EKEBERG SKOLE - FLERBRUKSHALL. Brannkonsept

Transkript

1 EKEBERG SKOLE - FLERBRUKSHALL Brannkonsept

2

3 Innhold 1 GRUNNLAG Formelle forhold Prosjekteringsforutsetninger BRANNTEKNISK KONSEPT Overordnet brannstrategi inkl. fravik fra VTEK er Bæreevne og stabilitet Sikkerhet ved eksplosjon Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Brannseksjoner Brannceller Materialer og produkters egenskaper ved brann Tekniske installasjoner Generelle krav til rømning og redning Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider / Tilrettelegging for rømning og redning Tilrettelegging for manuell slokking Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap BRANNTEKNISK KONSEPT FOR SFO Overordnet brannstrategi inkl. fravik fra VTEK er Bæreevne og stabilitet Sikkerhet ved eksplosjon Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Brannseksjoner Brannceller Materialer og produkters egenskaper ved brann Tekniske installasjoner Generelle krav til rømning og redning Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider / Tilrettelegging for rømning og redning Tilrettelegging for manuell slokking Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap DOKUMENTASJON AV FRAVIK FRA VTEK Redusert brannmotstand på bærende konstruksjoner i idrettshall DETALJPROSJEKTERING, BYGGE- OG BRUKSFASE Detaljprosjektering Byggefase Branntekniske forhold i bruksfasen REVISJONSHISTORIKK

4 7 REFERANSER

5 1 GRUNNLAG Følgende informasjon danner grunnlag for denne rapporten: Korrespondanse med representanter fra prosjektgruppen. Mottatt tegningsrunnlag, datert Formelle forhold Byggteknisk forskrift 2010 (TEK10) [1] er benyttet i prosjekteringen av dette nybyggprosjektet. For dette bygget benyttes preaksepterte løsninger angitt i veiledningen til teknisk forskrift (VTEK) [2]. Tiltaket prosjekteres i tiltaksklasse 3 for brannsikkerhet, iht. byggesaksforskriften (SAK) [3]. Kontrollform som er benyttet er egenkontroll (sidemannskontroll). Dette branntekniske prosjekteringsgrunnlaget inneholder brannteknisk prosjektering på ytelsesnivå 1, og angir branntekniske løsninger og krav som de øvrige prosjekterende og utførende aktørene må ivareta videre i detaljprosjektering 2 og utførelse. Løsningene som er angitt i denne rapporten bygger på VTEK som er lastet ned Prosjekteringsforutsetninger Prosjekteringsforutsetninger Kriterier Tiltakshaver Ansvarlig søker Spir arkitekter Bruk/virksomhet Flerbrukshall og SFO Gårds- og bruksnummer: 2/16 og 2/34 Kommune Holmestrand Antall tellende etasjer Idrettshall: 1 Garderobeanlegg: 2 Brutto areal Flerbrukshall: ca m 2 Eksisterende skole med utvidelse: ca m 2 Risikoklasse Idrettshall: 5 Garderobeanlegg: 3 SFO: 3 Brannklasse Idrettshall: 1 Garderobeanlegg: 1 SFO: 1 Dokumentasjonsform Preakseptert løsning Tiltaksklasse 3 Personbelastning Flerbrukshall: 480 personer SFO: 165 personer Spesifikk brannenergi MJ/m 2 omh.flate Iht.bygg.blad , [7]. Spesiell risiko Nei Plassering til nabobebyggelse Mer enn 8 m til nabobygg ref situasjonskart datert Lokale rammebetingelser (referat fra forhåndskonferansen etc.) Det er ikke mottatt informasjon som tilsier at særskilte betingelser gjelder for byggesaken. Særskilt brannobjekt Ja 1 Fastsettelse av overordnete branntekniske prosjekteringsforutsetninger, jfr. Byggdetaljblad , nivå A.[4]. 2 Jfr. Byggdetaljblad [5]. 5

6 Prosjekteringsforutsetninger Innsatstid brannvesenet Egenpålagte sikkerhetstiltak Brannfarlig vare Eksplosjonssikring Industrivern ivloven Kulturminneloven Kriterier Ca 10 minutter Ikke kjent Sweco forutsetter at det ikke skal oppbevares brannfarlig vare i strid med 6 i forskrift om håndtering av farlig stoff med veiledning av 2010 Sweco forutsetter at tiltaket ikke skal prosjekteres med installasjoner som representerer eksplosjonsfare. Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt 6

7 2 BRANNTEKNISK KONSEPT I dette kapitlet er branntekniske løsninger angitt tabellarisk. Som vedlegg til denne rapporten foreligger det branntegninger/skisser som viser brannteknisk inndeling av idrettshallen. 2.1 Overordnet brannstrategi inkl. fravik fra VTEK Eksisterende idrettshall, tilhørende Ekeberg skole, skal rives og erstattes med en helt ny flerbrukshall (idrettshall). Det skal også bygges på ett tilbygg i nordenden av eksisterende bygningsmasse som skal tilpasses SFO. Dette branntekniske prosjekteringsgrunnlaget omhandler de krav som er gjeldene for den nye flerbrukshallen og tilbygget. Idrettshallen plasseres i risikoklasse 5 og garderobeanlegget plasseres i risikoklasse 3. Idrettshallen har 1 tellende etasje og garderobeanlegget har 2 tellende etasjer som medfører at hele flerbrukshallen plasseres i brannklasse 1. Flerbrukshallen skal kun benyttes til idrettslige arrangementer og annen bruk i skolen regi, men dette kan endre seg avhengig av behov. Med bakgrunn i dette plasseres idrettshallen i risikoklasse 5 for kunne være mer fleksibel i forhold til fremtidige endringer. Det skal i idrettshallen være en teleskoptribune med plass til personer og løse stoler til personer, og det dimensjoneres for en maksimal personbelastning på 480 personer. Det prosjekters med et bæresystem for bygningsmassen som skal tilfredsstille 30 minutters brannmotstand. For selve hallen prosjekteres det med et bæresystem som skal tilfredsstille 15 minutters brannmotstand. Bygningsmassen utstyres med fulldekkende, automatisk brannalarmanlegg for rask varsling, samt ledesystem. Rømning skal foregå direkte til det fri fra alle branncellene, hvor det fra idrettshall prosjekteres med en utgang direkte til det fri, samt to alternative rømningsveier som leder til det fri. Garderobeanlegg prosjekteres med to utganger direkte til det fri. Tekniske rom rømmes via annen branncelle (dette er også gjeldene for ventilasjonsrom). For øvrig forutsettes det at det benyttes preaksepterte løsninger mht. brannsikring for alle fagområdene (utforming/arkitekt-, bygg-, VVS- og elektrofagene) der intet annet er avklart med og godkjent av RIBr (Sweco). 2.2 er Videre er det angitt hvilken dokumentasjonsmetode som er benyttet, og hvilket fagområde som har ansvar for å videreføre disse ytelseskravene i videre prosjektering av bygget. Følgende forkortelser er benyttet: Forkortelse Fagområde ARK itekt LARK Landskapsarkitekt RIB Rådgivende ingeniør bygg RIE Rådgivende ingeniør elektro RIV Rådgivende ingeniør VVS RIBR Rådgivende ingeniør brann Dersom detaljprosjekterende og utførende har spørsmål knyttet til det branntekniske prosjekteringsgrunnlaget innenfor eget fagområde, eller i grensesnittet mot andre fagområder, forutsettes det at RIBr (Sweco) kontaktes. Det forutsettes videre at roller og samspillet mellom brannrådgiver og de øvrige impliserte foretak skjer slik det fremgår av SINTEF Byggforsk Byggdetaljbladene [4][5][6] og RIF ansvarsmatrise [3]. 7

