BRANNKONSEPT. Førde trafikkstasjon OPPDRAGSNUMMER. Sweco Norge AS. Johan Hereid

Transkript

1 OPPDRAGSNUMMER Førde trafikkstasjon Sweco Norge AS Johan Hereid 1

2 Brannkonsept Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: RIBr Kunde: Statsbygg Førde trafikkstasjon Oppdragsinformasjon: Sweco Norge AS er engasjert av Statsbygg for å utarbeide et brannkonsept i forbindelse med utvidelse Førde trafikkstasjon i Førde. Det søkes tilhørende ansvarsrett for brannteknisk prosjektering for tiltaket. Tiltaket omfatter nybygg. Tiltaksgrense er vist på gjeldene brannskisser. Når det gjelder eksisterende bygg omfatter ansvaret kun angivelse av brannmotstand på skillende konstruksjoner samt endret rømning i grensen mot nytt tilbygg. Eksisterende brannkonsept (branntegning datert: ), er gjeldene for ivaretakelse av brannsikkerheten i eksisterende byggverk. Nybygg, samt nye rømningsveier må prosjekteres med markeringsskilting og nødlys, Bygningsmassen (eksisterende, samt nybygg), må prosjekteres med heldekkende brannalarmanlegg med tilkobling til 110- alarmsentral. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Johan Hereid Kontrollert av: Kjetil Eiken Oppdragsansvarlig / avd.: Sign.: Oppdragsleder / avd.: Bjarne Vangsnes / Enhet 519 Johan Hereid / Enhet 519

3 Innhold 1 GRUNNLAG Formelle forhold Prosjekteringsforutsetninger BRANNTEKNISK KONSEPT Kravspesifikasjoner Bæreevne og stabilitet Sikkerhet ved eksplosjon Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Brannseksjoner Brannceller Materialer og produkters egenskaper ved brann Tekniske installasjoner Brannalarmanlegg/varsling/strømforsyning Nødlys/ledelys Evakueringsplan / / Tilrettelegging for rømning og redning Tilrettelegging for redning av husdyr Tilrettelegging for manuell slokking Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap DETALJPROSJEKTERING, BYGGE- OG BRUKSFASE Detaljprosjektering Byggefase Branntekniske forhold i bruksfasen REVISJONSHISTORIKK REFERANSER Vedlegg: brannskisser; datert: 3

4 1 GRUNNLAG Følgende informasjon danner grunnlag for denne rapporten: Div. e-post korrespondanse, samt telefonisk korrespondanse. Mottatt tegningsrunnlag (se tabell). Følgende dokumenter danner underlag for de branntekniske vurderingene i denne rapporten. Dokument Datert Innhold Utført av firma A-200- Plan 1. etg Plan 01 Origo itektgruppe as A-200- Snitt Snitt A-A, B-B og C-C Origo itektgruppe as A-200- Plan tak Plan Origo itektgruppe as Ventilasjonsrom på tak A-200- Situasjonsplan Situasjonsplan Origo itektgruppe as HPSC0953 Eksisterende branntegning plan 1. etg Erik Riuls itektkontor AS 1.1 Formelle forhold Byggteknisk forskrift 2010 (TEK10) [1] er benyttet i prosjekteringen av dette nybyggprosjektet. For å dokumentere de branntekniske løsningene kan tradisjonelt en av 3 modeller benyttes: Preaksepterte løsninger angitt i veiledning til teknisk forskrift (VTEK) [2]. Dokumentasjon av løsningene ved bruk av branntekniske analyser og beregninger. Bruk av blandingsmodellen. Denne er basert på at preaksepterte løsninger benyttes og at aktuelle fravik dokumenteres ved bruk av brannteknisk analyse og beregninger. For dette bygget benyttes preaksepterte løsninger angitt i veiledning til teknisk forskrift. Disse dokumenteres iht. TEK ved bruk av brannteknisk analyse. Ut i fra dette er bygget prosjektert i tiltaksklasse 1 for brannsikkerhet, iht. byggesaksforskriften (SAK) [3]. Det er ikke krav til uavhengig kontroll iht saksforskriften, i tiltaksklasse 1 brannkonsept. Kontrollform som er benyttet er egenkontroll (sidemannskontroll). Dette branntekniske prosjekteringsgrunnlaget inneholder brannteknisk prosjektering på ytelsesnivå 1, og angir branntekniske løsninger og krav som de øvrige prosjekterende og utførende aktørene må ivareta videre i detaljprosjektering 2 og utførelse. Løsningene som er angitt i denne rapporten bygger på VTEK som er lastet ned Fastsettelse av overordnete branntekniske prosjekteringsforutsetninger, jfr. Byggdetaljblad , nivå A.[5,6]. 2 Jfr. Byggdetaljblad [6]. 4

