BRANNKONSEPT RAULAND VANNBEHANDLINGSANLEGG 1 PROSJEKTNUMMER; Sweco Norge AS. Espen Jørgensen

Transkript

1 RAULAND VANNBEHANDLINGSANLEGG Sweco Norge AS Espen Jørgensen 1

2 Brannkonsept Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: RIBr Kunde: Rauland vannbehandlingsanlegg Oppdragsinformasjon: Sweco Norge AS er engasjert av for å utarbeide et brannkonsept i forbindelse med etablering av et nytt vannbehandlingsanlegg på Rauland. Det søkes tilhørende ansvarsrett for brannteknisk prosjektering for tiltaket. Situasjonen er oppfattet slik: Nytt vannbehandlingsbygg på to etasjer med åpen forbindelse Bygget er tegnet til å ha et bruttoareal på ca. 220 m 2 per etasje. Bygget skal inneha et kommunalt vannbehandlingsanlegg med tilhørende kontorer, ventilasjonsrom og ozonrom. Bygget skal utstyres med heldekkende brannalarmanlegg (kategori 2) og et ledesystem i form av markeringslys, supplert med ledelys. Rømning fra plan 1, prosesshall går via trapp opp til plan 2 og videre ut fra kontordel via hovedinngang til det fri. Forutsetter kun sporadisk opphold i prosesshall i plan 1. Rømning fra plan 2 er direkte ut til det fri. Det er over 8,0 m til nabobygg. Brannvesenets innsatstid er innenfor 20 minutter. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Espen Jørgensen/Lars-Olof Björkstad (rev01) Kontrollert av: Per A. Brekke Oppdragsansvarlig / avd.: Per A. Brekke / Enhet Brann og Sikkerhet Sign.: Oppdragsleder / avd.: Marit Wenseth Kure / Enhet Seljord VA Prosess 1

3 Innhold 1 GRUNNLAG Formelle forhold Prosjekteringsforutsetninger BRANNTEKNISK KONSEPT Overordnet brannstrategi inkl. fravik fra VTEK er Bæreevne og stabilitet Sikkerhet ved eksplosjon Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Brannseksjoner Brannceller Materialer og produkters egenskaper ved brann Tekniske installasjoner Automatisk slokkeanlegg Brannalarmanlegg/varsling/strømforsyning Ledesystem Merking av branntekniske installasjoner / / Tilrettelegging for rømning og redning Tilrettelegging for manuell slokking Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap DOKUMENTASJON AV FRAVIK FRA VTEK DETALJPROSJEKTERING, BYGGE- OG BRUKSFASE Detaljprosjektering Byggefase REVISJONSHISTORIKK REFERANSER TEGNINGSLISTE

4 1 GRUNNLAG Følgende dokumenter danner underlag for de branntekniske vurderingene i denne rapporten. Dokument Datert Innhold Utført av firma Arkitektunderlag Plantegning plan 1 Sweco Norge AS Arkitektunderlag Plantegning plan 2 Sweco Norge AS Arkitektunderlag Tegning for snitt A Sweco Norge AS 1.1 Formelle forhold Byggteknisk forskrift 2010 (TEK10) [1] er benyttet i prosjekteringen av dette nybyggprosjektet. For å dokumentere de branntekniske løsningene kan tradisjonelt en av 3 modeller benyttes: Preaksepterte løsninger angitt i veiledning til teknisk forskrift (VTEK) [2]. Dokumentasjon av løsningene ved bruk av branntekniske analyser og beregninger. Bruk av blandingsmodellen. Denne er basert på at preaksepterte løsninger benyttes og at aktuelle fravik dokumenteres ved bruk av brannteknisk analyse og beregninger. For dette bygget benyttes preaksepterte løsninger, da det ikke skal fravikes fra VTEK10. Ut ifra dette er bygget prosjektert i tiltaksklasse 1 for brannsikkerhet, iht. byggesaksforskriften (SAK) [18]. Kontrollform som er benyttet er egenkontroll (sidemannskontroll). Dette branntekniske prosjekteringsgrunnlaget inneholder brannteknisk prosjektering på ytelsesnivå 1, og angir branntekniske løsninger og krav som de øvrige prosjekterende og utførende aktørene må ivareta videre i detaljprosjektering 2 og utførelse 3. Løsningene som er angitt i denne rapporten bygger på VTEK som er lastet ned Fastsettelse av overordnete branntekniske prosjekteringsforutsetninger, jfr. Byggdetaljblad , nivå A.[4]. 2 Jfr. Byggdetaljblad [5]. 3 Jfr. Byggdetaljblad [6]. 4

