Hjortsberg barneskole Tilbygg SFO og klasserom

Transkript

1 VSI prosjekt nr: Brannteknisk hovedutforming Ytelser for totalenterprise Hjortsberg barneskole Tilbygg SFO og klasserom Prosjekt nr: P 2091 Dato: Rev. --- Byggherre: Arkitekt: Halden kommune, Teknisk forvaltning eiendom Moth arkitekter Brannkonsulent: VSI Consulting Engineers Sider: 9

2 Rapport VSI prosjekt nummer: Projekt beskrivelse: Bygg: Brannteknisk hovedutformning Hjortsberg barneskole, Tilbygg SFO, kl.rom Prosjekt nr: P 2091 Rapportnavn i arkiv: Plassering: bh01 V:\2012\145ha\bh01-01ih.docx Byggherre: Kontakt: Halden kommune, Teknisk forvaltning Eiendom Per Øistein Gundersen Tel: Branndimensionering: Kontroll: Inga Hersteinsdottir, branningeniør Gunnar H. Kristjansson, branningeniør Brannteknisk hovedutformning- IH GHK Revisionsjonsliste Dato Endring/tilføjelse Design Kontroll

3 Innhold 1 Prosjektbeskrivelse Generelt Nybygget Hovedutforming Sammendrag Forhold som må ivaretas av øvrige prosjekterende Dimensjoneringskriterier Generalt NS-EN Standarder Brannteknisk hovedutformning... 6 Risikoklasse... 6 Brannklasse... 6 Personbelastning... 6 Bæreevne og stabilitet... 6 Sikkerhet ved eksplosjon... 6 Brannspredning mellom byggverk... 6 Brannseksjoner... 6 Brannceller og branndørrer... 7 Rør- og kanalisolasjon... 7 Elektriske installasjoner... 7 Vann og avløpsrør... 7 Materialer og produkters egenskaper ved brann... 8 Rømningsvei... 8 Ventilasjonsanlegg... 9 Røgventilasjon... 9 Ledesystem - Nødbelysning... 9 Brannslokkeutstyr... 9 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskab... 9

4 1 Prosjektbeskrivelse 1.1 Generelt VSI Consulting er engasjert av VSO Consulting for å utarbeide brannteknisk hovedutforming for Hjortsberg barnaskole i Halden, som anbudsunderlag for totalentreprise. Denne rapporten med tilhørende branntegninger datert beskriver det branntekniske konseptet som legges til grunn for bygget. 1.2 Nybygget Prosjektet drejer seg om utbygging av den eksisterende Hjortsberg skole. Det skal tilbygges et nytt grupperom, tre klasserom og SFO. Tilbygg til nåværende Gul paviljong. Nybyggets areal er omtrent 808 m 2. I Gul paviljong er nå tre klasserom (A, B og C) og rom for personal. I nybygget tilføjes grupperom, garderobe og WC for klasserom A, B og C, tre nye klasserom (D, E og F), SFO og garderober, teknisk rom, korridor og WC. 1.3 Hovedutforming Brannteknisk utforming gir brannsikkerhetsstrategien for bygget. Denne rapporten forutsettes komplettert med et brannteknisk prosjekteringsgrunnlag som ferdigstilles til tidspunkt for søknad om igangsettingstillatelse. Rapport må sees i sammenheng med branntegninger (VSI Ø01, dato ). 1.4 Sammendrag Byggets brannkonsept er kort oppsummert følgende: Risikoklassse RKL 3 (skole). En etasje untatt at teknisk rom er på 2 etasje ovenfor el. rom. Brannklasse BKL 1. Der er rømning direkte fra alle nye klasserom og fra SFO. Det er i tillegg tre utganger fra korridoren: den første direkte ut i leskur, den annen ut fra midten og den tredje gjennom garderobe inn til gul paviljong. Alle tre er utformet for rullestolbrukere. 1.5 Forhold som må ivaretas av øvrige prosjekterende Denne rapporten sammenstiller de overordnede krav vedrørende ivaretakelse av brannsikkerheten. Ansvar for ivaretakelse, valg og utførelse av løsninger som tilfredsstiller krav angitt i dette prosjekteringsgrunnlaget tilfaller de øvrige fag i henhold til tradisjonell fagdeling. ARK RIB RIE RIV RIBr Arkitekt Rådgivende ingeniør byggeteknikk Rådgivende ingeniør elektro Rådgivende ingeniør VVS Rådgivende ingeniør Brannsikkerhet Prosjektering av RIBr begrenses til et overordnet nivå og vil normalt ikke være detaljprosjekterende, men vil kunne være deltakende i prosjektet f.eks. for bistand ved avgjørelse og kontroll av detaljløsninger. Ansvar for detaljprosjektering og kontroll for å ivareta ytelseskravene ligger på øvrige prosjekterende.