8 Tabellene er splittet opp tilsvarende oppbyggingen av TEK, der angivelsene med er samsvarende med kravreferansene. Spesielt viktige branntekniske installasjoner har fått egne tabeller Bæreevne og stabilitet Brannmotstand på bærende hoved- og sekundærbærende konstruksjoner R30 RIB Dette er gjeldene for garderobeanlegget. Brannmotstand på bærende hoved- og R15 RIB Dette er gjeldene for hallen. sekundærbærende konstruksjoner i hallen Trappeløp kan være uklassifisert. Utvendig trappeløp må beskyttes mot flammepåvirkning /RIB Se branntegninger for detaljer. og strålevarme med 30 minutters brannmotstand. Takkonstruksjon over hallen, kan oppføres uten brannmotstand under forutsetning av at den utføres i ubrennbare konstruksjoner [A2-s1,d0]. Takkonstruksjonen over garderobeanlegget skal ha brannmotstand R 30 eller at takkonstruksjonen beskyttes med EI 30 dimensjonert for tosidig brannpåkjenning RIB Krav til ubrennbarhet gjelder også isolasjon i konstruksjoner Sikkerhet ved eksplosjon Det er ikke opplyst om forhold i bygningsmassen som medfører særskilt eksplosjonsfare RIB/ Dersom det blir aktuelt å benytte ARK/ gass til f.eks oppvarming forutsettes RIE det at aktuelt lov-/regelverk følges (fremgår av DSB s hjemmeside Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Det er sikret mot brannspredning mellom byggverk da avstand til nabobygg/-grense er mer enn 8 m Brannseksjoner Flerbrukshallen seksjoneres ut fra eksisterende bygningsmasse. Det etableres en seksjoneringsvegg som tilfredsstiller REI 120-M A2-s1,d0 [A 120]. Brannmotstand dør i seksjoneringsvegg EI CS a [A 120S] / Seksjoneringsveggen må føres RIB minimum 0,5 m over høyeste tilstøtende tak. Seksjoneringsveggene må være slik utført at den blir stående selv om byggverket på den ene eller andre siden raser sammen. Dør i seksjoneringsvegg må plasseres, eller være beskyttet, slik at den ikke blir utsatt for mekanisk påkjenning ved nedfall av andre bygningsdeler. 8

9 11-8 Brannceller Følgende rom defineres som egne brannceller: Idrettshall Vestibyle Barfotgang Sko gang Garderobeanlegg Lager (stol, idrett og renhold) Teknisk rom Ventilasjonsrom Teorirom/grupperom Sjakt Brannmotstand brannceller, EI 30 [B 30] Dører/luker i branncellebegrensende vegg skal generelt ha samme brannmotstand som veggen den er en del av. Alle dører skal ha anslag og tettelist. Brannmotstand dør mellom brannceller Brannmotstand dør i rømningsvei fra idrettshall Brannmotstand dør til teknisk rom EI 2 30-S a [B 30] EI 2 30-CS a [B 30S] EI 2 30-S a [B 30] Trapperommet (vindfang) defineres som trapperom Tr1. Det stilles ikke krav til røykventilasjon av trapperom. Åpningskraft på dører skal for dører med universell utforming ikke ha åpningskraft høyere enn 20 N. /RIV Utvendig brannspredning mellom brannceller i ulike plan Dette ivaretas ved tilfredsstillende avstand mellom vinduene i underetasjen og plan 1. Branncelleinndeling fremgår av vedlagte branntegninger. Se branntegninger for eksakt brannmotstand for dørene. Trapperommet skal kun benyttes til rømning av personell i underetasje. Ellers så blir dette kun brukt som kommunikasjonsvei mellom etasjene. Det er ikke krav til dørpumper ut fra at dører imellom brannceller forutsettes lukket i normalsituasjon. Det må avklares hvorvidt det likevel er ønskelig med selvlukkende dører. Krav vedrørende automatisk åpning vil da komme til anvendelse. 9

10 11-9 Materialer og produkters egenskaper ved brann Overflater og kledning i brannceller Overflate på vegger og himling/tak. D-s2,d0 [In2] Overflater i rømningsvei B-s1,d0 [In1] Dette er gjeldende for vestibyle, barfot gang og sko gang. Overflater i sjakter og hulrom B-s1,d0 [In1] Kledning på vegger og himling/tak K 2 10 D-s2,d0 [K2] Kledning i rømningsvei. K 2 10 B-s1,d0 [K1] Dette er gjeldende for vestibyle, barfot gang og sko gang. Kledning i sjakter og hulrom K 2 10 B-s1,d0 [K1] Overflater på golv D fl -s1 [G] Utvendige overflater Overflater på ytterkledning, D-s3,d0 [Ut2] Taktekking, B ROOF (t2) [Ta] Oppstillingsplasser for containere, søppelbeholdere og lignende må anordnes i god avstand fra yttervegger, takutstikk mv. som kan antennes. Isolasjon Rør og kanalisolasjon skal generelt utføres i ubrennbare materialer (A2 L -s1,d0) RIV Kondensisolasjon for kaldtvannsledninger kan utføres i klasse B L -s1,d0. Dette gjelder også for kanaler der det er risiko for kondens. All annen kanalisolasjon Isolasjonsmaterialer i konstruksjoner skal være ubrennbare A2-s1,d0 (ubrennbar) skal være ubrennbar. Dersom det skal brukes ubrennbare isolasjonsmaterialer i takkonstruksjonen må RIBr kontaktes. Eksempler på overflater og kledninger: Kledning K1-A: - gipsplater - kalsiumsilikatplater Kledning K1: - sementbundne sponplater - brannimpregnerte sponplater Kledning K2: - sponplater med minstetykkelse 12 mm - halvharde fiberplater med minstetykkelse 11 mm - kryssfinér med minstetykkelse 9 med mer - trepanel med minstetykkelse 15 mm (forutsetter isolert konstruksjon) Overflate In1/Ut1: - ubrennbare overflater (metall, betong, mur, puss) - maling - malt glassfiberstrie (innvendig) Overflate In2/Ut2: - sponplater - fiberplater, harde og halvharde - trepanel Ta - teglstein - betongtakstein - skifertak - metallplater - takpapp Kledningers branntekniske funksjonsdyktighet er avhengig av forsvarlig innfesting til underlaget. Skjøting skal foretas på fast underlag. Særskilt brannklassifisert kledning skal monteres i samsvar med den til klassifikasjonen godkjente monteringsanvisning. Med overflate forstås det ytre tynne sjiktet som finnes på en kledning eller bygningsdel. I alminnelighet følgende: - ubehandlet - påført et beskyttelsessjikt i form av maling, beis, lakk, olje mv - påført et eller annet dekorativt sjikt, for eksempel tapet - kombinert maling og tapet, for eksempel malt glassfiberstrie Kledning K 210 B-s1,d0 [K1] med overflate B-s3,d0 [Ut1] kan være brannimpregnert trekledning eller en platekledning som tilfredsstiller nødvendig klassifisering. 10

