BRANNSTRATEGI. Sætre/NUSK skoler N. Notodden Kommune. Gnr/Bnr: 41/69 Notodden Kommune. Dato:

Transkript

1 Sætre/NUSK skoler N Notodden Kommune Gnr/Bnr: 41/69 Notodden Kommune BRANNSTRATEGI Dato: Oppdragsansvarlig: Yngve Skreosen Utarbeidet av: Yngve Skreosen Kontrollert av: Sigurd H. Øyvang FAST Engineering AS

2 2 FORMELLE FORHOLD Byggteknisk forskrift 2010 (TEK10) er benyttet i utarbeidelsen av denne brannstrategien. Kontrollform som er benyttet er egenkontroll (sidemannskontroll). Denne brannstrategien angir mulige branntekniske løsninger på et overordnet nivå. Brannstrategien er ment som et hjelpemiddel tilknyttet oppdragsgivers ønske om å få en innledende oversikt over nødvendige branntekniske tiltak. Det presiseres at brannstrategien ikke må oppfattes som en endelig brannteknisk prosjektering på ytelsesnivå 1, da den ikke kan benyttes som grunnlag for søknad om ansvarsrett eller utstedelse av samsvarserklæring. Ved ønske om utstedelse av ansvarsrett og samsvarserklæring må det utarbeides et brannkonsept med angivelse av samtlige nødvendige branntekniske ytelser. Denne brannstrategien angir kun branntekniske ytelser på et overordnet nivå. Prosjekteringsforutsetninger Kriterier Bruk/virksomhet Skoler Antall tellende etasjer Del A: 3 tellende etasjer pluss kjeller Del B, D og F: To tellende etasjer pluss kjeller Del C og E: 1 tellende etasje pluss kjeller Brutto areal per plan Bygg ABCDF Bygg ABCDF Eksisterende bygg Tilbygg Sum Kj. etg: Ca m 2 - Ca m 2 1. etg: Ca m 2 Ca 698 m 2 Ca m 2 2. etg: Ca m 2 Ca 734 m 2 Ca m 2 3. etg: Ca 328 m 2 - Ca 328 m 2 Sum: Ca m 2 Ca m 2 Ca m 2 Brutto areal per plan Bygg E Bygg E Kj. etg: Ca 453 m 2 - Ca 453 m 2 1. etg: Ca m 2 - Ca m 2 Sum Ca m 2 Ca m 2 Risikoklasse 2 og 3 Brannklasse Bygg A skal tilfredsstille krav etter brannklasse 2. Øvrige bygg skal tilfredsstille krav etter brannklasse 1. Dokumentasjonsform Analytisk brannteknisk prosjektering 2 Tiltaksklasse brannteknisk prosjektering 2 Personbelastning Elever Ansatte Sum Sætre Ca 230 Ca 50 Ca 280 skole NUSK Ca 290 Ca 35 Ca 325 Sum Ca 520 Ca 85 Ca 605 Spesifikk brannenergi MJ/m 2 Spesiell risiko Ikke kjent Avstand til nabobebyggelse Mer enn 30 meter til nærmeste nabobygg. Mellom bygg ABCDF og bygg E er det ca. 18 meter Aktive brannsikringstiltak - Heldekkende automatisk brannalarmanlegg - Ledesystem Innsatstid brannvesenet Ca. 10 minutter. (Avstand til brannstasjon på Notodden er ca. 4 km.) Egenpålagte sikkerhetstiltak Ikke kjent. Brannfarlig vare FAST Engineering AS forutsetter at det ikke skal oppbevares brannfarlig vare i strid med 6 i forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff med veiledning av Eksplosjonssikring FAST Engineering AS forutsetter at tiltaket ikke skal prosjekteres med installasjoner som representerer eksplosjonsfare. 1 Fastsettelse av overordnete branntekniske prosjekteringsforutsetninger, jfr. Byggdetaljblad , nivå A. 2 Det benyttes i all hovedsak preaksepterte løsninger. Prosjekterte fravik analyseres i form av komparativ analyse mot fullt ut preakseptert referansebygg.

