, L, mellom Brannkrav til vinduer vinduer L < 3,0 3,0 < L < 6,0 L 6,0 Ingen krav Vinduer i innvendige hjørner L <2,0 2,0 < L < 4,0 L 4,0 Se tilhørende brannskisser som viser forslag til løsning. Ett vindu EI 60 eller begge EI 30 Ett vindu E 60 [F 60] eller begge E 30 [F 30] Ett vindu EI 60 eller begge EI 30 Ett vindu E 60 [F 60] eller begge E 30 [F 30] Ingen krav 7. Rømningsveier - Fra en branncelle skal det alltid være adgang til minst to uavhengige rømningsveier. Dette kan ivaretas ved å etablere utgang til: o korridor som fører videre til minst to trapperom eller sikkert sted o minst to trapperom utført som rømningsvei o sikkert sted (direkte til det fri) - Minimum antall utganger fastsettes ut fra personbelastningen for aktuelt rom/område: o < 150 personer: 1 utgang o personer: 2 utganger - Fra brannceller som bare er beregnet for sporadisk personopphold kan utgang gå gjennom annen branncelle. Dette gjelder rom der personer av og til oppholder seg i kortere tid. Dette kan for eksempel være lager, tekniske rom og lignende rom uten faste arbeidsplasser. Side 6 av 10

7 - Dør til rømningsvei skal ha fri høyde minst 2,0 m - Rømningsvei skal utføres som egen branncelle og ha utgang til terreng. Bredde i rømningsvei (korridor) Undervisning Kontor Korridor skal ha fri bredde på minimum 1,5 m. I lange korridorer skal det avsettes tilstrekkelig areal til at to rullestoler kan passere hverandre. Dette tilsvarer bredde på 1,8 m. Korte strekninger under 5,0 m, der det ikke er dør, kan ha fri bredde på minimum 1,2 m. Bredde på dør til 90 cm 90 cm rømningsvei Bredde på dør i 120 cm 90 cm rømningsvei Avstand til 30 m 50 m nærmeste utgang/rømningsvei Blindkorridor Ikke tillatt Ikke relevant Avstand i rømningsvei 30 m Slagretning Skal slå ut i rømningsretning (med unntak fra rom med < 10 personer). Panikkbeslag Ikke krav Tilbakerømning Dør i rømningsvei må ha et låssystem som muliggjør tilbakerømning. Rømningskapasitet De to etasjer som ligger over hverandre og til sammen har størst personbelastning er dimensjonerende. Innsnevringer Dører i rømningsvei må ha fri bredde tilsvarende som for rømningsvei. Rekkverk m.m. kan stikke inntil 10 cm ut fra vegg i rømningsvei uten at den frie bredden reduseres av den grunn. Dørautomatikk Låssystem Fri bredde i trapp må være som for rømningsvei generelt. Kraften som kreves for å åpne rømningsdører skal ikke overstige 20N. For dører med selvlukker medfører dette motorisert dørpumpe med uavhengig strømforsyning (her er det besluttet sentralisert UPS). Automatiske skyvedører må forrigles mot brannalarmanlegget, slik at døren åpnes automatisk ved brann (samt ved aktivisering av nødåpnermelder, KAC). Automatiske skyvedører må være sikret funksjon ved nettutfall. Automatiske skyvedører kan ikke benyttes i brannskillende konstruksjoner. Dører kan være låst under forutsetning av at låssystemet utløses automatisk ved brannalarm. I tillegg skal det være nødåpnermelder for manuell åpning av døren. Side 7 av 10

8 7.1 Trapperom Krav for kontorvirksomhet Antall Antall Vindu som Type trapperom etasjer trapperom rømningsvei 2 1 Ja 1 Tr Nei Tr1 Vindu kan være en av to rømningsveier forutsatt at avstand fra underkant vindu til planert terreng er < 5 m. Krav for undervisningsvirksomhet Antall Antall Vindu som Type trapperom etasjer trapperom rømningsvei 8 2 Nei Tr2 Vindu kan være en av to rømningsveier forutsatt at avstand fra underkant vindu til planert terreng er <2 m. Dette er aktuelt for grupperommene i plan U. Vindu som skal benyttes som alternativ rømningsvei i det tilfelle hvor trapperommet er blokkert, skal ha minimumsmål høyde minst 0,6 m og bredde minst 0,5 m. Sum av høyde og bredde bør være minst 1,5 m. Sidehengslede vinduer vil enklest ivareta bredde-/høydekravet. Avstand fra golv til underkant av vindusåpningen bør være maksimalt 1,0 m. Den høyeste risikoklasse dimensjonerer trapperommet, som ut fra tabellene ovenfor viser blir Tr2. Dette innebærer at det må være mellomliggende rom mellom trapperom og annen branncelle. Dette gjelder dog ikke for utvendig trapperom. Den utvendige trappen må være skjermet mot brann med EI 60 [B 60] konstruksjoner. 8. Branntekniske installasjoner 8.1 Automatisk slokkeanlegg Det skal installeres aerosole slokkeanlegg i underfordelingstavler og hovedtavlerom (separate anlegg som utløses av varmedetekterende kabel). Dette gjelder hele bygningsmassen, inklusive paviljongene. 8.2 Brannalarmanlegg Det skal installeres automatisk adresserbart brannalarmanlegg, kategori 2, i hele bygningen. Bygget skal utføres med optiske signalgivere i tillegg til akustiske signalgivere. Brannalarmanlegget skal blant annet styre følgende funksjoner: - Lukking av dører som står åpne på magnetholdere. Dører skal kun lukkes ved lokal deteksjon. - Åpning av låste rømningsdører. - Brannparkering av heis. - Stanse ventilasjonsanlegg ved detektert røyk etter behandlet tilluft. 1 Inntil 5 m fra uk vindu til planert terreng er forskriftsmessig rømningsvei. Side 8 av 10