5 1.2 Prosjekteringsforutsetninger Prosjekteringsforutsetninger Kriterier Tiltakshaver Ansvarlig søker Sweco Norge AS Bruk/virksomhet Kommunalt vannbehandlingsanlegg Gårds- og bruksnummer: 147/1 Kommune Vinje Antall tellende etasjer 2 Brutto areal per plan/ samlet areal Ca. 220 m 2 / 440 m 2 Risikoklasse 2 Brannklasse 1 Dokumentasjonsform Preaksepterte løsninger Tiltaksklasse 1 Personbelastning Inntil 10 (inkludert vedlikeholdsmannskap) Spesifikk brannenergi MJ/m 2 omhyllingsflate iht. byggforskblad [7]. Spesiell risiko Ikke registrert særskilte risikoforhold (for eksempel skal det ikke være trafo på bygget). Plassering til nabobebyggelse Mer enn 8/4 m til hhv. nabobygg/-grense. Lokale rammebetingelser (referat fra forhåndskonferansen etc.) Det er ikke mottatt informasjon som tilsier at særskilte betingelser gjelder for byggesaken. Særskilt brannobjekt Blir antakelig ikke klassifisert iht Innsatstid brannvesenet Innenfor 20 minutter Egenpålagte sikkerhetstiltak Ikke kjent. Brannfarlig vare Det forutsettes at evt. oppbevaring og bruk av brennbar gass er i henhold til «Forskrift om håndtering av farlig stoff»[19]. Eksplosjonssikring Sweco forutsetter at tiltaket ikke skal prosjekteres med installasjoner som representerer eksplosjonsfare. Industrivern Ikke aktuelt Arkivloven Ikke relevant Kulturminneloven Ikke relevant 4 Iht. korrespondanse med Vest-Telemark Brannvesen

6 2 BRANNTEKNISK KONSEPT I dette kapitlet er branntekniske løsninger angitt tabellarisk. Som vedlegg til denne rapporten foreligger det branntegninger/skisser som viser brannteknisk inndeling av bygget. 2.1 Overordnet brannstrategi inkl. fravik fra VTEK Situasjonen er oppfattet slik: Nytt vannbehandlingsbygg på to etasjer med åpen forbindelse. Bygget er tegnet til å ha et bruttoareal på ca. 220 m 2 per etasje. Bygget skal inneha et kommunalt vannbehandlingsanlegg med tilhørende kontorer, ventilasjonsrom og ozonrom. Bygget skal utstyres med heldekkende brannalarmanlegg (kategori 2) og et ledesystem i form av markeringslys, supplert med ledelys. Rømning fra plan 1, prosesshall går via trapp opp til plan 2 og videre ut fra kontordel via hovedinngang til det fri. Forutsetter kun sporadisk opphold i prosesshall i plan 1. Rømning fra plan 2 er direkte ut til det fri. Det er over 8,0 m til nabobygg. Brannvesenets innsatstid er innenfor 20 minutter. Det prosjekteres i henhold til preaksepterte løsninger fra VTEK10. For øvrig forutsettes det at det benyttes preaksepterte løsninger mht. brannsikring for alle fagområdene (utforming/arkitekt-, bygg-, VVS- og elektrofagene) der intet annet er avklart med og godkjent av RIBr (Sweco). 2.2 er Videre er det angitt hvilken dokumentasjonsmetode som er benyttet, og hvilket fagområde som har ansvar for å videreføre disse ytelseskravene i videre prosjektering av bygget. Følgende forkortelser er benyttet: Forkortelse Fagområde Arkitekt L Landskapsarkitekt RIB Rådgivende ingeniør bygg RIE Rådgivende ingeniør elektro RIV Rådgivende ingeniør VVS RIBR Rådgivende ingeniør brann Dersom detaljprosjekterende og utførende har spørsmål knyttet til det branntekniske prosjekteringsgrunnlaget innenfor eget fagområde, eller i grensesnittet mot andre fagområder, forutsettes det at RIBr (Sweco) kontaktes. Det forutsettes videre at roller og samspillet mellom brannrådgiver og de øvrige impliserte foretak skjer slik det fremgår av SINTEF Byggforsk Byggdetaljbladene [4][5][6] og RIF ansvarsmatrise [3]. Tabellene er splittet opp tilsvarende oppbyggingen av TEK, der angivelsene med er samsvarende med kravreferansene. Spesielt viktige branntekniske installasjoner har fått egne tabeller. 6