3 3 OVERORDNET BRANNSTRATEGI INKL. FRAVIK FRA VTEK Sætre skole og Notodden ungdomsskole (NUSK) holder til i et felles bygg på Sætre i Notodden kommune. Bygningsmassen skal nå oppgraderes og utvides med flere tilbygg. Eksisterende bygningsmasse er oppført i flere byggetrinn med forskjellig betegnelse. Se figur 1 for oversikt over bygningsmassen. Bygg E ligger med 18 meter avstand til bygg C, men er forbundet med et felles tak. Figur 1: Oversikt over Sætre/NUSK skoler Virkomheten i bygget klassifiseres i risikoklasser 2 og 3, og resulterende krav til brannmotstand blir i henhold til brannklasse 2 for bygg A, mens øvrige bygg skal tilfredsstille ytelser etter brannklasse 1. Dette innebærer at bærende konstruksjoner for Bygg A skal tilfredsstille minimum 60 minutters brannmotstand Øvrige Bygg skal ha bærende konstruksjoner med 30 minutters brannmotstand. Takkonstruksjonen kan utføres uten spesifiserte krav til brannmotstand under forutsetning av at etasjeskillet mot underliggende plan utføres som en branncellebegrensende konstruksjon. Bruk av to brannklasser innenfor samme brannseksjon er et fravik fra de preaksepterte ytelsene angitt i VTEK. Fraviket må dokumenteres i forbindelse med utarbeidelse av brannkonsept. Etter utvidelsen får bygget et areal i plan 1 på ca m 2. Dette medfører at Bygg ABCDF må brannseksjoneres i skillet mellom Bygg B og Bygg CF. Brannseksjoneringen skal 90 minutters brannmotstand. Det er totalt 4 trapperom for rømning i bygningsmassen. Disse skal tilfredsstille ytelser som trapperom Tr2 og det må derfor være sluser mellom rommene det rømmes fra og aktuelt trapperom. I tillegg kan plan 1. etasje rømmes direkte til det fri fra Bygg B, C, D og E. Både trapperom og direkte adkomster kan benyttes som angrepsveier for brannvesenet. I fløy A tilfredsstiller trapperommet ytelser som trapperom Tr1 i plan 2 og 3. Dette er et fravik fra de preaksepterte ytelsene angitt i VTEK. Fraviket må dokumenteres i forbindelse med utarbeidelse av brannkonsept. Bygget skal utstyres med heldekkende automatisk brannalarmanlegg, og det skal installeres ledesystem for rømning. Den branntekniske prosjekteringen utføres i hovedsak i henhold til løsninger angitt i VTEK10. Det er identifisert to fravik fra de preaksepterte ytelsene: - Bruk av to brannklasser innenfor samme brannseksjon - Bruk av trapperom med ytelser som trapperom Tr1 i Bygg A. Bygget prosjekteres dermed i tiltaksklasse 3, og det er dermed krav til uavhengig kontroll av den branntekniske prosjekteringen. Som vedlegg til denne rapporten foreligger det digitale branntegninger som viser brannteknisk inndeling av bygningsmassen.