5 Tiltaket omfatter nybygg. Tiltaksgrense er vist på gjeldene brannskisser. Når det gjelder eksisterende bygg omfatter ansvaret kun angivelse av brannmotstand på skillende konstruksjoner samt endret rømning tilstøtende mot nybygg. Eksisterende brannkonsept (branntegning datert: ), er gjeldene for ivaretakelse av brannsikkerheten i eksisterende byggverk. Gjeldene branntegning for eksisterende bygg er vist i figur 1. Figur 1 Branntegning eksisterende bygg 5

6 Det er plan- og bygningslovens (PBL) 31-2 som er styrende mht. formelle branntekniske krav som knyttes til denne type tiltak i bestående byggverk (bruksendring, hovedombygging, utvidelse, ombygging). I denne framgår det bl.a. som følger: Tiltak på eksisterende byggverk skal prosjekteres og utføres i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven. På byggverk som er, eller brukes, i strid med senere vedtatt plan, kan hovedombygging, tilbygging, påbygging, underbygging, bruksendring eller vesentlig utvidelse eller endring av tidligere drift bare tillates når det er i samsvar med planen. Kommunen kan gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering av eksisterende byggverk også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk. Kommunen kan stille vilkår i tillatelsen. Følgende kriterier legges derfor til grunn: Nybygg skal skal tilfredsstille Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10), med tilhørende veiledning (VTEK10) Nye branntekniske tiltak i eksisterende bygningsmasse skal forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10), med tilhørende veiledning (VTEK10). NB! TEK10 gjelder kun selve tiltaket, eks ny brannskillende konstruksjon, etc. Brannkonsept (les branntegninger, datert: ) for eksisterende bygg er førende for brannmotstandskrav på nye branntekniske tiltak. Brannsikkerheten i bygget skal ikke komme ytterligere i strid med dagens regelverk enn det den eventuelt allerede er. Det forutsettes at sikkerheten i de deler som ikke omfattes av tiltaket tilfredsstiller Forebyggerforskriften og IK-forskriftens 5 uavhengig av endringene som gjøres. 6

7 1.2 Prosjekteringsforutsetninger Prosjekteringsforutsetninger Kriterier Tiltakshaver Statsbygg Ansvarlig søker Origo itektgruppe as Ansvarlig kontrollerende Det er ikke krav til uavhengig kontroll iht saksforskriften Bruk/virksomhet Kontorbygg Gårds- og bruksnummer: 60/122 Kommune Førde Antall tellende etasjer 1 Brutto areal Nybygg, ca; 130 m 2 Plan 1. etg (nybygg, samt eksisterende); Ca m 2 Risikoklasse 2. Brannklasse 1. Dokumentasjonsform Preaksepterte løsninger. Tiltaksklasse (brannkonsept) 1. Personbelastning I størrelsesorden 10 personer (relatert til kontorplasser i nybygg). Spesifikk brannenergi MJ/m 2 omh.flate Iht. byggf bygg.blad , [8]. Spesiell risiko Nei Plassering til nabobebyggelse Iht. situasjonsplan (datert: ) er det minst 8 meter til nabobygg Lokale rammebetingelser (referat Det er ikke mottatt informasjon som tilsier at særskilte fra forhåndskonferansen etc.) betingelser gjelder for byggesaken. Særskilt brannobjekt Iht. Torill Anita Segtnan i Førde brannvesen (telefonsamtale ) er eksisterende bygningsmasse, ikke definert som særskilt brannobjekt. Innsatstid brannvesenet Ca 15 minutter Egenpålagte sikkerhetstiltak Ikke kjent. TEK10 er lagt til grunn for nybygget. Iht. mottatte eksisterende branntegninger er kontrollhall benevnt som egen branncelle (branncelle 5). Selv om kontrollhallen er skilt fra kontorbygget med EI 120 konstruksjon, i kombinasjon innvending hjørne mellom kontrollhall og tilliggende kontorbygg ikke er sikret mht brannskillende konstruksjoner. Sweco har i gjeldene byggesak lagt til grunn at kontrollhall er å betrakte som annen branncelle, ikke at kontrollhall er egen brannseksjon. Dersom tiltakshaver mener at kontrollhallen skal være egen brannseksjon må RIBr kontaktes snarest, da dette vil medføre vesentlige endringer i brannprosjekteringen. Brannfarlig vare Det forutsettes at det ikke oppbevares brannfarlig vare i strid med 6 i Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff med veiledning av 2010 [17]. Eksplosjonssikring Det vises til 11-5 Industrivern Ikke relevant ivloven Det vises til 11-8 Kulturminneloven Ikke relevant 7