7 11-4 Bæreevne og stabilitet Bærende hovedsystem, sekundære, bærende bygningsdeler og etasjeskiller skal tilfredsstille klasse R30 [B30]. RIB Takkonstruksjonen oppføres uten spesifisert brannmotstand, forutsatt at denne ikke har avgjørende betydning for byggverkets stabilitet i rømningsfasen og at takkonstruksjon beskyttes nedenfra med kledning K210 B-s1,d0 [K1]. RIB Takisolasjonen må tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [ubrennbart materiale]. Utkragede bygningsdeler o.l. må ha forsvarlig innfesting for å hindre nedfall som kan skade rednings- og slokkemannskapene og deres materiell under førsteinnsatsen. RIB 11-5 Sikkerhet ved eksplosjon Det er ikke opplyst om forhold i bygningsmassen som medfører særskilt eksplosjonsfare. RIB/ Dersom det blir aktuelt å benytte / gass til oppvarming eller RIE matlaging forutsettes det at aktuelt lov-/regelverk følges (fremgår av DSB s hjemmeside Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Det er over 8,0 meter til nærmeste nabobygg. Ikke krav til sikring i fasade. 7

8 11-7 Brannseksjoner Hver etasje er under 1200 m 2. Ikke krav til seksjonering Brannceller Hele bygningen betraktes som en stor branncelle Brannspredning Ikke krav til sikring av gesims 11-9 Materialer og produkters egenskaper ved brann Overflater og kledninger Overflate på vegger og tak i brannceller: D-s2,d0 [In 2] Kledning på vegger og tak i brannceller: K 210 D-s2,d0 [K2]. Dette med unntak av beskyttelse av takkonstruksjon. Her skal platekledning tilfredsstille K 210 B-s1,d0 [K1]. Utvendige overflater Overflater på ytterkledning må tilfredsstille klasse D-s3,d0 [Ut 2]. Det forutsettes at bygget ikke skal ha rom med brannfarlig virksomhet med dertil skjerpede krav på overflater og kledning. Taktekking må tilfredsstille klasse B ROOF(t2) [Ta]. Teglstein, betongtakstein, skifertak og metallplater kan uten ytterligere dokumentasjon antas å tilfredsstille kravet. Isolasjon Sandwichelementer som tilfredsstiller klasse B- s1,d0 eller Eurefic-klasse A, kan benyttes på bygget. For isolasjon i takkonstruksjon, se Rør- og kanalisolasjon Rør og kanalisolasjon skal generelt utføres med klasse A2 L-s1,d0 [ubrennbare eller begrenset RIV Som tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate regnes den flaten der rør eller kanal er 8