4 4 KRAVSPESIFIKASJONER 11-4 Bæreevne og stabilitet Bygg A: - Hoved- og sekundærbærende systemer, etasjeskillere: R60 [B60]. - Takkonstruksjoner kan være uklassifiserte under forutsetning av at takkonstruksjonen er skilt fra underliggende plan med branncellebegrensende bygningsdel dimensjonert for tosidig brannpåkjenning. - Innvendig trappeløp: R30 [B30]. Bygg BCDEF: - Hoved- og sekundærbærende systemer, etasjeskillere: R30 [B30] - Takkonstruksjoner kan være uklassifiserte under forutsetning av at takkonstruksjonen er skilt fra underliggende plan med branncellebegrensende bygningsdel dimensjonert for tosidig brannpåkjenning. - Innvendig trappeløp: Uklassifisert Utkragede bygningsdeler: Utkragede bygningsdeler o.l. må ha forsvarlig innfesting for å hindre nedfall som kan skade rednings- og slokkemannskapene og deres materiell under førsteinnsatsen. Tyngre bygningsdeler, som for eksempel balkonger, må forankres i byggverkets hovedbæresystem. Brannseksjoneringsvegg: Brannseksjoneringsvegg i overgangen mellom Bygg B og Bygg CF må ha bæresystem med brannmotstand REI90-M A2-s1,d0 [A90]. Byggenes bæresystemer og innvendige trapper er i hovedsak mur/betong som antas å tilfredsstille nødvendig brannmotstand. Den ene brannseksjonen har bygningsdeler i både brannklasse 1 og brannklasse 2. Som en konsekvens av dette blir det forskjellig krav til brannmotstand på bærende og brannskillende konstruksjoner på bygningsdelene. Bruk av forskjellige risikoklasser innenfor sammen brannseksjon er et fravik fra de preaksepterte ytelsene angitt i VTEK. Fraviket må dokumenteres i forbindelse med utarbeidelse av branndokumentasjon Sikkerhet ved eksplosjon Dersom aktuelt med bruk av brennbar gass gjelder følgende minimumskrav: - Rom hvor det kan forekomme fare for eksplosjon, må utgjøre egen branncelle. - Rom hvor det kan forekomme fare for eksplosjon må ha minst én trykkavlastningsflate når ikke andre tiltak er truffet for å sikre mot skader på personer og byggverket forøvrig. - Bærende og branncellebegrensende bygningsdeler må om nødvendig forsterkes for å opprettholde rømningsveiers funksjon og forhindre spredning av brann til andre brannceller.

5 Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Det er ikke nabobygg med avstand mindre enn 8 meter til ytterveggene på bygningsmassen. Avstand mellom Bygg B og Bygg E er ca. 18 meter. Derav ikke krav til brannmotstand i fasaden Brannseksjoner Bygningsmassen får etter utvidelsen et areal på ca m 2. Dette krever at bygningsmassen seksjoneres eller sprinkles. For dette prosjektet er det valgt at bygningsmassen seksjoneres i overgangen mellom Bygg B og Bygg CF. Brannseksjoneringsveggen legges rundt eksisterende trapperom, legges langs yttervegg tilknyttet nytt tilbygg og må i tillegg føres langs fasaden på Bygg B for å oppnå tilstrekkelig avstand (minimum 8 meter) til bygg C. Brannseksjoneringsveggen skal ha brannmotstand REI90-M A2-s1,d0 [A90]. Dører i brannseksjoneringsveggen skal ha brannmotstand EI290-CSa A2-s1,d0 [A90S] og vinduer skal ha brannmotstand EI90 A2-s1,d0 [A90]. Da yttervegg i innvendig hjørne mellom Bygg B og Bygg C skal utgjøre en del av den nye brannseksjoneringsveggen må vinduer innenfor 8 meter fra Bygg B utføres med brannmotstand. Det settes ikke krav om at denne brannseksjoneringsveggen på fasaden av Bygg B skal føres 0,5 meter over høyest tilstøtende tak, men det settes krav om at takflaten innenfor 8 meter fra Bygg C må kunne motstå 90 minutters brann fra Bygg C. Tak over trapperom i Bygg B mot Bygg C har tak av betong og forutsettes å ha 90 minutters brannmotstand.