8 2 BRANNTEKNISK KONSEPT I dette kapitlet er branntekniske løsninger angitt tabellarisk. Som vedlegg til denne rapporten foreligger det branntegninger/skisser som viser brannteknisk inndeling av bygget. For øvrig forutsettes det at det benyttes preaksepterte løsninger mht. brannsikring for alle fagområdene (utforming/arkitekt-, bygg-, VVS- og elektrofagene) der intet annet er avklart med og godkjent av RIBr (Sweco). 2.1 Kravspesifikasjoner Videre er det angitt hvilken dokumentasjonsmetode som er benyttet, og hvilket fagområde som har ansvar for å videreføre disse ytelseskravene i videre prosjektering av bygget. Følgende forkortelser er benyttet: Forkortelse Fagområde ARK itekt LARK Landskapsarkitekt RIB Rådgivende ingeniør bygg RIE Rådgivende ingeniør elektro RIV Rådgivende ingeniør VVS RIBR Rådgivende ingeniør brann Dersom detaljprosjekterende og utførende har spørsmål knyttet til det branntekniske prosjekteringsgrunnlaget innenfor eget fagområde, eller i grensesnittet mot andre fagområder, forutsettes det at RIBr (Sweco) kontaktes. Det forutsettes videre at roller og samspillet mellom brannrådgiver og de øvrige impliserte foretak skjer slik det fremgår av SINTEF Byggforsk Byggdetaljbladene [5][6][7] og RIF ansvarsmatrise [4]. Tabellene er splittet opp tilsvarende oppbyggingen av TEK, der angivelsene med er samsvarende med kravreferansene. Spesielt viktige branntekniske installasjoner har fått egne tabeller. 8

9 11-4 Bæreevne og stabilitet Kravspesifikasjon Ansvar Kommentar Brannmotstand på bærende hovedsystem, R30 [B30] RIB/ Sekundære bærende bygningsdeler og etasjeskiller RIB/ R30 [B30]. Takkonstruksjoner, R30 [B30]. RIB/ Branncellebegrensende konstruksjoner må understøttes av bærende konstruksjoner med tilsvarende eller høyere brannmotstand RIB/ NB! I forbindelse med nye brannskiller i eksisterende bygg er det krav til at brannskiller må understøttes med konstruksjoner med tilsvarende brannmotstand. Herunder så vil eksempelvis EI 30 branncelle, medføre at tilhørende bærende konstruksjoner innehar minst 30 minutters brannmotstand. Evt. vurdering av brannmotstand på bærende konstruksjoner i eksisterende byggverk må uføres av rådgivende byggingeniør Sikkerhet ved eksplosjon Kravspesifikasjon Det er ikke opplyst om forhold i bygningsmassen som medfører særskilt eksplosjonsfare. Dersom det planlegges med installasjoner som representerer eksplosjonsfare må RIBr konsulteres. Ansvar Kommentar RIB/ Dersom det blir aktuelt å benytte / gass til oppvarming eller matlaging RIE forutsettes det at aktuelt lov- /regelverk følges (fremgår av DSB s hjemmeside Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Kravspesifikasjon Iht. situasjonsplan (datert: ) er det minst 8 meter til nabobygg. Ansvar Kommentar Det forutsettes at avstand til nabogrense er minst 4 meter Brannseksjoner Kravspesifikasjon Iht. gjeldene tegningsgrunnlag innehar bygget (eksisterende, samt nybygg) er bruttoareal på mindre enn 1800m 2. Under forutsetning at bygget er prosjektert med heldekkende brannalarmanlegg med tilkobling til 110 alarmsentral, kan nybygget oppføres uten brannseksjonering. Sweco viser til ytelseskrav i Brannalarmanlegg. Ansvar Kommentar / RIE 9

10 11-8 Brannceller Kravspesifikasjon Ansvar Kommentar Eksempel på rom som utføres som egne brannceller: Nytt kontorbygg Ventilasjonsteknisk rom som forsyner ulike brannceller. NB! ventilasjonsteknisk rom må også prosjekteres med brannskiller mot planlagt oppforet tretak Branncelleinndeling fremgår av vedlagte brannskisser. Når det gjelder nytt arkivareal i eksisterende bygg må det avklares med byggeier om planlagt arkiv skal prosjekteres som egen branncelle, samt brannmotstandskrav på omsluttende konstruksjoner (Sweco viser til forskrift om offentlige arkiv). Brannmotstand brannskillende konstruksjoner, EI 30 [B 30]. Brannskille mellom nybygg og eksisterende bygg må føres helt opp og tilsluttes sutak. Nye branntekniske tiltak i eksisterende bygningsmasse skal forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10), med tilhørende veiledning (VTEK10). NB! TEK10 gjelder kun selve tiltaket, eks ny brannskillende konstruksjon, etc. Brannkonsept (les branntegninger, datert: ) for eksisterende bygg er førende for brannmotstandskrav på nye branntekniske tiltak NB! I forbindelse med nye brannskiller i eksisterende bygg er det krav til at brannskiller må understøttes med konstruksjoner med tilsvarende brannmotstand. Herunder så vil eksempelvis EI 30 branncelle, medføre at tilhørende bærende konstruksjoner innehar minst 30 minutters brannmotstand. Evt. vurdering av bæring og stabilitet i eksisterende byggverk må uføres av rådgivende byggingeniør. Dører/luker i branncellebegrensende vegg skal generelt ha samme brannmotstand som veggen den er en del av. Dør og luke som er klassifisert etter NS 3919 [B 30, A 60 etc.] må ha terskel/anslag og tettelister på alle sider for å oppnå tilstrekkelig røyktetthet. Dette gjelder ikke dører og luker som er testet og oppfyller kriteriene for Sa -klassifisering etter NS-EN