9 brennbare materialer] eller ha minst samme klasse som de tilgrensende overflatene. innfestet. For vertikale rør og kanaler er det veggflaten som skal legges til grunn. Kondensisolasjon for kaldtvannsledninger kan utføres i klasse B L-s1,d0 [PI]. Dette gjelder også for kanaler der det er risiko for kondens. Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mindre enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate, gjelder følgende: Isolasjon på rør og kanaler kan tilfredsstille klasse DL-s3,d0 [PIII]. Unntak gjelder isolasjon på rør og kanaler som er lagt i hulrom, som minst må tilfredsstille klasse CL-s3,d0 [PII]. RIV Tekniske installasjoner Kanaler og ventilasjonsutstyr mv. må være festet slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann- og røykspredning. Ventilasjonsanlegg må utføres i materialer som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbare materialer]. For kanaler gjelder dette hele tverrsnittet. Unntak kan gjøres for små komponenter som ikke bidrar til spredning av brann. Bygget planlegges med ventilasjonsaggregat, plassert i plan 2. Det legges ikke opp til styring av ventilasjonsanlegget. Anlegg går som normalt ved et branntilløp. RIV RIV/ RIE Ventilasjonskanaler brannisoleres i henhold til gjeldende regelverk. RIV Det vises til Byggforskserien blad [8]. Gjennomføringer Følgende krav gjelder generelt for tekniske gjennomføringer: RIV/ RIE Samme brannmotstand på branntetting som for konstruksjonen for øvrig. Det 9

10 Vertikale føringsveier ( sjakter ) forutsettes tettet i etasjeskiller. Tekniske gjennomføringer i konstruksjoner med brannmotstand skal sikres med branntetting/-isolering med godkjente produkter i henhold til produktets monteringsanvisninger. Plastrør med diameter inntil 32 mm kan føres gjennom branncellebegrensende konstruksjoner, når det tettes rundt rørene med godkjent/klassifisert tettemasse. vises til Byggforskserien blad [8]. Brannisolering skal prosjekteres iht. produktgodkjenningen. Støpejernsrør inntil 110 mm kan føres gjennom murte og støpte konstruksjoner med brannmotstand når det tettes rundt rørene med tettemasse, eller støpes rundt og konstruksjonen har tykkelse minst 180 mm. Avstand til evt. brennbart materiale fra støpejernsrør og eventuelle uisolerte kanaler som går gjennom brannklassifisert bygningsdel, må være minst 250 mm. Elektriske installasjoner Strømtilførsel til tekniske installasjoner som skal fungere under brann (brannalarm - deteksjon og alarmgivere, nødlysanlegg mv.) må sikres ved at det brukes kabler som beholder sin funksjon og driftsspenning minst 30 minutter. RIV/ RIE Automatisk slokkeanlegg Det settes ikke krav til installasjon av automatisk slokkeanlegg. - 10