5 For å definere ansvarsfordeling av brannteknisk prosjektering på hvert enkelt fag henvises det til RIFs veileder for arkitekter og tekniske rådgivere, Ansvar for prosjektering av brannsikkerhet. I rapporten er det utarbeidet sjekklister over hvilke brannsikringstiltak som må ivaretas av de andre rådgiverne. 2 Dimensjoneringskriterier 2.1 Generalt Målet med brannteknisk dimenjonering er å vise at byggverket opfyller krav som norske tekniske forskrifter stiller til byggverks sikkerhet for liv, helse og materiell. Kravene tilsvarer de krav som stilles i Byggevaredirektivets, Rdir 89/106/EØF, basisdokumenter nr. 1 Mekanisk motstandsevne og stabilitet, nr. 2 Sikkerhet ved brann og nr. 4 Sikkerhet i bruk. Det skal brukes produkter og materialer med slike egenskaper at forskriftens krav til det ferdige byggverk tilfredsstilles. Dokumentasjon av produkters og materialers egenskaper gjøres i samsvar med kap. V Produkter til byggverk og kap. VI Metoder og utførelser i norske forskriften. 2.2 NS-EN Standarder EU-kommisjonen vedtok 9. september 1994 et system med «Euroklasser» basert på byggevarers egenskaper ved brannpåvirkning. For å skille mellom de enkelte produktenes innflytelse på brannforløpet, er det nødvendig å vite hvor raskt og i hvilken grad produkter bidrar i en brann samt røykproduksjonen fra dem. Det er utviklet nye prøvemetoder til erstatning av det mangfold av metoder og klasser som er blitt benyttet i de forskjellige landene i Europa tidligere. Målet er enkle metoder for å bestemme antennelighet, varmeavgivelseshastighet, flammespredning, røyk- produksjon og brennende dråper. Klassifiseringen anvendes for byggevarer hvor deres faktiske bruksvilkår bidrar til brann- og røykutvikling i det rom hvor en brann oppstår.

6 3 Brannteknisk hovedutformning Byggverket er en etasje med teknisk rom i hems. Risikoklasse Bygget kategoriseres i risikoklasse (RKL) ut fra planlagt virksomhet ( barneskole) og den risiko en brann representerer for skade på liv og helse. Skole/undervisning plasseres i RKL 3. Brannklasse Ut fra den konsekvens en brann kan innebære for skade på liv, helse, samfunnsmessige interesser og miljø inndeles byggverk i brannklasser (BKL). I henhold til preaksepterte løsninger vil bygg i risikoklasse 3 og med en tellende etasje plasseres bygget i BKL 1. Brannklasse 1 legges til grunn for videre prosjektering og utførelse. Personbelastning Hver klasserom vil ha 30 elever og 2 lærerer. Maximal personbelastning er 96 personer i bygget. Bæreevne og stabilitet Spesifikk brannenergi er mindre enn 400 MJ/m2, dermed kan 11-4 tabell 1 i VTEK legges til grunn for bæreevne og stabilitet i bygningen. Iht TEK 10 skal bærende hovedsystem utføres slik at byggverket bevarer sin stabilitet og bæreevne gjennom et fullstendig brannforløp. Bygningsdel Risiko klasse Brannklasse Brannmotstand Bærende hoved system RKL3 BKL1 R 60 (B 60) Sekundert bæresystem* RKL3 BKL1 R 60 (B 60) Teknisk rom RKL3 BKL1 R 60/R 30 (B 60/B 30) * Takkonstruksjonen er sekundært bærende bygningsdel når takets bæresystem ikke er en del av bygningens hovedbæresystem eller stabilitetssystem. Sikkerhet ved eksplosjon Det har ikke vært opplyst om at det skal oppbevares eller lagres gass eller lignende i bygget. Hvis det blir besluttet på et senere tidspunkt at det skal brukes alternative energikilder som kan utløse behov for å lagre gass eller lignende. I prosjekteringen er det ikke forutsatt lagring av gass eller eksplosiver. Dersom det blir aktuelt må forhodet vurderes av RIBr. Brannspredning mellom byggverk Når avstanden mellom byggverk er 8 meter eller mer, anses faren for brannsmitte å være liten og det er vanligvis ikke behov for brannmotstand i yttervegger eller tak. Det er mer enn 8 meter til andre bygninger. Brannseksjoner Ifølge tabell 6 kan bygget normalt ikke være større enn 1200 m 2 uten seksjonering og uten brannlarmanlegg (forutsatt a spesifikk brannenergi blir mindre enn 400 MJ/m 2 omhyllingsflate). Sikkerhet for spredning mellom brannseksjoner er ivaretatt med nåværende plan og seksjonsvegg uten ytterligere tiltak. Byggverket blir større enn1200 m 2 etter tilbygget og blir to brannsektioner.