6 Brannceller Brannmotstand brannceller: Bygg A: Brannceller skal ha brannmotstand EI60 [B60]. Bygg BCDEF: Brannceller skal ha brannmotstand EI30 [B30]. Branncelleoppdeling: Bygningsmassen deles opp i brannceller på preakseptert nivå. Eksempler på dette er: - Undervisningsrom, grupperom etc. tilknyttet elevaktiviteter. - Tekniske rom, el.tavler mot rømningsveg, renholdsrom etc. - Rømningsveier som korridorer, sluser og trapperom. - Arealer/rom for ansatte. - Spesialrom etc. Dører og vinduer utføres med følgende brannmotstand: - Dører til tekniske rom, el.tavler etc. Bygg A: EI260-Sa [B60] Bygg BCDEF: EI230-Sa [B30] - Dører fra klasserom, spesialrom, kontorarealer til korridorer og mindre sluser: EI230-Sa [B30] - Dører fra korridorer og mindre sluser til trapperom, røykskilledører i lange korridorer: E30-CSa [F30S] - Dører i brannseksjonering: EI290-CSa A2-s1,d0 [A90S] - Vinduer i brannseksjonering: EI90 A2-s1,d0 [A90] Utvendig brannspredning: - Faren for utvendig horisontal brannspredning i innvendige hjørner ivaretas ved at vegger/vinduer innenfor 8 meter utføres med brannmotstand. - Faren for utvendig vertikal brannspredning mellom brannceller i ulike plan ivaretas ved at det i de nye tilbyggene etableres kjølesone med brannmotstand E30 [F30] minst like høy som underliggende vindu. For eksisterende bygg videreføres nåværende vindusoppdeling med bakgrunn i at dette var tillatt i tidligere forskrifter. - Fare for utvendig brannspredning til kalde loft via gesims ivaretas ved at gesims utføres med brannmotstand. Røykventilering: - Trapperom i Bygg A må kunne røykventileres med luke/vindu med fri åpning minimum 1 m 2 øverst i trapperommet. Luke/vindu må kunne åpnes med bryter fra inngangsplan (plan 2. etasje). - Heissjakt må røykventileres. - Sjakter foreslås tettes i dekkene til brannmotstand EI60, og derav ikke krav til røykventilering av sjakter. Dersom ikke tettes i dekket må sjaktvegger utføres som en branncellebegrensende konstruksjon og det må monteres brannklassifisert dør/luke for inspeksjon av sjakt i hver etasje. Trapperom: Trapperom som benyttes til rømning skal tilfredsstille ytelser som trapperom Tr2 med et rom utført som egen branncelle (korridor eller sluse) mellom trapperommet og branncellen det skal rømmes fra. Det må påregnes at de fleste dører må byttes ut. Flere av dørene er fra byggenes oppføringstidspunkt og er ikke merket med brannmotstand. Mange dører er også utslitt og fungerer ikke etter hensikten. Det settes ikke krav om røykventilering av trapperom i Bygg BCDEF da brannvesenet ved innsats kun behøver å gå én etasje opp eller ned. Dette er på preakseptert nivå uten røykventilering.