11 11-12 Brannalarmanlegg/varsling/strømforsyning Bygget prosjekteres med et brannalarmanlegg. Dette er et egenpålagt sikkerhetstiltak som går utover minstekrav, som er serie- og nett-tilkoplede røykvarslere. Brannalarmanlegget skal tilfredsstille krav til kategori 2-utførelse. Heldekkende brannalarmanlegg med optiske røykdetektorer i alle områder. Brannalarmanlegg må ha alarmoverføring til 110- sentral. Brannalarmanlegg må fungere i den tiden som er nødvendig for rømning og redning, og i minst 30 minutter etter utløst brannalarm eller ved strømbrudd. Må derfor ha batteribackup. RIE For oppfyllelse av krav om brannalarmanlegg må NS 3960:2013[9] legges til grunn så langt den passer og dersom ikke andre ytelser er angitt nedenfor. For brannalarmanlegg vises ellers til NS-EN 54-serien om brannalarmanlegg, del 1-25[10]. RIE RIE Bygget er ikke utført med krav om universell utforming og det forutsettes ikke personer med nedsatt funksjonsevne på bygget. Dermed ikke krav til supplering av akustiske signalgivere med optiske signalgivere Ledesystem Det skal være markeringslys over utgangsdører fra hver branncelle, samt markeringslys som henviser til interntrapp i plan 1. Suppleres med ledelys der hvor det er retningsendringer, blant annet hvor utstyr blokkerer markeringslys. Ledesystem må fungere i den tiden som er nødvendig for rømning og redning, og i minst 30 minutter etter utløst brannalarm eller bortfall av kunstig belysning (strømbrudd). Må derfor ha batteribackup. RIE Ledesystem som prosjekteres og utføres i samsvar med NS Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk[11] eller tilsvarende vil tilfredsstille forskriftens krav til ledesystem. Evt. prosjekteres i sammenheng med nødbelysning iht. NS-EN 1838:2013[12] for arbeidsplasser og arbeidslokaler. Ledesystem og nødbelysning bør prosjekteres slik at disse installasjonene samlet sett gir de beste forutsetningene for rask og effektiv rømning. 11

12 11-12 Merking av branntekniske installasjoner Branntekniske installasjoner slik som manuelle brannmeldere, sentral for brannalarm og nødlys skal være tydelig merket. I tillegg kommer sikkerhetsutstyr plassert i bygget (som brannslanger, håndslokkeapparater, branntepper, spesielle verktøy som har en funksjon ved rømning og nøkkelbokser) og spesielt utstyr som er plassert i byggverket for å gjøre evakuering av personer med nedsatt funksjonsevne lettere og raskere (ved skade på person). Lagring av farlige stoffer skal også være tydelig merket. / RIE/ RIV Det skal merkes med etterlysende skilt fortrinnsvis av type plogskilt. Merking skal tilfredsstille NS-ISO :2011[13], NS-ISO :2012[14] og NS-ISO :2011 [15], samt NS-EN ISO 7010:2012 Registrerte sikkerhetsskilter [16] / / Tilrettelegging for rømning og redning Rømning fra plan 1, prosesshall går via trapp opp til plan 2 og videre ut fra kontordel via hovedinngang til det fri. Forutsetter kun sporadisk opphold i prosesshall i plan 1. Rømning fra plan 2 er direkte ut til det fri. Det skal være maks 50 meter fra ethvert sted i branncelle til nærmeste rømningsdør. Tilfredsstilt på arkitektunderlag. Fri rømningsbredde skal være minimum 0,9 meter. Overholdt på arkitektunderlag. Fluktvei må ikke ha innsnevring. Fra brannceller som bare er beregnet for sporadisk personopphold (tekniske rom) kan utgang gå gjennom annen branncelle. Fluktveien må være oversiktlig og ha god belysning og merking. Det må heller ikke foregå brannfarlig aktivitet i nabobranncellen det skal rømmes gjennom. Rømningsdør Rømningsdør må ha fri bredde minimum 0,9 m per dørfelt og fri høyde på minimum 2,0 m. Rømningsdør må lett kunne åpnes slik at den er enkel å bruke for alle personer. / RIE 12