9 Det skal videre etableres utvendig deteksjon, varmedetekterende kabel, på hovedbygningen (dvs. alle fasader med unntak av paviljongene). 8.3 Ledesystem Det skal monteres ledesystem og nødlys i alle arealer. Scenarier og kombinasjon av scenarier som skal ivaretas; - Utløst brannalarm. Ikke røyk-/brannutvikling. - Bortfall av normalbelysning (lokalt og generelt). - Evakuering med røyk- og brannutvikling. Det må legges vekt på antipanikk- og sikkerhetsaspekt ved valg av egnet nødbelysning. Forutsetning at elektriske systemer og etterlysende systemer ikke skal kombineres ref. NS 3926 fravikes da det er nødvendig med nødbelysning som delvis erstatter normalbelysning. Følgende legges til grunn: - Markeringslys over alle utganger til og i rømningsvei. Retningsforandringer skal skiltes. - Slokkeutstyr og branntekniske installasjoner (manuell melder) skal være belyst. - Alle arealer sikres med tradisjonelt nødlysanlegg iht NS-EN 1838, men korridorer skal i tillegg sikres med lavtsittende ledelinje (etterlysende). - Tekniske rom sikres med antipanikkbelysning. 8.4 Ventilasjonsanlegg - Ventilasjonsaggregat som betjener flere brannceller må plasseres i egen branncelle. - Det er viktig å ventilere de to seksjonene separat for å redusere antall branngasspjeld som skulle bryte seksjoneringsveggen til et absolutt minimum. - Ventilasjonskanaler skal branntettes og brannisoleres der de bryter branncellebegrensende konstruksjon. Det forutsettes at avtrekkskanaler brannisoleres fra ytterste branncelle og helt frem til teknisk rom (ventilasjonsteknisk). - Oppheng for kanaler og ventilasjonsutstyr skal i sin helhet bestå av ubrennbare materialer, og festes til bygningskonstruksjoner med tilfredsstillende styrke. 8.5 Røykventilasjon av trapperom - Trapperom som forbinder mer enn to etasjer må sikres med røykluke, 1 m 2. Dette kan være en overlyskuppel eller vindu i fasade. - Røykluken skal være motorisert slik at denne kan lett testes ved egenkontroll. 8.6 Slokkeutstyr - Det må installeres brannslangeskap for å dekke opp hele bygningen. - Lengste avstand til nærmeste slokkeutstyr må være 25 m. - Rekkevidden til brannslangen må være minst 25 m, men det tilrådes 30 m slangelengde. - Brannslangeskap som felles inn i vegg må påses ikke svekke brannskillene. 8.7 Strømforsyning til installasjoner Strømforsyning til ledesystem, brannalarmanlegg, røykluke, røykvifter og dørautomatikk skal sikres i minimum 60 minutter for tilbygget. Side 9 av 10

10 9. Referanser 1. Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven 2010 (TEK). 2. Veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 2010 (VTEK), pr Temaveiledning HO-2/1998 Brannalarm, 24. februar NS Prosjektering av konstruksjoner Dimensjonerende laster Del 2: Påvirkning ved brann, 1. utgave, januar NS 3940 Areal- og volumberegninger av bygninger, 2. utgave, juni Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver av 14.juni 2002 (Brann- og eksplosjonsvernloven). 7. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn med veiledning, Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, Nødlys og ledesystem. 7. utgave Norsk veiledning til NS-EN 1838 fra Lyskultur. 10. Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd (FG), Regler for automatiske brannalarmanlegg, 3. utgave, Veiledning til Forskrift om farlig stoff (2009). 12. Temaveiledning om bruk av farlig stoff. Del 1 Forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel (2010). Side 10 av 10