11 Kravspesifikasjon Ansvar Kommentar Brannmotstand dør mellom eksisterende og nybygg, EI2 30-Sa [B 30]. NB! Branndør skal monteres i konstruksjoner til nybygg. Dør/luke til ventilasjonsteknisk rom; EI2 30-Sa [B 30] Forebygging av brannspredning mot oppforet tretak må forbygges ved at det prosjekteres med brannklassifisert takfot med brannmotstand EI 30 rundt hele fasaden til nybygget. Takfoten kan brannsikres som angitt i byggforskdatablad [22]. Det vises til figur 2, ifm utførelse av tett takfot. Figur 2 Utførelse av tett takfot Forebygging av horisontal brannspredning via vinduer. Ved at det er minst 4 meter mellom uklassifiserte åpninger mellom ulike brannceller ifm innvending hjørne er ytelseskravet i VTEK ivaretatt. Dersom tiltakshaver/byggeier ønsker en ytterligere sikring mht brannspredning mellom ulike brannceller, må RIBr konsulteres. Iht. mottatte eksisterende branntegninger er kontrollhall benevnt som egen branncelle (branncelle 5). Selv om kontrollhallen er skilt fra kontorbygget med EI 120 konstruksjon, i kombinasjon innvending hjørne mellom kontrollhall og tilliggende kontorbygg ikke er sikret mht brannskillende konstruksjoner. Sweco har i gjeldene byggesak lagt til grunn at kontrollhall er å betrakte som annen branncelle, ikke at kontrollhall er egen brannseksjon. Dersom tiltakshaver mener at kontrollhallen skal være egen brannseksjon må RIBr kontaktes snarest, da dette vil medføre vesentlige endringer i brannprosjekteringen. 11

12 11-9 Materialer og produkters egenskaper ved brann Kravspesifikasjon Overflater og kledninger Overflate/kledning på vegger og tak i brannceller D- s2,d0 [In2] / K210 D-s2,d0 [K2] Sjakter og hulrom B-s1,d0 [In1] / K210 B-s1,d0 [K1] Utvendige overflater Overflater på ytterkledning, D-s3,d0 [Ut2] Ansvar Kommentar NB! Overflater i hulrom i ytterveggskonstruksjoner betraktes på samme måte som utvendig overflate, og må ha samme branntekniske egenskaper. Taktekking, BROOF (t2) [Ta] Isolasjon Rør og kanalisolasjon skal generelt utføres i ubrennbare materialer (A2L-s1,d0) Isolasjon av yttertak skal være i ubrennbare materialer (A2-s1,d0). All annen isolasjon skal tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/ begrenset brennbart]. RIV Kondensisolasjon for kaldtvannsledninger kan utføres i klasse BL-s1,d0. Dette gjelder også for kanaler der det er risiko for kondens. All annen kanalisolasjon skal være ubrennbar. 12

13 11-10 Tekniske installasjoner Kravspesifikasjon Detaljprosjektering av brannkrav til ventilasjonsanlegg skal utføres etter en av følgende strategier: I: Steng inne strategi II: Trekk ut strategi III: Blanding av steng inne/trekk ut Det tilrådes at det prosjekteres med steng-inne prinsippet i gjeldene prosjekt. Ved å det prosjekteres med detektorstyrte brannspjeld EIS 30 ifm tilluft avtrekk i de respektive brannskiller, vil det ikke være nødvending med brannisolering av ventilasjonskanaler. Ansvar Kommentar RIV/ Med steng inne strategi menes at det RIE monteres brannspjeld der ventilasjonskanalene bryter branncellebegrensninger. Brannspjeldene skal ha samme brannmotstand som branncellesbegrensningene og verifiseres ifølge NS-EN 15650:2010. Alternativt benyttes separate ventilasjonsanlegg for hver branncelle i bygget. Med trekk ut strategi menes at ventilasjonsanlegget skal gå som normalt ved en brann for å hindre brannspredning via ventilasjonskanalene (må startes opp ved evt. nattsenking). Beskyttelse mot branngasspredning skjer gjennom trykkavlastning av kanalsystemet. I tillegg må det normalt være en bypass ordning som hindrer inntrenging av varme branngasser i ventilasjonsaggregatet. Ventilasjonskanalene må branntettes og brannisoleres iht. NBI ved gjennomføringer i branncelleskiller. Ventilasjonskanaler utføres i stål i sin helhet. Kanaler og annet utstyr må festes slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann og røykspredning. Det vises til byggforskdatablad ifm oppheng av tekniske installasjoner. Tekniske gjennomføringer i konstruksjoner med brannmotstand skal sikres med brannisolering og branntetting med godkjente produkter. Plastrør med diameter inntil 32 mm (også el-trekkerør) og støpejernsrør kan føres gjennom branncellebegrensende bygningsdeler i byggene uten ekstra sikring når det tettes rundt rørene med godkjent/ klassifisert tettemasse. Plastrør med mer enn 32 mm diameter må utstyres med krympemuffe. Avstand til brennbart materiale fra støpejerns rør som går gjennom brannklassifisert bygningsdel, må være minst 250 mm. RIV RIV/ RIE RIV/ RIE RIV/ RIE RIBr kan være RIV behjelpelig med valg av ventilasjonsteknisk løsning samt for å avgjøre om det foreligger behov av bypass etc. Branncelleinndeling fremkommer av branntegninger. Samme brannmotstand på branntetting som for konstruksjonen for øvrig. Det vises til vises til Byggforskserien blad [9]. 13