7 Materialers og produkters egenskaper ved brann Bygg A: - Brannceller inntil 200 m 2 skal ha overflate D-s2,d0 [In2] og kledning K210 D-s2,d0 [K2]. - Brannceller over 200 m 2 skal ha overflate B-s1,d0 [In1] og kledning K210 B-s1,d0 [K1]. - Rømningsvei (korridorer, sluser og trapperom) skal ha overflate B-s1,d0 [In1] og kledning K210 A2-s1,d0 [K1-A]. - Gulv i rømningsvei skal ha overflate Dfl-s1 [G] - Sjakter/hulrom skal ha overflate B-s1,d0 [In1] og kledning K210 A2-s1,d0 [K1-A]. - Ytterkledning skal ha overflate B-s3,d0 [Ut1]. Bygg BCDEF: - Brannceller skal ha overflate D-s2,d0 [In2] og kledning K210 D-s2,d0 [K2]. - Rømningsvei (korridorer, sluser og trapperom) skal ha overflate B-s1,d0 [In1] og kledning K210 B-s1,d0 [K1]. - Gulv i rømningsvei skal ha overflate Dfl-S1 [G] - Sjakter/hulrom skal ha overflate B-s1,d0 [In1] og kledning K210 A2-s1,d0 [K1-A] - Ytterkledning skal ha overflate D-s3,d0 [Ut2] Nedforet himling i rømningsvei (korridorer, sluser og trapperom): Himlingen må tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [In 1 på begrenset brennbart underlag] og ha et opphengssystem med dokumentert brannmotstand minst 10 minutter for den aktuelle eksponering, eller himlingen må bestå av kledning som tilfredsstiller klasse K210 A2-s1,d0 [K1-A]. Overflater og kledninger i hulrom over himlingen må ha minst like gode branntekniske egenskaper som overflatene og kledningene i rømningsveien for øvrig. Isolasjon: All isolasjon skal tilfredsstille A2-s1,d0 [ubrennbar/begrenset brennbar]. Taktekking: Taktekking må tilfredsstilleklasse BROOF(t2) [Ta]. Teglstein, betongtakstein, skifertak og metallplater kan uten ytterligere dokumentasjon antas å tilfredsstille dette kravet. I hovedsak består overflater/kledninger av mur/betong. Det er noe bruk av trekledning i korridor/sluse i forbindelse med Bygg F. Denne må fjernes eller tildekkes med gips eller lignende. Alternativt må den overflatebehandles med brannmaling/brannlakk.

8 Tekniske installasjoner Gjennomføringer: Gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjoner skal utføres med brannmotstand EI60 [B60] i Bygg A og EI30 [B30] i Bygg BCDEF. Nytt ventilasjonsanlegg: - Ved deteksjon av røyk i bygget skal ventilasjonsanlegg yte full balansert effekt. Ved deteksjon av røyk etter tilluftsvifte skal anlegget stoppe. - Ventilasjonsanlegg utføres i materialer som tilfredsstiller A2-s1,d0 [ubrennbare materialer]. - Avtrekkskanal fra skolekjøkken skal utføres med brannmotstand EI 30 A2-s1,d0 helt til utblåsningsrist, eventuelt føres i egen sjakt med samme brannmotstand. - Avtrekkskanal fra eventuelle småkjøkken skal utføres med brannmotstand EI15 A2-s1,d0 [A15]. Alternativt kan kanal legges i sjakt med samme brannmotstand. Avtrekkskanal skal tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [ubrennbare materialer]. - Ventilasjonskanaler skal brannisoleres i samsvar med gjeldende regelverk. - Ventilasjonsanlegg må utstyres med by-pass på avtrekk. Eksisterende ventilasjonsanlegg: Eksisterende ventilasjonsanlegg videreføres uten endringer. Det må påses at gjennomføringer rundt kanaler er tettet til nødvendig brannmotstand. Det settes ikke krav om brannisolering av eksisterende kanalnett unntatt der det utføres arbeider på kanalnette. Anlegget må styres slik at det går med full balansert effekt ved deteksjon av brann slik at røykgasser trekkes mest mulig ut av bygget og utsetter tid til overtenning. Elektriske installasjoner: - Elektriske kabler tillates å legges over nedforet himling i rømningsvei (korridorer, sluser og trapperom) under forutsetning av at de har brannenergi mindre enn 50 MJ/løpemeter hulrom. - Sikker strømforsyning til brannalarmanlegg, ledesystem etc. ivaretas ved at det benyttes funksjonssikker kabel for 60 minutter i Bygg A og 30 minutter i Bygg BCDEF.