7 Brannceller og branndørrer Branncelleinndelingen for bygget generelt skal ha klasse EI 60 [B30]. Dør i branncellebegrensende vegg skal i utgangspunktet ha samme brannmotstand som den veggen den står i. Det kan være halv motstand EI 30-S, (B 30-S) på dør i eller til rømningsvei. Andre branndørrer skal være EI 2 30-(C)S a. Vegger / etasje skillere skal være branncellegrensende. Klasserom med to grupperom utgjør en branncelle. Klasserom med grupperom og elevmaterial lager utgjør en branncelle. Klasse rom, SFO og møterom utgjør en branncelle. Garderober og WC og møterom er utformet som del af korridoren. El. rom og ventilasjonsrom i hems skal utføres som egen branncelle. Etasjeskillet mellom etasjene skal være branncellebegrensende. Brannrådgiveren som blir tildelt ansvarsrett i detaljprosjekteringen kan mulogvis i sin prosjektering gjøre en annen vurdering av branncelleinndelingen. Rør- og kanalisolasjon Brennbar rør- og kanalisolasjon kan bidra til rask brannspredning og utvikling av store mengder røyk. Brennbar isolasjon på rør og kanaler i bygninger beregnet for virksomhet i risikoklasse 3 må ha egenskaper minst klasse P II (Plastmeldingen HO-1/94 og NT FIRE 036), og P I i rømningsvejer. Elektriske installasjoner Kabler kan bidra til brannspredning og produksjon av store mengder røyk. Følgende ytelser må derfor minst være oppfylt: 1. Kabler må ikke legges bak nedforet himling eller i tilsvarende hulrom i rømningsvei med mindre: a. Kablene representerer liten brannenergi (mindre enn ca 50 MJ/løpemeter hulrom, noe som tilsvarer 5-6 datakabler) b. Kablene er ført i egen sjakt med sjaktvegger som har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel. c. Himlingen har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel d. Hulrommet er sprinklet Kabelgjennomføringer i konstruksjoner hvor det stilles branntekniske krav, må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Installasjoner som skal ha en funksjon under brann, må ha tilfredsstillende og sikker strømtilførsel i minst 60 minutter. Dette kan ivaretas ved at det benyttes funksjonssikre kabler, kabel støpes inn eller lokale batteripakker osv. Vann og avløpsrør Installasjoner som føres gjennom branncellebegrensende konstruksjoner må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Plastrør med diameter til og med 32 mm kan føres gjennom murte støpte konstruksjoner inntil EI90/A2-s1,d0 [A90] og isolerte lettvegger inntil klasse EI60/A2-s1,d0 [A60] dersom det er tettet med godkjent tettemasse rundt rørene. For plastrør med større diameter må det monteres krympemuffe.