14 Kravspesifikasjon Avtrekkskanaler fra eventuelle småkjøkken må utføres med brannmotstand EI 15/A2-s1,d0 [A15] hvis de ikke ligger i egen sjakt. Tilknytning mellom komfyrhette og avtrekkskanal kan være fleksibel kanal som er typegodkjent for slik bruk. Kjøkkenavtrekk må ha fettfilter, og avtrekkskanalene må kunne rengjøres i hele sin lengde for å redusere faren for antennelse og brann. Funksjon til tekniske installasjoner som skal fungere under brann (nødlys, detektorer, røykluker, dørautomatikk o.l.) må sikres ved at det brukes kabler som beholder sin funksjon og driftsspenning minst 30 minutter (les funksjonssikre kabler). Ansvar Kommentar RIV RIE/ RIV Brannalarmanlegg/varsling/strømforsyning Kravspesifikasjon Det må installeres brannalarmanlegg i bygget. Dette må være i kategori 2, dvs. heldekkende med optiske røykdetektorer i alle områder. Brannalarmanlegget må prosjekteres iht. NS 3960 [11]. Ansvar Kommentar RIE Det må verifiseres at eksisterende bygningsmasse er utført med heldekkende brannalarmanlegg med optiske detektorer. Dersom det forannevnte ikke er tilfelle, må eksiterende anlegg oppgraderes til et heldekkende anlegg. Brannalarmanlegget for bygget, må prosjekteres med tilkobling til 110-alarmsentral. Brannalarmanlegget (i nybygget) må suppleres med optiske signalgivere i (henvisninger til 12 i TEK): de deler av byggverk som er åpent for publikum, jf fjerde ledd fellesarealer og rom med arbeidsplasser i arbeidsbygninger, jf femte ledd rom som er universelt utformet i samsvar med 12-7 femte ledd bad og toalett utformet i samsvar med 12-9 annet og tredje ledd Brannalarmanlegg skal etter særregler ha batteribackup for 30 minutter. RIE 14

15 11-12 Nødlys/ledelys Kravspesifikasjon Utganger til det fri, samt utgang til rømningsvei være markert med utgangsmarkering. Ansvar Kommentar RIE Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften) stiller krav om nødbelysninger der arbeidstakere kan bli utsatt for fare ved svikt i den kunstige belysningen, og krav om at rømningsveier og nødutganger skal være utstyrt med nødlys tilstrekkelig til å dekke behovet i tilfelle svikt i den ordinære belysningen. For prosjektering og utførelse av nødbelysning vises til NS-EN 1838 Anvendt belysning Nødbelysning [12,13] Når det gjelder grensesnitt nybygg eksisterende, samt ombygd areal i eksisterende bygg må følgelig markeringsskilt og nødlys tilpasses ny utforming (ifm rømning). 15

16 11-12 Evakueringsplan Kravspesifikasjon Ansvar Kommentar -Det skal foreligge evakueringsplaner før byggverket tas i i bruk. samråd -En evakueringsplan er en plan som skal sikre at aller med personer i byggverket kommer seg til sikkert sted før byggkritiske forhold oppstår. Evakueringsplanen skal være herre tilpasset det enkelte byggverk, bruk, virksomhet og enkeltpersoner som har behov for assistanse. -En evakueringsplan må blant annet omfatte: 1.Prosedyrer for rapportering av brann og andre situasjoner som krever evakuering. 2.Beskrive hvilke omstendigheter eller situasjoner som krever evakuering. 3.Beskrivelse av kommandolinjer for intern organisasjon. 4.Oppgavebeskrivelse for personer som har en rolle under evakuering, inklusive de som skal assistere personer som har behov for hjelp til å komme seg ut av byggverket. Oppgavebeskrivelsen må være definert med hensyn til personer med ulike typer funksjonsnedsettelse. Det kan være behov for spesielt utstyr som vil gjøre evakueringen av personer med nedsatt funksjonsevne lettere og raskere. 5.Plan for øvelser. Øvelsene må være realistiske med hensyn til assistert rømning. Rømningsplaner. Dette er tegninger som viser planlagte fluktveier og rømningsveier og utganger, og plassering av slokkeutstyr og manuelle brannmeldere. Rømningsplaner er beregnet for personer som oppholder seg i bygget og inneholder ofte også en kort branninstruks, symbolliste og en markering for Her står du. 16