9 Generelle krav om rømning og redning Bygg A: - Kjeller har kun sporadisk personopphold, og rømmes via tilgang til to trapperom utført som trapperom Tr2 i kjeller, hvorav det ene trapperommet ligger i Bygg B. - Plan 1. og 2. etg. rømmes via tilgang til to trapperom Tr2, hvorav det ene trapperommet ligger i Bygg B. I tillegg tilrettelegges vinduer for rømning fra plan 2. etasje i Bygg A slik at evakuerende fra plan 3 har et alternativ dersom rømningsvei via nabobygg skulle være sperret. - Plan 3. etg. rømmes via tilgang til samme trapperom som øvrige plan, men utført som trapperom Tr1 i plan 3. etg. Bygg B: - Kjeller har kun sporadisk personopphold og rømmes via tilgang til ett trapperom utført som trapperom Tr2 i kjeller, samt via interntrapp med utgang til korridor i plan 1. etg. - Plan 1. etg. rømmes via tilgang til to trapperom Tr2, hvorav trapp mot syd i plan 1. etg. rømmes videre via dør i ny seksjoneringsvegg og videre til det fri i plan 1. etg i Bygg F. I tillegg rømmes plan 1. etg. direkte til det fri via to dører i yttervegg. - Plan 2. etg. rømmes via tilgang til to trapperom Tr2, hvorav trapp mot syd i plan 1. etg. rømmes videre via dør i ny seksjoneringsvegg og videre til det fri i plan 1. etg i Bygg F. Bygg C: - Plan 1. etg. rømmes via dør i fasaden direkte til det fri og via rømningskorridor/inngangsparti i Bygg D Bygg D: - Kjeller har kun sporadisk personopphold og rømmes via tilgang til ett trapperom utført som trapperom Tr2 i kjeller, samt via tilgang på interntrapp med utgang til korridor i plan 1. etg. - Plan 1. etg. rømmes via tilgang til ett trapperom Tr2 med utgang i planet, via felles inngangsparti i Bygg F, samt direkte til det fri via to dører i yttervegg. - Plan 2. etg. rømmes via tilgang til ett trapperom Tr2, samt via dør i ny seksjoneringsvegg til Bygg B og derfra videre tilbake via seksjoneringsveggen og videre til det fri i plan 1. etg Bygg F. Alternativt rømmes ikke tilbake gjennom seksjoneringsveggen, men videre via Bygg B og derfra til det fri. Bygg E: - Arealer for vaktmester rømmes direkte til det fri via dør i yttervegg. I tillegg til rømning via vaktmesterarealer kan lagerarealer for materiell og elevarbeider i kjeller rømmes via trapp til sløydsal i plan 1. etg. og derfra videre til det fri via dør i yttervegg. - Plan 1. etg. rømmes direkte til det fri via tilgang på fem dører i yttervegg. I tillegg rømmes planet via felles inngangsparti/garderobe og derfra direkte til det fri via dør i yttervegg. - For å sikre at aller arealer for personopphold har tilgang til minst to rømningsveier skal flere vinduer tilrettelegges for rømning. Rømningsvinduer skal ha fri bredde minimum 0,5 meter, fri høyde minimum 0,6 meter og summen av høyde og bredde skal være minimum 1,5 meter. Avstand fra vinduskarm til planert terreng kan være maksimum 2,0 meter. Bygg F: - Teknisk rom i kjeller rømmes via tilgang på interntrapp og Tr2 trapp i Bygg D - Plan 1. etg. rømmes direkte til det fri via dør i yttervegg - Plan 2. etg. rømmes via dør i seksjoneringsvegg inn i Bygg B eller via korridor til trapperom Tr2 i Bygg D. Foldevegger: Ved bruk av foldevegger må hvert rom som etableres ved bruk av foldevegg har separat rømning/tilkomst til rømningsvei uavhengig av foldeveggen. Bruk av trapperom utført som trapperom Tr1 i Bygg A er et fravik fra de preaksepterte ytelsene angitt i VTEK. Fraviket må dokumenteres i forbindelse med utarbeidelse av branndokumentasjon.