8 Materialer og produkters egenskaper ved brann Overflater og kledninger BKL 2 Overflater i brannceller som ikke er rømningsvei Overflater på vegger og tak i brannceller inntil 200 m 2 D-s2,d0 [In2] Overflater på vegger og tak i brannceller over 200 m 2 B-s1,d0 [In1] Sjakter og hulrom B-s1,d0 [In1] Overflater i brannceller som er rømningsvei Overflater på vegger og tak B-s1,d0 [In1] Overflater på golv Utvendige overflater Overflater på ytterkledning Kledninger Kledninger i brannceller som ikke er rømningsvei inntil 200 m 2 Kledninger i brannceller som ikke er rømningsvei over 200 m 2 Kledning i brannceller som er rømningsvei Kledning i sjakter og hulrom Dfl-s1 [G] B-s3,d0 [Ut1] K210 D-s2,d0 [K2] K210 B-s1,d0 [K1] K210 A2-s1,d0 [K1- A] K210 A2-s1,d0 [K1- A] MATERIALVALG Eksempler på materialvalg, etter de gamle betegnelsene: In1 : ubrennbare overflater på betong, mur, keramiske fliser og enkelte malinger og tynne papirtapeter, brannimpregnert trevirke In2: eks. overflater på sponplater, fiberplater og trepanel. Ut1: ubrennbare overflater på betong, mur og eks. brannimpregnert trevirke. Ut2: eks. overflater på ubehandlet trepanel K1: eks. sementsponplater, brannimpregnerte sponplater K2: eks. overflater på sponplater, fiberplater og trepanel K1-A: kalsiumsilikatplater og gipsplater G: ubrennbare overflater på betong, mur, keramiske fliser og ellers belegg som er klassifiserte. Generelt finner en produkter som er klassifiserte og beskrevet i Byggnormserien perm 3 eller i sertifiseringsdokumenter fra Nemko, Sintef eller Byggforsk. Rømningsvei Fra alle større brannceller er minimum to uavhengige rømningsveier. Ingen rømningsvei til ytterdør eller til neste branncelle er lengre en 30 m. Korridor er rømningsvei skal være utført som egen branncelle og ha utgang til terreng eller annen brannseksjon (sikkert sted). I dette bygget er rømningsvei definert som branncelle. Fri bredde i rømningsvei må være minimum 1,2 m. Dør i rømningsvei må ha fri bredde minst tilsvarende nødvendig fri bredde i rømningsvei, 1,2 m. Dør i rømningsvei må ha fri høyde på minimum 2,0 meter. Dette gjelder alle dører i rømningsveier samt alle dører ut til det fri. Dør i eller til rømningsvei skal slå i rømningsretning. Dør ut fra teknisk rom/lager kan ha 0,9 meter fri bredde. Hovedadkomsten må være tilrettelagt for sikker rømning.

9 Selvlukkende dører kan settes i åpen stilling ved hjelp av dørholdemagnet. Dør i rømningsvei må kunne åpnes manuelt med ett grep og uten bruk av nøkkel. Fra nybygget er en av rømningsvejene via annen branncelle (gule paviljongen). Brannalarmanlegg Byggverk i risikoklasse 3 skal ha brannalarm kategori 2 med automatisk varsling til 110- sentralen. Ventilasjonsanlegg Ventilasjonssystemer skal installeres slik at de ikke bidrar til brann- og røykspredning. Ventilasjonsanlegg skal utføres i materialer som tilfredsstiller Euroklasse A2-s1,d0. Kanaler og ventilasjonsutstyr må være festet slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann og røykspredning. Røykdempere (minimum E30-S) skal plasseres i kanalar går igjennom branncellevægger. Dersom ventilasjonskanaler går igjennom brannceller utan å servere den skal den isoleres med 100 mm nettmatte, dermed det oppnås minst EI60. Ventilasjonens systemer skal stoppes og brann- og røykdempere lukkes ved varsling fra brannalarmen. Ved deteksjon av røyk i ventilasjonsanleggets tiluftsinntak stanses ventilasjonsanlegget. Det anbefales at kanal røykdetektor plasseres etter aggregat. Med denne plasseringen vil man i tillegg sikre at anlegget stopper ved en røykutvikling i aggregatet. Det må ikke benyttes overstrømningsventilasjon mellom brannceller. Dette må i så fall ivaretas av brannklassifisert spjeld. Røgventilasjon Dører og vinduer brukes som røykventilasjon. Ledesystem - Nødbelysning Utgangssskilter med lys skal plasseres over alle utganger i bygget og i rømningsvei. Nødbelysning skal plasseres i flygtningsvejer (minimum 1,0 lux) og rom større en 60 m 2, (minimum 0,5 lux). Nødbelysning skal også være i teknisk rom minimum 5 lux. Brannslokkeutstyr Brannslokke utstyr installeres i bygget (brannslange og tre handslokkere som vist på brannteknisk tegning). Brannslokkeutstyret skal være på lett synlig sted og må være plassert slik i bygget at effektiv slokkeinnsats opnas. Brannslokkeudstyret skal være tydelig merket så brukerne lett kan finne frem til det og slokke brann. Skiltene bør være etterlysende eller belyst med nødlys. Tilvisningsskilt må stå på tvers av ferdselsretningen. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskab Det må være tilrettelagt for kjørbar atkomst helt frem til hovedinngang/-angrepsvei i byggverket. Atkomst som forutsettes benyttet for rednings- og slokkeinnsats, må lett kunne åpnes av brannvesenet. Nøkkelboks skal etableres ved hovedinngang.