11 11-10 Tekniske installasjoner Ventilasjonsanlegg - Ventilasjonsanlegget utføres som egen branncelle med / konstruksjoner som tilfredsstiller EI 30 [B30]. RIV - Der hvor ventilasjonskanaler bryter branncellebegrensende konstruksjoner skal branntettes forskriftsmessig og brannisoleres med sertifisert produkt i henhold til monteringsanvisning slik at konstruksjonens brannmotstand ikke svekkes. - Ventilasjonsanlegget skal holdes i drift også etter at en eventuell brann har oppstått, noe som hindrer røykspredning i ventilasjonskanaler i en tidlig fase av brannforløpet. Ved deteksjon av brann skal ventilasjonsaggregatet yte full effekt. Ventilasjonsanlegget må gå ved brann inntil det detekteres røyk etter tilluftsviften (kanaldetektorer), da skal ventilasjonsaggregatet stoppe. - Kanaler og ventilasjonsutstyr må være festet slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann- og røykspredning. Vann- og avløpsrør og lignende Rør gjennomføringer i brannskillende konstruksjoner må RIV ha dokumentert brannmotstand med følgende unntak: - Plastrør med ytre diameter til og med 32 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner og isolerte lettvegger, når det tettes rundt rørene med tettemasse. Tettemasse må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som konstruksjoner for øvrig. - Støpejernsrør med ytre diameter til og med 110 mm kan føres gjennom murte og støpte konstruksjoner når det tettes rundt rørene med tettemasse, eller støpes rundt og konstruksjoner har tykkelse minst 180 mm. Tettemasse må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som konstruksjoner for øvrig. Avstanden fra røret til brennbart materiale må være minst 250 mm. Rør og kanalisolasjon Rør og kanalisolasjon skal utføres i ubrennbare RIV/ materialer (A2 L -s1,d0). Elektriske installasjoner Installasjoner som skal ha en funksjon under brann, må RIE ha tilfredsstillende og sikker strømtilførsel i den tiden installasjonen skal fungere. Dette omfatter blant annet brannalarmanlegget og ledesystemet som skal ha batteribackup for 30 minutter drift, aktivisert ved lokalt nettutfall. Strømforsyning sikres ved at det brukes kabler som RIE beholder sin funksjon og driftsspenning minst 30 minutter. Gjennomføringer i branncellebegrensende / konstruksjoner skal ikke svekke konstruksjonens RIE/ brannmotstand. Gjennomføringer må branntettes RIBr forskriftsmessig og brann isoleres med sertifisert produkt i henhold til monteringsanvisning slik at konstruksjonens Brannvesenet stiller ikke krav til å kunne styre ventilasjonsanlegget ved innsats. Det vises til Byggforskserien blad [9] Gjeldene krav i FG- regelverk for brannalarmanlegg skal følges Samme brannmotstand på branntetting som for konstruksjonen for øvrig. Det vises til vises til Byggforskserien blad [8]. 11

12 brannmotstand ikke svekkes. Magnetholdere på selvlukkende dører må forrigles mot brannalarmanlegget, slik at dørene ved utløst alarm vil gå i lukket posisjon. Dører skal også gå i lukket posisjon ved strømbrudd. Det skal ikke være kabler med samlet brannenergi over 50 MJ/løpemeter i rømningsvei, med mindre disse er sikret særskilt. Elektriske anlegg må utføres iht. Forskrift for elektriske lavspenningsanlegg, FEL med veiledning NEK 400 [7]. RIE RIE RIE Generelle krav til rømning og redning Byggverket skal prosjekteres og utføres for rask og sikker rømning og redning. Det skal tas hensyn til personer med funksjonsnedsettelse. - Tiden tilgjengelig for rømning skal være større enn tiden som er nødvendig for rømning fra byggverket. Det skal legges inn tilfredsstillende sikkerhetsmargin. - Brannceller skal ha slik form og innredning at varsling, rømning og redning kan skje på en rask og effektiv måte. - Fluktvei fra oppholdssted til utgang fra branncelle skal være oversiktlig og tilrettelagt for rask og effektiv rømning. - I den tid branncelle eller rømningsvei skal brukes til rømning av personer, skal det ikke forekomme temperaturer, røykgasskonsentrasjoner eller andre forhold som hindrer rømning. - Skilt, symbol og tekst som viser rømningsveier og sikkerhetsutstyr skal kunne leses og oppfattes under rømning når det er brann- eller røykutvikling. ARK/ RIB I forsamlingslokaler innredet med sitteplasser bør avstanden mellom stolrygg og seteforkant ikke være mindre enn 0,4 m. Ved denne avstand bør det være maksimum 30 sitteplasser pr. rad, når det er gangpassasje på begge sider av stolraden og maksimum 15 sitteplasser pr rad når det bare er én gangpassasje Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Automatisk slokkeanlegg Eksisterende sprinkleranlegg i bygningsmassen skal ikke videreføres til den nye flerbrukshallen. Info Brannalarmanlegg Det skal installeres brannalarmanlegg i bygget. Dette skal være i kategori 2, dvs. heldekkende med optiske røykdetektorer i alle områder. RIE Brannalarmanlegget må utføres iht. gjeldende regelverk for brannalarmanlegg(fg)[?] (NS-EN 54) [11] og veiledninger (HO-2/98) [10]. Brannalarmanlegg skal ha batteribackup for 30 minutter. RIE Branntablå plasseres ved brannvesenets angrepsvei for flerbrukshallen. Se branntegninger for forslag til plassering. 12