10 Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Slokkeanlegg: Det settes ikke krav om montering av sprinkleranlegg i bygningsmassen. Brannalarmanlegg: Det skal monteres et heldekkende brannalarmanlegg etter NS 3960:2013 Brannalarmanlegg - Prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold og NS-EN 54-serien om brannalarmanlegg. Akustiske signalgivere må suppleres med optiske signalgivere der dette er nødvendig etter VTEK 12. Brannalarmanlegget skal ha overføring til nødalarmeringssentral. Følgende styringer er aktuelle: - Styring av ventilasjonsanlegg. - Åpning av rømningsdører som til det daglige ønskes holdt låst. Det må da i tillegg være en tydelig merket knapp for manuell åpning av døren. - Lukking av selvlukkende dører i branncellebegrensende konstruksjoner eller seksjoneringsveggen, som til det daglige ønskes holdt i åpen posisjon. NB: Etter endt arbeidsdag skal selvlukkende dører lukkes automatisk slik at dører normalt er lukket når det ikke er personer i bygget. Ledesystem: Det skal monteres ledesystem i bygget. Ledesystem prosjektert og utført etter NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk vil tilfredsstille forskriftens krav til ledesystem. Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften) stiller krav om nødbelysning der arbeidstakere kan bli utsatt for fare ved svikt i den kunstige belysningen, og krav om at rømningsveier og nødutganger skal være utstyrt med nødlys tilstrekkelig til å dekke behovet i tilfelle svikt i den ordinære belysningen. For prosjektering og utførelse av nødbelysning vises til NS-EN 1838 Anvendt belysning Nødbelysning. Ved prosjektering av byggverk der arbeidsplassforskriften gjelder, bør kravene i de to forskriftene ses i sammenheng. Ledesystem og nødbelysning prosjekteres slik at disse installasjonene samlet sett gir de beste forutsetningene for rask og effektiv rømning. Merking av branntekniske installasjoner: Branntekniske installasjoner som har betydning for rømnings- og redningsinnsats skal være tydelig merket. Dette gjelder f.eks. manuelle brannmeldere, brannalarmsentral, sprinklersentral, håndslokkeutstyr etc Utgang fra branncelle Dører: - Rømningsdører fra arealer for ansatte skal ha fri bredde minimum 0,9 meter og fri høyde minimum 2,0 meter. Dette gjelder også dører til trapperom i plan 3. etg. i Bygg A. - Rømningsdører fra klasserom etc. skal ha fri bredde minimum 0,9 meter og fri høyde minimum 2,0 meter. - Rømningsdører i tilknytning til korridorer og trapperom i arealer for skoleelever skal ha fri bredde minimum 1,2 meter og fri høyde minimum 2,0 meter.

11 Rømningsvei Bredde på rømningsvei: Korridorer og trapper skal utføres med fri bredde minimum 1,2 meter. Fri høyde i trapp skal være minimum 2,1 meter. Ved bruk av svingt trapp må bredden normalt økes med 0,10-0,15 meter i forhold til kravet til bredde i trapper med rette løp. Åpningskraft: Dør til og i hovedatkomst og hovedrømningsvei som er beregnet for manuell åpning skal kunne åpnes med åpningskraft på maksimum 30 N. Dette gjelder også når brannalarm er utløst, og vil vanligvis innebære at selvlukkende dører (med dørpumpe) må ha dørautomatikk og ha prioritert strøm eller UPS fram til dør. Låssystem/beslag: Dør til rømningsvei må lett kunne åpnes slik at den er enkel å bruke for alle personer. Rømningsdører internt i bygget må ha et låssystem som gjør det mulig å vende tilbake, dersom rømningsveien skulle være blokkert. Smekklåser kan derfor ikke benyttes. Slagretning: Slagretning skal som hovedregel være ut i rømningsretningen. Dette gjelder ikke med lav personbelastning (mindre enn 10 personer) hvor slagretningen er valgfri. Automatisk skyvedør: Ved bruk av automatiske skyvedører må disse ha sikker funksjon ved bortfall av strøm og døren må ved brannalarm eller strømbrudd åpnes automatisk til fri bredde minimum 1,2 meter, eller døren må manuelt kunne føres til åpen stilling med maksimalt 30 N åpningskraft. Trapperom: Trapperom skal tilfredsstille ytelser som trapperom Tr2 med sluse (korridor) mellom rommet det rømmes fra og trapperommet. Trapperommet skal lede rømning til det fri i plan 2. etasje. Heis: Heis skal ikke benyttes til rømning. Ved utløst brannalarm skal heis gå til utgangsplan og åpne dørene. Selvlukkende dører: Selvlukkende dør, benevnt C [S], kan settes i åpen stilling ved hjelp av elektromagnetiske holdere som utløses og lukker døren ved brannalarm. Døren må kunne åpnes igjen med dørautomatikk eller manuelt med åpningskraft på maksimalt 30 N. NB: Etter endt arbeidsdag skal selvlukkende dører lukkes automatisk slik at dører normalt er lukket når det ikke er personer i bygget. Eksisterende korridorer og trappeløp for rømning tilfredsstiller kravene.