13 Rømningsdør kan være låst når byggverket har brannalarmanlegg og låsesystemet åpnes automatisk ved alarm. I tillegg må det være tydelig merket knapp for manuell åpning av døren. Det kan aksepteres inntil 10 sekunder tidsforsinkelse på den manuelle åpningsmekanismen. Basert på lav personbelastningen kan rømningsdør slå mot rømningsretningen. / RIE Tilrettelegging for manuell slokking Bygget må være utstyrt enten med håndslokkeapparater eller med brannslanger. Antall og dekningsområde av brannslanger og håndslokkeapparater må være slik at alle rom i hele byggverket dekkes. Brannslange må ikke være lengre enn 30 m ved fullt uttrekk. Stedene hvor manuelt slokkeutstyr er plassert skal være tydelig markert med skilt. Skiltene bør være etterlysende (fotoluminiscerende) eller belyst med nødlys. Tilvisningsskilt for slokkeutstyr må stå på tvers av ferdselsretningen. For materiell som krever bruksanvisning, skal denne finnes på eller ved materiellet, også på de mest aktuelle fremmedspråk. RIV Håndslokkeapparater kan være pulverapparater på minimum 6 kg med ABC-pulver, eller skumog vannapparater på minimum 9 liter eller på minimum 6 liter og med effektivitetsklasse minst 21A etter NS-EN 3-7 Brannmateriell - Håndslokkere Del 7: Egenskaper, ytelseskrav og prøvingsmetoder[17]. RIV Iht. Forebyggendeforskriften [20] tilrådes det maksimalt 25 m fra enhver plass til nærmeste slokkeutstyr. RIV Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Det må være tilrettelagt for kjørbar atkomst helt frem til hovedinngang og brannvesenets angrepsvei. / L 13

14 Bygget har tilkomst til hovedinngang i plan 2 via oppbygd rampe i stein og egen tilkomst til plan 1 via port til prosesshall og egen dør til lager. Enkel tilkomst for brannmannskap. Alle deler av en etasje må kunne nås med maksimalt 50 m slangeutlegg. Avstand regnes fra nærmeste brannskille. Hulrom må være tilgjengelige for inspeksjon. Tilgjengelighet til hulrom over nedfóret himling kan ivaretas med luke i himling, eller ved at himling består av nedfellbare eller løse elementer. Avstand mellom to inspeksjonsluker i himling bør ikke være større enn 10 m. Utvendig vanntilførsel Tilstrekkelig mengde slokkevann må være lett tilgjengelig uavhengig av årstiden. Følgende ytelser må minst være oppfylt for vannforsyning utendørs: Brannkum/hydrant må plasseres innenfor m fra inngangen til hovedangrepsvei. Det må være tilstrekkelig antall brannkummer/hydranter slik at alle deler av bygget dekkes. Slokkevannskapasiteten må være minst 50 l/s, fordelt på minst to uttak. L/ Avstander er innenfor makskravet iht. arkitektunderlaget. Orienteringsplan Ved inngangen til hovedangrepsvei må det være en orienteringsplan som inneholder nødvendig informasjon om brannskillende bygningsdeler, rømnings- og angrepsveier, slokkeutstyr, branntekniske installasjoner (alarmanlegg), brannvernleder og annet viktig personell, samt oversikt over særskilte farer i sammenheng med brann og ulykker. / Bruker Sweco foreslår hovedinngang i plan 2 som hovedangrepsvei. Viktig moment for bygningen er ivaretakelse av sikkerhet ifm.lagring av farlige stoffer. 14