13 Brannalarmanlegget forrigles mot følgende funksjoner: RIE - Styring av ventilasjonsanlegg. - Tilkoblet 110 sentral Manuelle meldere for brannalarmanlegget skal være plassert minimum ved dør til rømningsvei eller til det fri. Avstandskrav følges av FG-regelverk. Ledesystem - Det skal være ledesystem bestående av markerings-, RIE lede- og henvisningslys. - Generelt skal alle utganger til det fri, samt utgang til rømningsvei være markert med utgangsmarkering. - Ledesystem for garderobeanlegget skal etableres i form av ledelys, utgangsmarkering, retningsendring og ledelinjer på vegg i korridorer - Ledesystem for idrettshall skal etableres i form av utgangsmarkering og anti-panikk belysning. - Ledesystem for vestibyle skal etableres i form av utgangsmarkering og ledelys. - Anlegget skal hat batteribackup for minimum 30 minutter drift etter utløst brannalarm eller strømbrudd. - For prosjektering vises det til NS [13]. Evakueringsplaner Det skal utarbeides evakueringsplaner for bygget. En evakueringsplan for idrettshallen må omfatte: - Rømningsplaner. Dette er tegninger som viser planlagte fluktveier og utganger, og plassering av slokkeutstyr og manuelle meldere. Rømningsplaner er beregnet for personer som oppholder seg i bygget og inneholder en kort branninstruks, symbolliste og en markering for Her står du. / RIBr Evakueringsplaner må foreligge før bygget tas i bruk / Tilrettelegging for rømning og redning For flerbrukshallen prosjekters det med følgende rømningsveier: - Fra idrettshall rømmes det direkte til det fri via 1 stk dør i yttervegg. Det legges også opp til rømning via vestibyle og «barfot gang» og direkte til det fri. - Når idrettshall er vertikalt delt i to, vil den ene delen ha rømning direkte til det fri via dør i yttervegg. Den andre delen vil ha rømning til vestibyle med mulighet for videre rømning via «barfot gang» eller vindfang og direkte til det fri. 1 - Fra garderobeanlegg i plan underetasje legges det opp til rømning direkte til det fri via dør i yttervegg, samt via enten «barfot gang» eller via vestibyle og direkte til det fri. - Garderobe i plan 1 har utgang direkte til det fri. - Teorirom har utgang til det fri via garderoben i plan 1. Maksimal lengde på fluktvei (fra et hvilket som helst sted i en branncelle til nærmeste utgang) er under 30 meter. Fra brannceller med sporadisk personopphold (ventilasjonsrom, lager renhold, lager idrett og stollager) går utgang gjennom annen branncelle. Idrettshallen dimensjoneres for 480 personer. 1 Når idrettshall er oppdelt i to må den ene delen ha tilgang til to uavhengige rømningsretninger. Dette vil denne delen få ved å tilrettelegge for rømning via «barfot gang» og vestibyle/vindfang og til det fri. 13

14 Krav til rømningsdører Minste fri bredde på rømningsdør fra idrettshall skal være 1,2 m [13 M for utvendig karm]. Minste fri bredde på rømningsdør fra garderobeanlegg skal være 0,9 m [10 M for utvendig karm]. Dør i rømningsvei må ha fri høyde minst 2,0 m. Slagretning på rømningsdører slår ut i rømningsretning. Dører i rømningsvei fra idrettshall til det fri skal utstyres med panikkbeslag. Selvlukkende dører (C) kan stå åpen på magnet, men må da være tilkoblet brannalarmanlegget, slik at de lukkes ved deteksjon av røyk. Dører må lett kunne åpnes slik at de er enkle å bruke for alle personer. Makismal kraft for å åpne dører er 20 N. Dør i rømningsvei kan være låst når bygningen har automatisk brannalarmanlegg og låsesystemet utløses automatisk ved brannalarm. I tillegg må det være tydelig merket knapp for manuell åpning av dører. Det kan aksepteres en tidsforsinkelse på inntil 10 sekunder på den manuelle åpningsmekanismen. Låssystem skal utformes slik at det er mulig med tilbake rømning. Idrettshallen dimensjoneres for 480 personer og hvor samlet fri bredde på 480 cm (1 cm pr person) blir ivaretatt ved bruk av 3 stk utganger fra branncelle. Dette ved at dør til «barfot gang» samt dører (2 stk) direkte til det fri ivaretar kravet til 4,5 m rømningsbredde. /RIE Dette krever dørautomatikk på dører med selvlukker. /RIE Nattlås må ikke komme i strid med låssystemet for sikker rømning. Rømningsvei Rømningsvei skal som hovedregel være utført som egen branncelle og ha utgang til terreng. Rømningsvei kan inneholde mindre avgrensede rom for andre formål dersom forutsatt bruk av byggverket gjør dette nødvendig og dersom disse ikke reduserer rømningsveiens funksjon. Vestibyle er utført som egen branncelle og tilrettelagt som rømningsvei. Deler av vestibylen kan inneholde en sittegruppe, men denne sittegruppen skal bestå av ubrennbare materialer og skal være fastmontert sittegruppe (kan ikke flyttes på). For å sikre tilfredsstillende rømning via Amfi fra plan 1, må deler av Amfiet ha en rømningstrase som er utformet som trappetrinn med minste inntrinn på 20 cm (iht trappeformel). 14

15 11-16 Tilrettelegging for manuell slokking Hele bygget skal utstyres med brannslanger. - Brannslanger skal ikke være lengre enn 30 meter. Ventilasjonsrom og teknisk rom utstyres med håndslokkeapparat. Manuelt slokkeutstyr skal være tydelig markert med skilt. Skiltene bør være etterlysende (fotoluminiscerende) eller belyst med nødlys. Tilvisningsskilt for slokkeutstyr må stå på tvers av ferdselretningen. For materiell som krever bruksanvisning, skal denne finnes på eller ved materiellet, også på de mest aktuelle fremmedspråk. RIV Se branntegninger for plassering. RIV RIV Håndslokkerapparat bør være pulverapparater på minimum 6 kg med ABC-pulver. Se branntegning for plassering Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap - Det må være tilrettelagt for kjørbar atkomst helt frem til hovedinngang og brannvesenets angrepsvei. - Eksisterende adkomstvei til skolen skal benyttes. - Dører som forutsettes brukt av brannvesenet for redning- og slokkeinnsats, må lett kunne åpnes av brannvesenet. Tilstrekkelig mengde slokkevann må være lett tilgjengelig uavhengig av årstiden. Brannkum/hydrant må plasseres innenfor m fra innganen til hovedangrepsvei. Det må være tilstrekkelig antall brannkummer/hydranter slik at alle deler av idrettshallen dekkes. ARK Brannvesenets angrepsvei for flerbrukshallen vil være via amfi og inn i 1.etg. RIV Det skal etableres ny brannkum/hydrant nord for eksisterende leskur/utebod plassert på skoleplassen. Slokkevannskapasiteten må være minimum 50 l/s, fordelt på minst to uttak. 15

16 Ved inngangen til hovedangrepsvei må det være en orienteringsplan som inneholder nødvendig informasjon om rømnings- og angrepsveier, slokkeutstyr, branntekniske installasjoner (alarmanlegg), brannvernleder og annet viktig personell, samt oversikt over særskilte farer i sammenheng med brann og ulykker. Det må installeres en nøkkelsafe med universalnøkkel til bygget som plasseres slik at den er lett tilgjengelig for brannvesenet. ARK Brannvesenets angrepsvei for flerbrukshallen vil være via amfi og inn i 1.etg. Nøkkelsafe plasseres ved brannvesenets angrepsvei for flerbrukshallen. Se branntegninger for forslag til plassering. 16