12 Tilrettelegging for manuell slokking Bygningsmassen skal utstyret med brannslanger som rekker inn i alle rom. Brannslanger plasseres i hver rømningskorridor samt i tilknytning til fellesarealer. Brannslanger tillates ikke plassert i trapperom. Brannslanger må ikke være lengre enn 30 meter ved fullt uttrekk. I tilknytning til tekniske rom, kjøkken etc. kan håndslokkeapparater benyttes. Stedene hvor manuelt slokkeutstyr er plassert skal merkes med etterlysende plogskilt plassert på tvers av synsretningen. Håndslokkeapparater kan være pulverapparater på minimum 6 kg med ABC-pulver, eller skum- og vannapparater på minimum 9 liter eller på minimum 6 liter og med effektivitetsklasse minst 21A etter NS-EN 3-7 Brannmateriell - Håndslukkere Del 7: Egenskaper, ytelseskrav og prøvingsmetoder. Brannslanger skal tilfredsstille NS-EN 671-1:2012 Faste brannslokkesystemer - Slangesystemer - Del 1: Slangetromler med formstabil slange Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Atkomst, oppstilling og angrepsvei: Det må være atkomst og oppstillingsplasser for brannvesenet biler ved alle utganger fra trapperom. Disse benyttes som angrepsveier for brannvesenet. Nøkkelsafe: Det må være en nøkkelsafe ved byggets hovedinngang. Tilkomst til hulrom: Det må være tilkomst til hulrom/loft via innvendig eller utvendig luke eller dør. Ved plassering av luke/dør i branncellebegrensende konstruksjon må luke ha brannmotstand som den aktuelle branncellebegrensende konstruksjonen. Slokkevann: Kravet til slokkevann er 50 l/sekund fordelt på to uttak. Nærmeste brannvannsuttak må være mellom 25 og 50 meter fra byggets hovedinngang. Orienteringsplan: Ved hovedinngang må det være en orienteringsplan som inneholder nødvendig informasjon om brannskillende bygningsdeler, rømnings- og angrepsveier, slokkeutstyr, branntekniske installasjoner (brannalarm- og sprinkleranlegg). Krav tilknyttet tilrettelegging for brannvesenets rednings- og slokkemannskap endres ikke som følge av oppgraderingen/utvidelsen.

13 13 TEGNINGSLISTE Som vedlegg til denne brannstrategien er det utarbeidet brannskisser: Tegning Dato Revisjon N Branntegning plan kjeller Rev N Branntegning plan 1. etg Rev N Branntegning plan 2. etg Rev N Branntegning plan 3. etg Rev 0

14 14 Sidemannskontrollør: Dato: Signatur: Sigurd H. Øyvang Sjekklisten er gjennomgått og kommentarer fra sidemannskontrollør innarbeidet: Dato: Signatur: Yngve Skreosen