17 11-11 / / Tilrettelegging for rømning og redning Kravspesifikasjon Byggverk skal prosjekteres og utføres for rask og sikker rømning og redning. Det skal tas hensyn til personer med funksjonsnedsettelse. Brannceller skal ha slik form og innredning at varsling, rømning og redning kan skje på en rask og effektiv måte. Fluktvei fra oppholdssted til utgang fra branncelle skal være oversiktlig og tilrettelagt for rask og effektiv rømning. Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to uavhengige rømningsveier eller én utgang til rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som fører videre til uavhengige rømningsveier eller sikre steder. Maksimal lengde på fluktvei (fra et hvilket som helst sted i en branncelle til nærmeste utgang) skal være 50 m. Ansvar Kommentar Ny fluktvei fra eksisterende bygningsmasse må prosjekteres med gulvmerking, slik at det kommer klart fram at gulvet er evakueringsvei/gangareal. Det vises til grønn skravur i figur 3. Figur 3 Ny fluktvei i eksisterende bygg Minste fri bredde på dør til rømningsvei skal være 0,9 m. Låsesystem skal ivaretas for mulighet for tilbakerømning. Slagretning på dører til trapperom og svalgang er valgfri, grunnet lav personbelastning. I bygget for øvrig må rømningsdører slå ut i rømningsretning. Dør i rømningsvei må ha fri høyde minst 2,0 m. Selvlukkende dører (C) kan stå åpen på magnet men /RIE må da være tilkoblet brannalarmanlegget, slik at de lukkes ved deteksjon av røyk. 17

18 Kravspesifikasjon Dører må lett kunne åpnes slik at de er enkle å bruke for alle personer. Maksimal kraft for å åpne dører er 30 N. Dette vil vanligvis innebære at selvlukkende dører (med dørpumpe) må ha automatisk døråpner. Dørautomatikk må utstyres med 30 minutters batteribackup. Dør i rømningsvei kan være låst når bygningen har automatisk brannalarmanlegg og låsesystemet utløses automatisk ved brannalarm. I tillegg må det være tydelig merket knapp for manuell åpning av dører. Det kan aksepteres en tidsforsinkelse på inntil 10 sekunder på den manuelle åpningsmekanismen. Ansvar Kommentar / RIE / RIE Nattlåser må ikke komme i strid med låsesystemet for sikker rømning. Rømningsstrategi; Det er prosjektert med rømningsdører direkte til det fri Nye rømningsveier er vist på brannskisser. 18

19 11-15 Tilrettelegging for redning av husdyr Kravspesifikasjon Ikke relevant Ansvar Kommentar Tilrettelegging for manuell slokking Kravspesifikasjon Byggverk i risikoklasse 2 må ha enten håndslokkeapparat eller egnet brannslange som rekker inn i alle rom. Evt. brannslanger skal være iht. NS-EN Innfelte slangeskap i branncellebegrensende vegger må ikke svekke/punktere veggens brannmotstand. Brannslange skal ikke være lengre enn 30 m ved fullt uttrekk. Håndslokkeapparater kan være pulverapparater på minimum 6 kg med ABC-pulver, eller skum- og vannapparater på minimum 9 liter eller på minimum 6 liter og med effektivitetsklasse minst 21A etter NS-EN 3-7 Brannmateriell - Håndslukkere Del 7: Egenskaper, ytelseskrav og prøvingsmetoder. Stedene hvor manuelt slokkeutstyr er plassert skal være tydelig markert med skilt. Skiltene bør være etterlysende (fotoluminiscerende) eller belyst med nødlys. Tilvisningsskilt for slokkeutstyr må stå på tvers av ferdselsretningen. For materiell som krever bruksanvisning, skal denne finnes på eller ved materiellet, også på de mest aktuelle fremmedspråk. Ansvar Kommentar / RIV / RIV / RIV/ RIE 19

20 11-17 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Kravspesifikasjon Ansvar Kommentar Det må være tilrettelagt for kjørbar atkomst helt frem til / hovedinngang. Endret situasjonsplan mht. atkomst til og Lark rundt bygget og oppstillingsplasser må avklares med lokalt brannvesen mht. veiens minste kjørebredde, maksimal stigning, minste fri kjørehøyde, svingradius og akseltrykk mv. Alle deler av en etasje ifm tiltaket, må kunne nås med maksimalt 50 m slangeutlegg. Avstand regnes fra nærmeste brannskille. Eventuelle oppforede tak må være tilgjengelige for brannvesenet via utvendig eller innvendig atkomst. Takflater større enn 400 m² må ha flere atkomster, og ikke mindre enn én atkomst for hver 400 m² takflate. Tilgjengelighet til sjakter sikres med luker i topp og bunn av sjakten. Inspeksjonsluker i topp og bunn av sjakten må ikke svekke sjaktveggens brannmotstand. Hulrom skal tilrettelegges for tilkomst til brannvesenet. For faste himlinger skal det etableres inspeksjonsluker for hver 10. m. Det skal finnes oversiktsplan ved hovedangrepsvei. Denne skal vise branntekniske installasjoner (, alarm-, og slokkeanlegg, med mer), informasjon om evt. områder med høyspent og opplysning om brannvernleder. Slokkevannsforsyning, mht. utførelse, plassering av uttak forøvrig og kapasitet, må utføres i tråd med ns VA-norm, eller iht. krav i VTEK gjengitt under. Brannkum/hydrant må plasseres innenfor m fra inngangen til hovedangrepsvei. Det må være tilstrekkelig antall brannkummer/hydranter slik at alle deler av bygningene dekkes. RIVA/ RIVA/ Det må avklares med lokalt brannvesen om plassering av eksiterende brannkummer er tilfredsstillende for nybygget. Slokkevannskapasiteten må være minimum 50 l/s, fordelt på minst to uttak, og ha kapasitet for minst 1 times tapping. RIVA 20