17 3 BRANNTEKNISK KONSEPT FOR SFO I dette kapitlet er branntekniske løsninger angitt tabellarisk. Som vedlegg til denne rapporten foreligger det branntegninger/skisser som viser brannteknisk inndeling av idrettshallen. 3.1 Overordnet brannstrategi inkl. fravik fra VTEK Det skal bygges på ett tilbygg på eksisterende SFO i nordenden av eksisterende bygningsmasse. Dette kapittelet her omhandler de branntekniske krav som er gjeldene for SFO. SFO plasseres i risikoklasse 3. SFO har en tellende etasje som medfører at SFO plasseres i brannklasse 1. Det opplyses at SFO vil ha en personbelastning på ca 15 ansatte og 150 barn, totalt 165 personer. Det prosjekters med et bæresystem for bygningsmassen som skal tilfredsstille 30 minutters brannmotstand. Bygningsmassen er utstyrt med fulldekkende sprinkleranlegg, heldekkende automatisk brannalarmanlegg for rask varsling, samt ledesystem. Rømning skal foregå direkte til det fri via dør i yttervegg eller via vinduer tilrettelagt for rømning. For øvrig forutsettes det at det benyttes preaksepterte løsninger mht. brannsikring for alle fagområdene (utforming/arkitekt-, bygg-, VVS- og elektrofagene) der intet annet er avklart med og godkjent av RIBr (Sweco). 3.2 er Videre er det angitt hvilken dokumentasjonsmetode som er benyttet, og hvilket fagområde som har ansvar for å videreføre disse ytelseskravene i videre prosjektering av bygget. Følgende forkortelser er benyttet: Forkortelse Fagområde ARK itekt LARK Landskapsarkitekt RIB Rådgivende ingeniør bygg RIE Rådgivende ingeniør elektro RIV Rådgivende ingeniør VVS RIBR Rådgivende ingeniør brann Dersom detaljprosjekterende og utførende har spørsmål knyttet til det branntekniske prosjekteringsgrunnlaget innenfor eget fagområde, eller i grensesnittet mot andre fagområder, forutsettes det at RIBr (Sweco) kontaktes. Det forutsettes videre at roller og samspillet mellom brannrådgiver og de øvrige impliserte foretak skjer slik det fremgår av SINTEF Byggforsk Byggdetaljbladene [4][5][6] og RIF ansvarsmatrise [3]. Tabellene er splittet opp tilsvarende oppbyggingen av TEK, der angivelsene med er samsvarende med kravreferansene. Spesielt viktige branntekniske installasjoner har fått egne tabeller Bæreevne og stabilitet Brannmotstand på bærende hoved- og R30 RIB Bæresystem endres ikke og inngår sekundærbærende konstruksjoner ikke i RIBr sitt ansvarsområde 17

18 11-5 Sikkerhet ved eksplosjon Det er ikke opplyst om forhold i bygningsmassen som medfører særskilt eksplosjonsfare RIB/ Dersom det blir aktuelt å benytte ARK/ gass til f.eks oppvarming forutsettes RIE det at aktuelt lov-/regelverk følges (fremgår av DSB s hjemmeside Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Det er sikret mot brannspredning mellom byggverk da avstand til nabobygg/-grense er mer enn 8 m. Forhold til nabobebyggelse endres ikke og inngår ikke i RIBr sitt ansvarsområde 11-7 Brannseksjoner Det stilles ikke krav til seksjonering pga bygget er sprinklet. / Forhold til sprinklet areal endres ikke RIB (bygget fullsprinkles) og inngår ikke i RIBr sitt ansvarsområde 11-8 Brannceller SFO defineres som en stor branncelle. Branncelleinndeling fremgår av vedlagte branntegninger. Brannmotstand brannceller, EI 30 [B 30] Dører/luker i branncellebegrensende vegg skal generelt ha samme brannmotstand som veggen den er en del av. Alle dører skal ha anslag og tettelist. Se branntegninger for eksakt brannmotstand for dørene. Brannmotstand dør mellom brannceller EI 2 30-S a [B 30] Åpningskraft på dører skal for dører med universell utforming ikke ha åpningskraft høyere enn 20 N. Det er ikke krav til dørpumper ut fra at dører imellom brannceller forutsettes lukket i normalsituasjon. Det må avklares hvorvidt det likevel er ønskelig med selvlukkende dører. Krav vedrørende automatisk åpning vil da komme til anvendelse Materialer og produkters egenskaper ved brann Overflater og kledning i brannceller Overflate på vegger og himling/tak. D-s2,d0 [In2] Kledning på vegger og himling/tak K 2 10 D-s2,d0 [K2] Overflater på golv D fl -s1 [G] Utvendige overflater Overflater på ytterkledning, D-s3,d0 [Ut2] Taktekking, B ROOF (t2) [Ta] Oppstillingsplasser for containere, søppelbeholdere og lignende må anordnes i god avstand fra yttervegger, 18

19 takutstikk mv. som kan antennes. Isolasjon Rør og kanalisolasjon skal generelt utføres i ubrennbare materialer (A2 L -s1,d0) Isolasjonsmaterialer i konstruksjoner skal være ubrennbare A2-s1,d0 (ubrennbar) RIV Kondensisolasjon for kaldtvannsledninger kan utføres i klasse B L -s1,d0. Dette gjelder også for kanaler der det er risiko for kondens. All annen kanalisolasjon skal være ubrennbar. Dersom det skal brukes ubrennbare isolasjonsmaterialer i takkonstruksjonen må RIBr kontaktes. Eksempler på overflater og kledninger: Kledning K1-A: - gipsplater - kalsiumsilikatplater Kledning K1: - sementbundne sponplater - brannimpregnerte sponplater Kledning K2: - sponplater med minstetykkelse 12 mm - halvharde fiberplater med minstetykkelse 11 mm - kryssfinér med minstetykkelse 9 med mer - trepanel med minstetykkelse 15 mm (forutsetter isolert konstruksjon) Overflate In1/Ut1: - ubrennbare overflater (metall, betong, mur, puss) - maling - malt glassfiberstrie (innvendig) Overflate In2/Ut2: - sponplater - fiberplater, harde og halvharde - trepanel Ta - teglstein - betongtakstein - skifertak - metallplater - takpapp Kledningers branntekniske funksjonsdyktighet er avhengig av forsvarlig innfesting til underlaget. Skjøting skal foretas på fast underlag. Særskilt brannklassifisert kledning skal monteres i samsvar med den til klassifikasjonen godkjente monteringsanvisning. Med overflate forstås det ytre tynne sjiktet som finnes på en kledning eller bygningsdel. I alminnelighet følgende: - ubehandlet - påført et beskyttelsessjikt i form av maling, beis, lakk, olje mv - påført et eller annet dekorativt sjikt, for eksempel tapet - kombinert maling og tapet, for eksempel malt glassfiberstrie Kledning K 210 B-s1,d0 [K1] med overflate B-s3,d0 [Ut1] kan være brannimpregnert trekledning eller en platekledning som tilfredsstiller nødvendig klassifisering Tekniske installasjoner Ventilasjonsanlegg - Ventilasjonsanlegget skal holdes i drift også etter at en eventuell brann har oppstått, noe som hindrer røykspredning i ventilasjonskanaler i en tidlig fase av brannforløpet. Ved deteksjon av brann skal ventilasjonsaggregatet yte full effekt. Ventilasjonsanlegget må gå ved brann inntil det detekteres røyk etter tilluftsviften (kanaldetektorer), da skal ventilasjonsaggregatet stoppe. - Kanaler og ventilasjonsutstyr må være festet slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann- og røykspredning. Avtrekkskanaler fra kjøkken må utføres med brannmotstand EI 15/A2-s1,d0 [A15]. Tilknytning mellom komfyrhette og avtrekkskanal kan være fleksibel kanal som er typegodkjent for slik bruk. Kjøkkenavtrekk bør ha / RIV RIV Forhold til ventilasjon av areal endres ikke og inngår ikke i RIBr sitt ansvarsområde SFO kjøkken. 19