15 3 DOKUMENTASJON AV FRAVIK FRA VTEK Bygget prosjekteres ikke med fravik. 15

16 4 DETALJPROSJEKTERING, BYGGE- OG BRUKSFASE 4.1 Detaljprosjektering De enkelte prosjekterende (, RIB, RIV, RIE, L, evt. med flere) må utarbeide oversiktlig og lett tilgjengelig dokumentasjon som viser at angitte ytelsesnivå i brannstrategien er oppfylt. Detaljprosjektering (tegninger og beskrivelser) må gi godt nok underlag for det arbeid som skal utføres på byggeplass, slik at de branntekniske kravene tilfredsstilles. Det må legges særlig vekt på funksjoner og bygningsdeler/detaljer hvor svikt kan gi større konsekvenser enn nødvendig. Eksempler på slike deler og detaljer er: - lås, beslag og dørautomatikk (skallsikring sett mot rømningsfunksjoner) - brannalarmanlegg; dimensjonering, plassering av detektorer - himling med overliggende kanal- og kabelføringer - gjennomføringer i brannskillende konstruksjoner De forhold som er relevante i prosjektet må tas inn i kontrollplaner/sjekklister for detaljprosjekteringen. Videre er det viktig at grenseområder mellom ulike fag avklares, f.eks. - gjennomføringer i brannskillende bygningsdeler - ansvar for tilslutninger mellom bygningsdeler - brannisolering av bærende konstruksjoner - brannslangeskap i branncellebegrensende vegger Forslag til kontrollpunkter/sjekklister og frekvenser finnes bl.a. i NBI blad [5]. Dokumentasjon på detaljprosjektering vil typisk omfatte tegninger og beskrivelser, beregninger og/eller sertifikat og godkjenningsdokument for bygnings- og installasjonsdeler. Dokumentasjon på at ytelsesnivåer er tilfredsstilt kan gjøres ved å følge: Sertifiserte eller godkjente løsninger, eksempelvis: - Byggforskserien aksepteres normalt uten ytterligere dokumentasjon - Sertifiserte løsninger. Godkjenning og dokumentasjon fins bl.a. hos: Norges byggforskningsinstitutt: NBI Teknisk Godkjenning og NBI Produktsertifisering NEMKO Certification Service AS: Produktsertifisering SINTEF, Norges branntekniske laboratorium: Produktdokumentasjon Standardiserte eller godkjente prøve- og beregningsmetoder Norske standarder (NS), europeiske standarder (EN), FG-regelverk, osv. Andre prøve- og beregningsmetoder Metoder som ikke er sertifisert eller godkjent og ikke er basert på standardiserte eller anerkjente prøve- og beregningsmetoder kan benyttes, men da med et vesentlig større dokumentasjonsbehov (bør være restriktiv). Dokumentasjon av kvalitative ytelsesnivåer For områder hvor ytelsesnivåer er gitt med kvalitative utsagn må fagkyndig vurdering fra prosjekterende legges til grunn for valg av løsning (eksempel - utforming av rømningsveier). 16

17 4.2 Byggefase Kontroll av kritiske områder må tas inn i kontrollplaner/sjekklister for utførelsen. Forslag til kontrollpunkter/sjekklister og frekvenser finnes bl.a. i NBI blad [6]. Entreprenører/utførende (UTF) skal utføre kontroll på egne fagområder (KUT). I dette inngår kontroll og dokumentasjon av branntekniske krav sett opp mot branntegninger og beskrivelser. Alle forhold som berører branntekniske krav skal for ettertiden fremstå som sporbar dokumentasjon. Type sporbar dokumentasjon kan være sjekklister, bilder, henvisninger til godkjenninger etc. Eksempel på forhold som må dokumenteres: - Oppbygging og utførelse av branntekniske konstruksjoner, f.eks. bærekonstruksjoner og branncellevegger. - Dører i brannskiller ref godkjenning / monteringsanvisning. - Sikring av gjennomføringer eller arbeider på/i forbindelse med brannskiller. - Funksjonstest av brannalarmanlegg og andre branntekniske installasjoner. Eksempel branntetting Merking av gjennomføringer skal utføres med tanke på krav til sporbarhet fra leverandør. Med sporbarhet inngår mulighet å kontrollere: - At benyttet produkt samsvarer med de branntekniske forutsetningene (EI 30 / EI 60 osv). - Når gjennomføringen er tettet - Hvilket firma og montør som har utført arbeidet. - At det via tegninger eller arbeidsrapporter skal være mulig å finne den bestemte gjennomføringen. Tverrfaglig kontroll av brannverntiltak Dette innebærer kontroll av utførelse mht. overordnede branntekniske funksjoner på tvers av de enkelte ansvarsområdene, og er en egen funksjon som kommunen kan kreve ivaretatt for byggverket. En tverrfaglig uavhengig kontroll av utførelse utover den KUT det enkelte fag skal ivareta vil ikke erstatte entreprenørens egenkontroll. Kontrollen innbefatter gjennomgang av konstruksjonsmåter, utførelseskontroll og eventuelt etterkontroll med hensyn på at passive og aktive brannverntiltak blir utført som forutsatt, funksjonskontroll av aktive brannverntiltak og kontroll av at gjennomføringer gjennom skillekonstruksjoner blir systematisk tettet etter klassifisert tetningsmetode og dokumentert som bygget. 17