21 3 DETALJPROSJEKTERING, BYGGE- OG BRUKSFASE 3.1 Detaljprosjektering De enkelte prosjekterende (arkitekt, RIB, RIV, RIE, LARK, evt. med flere) må utarbeide oversiktlig og lett tilgjengelig dokumentasjon som viser at angitte ytelsesnivå i brannstrategien er oppfylt. Detaljprosjektering (tegninger og beskrivelser) må gi godt nok underlag for det arbeid som skal utføres på byggeplass, slik at de branntekniske kravene tilfredsstilles. Det må legges særlig vekt på funksjoner og bygningsdeler/detaljer hvor svikt kan gi større konsekvenser enn nødvendig. Eksempler på slike deler og detaljer er: - lås, beslag og dørautomatikk (skallsikring sett mot rømningsfunksjoner) - brannalarmanlegg; dimensjonering, type detektor, plassering av detektorer, forriglinger, etc. - himling med overliggende kanal- og kabelføringer - gjennomføringer i brannskillende konstruksjoner De forhold som er relevante i prosjektet må tas inn i kontrollplaner/sjekklister for detaljprosjekteringen. Videre er det viktig at grenseområder mellom ulike fag avklares, f.eks. - gjennomføringer i brannskillende bygningsdeler - ansvar for tilslutninger mellom bygningsdeler - brannisolering av bærende konstruksjoner - brannslangeskap i branncellebegrensende vegger Forslag til kontrollpunkter/sjekklister og frekvenser finnes bl.a. i NBI blad [6]. Dokumentasjon på detaljprosjektering vil typisk omfatte tegninger og beskrivelser, beregninger og/eller sertifikat og godkjenningsdokument for bygnings- og installasjonsdeler. Dokumentasjon på at ytelsesnivåer er tilfredsstilt kan gjøres ved å følge: Sertifiserte eller godkjente løsninger, eksempelvis: - Byggforskserien aksepteres normalt uten ytterligere dokumentasjon - Sertifiserte løsninger. Godkjenning og dokumentasjon fins bl.a. hos: Norges byggforskningsinstitutt: NBI Teknisk Godkjenning og NBI Produktsertifisering NEMKO Certification Service AS: Produktsertifisering SINTEF, Norges branntekniske laboratorium: Produktdokumentasjon Standardiserte eller godkjente prøve- og beregningsmetoder Norske standarder (NS), europeiske standarder (EN), FG-regelverk, osv. Andre prøve- og beregningsmetoder Metoder som ikke er sertifisert eller godkjent og ikke er basert på standardiserte eller anerkjente prøve- og beregningsmetoder kan benyttes, men da med et vesentlig større dokumentasjonsbehov (bør være restriktiv). Dokumentasjon av kvalitative ytelsesnivåer For områder hvor ytelsesnivåer er gitt med kvalitative utsagn må fagkyndig vurdering fra prosjekterende legges til grunn for valg av løsning (eksempel - utforming av rømningsveier). 21

22 3.2 Byggefase Kontroll av kritiske områder må tas inn i kontrollplaner/sjekklister for utførelsen. Forslag til kontrollpunkter/sjekklister og frekvenser finnes bl.a. i NBI blad [7]. Entreprenører/utførende (UTF) skal utføre kontroll på egne fagområder (KUT). I dette inngår kontroll og dokumentasjon av branntekniske krav sett opp mot branntegninger og beskrivelser. Alle forhold som berører branntekniske krav skal for ettertiden fremstå som sporbar dokumentasjon. Type sporbar dokumentasjon kan være sjekklister, bilder, henvisninger til godkjenninger etc. Eksempel på forhold som må dokumenteres: - Oppbygging og utførelse av branntekniske konstruksjoner, f.eks. bærekonstruksjoner og branncellevegger. - Dører i brannskiller ref godkjenning / monteringsanvisning. - Sikring av gjennomføringer eller arbeider på/i forbindelse med brannskiller. - Funksjonstest av brannalarmanlegg og andre branntekniske installasjoner. Eksempel branntetting Merking av gjennomføringer skal utføres med tanke på krav til sporbarhet fra leverandør. Med sporbarhet inngår mulighet å kontrollere: - At benyttet produkt samsvarer med de branntekniske forutsetningene (EI 30 / EI 60 osv). - Når gjennomføringen er tettet - Hvilket firma og montør som har utført arbeidet. - At det via tegninger eller arbeidsrapporter skal være mulig å finne den bestemte gjennomføringen. Tverrfaglig kontroll av brannverntiltak Dette innebærer kontroll av utførelse mht. overordnede branntekniske funksjoner på tvers av de enkelte ansvarsområdene, og er en egen funksjon som n kan kreve ivaretatt for byggverket. En tverrfaglig uavhengig kontroll av utførelse utover den KUT det enkelte fag skal ivareta vil ikke erstatte entreprenørens egenkontroll. Kontrollen innbefatter gjennomgang av konstruksjonsmåter, utførelseskontroll og eventuelt etterkontroll med hensyn på at passive og aktive brannverntiltak blir utført som forutsatt, funksjonskontroll av aktive brannverntiltak og kontroll av at gjennomføringer gjennom skillekonstruksjoner blir systematisk tettet etter klassifisert tetningsmetode og dokumentert som bygget. 22