20 fettfilter, og avtrekkskanalene må kunne rengjøres i hele sin lengde for å redusere faren for antennelse og brann Vann- og avløpsrør og lignende Rør gjennomføringer i brannskillende konstruksjoner må RIV ha dokumentert brannmotstand med følgende unntak: - Plastrør med ytre diameter til og med 32 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner og isolerte lettvegger, når det tettes rundt rørene med tettemasse. Tettemasse må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som konstruksjoner for øvrig. - Støpejernsrør med ytre diameter til og med 110 mm kan føres gjennom murte og støpte konstruksjoner når det tettes rundt rørene med tettemasse, eller støpes rundt og konstruksjoner har tykkelse minst 180 mm. Tettemasse må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som konstruksjoner for øvrig. Avstanden fra røret til brennbart materiale må være minst 250 mm. Rør og kanalisolasjon Rør og kanalisolasjon skal utføres i ubrennbare RIV/ materialer (A2 L -s1,d0). Elektriske installasjoner Installasjoner som skal ha en funksjon under brann, må RIE ha tilfredsstillende og sikker strømtilførsel i den tiden installasjonen skal fungere. Dette omfatter blant annet brannalarmanlegget og ledesystemet som skal ha batteribackup for 30 minutter drift, aktivisert ved lokalt nettutfall. Strømforsyning sikres ved at det brukes kabler som RIE beholder sin funksjon og driftsspenning minst 30 minutter. Gjennomføringer i branncellebegrensende / konstruksjoner skal ikke svekke konstruksjonens RIE/ brannmotstand. Gjennomføringer må branntettes RIBr forskriftsmessig og brann isoleres med sertifisert produkt i henhold til monteringsanvisning slik at konstruksjonens brannmotstand ikke svekkes. Magnetholdere på selvlukkende dører må forrigles mot RIE brannalarmanlegget, slik at dørene ved utløst alarm vil gå i lukket posisjon. Dører skal også gå i lukket posisjon ved strømbrudd. Elektriske anlegg må utføres iht. Forskrift for elektriske RIE lavspenningsanlegg, FEL med veiledning NEK 400 [7]. Det vises til Byggforskserien blad [9] Samme brannmotstand på branntetting som for konstruksjonen for øvrig. Det vises til vises til Byggforskserien blad [8]. Aktuelt for dør mellom SFO og «skole». 20

21 11-11 Generelle krav til rømning og redning Byggverket skal prosjekteres og utføres for rask og sikker rømning og redning. Det skal tas hensyn til personer med funksjonsnedsettelse. - Tiden tilgjengelig for rømning skal være større enn tiden som er nødvendig for rømning fra byggverket. Det skal legges inn tilfredsstillende sikkerhetsmargin. - Brannceller skal ha slik form og innredning at varsling, rømning og redning kan skje på en rask og effektiv måte. - Fluktvei fra oppholdssted til utgang fra branncelle skal være oversiktlig og tilrettelagt for rask og effektiv rømning. - I den tid branncelle eller rømningsvei skal brukes til rømning av personer, skal det ikke forekomme temperaturer, røykgasskonsentrasjoner eller andre forhold som hindrer rømning. - Skilt, symbol og tekst som viser rømningsveier og sikkerhetsutstyr skal kunne leses og oppfattes under rømning når det er brann- eller røykutvikling Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Automatisk slokkeanlegg SFO er sprinklet pr. d.d. Dette skal videreføres. Brannalarmanlegg SFO har brannalarmanlegg. Dette skal videreføres. Dette skal være i kategori 2, dvs. heldekkende med optiske røykdetektorer i alle områder. Info RIE Brannalarmanlegg skal ha batteribackup for 30 minutter. RIE Brannalarmanlegget forrigles mot følgende funksjoner: RIE - Styring av ventilasjonsanlegg. - Tilkoblet 110 sentral Manuelle meldere for brannalarmanlegget skal være plassert minimum ved dør til rømningsvei eller til det fri. Avstandskrav følges av FG-regelverk. Ledesystem - Det skal være ledesystem bestående av markerings-, RIE lede- og henvisningslys. - Generelt skal alle utganger til det fri, samt utgang til rømningsvei være markert med utgangsmarkering. - Anlegget skal hat batteribackup for minimum 30 minutter drift etter utløst brannalarm eller strømbrudd. - For prosjektering vises det til NS [13]. Brannalarmanlegget må utføres iht. gjeldende regelverk for brannalarmanlegg (FG) (NS-EN 54) [11] og veiledninger (HO-2/98) [10] / Tilrettelegging for rømning og redning For SFO prosjekters det med følgende rømningsveier: - Rømning direkte til det fri via dør i yttervegg (hovedinngang). - Rømning til korridor og direkte til det fri. Maksimal lengde på fluktvei (fra et hvilket som helst sted i en branncelle til nærmeste utgang) er under 30 meter. Krav til rømningsdører Minste fri bredde på rømningsdør fra garderobeanlegg skal være 0,9 m [10 M for utvendig karm]. SFO dimensjoneres for 165 personer. SFO dimensjoneres for 165 personer og hvor samlet fri bredde 21