18 5 REVISJONSHISTORIKK Revisjon Utført av Lars-Olof Björkstad Kontroll av Per A. Brekke Basert på nye plantegninger kan bygningen ha en forenklet inndeling av brannceller. Hele bygningen betraktes ifm. denne revisjonen som en stor branncelle. 18

19 6 REFERANSER 1. Byggteknisk forskrift (2010) Forskrift om tekniske krav til byggverk Oslo: Kommunal- og regionaldepartementet. 2. VTEK10 (2010-) Veiledning til Forskrift om tekniske krav til byggverk, Statens bygningstekniske etat. 3. RIF (2005). Ansvar for planlegging av brannsikkerhet. Oslo: Rådgivende ingeniørers forening. 4. Byggforskserien (2003). Dokumentasjon og kontroll av brannsikkerhet. Oslo: Norges byggforskningsinstitutt. 5. Byggforskserien (2003). Brannteknisk detaljprosjektering - Dokumentasjon og kontroll. Oslo: Norges byggforskningsinstitutt. 6. Byggforskserien (2003). Brannteknisk utførelse - Dokumentasjon og kontroll i byggefasen. Oslo: Norges byggforskningsinstitutt. 7. Byggforskserien (2013). Brannenergi i bygninger beregninger og statistiske verdier. Oslo: Norges byggforskningsinstitutt 8. Byggforskserien (2006). Gjennomføringer i brannskiller. Oslo: Norges byggforskningsinstitutt. 9. NS 3960:2013, Brannalarmanlegg - Prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold. 10. NS-EN 54 (1-25) Brannalarmanlegg, Standard Norge, Den europeiske standardiseringsorganisasjonen 11. NS 3926, Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk. Del 1, 2 og Standard Norge 12. NS 1838:2013, Anvendt belysning Nødbelysning. 13. NS-ISO :2011, Grafiske symboler - Sikkerhetsfarger og sikkerhetsskilter - Del 1: Prinsipper for utforming av sikkerhetsskilter og sikkerhetsmerking 14. NS-ISO :2012, Grafiske symboler - Sikkerhetsfarger og sikkerhetsskilter - Del 3: Prinsipper for utforming av grafiske symboler brukt i sikkerhetsskilter 15. NS-ISO :2011, Grafiske symboler - Sikkerhetsfarger og sikkerhetsskilter - Del 4: Kolorimetriske og fotometriske egenskaper ved materialer for sikkerhetsskilter 16. NS-EN ISO 7010:2012, Grafiske symboler - Sikkerhetsfarger og sikkerhetsskilter - Registrerte sikkerhetsskilter (ISO 7010:2011) 17. NS-EN 3-7 Brannmateriell, håndslokkere. Del 7, Egenskaper, ytelseskrav og prøvingsmetoder, European Council Regulation 2037/ Byggesaksforskriften (2010) Forskrift om byggesak Oslo: Kommunal- og regionaldepartementet. 19. Veiledning til forskrift 8. juni 2009 om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Forebyggendeforskriften (2002). Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Oslo: Justis- og politidepartementet. 19

20 7 TEGNINGSLISTE Dokument Datert Innhold Rauland Brannteknisk tegning for plan 1 vannbehandling_plan 1 Rauland Brannteknisk tegning for plan 2 vannbehandling_plan 2 Rauland Brannteknisk tegning for snitt A vannbehandling_snitt A 20