23 3.3 Branntekniske forhold i bruksfasen Eieren av et byggverk skal kjenne kravene til brannsikkerhet som gjelder for byggverket. Eieren skal ha kunnskap om bygningsdeler, installasjoner og utstyr i byggverket som skal oppdage brann eller begrense konsekvensene av brann. Dette iht. Internkontrollforskriften [20] og Brann og eksplosjonsvernloven 18] med tilhørende Forebyggendeforskriften [19I det følgende informeres det om krav til brannteknisk dokumentasjon i driftsfasen. Krav til branndokumentasjon: Branndokumentasjonen som skal utarbeides for driftsfasen skal i tillegg ivareta de organisatoriske og driftskravene som fremkommer forskriftene nevnt ovenfor. Denne rapporten legges inn som dokumentasjon på kravspesifikasjonene til selve bygningen, og benyttes som ett av flere grunnlag i branndokumentasjonen. Følgende forhold skal ivaretas i branndokumentasjonen: Beskrivelse av tekniske installasjoner og bygningsmessige konstruksjoner. Nødvendige instrukser og planer. Rutiner for å ivareta forskriftens krav til drift og vedlikehold av branntekniske tiltak. Rutiner for service av teknisk brannsikringsutstyr og egenkontroller. Rutiner for unormal eller varierende risiko Brannøvelser og opplæring Evt. dispensasjoner fra regelverket mht. brannsikkerhet. Krav til branntegninger: Det skal finnes oppdaterte brannplaner som viser som bygget brannceller, rømningsveier, brannslanger, håndslokkere m.m. 23

24 4 REVISJONSHISTORIKK 5 REFERANSER 1. Byggteknisk forskrift (2010) Forskrift om tekniske krav til byggverk Oslo: Kommunal- og regionaldepartementet. 2. VTEK10 (2010-) Veiledning til Forskrift om tekniske krav til byggverk, Statens bygningstekniske etat. 3. Byggesaksforskriften (2010) Forskrift om byggesak Oslo: Kommunal- og regionaldepartementet. 4. RIF (2013). Ansvar for planlegging av brannsikkerhet. Oslo: Rådgivende ingeniørers forening. 5. Byggforskserien (2013). Dokumentasjon og kontroll av brannsikkerhet. Oslo: Norges byggforskningsinstitutt. 6. Byggforskserien (2013). Brannteknisk detaljprosjektering - Dokumentasjon og kontroll. 7. Byggforskserien (2013). Brannteknisk utførelse - Dokumentasjon og kontroll i byggefasen. 8. Byggforskserien (2013). Brannenergi i bygninger beregninger og statistiske verdier. 9. Byggforskserien (2014). Gjennomføringer i brannskiller. 10. Byggforskserien (2006) Brannmotstand i opphengssystemer for tekniske installasjoner. 11. NS 3960:2013 Brannalarmanlegg Prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold, Standard Norge. 12. NS-EN 1838 Anvendt belysning Nødbelysning (2013) Standard Norge. 13. Nødlys og ledesystem. 7. utgave Norsk veiledning til NS-EN 1838, fra Lyskultur 14. NS-EN 3-7 Brannmateriell, håndslokkere. Del 7, Egenskaper, ytelseskrav og prøvingsmetoder, European Council Regulation 2037/ NS-EN Faste brannslokkesystemer Del 1: Slangetromler med formstabil slange (2012) Standard Norge. 16. Takprodusentenes forskningsgruppe, TPF informerer nr. 6, Rev Veiledning til Forskrift om farlig stoff (versjon ), Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). 18. Brann- og eksplosjonsvernloven (2002). Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver. Oslo: Justis- og politidepartementet 19. Forebyggendeforskriften (2016). Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn.oslo: Justisog politidepartementet 24

25 20. Internkontrollforskriften (1997). Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter. Oslo: Arbeidsdepartementet 25

26

27

28