22 Dør i rømningsvei må ha fri høyde minst 2,0 m. Slagretning på rømningsdører slår ut i rømningsretning. Selvlukkende dør (C) kan stå åpen på magnet, men må da være tilkoblet brannalarmanlegget, slik at de lukkes ved deteksjon av røyk. Dører må lett kunne åpnes slik at de er enkle å bruke for alle personer. Maksimal kraft for å åpne dører er 20 N. på 165 cm (1 cm pr person) blir ivaretatt ved bruk av 2 stk utgang fra branncelle. /RIE Dette blir aktuelt for dør i branncellebegrensende konstruksjon. Dette krever dørautomatikk på dører med selvlukker Tilrettelegging for manuell slokking SFO er utstyrt med brannslange som dekker hele branncellen. Dette opprettholdes. Manuelt slokkeutstyr skal være tydelig markert med skilt. Skiltene bør være etterlysende (fotoluminiscerende) eller belyst med nødlys. Tilvisningsskilt for slokkeutstyr må stå på tvers av ferdselsretningen. For materiell som krever bruksanvisning, skal denne finnes på eller ved materiellet, også på de mest aktuelle fremmedspråk. RIV RIV Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Tiltaket vil ikke ha innvirkning på tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper. ARK Se kap 2, for ytterligere detaljer. Forholdet inngår ikke i RIBr sitt ansvarsområdet 22

23 4 DOKUMENTASJON AV FRAVIK FRA VTEK Generelt utføres flerbrukshallen iht. preakseptert nivå gitt i VTEK. Det relevante er å dokumentere at sikkerheten er ivaretatt ved branntilløp/brannscenarier som er knyttet til de områder som inneholder fravik fra preaksepterte løsninger eller som ikke direkte er angitt i VTEK. I dette kapittelet sammenstilles dokumentasjon på hvorfor de enkelte fravik fra VTEK anses akseptable. 4.1 Redusert brannmotstand på bærende konstruksjoner i idrettshall Iht. TEK 11-4 skal bygg i brannklasse 1 og 2 bevare sin stabilitet og bæreevne i minimum den tid som er nødvendig for å rømme og redde personer i og på byggverket. Flerbrukshallen deles opp i en idrettshall og et garderobeanlegg. Idrettshallen defineres som risikoklasse 5 og brannklasse 1, og garderobehallen defineres som risikoklasse 3 og brannklasse 1. Preakseptert (iht VTEK) skal bærende konstruksjoner oppføres med brannmotstand R30 i brannklasse 1. Som fotnote til denne angivelsen kan bygninger i én etasje i risikoklasse 2, 3 og 5 utføres med hoved- og sekundærbærende konstruksjoner i R15. VTEK sier og at bygninger i én etasje i risikoklasse 2 kan oppføres uten brannmotstand når bærekonstruksjonen er utført i brannklasse A2-s1,d0 [ubrennbart materiale]. Idrettshallen utføres med bærende konstruksjoner i ubeskyttet stål som tilsvarer R15. Brannmotstand til ubeskyttet stål er ca. 15 minutter avhengig av utnyttelsesgrad av stålet. Videre prosjekteres det med et EI 30 skille mellom idrettshall og garderobe anlegg. Det blir opplyst fra RIB at denne konstruksjonen oppføres i betong, slik at vi på denne måten får en høyere brannmotstand på konstruksjonen. Brannalarmanleggets funksjon er å detektere og varsle en brann. Dette påvirker nødvendig rømningstid ved at brannalarmanlegget raskt gir tidlig varsel ved brann. Bærende konstruksjoner i idrettshallen vil ha en brannmotstand tilsvarende R15. Temperaturutviklingen i en virkelig brann vil variere avhengig av hvilke materialer som brenner og hvordan disse antennes, samt tilgang på brennbare materialer og oksygen. Fra brannstart i en virkelig brann vil det altså gå lengre tid enn 15 minutter før bærekonstruksjonen svikter. I tillegg til 15 minutter bæreevne må tiden for utviklingsfasen av brannen og tiden frem til overtenning legges til. Denne tiden kan konservativt vurderes som ca 5 minutter. Tid til overtenning vil avhenge av branncellens brannbelastning. Det vil da være ca 20 minutter før bæresystemet svikter. Tid er avhengig av startbrann, tilgang til brennbart materiale og oksygen. I idrettshallen er det meget lav brannbelastning og en brannstart vil ikke kunne utvikle seg til overtenning. Hallen skal benyttes til idrett, som ikke vil bidra til noe brannbelastning. Tradisjonelt har man stilt strenge krav til brannmotstand i bærende konstruksjoner. Tilgang til statistikk [19] viser at dødsfall eller skader på mennesker ved brann sjelden kan tilskrives kollaps i bærende konstruksjoner. Ved en brann er konsekvensene av et brudd i bærende konstruksjoner i høy grad avhengig av om det er mennesker i bygningen. Dette innebærer at desto lengre tid etter brannens utbrudd det med en viss sannsynlighet finnes mennesker igjen i bygningen, desto strengere må kravet til bæreevne og stabilitet i de bærende konstruksjonene være. Faktorer som påvirker rømningsmulighetene, slik som bygningens 23

24 etasjeantall og volum, antallet mennesker i bygningen og menneskenes forutsetninger for å komme seg i sikkerhet, er viktige ved bestemmelse av konstruksjoners nødvendige bæreevne ved brann. Hallen tilrettelegges i all hovedsak med rømning direkte til terreng eller til annen branncelle. Personer til stede i bygningen skal alle være godt kjent med rømningsveiene og rutiner ved brann. Med bakgrunn i installering av brannalarmanlegg blir også evt. branntilløp detektert slik at personer til stede får tidlig varsel og kan igangsette rømning ved branntilløp. Idrettshallen vil også være oversiktlige slik at brann- og røykutvikling raskt oppdages. Fraviket er vurdert ut fra følgende forhold: Idrettshallen er sikret med rømning direkte til terreng. Garderobeanlegget er sikret med rømning direkte til terreng. Flerbrukshallen får installert brannalarmanlegg, slik at branntilløp detekteres slik at personer til stede får tidlig varsling og kan iverksette rømning ved branntilløp. Rømning vil være overstått før risiko for kollaps. Fraviket medfører ut fra overstående faktorer ikke personsikkerhetsmessig risiko da kritiske forhold for personer i området vil inntreffe lenge før forholdene blir kritisk for svikt i bærende konstruksjoner ved brann. Med bakgrunn i dette, konkluderes med at den prosjekterte løsningen ivaretar det aktuelle forskriftskravet gitt i TEK 11-4, bæresystem og stabilitet «Bæresystem i byggverk i brannklasse 1 og 2 skal dimensjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet i minimum den tid som er nødvendig for å rømme og redde personer og husdyr i og på byggverket.» 4.2 Brannsmitte mellom brannceller via ventilasjonsanlegg Idrettshallen prosjekteres med et bæresystem som tilfredsstiller 15 min brannmotstand. Dvs at en aksepterer kollaps av hall etter 15 min brann. I takkonstruksjonen i hallen er det etablert et ventilasjonsrommet som forsyner hele bygget. Dette rommet prosjekteres med 30 min brannmotstand. Ved en eventuell kollaps (etter 15 min) av hall vil det være fare for at en også får kollaps av ventilasjonsrom, hvor det da kan være fare for brannsmitte til andre brannceller via ventilasjonskanaler. Gjennomføringer fra ventilasjonskanaler prosjekteres uten brannspjeld, samt at hallens bæresystem prosjekteres med 15 min brannmotstand. Se notat « Brannsmitte mellom brannceller via ventilasjonsanlegg» for dokumentasjon av forholdet. 24

25 5 DETALJPROSJEKTERING, BYGGE- OG BRUKSFASE 5.1 Detaljprosjektering De enkelte prosjekterende (ARK, RIB, RIV, RIE, LARK, evt. med flere) må utarbeide oversiktlig og lett tilgjengelig dokumentasjon som viser at angitte ytelsesnivå i brannstrategien er oppfylt. Detaljprosjektering (tegninger og beskrivelser) må gi godt nok underlag for det arbeid som skal utføres på byggeplass, slik at de branntekniske kravene tilfredsstilles. Det må legges særlig vekt på funksjoner og bygningsdeler/detaljer hvor svikt kan gi større konsekvenser enn nødvendig. Eksempler på slike deler og detaljer er: -lås, beslag og dørautomatikk (skallsikring sett mot rømningsfunksjoner) - himling med overliggende kanal- og kabelføringer - gjennomføringer i brannskillende konstruksjoner De forhold som er relevante i prosjektet må tas inn i kontrollplaner/sjekklister for detaljprosjekteringen. Videre er det viktig at grenseområder mellom ulike fag avklares, f.eks. - gjennomføringer i brannskillende bygningsdeler - ansvar for tilslutninger mellom bygningsdeler - brannisolering av bærende konstruksjoner - brannslangeskap i branncellebegrensende vegger Forslag til kontrollpunkter/sjekklister og frekvenser finnes bl.a. i NBI blad [5]. Dokumentasjon på detaljprosjektering vil typisk omfatte tegninger og beskrivelser, beregninger og/eller sertifikat og godkjenningsdokument for bygnings- og installasjonsdeler. Dokumentasjon på at ytelsesnivåer er tilfredsstilt kan gjøres ved å følge: Sertifiserte eller godkjente løsninger, eksempelvis: - Byggforskserien aksepteres normalt uten ytterligere dokumentasjon - Sertifiserte løsninger. Godkjenning og dokumentasjon fins bl.a. hos: Norges byggforskningsinstitutt: NBI Teknisk Godkjenning og NBI Produktsertifisering NEMKO Certification Service AS: Produktsertifisering SINTEF, Norges branntekniske laboratorium: Produktdokumentasjon Standardiserte eller godkjente prøve- og beregningsmetoder Norske standarder (NS), europeiske standarder (EN), FG-regelverk, osv. Andre prøve- og beregningsmetoder Metoder som ikke er sertifisert eller godkjent og ikke er basert på standardiserte eller anerkjente prøveog beregningsmetoder kan benyttes, men da med et vesentlig større dokumentasjonsbehov (bør være restriktiv). Dokumentasjon av kvalitative ytelsesnivåer For områder hvor ytelsesnivåer er gitt med kvalitative utsagn må fagkyndig vurdering fra prosjekterende legges til grunn for valg av løsning (eksempel - utforming av rømningsveier). 25

26 5.2 Byggefase Kontroll av kritiske områder må tas inn i kontrollplaner/sjekklister for utførelsen. Forslag til kontrollpunkter/sjekklister og frekvenser finnes bl.a. i NBI blad [6]. Entreprenører/utførende (UTF) skal utføre kontroll på egne fagområder (KUT). I dette inngår kontroll og dokumentasjon av branntekniske krav sett opp mot branntegninger og beskrivelser. Alle forhold som berører branntekniske krav skal for ettertiden fremstå som sporbar dokumentasjon. Type sporbar dokumentasjon kan være sjekklister, bilder, henvisninger til godkjenninger etc. Eksempel på forhold som må dokumenteres: - Oppbygging og utførelse av branntekniske konstruksjoner, f.eks. bærekonstruksjoner og branncellevegger. - Dører i brannskiller ref godkjenning / monteringsanvisning. - Sikring av gjennomføringer eller arbeider på/i forbindelse med brannskiller. - Funksjonstest av brannalarmanlegg og andre branntekniske installasjoner. Eksempel branntetting Merking av gjennomføringer skal utføres med tanke på krav til sporbarhet fra leverandør. Med sporbarhet inngår mulighet å kontrollere: - At benyttet produkt samsvarer med de branntekniske forutsetningene (EI 30 / EI 60 osv). - Når gjennomføringen er tettet - Hvilket firma og montør som har utført arbeidet. - At det via tegninger eller arbeidsrapporter skal være mulig å finne den bestemte gjennomføringen. Tverrfaglig kontroll av brannverntiltak Dette innebærer kontroll av utførelse mht. overordnede branntekniske funksjoner på tvers av de enkelte ansvarsområdene, og er en egen funksjon som kommunen kan kreve ivaretatt for byggverket. En tverrfaglig uavhengig kontroll av utførelse utover den KUT det enkelte fag skal ivareta vil ikke erstatte entreprenørens egenkontroll. Kontrollen innbefatter gjennomgang av konstruksjonsmåter, utførelseskontroll og eventuelt etterkontroll med hensyn på at passive og aktive brannverntiltak blir utført som forutsatt, funksjonskontroll av aktive brannverntiltak og kontroll av at gjennomføringer gjennom skillekonstruksjoner blir systematisk tettet etter klassifisert tetningsmetode og dokumentert som bygget. 26

27 5.3 Branntekniske forhold i bruksfasen Bygget er definert som særskilt brannobjekt. Dette medfører at krav om kontroll og vedlikehold av forutsatte brannverntiltak skal tilfredsstilles. Dette iht. Internkontrollforskriften [16] og Brann og eksplosjonsvernloven [17] med tilhørende Forebyggendeforskriften [15]. I det følgende informeres det om krav til brannteknisk dokumentasjon i driftsfasen. Krav til branndokumentasjon: Branndokumentasjonen som skal utarbeides for driftsfasen skal i tillegg ivareta de organisatoriske og driftskravene som fremkommer forskriftene nevnt ovenfor. Denne rapporten legges inn som dokumentasjon på kravspesifikasjonene til selve bygningen, og benyttes som ett av flere grunnlag i branndokumentasjonen. Følgende forhold skal ivaretas i branndokumentasjonen: Beskrivelse av tekniske installasjoner og bygningsmessige konstruksjoner. Nødvendige instrukser og planer. Rutiner for å ivareta forskriftens krav til drift og vedlikehold av branntekniske tiltak. Rutiner for service av teknisk brannsikringsutstyr og egenkontroller. Rutiner for unormal eller varierende risiko Brannøvelser og opplæring Krav til branntegninger: Det skal finnes oppdaterte brannplaner og snittegning som viser som bygget brannceller, rømningsveier, brannslanger, håndslokkere m.m. 27